Søk i nettsamfunnet

Power er et kapittel for seg selv. Jeg har sluttet å handle der for det er så irriterende å måtte stå og vente ved en tom kasse. De har ikke folk til å ta imot pengene dine, alle er opptatt ute på gulvet med å selge til folk. Det er lite å irritere seg over, men jeg gjør det likevel. XXL besøk har også blitt mer skuffende med årene. Når jeg begynte med friluftsliv og trengte alt, så var XXL en real godtebutikk. Men etterhvert som jeg har blitt flinkere og setter større og større krav til utstyret, så føler jeg XXL er en billigbutikk med ukurante merker og produkter. Unntaket er jo f.eks. Helsport, men det har alle andre butikker også. Dessuten har jeg 6 telt allerede... Også selger vel XXL mest av såkalte volumprodukter. Men når man er mye på tur så innser man at volumproduktene ikke er gode nok. Når proffe vintertelt blir liggende i en butikk i 5 år før de blir sendt ut til kunde som sjokkert oppdager at man har kjøpt 2014-modell i 2019, ja, da får man bekreftet fordommene sine da. LED lys påvirker også plast, frukt, grønnsaker etc. negativt slik som sollys. Svakere effekt, men materiale degraderes av kunstig belysning likevel.

I’ve met many extraordinary women on the trail but few who have left as deep an impression as Sara Spittel, or Cushy Life. Cushy was the Queen Bee of our little tramily in 2019, with both Trigger and me in supporting roles. Cushy displays an empathetic nature, showing concern for everybody she meets on the trail–often to Trigger’s and my mock annoyance!! She is ever curious and willing to strike up a conversation with pretty much every hiker she meets. But we weren’t going to finish with Cushy. She had other adventures and partners than us. Despite that, however, we were delighted to catch up with her again in New Hampshire to share her joy at being in her home state. I thought I knew quite a bit about her, after our long conversations on the trail, yet she surprised me a few times in this conversation. Adam Stanley, or Stanimal, owns two hostels; one in Glasgow and one in Waynesboro. I stayed at both, so it was fun to catch up with Adam as we talked about his great little hostels. Finally, for this 200th episode, Paul Stutzman’s book, Hiking Through, has reached the New England states. The post Episode #200 – Sara Spittel (Cushy Life) appeared first on Mighty Blue on The Appalachian Trail. View the full article

Heisann For noen år siden opprettet vi prisen Årets Eventyrer, som også fikk med seg en Rookie-pris etterhvert. Nå løfter vi konseptet med denne prisen videre, blant annet med at det blir utdeling på Eventyraften på Chateau Neuf i Oslo 29.jan. Vi har fått inn mange gode kandidater og nominasjoner, men noe sier meg at vi ikke har nådd helt til bunns når det gjelder rookie-prisen. Prisen er spesielt tiltenkt på yngre eller nye turglade folk som har satt et artig, spennende, utfordrende eller inspirererende turprosjekt ut i live i 2019. Veldig takknemlig om det er noen du vil foreslå, i åpen eller rookie-klassen - mail meg gjerne på aleksander(krøllalfa)gamme.no.

XXL sliter for tiden, i 2019 hadde de en halv milliard kroner (500,000,000) lavere inntekt enn året før. Det er mye penger, det. Dessuten sitter de med lagervarer for en milliard - det er enda mere penger . Og som de sier selv: Det er vanskelig å selge gamle varer i denne bransjen. Jeg tviler på at all den negative omtalen er skyld i hele tapet, men at det har litt å si, det tror jeg. Det er vanskelig å bygge opp et dårlig omdømme.

Broderen og jeg til Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Det kan ikke bli flere turer i 2019. Broderen og jeg tok ut på nyttårsaften Etter denne turen er det slutt på turåret. Det er tid for å ønske et nytt år velkommen. Det burde være en oppsummering av året sånn like før nyttår. Nå er jeg så pass heldig at jeg enkelt kan sjekke hvile turer jeg har gjennomført og hvem som var med og hva som skjedde underveis. I følge bloggen, ble det en del flere turer i 2019 enn det jeg gått tidligere år. Det er jo skikkelig hyggelig, men..... Det er ikke vanskelig å se at mange av turen er korte og ikke spesielt «utfordrerne». Det blir også mye de samme turen, og det er blitt færre overnattinger utenom på Blåfjellenden. Turer som jeg har gått en god del ganger opp gjennom årene mangler, som for eksempel å gå ned Fidjadalen, tredagers turen: Langavatn, Blåfjellenden og til Flørli og den vanlige telt-turen inn i Fidjadalen. Likevel har det blitt mange hyggelige og kjekke dager på tur. Både i selskap med andre, men også alene. Det er ikke til å unngå at det av og til sniker seg inn noen tanker om hvor lenge det vil være mulig å fortsette med 3-4 turer i uka. Selv om de blir noe korte etterhvert. Det var i hvert fall ikke slike tanker Broderen og jeg startet med, da vi kom i gang med årets siste tur. Bakken opp til Bjørndalsfjellet er både lang og av og til bratt. Det er god trening å komme seg opp disse bakkene. Denne dagen var det helst trening vi var ute etter. Vi var ikke alene. På Gramstad var det biler omtrent som på en litt grå søndag. Det var folk på vei opp mot Bjørndalsfjellet, men de fleste tok nok mot Dalsnuten. Det gikk egentlig greit oppover bakkene. Vi snakket med en kar. Om hund. Det var mange turfolk med hund. Ikke alle hadde helt kontroll på dyret. Som jeg pleier å si: Jeg har ikke noe i mot hunder, men hunde-eiere derimot.... På toppen blåste det, og selv om det var 4-5 grader ble det kaldt i vinden. Etter en kort stopp, satte vi kursen nedover mot veien. Det var ikke særlig diskusjon om vi skulle ta mot Fjogstadnuten denne gangen. Opp og ned Bjørndalsfjellet er litt «lite». Det var folk imot også mellom Fjogstadnuten og Revholstjørn. Noen uten skikkelig fot-tøy. De risikerte å bli blaute på beina oppe i sorpa. Fra vi traff stien ved Revholstjørn og til vi kom tilbake til Gramstad, kom det folk i mot i flokk og følge. Helt tydelig var mange interessert i en tur på årets siste dag. For vår del var vi godt fornøyd da vi igjen sto ved bilen. Selv om det hadde kommet noen dråper, så hadde det vært en «tørr» tur, og selv om det blåste på toppen, så hadde vinden ikke hindret turen i det hele. En flott avslutning på turåret 2019. Les hele artikkelen

While we normally focus on Appalachian Trail thru-hikers, Kimberly Brookshire’s story was too good to miss. She had spent the early part of her career in fashion and wanted to experience something completely out of her comfort zone. Eschewing the Appalachian and other long-distance trails, Kimberly went for the lesser-known Mountains To Sea Trail. This proved to be the perfect segue between her previous life and a new one that she discovered. But Kimberly’s story didn’t end when she reached the end of the trail in the Outer Banks. She was enjoying the life that she was leading and appreciated the person she had become through her adventure. So she did it again, eventually completing a yoyo of the trail, becoming only the third person and the first woman to do so. The following links will enable you to connect with both the trail and Kimberly. Links for the Mountains To Sea Trail: https://mountainstoseatrail.org https://www.facebook.com/Mountains-to-Sea-Trail-144643271890/ https://instagram.com/mountainstoseatrail?igshid=1t4izqwud4jxm https://twitter.com/NCMST Links for Kimberly: http://kimberlybrookshire.wordpress.com/ https://www.facebook.com/kimberlylegsbrookshire/ https://www.instagram.com/kbrookshire/ https://twitter.com/kabrookshire30 Craig Griffiths of Misty Mountain Inn provides hikers with a wonderful place to rest their heads early on the AT. I stayed there on my 2019 thru-hike and thoroughly appreciated the experience. Craig tells us what the cabins have to offer the weary traveler. Find Craig and his inn at http://mistymtninn.com/ Paul Stutzman’s Hiking Thru has reached New York, with its delis and a shelter dubbed by Paul’s friend, Fargo, as the Pharmacy Shelter. Finally, if you love this and the other Hiking Radio Network shows, please consider either a monthly or one-off donation to help fund the five regular shows that we have scheduled for 2020. This link will take you to PayPal, where you can pay via your PayPal account or with a credit or debit card. http://bit.ly/DonatetoMightyBlue Thanks so much for your consideration. The post Episode #199 – Kimberly Brookshire (Legs) appeared first on Mighty Blue on The Appalachian Trail. View the full article

https://reason.com/2019/10/07/the-u-k-must-ban-pointy-knives-says-church-of-england/ Vel , man kan bare kikke over fjorden til holmen i vest, Storbrittania , for å se hvor galt det kan gå når man bestemmer seg for at man kan forby seg vekk fra problemer som mennesker forårsaker , ved å forby ting. Å stoppe/straffe mennesker som stikker kniver i andre mennesker blir for vanskelig. Vi kan kanskje gjøre noe med verktøyet ? Det må da hjelpe. Der borte har de forlengst funnet ut at det vanligste drapsvåpenet er kjøkkenkniver . Så hva med å forby kjøkkenkniver ? Det må da hjelpe . Hjelpe meg , sier jeg bare. Vi er på vei der i Norge også.

Da er 2019 gått over i historiebøkene og "hvor har du vært på tur i dag - 2019" stenges .. "hvor har du vært på tur i dag - 2020" finner du her:

Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Skriv gjerne en egen turrapport! Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi stor pris en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Har du oppdatert bloggen? post oppdateringer i "Jeg har oppdatert bloggen min" De gamle hvor har du vært på tur trådene finner du her: https://www.fjellforum.no/topic/47471-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2019/ https://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag/

Senker ambisjonsnivået litt for 2020, på tross av at utfordringene for 2019 egentlig ble litt for enkle - men jeg mistenker at jeg må prioritere fritid mot andre ting enn friluftsliv i større grad i 2020. så da nøyer jeg meg med følgende utfordringer, delvis inspirert av et bilde fra en post i "Hvor har du vært på tur i dag"-tråden (Link): Da skal altså Møsnuken, Hovlandsnuten, Mehammarsåta og Siggjo til pers i 2020 I tillegg må jo selvsagt 7-fjellsturen i Bergen i slutten av mai vandres enda en gang Minst 10 stk topper i RIL-fjelltrimmen er en gammel tradisjon som skal ivaretas, det meste på sommeren (10 er grensen for kaffekrus). Bonusturer om tiden likevel skulle strekke til: 1 stk 2000-meter i Jotunheimen, forhåpentligvis en fin høsttur 6 stk kommunetopper, fint fordelt utover året En tur med minst 4 utovernattinger på rad, og uten etterforsyninger. Tilleggsoppgave: Skaff info om Elbrus, og beslutt om den skal bestiges og i tilfelle når (2021?). Som tidligere: jeg skal skrive litt etterhvert hvordan det går

Da kan man straks ta farvel med 2019 og se tilbake på alle turer og opplevelser. Turmessig var dette et godt år for meg, men har en sterk tro på at 2020 blir et enda bedre år der ute. Både til skogs og fjell og alt annet som skal utforskes. Takk til dere alle for inspirasjon og lærdom som gjør det ikke bare mulig, men enklere å komme seg ut 💕 Håper dere får et helt knall 2020 både turmessig og ellers 🌟💫 Avslutter med et av årets favorittbilder. Blåtimen, snødekte favorittopp Uranostinden og noen dager med ro og hvile og god søvn. Foto av Terka

Statistikk over lite aktverdig bruk av kniv i Norge, hentet herfra: https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2019/02/15/195552027/politiet-har-sluttet-a-fore-statistikk-over-knivstikkinger " Tall NTB har hentet inn fra Politidirektoratet viser at politiet håndterte 873 saker med trusler med kniv i 2018, en svak nedgang fra 892 året før. Sammenlignet med 2011 har det vært en oppgang på 18,3 prosent. I fjor ble åtte personer drept med kniv og stikkvåpen i Norge. Tallet har variert en del de siste ti årene, og var høyest i 2013 (20), mens det laveste antallet knivdrap var i 2009 (7)." Her står det også at politiet sluttet å føre statistikk over knivstikkinger i 2015 (drap med kniv unntatt, regner jeg med.) I perioden 2008 til 2017 ble de fleste drap i Norge begått med kniv eller andre stikkvåpen. Og "Statistikk fra Kripos viser at hele 72 prosent av drapene fra 2008 til 2017 ble begått i offerets, gjerningspersonens eller deres felles hjem." Om du blir drept med en 15 eller 30 cm lang kniv tror jeg ikke spiller så stor rolle, utfallet er det samme...

Erfaringsmessig vil jeg ikke anbefale Piko til padling om man skal leke litt i vannet samtidig, plugg og gjennomføringer på ledningene holder ikke helt tett å det oppstår irring som gjør at den slutter å fungere som den skal. Man får såklart fikset det på garanti samt tilbud om lånelykt mens den er på service men er utrulig tungvindt å holde på slik, har min 2019 mod inne hos Lupine etter kun å ha vært i bruk 1 uke hvor den satt på hjelmen samt ble med noen turer i vannet. Forøvrig flere jeg kjenner som har samme oppfatningen. Veldig kjedelig for er en bra lykt som skal tåle dette i henhold til spec ihvertfall.

Piko'en vil vel fungere ypperlig til padling også med IP68 klassifisering? (2019 modellen ihvertfall.)

Er vel ikke lov å bære noen former for kniv på offentlig plass uten at en har et aktverdig formål? https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§189

Nå som 2019 går mot slutten er det på tide å se tilbake på alle de fine øyeblikkene dette året har gitt! Denne videoen viser noen høydepunkter fra turene jeg har vært på i 2019! Ses i 2020;)

2019 går mot sin slutt og har av forskjellige grunner vært et turfattig år for undertegnede. Følgelig har jeg ikke noe nytt å skrive om, men jeg har noe gammelt. Har du noe fornuftig å gjøre, så gjør det. I motsatt fall skal jeg med glede ta deg 10 år tilbake i tid. Dette er året da det skal vise seg at over 900.000 mennesker her i Norge smittes av Svineinfluensa og 29 av disse dør. Det er også året Alexander Rybak vinner Melodi Grand Prix med låten Fairytale. Ellers preges nyhetene av finanskrise og arbeidsledighet og trøbbel i NAV. Men det er også året jeg skal legge ut på min første lengre sykkeltur på mange år. Fortellingen er et utdrag fra dette årets turdagbok og den lyder så her og starter nå: Det hender jeg går rundt i det daglige og tenker; «Om jeg bare hadde fri, frihet til å gjøre hva jeg vil, når jeg vil» ja da kunne jeg ha dratt på fjellet, eller skauen, eller sykkeltur, ja jeg kunne reist både hit og både dit. Ja det er akkurat slik det er. Noen ganger så går det slik man "håpet" det skulle gå. Til Røros på sykkel. Fredag 29/5-09 Forberedelse. Forberedelsene til denne sykkelturen startet ved en tilfeldighet for 2 dager siden. Jeg sier tilfeldighet, for riktignok hadde jeg i lengre tid gått og syslet med tanken om en litt lengre sykkeltur, men det var altså mest i tankene.
 Men så klaffet altså alt, eller nesten alt. Kona jobbet og guttungen hadde sin skole, men jeg hadde fri, så det måtte bli en tur alene.
 Nå måtte ting skje fort for jeg hadde sjekket været og ville utnytte finværet som var varslet for Pinsen. Jeg hadde for et par uker siden foretatt full service inklusive bytte av hele drivlinja. Sykkelen var perfekt og kjentes nesten ny ut. Etter flere år med familieorientert fokus og lite tid for egne prioriteringer manglet det meste av helt elementært sykkelutstyr for langtur. Siste sykkeltur med litt lengde var for over 25 år siden og mye måtte nå oppdateres og dette måtte rett og slett på plass før avreise. Så jeg gikk til innkjøp av bagasjebrett og sykkelvesker på onsdag. Dette ble behørig montert og testet på torsdag. Maten ble kjøpt inn på fredag, altså nå i dag. Nå utover kvelden finner jeg fram alt jeg vil ha med. Formiddagen i morgen skal jeg bruke til å pakke det jeg må ha med. Jeg må tenke nøye gjennom hva som trengs på turen. For eksempel er det jo kjempevarmt i dag, men for bare 2 dager siden var det iskaldt. Været skifter fort så tidlig på sommeren og det gjelder å være forberedt samtidig som lav vekt må prioriteres. Det er ganske utrolig hvor mye du kan få med deg på en sykkel og det er helt utrolig hvor tungt det blir i bakkene. Forberedelsene går sin gang og jeg har tenkt litt på forskjellige alternativer. Det har gått på å ta tog, buss eller fly til et startsted for så og sykle hjem. Men etter litt fram og tilbake er dette forkastet og valget har falt på avreise hjemmefra. Først og fremst har det sammenheng med en litt irriterende kneplage. Skulle dette bli et problem er returen enklere om avstanden er kort. Man bør jo også ha et mål med turen og med tiden har Røros utpekt seg som et fornuftig sted å besøke. Klokka har nå passert midnatt og det er allerede blitt lørdag. Jeg burde vært i seng, men jeg er oppspilt og mange tanker surrer rundt. Legger meg likevel, natti-natti. Lørdag 30/5-09 Dag 1. Løken – Oppakermoen Km.: 63,5/ 63,5 totalt Effektiv sykkeltid: 3.52 t. Snitthastighet: 16,65 km/t. Var oppe veldig tidlig i morges etter en kort og dårlig natt.
 Jobber nå på spreng med utvelgelse av det jeg må ha med på turen. 
I all hovedsak dreier det seg om mat og klær da ting som telt, sovepose, underlag og stormkjøkken er helt nødvendige basiselementer. Jeg foretar kontrollveiing underveis og gjør nye valg ut fra det. Endelig er sykkelen pakket og jeg er drivende våt av svette. Jeg tar en rask dusj og så triller jeg ut av tunet kl.12:30. Kona og guttungen vinket jeg av sted for et par timer siden da de skulle til Nebbursvollen i Lillestrøm for å bade. Jeg dreier nordover, ut fra Løken og følger Linna som en gang var traseen til den smalsporede jernbanen Tertitten. I dag er dette gang og sykkelvei mot Bjørkelangen.
 Været er skikkelig sommer med vindstille og 25 – 27’C. Fra Bjørkelangen og videre mot Aursmoen velger jeg hovedveien rv170 og tar første stopp ved Binderssteinen på Lierfoss. Binders steinen. Binderssteinen på Lierfoss kan friste med mer enn en stein. Her er i tillegg en fin plass å ta en rast, eller kanskje som overnattingsplass om kvelden er i anmars. Det er selvfølgelig også litt historie knyttet til steinen.... Johan Vaaler søker i 1899 patent i Tyskland på ei papirklemme han hadde utviklet, og patentet blir da også godkjent 2 år senere. I 1920 årene er en norsk ingeniør på besøk i et Tysk patentarkiv og han finner tegningene til Vaaler. Han ser ikke spesielt nøye på ”Binders”-tegningene, men gledes over at det er en nordmann som står bak oppfinnelsen. Misforståelsen er dermed opprettet og lever så videre i beste velgående. Imidlertid er det engelske firmaet Gem Manufacturing Company opphavet til bindersen slik vi kjenner den idag. Deres produksjon hadde allerede vært igang noen år på den tiden da Vaaler søkte sitt patent. Binders-steinen på Lierfoss viser et innriss av den originale papirklemmen til Vaaler og prøver således ikke å utgi seg for å være noe som helst annet enn nettopp det Vaaler fikk patent på. Ved Aursmoen tar jeg til høyre og følger rv171 til Snippen. Der tar jeg til høyre igjen og i landlige omgivelser fører rv175 meg til Årnes. Neste delmål er Skarnes og helst ville jeg holdt meg på denne siden av Glomma, men mangelen på campingplasser tvinger meg over elva mot Vormsund og trafikkerte rv2.
 Jeg tar inn på rv177 og sykler over brua og ser folk bade fra noen flytebrygger og båtplasser. Det ser kaldt ut, men samtidig også deilig tenker jeg, der jeg svetter meg fram. Framfor meg, i bakkene etter brua ser jeg en syklist som går og triller sykkelen. Av oppakningen ser jeg at vedkommende er ute i samme ærend som meg selv. I det jeg nærmer meg har han stoppet og står å lener seg mot sykkelen. Jeg triller sakte opp på siden og ser at han antakelig er noen år eldre enn meg. Jeg spør om alt er vel; Jo da, alt er bra sier han og forklarer at han startet fra Ekeberg camping i Oslo i dag tidlig og at han følger kroppens tempo. Jeg sier meg enig i viktigheten av å lytte til kroppens signaler og forteller videre at min tur startet hjemmefra. Günther ankom med Kielferga i går og er fra Tyskland. Nå er han på vei nordover og har akkurat så mye tid på seg som det tar å nå målet. Vi ønsker hverandre god tur videre og så setter jeg sykkelen i bevegelse igjen. På rv2 er trafikken gjerne tett, men i dag er det ikke så ille. Det første stykket sykler jeg også på gang og sykkelvei før den tar slutt. Etter 5–6 km får jeg se skilt til Frognerstranda camping og finner ut at dette er langt nok i dag. Det er lurt å ta det litt med ro de første dagene så jeg svinger av og følger grusveien nedover mot elva og campingen. De tar vel imot meg og jeg betaler kr.110,- for en teltplass og da er dusj inkludert. Det er mye folk på plassen og det skyldes vel Pinsehelg og godt vær. Jeg finner meg en plass mot elva mellom bobiler og vogner og slår opp teltet. Litt senere i bakken ned mot campingen får jeg se det kommer en syklist og jeg gjenkjenner Günther. Vel, om han heter Günther vet jeg ikke, men jeg kaller ham det for meg selv. Tror han også synes det er hyggelig å se meg igjen og han reiser teltet sitt rett i nærheten, så da er vi i hvert fall 2 teltere her. Rundt om på plassen sitter folk i skyggen, noen soler seg og andre bader. Selv tar jeg en dusj og så er det middag. Litt senere kommer vi i prat igjen Günther og jeg, og han forteller at hans mål er Trondheim og kanskje helt til Bodø om kroppen holder. Jeg forteller om mitt mål, men passer samtidig på å tipse ham om rv17, Kystriksveien, om han velger å fortsette mot Bodø. Strekket har mange ferger som gir et koselige avbrekk, vakker natur og relativt liten trafikk , i hvertfall sammenlignet med E6. Pinseaften og klokka er blitt 21:00 og det begynner å bli mange lystige sjeler her denne varme og gode kvelden.
Jeg trekker meg tilbake i teltet og legger meg oppå soveposen. Skjenker opp en kaffe og studerer kartet og morgendagens etappe. Det er jo sånn at jeg i grove trekk har sett meg ut campingplasser og provianteringsmuligheter, mens traseene har vært mer løselig planlagt. Det gir meg mulighet til å velge veien mellom delmålene ut fra dagsform, vær og vind. I dag var jo egentlig målet å overnatte på Sognnabben camping ved Storsjøen i Odalen.
Siden jeg startet så sent på dagen viste det seg fort at det var et urealistisk mål. Så i stedet for å fortsette på rv175 fra Årnes mot Skarnes ble det i stedet rv2 og overnatting her. Jeg liker å ha et mål, men elsker fleksibiliteten i et ikke alt for stramt opplegg. Er jeg heldig med vinden i morgen håper jeg å kunne ta inn litt av dagens tapte distanse. Nei, nå får jeg ta kvelden og håper sannelig det blir stille på plassen etter hvert. Fortsettelse følger….

Utfordringene til meg selv for 2019 er herved brakt til ende med suksess! "Ribbebrennerturen" ble gjennomført i dag, i følge med min 75 år gamle mor De 135 høydemeterne opp til toppen av Valøytind er jo ikke all verden, men det er en perfekt luftetur i romjulen for store og små - og det er faktisk fin utsikt fra toppen! Vi fikk en dose sol inn på netthinnen, og følte oss heldige med det: En tradisjonsrik tur, og nok en gang en fin opplevelse Takker til alle som har vært innom tråden, og lest litt og eventuelt lagt igjen spor etter seg - og oppfordrer alle til å vurdere egen tråd med utfordringer til seg selv for 2020 👍 Ønsker alle fortsatt GOD JUL, en fortreffelig nyttårsfeiring og et glitrende 2020.

Så da var vi kommet til juleaften og trekning. Såvidt jeg kan se er det 3 bidrag til julekalenderen som er tagget med "julekalender 2019" når jeg trekker fra mitt eget. Det er @Gittiamo @Miamaria og @Luesveis Siden deltagelsen i år var så som så (men alle innsendte bidrag var veldig bra) gjør vi det så enkelt at vi premierer alle. Mistenker at jeg hadde blitt sittende til i morgen om jeg skulle fått random number generator til å treffe en av datoene deres så jeg har rett og slett nummerert dere etter publiseringsrekkefølge Gittiamo 1, Miamaria 2 og Luesveis 3. Deretter har maskinen fått plukke ut hvem som får turgrill. Da blir resultatet slik: @Luesveis får en barbiq turgrill, men du må sende adressen din til Kjell Iver. @Gittiamoog @Miamaria får 2 års gratis støttemedlemskap. Gratulerer og riktig god jul

En «ekte nødpeilesender» (altså ikke Inreach og SPOT), er kun påslått under test og sending. Så den er alltid av, og bruker ikke batteri. Derfor man man garantere at den har nok batteri til å sende nødmelding til satelitt og radiosignal batteri i minst 7 år (gjelder ocean signal). Test gjør man ihht bruksanvisningen. Ett par ganger i året trykker man på test, men det må gjøres mellom kl xx:00 og xx:05, fordi den sender ett kort nødsignal på nødfrekvensene. De 5 første minuttene i hver time er «satt av» til testing. Test også før ekspedisjoner.

Jeg skal ikke påstå at folk er skinnhellige, men selv har jeg valgt å se på serien, notere meg hva jeg ville gjort annerledes og følger interessert med på natur, bilder og annet. Jeg noterer meg at jeg, venner og bekjente har gjort mye rart både på tur og privat opp gjennom årene, men vi har etter hvert gjort oss erfaringer og har gjort valg som vi sikkert ikke ville gjort som 20-åringer. Det går endog an å se serien sammen med barna og sammen reflektere over hva man kunne gjort annerledes. Her kunne kanalen hjulpet med å belyse for de som ikke har personer å se på sammen med som kan informere på en god måte. Jeg ville neppe sendt med mine unger som oppdragelse på tur med meg eller bekjente som 20-åringer, men 2019-utgaven av de fleste av oss tror jeg hadde vært gode forbilder for de fleste. Så kan man selvsagt mene at TV-kanalen velger å ikke formidle hele sannheten, noe som hadde hatt god oppdragende effekt om de hadde vinklet annerledes, spesielt siden det meste er kjent. Jeg tror at dersom folk hadde visst mer "bak kamera info" om det meste av det de ser av "realiter på tv", så tror jeg det aller meste faller i en kategori det hadde vært mulig å kritisere.

Vi (9 stykker) tok drosje til "Mannen med staven", og ventet nesten en time i Mogan på buss... https://ojohnsen36.blogspot.com/2019/01/mannen-med-staven-og-veneguera-pa-en.html

Image is everything, ... Litt av problemet at man skal bygge et image og selge en story, og leve av det gjennom avtaler med sponsorer, media, osv. Da er det lett å "pynte litt" på fakta for å ha et bedt mulig produkt å selge. Brudd eller tøying av lover og regler som gjelder for alle er uansett ikke ok. Personlig har jeg mer sans for Vibeke Andrea Sefland, og andre som velger sin måte å leve på eller oppnå sine drømmer eller mål uten at det å selge det som et produkt veier tyngre en virkeligheten. Litt om Vibeke: https://www.tv2.no/a/10750187/ https://www.ht.no/nyheter/2019/01/31/Bistandsarbeider-og-klatrer-til-UiT-18380608.ece https://www.utemagasinet.no/magasin/bor-i-telt-paa-fulltid (Total avsporing fra min side ift serien på Sumo, som jeg ikke nok ikke kommer til å ivre etter å se.)

Dette er i alle fall innenfor rekkevidde på en dag t/r uten pulk når det ikke blir tidlig mørkt.. Avstandene er fra @18km til Thomashelleren og @23 til Eidsbugarden, så har du en pekepinn.

https://randulfvalle.no/podkasten-uteliv-12-eventyrer-i-2019