Søk i nettsamfunnet

Siden ved er kommet på banen, melder jeg meg på og anbefaler det på det sterkeste. Har i perioden 2014 - 2017 og i 2019 kun brukt kvistbrenner på Hardangervidda på en gang nær. Hvis Fireox er den @Espen Ørud bruker så er den sikkert fin. Men om jeg skal si en ting så er den så langt jeg kunne se, for "liten" i bunnen. Jeg lager en lignende som måler 14 X 14 i bunnen og 10 x 10 øverst. Da er det etter å bruke lengere ved. Den er også tilrettelagd for Trangia gassbrenner.

Er du av typen som liker å lese om kjøring av grov fisk og se på proffe bilder av vill natur? Vel, da kan du bare trykke på tilbake-knappen. Om du derimot pirres av rolige fjellturer, bål og lettkledde pappakropper, se da har du kommet riktig. Min gode turkompis @Ola S. M. og jeg drar kun til steder som begynner på F. Femundsmarka, Fosen, Finnmark, Finland og nå Forollhogna. Forandring fryder sies det, og endelig skulle vi få sjekket ut nasjonalparken som ligger nærmest hjemstedet, Forollhogna! Forollhogna er på ingen måte urørt, det er et område preget av kulturlandskap. Det finnes spor som er datert 8000 år tilbake og en rekke yngre spor etter veidekultur av både norsk og samisk opprinnelse. På 1800-tallet skal det ha vært så mye som 10.000 tamrein eid av samer i området, men etter at den driften ble forbudt i 1901 har villreinstammen vokste seg stor og levedyktig. Ved telling i 2019 ble det registrert over 1200 dyr. Da vi vendte snuten mot nasjonalparken var det ingen tvil om at vi hadde et lite håp om å støte på eksemplarer av disse flotte dyrene. Skulle vi få se en slik majestetisk bukk tro? (hentet fra vingelen.com, foto: Stig Nordstad) På grunn av at vi er snille menn, med små barn, ble 2019-turen kort. Vi dro etter legging av barn torsdag og lovet å være tilbake til henting i barnehage mandag. Sånn har det blitt. På tidligere turer har vi stort sett oppholdt oss i skogsterreng, mens nå skulle vi for første gang teste høyfjellet på 1000 moh+. Noe som passet godt siden en ufyselig hetebølge rammet stakkars svette trøndere. Det store spørsmålet var – ville vi finne brensel til å fyre bål? Vi freste ivei mot Kvikne, og når vi kom til Yset «sentrum» svingte vi oppover bakkene og snirklet oss opp mot Falningssjøen – en oppdemt styggedom av et vann. Ved Falningssjøen er det for øvrig gjort mange steinalderfunn. Ved sjøens sørøstlige hjørne er det en bom med tilhørende parkeringsplass. Her skulle man tro det var greit å stå… eller? Falningssjøen - et sted med utallige oppdemte steinalderfunn Som vanlig var det blitt sent før sekkene ble kastet opp på skuldrene, men vi måtte ut i terrenget! Tåken kom naturligvis også, tjukk som graut. Jeg blir alltid like fascinert over hvor utrolig desorientert man blir i tykk tåke. Å bedømme avstander blir umulig, og uten kart og kompass er man sjanseløs. Vi hadde både kart og kompass, så det gikk fint. Vi fant leirplass og kunne fornøyd konstatere at det var behagelig kaldt her oppe i høyden, deilig! Tåken lettet noe til teltet skulle opp, greit for å se hvor vi faktisk var Høydedrag for maks vind - check, friskt drikkevann - check, brensel - check. Aaaahhh! Gutta på tur. Trivselsfaktoren sprenger skalaen I varmen var det lite insekter, men så flere slike. Med røde prikker på vingene, hva er det? Morgenen kommer, og det går overraskende greit å samle brensel til kaffebål. Litt tørr einer her og noen vierkvister der og vips er hodet innstilt på tur-modus! Fisk blir det ikke, men fint vær å gå i – om enn noe hett. Vi hadde på forhånd lest om at Forollhogna var preget av slake bakker og lettgått terreng. Vel, we beg to differ! Seige myrer, bjørkebush og masse daler er det vi fant. Varmen gjør nok både oss og fisken lat, men det er helt greit å slappe av ved et kaffebål iført minimalt med klær! Mye myr og flere dype daler, men flott terreng for all del Ypperlige forhold for nudistfiske Siesta, i skyggen av en sekk. Varmt! Neste morgen våkner vi uthvilt etter nok en kjølig natt. Jaggu er vi glade vi ikke ble igjen i den kvelende varmen i lavlandet sammen med barn og viv! Vi bruker dagen på utflukt til Storensjøen og bading. Selv her på tusen meters høyde og i dype vann er det bare å spasere rett uti og legge på svøm, selv for en frossenpinn som meg. Utrolig. Avkjøling var strengt nødvendig! Så langt har villreinen glimret med sitt fravær. Det nærmeste vi har kommet er en flokk kyr på utmarksbeite. Men muligens vil lykken snu? Vi er på rundtur, så vi vender snuten vestover, og beveger oss enda høyere i terrenget. Nordytjønna dere, hvilken perle! I det vi kommer over åskammen og ser utover dette flotte fjellvannet kjenner jeg at fjellskeptikeren i meg tier. Langstrakt vann, tydelig dypt på vestsiden med snøfonner og skrenter, mens flate gressletter dominerer østsiden. Vi setter oss ned på et høydedrag på østsiden der vinden tar passelig mye til at temperaturen blir behagelig. Alltid fint å ta seg tid til å bare SE når man kommer til nytt vann. Med ett blir vi vare noe på andre siden av vannet – kan det være et par rein der borte på snøfonnen? Kikkertene røskes ut av sekken. Jaggu er det rein – det er flere, det er MANGE – hurra! I skyggen av en skrent, på den svalende snøen, har en stor flokk pakket seg sammen så tett det lar seg gjøre. Det må være 150 – 200 stykker. Nå er vi virkelig i villreinens rike, snakk om flaks! Vi er lykkelige, mens reinen ser ut som den kurer i den stekende heten. Nordytjønna - en perle Jaggu gikk vi oss på en stor reinsflokk. Helt etter planen. Utpå kvelden har vi fått noen småfisker vi vil tilberede til kvelds. En desperat jakt etter noen små tørrpinner for å fyre ved gir resultater, men den virkelige gavepakken finner vi like ved leiren. I en tidligere brukt bålgrue finner vi sirlig tilordnet opptenningsved, små bjørkepinner og flere forseggjorte neverbiter. Vakkert! Vi prøver å alltid legge igjen litt småtteri ved bålplassen, til neste person som måtte snuble forbi. Da er det veldig fint å få noe igjen. Vi forsyner oss sparsomt, og lar mesteparten ligge, naturligvis. I naturen deler man – sånn er det bare. Med bål OG fisk (første vann vi tok fisk), utsikt til reinsdyr og et nydelig sommerkveldsvær er stemningen meget meget bra. Bål, solnedgang, fisk, kaffe.. hva mer trenger man? Påfølgende dag skjer noe helt merkelig. Vi er ikke særlig åndelige av oss, men noen ganger kan man jo få seg til å lure. Vi fisker ved et lite tjern, et godt stykke fra hverandre. Jeg står som vanlig i egne tanker mens jeg ikke tar fisk. Lite, eller rettere sagt ingenting, av interesse skjer. Jeg kaster sluken, veiver inn, kaster ut og veiver inn. Plutselig kvepper jeg til, der på motsatt side av tjernet tripper en ung veldreid kvinne. Hun tar av seg klærne og legger på svøm. Jaggu, det var da litt av en utsikt tenker jeg, mens jeg smiler lurt og tenker grisete tanker. Vanligvis blir jeg negativ når jeg ser folk på tur, men dette får være det berømte unntaket som bekrefter regelen. Hun avslutter badet og tripper videre. Min gode fiskekompis tar denne badende kvinnen som et tegn, og strener i vei mot der hun badet for å prøve lykken (fiskelykken altså), og kort tid etter er turens eneste store fisk et faktum. Vi snakket mye om denne damen utover dagen og hvordan hun hadde vist frem hvor fisken stod. Moro! Godt over halvkiloen. Sprekt. Grabukk i forgrunnen, reinsbukk i bakgrunnen Resten av turen forløper uten de store hendelsene. Vi bader mer enn vi fisker og avslutter turen tradisjon tro med et skikkelig matgilde siste kveld for å tømme sekkene. Vel nede i sivilisasjonen igjen får jeg høre at min kone har blitt oppringt av politiet. Hun ble noe stresset da hun hadde tapt anrop fra Politiet i Innlandet tidlig en søndag morgen. Det viste seg da at noen svært ivrige hyttefolk hadde meldt fra om en «suspekt parkert bil», som altså stod på p-plassen nærmest nasjonalparkgrensen, forstå det den som kan. Husk derfor: skal du til Kvikne på fisketur – legg igjen lapp i bilen om at du ikke er kriminell, og at du kommer tilbake! Joda, vi fant lettgått terreng også Sjenerende vind gjorde at vi ikke slo opp telt på landtungen Dette ble vår første høyfjellstur, men neppe vår siste. Det er fint på fjellet, når det er fint! Avslutter med et lite dikt av Jon Ø Hov, som var en flittig bruker av fjellene i Forollhognaområdet Skal hilse fra fjellet jeg kommer med bud; det lyste så herlig der inne. På floene vogga myrduna brud, mens viddene lekte så linne. Skal hilse fra fjellet - det evige land, hvor moskus og jerven har bolig. Min lengsel dit inn er blitt som en brann. Kun der får jeg fred og blir rolig.

Neste dag er ute på bloggen. En halvveis hviledag. Gikk fra Hallerangerhaus til Hall in Tirol. En fin vandring, men ikke like spesiell som de forestående og jeg gjorde et valg jeg angret på etterpå. Fint i Hall in Tirol. Les mer og se flere bilder på: Der Traumpfad, dag 7: Halleranger - Hall in Tirol (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/08/halleranger-hall-in-tirol.html) Et kors med utsikt over Karwendel-alpene.

Kan bli vanskelig å finne noe i nærheten til den prisen, så jeg regner med å beholde den. Jeg har sovet i Never Winter i 4 grader (komfortemp) i bare boxeren og da var jeg varm og god. Mulig det blir annerledes i minusgrader, så det må testes. De to største svakhetene er kragen og kompresjonstrekket. Hvor stort problem kragen vet jeg ennå ikke. For kompresjonstrekket, har jeg bestilt nye trekk fra AliExpress. Blir spennende å se hvordan de er: https://www.aliexpress.com/item/4000428790987.html?spm=a2g0o.store_home.slider_828491201.0 Orginaltrekkene: Never Winter: 12 Liter (diameter = 20 cm, høyde 39 cm) Never Summer: 17 Liter (diameter = 22 cm, høyde 44 cm) Ouray: 21 Liter (diameter = 25 cm, høyde 47 cm)

Fra Karwendelhaus gikk ruten bratt opp til Schlauchkarsattel-passet, hvorfra jeg kunne klatre opp til toppen av Birkkarspitz fra. Den sjette dagen på Der Traumpfad hadde alt av hva jeg kunne forvente av en fjelltur gjennom Alpene. Bratte fjell og flotte utsikter. Klatringen ned fra Schlauchkarsattel var særdeles bratt, men med hjelp av kabler og bolter gikk det bra. En aldeles nydelig dag, med flott vær i starten, etterfulgt av tordenvær om ettermiddagen. Vandringen endte i Hallerangerhaus, hvor vi ble beæret med en særdeles flott og fargerik solnedgang. Les og se flere bilder på: Der Traumpfad, dag 6: Hochalm - Halleranger (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/08/hochalm-halleranger.html) Solnedgang fra Hallerangerhaus.

In this episode of the Backpacking Light Podcast, Ryan and Andrew talk about some of the BPL staff’s favorite gear from 2019. From there they transition into a larger discussion of Backpacking Light’s gear philosophy. Also in this episode: What's new at BPL Andrew and Ryan’s favorite new gear Public lands news and headlines Interesting conversations in the forums And tons more! Click here for show notes: https://backpackinglight.com/podcast-24-staff-gear This podcast is brought to you ad-free by the subscribing members of backpackinglight.com. Please leave us a review and rating, it helps other people find our show. View the full article

Toaks 750ml til lettere turer. Fant ut at 650ml kjelen er akkurat litt for liten til mitt bruk, så satser på at dette blir akkurat nok. Bestilte i samme slengen en Toaks Siphon som jeg er veldig spent på! Den skal benyttes som backup til kvistbrenneren. https://www.toaksoutdoor.com/collections/stove/products/stv-01

Jepp. Men bare på stokk på messa. Den er en del mindre enn Boreal 21 f.eks. Så jeg synes litt av nytten med bue da ble borte. Gerber har 30,5 cm blad mot 53cm på boreal. I tillegg er den ekstra "knekken" på saga rettere så saghøyde i den del av buen blir litt begrenset. Gjør at den blir korte drag hvis det er litt diameter på stokken, Synes også den var litt tung i forhold til størrelse. Veier bare 80gr mindre enn Boreal selv om den er en del mindre i størrelse. Dette i tillegg til at den har spesiallengde på bladene som ofte er dyre gjorde at jeg heller bestilte Boreal fra utlandet.

Boreal 21 må vel bestilles fra USA, blir litt kostbart og særlig nå med så dårlig kronekurs. Det var i alle fall det jeg gjorde når jeg bestilte for noen år siden. Veldig fornøyd. https://agawacanyoninc.com/

Den var jo ikke dum! Ser man får tilsvarende sag fra Hultafors nå, modell BSL-12. Dvs 12"(30cm) blad. Kommer også i 21", 24" og 30".. http://www.hultafors.no/handverktoy/sager1/buesag-bsl2/ Fåes kjøpt hos Byggmakker for 309,- De har og tilsvarende sag fra Stanley.

Har litt forskjellige sager. Boreal 21. Som nevnt over. Velsig god sammenleggbar buesag som tar liten plass og sager veldig bra. Fordel at den bruker standard 21 blader. Godt tørrblad koster 40 eller så på Biltema. Brukes ikke så mye på sommern da jeg ikke trenger så mye ved. Foldes enkelt ut og spennes opp med hansker på. Frisportsaga som vist over. Liten og lett og tar veldig lite plass. Litt mer jobb å skru sammen, best uten hansker. Bruker den ikke i snø siden det er løse deler som kan stikke av hvis jeg mister de. Sager fint men er så klart ikke like effektiv som boreal saga. Razorsaw pistolsag. Lett og enkel å bruke. Sylskarp ny , min begynner å bli litt sløv etter noen års bruk. Den jeg bruker mest på sommeren siden den er lett og klar til bruk. God slire med beltehempe. Dog ikke så lett å få tak i lengre. Kjedesag. Pakker veldig lite og er den letteste jeg har. Kan sage grove trær men er litt tung å jobbe med. En sag som tar så lite plass at den blir med i sekkenhvis jeg skal på,dagstur og kanskje lage bål. Fin sag nr 2 hvis man er flere på på og andre har f.eks en foldesag. Ellers er også den campingsaga fra Biltema som er linket til over en veldig god sag, spes i forhold til pris. Har en slik på hytta som jeg bruker på tur der. Kanskje vanskelig å slå den i nytte pr krone. Mest effektivt blir vel en motorsag men det er jo noe annet. Sett det finnes mange batteridrevne motorsager. Faktisk under 1000 lappen og 2,75kilo. Flere på marka tur og pulk er det jo mulig. Aner dog ikke noe om brukstid og kvalitet på en slik sag.

Vet du noe om når sesong 2 kommer? Det ble jo (hvertfall delvis) spilt inn i 2018 og planlagt å komme i 2019, men det kom vel ikke i fjor?

https://lenesintur.blogspot.com/2019/08/vi-fer-pa-langtur-dag-1-valderya.html Link til Lene å co sin første dag av tur. Her finn du ein del.

Etter å ha vært satt ut av spill store deler av 2019 grunnet belastningskade i hofte og fot, er jeg nå fit for fight.. Det blir en tur på loffen i Vikbekk området og så har jeg lyst til å gå DNT's Massiv IV Hardangervidda..

Ny dag fra Der Traumpfad (Müncen til Venezia) er ute på bloggen. Den femte dagen tok meg fra Vorderriß til Karwendelhaus i de imponerende Karwendel-alpene. Nydelig solskinn i starten av dagen, men samtidig som at jeg gikk høyere og høyere opp, skiftet himmelen farge og ble til tordenvær. Jeg rakk akkurat fram i tide og fikk en super kveld i en hyggelig hytte. Les mer og se flere bilder på: Der Traumpfad, dag 5: Vorderriß - Hochalm (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/08/vorderriss-hochalm.html) Tordenvær over Karwendel-alpene.

Hva med å kjøpe en sammenleggbar buesag, der man kan kjøpe billige standardblad som man som regel får tak på overalt, alt fra Biltema, Monter, Clas Ohlson, Jula eller andre tilsvarende butikker hvis man trenger nytt? Med god lengde på bladet, 21"/53cm, får man og lange gode drag når man sager.. Og det er mindre fare for å bøye/knekke bladet som på Silky og tilsvarende sager.. #1: https://agawacanyoninc.com/pages/boreal21 #2: https://www.outnorth.no/eka/combi-saw-21 #3: https://www.revir.no/collections/sag/products/53cm-sven-saw-tursag (fåes og i kortere utgave, 38cm. Har og smådeler som kan mistes. når man skal montere/demontere..!) Evt gjøre det billigst mulig: https://www.biltema.no/verktoy/handverktoy/sager/buesag-2000018712 (Har faktisk denne selv, i 21") https://www.clasohlson.com/no/p/30-7549 https://www.jula.no/catalog/verktoy-og-maskiner/handverktoy/sager/buesager/buesag-121022/ https://www.felleskjopet.no/hjem-og-fritid/hage/hageredskaper/beskjaeringsutstyr/greinsag/buesag-21-50297059

Valg av utstyr til turer og ekspedisjoner kan være en kritisk faktor, og Børge innrømmer selv at han er en utstyrsnerd. Børge er tro mot løsninger som fungerer, men hva bruker han egentlig? Hvorfor spesialsyr han sine egne votter? Hva er å bendsler? Hvilket telt bruker han, og hvorfor velger han det? Hva sover han i, hva har han på seg, og hva er egentlig greia med den dunvesten? Hvor er det best å tørke sokkene? Hva slags batteriløsninger kan egentlig vare i tre måneder? Aleksander og Børge tråler seg gjennom utstyrslista på den spektakulære polhavkryssingen og graver seg ned i både trivielle og eksepsjonelle detaljer og diskusjoner. View the full article

Du har jo skikkelig backup., og det er bra. Men når det er sagt, har jeg bare brukt gass en gang, men da var jeg skikkelig ille ute Til nå har jeg brukt kvistbrenner påHardangervidda fra 2014 til 2019 med unntak av 2018. Når det gjelder ved, alle kvister som er uten bark, er praktisk talt alltid tørre, så gå på vedsanking selv om det sprutregner.

A packed show this week, with about 90 minutes of goodness!! Rory Anderson, or Bigfoot, is this week’s main guest. Rory is an accomplished hiker, having completed the Appalachian Trail in 2016. He has done several other trails and recently broke the Fastest Known Time (FKT) for the Superior Hiking Trail. As Rory stresses, he’s not superhuman; he’s just a very determined guy with a plan. He and Steve talk about ultra-lite backpacking and the never-ending quest to shave off a few extra pounds from your pack. You can follow Bigfoot’s YouTube channel, called Follow Bigfoot, at https://www.youtube.com/channel/UCkA3z-lSyEg6ZN-BqMy6wow For his FKT Superior Hiking Trail video, go to https://www.youtube.com/watch?v=SKjmG0QkGTs His FKT gear list is at https://www.youtube.com/watch?v=3B-Je29UhWI In this podcast, Rory also talks about his passion for Halloween and shares a video of his 2019 haunt at https://www.youtube.com/watch?v=V_B-cvQ5mik It is well worth watching!! Steve also chats with Wim Schalken of Hiker Medals, the sponsor for today’s show. You can find out more about Wim’s awesome project at https://www.hikermedals.com/ Paul Stream, of The Barn in Gorham, tells us about his hostel in Maine, which you can find at https://www.libbyhouseinn.com/ In Steve’s reading of Paul Stutzman’s Hiking Through, Paul has an unlikely encounter….with a giant rabbit!! The post Episode #204 – Rory Anderson (Bigfoot) appeared first on Mighty Blue on The Appalachian Trail. View the full article

Fant denne gjennomgangen av Spicaen; https://www.tur1.net/2019/12/12/fjellpulken-sleeper-gjennomgang/ Mener det er et medlem her i forumet som har skrevet den? Noen plusser og minuser på utførelsen og løsningene men han har ikke skrevet så mye om vektfordelingen. Skal teste spicaen på en tur i mars, så får vi se hvordan vektfordelingen vil utarte seg!

Noen her som vet hvilke stv vogn som har ca 2m liggeflate når baksetene er slått ned? Sett litt på litt eldre(03-06) E klasse som burde være stor nok, noen av dem har også webasto dieselvarmer så jeg nesten synes er et must. Behagelig å kunne stille inn webastoen så den starter et par ganger i løpet av natten hvis det er kaldt. Andre biler dere vet om som er store nok til å sove i og som har webasto jeg burde kikke på?

Nødpeilesender - McMurdo Fastfind 220 PLB. Slår ett slag for sikkerhetsutstyr, her med info om nevnte nødpeilesender. Finnes mange varianter over tema, dette er på ingen måte ment å være reklame eller noe nært beslektet, dette er info om det produktet jeg kjenner og bruker. I korte ordelag: Ny i Norge koster omkring 3000-4000 kr Egen PLB er kjøpt fra Grønnland for endel år tilbake for under halve prisen (var gunstig kronekurs på den tiden). Omprogrammering til norsk kallesignal (kan være) nødvendig. Selv fikk jeg gjort dette hos Siemens i Trondheim for noen hundre kr mens jeg ventet, dette er 5-6 år siden, så er usikker på om denne tjenesten fremdeles er tilgjengelig on the fly. Registrering gjøres i Norge hos Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet), for året 2019 kunne vel ett årsabonnement koste i underkant av 400 kr året. I tilfelle kjøp av PLB fra utlandet uten omprogrammering i Norge, så vil jeg anta at forskjellen ligger i forsinkelsen mellom landet hvor den er registrert og tiden det tar før lokasjonslandet får beskjed., men dette skal du ikke ta for god fisk på noe måte. Meg bekjent, så er Norge en av de få land i verden hvor det koster å registrere en slik PLB (der kom den). Vanntett (men flyter ikke), uten at jeg har prøvd akkurat dette på min egen. Batteri varer ca. 6 år, utløpsdato står på baksiden av PLB, batteri kan byttes i Norge (nevner ikke firma) for ca. 2500 kr. Selv så sender jeg til UK og får dette gjort for 81 GBP inkludert testing og returfrakt. Da slipper jeg styret med registrering og omprogrammering av ny PLB. Hjemmesiden til Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (Nkom). https://www.nkom.no/teknisk/ekomutstyr/personlig-nødpeilesender/tillatelse-til-bruk-av-personlig-nødpeilesender Her ett bilde av min private McMurdo 220 sammen med en lighter. Hetten er rød på toppen, akkurat på dette bildet vises ikke dette. Her med antennen ute, nødknappen (on-knappen) kommer til syne når den røde hetten er tatt av.

Dag 1 Turen startet med en kjøretur fra Kristiansand opp til trondsbu/tinnhølen. Da jeg nærmet meg vøringsfossen var fjelltoppene hvite, så veldig varmt var det ikke denne dagen. Ved bomveien finner jeg ut at betalingsautomaten ikke funker og mobildekninga er så og si håpløs. Stod et nr jeg kunne ringe, men denne personen er på ferie og jeg får et annet nr å ringe, men denne personen tar ikke tlf. Fant en plass det stod jeg kunne betale med vipps, men da måtte jeg kjøre til en plass med dekning, så litt trøblete ble det å få betalt bomavgiften. Bilen blir parker sånn ca 1700 på ettermiddagen og planen er å gå i et par timer før første leir blir slått opp. Men jeg ender opp med gå i 3 timer for å få en litt kortere etappe den påfølgende dagen. Været har lysnet litt da jeg kommer fram til vannet jeg velger å sette camp ved. Ble ingen fisking denne dagen, finner egentlig posen ganske kort tid etter teltet ble satt opp. Har blitt en lang dag. Dag 2 Ustadig vær med regn og oppholds om hverandre, men det stopper å regne da teltet er pakket og jeg er klar for å gå. Tar en liten time å komme til sandhaug, men går bare rett forbi. Planen er å legge meg ved et vann litt sør-vest for besso. Regnet kom selvfølgelig tilbake så fort jeg hadde krysset broene ved sandhaug og det regnet resten av gåturen fram til vannet jeg skulle sette camp ved. Heldigvis stoppa regnet kort tid etter. Nå skulle fiskestanga testes men mye liv var det ikke å spore, helt dødt var det. Siden jeg vet at vannet inneholder fin fisk så fortsatte jeg og dælje sluk i mange timer. Seint på kvelden så kommer første fisk. Den klarer selvfølgelig å svømme tett til noen steiner slik at flettelina ryker, ganske frustrert da kan en si. Men, heiv bare på ny svivel og sluk og på neste kast er det ny fisk på kroken, denne kom hele veien til land. Størrelsen var veldig fin steikefisk på 500g. Fikk 2 til før tåka kom og drepte bettet som var. Dag 3. Denne dagen stod teltet men planen var og ta en god dagstur å besøke mange vann i område. Så jeg tok meg en god runde. Denne rundturen ble det ikke så mye å juble av. Enten så fikk jeg ikke fisk eller så var det vann med 1000 brødre. Så etter en 4 timers tur så kom jeg tomhendt tilbake til camp. Været denne dagen var betydelig bedre så slapp unna regn og den blå himmelen kunne skimtes. Ble ingen fler fisk denne dagen. Men nå vet jeg i allefall hvilke vann som fisken er håpløst småfallen. Kvelden ellers ble fin, rolig avslappa fjelliv blir bedrevet. Dag 4. Teltet blir pakket på morra kvisten og den tunge sekken slengt opp på skuldrene, en kjenner at det er litt vekt når den er pakket for to uker på tur. Sola er ute med sine gode varme stråler denne dagen og gåturen går veldig fint fram til grotflott. Er egentlig litt befriende å komme til grotflott, er så greit å flatt her at det å labbe over denne sletta går ganske så fort. Gikk over her uten å finne fram fiskestanga da jeg ville helt ned til grønndalen, så valgte å bruke tida litt effektivt for å komme fram tidligst mulig. Etter å ha kommet over høyden ettergrotflott, ved brakanuten, søkte jeg rett vest utenfor DNT stiene og gikk ganske direkte mot grønndalen. Området jeg da gikk i igjennom er som en liten labbyrint så det tok sin tid å tråkle seg igjennom mange småvann og bratte skrenter. Hadde vært mye smartere å gå lengre og rundt dette området. Mens jeg var frustrert over hvor lang tid dette område tok kom selvfølgelig regnet og gjorde alt så veldig mye "hyggeligere". Vel nede fra høyden og borte ved grønekroken kjenner jeg beina har blitt tunge, så siste etappen bort til grøndalsvatn ble en kamp, men fram kom jeg. I og med at det nå regnet litt og jeg var dødssliten så orka jeg ikke montere fiskestanga. Gjemte meg bare i teltet og der ble jeg. Men kunne prate meg opp med at dagens mål var nådd. Dag 5. Våkner til at sola strålte på teltduken, så badstua var det bare å komme seg ut av. Beste været på turen så langt, og denne dagen hadde jeg ingen lang vandring foran meg. Pakket sammen utstyret å la i vei. Går på nordsiden av vanna og har retning mot hårteigen. Etter en liten halvtime holder jeg på å trøkke på noen små rype kyllinger, er jo nesten umulige å se i terrenget disse små sakene. Går etterhvert jevnt oppover da planen er å gå rolig mot dnt stien som går mellom Litlos og torehytta. Kjenner stigning i beina men det gjør ikke så mye da jeg vet det ikke blir så mange timer med labbing denne dagen. Når omsider vannet hvor jeg skal ha camp ved i et par dager. Vannet ligger helt blankt og akkurat nå er været perfekt. Sola skinner, ingen vind, og jeg bare nyter tilværelsen. Fiskestanga blir montert, sluk satt på, men vannet ligger nok for stille til at det er mulig å få fisk. Men den som ikke prøver får heller ikke noe. Vet det er fin fisk her, men det er ikke mange, så er langt mellom eksemplarene. Dagen brukes til fisking og og avslapping i sola. Dag 6. I dag vil jeg opp til hårteigen, har tenkt på å ta turen opp dit de siste par åra jeg har vært på vidda, men været har vært håpløst da jeg har vært i område så har da droppet det. Denne ganga er det ikke en sky, det er vindstille og en liten dagstur sekk pakkes og jeg setter igang. Labbeturen inn til foten av hårteigen tar i overkant av 1 time, gikk som en drøm da jeg denne dagen ikke hadde 30 kg på ryggen. Selve klatringa opp til toppen går fint, selv om de taua som er plassert på de bratteste områdene ser litt sketchy ut. Utsikten fra toppen kunne jeg ikke klage på, fri utsikt i alle retninger. Tar en liten lunch på toppen før jeg vender nedover igjen. Og begynner labbeturen tilbake til teltet. Vel tilbake prøver jeg stanga igjen men noe fisk blir det ikke. Men jeg er fornøyd med dagen uansett. Kom meg jo endelig opp på hårteigen. I og med at bettet er ganske tragisk ved dette vannet bestemmer jeg meg for å pakke ned teltet å gå videre utpå ettermiddagen. Bestemmer meg da for å ta DNT stien mot Litlos. Går til jeg kommer til øvre grøndalsvatn. Her var det mange folk, men finner nå en teltplass. Får svingt med stanga, men denne ganga blir det fluestanga da det et vakeaktivitet på gang. Det blir noen på land, men ikke noen å skryte av. Men akkurat nå er jeg glad for bare å kjenne at det napper litt i snøret. Dag 7. Tar denne dagen turen ned til Litlos, tok meg ca 1,5 timer å gå ned til hytta, så kommer til hytta opplagt og fin. Her har de til og med et ledig rom til meg, så da legger jeg meg inn her og nyter noen brune mens sola steiker. En dag med luksus er ikke feil etter ei uke ute. Dag 8. Spiser en god frokost, godt med et lite avbrekk fra havregryn til frokost så nyter brødskivene jeg spiser denne morraen. I dag skal jeg opp til grotflott igjen, men denne dagen skal teltet opp her. Igjen er været på min side og labbeturen går ganske fint, følger bare dnt stien denne dagen og bryter bare av når jeg kommer til vannet jeg har bestemt meg for å sette opp teltet ved. Får fisket og kost meg i flere vann denne ettermiddagen, fisk blir det og, så fiskemiddag ble det på denne karen. Magesekken var på den jeg tok med for å spise var full av stankelbein. Skal sies at jeg aldri har sett så mye stankelbein som jeg gjorde på denne turen. Det var ekstreme mengder av dem overalt. Dag 9. Ny dag ny vandring. Denne dagen var planen å gå til reinavatn for så å bli der et par dager. Velger korteste rute så da blir det navigering på kart. Ikke store problemet da jeg har gått her før, men det blir noen timer på beina. Området er veldig fint så det gjør meg ikke akkurat så mye, men jeg kjenner jeg har vært ute i noen dager nå, så energinivået kunne vært litt høyere. Etter noen timer ankommer jeg vannet men teltplassen jeg så for meg har blitt tatt så må finne en annen, men det gikk veldig fint. De som hadde tatt plassen jeg hadde planlagt var noen hyggelige fiskere så da hadde jeg selskap denne ettermiddagen og kvelden. Fisken var ikke enkel å lure men, fisk ble det. Det ble bare et par stk på oss 3 som fisket så og si hele tida. Men nordvesten hadde nå gjort sinn inntog, så så veldig overraska var vi ikke. Etterhvert som det gikk mot kveld meldte regnet sin ankomst igjen, så ble en tidlig kveld. Dag 10. Denne dagen ville jeg opp i høyden å prøve meg litt der oppe. Nordvesten stod enda på, så håpet var ikke så veldig stort. Men tok en tur opp til dimedalshøydene og fiska meg rundt et par vann uten napp, så da tok jeg bare turen ned til teltet igjen. Var ganske så kjølig der oppe selv om sola prøvde å varme litt. Dag 11. Vinden hadde stoppet og varmen var tilbake i lufta denne dagen, så frista litt å ta turen opp i høyden igjen, men valgte å gå mot hvor neste teltplass var planlagt. Var en relativt kort å grei etappe jeg hadde foran meg, skulle tilbake til vannet jeg hadde første overnatting på turen. Labbeturen gikk veldig greit og etter en øl pause på sandhaug var det kort vei til vannet. Da jeg kom fram så jeg endel folk og masse vaking. Så her var det bare å finne seg en teltplass og montere fluestanga. De som stod og kasta med sluk kasta og kasta uten napp. Men fluestanga gjorde jobben og fin halvkilos endte på land. Den smakte godt i panna denne fine sommerdagen. Grunnen til vakfesten ses under. Dag 12. Pakker ned teltet så fort jeg våkner denne dagen, og tar fatt på veien tilbake til bilen. Det blir en rein marsj dag da det ser ut som jeg går mot dårligere vær. Men jeg er heldig og det begynner ikke regne før jeg nesten er ved bilen. Var en fin tur, men innså vel at det kanskje ble litt mye vandring og litt lite fisking. Er av og til en vanskelig ballansegang det der. Tror at om fisken hadde vært mer bitevillig så ville jeg ikke tenkt sånn. De siste dagene ble det ikke tatt så mye bilder så jeg, så da ble det ikke noe med her. Husker ikke hvorfor jeg lot kameraet ligge i sekken. Ser også at det ble tatt altfor lite bilder av fiskene jeg fikk. så det må rettes på til neste tur.

Jeg vurderer å kjøpe taktelt til min Toyota Rav4 2019 modell og ser det er en del tilbydere på markedet med uviss kvalitet på produktene. Takteltene fra Profftelt.no ser og høres bra ut, men lurer på om det er noen her som har erfaring med taktelt fra denne leverandøren? Eventuelt om man har gode/dårlige erfaringer fra andre taktelt?

Vi har 2 turer med kano i Femundsmarka med barn som no er 7 og 10. Første gang når ungene var 5 og 8, og sist i 2019. Vi har også gått hytte til hytte i Tafjordfjella når ungene var 3 og 6. Da satt yngstemann tidvis i bæremeis, og undertegnede fikk dermed en sekk som vart ganske tung. Sjølv om man går hytte til hytte, så må man ha klær, skift, mat, stormkjøkken osv om det er litt distanse mellom hyttene. Kano i Femundsmarka er på mange måter bedre når ungene er små; Bagasjen bærer seg stort sett sjølv, utenom når man må fra et vatn til et anna. Ungene kan gå på land når dei vil det, og kvile i kanoen når dei blir sliten. I tillegg er det ingenting i veien for å la kanoen ligge en dag, mens man tar en fottur. Det ligger nok ann til Femundsmarka i 2020 også 🙂