Søk i nettsamfunnet

Siste blogg fra min bedre halvdels tur til Roma. Jeg var med de siste 6 dagene (også). Hun har gått nesten 4000 km: https://bettystjernen.no/2019/11/16/198-roma-monte-mario-vatikanet-petersplassen/

@a_aaEnig! Virker som nettsiden deres henger litt etter mtp tekniske data på posene. Jeg synes også at det er små forskjeller. Spark 2019 har fått T-Limit -4 (-2 for 2018). Noe kan skyldes 850 cuin og noe kan skyldes at den har blitt litt smalere. Den har fått langsgående kanaler over brystet, men det er med tanke på å holde duna enda bedre på plass (unngå dunforskyvning).

Det er også min oppfatning at impregneringen reduserer dunspensten noe. Mulig det er årsaken til at årets modeller har 850 cuin! 2018-modellene er av Phantom er meget bra poser, har selv Spark i Regular. 2019 er ørlite smalere, noe som er litt negativt med mindre man er gramjeger. Den har en tykk nakkekrage uten regulering. De er EN-testet. Min Phantom 15f/-9 er oppgitt til T-comfort -5 og T-limit -12 (selv oppgir MH -9). De gjør litt som WM ved å oppgi lavere raiting en hva EN-testen viser. Spark er testet av Outdoorgearlab, hvor de bemerker følgende:- "Pros: Warm for its temperature rating and overall super lightweight for its warmth, lighter than most 30°F models, extremely packable, cozy interior fabric" "this model is warmer than many 25F models while being lighter than most 30F." https://www.outdoorgearlab.com/reviews/camping-and-hiking/backpacking-sleeping-bag/mountain-hardwear-phantom-spark-28 Min 2019 Phantom har en merkbar bedre dunspenst en Rab-posen. Faktisk litt vanskelig å få opp i oppbevaringsposen som fulgte med, derfor la jeg den i en større oppbevaringspose fra Rab

Mountain Hardware har gått bort fra impregnert dun på 2019-modellene. Ser slik ut på hjemmesiden deres og på produktinformasjonen på min Phantom. WM m.fl bruker heller ikke impregnert dun.

Altså om vi ser bort fra komfortfaktoren. Xtherm har R-verdi 6.7 som gir en temp grense på ca -23 C, og veier 590g (Mumie - Large), og DowMat 9 LW har R-verdi på 8.0 og komfort verdi på -38 C, og veier 1240g Om man tar med i betrakningen at et godt isolert liggeunderlag gjør at man klarer seg med en mindre/tynnere pose så er det fortsatt relevant å vurdere et tyngre/varmere liggeunderlag selv om man ikke bruker det nær liggeunderlagets temperaturgrense. Og for ingeinører/sivilingeinører, og de som liker å nerde litt eller forstå hvordan ting henger sammen: https://www.outdoorindustry.org/pdf/EN13537Mccullough062209.pdf https://backpackinglight.com/forums/topic/en-ratings-and-r-values-how-do-these-align/ Sånn.. da tror jeg at jeg er ferdig med nerding for i dag 😂 Jeg velger forøvrig alltid Xtherm om vekt/pakkevolum er et issue, OG det ikke er godt nedpå tosifra kuldegrader. For ekstra komfort og ekstra isolasjon velger jeg Downmat 9 LW.

Sjette og siste (?) kommunetopp i boks gitt! Har aldri vært i Tysnes kommune før i dag, men nå har jeg tilbrakt 2 timer og 3 kvarter der Planla turen i går, da meldte yr.no masse sol, lite vind og ganske kjølig - i dag stemte vel egentlig bare det siste... Så det jeg heiv litt ekstra dunklær i sekken, som likevel snek seg så vidt under 5 kg inkl vann, niste, brodder, førstehjelp etc. Tok ferga fra Halhjem og var fremme ved Våge kl 12:05, og satset på at jeg skulle rekke en kommunetopp og være tilbake til fergeleiet innen 14:50-ferga. Det tok rundt et knapt kvarter å kjøre til Myrdal - der var det en romslig parkeringsplass (plass til ca 15 biler, sto 6 der da jeg kom), og stien opp til Tysnessåta (752 moh Wiki) starter rett bak ei grind. Hadde lest litt om en tur lagt ut på ut.no, og antok at jeg hadde knapt med tid - så jeg kjørte på såpass hardt oppover at det var null behov for dunklær for å holde varmen, til tross for stedvis kraftig kjølig vind. Møtte 3 personer på vei nedover. Ganske bratt, varm panne og god puls. 6 personer la i vei på turen ned i det jeg nærmet meg varden på toppen. Brukte nøyaktig 45 minutter opp, det gikk kjappere enn jeg hadde tenkt. Flott utsikt i alle retninger, både nordover mot blå himmelen over Bergen, sørøstover mot snødekte fjell på andre siden av Hardangerfjorden, sørover mot Rogaland og vestover mot vindturbinene over Fitjar. Jeg tok 10 minutter pause på toppen, var greit når jeg kunne være i le av varden. Så tok jeg fatt på nedturen, var litt spent på hvordan knærne ville kjennes. Det gikk imidlertid strålende, var nede ved bilen ila 35 minutter, uten antydning til knesmerter. Så der jeg trodde jeg ville måtte råkjøre for å rekke ferga, hadde jeg nå alt for god tid... Kjørte innom en bensinstasjon, fylte opp tanken og kjøpte en kopp kaffe - likevel ble det en halvtime å vente på ferga på fergeleiet. Skulle nok heller ha tatt på dunklær og satt ned tempoet, og nytt turen enda mer. Men det var nå uansett en fin tur, altså Da ble det en ny full "progress bar" i andreposten i denne tråden - nå gjenstår bare en Fjelltrimtur. Den er planlagt til romjulen, som en "ribbebrennertur" midt i all godmaten og sofalivet

Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Da var sommersesongen over for dette året. Det er vinter og snø i heia, og det ser ikke ut som om vinteren vil bli værende for bare en stund. YR melder kuldegrader og snø for hele 10 dagers perioden. Det er fortsatt et bittelite håp om varmere vær og regn, slik at det kan bli mulig med en tur innover. Jeg regner ikke med det. Det er vintersesong, som igjen betyr turer i nærområdet. Gjennom sommeren har det blitt mange turer innover til Blåfjellenden. Helst på fredag, med retur på lørdag. Tidligere år har det ikke blitt så mange vinterturer utenom lørdag og søndag. Nå har onsdag nesten blitt fast tur dag. Hva da med fredag?. Som vanlig – YR bestemmer. I hvert fall denne uka. Med dårlig langtidsvarsel og godt varsel for fredag, var det ikke vanskelig å se for seg en tur, en vintertur. Jeg tenkte på en tur til Bynuten eller rundt Lifjell. Bestyrerinnen dro på trening. Vel hjemme kom beskjeden om at hun godt kunne tenke seg en tur – i tillegg til treningen. Da kunne det ikke bli en langtur, og helst ikke mer enn en tur på rundt to timer eller 8-10 kilometer. Nå er tiden vi bruker på en tur også avhengig av høydemeter. Det tar lengre tid å gå oppover enn bortover, spesielt om bortover er på god jevn sti. Bestyrerinnen var enig i å ta til Gramstad og mot Bjørndalsfjellet. Opp og ned mot den toppen er ikke mange kilometer. Det blir ikke mer enn en time på tur – omtrent, og det er helst litt lite... Nå kan den turen lett forlenges med en runde mot Fjogstadnuten og Revholstjørn. Da blir turen i det minste opp mot 6-7 kilometer, og med et anstendig antall høydemeter. Turistforeningen vil okkupere parkeringsplassen ved Gramstad på lørdagen. 2019 lykter bak Dalsnuten. Det sto skilter om at parkeringsplassen på Gramstad var stengt. Det kunne selvsagt ikke gjelde på fredagen? Vi kom glatt opp til parkeringsplassen og det var andre biler enn vår, men ikke så mange som om skiltene hadde vært vekk. De første stykket går på vei. Vi ble litt skeptiske da vi så is på en pytt langs veien. Skulle det være is og glatt oppover? Det var det eneste tegn på frost vi så hele turen – heldigvis. Det manglet ikke på sorpe. Selv med nesten sol og lite nedbør den siste tiden, var det mye sorpe. Stien har heldigvis gangveier over de våteste partiene. Stien er mye brukt og det gir våte partier. Vi møtte ikke mange, men noen andre var på tur i samme området. Det satt også en jente på toppen da vi kom opp. Vi kunne se folk ved Mattisrudlå, men det var langt fra trengsel denne fredagen. Nedover gikk lettere enn opp. Nå gå jeg forsiktig nedover nesten uansett, men denne dagen var det glatt i sorpa. En liten utgliding ville gitt møkket buksebak – på en bukse som var skitten til knærene. Nede ved veien var Bestyrerinnen klar for en litt lengre tur. Det hadde gått helt greit å komme både opp og ned fra Bjørndalsfjellet. Og en times tur er ikke nok for oss, mente Bestyrerinnen. Det ble en grei tur oppover mot Fjogstadnuten. Her møtte vi flere folk enn mot Bjørndalsfjellet, selv om stien ser mindre «brukt» ut. Det siste stykket mot Gramstad går på god vei. Her kunne vi se merkingen for lørdagens begivenhet. Det kan se ut som om ungene får en flott opplevelse. Les hele artikkelen

Today’s guest is Jeff Garmire (trail name Legend). In the summer of 2019 Jeff achieved the fastest known time on Vermont’s iconic Long Trail, clocking all 272 miles in five days, twenty- three hours, and forty-eight minutes. Prior to that he set unsupported and over-all FKT on the Arizona Trail, completed the Great Western Loop, and completed a Calendar Year Triple crown, among other accomplishments. When he isn’t hiking, Jeff is a public speaker and hiking coach / mentor. He also just released a book called “Free Outside: A Trek Against Time and Distance,” which chronicles his Calendar Year Triple Crown. Ryan and Andrew talk to Jeff about the nuts and bolts of his Long Trail FKT before transitioning into a conversation about mental health, relationships, and the philosophy of speed records. Click here for show notes This podcast is brought to you ad-free by the subscribing members of backpackinglight.com. Please leave us a review and rating, it helps other people find our show. View the full article

..og å kapre min egen tråd. Utgangspunktet for trådenvar at eg vurderte posene WM Kodiak MF (temp: - 18) og WM Lynx GWS (temp: -23) Nå har jeg solgt 3sesongs pose for høst/vår med t-lim på -11 grader og vinterpose med t-lim på - 26 grader, og må erstatte med noe. 🙈 Vurderer da WM Versalite som tresesongs, og evt. en "passe" vinterpose med temp grense rundt minus tyve (WM Lynx), eller Versatile + Halite Overbag. ELLER evt. bare WM Kodiak om denne vil funke opp mot litt over null grader. (Har en egen "sommerpose" for varmere temperaturer). Hva mener folket er en et godt valg mtp å få dekket soveposebehov fra ensifra plussgrader og et stykke ned på noen og tyve minus? WM Versatite: Vekt: 905g / 1855g med Halite Overbag WM Rating: -12 C / - 26 med Halite Overbag? Loft Spacing: 17 cm Ytterstoff: Extremelite (nylonstoff i 12 denier) Passform: Mummy, Skulder - 157cm, Hofte - 135cm, Fot - 99cm WM Kodiak: Vekt: 1245g / 2195g med Halite Overbag WM Rating: -18 C / - 32 med Halite Overbag? Loft Spacing: 18 cm Ytterstoff: Microlite XP (20 denier Microfiber med 400 thread count.) Passform: Mummy Bred, Skulder - 170cm, Hofte - 147cm ,Fot - 104cm WM Lynx: Vekt: 1590g (/ 2540g med Halite Overbag) WM Rating: -23 C (/ - 37 med Halite Overbag?) Loft Spacing: 22 cm Ytterstoff: GWA (Gore Windstopper) Passform: Mummy, Skulder - 157cm, Hofte - 137, cm Fot - 99cm Halite Overbag: Vekt: 950 g T Comf: +7 C / T.Lim: + 3 / Legger til ca 14 grader i to-pose system. Passform (Ca mål): Skulder - 180 cm, Fot 120-130cm En, to, tre... ? Hva mener turfolket er en fornuftig kombinasjon for å dekke soveposebehov fra sen høst/tidlig vår og et stykke ned på vintertemperaturer? 🤔

Meteorsvermen Geminidene faller på Lørdag - Søndag 14-15. Desember i år. Det betyr at jeg kan komme meg ut og faktisk se på en meteorsverm. Bor uheldigvis i en by så er ikke bare å gå ut på en tirsdagskveld og se på stjernene, ser jo ikke annet enn gatelys. Månen er nesten full på den datoen som er litt kjipt, men med litt flaks med været så er det mulig å få med seg noe stjerneskudd. Vil bare minne om denne tilfelle det er noen som liker sånt ! 😊 https://www.timeanddate.no/astronomi/meteor/geminidene

Mot Blåfjellenden. Denne fredagsturen ville ikke helt bli som andre. Sosiale forpliktelser gjorde at jeg først kunne ta ut i tre-fire tiden. Nå er det ikke spesielt vanskelig – om sommeren. Sent i oktober, kommer mørket snikende ganske tidlig. Heldigvis skulle vi ikke stille klokka før på lørdag. Bestyrerinnen var ikke helt overbevist om at det var lurt å ta turen innover. Det kunne bli mørkt – det siste kvarteret. Nå ville det komme en gjeng ennå senere, så som kunne plukke meg opp om ting gikk galt.... Jeg har gått med lykt noen ganger. Det går senere enn i dagslys, men for meg som kjenner hver stein innover mot Blåfjellenden, vil det ikke by på problemer. Yr var rimelig optimistisk. De meldte lite vind nesten ikke nedbør, og temperatur over null. Det skulle gå greit å komme både inn og ut. Mente jeg.... I Hunnedalen var det overskyet og opphold. Ett stykke oppe i bakken kom det noe hvitt seilende. Bare noen flak av og til. Det ble ikke skikkelig snøvær, men det kom noe som etterhvert la seg i søkk og bak steiner. Det ble mer og mer hvitt jo lengre jeg kom oppover. Heldigvis holdt frosten seg vekk. Det var helt greit å gå, bare gangplankene som gjør det mulig å komme over de verste sorpehullene, var glatte. Her måtte jeg virkelig gå forsiktig. Det er kjekt å komme til Blåfjellenden. Denne gangen var det ikke snakk om å kunne sitte for meg selv og nyte freden og roen. Det var folk på hytta, og det ville komme flere. Kjentfolk, som det alltid er hyggelig å treffe. Det kan lett bli siste turen innover for 2019. Været bestemmer selvsagt, men det er ikke helt greit å suse innover heia med frost og is, i tillegg komme mørket fort på etter hvert. Skulle været ordne seg, med mildvær og regn, kan det være jeg tar turen. Denne gangen tenkte jeg litt på året som har gått – så alt for fort, turene innover, og om jeg får anledning til nye turer i 2020. Heldigvis er helsa fortsatt grei, problemer med knær og ankler går seg oftest til. Det ser fortsatt ut som om jeg har noen år igjen før støvlene settes på hylla. Det snødde om natten. Heldigvis holdt frosten seg vekk, slik at mesteparten av snøen tinte – nede ved hytta. Jeg hadde det heldigvis ikke travelt. Det kunne godt tine litt lengre opp også... Forrige gang så vi tårnfalk uten for hytta. Denne gang var det ørna som svevde over taket. Og for liksom å understreke at det fortsatt er noen småfugler igjen, en linerle trippet over rekkverket på terrassen. Det kom en gjeng springende, og tok en pause i hytta. Jeg tok ut i sporene etter gjengen. Det var en del snø oppover, og nesten snødekke øverst. Jeg gikk og kikket etter om det skulle begynne å fryse på. Frosten hold seg vekk og det tinte selv helt oppe i høyden ,men ikke så fort at det hvite forsvant. Snøen ga anledning til å ta noen litt annerledes bilder enn de vanlige. Det tok også litt lengre tid enn normalt å komme over heia, delvis fordi at jeg stoppet opp en del ganger for å kikke meg rundt. Det kan lett bli siste gang for i år... Les hele artikkelen

Hundene skulle ikke ligge med meg nei, men spesielt med en valp blir det til at de flyr rundt og da seff inn i teltet også så gadd ikke ta en sjans i går.. Den lille hadde også en fetish for å gnage på barduner og likte mine veldig godt.. Heldigvis var det eieren side barduner som fikk gjennomgå mest og til slutt røk Har et Fjellheimen 3 SL så sparer fort 1,3 kg på det i forhold til Allak.. Men igår var det deilig med Allak, etter å ha slått det opp og bardunert skikkelig endte vi opp med å bytte teltplass pga mye vind. Da var det greit å bare løfte med seg hele saken og bære med seg 200 meter til ny camp Ellers er jeg sånn skrudd sammen at ting skal brukes og er ikke så veldig redd for tingene mine, men med valpetenner og klør orket jeg rett og slett ikke bruke energi på å mase bikkjene bort fra teltet mitt hele tiden og da var det bedre å "ofre" 2008 mod Allaken min istedenfor 2019 model av Fjellheimen

Ilands problemer og hverdagsdrømmer del 2 🤪😄 Har hatt lyst på WM Lynx GWS en stund men en hyggelig kar fikk meg til å vurdere WM Kodiak MF også. Testet to andre soveposer siste uka, en med 163 cm omkrets og en med 75 cm bredde oppgitt(ca 150 cm omkrets). Sistnevnte tendenserte litt mot "pølseskinn", med armene med langs sida pressa albuene merkbart i siden på posen. Førstnevnte var behagelig. Kodiaken er bredere, med 170 cm omkrets rundt skulder/bryst mot 157 på Lynx. Vil bredden på kodiaken være et issue ift større romslighet når man nærmer seg posens temperaturgrense, eller går dette mer på for lange soveposer og oppvarming av posen nede rundt føttene? (Kodiaken har temp rating på -18°C og Lynx har -23°C) Noen som tanker/erfaringer rundt dette med bredde på posen?

Boston and Cubby have been long-distance hiking for nearly 15 years, having started with the Appalachian Trail in 2005. During that time they have completed the Triple Crown, climbed Mt Kilimanjaro, done the American Discovery Trail and the Long Trail. They even found time to hike across the state of Rhode Island! They have simplified both their hiking style and their lives, finding peace and their desired solitude along America’s trails. You can find out more about Julie and Barry’s journeys at the following links. https://www.trailjournals.com/juliebarryjohn https://www.trailjournals.com/bostonandcubby https://www.trailjournals.com/adt2012 https://www.trailjournals.com/longtrail2015 They are also on Instagram at backpax and on Twitter at backpax14 Katy Amphlett completed the Mighty Blue Class of 2019 debriefs by letting us know how she got on this year. Whatever happened, we beat the odds overall. The post Episode #189 – Julie Obear and Barry King (Boston and Cubby) appeared first on Mighty Blue on The Appalachian Trail. View the full article

Det er flere ulike modeller Intuition liners med ulike egenskaper. https://intuitionliners.com/choosing-a-liner-model/ https://intuitionliners.com/wp-content/uploads/2019/03/Intuition_2018-19_catalogue.pdf Zero G Scout kommrer vel med sin egen Tecnica liner som er sammenlignbar med Intuition Pro Tour?

Har ikke prøvd de der fra exped, men ser at sålestoffet er det samme som på de fotposene jeg har fra exped. Der har jeg irritert meg over at det lett kan sette seg litt is på sålen. Har du overtrekksposer, så er ikke det et problem. Da har du et par tøfler som også er topp om du skulle snike deg inn på en koie eller hytte. Her er foresten mine erfaringer med de exped fotposene jeg bruker (Exped down booty WB). Der er det bilde av hve jeg mener med is som fester seg i stoffet: https://www.tursiden.net/2018/01/testet-exped-down-booty-wb-dunsokk-med-fotpose/

Bør vi slutte å handle på XXL? Kanskje. Kommer jeg til å slutte? Nei. Selv om alt som har kommet fram om ledelseskultur og arbeidsmiljø byr meg i mot og er uforståelig for meg (hvem tror virkelig at dette er veien til god ledelse i 2019??), så vet jeg ikke om verden blir et bedre sted om XXL forsvinner. Mange mister jobben, helt sikkert mange som trives i jobben sin også. Det er fysiske butikker som gir jobber lokalt, nesten over hele landet. Jeg tror dessuten at eksponering i media vil få en slutt på det meste av ukulturen. Mest av alt så orker jeg bare ikke. Det er så mange slike "krav" om etiske forbrukervalg at jeg klarer ikke mer. Ikke når det ikke er verre enn det er. Jeg tar mer enn min del andre steder, her er jeg bare ikke opprørt nok. Et klart snev av egoisme spiller selvsagt inn: XXL har uten tvil de beste sportsbutikkene i de byene jeg bor og/eller oppholder meg over tid. De har gode priser på ok utstyr. Også en del merker man ikke er vant med fra andre steder, noe jeg synes er forfriskende. Utrolige kampanjer innimellom og en del bra XXL-spesialmodeller fra gode produsenter gir vanlige folk muligheten til greit utstyr selv i nedre prissjikt. De har også ekstremt godt utvalg i mange prisklasser sammenlignet med konkurransen (hvordan klarte GMAX å bruke så mye plass på å være så mye dårligere??), og de er sjelden utsolgt. Servicen jeg har fått der ved problemer har også vært uovertruffen. Jeg stoler ikke lengre på selgere, så den biten forholder jeg meg ikke til. Hverken der eller hos såkalte nisjebutikker som skal være eksperter, men hvor jeg har opplevd å blitt lurt gjentatte ganger. Til hinsides priser. Men klart, en plass går grensen, min er når alt veies opp mot hverandre ikke helt møtt enda.

Hadde ikke fått med meg at XXL «kjøpte konkurrenters feilprisede tilbud for videresalg" Det er helt forkastelig, trodde ikke det var mulig å gjøre slik!!!! Ble sjokka nå! Har jeg forstått det riktig eller har jeg tolket det feil? Måtte google fort, ble satt ut av dette. Jeg må ha sovet i timen. XXL kansellerer kjøp der de selv har gjort feil, men https://www.google.no/amp/s/www.abcnyheter.no/amp/penger/naeringsliv/2019/07/04/195591544/xxl-sjefen-skrot-av-ansatt-som-paforte-g-sport-65-000-kroner-i-tap-etter-pristabbe

Lady Di was part of one of my earlier “tramilies.” We spent quite a bit of time together around Fontana Dam and the Smokies but were separated after that. She was yet another example of a fiercely independent, strong woman who brought a lot to the trail this year. Starting her hike less than a week after her retirement, she was slow but steady throughout her journey. I particularly remember her cooking “real” food every night, unlike my own pathetic efforts. Now that she has finished the trail–just a week before this conversation–she is still coming to terms with the impact of the hike on her and starting to adjust to retirement. Tina Dunaway is the last but one of the Mighty Blue Class of 2019 and she has her own story that tells why she finished the trail after 600 miles. It isn’t a happy ending but certainly one with hope for the future. The post Episode #188 – Dianne Seger (Lady Di) appeared first on Mighty Blue on The Appalachian Trail. View the full article

Jeg har ikke blogget så mye i det siste selv, men min bedre halvdel blogger hver dag og har rundet 3500 km på sin vandring fra Stiklestad til Roma: https://bettystjernen.no/2019/10/15/170-forli-fratta-terme/

Til Blåfjellenden i regn. Det begynner å nærme seg slutten på sommersesongen. Vi er alt i midten av oktober, og jeg pleier å ha siste tur innover mot Blåfjellenden i månedsskiftet oktober/november. Med andre ord bare to -tre turer til i 2019. Hvert år på denne tiden begynner jeg å både se fram til at sesongen skal ta slutt, samtidig med at jeg blir litt i dårlig humør av at det snart er slutt på turene innover mot Blåfjellenden. Det måtte derfor bli en tur innover denne uka også. Som omtrent hver uke i sommerhalvåret. Bare de ukene jeg er på ferie i syden blir det ikke tur mot Blåfjellenden. Ferie må til. YR var klar på at det ikke ville bli spesielt godt vær i det hele tatt de første dagene. På torsdag kunne det se ut som om det ikke ville bli for mye regn om jeg tok turen inn på fredag og tilbake på lørdag. Det ville være regn, men ikke de store mengdene. Nå er det å gå innover heia i regnvær ikke noen nyhet. Det har jeg gjort noen ganger – noen hundre ganger sannsynligvis. Det er alltid mye verre å se ut på regnet gjennom ruta enn å vandre innover. Det ble ikke så galt vær som meldt. Heller en god del bedre. Det kom noe nedbør, nesten regn, bakfra, men så pass lite at det var mulig å gå uten å bruke hette. Inne i mellom.... Også denne uka var det helt greit å gå med nesten nye Gore-tex sko og gore-tex bukse. Ved å stramme buksa rundt anklene, er det mulig å vade ganske dypt. Denne gang gikk vannet bare så vidt over støvleskaftet på vei innover. Jeg kom ned til en varm hytte med folk allerede på plass. Mor og datter, som hadde tatt noen netter på Blåfjellenden. Vi ble ikke alene, det kom i tillegg en hel gjeng, alle i familie. På morgenen lørdag, midt i rengjøringen, kom jeg til å kikke ut vindusruta. Rett utenfor vinduet sto det en tårnfalk i lufta. Nå har jeg sett nettopp tårnfalk en god del ganger fra hytta, så det må være en som holder til i nærheten. Det kan muligens også forklare hvorfor jeg ikke har sett mus ved hytta denne høsten. Det regnet skikkelig natt til lørdag. Lørdags morgen regnet det så det slo i bakken. Det rant vann nedover fjellsidene der vi sjeldent ser vann. Fossen i Noredalselva (fra Jomfruvannet) gikk stor og var uten en svart strek i midten. Tydelig tegn på at det antakelig ville være for mye vann i Fidjadalen. Jeg vil ikke anbefale å gå Fidjadalen under slikke forhold. Selv om jeg ventet til over 11 med å ta ut, fikk jeg regn i hodet nesten hele turen. Det ble en våt opplevelse, men siden temperaturen var godt over null (5-6 grader) ble det aldri kaldt. Det rant av klærne og av sekken da jeg sto ved bilen. Det var noen andre på vei mot hytta. Jeg var ikke alene i heia, selv i dårlig vær. Les hele artikkelen

Det første jeg tenker på, er at man kan få i seg karbohydrater gjennom sanking av bær, men det finnes også en del planter med høyt karbohydratinnhold. Kan jo sjekke disse som et utgangspunkt? F.eks roten av løvetann med 23% karbohydrater er jo ganske greit tilgjengelig...

Relevante lenker for podkasten uteliv: Hør på Spotify Hør I iTunes Følg Uteliv på Facebook Følg meg på Instagram Podkasten Uteliv på nett Kjøp mine bøker på VIPPS #137581 (Randulf Valle Naturformidling) Relevante linker for episoden Villmarksbarna på Facebook Villmarksbarna på nett Filmen Villmarksbarna – en eventyrlig reise på filmweb Friluftsbokfestivalen 2019 Nettside Facebook Intromusikk: "Palatine Light" av 1099 Brukt med tillatelse fra opphavsperson. Gå til Podcasten

I met Jason and his friends in 2014. They were on the trail helping other hikers while achieving their own hiking goals at the same time. I don’t believe that I quite understood how much their journey was geared towards supporting others until we spoke on the show. Since then, Jason has completed both the Pacific Crest Trail and, very recently, the Continental Divide Trail, to complete hiking’s Triple Crown. All these hikes have been motivated by the same theme of helping others while sharing his faith. You can find out more about Jason and his mission work at https://ywamrichmond.org You can also follow him on Facebook at https://www.facebook.com/jason.elwood.12 and on Instagram at https://www.instagram.com/bambooathiker14/ We also caught up with another member of the Mighty Blue Class of 2019, Carlton Johnson and he proved to have such a positive experience on the trail, despite not finishing it this time. Finally, Paul Stutzman has reached North Carolina, with Georgia now in his rear-view mirror. The post Episode #187 – Jason Elwood (Bamboo) appeared first on Mighty Blue on The Appalachian Trail. View the full article

Det kan være noe i det at det kommer på tilbud på Black Friday, om det er hold i det dama på kundeservice sier, og det er det sikkert. Sjekk skjermbildet fra Prisguiden. Der viser det at det var på tilbud fra den 19 til den 23 november 2018. Se på venstre side av bildet: Dato og pris.