Søk i nettsamfunnet

For å sitere en kjent fotoskribent: "De 3 beste rådene for skarpe bilder er: 1. Stativ 2. Stativ 3. Stativ " "Fordelen" er at du ikke MÅ ha et tung og stødig, men kan velge et lavere og lettere til turbruk. Ellers så er det lurt å skjønne at i lang tid enda så er det DU som er begrensningen for de virkelige blinkskuddene. Ikke utstyret. 😉 Det som pleier være mitt personlige råd er å lære, se, øve og forstå komposisjon av bilder. Det er gjerne god/riktig/fornuftig komposisjon som hever opplevelsen av bildet. Normal følger jeg opp med tipset: Rydd bildet! Dette vil i turbildegategorien ofte si at du bør fjerne elementer som ikke bidrar positivt til bildet. Så som plastposer, matrester, ting som ligger og slenger av fysiske ting. Samtidig vil det si at du også "rydder innenfor bilderammen" ved å ta et utsnitt eller vinkel som gjør at du bare får m,ed elementer som har verdig for bildet og ikke så mye annet, Jeg bruker ofte setningen: "Hvis oppgsaven er å ta bilde av postkassa så har det ofte liten hensikt å få med hele nabolaget" Turfototips: Når det gjelder turforto så vil du sikkert finne en rekke steder der folk svarer følgende på spørsmål på hva som er det beste turkameraet: "Det beste kameraet er det du faktisk tar med deg og bruker". Og for å sikre bruken er det lurt med oppbevaring som sikrer at du har kameraet tilgjengelig mest mulig av tiden. Jeg har brukt et tungt speilreflekskamera mye og har derfor sørget for at det er tilgjengelig på brystet. Du får også hurtigklips som lar deg klikke kameraet fast på skulderreima f.eks. Flere tilgjengelighetstips her: Ellers så er det lurt å gjøre seg opp noen tanker om hva du faktisk skal bruke bildene du tar til. Om det stort sett er personlig bruk og sosiale media i små formater så slipper du unna med "enklere utstyr" enn om ambisjonene er fototapet... Flickr.com er et fint fotosted for å se, prate om og lære litt fordi veldig mange inkluderer Exif-data i bildene de laster opp slik at du kan se hvilke lukkertid, blenderåpning, ISO osv som er brukt. I tillegg til hvilket kamera eller objektiv (eller linse/lense som noen kaller det) som er benyttet. Du kan også sortere ut for å vise bare bilder som er tatt med et gitt kamera osv. Det vil gi deg en pekepinn på hva ditt utstyr faktisk kan få til om det benyttes rett. Og så er det lurt å finne ut typen bilder man vil/ønsker ta. Noen øver på "alt", mens andre spesialiserer seg på kun turbilder. Personlig driver jeg med mye rart innen foto, men for tiden går det mest i fugl (klikk på bildet for fuglealbumet på Flickr):

Jeg har taktelt Expedition Norway EN-190 ES3 og det fungerer helt utmerket. Ang holdbarheten så er det akkurat det samme som vanlig telt. Tørke/lufte det godt etter bruk etc og lagre det tørt. Mitt er montert i taket på garasjen med taljer og diverse så er det bare til og kjøre under og senke ned på bil taket. Har aldri hatt noe prob med Vær og vind da det er nokså solid. Sist tur jeg hadde 3 regnfulle dager på preikestolen uten noe problem.

Jeg har gått i området såpass sent som månedsskiftet mai / juni. Over ca. 500-600 m var det glimrende skiføre med myk, fuktig og grovkornet "påskesnø". Smørefritt satt tildels som spiker i motbakkene. Kanskje du kan spørre på DNTs facebookside om føre litt nærmere turen, forhold og snømengder varierer en del fra år til år. I dalene og under ca. 500m var det preget av råtten snø og barflekker, slik at vi ofte måtte av og på med skia. Mellom annet var anleggsveien mellom Hunndalshytta og Katterat sporadisk snølagt. Pulk kan altså bli utfordrende i noen områder, men hyttenettet er kjempebra så kanskje du kan gå med halvtung sekk (det gjorde vi). Forvent åpne elver i lave områder, høyere oppe var vanna helt islagt. Området mellom skoaddejavri, Gautelis og Caihnavaggi hadde mye godt skiføre, her er du tildels oppe i ca. 1000 moh. Om du trives med vårføre og skiftende forhold mellom høydene, kan det være at du blir både solbrent og storfornøyd. Lyst hele døgnet, og fastere føre på natta / morgenen. Bikkja kommer til å storkose seg! Vi kunne gå mye i korterma, og så ikke hverken et menneske eller en regndråpe på 6 dager. Dette var min første "ordentlige" skitur over mer enn 2-3 dager og har for alltid satt standarden for forventningene til andre turer

En rundtur hjemmefra på 12 kilometer. Jo, det er mulig å trosse varsel om oversvømmelser, sterk vind og snøskred, uten å sette hverken liv eller helse i fare. Denne dagen vartet YR opp med skikkelig dårlige nyheter. Det var snakk om storm i kastene, snøskredfare, og oversvømmelse. Alt på en gang. Mange gule farevarsel med andre ord. Nå er vel snøskredfaren ikke særlig stor uansett snømengder på flate Jæren, men med grønne marker og bare noen spredde flekker av snø, så virker det helt feil å melde noe slikt. Vind og nedbør, er noe annet, og denne dagen skulle det blåse skikkelig – i følge YR. Jeg har jo gått tur i vind tidligere, og vind over 17-18 m/sek, er ikke å kimse av. Det kan være skikkelig tungt å gå med så sterk vind i mot, og med slik vind bakfra, kan det være vanskelig å holde balansen. Først kom snøen og laget det utrivelig å gå tur. En skitur ble løsningen,. Så kom det mildvær og regn. Det var omtrent umulig å holde seg på beina, og det ble et par inne dager, bare avløst av et besøk på treningsstudio. Jeg så fram til vanlig vinter, med litt regn og ikke tegn til is og snø. Selv med 7 grader og regn tar det likevel tid før snøen forsvinner. Søndagen gikk uten tur. Mandagsmorgen blåste det fortsatt, men vinden minket litt ut over morgenen. Det lå igjen en og annen snøflekk, og det var fortsatt litt is enkelte plasser. Med sterk vind var det ikke snakk om en tur langs stranden. Det måtte bli en helt vanlig treningstur rundt Gruda til Øksnevad, om Klepp og hjem. På vei nedover mot Bore, kunne jeg kjenne vinden, men den var langt fra så sterk som meldt. Den laget i hvert fall ingen problemer. Nå kom det noen dråper flygende. Ikke mange, men nok til at det ble litt surt – en kort stund. Selvsagt var nedbøren ikke med i varselet. YR mente det ville være opphold. Nede på Bore er det noen som har elva i bunnen av hagen om sommeren og hagen i bunnen av elva om vinteren. Alt var som vanlig, men slikt kalles ikke flom. På nordsiden av Borevarden, på vei mot Gruda, var det is i veien. Turveien hadde ikke blitt brøytet og den nedtråkkede snøen forvandlet til is. Fortsatt gikk det greit å komme fram. Først oppe på Grudavarden, hele 75 moh, og over de åpne jordene, kunne jeg kjenne vinden. Øverst, uten le, var nok vindkastene opp mot 20 m/sek et kort øyeblikk. Litt til min overraskelse, tittet sola fram, og det ble sikt utover mot havet. Videre over mot Øksnevad, var det denne dagen helt uproblematisk å gå. Jeg kunne se at det hadde flommet vann i ganske store mengder enkelte plasser. Vannet hadde skyllet vekk sand og grus og laget dype løp. Det er jo litt rart å se grønne marker og bare veier når YR mener det er fare for snøskred, men nettopp grønne marker og bare veier er det jeg egentlig er vant med på denne tiden av året. Det er ikke lenge til snøklokkene og andre vårblomster titter frem. Det vil antakelig være hestehov i blomst etter bare noen få soldager. Fra Øksnevad tilbake til kjøkkenet er en litt kjedelig del av turen. Det blir et par kilometer langs vei og en siste kilometer inne i byggefeltene. tilsammen blir det likevel 12 kilometer i god fart og med en bakke som i hvert fall gir litt trening.

Hei jeg har syklet noen turer, men ikke så langt som NPL! Det har vært på til dels hjemmebygde touringsykler. Jeg har i tidens løp bygget reparert alt på syklerDet har vært med bagasjebrett med 2 sidevesker, telt og sovepose i vanntett trekk på tvers og en styretaske med diverse småsaker, og ikke så lette greiser som du har. Men det gikk bra. Jeg ville utvite verktøy og reservedeler noe, så det er mulig å foreta en del reparasjoner. Pedalnøkkel fx - de kan ryke selv om det ikke skjer ofte. Under bagasje-belasting kan det hende at eiker i bakhjulet kneiker - og som regel på girhjulsiden, fordi der står de lodrett på felgen og får full belasting. På den annen side står de mer "paraply"formet og kan fjære. Dvs du bør ha verktøy til å fjerne din type girhjul og reserve eiker og en eikenøkkel - og lære hvordan dette - og annet - fikses. Håper, at dine hjul har 3 eikekryss for det er sterkere enn en del moderne 2- kryss (pgr av mer fjæring). Og så selvfølgelig både reserveslange og lappegrei, når den også punkterer. Reserve bremseklosser/brakepads7bremseveske/-olje, hvis hydrauliske Shimanobremser og verktøy og viten om hvordan de fkses, hvis de blir nedslitt av mange utforkjøringer. En universalwire? Det kan være langt til sykkelreparatør. Jeg ville gjøre mye for å planlegge å unngå tunneller - noen er vel også forbudt for sykler og gående!! - og de som regel smalle riks- og hovedveier, hvor store trailere og camper-turister botrere sig. Ved nærstudie av kart kan man ofte finne en lite trafikert "bortsidevei" på den annen side av dalføret. FX kan man Hallingdal kjøre fra Geilo til Nesbyen på annen side enn riksveien. Litt knotete - men mulig. Samme i Gudbrandsdal fx. God tur Elgen

Jeg ville fått for Keb Endurance 2 om du uansett sitter på det. Siden du skal bruke det alene og er 164cm høy vil du nok ikke trenge den ekstra plassen som 3-mannsutgaven gir heller.

Hei, Det er jo jul og kunne tenke meg å "ønske" meg en sovepose til jul der jeg sponser en del av gaven selv for å komme innenfor budsjettet. Har i dag Carinthia Defence 4 fra HV som jeg har brukt både sommer og tidlig høst. Problemet er bare at denne posen er alt for varm til vår/sommer i tillegg til at den har åpning i midten som gjør at lufting ikke blir helt optimal i mine øyne. I tillegg tar den veldig mye plass i sekken. Kunne derfor tenke meg en egen sovepose forbeholdt resten av året. Ser at det selges Rab Ascent 300 og 700, begge koster 2600 - 3000 kr på "tilbud" hos Outdoorexperten og fjellsport: 300: https://www.outdoorexperten.no/no/articles/1.905.100270/rab-ascent-300 700: https://www.fjellsport.no/turutstyr/soveposer/soveposer/rab-ascent-700-ink Spørsmålet blir vel egentlig om det er bedre å velge 700 enn 300 siden du dekker kanskje fra vår til høst mens 300 kanskje blir for kald på sensommer/høst? Planen blir å bruke Carinthia posen til netter med lave plussgrader og under 0 mens Rab'en brukes til de varmere nettene i året. Samtidig har jeg ikke lyst til å "svette" for mye om sommeren, så da er kanskje 700 for varm? Er det folk her som har 3 soveposer? 2-sesong, 3 og 4 eller nøyer man seg f.eks med 3-sesong og vinterpose? Bruksområdet mitt blir kanskje en sjelden gang nede i -10, men som regel i plussgrader.. Hilsen nybegynner..

Jeg bruker med Big Agnes Copper Spur UL2. Jeg har en litt eldre versjon enn den som selges nå. Mitt er standard versjon og er 229cm langt og har ganske så rette endevegger. Jeg er "bare"871cm men har bra plass i det. Er ikke borti verken hode- eller fotenden. Har fungert veldig bra som solotelt og når jeg hadde bikkje. Selvstående så det er lett å sette opp og har god lufting så det ikke er så varmt i sola på morgenen. Det er duk et stykke opp på innerteltet så man unngår direkte trekk. Settes normalt opp med innertelt først men kan også sette yttertelt først men tar litt lenger tid. Jeg har ekstra bunn til mitt, da går det kjapt og sette opp samt at det sparer slitasje på bunnen. Da kan og teltet brukes med innertelt alene f.eks under tarp, kun bunn og yttertelt når det er lite innsekter eller begge deler. Mener mitt er fra 2009 og det er helt og fint enda. I dagens versjon er det 224cm men det finnes også en long versjon som er 244cm. Veier allikevel ikke mer en 1,45 kg. Kanskje ikke like lett å finne long versjonen på tilbud da. Finnes også i 3 manns long på 1,79kg hvis det er aktuelt å bo 2 i det. https://www.bigagnes.com/collections/ultralight-tents/products/copper-spur-hv-ul2-long Har i mange scoret høyt i tester i utlandet. Sjelden med her hjemme da det har vært begrenset med de som selger de. Jeg kjøpte mitt fra campsaver.com den gang med langt lavere dollarkurs enn i dag. https://www.outdoorgearlab.com/topics/camping-and-hiking/best-backpacking-tent

Har noen anbefalinger til et to mannstelt til vinterbruk.? Til både høyfjell og skog, som tåler vær, vind og snø. Har kikket litt på Bergans Helium dome 2. Vekt:pluss, minus 3 kg

Jeg er helt for Keb Endurance, men som 3-manns om vekt og kost ikke har noen betydning noe for deg. 3-mannsutgaven gir deg en vesentlig bedre takhøyde og mindre skråning i både innertelt og fortelt. Som 3-manns er ikke teltet spesielt bredt, så det er ikke vedlig mye større. Om du er noe særlig lenger enn 185 cm ville jeg vurdert noe annet enn Fjällräven da de er litt korte med de skrånende fotendene. Det er noe med funksjonene og kvalitetsfølelsen på absolutt alt i Keb Endurance (og Fjällräven-telt generelt) som jeg ikke klarer å gå vekk fra. Bare ventilasjonslukene og justeringsmulighetene som er superenkle med ryddige glidelåser synes jeg overgår disse pølsetraktene (??) til f.eks. Helsport og Barents Outdoor. Og ja, teltet tåler en støyt Her fra 25-27 m/s vindkast og enkelt stangsett. Jeg hadde planer om å bruke teltet på egen Svalbard-ekspedisjon i år, men det ble ikke noe av for denne gang likevel. IMG_6800.MOV

Mye bra innspill her. Skia ble kjøpt hos byens mest velrenommerte og seriøse aktør, så antar de har gitt meg korrekt. (Det er Madshus-ski). Felleskia fra Rossignol er nok litt stivere, for der har jeg alltid bedre glid. (Bruker felleski fra ca -5 og varmere, smøre ski fra -5 og kaldere). Når jeg smører, tar jeg først ett lag med grunnvoks, i hele sonen, så et lag med f.eks, grønn eller blå, i hele sonen, og så blå/blå ekstra 2-3 lag gradivis kortere, dette har jeg lest/sett/hørt at er en god deal, og det funker fint på de korte 2-3-milsturene jeg tar etter jobb, hvor kun har en liten taske med vann og div. Renser skia regelmessig, og pusser og litt i festesonen. Ikke move-binding på smøre-ski, (og helt ærlig.. på felleskia, har lekt meg litt med å flytte fram og tilbake.. f,eks om jeg vet jeg skal ha en lang stigning eller nedtur... og det er minimalt med forskjell, subjektivt sett. Har hatt skia et par år, så er nok mest trolig en dårlig preppejobb, samt litt for tung sekk på den aktuelle turen. (Men siden det var ca. -10, så var det uaktuelt med felleskia) Og hva teknikk angår, jeg har gått på ski siden jeg sikkert var 3-4 år, (er 40 nå). og har vell væt det man kaller mosjonist i ca 20. gradvis mer ivrig og seig. Aldri tenkte på/reflektert over teknikken min. Bryr meg ikke om å se på andre som går. Aldri brydd meg om å se ski på TV, og 99,5% av turene går jeg alene, og går jeg med noen er det folk som er "dårligere" enn meg. Jeg bare nyter å gå, selv om det tidvis er litt irriterende å måtte stake ned slak bakke man strengt tatt burde seila ned. Men vil vel si at 8 av 10 turer kan klassifiseres som tilnærmet perfekt, og og jeg føler at både gli og feste er som det skal være, subjektivt sett.

Vil dele hva jeg normalt pakker i sekken på en hytte-til-hytte tur i Setesdal- og Ryfylkeheiene sommerstid. Dette er overhode ikke noe fasit eller nødvendigvis noe som passer alle, men basert på mine erfaringer fra vandring i dette terrenget i ca 35 år. Andre vil kanskje klare seg med mindre, andre vil ha med mye mer. Erfaring spiller også en stor rolle i forhold til hvor mye man kan/bør kutte av utstyr, hvordan man kan bruke utstyret, generell form, kjentskap til ormådet og terrenget og ikke minst trygghet. Noen føler seg kanskje ikke trygge og føler de trenger mer for sikkerhets skyld. Ikke noe galt med det. Kan legge til at dette ikke er noe slags ultralight oppsett. Når jeg skal handle nytt så ser jeg ofte på pris, vekt, ytelse og holdbarhet, men jeg er ikke en sånn type som kjøper nytt utstyr hele tiden fordi det kommer noe nyere og hottere. Som dere vil se av detaljene nedenfor. Når jeg pakker ca slik som dette så er ofte følelsen etter tur at jeg har brukt alt i sekken og ikke savnet noe. Da har jeg truffet optimalt. Vil legge til at for akkurat denne turen så var langtids værvarselet veldig bra med sol, sky og dagtemperaturer på 15-22 grader, og laveste meldte nattemperatur på ruten 8 grader. Så kan selvfølgelig lystløgnerne i Yr bomme (noe de gjør ofte), men jeg vil allikevel klare meg greit med dette innholdet. Viktigst av alt: ikke vær for opphengt i utstyr. Bruk det dere har, lån, kjøp brukt, og kom dere ut på tur. Nordmenn er ekstremt glade i turutstyr og noen tror gjennom effektiv reklame at man omtrent må ha Everest ekspedisjonsutstyr for å komme seg ut på tur, men det stemmer ikke. Dere har sikkert noe liggende som er bra nok. Først ett par oversiktsbilder av alt utstyret lagt ut på verandaen før avreise: Sekken Berghaus Freeflow 40 liter Sekken er en 15+ år gammel Berghaus Freeflow 40 liter. Når jeg kjøpte denne for et gavekort jeg fikk til jul av familien så var dette første sekken jeg hadde sett med slike alminiumsspiler som bøyer ryggen og så har man bare ett nett i kontakt med ryggen. Det virket for meg genialt. Nå er det nesten mer norm enn unormalt - hvertfall i mellomstor-sekk kategorien. Jeg kjøpte 40l liter bevist for bruk til hytte-til-hytte, og fordi jeg ikke ha hadde noen sekk mellom 20 liter og 100 liter den gang. Sekken har en stor sideåpning på hver side med glidelås som går nesten hele lengden på sekken. Veldig glad i disse. Der putter jeg vannsflaske, dagens snack og kanskje vindjakke. Lett tilgjengelig uten å måtte åpne sekken. På fremsiden er det en mesh-lomme hvor jeg typisk legger kart og kompass. Dette igjen sikrer jeg til sekken med en lett karabiner så ikke jeg mister det. Noe annet jeg liker godt er at topplokket har ikke mindre enn tre lommer. På innsiden har den en meshlomme hvor jeg typisk legger lommebok og bilnøkler som ikke skal frem igjen før turen er over. På utsiden er det en stor og en liten lomme. Den lille lommen er ment for et regntrekk, men det pleier jeg ikke ta med (mer om det senere). Er utrolig fornøyd med denne sekken. Som dere kanskje kan se på bildene så er den like god som ny selv om den er over 15 år gammel. Ikke en rift, ikke en ødelagt glidelås og ikke noen ødelagte spenner. PS! Kan legge til at sekken overhode ikke blir full av det jeg har med meg. Kunne sikkert klart meg med en 30 liters sekk, men jeg kan ikke forsvare å kjøpe en ekstra sekk for å spare de få grammene. Skotøy Denne turen var det som sagt meldt veldig fint vær. Jeg har gode, sterke ankler og har ikke behov for ekstra ankelstøtte når jeg går med så lett sekk. Skovalget ble Viking Anaconda Light GTX. Jeg vet mange ikke liker å gå med GTX, men jeg har ikke noe problem med det. Svetter egentlig lite på beina, og med disse så er jeg som regel tørskodd hele dagen. Over disse har jeg noen små, lette gamasjer fra Inov-8. Disse er av tøy og er ikke vanntette, men jeg trenger de kun for å unngå bøss og kvister i skoene. Elastiske og lette å få på. Merker ikke at jeg går med de engang. Har også med noen gamle Adidas sandaler for bruk rundt hytta eller hvis jeg bare vil lufte tærne litt. Klær Har med følgende klær enten på kropp eller i sekken: to par ull boksershorts (ett par til å gå med og ett par på hytta) to par ullsokker (ett par til å gå med og ett par på hytta) en lett kortermet Devold merinoull t-shirt en langermet Devold merinoull genser en ultralight løpeshorts Fjellräven Keb bukser lett Bergans vindjakke lett Patagonia dunjakke caps tørkle - brukes til å tørke svette, grov-filtrering av vann, kan brukes til nedkjøling når det er varmt ved å dynke den i kaldt vann å knytte rundt halsen, og i verste fall som fatle eller kompress/bandasje Nå vil noe kanskje savne regntøy og hadde værvarslet sett dårlig ut så hadde jeg muligens pakket ned noe (eller utsatt turen), men på sommerstid så synes jeg det er utrolig klampt å gå i regntøy eller Gore-tex og føler ofte jeg blir like fuktig av svette som av regnet. På Setesdal- og Ryfylkeheiene sommerstid er det som regel aldri spesielt kaldt, og jeg foretrekker som regel da heller å gå litt våt i f.eks shorts og ull som tørker fort. Vindjakken fra Bergans er jeg veldig glad i og den holder lett yr borte. Buksene fra Fjellräven er G-1000 og holder også yr ute. Pakkposer og lakenpose Jeg nevnte ovenfor at ryggsekken kom med et regntrekk, men det pleier jeg ikke å ta med. Min erfaring er at om det blir dårlig vær så fungerer slike regntrekk litt, men ikke optimalt. Om det pøser ned så kommer det til slutt inn regn bak fra ryggen, og blåser det så tar vinden godt tak i regntrekket. I stedet så foretrekker jeg å putte alt i sekken i en stor vanntett pakkesekk. Da får ryggsekken bare bli våt, men innholdet er allikevel tett. Hadde med en stor 30 liter Osprey pakksekk som jeg stappet alt ned i, og så hadde jeg også med en Silva 12 liter som jeg hadde klærne i (den lå også inne i den store pakkesekken). Sekken til klærne var egentlig mest for å organiserer innholdet i sekken litt. Brukte en Bergans lakenpose til overnatting. Finnes lettere i silke, men fikk denne på et supertilbud hos DNT for noen år siden, og - igjen - så kan jeg ikke forsvare å kjøpe en som er 4 ganger dyrere for å spare noen 10-talls gram. Mat og drikke 1 liter Nalgene flaske. Ja, finnes lettere og sikkert bedre vannsflasker. Kunne sikkert bare brukt en Imsdal flaske uten problem. Men Nalgene flasken tåler juling og senest på denne turen så mistet jeg den på fjellet når jeg skulle fylle den opp en gang. Ikke sikkert på at en Imsdalsflaske hadde tålt det. Og litt nostalgi også. Har sikkert hatt denne i 20 år og den har vært med på mange flotte turer. På dagtid når jeg går så fyller jeg den ofte ikke opp med mer enn halvparten alt etter når jeg forventer å få fylt på vann. Noen ganger går jeg bare med den tom. På Setesdal- og Ryfylkeheiene er det aldri lagt fra vann. Når jeg er på hytta derimot så fyller jeg den som regel opp full. Har med noen tabletter med smak for litt variasjon. Gir god smak i vannet. Ellers en pakke knekkebrød og tubeost. Fyller på med nye knekkebrød og pålegg underveis på turen på de selvbetjente hyttene. En lite pose turmiks. Siden første hytte jeg skulle til var ubetjent så hadde jeg også med en Real turmat til middag, og en ferdig havregrøt til frokost. Resten av turen gikk på selvbetjente hytter. Jeg er glad i god mat og drikke, men på slike turer så veier ofte vekten mer enn smaken. Min prioritet er kalorier og magefyll Når det er sagt så finnes det nok av godt på de selvbetjente hyttene så jeg lider ingen nød: fruktcoctail, pannekakemiks, kjeks etc. Ref. den tråden som har gått den siste uken om alkohol/rus så ser dere at jeg ikke har bært med noe som helst. Ikke avholds, men der og da vurderte jeg at jeg ikke gadd å bære noe, og ikke hadde jeg spesielt lyst på heller. Diverse småplukk kart i en Sea-to-summit kartmappe med et silva speilkompass. myggolje nødvarsel fløyte hodelykt toalettpapir i vanntett pose DNT nøkkel (ikke behov for det på denne turen, men den lå i turutstyret) Solbriller Sammenleggbart sitteunderlag (sitter ikke på sekken da det kan bøye aluminiumsspilene i ryggen) mobiltelefon (Nokia 800 Tough med 2 simkort for Telia og Telenor dekning). Trenger ikke powerbank da denne har ca 40 dagers strøm. "Toalettvesken" Har en Sea-to-summit veske som jeg tror opprinnelig er en toalettveske for samling av diverse småplukk. Rulles fint sammen, og har en hendig krok du kan bruke for å henge den opp når den er åpen. Inneholder: tannbørste og tannkrem 2 sett med ørepropper for eventuell snorking og annet bråk. fyrstikker i vanntett beholder og lighter solkrem sportstape Compeed 2 stk Ibux og 2 stk Paracet lommespeil for å kunne se der man vanligvis ikke kan se lupe for f.eks små fliser (denne bruker jeg oftere enn man tror) pinsett sikkerhetsnål for vannblemmer eventuelt quick-fix på tøy om en knapp skulle ryke etc. liten Leatherman multitool Forsvarets hudsalve. Dette er et fantastisk multi-purpose produkt, Kan brukes for tørre lepper og tørr hud, gnisninger på innsiden av lårene, firestarter, og mye, mye mer.

En liten örettsluk eller spinner er gjerne 5-6 gram eller tillochmed mindre. En "sjösluk" veier gjerne 30-40 gram. Om man ska vara pirkete kan det alltså vara vanskelig å kombinere, men jeg bruker min ni fots Shimano Beastmaster (7-25 gram eller noe) til det meste: Liten eller stor brunörret, surfmeite etter rödspette, agnfiske og sjöfiske fra land etter sjöörret och sei på 2-3 kg. Jeg tänker at en sån stang er en skikkelig allround. Lawson Explorer G4 i ni fot med passande kastevekt er en lignende stang som er god, men det finns mange mange fler.

Jeg er godt fornøyd med Xplore på Ousland. Sist påske gikk jeg en liten slak topptur med de, og byttet til hard fleks, strammet lissene på skoene og kortet inn stavene før jeg kjørte ned. Det var litt krevende føre og vanskelig å sette telemarksvinger, men jeg fikk til en del og jeg syns det fungerte bra. Midtbredden på Ousland er 52mm, og jeg målte konas Rago til 57mm. På flatt underlag så kan jeg vinkle Ousland bortimot 60 grader før bindingen tar nedi og jeg tror det skal holde. Det er uansett mye bedre enn 75mm med mindre de monteres på plater, og selv da tror jeg Xplore er minst like bra. Vi har dog ikke 75mm bindinger på ski lengre, så jeg får ikke til å sammenligne nå. Sønnen og jeg kjørte ned en dal denne påska hvor det var skrått ned mot et juv og en liten elv. Det var temmelig bratt (30+ grader) og ganske hard snø, men bindinger, ski og sko satt greit. Det var selvfølgelig forsiktig kjøring og ingen telemarkssvinger der. Resten av turen var det fast, raskt og fint føre og sønnen brukte sine MR Jr. Turen over var utenfor oppkjørte skispor, men jeg går også fra hytta på Os/Røros og ser at bindingen av og til tar litt borti kantene i nylig kjørte spor. Jeg føler dog ikke at bindingen bremser noe og at tuppen på Ousland virker som den største kilden til motstand, men skiene fungerer greit for turer som går både i og utenfor sporene. Hadde jeg skulle kjøpt ski igjen til slike turer så hadde jeg antagelig valgt Mountain Race 48 med NNN og kombisko (eller lignende fra Madshus/Fischer/Rossignol), for da stikker ikke bindingene ut og jeg kan bruke skoene også med vanlige langrennsski for turer som bare/mest går i oppkjørte spor. Alternativt så kunne NNN-BC vært aktuelt hvis jeg hadde det på andre ski. Jeg og kona er veldig fornøyde med kombinasjonen av Ousland/E99 og Falketind 62 med Xplore og Skaget, så hvis du også liker å gå turer hvor det er mest oppover og så nedover, så kan vi anbefale en slik kombinasjon. Det finnes også stødigere sko som Alfa Free og Crispi Futura Pro/CXP som er fine med slike ski på hardere/brattere turer. Jeg tror også Xplore er en fordel på bredere fjellski som Ingstad eller Rossignol XT 100 o.l. Hvis du går for Xplore så må du lære deg å vri på skoen litt fra side til side slik at pinnene sitter fast i hullene før du begynner å gå, for selv om det er enkelt å tråkke inn og man hører klikk så er det ikke sikkert begge pinnene sitter fast. Dette er enkelt og går raskt, men hvis det ikke gjøres så vil du noen ganger begynne å gå uten at skien sitter fast. Standardfleksen funger er bra til det meste, mens den harde fleksen er veldig fin nedover, men ubrukelig oppover eller bortover syns jeg. "Free pivot plate" er fin på rene toppturer med feller. Skruene som er med Xplore som standard er korte og etter å ha montert konas Rago ville jeg anbefalt de lange skruene, i hvert fall på de to bakerste av de 4 hoved-skruene. Lykke til med hva du enn velger.

15 april reiser jeg til Spania for å gå veie til Santiago, "Den franske veien" - 780 km. Dette blir mitt tredje forsøk. Første gang ble jeg syk, og havnet på et sykehus i Bilbao i tre uker.... andre gang; ringte Erna Solberg og sa jeg måtte reiste hjem pga Covid 12 mars 2021, etter at jeg var halvveis. Begge gangen har jeg pakket sekken så amatørmessig som du kan tenke deg. Vi snakker helt vanlige bomullsklær, alt for store crocks kjøpt på en kina-sjappe på veien, og noen litt får små slitte joggesko og en 24 liters sekk.... samt noen hullete sokker fra H&M. Med bittelitt bedre økonomi, har jeg denne gang oppgradert utstyrslista betraktelig. Men; det skal gå gjøres å ikke se ut som en svær reklameplakat der man loffer rundt på stien. Siden jeg reiser superlett, så er vaskemulighetene nokså begrensa. Så da er det en fordel med ting som ikke lukter svett tåfis og tre dager gammel deo etter 10 km. Jeg har vett nok til å forstå at ull er tingen..... kanskje sammen med en syntetblanding eller noe slikt fancy. Men jeg og polyester & co er ikke bestevenner. Jeg syns det er et særdeles ubehagelig "stoff" (ehhh, plast...) å ha på kroppen. Da føles det langt bedre ut med deilig 100% bomull. Også var det denne ulla da..... varmt? Er jo nesten sommer, eller i alle fall norsk sommer. Landskapet er veldig variert. Begynner å gå kl 6 på morgenen, og da er det en passe kjøling norsk vår.... et par plussgrader, før gradestokken kryper opp i rekordfart rundt 12-tia.... helt til det blir uholdbart å gå rundt kl 14-15. Sist jeg gikk hadde jeg dager med snø også. Men nå skal jeg gå litt senere; så regner med det er forbigående... En annen ting er prisen... fancy t-skjorter koster jo en halv tusenlapp, minst. Etter litt research - skal dette angivelig være en bra greie: https://www.fjellrevenshop.no/produkt/fjellreven-abisko-wool-classic-ss-herre/ Men 899 kr,- for en t-skjorte? Ryggsekken min koster jo mindre... Dessuten ser det ut som jeg jobber for Fjellreven dersom jeg går med denne. De skulle i grunn betalt meg for å reklamere på denne reisen... hvor er mitt honorar for å være reklameplakat ??? Også trenger jeg shorts.... helst ikke noe som napper klistrer seg på de små legghåra mine... og gjerne noe som faktisk er behagelig å gå med. Gutten på 38 år er 80 kg lett, og 185 cm.... dersom det skulle bety noe. Bredskuldra, så det som er irriterende med tskjorter i medium (som egentlig er min størrelse, i alt annet) er at de strammer som faen rundt skulder/arm-partiet. Så da foretrekker jeg XL. Men da ser jeg ut som en hip-hopper med gulltenner. Selv om det er det mest behagelige å gå med. Får vel satse på en mellomting,,,, large... Satser på å klare meg med 7 kg totalt, inkl sekk og vannflaske. Denne gangen SKAL jeg fullføre. Så..... tips om tskjorter/shorts? Samt hvor dette kan bestilles? ^^ Takk takk

En fra Lars Monsen, husker ikke smak. Alt jeg har smakt, 3-4 typer fra Mountian house. Sea to Summit har heller ikke knekt koden når det gjelder å lage mat.

3. episode i serien: Vincent klarte også å slå rekorden til sydpolen i dag 🙌

Mange gode svar her. Men som flere har nevnt, gå med sekk på ryggen jevnlig fremover for å trene opp muskulaturen og kroppen. Jeg gikk en gang en 3 dagers på vidda med 40 kg på ryggen uten noen form for treningsgrunnlag. Det var et blodslit og jeg klarte ikke løfte armene over albuhøyde i en uke etterpå. Man kan fint være sterk om man er liten. Anbefaler å trene kjernemuskulaturen. Planke f.eks og balanseøvelser for støtte muskulaturen. Dette gjør du greit hjemme om du ikke er gira på treningssenter. Ta sekken på ryggen jevnt og trutt på rundturer med bikkja lokalt. Start lett og øk etterhvert som det føles ok. Gå gjerne siste måneden med vekta du tenker å gå med i sommer i sekken. Du har mye igjen for litt forarbeid nå frem mot sesongen. Om hunden er vant med å gå med kløv er det jo greit men husk å trene ham opp for sesongen også med å jevnlig ta på kløven, gå gjerne i krattskog så han venner seg til noe som bygger 20-30 cm på hver side gjennom skog og kratt. Og øk vekten gradvis for å unngå belastningsskader på hunden.

For min del hadde det aldri vært aktuelt med et 2-mannstelt for to personer, ikke på sommertur med min samboer engang. Den ekstra plassen du får i et 3-mannstelt er gull verdt spesielt i regnvær, men også under normalt vær hvor teltet kun brukes til soving og ikke mer. Vet at andre tenker annerledes omkring dette, men for meg er den lille ekstra vekten alltid verdt det.

Nei sånn som jeg har sett episodene så rigger han vanligvis med enkelt stangsett, mens når han har god tid før været kommer så ser det ut som han putter begge stengene i kanalen. Han opererer ikke med halvferdig telt i teltpose, og det skjønner jeg godt sånn som den pulken hans får kjørt seg med de 4 gærne huskyene. Den løsningen vi ser på bildet er de gangene været har kommet brått på, tror jeg, og han ikke ønsker å tre stenger utvendig i ruskevær. Han er jo for øvrig gjennomsponset av barents outdoor, så tror ikke han er bekymret for prisen for stenger… tror egentlig han gjør det enklest mulig for seg når han slår opp teltet, og det er å bruke et stangsett istedenfor to, uten at jeg vet noe mer enn det jeg ser på serien. teltene jeg har sett han gjøre dette på er barents outdoor Finse (tilsvarende helsport fjelheimen x-treme). På en episode ble han overrasket av masse vind og snø, og da knakk tilslutt en av stengene i teltet pga masse snø på duken. Da satte han inn disse ekstra teltstengene innvendig og etter dette stabiliserte teltet seg betraktelig, så at det virker er jeg overbevist om.

https://www.netonnet.no/art/mobil-smartklokke/mobiltilbehor/powerbank/andersson-powerbank-20-000-pdqc-3-0/1004014.11546/ 20000 mAh, testvinner hos Tek.no, 400 kroner per stykk. Tek.no målte i testen oppgitt kapasitet kontra hva man faktisk får, til en to ukers tur. Testen ble sist oppdatert Juni 2023. Og denne var best i klassen med god margin. Jeg har en slik en og er godt fornøyd. Når det kommer til "Funker i kulda" så er alt samme skiten, de har ikke egen oppvarming integrert og har samme typer lithium-batteri. For best mulig effektivitet så er du derfor avhengig av at BEGGE enheter, både den du skal lade og den som lader, er varmet opp. Feks at du har powerbank og garmin på innsiden av jakken samtidig. Og enhetene bør være gjennomvarme før du begynner å lade dem, så mobil og powerbank bør være på innsiden av jakken en halvtimes tid før du faktisk kobler dem sammen og begynner ladeprosessen.

Han nevner jo nøyaktig det samme som jeg har sagt, to ganger til nå i denne tråden, som første punkt. Kjøp ryggsekk sist, kjøp alt annet først, så ryggsekken når du vet akkurat hva som skal være med i den. Og forøvrig er jeg helt enig med det han sier, men det er et viktig punkt han ikke nevner. Og det er at UL sekker fungerer godt sammen med UL utstyr. Hvis jeg tar med meg lettvekts-utstyr kan jeg fint ha telt, sovepose, luftmadrass, pute, toalettsaker, hodelykt, brennersett, gass, vann, 6 pakker real turmat, en halv liter vann, og fremdeles komme under 4 kg. Da trenger man ikke en sekk beregnet på å bære tungt og en UL sekk som veier under en kilo passer utmerket. Og gir en veldig god vandreopplevelse pga lett utrustning. Samtidig så har jeg så absolutt den samme filosofien som han snakker om, at det er bedre med en komfortabel og stabil sekk enn en lett en. Jeg valgte selv den mest komfortable sekken som jeg noensinne har vert borti og normalutrustningen ligger da på 14-16 kg inklusive fiskeutstyr, sekk og mye annet. Og med en sekk som veier såpass så syntes jeg komfort og stabilitet gir mye mer mening enn å spare litt vekt på sekken i seg selv. Det viktigste er å ha en helhetlig tankegang med utrustningen, at man har en lett sekk hvis man har lett utrustning, og en stabil sekk hvis man pakker tyngre.

Da jeg lagde min egen pulksele brukte jeg også dobbelt med webbing, men jeg la den nederste slik at begge endene peker fremover, slik at lasten når du drar fremover bæres av webbingen, og ikke bare av sømmen rett bak D-ringen. Den er også spredd ut i en V-form, slik at alle de 3 endene på webbingen som peker fremover er sydd fast separat (kanskje lettere å forstå ved å se på bildet). Har ikke hatt noe problemer med denne ila 10 års bruk.

Godt du tar hensyn til været og heller er fleksibel med tanke på rute. Viser god holdning og respekt for vidda synes jeg. Ca halvparten av gangene jeg har gått over Hardangervidda har turen gått som planlagt, og ca halvparten har jeg endret rute nettopp pga været. Må legges til at jeg kun har gått på Hardangervidda på vinteren. Ikke sikkert jeg hadde gjort endringene på sommeren. Husker den forferdelige (værmessig) påsken 97. Gikk fra Finse med retning Haukeliseter med min kjæreste (senere kone). Ble liggende værfast på Sandhaug 2-3 dager. Lensmannen hadde kontakt med Sandhaug og "beordret" alle til å bli på hytta. Når været endelig slapp litt så var vinden snudd 180 grader, og vi fant fort ut at vi istedet for å gå til Litlos snudd helt rundt og satt retning mot Lågaros og Mogen. Vi endte opp mer eller mindre alene på Lågaros med en kjent polfarer som var ute å testet seg og utstyret. Ble en hyggelig kveld med veldig interessant samtale. Jeg er ikke fremmed for ekspedisjoner selv, men det for min del er det fjellklatring og vi hadde mange erfaringer å dele. Hadde vi tviholdt på å gå til Litlos hadde jeg aldri stiftet denne bekjentskapen.

Jeg bruker ved/gass/4-taktsbensin/parafin litt avhengig av hvordan tur og hvilken brenner som er med for anledningen.