Søk i nettsamfunnet

Vet du noe om når sesong 2 kommer? Det ble jo (hvertfall delvis) spilt inn i 2018 og planlagt å komme i 2019, men det kom vel ikke i fjor?

https://lenesintur.blogspot.com/2019/08/vi-fer-pa-langtur-dag-1-valderya.html Link til Lene å co sin første dag av tur. Her finn du ein del.

Etter å ha vært satt ut av spill store deler av 2019 grunnet belastningskade i hofte og fot, er jeg nå fit for fight.. Det blir en tur på loffen i Vikbekk området og så har jeg lyst til å gå DNT's Massiv IV Hardangervidda..

Ny dag fra Der Traumpfad (Müncen til Venezia) er ute på bloggen. Den femte dagen tok meg fra Vorderriß til Karwendelhaus i de imponerende Karwendel-alpene. Nydelig solskinn i starten av dagen, men samtidig som at jeg gikk høyere og høyere opp, skiftet himmelen farge og ble til tordenvær. Jeg rakk akkurat fram i tide og fikk en super kveld i en hyggelig hytte. Les mer og se flere bilder på: Der Traumpfad, dag 5: Vorderriß - Hochalm (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/08/vorderriss-hochalm.html) Tordenvær over Karwendel-alpene.

Du har jo skikkelig backup., og det er bra. Men når det er sagt, har jeg bare brukt gass en gang, men da var jeg skikkelig ille ute Til nå har jeg brukt kvistbrenner påHardangervidda fra 2014 til 2019 med unntak av 2018. Når det gjelder ved, alle kvister som er uten bark, er praktisk talt alltid tørre, så gå på vedsanking selv om det sprutregner.

A packed show this week, with about 90 minutes of goodness!! Rory Anderson, or Bigfoot, is this week’s main guest. Rory is an accomplished hiker, having completed the Appalachian Trail in 2016. He has done several other trails and recently broke the Fastest Known Time (FKT) for the Superior Hiking Trail. As Rory stresses, he’s not superhuman; he’s just a very determined guy with a plan. He and Steve talk about ultra-lite backpacking and the never-ending quest to shave off a few extra pounds from your pack. You can follow Bigfoot’s YouTube channel, called Follow Bigfoot, at https://www.youtube.com/channel/UCkA3z-lSyEg6ZN-BqMy6wow For his FKT Superior Hiking Trail video, go to https://www.youtube.com/watch?v=SKjmG0QkGTs His FKT gear list is at https://www.youtube.com/watch?v=3B-Je29UhWI In this podcast, Rory also talks about his passion for Halloween and shares a video of his 2019 haunt at https://www.youtube.com/watch?v=V_B-cvQ5mik It is well worth watching!! Steve also chats with Wim Schalken of Hiker Medals, the sponsor for today’s show. You can find out more about Wim’s awesome project at https://www.hikermedals.com/ Paul Stream, of The Barn in Gorham, tells us about his hostel in Maine, which you can find at https://www.libbyhouseinn.com/ In Steve’s reading of Paul Stutzman’s Hiking Through, Paul has an unlikely encounter….with a giant rabbit!! The post Episode #204 – Rory Anderson (Bigfoot) appeared first on Mighty Blue on The Appalachian Trail. View the full article

Fant denne gjennomgangen av Spicaen; https://www.tur1.net/2019/12/12/fjellpulken-sleeper-gjennomgang/ Mener det er et medlem her i forumet som har skrevet den? Noen plusser og minuser på utførelsen og løsningene men han har ikke skrevet så mye om vektfordelingen. Skal teste spicaen på en tur i mars, så får vi se hvordan vektfordelingen vil utarte seg!

Nødpeilesender - McMurdo Fastfind 220 PLB. Slår ett slag for sikkerhetsutstyr, her med info om nevnte nødpeilesender. Finnes mange varianter over tema, dette er på ingen måte ment å være reklame eller noe nært beslektet, dette er info om det produktet jeg kjenner og bruker. I korte ordelag: Ny i Norge koster omkring 3000-4000 kr Egen PLB er kjøpt fra Grønnland for endel år tilbake for under halve prisen (var gunstig kronekurs på den tiden). Omprogrammering til norsk kallesignal (kan være) nødvendig. Selv fikk jeg gjort dette hos Siemens i Trondheim for noen hundre kr mens jeg ventet, dette er 5-6 år siden, så er usikker på om denne tjenesten fremdeles er tilgjengelig on the fly. Registrering gjøres i Norge hos Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet), for året 2019 kunne vel ett årsabonnement koste i underkant av 400 kr året. I tilfelle kjøp av PLB fra utlandet uten omprogrammering i Norge, så vil jeg anta at forskjellen ligger i forsinkelsen mellom landet hvor den er registrert og tiden det tar før lokasjonslandet får beskjed., men dette skal du ikke ta for god fisk på noe måte. Meg bekjent, så er Norge en av de få land i verden hvor det koster å registrere en slik PLB (der kom den). Vanntett (men flyter ikke), uten at jeg har prøvd akkurat dette på min egen. Batteri varer ca. 6 år, utløpsdato står på baksiden av PLB, batteri kan byttes i Norge (nevner ikke firma) for ca. 2500 kr. Selv så sender jeg til UK og får dette gjort for 81 GBP inkludert testing og returfrakt. Da slipper jeg styret med registrering og omprogrammering av ny PLB. Hjemmesiden til Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (Nkom). https://www.nkom.no/teknisk/ekomutstyr/personlig-nødpeilesender/tillatelse-til-bruk-av-personlig-nødpeilesender Her ett bilde av min private McMurdo 220 sammen med en lighter. Hetten er rød på toppen, akkurat på dette bildet vises ikke dette. Her med antennen ute, nødknappen (on-knappen) kommer til syne når den røde hetten er tatt av.

Dag 1 Turen startet med en kjøretur fra Kristiansand opp til trondsbu/tinnhølen. Da jeg nærmet meg vøringsfossen var fjelltoppene hvite, så veldig varmt var det ikke denne dagen. Ved bomveien finner jeg ut at betalingsautomaten ikke funker og mobildekninga er så og si håpløs. Stod et nr jeg kunne ringe, men denne personen er på ferie og jeg får et annet nr å ringe, men denne personen tar ikke tlf. Fant en plass det stod jeg kunne betale med vipps, men da måtte jeg kjøre til en plass med dekning, så litt trøblete ble det å få betalt bomavgiften. Bilen blir parker sånn ca 1700 på ettermiddagen og planen er å gå i et par timer før første leir blir slått opp. Men jeg ender opp med gå i 3 timer for å få en litt kortere etappe den påfølgende dagen. Været har lysnet litt da jeg kommer fram til vannet jeg velger å sette camp ved. Ble ingen fisking denne dagen, finner egentlig posen ganske kort tid etter teltet ble satt opp. Har blitt en lang dag. Dag 2 Ustadig vær med regn og oppholds om hverandre, men det stopper å regne da teltet er pakket og jeg er klar for å gå. Tar en liten time å komme til sandhaug, men går bare rett forbi. Planen er å legge meg ved et vann litt sør-vest for besso. Regnet kom selvfølgelig tilbake så fort jeg hadde krysset broene ved sandhaug og det regnet resten av gåturen fram til vannet jeg skulle sette camp ved. Heldigvis stoppa regnet kort tid etter. Nå skulle fiskestanga testes men mye liv var det ikke å spore, helt dødt var det. Siden jeg vet at vannet inneholder fin fisk så fortsatte jeg og dælje sluk i mange timer. Seint på kvelden så kommer første fisk. Den klarer selvfølgelig å svømme tett til noen steiner slik at flettelina ryker, ganske frustrert da kan en si. Men, heiv bare på ny svivel og sluk og på neste kast er det ny fisk på kroken, denne kom hele veien til land. Størrelsen var veldig fin steikefisk på 500g. Fikk 2 til før tåka kom og drepte bettet som var. Dag 3. Denne dagen stod teltet men planen var og ta en god dagstur å besøke mange vann i område. Så jeg tok meg en god runde. Denne rundturen ble det ikke så mye å juble av. Enten så fikk jeg ikke fisk eller så var det vann med 1000 brødre. Så etter en 4 timers tur så kom jeg tomhendt tilbake til camp. Været denne dagen var betydelig bedre så slapp unna regn og den blå himmelen kunne skimtes. Ble ingen fler fisk denne dagen. Men nå vet jeg i allefall hvilke vann som fisken er håpløst småfallen. Kvelden ellers ble fin, rolig avslappa fjelliv blir bedrevet. Dag 4. Teltet blir pakket på morra kvisten og den tunge sekken slengt opp på skuldrene, en kjenner at det er litt vekt når den er pakket for to uker på tur. Sola er ute med sine gode varme stråler denne dagen og gåturen går veldig fint fram til grotflott. Er egentlig litt befriende å komme til grotflott, er så greit å flatt her at det å labbe over denne sletta går ganske så fort. Gikk over her uten å finne fram fiskestanga da jeg ville helt ned til grønndalen, så valgte å bruke tida litt effektivt for å komme fram tidligst mulig. Etter å ha kommet over høyden ettergrotflott, ved brakanuten, søkte jeg rett vest utenfor DNT stiene og gikk ganske direkte mot grønndalen. Området jeg da gikk i igjennom er som en liten labbyrint så det tok sin tid å tråkle seg igjennom mange småvann og bratte skrenter. Hadde vært mye smartere å gå lengre og rundt dette området. Mens jeg var frustrert over hvor lang tid dette område tok kom selvfølgelig regnet og gjorde alt så veldig mye "hyggeligere". Vel nede fra høyden og borte ved grønekroken kjenner jeg beina har blitt tunge, så siste etappen bort til grøndalsvatn ble en kamp, men fram kom jeg. I og med at det nå regnet litt og jeg var dødssliten så orka jeg ikke montere fiskestanga. Gjemte meg bare i teltet og der ble jeg. Men kunne prate meg opp med at dagens mål var nådd. Dag 5. Våkner til at sola strålte på teltduken, så badstua var det bare å komme seg ut av. Beste været på turen så langt, og denne dagen hadde jeg ingen lang vandring foran meg. Pakket sammen utstyret å la i vei. Går på nordsiden av vanna og har retning mot hårteigen. Etter en liten halvtime holder jeg på å trøkke på noen små rype kyllinger, er jo nesten umulige å se i terrenget disse små sakene. Går etterhvert jevnt oppover da planen er å gå rolig mot dnt stien som går mellom Litlos og torehytta. Kjenner stigning i beina men det gjør ikke så mye da jeg vet det ikke blir så mange timer med labbing denne dagen. Når omsider vannet hvor jeg skal ha camp ved i et par dager. Vannet ligger helt blankt og akkurat nå er været perfekt. Sola skinner, ingen vind, og jeg bare nyter tilværelsen. Fiskestanga blir montert, sluk satt på, men vannet ligger nok for stille til at det er mulig å få fisk. Men den som ikke prøver får heller ikke noe. Vet det er fin fisk her, men det er ikke mange, så er langt mellom eksemplarene. Dagen brukes til fisking og og avslapping i sola. Dag 6. I dag vil jeg opp til hårteigen, har tenkt på å ta turen opp dit de siste par åra jeg har vært på vidda, men været har vært håpløst da jeg har vært i område så har da droppet det. Denne ganga er det ikke en sky, det er vindstille og en liten dagstur sekk pakkes og jeg setter igang. Labbeturen inn til foten av hårteigen tar i overkant av 1 time, gikk som en drøm da jeg denne dagen ikke hadde 30 kg på ryggen. Selve klatringa opp til toppen går fint, selv om de taua som er plassert på de bratteste områdene ser litt sketchy ut. Utsikten fra toppen kunne jeg ikke klage på, fri utsikt i alle retninger. Tar en liten lunch på toppen før jeg vender nedover igjen. Og begynner labbeturen tilbake til teltet. Vel tilbake prøver jeg stanga igjen men noe fisk blir det ikke. Men jeg er fornøyd med dagen uansett. Kom meg jo endelig opp på hårteigen. I og med at bettet er ganske tragisk ved dette vannet bestemmer jeg meg for å pakke ned teltet å gå videre utpå ettermiddagen. Bestemmer meg da for å ta DNT stien mot Litlos. Går til jeg kommer til øvre grøndalsvatn. Her var det mange folk, men finner nå en teltplass. Får svingt med stanga, men denne ganga blir det fluestanga da det et vakeaktivitet på gang. Det blir noen på land, men ikke noen å skryte av. Men akkurat nå er jeg glad for bare å kjenne at det napper litt i snøret. Dag 7. Tar denne dagen turen ned til Litlos, tok meg ca 1,5 timer å gå ned til hytta, så kommer til hytta opplagt og fin. Her har de til og med et ledig rom til meg, så da legger jeg meg inn her og nyter noen brune mens sola steiker. En dag med luksus er ikke feil etter ei uke ute. Dag 8. Spiser en god frokost, godt med et lite avbrekk fra havregryn til frokost så nyter brødskivene jeg spiser denne morraen. I dag skal jeg opp til grotflott igjen, men denne dagen skal teltet opp her. Igjen er været på min side og labbeturen går ganske fint, følger bare dnt stien denne dagen og bryter bare av når jeg kommer til vannet jeg har bestemt meg for å sette opp teltet ved. Får fisket og kost meg i flere vann denne ettermiddagen, fisk blir det og, så fiskemiddag ble det på denne karen. Magesekken var på den jeg tok med for å spise var full av stankelbein. Skal sies at jeg aldri har sett så mye stankelbein som jeg gjorde på denne turen. Det var ekstreme mengder av dem overalt. Dag 9. Ny dag ny vandring. Denne dagen var planen å gå til reinavatn for så å bli der et par dager. Velger korteste rute så da blir det navigering på kart. Ikke store problemet da jeg har gått her før, men det blir noen timer på beina. Området er veldig fint så det gjør meg ikke akkurat så mye, men jeg kjenner jeg har vært ute i noen dager nå, så energinivået kunne vært litt høyere. Etter noen timer ankommer jeg vannet men teltplassen jeg så for meg har blitt tatt så må finne en annen, men det gikk veldig fint. De som hadde tatt plassen jeg hadde planlagt var noen hyggelige fiskere så da hadde jeg selskap denne ettermiddagen og kvelden. Fisken var ikke enkel å lure men, fisk ble det. Det ble bare et par stk på oss 3 som fisket så og si hele tida. Men nordvesten hadde nå gjort sinn inntog, så så veldig overraska var vi ikke. Etterhvert som det gikk mot kveld meldte regnet sin ankomst igjen, så ble en tidlig kveld. Dag 10. Denne dagen ville jeg opp i høyden å prøve meg litt der oppe. Nordvesten stod enda på, så håpet var ikke så veldig stort. Men tok en tur opp til dimedalshøydene og fiska meg rundt et par vann uten napp, så da tok jeg bare turen ned til teltet igjen. Var ganske så kjølig der oppe selv om sola prøvde å varme litt. Dag 11. Vinden hadde stoppet og varmen var tilbake i lufta denne dagen, så frista litt å ta turen opp i høyden igjen, men valgte å gå mot hvor neste teltplass var planlagt. Var en relativt kort å grei etappe jeg hadde foran meg, skulle tilbake til vannet jeg hadde første overnatting på turen. Labbeturen gikk veldig greit og etter en øl pause på sandhaug var det kort vei til vannet. Da jeg kom fram så jeg endel folk og masse vaking. Så her var det bare å finne seg en teltplass og montere fluestanga. De som stod og kasta med sluk kasta og kasta uten napp. Men fluestanga gjorde jobben og fin halvkilos endte på land. Den smakte godt i panna denne fine sommerdagen. Grunnen til vakfesten ses under. Dag 12. Pakker ned teltet så fort jeg våkner denne dagen, og tar fatt på veien tilbake til bilen. Det blir en rein marsj dag da det ser ut som jeg går mot dårligere vær. Men jeg er heldig og det begynner ikke regne før jeg nesten er ved bilen. Var en fin tur, men innså vel at det kanskje ble litt mye vandring og litt lite fisking. Er av og til en vanskelig ballansegang det der. Tror at om fisken hadde vært mer bitevillig så ville jeg ikke tenkt sånn. De siste dagene ble det ikke tatt så mye bilder så jeg, så da ble det ikke noe med her. Husker ikke hvorfor jeg lot kameraet ligge i sekken. Ser også at det ble tatt altfor lite bilder av fiskene jeg fikk. så det må rettes på til neste tur.

Jeg vurderer å kjøpe taktelt til min Toyota Rav4 2019 modell og ser det er en del tilbydere på markedet med uviss kvalitet på produktene. Takteltene fra Profftelt.no ser og høres bra ut, men lurer på om det er noen her som har erfaring med taktelt fra denne leverandøren? Eventuelt om man har gode/dårlige erfaringer fra andre taktelt?

Vi har 2 turer med kano i Femundsmarka med barn som no er 7 og 10. Første gang når ungene var 5 og 8, og sist i 2019. Vi har også gått hytte til hytte i Tafjordfjella når ungene var 3 og 6. Da satt yngstemann tidvis i bæremeis, og undertegnede fikk dermed en sekk som vart ganske tung. Sjølv om man går hytte til hytte, så må man ha klær, skift, mat, stormkjøkken osv om det er litt distanse mellom hyttene. Kano i Femundsmarka er på mange måter bedre når ungene er små; Bagasjen bærer seg stort sett sjølv, utenom når man må fra et vatn til et anna. Ungene kan gå på land når dei vil det, og kvile i kanoen når dei blir sliten. I tillegg er det ingenting i veien for å la kanoen ligge en dag, mens man tar en fottur. Det ligger nok ann til Femundsmarka i 2020 også 🙂

We’re almost at the end of my series on hostels, so Neville Harris, the owner of my favorite hostel on the trail, Woods Hole, was a great person to chat with. The interview took me in an entirely unexpected direction, but it revealed Neville to be a true AT character, flaws and all. You can learn more about the hostel by visiting http://woodsholehostel.com/ Neville’s photos by Lisa VonLuehrte. Find Lisa on Instagram at https://www.instagram.com/livonphotography/ We also spoke with Matthew “Odie” Norman in advance of the publication of his much-awaited Hiker Year Book for 2019. It is particularly much-awaited by yours truly, as I’ll be in it, having missed out on the 2014 edition!! Check out Odie’s page at https://hikeryearbook.com/ And we introduced you to Hiker Medals, who you can learn about at https://www.hikermedals.com/. Thanks so much for the support, guys. Check out my own medal, below. Finally, Paul Stutzman has reached the last two states, normally the crowning glory of a northbound hike. Yet Paul’s experience turned out to be a very soggy time indeed. The post Episode #203 – Neville Harris of Woods Hole Hostel appeared first on Mighty Blue on The Appalachian Trail. View the full article

Har planer om å bestille en underquilt fra Cumulus, men er litt usikker på om jeg skal få sendt den til Norge eller Sverige? Jeg vet de trekker fra 23% mva om jeg sender til Norge, men frakten er da 15 euro kontra 7 euro innad EU land. Og MVA må jeg jo betale uansett når jeg får pakken inn i norge? Så totalt blir det billigere å få sendt den til Sverige gjør det ikke? Jeg er også 188 cm lang, så tenker jeg går for L versjon, da de anbefaler M til personer som er maks 185 cm. Noen her inne som har erfaring vedr lengde? Har sendt de en mail ang hydrophobic dun, tenker jeg også velger dette det generelt virker smart?

Tusen takk, gøy og høre at man kan bli inspirert av turvideoer. Jeg er enig i at dette er et fantastisk område, jeg var tilbake der sammen med sønnen min sommeren 2019, da ble det kun fisk i mannevatn, men vi fisket også i Podde og Holmasjøen.

Skader ikke å være forberedt. Sikkert mange lesere her på forumet som er her nettopp for å forberede seg til planlagte turer og generelt friluftsliv. Men... både svenske og norske myndigheter ber om at samfunnet er litt mer beredt i senere tid. Vår generasjon (etter 2. verdenskrig) har vært ekstremt heldige med tanke på krig og kriser. Det gjør det selvsagt vanskeligere å forestille seg at kriser kan oppstå. En evakuering av for eksempel Oslo var vanskelig i april 1940, og antakeligvis nesten umulig i dag. DSB er myndigheten som skal sikre samfunnssikkerhet og beredskap i Norge. Deres analyser av mulige krisescenarioer (https://www.dsb.no/rapporter-og-evalueringer/analyser-av-krisescenarioer-2019/) beskriver hva som kan skje, og hvordan samfunnet kan redusere evt. konsekvenser ved en hendelse. DSB har vært ofte i media for å få befolkningen til å sørge for en viss grad av egenberedskap (https://www.dsb.no/reportasjearkiv/egenberedskap/). Husk at KUNNSKAP er lett å bære - ultra-ultra-light

Active track blir lovlig under EU reglene. Det vil også bli endringer slik at man kan fly utenfor Preikestolen og andre fjellklipper lovlig. Pdd. er det strengt forbudt å fly utenfor Preikestolen, men mange velger å gjøre det likevel for Instagram-likes. Man har likevel begrensninger på avstand fra tilfeldig forbipasserende, så dette gjelder kun profesjonelle operatører med nødvendig sertifisering. EU reglene som kommer til sommeren: https://eur-lex.europa.eu/eli/reg_impl/2019/947/oj

Finner litt her: https://luftfartstilsynet.no/om-oss/nyheter/nyheter-2019/nytt-eu-regelverk-for-droner-fra-1.-juli-2020

Juni 2018 meldte jeg meg på ventelisten til den legendariske Nic Westermann. November 2019 fikk jeg mulighet for å legge inn en ordre. I dag fikk jeg pakken i posten 😁 en 50mm twcacam og sløjdkniv 👍

Jomfrutur med Helsport Ringstind Pro 2. Tverrfjellvatnet, Kvaløya, Tromsø - oktober 2019. Panorama av 8 vertikale bilder.

Jeg ser flere har fine 10L vann "bøtter" her. Personlig liker jeg Cnoc Vecto vannblære. Den fås i 2L eller 3L, med 28mm skrukort (vanlig brusflaske) som passer til f eks Sawyer Squeeze vannfilter eller 42mm skrukork som passer til BeFree vannfilter. Noe av det som er genialt med denne er at en kan åpne den i toppen for å fylle den, og i grunne bekker/pytter kan en "skuffe" inn vann. https://cnocoutdoors.com/collections/hydration/products/2019-vecto-2l-28mm?variant=20550036357209

Ifm test og vedlikehold ble det koking av 1000 gram vann i kjele (med en bunn med mye belegg på) for å teste. Det skal innrømmes at jeg normalt ikke kjører så "hardt trykk" på fyringen for å koke vann på tur da det ikke er så energieffektivt da mesteparten av varmen som slår ut er bortkastet, men dog.. 2020-01-19 16.49.07.mp4 Til fosskoking tok det:

Renhold/pussing er ikke undervurdert. På min gode gamle 111 var overganger fra dette: 2020-01-14 23.22.31.mp4 Til dette: 2020-01-19 16.47.51.mp4 ...i all hovedsak blankpussing av delene merket med rødt for der satt det noe sot...: Forskjellen er som du ser over ganske markant. Det er faktisk så enkelt som at gasser/flammer gjerne "hnger igjen" eller følger strukturer de egentlig skulle sluppet og dermed blir forbrenningen anderledes...

Tja. En sekk skal aldri være vond, kun tung. Jeg har god erfaring med Bergans sine sekker, både hva komfort, løsninger og slitestyrke angår. Jeg har Bergans-sekker i 38, 55, 70 og 110 L, etter hvor mye jeg skal ha med. Alle sekker vil dog ha en maksvekt hvor komforten blir ubehagelig over. 70 L-sekken min synes jeg er god inntil ca. 17-18 kg. Bergans lister den til maks 20 kg. I 2018 ville jeg på død og liv la alpinist-sekken ligge før langtur, så jeg fikk stappet alt i 70 L-sekken med vekt på 23-24 kg, og jeg har aldri hatt så vonde skuldre på tur som jeg hadde de første dagene av den turen. Så selv en god sekk som passer ryggen er vond om den er lastet for tungt. Alpinist-sekken har jeg lastet godt over 30 kg, og det var ikke vondt, bare tungt. 13 kg bør dog ikke være mye for en sekk på 65 L. Høres mer ut som den passer deg dårlig.

Jeg lå 13 døgn på 1000 meter i månedsskiftet september/oktober 2019 i en Helsport Rago Winter, med ytterposen til Tempelfjorden som ytre lag/backup. Det fungerte fint, men var nøye med å lufte posen godt på morningen og de dagene det var sol, fikk den en time i solveggen hengene på teltet. Over 14 dager (spørs årstid) vurderes det damsperre i posen uansett.

Så mangt kan skje på tur i utlandet. F.eks. å holde babyen til damen i butikken mens hun pakker varene og regner ut prisen. https://berntsturer.wordpress.com/2020/01/11/tur-til-dim-magarasi/