Søk i nettsamfunnet

Hei, som tittelen sier så skal jeg / vi på en helgetur med størst mulig villmarks følelse. De siste turene har vi både hilst på båter, diverse tog baner, Hytteområder og sett mange andre mennesker. Var noen fine turer det men! Neste turen har vi lyst til og dra helt vekk hvor det nesten ikke ferdes andre folk eller er spor av menneskeskapt natur. Det må gjerne være høyt eller lavt så lenge det er gode fiskevann i nærheten. Og maks 3.5 timer unna med bil. Noen som har peiling på en skikkelig god plass?

Hei, Vi er en gjeng studenter i 20-30-åra som har satt av 4 eller 5 dager for en tur i Jotunheimen i sommer. Vi har litt varierende fjellerfaring, men alle er i god form og i stand til å gå lengre turer med mange høydemeter. På turen ønsker vi å gå fra hytte til hytte, gjerne med noen toppturer over 2000 meter, men ikke over bre eller der det er nødvendig med tau og sikring. Er det noen som har forslag til hvor vi kan gå? Alle tips mottas med takk!

Har lyst til å prøve å få litt flere mil under bena til sommeren og har tenkt på å prøve med en hytte til hytte-tur. Problemet er at jeg nok eventuelt bare har 2-3 dager til rådighet. Utgangspunktet er Oslo, jeg vil reise kollektivt, jeg vil til hytter som har mat, så jeg kan pakke så lett som mulig. Jeg er åpen for å ta litt taxi eller løpe litt på grus og asfalt. Ser ikke for meg noen ultramaratondistanser. Mellom 3-4 mil er passe, eventuelt 2-3 mil og kanskje mulighet for en topptur underveis. Ser for meg å løp i rolig tempo. Regner med å løpe 10km asfalt på ca. 55 min til våren. Trener ellers mest sykkel, løpingen er bare et supplement, men tenkt å prøve meg på et terrengløp eller to i 2017. Innspill? Har tenkt på trekanten i Rondane, Finse-Hallingsskeid-Rembedalssetra-Finse, Hardangerjøkulen rundt og Finse til Ustaoset eller noe sånn. Siste turen er kanskje den som frister mest siden jeg kjenner terrenget fra før og vet hva som venter, dessuten mange muligheter for avkorting om jeg får trøbbel med beina. Tenkt på Jotunheimen også, men innbiller meg at det blir for bratt. Men hva med terrenget mellom Gjendesheim og Valdresflya? Ikke så mange overnattingsmuligheter kanskje? Hvis noen kjenner seg igjen i form og ambisjonsnivå og kunne tenke seg å være med, gi lyd. Du må i tilfelle være litt fleksibel, jeg skal jobbe en del i sommer og vet ikke helt når jeg har fri.

Hei! Vi er tre personer som tenker å ta en padletur i Anarjohka og eventuelt inn i Finnland og Lemmenjoki. Er det noen som er kjent? Spørsmålene mine er: 1) Noen som har tips til padlerute - litt bæring er ikke et problem! (Vil være lengst mulig unna andre mennesker - Flytransport er aktuellt). 2) Vi tenker å stare i midten av Juli. Hvordan er vannføringa og mygg/innsektlivet i juli/august? Er myggen såppas ille at det blir et stort problem? 3) Går det an å gjennomføre turen med kajakk? Vi tenker på en ally-kano + en kajakk. Takker for alle svar

Hei, er det noen som har noe gode turtips for padletur i Femundsmarka? Ankommer med bil fra sør og tenkte gjerne å bli fraktet (på en eller annen måte) til start-stedet for så å padle nedover til bilparkeringen. Tenker å fiske underveis. -T

Hei, Noen som har erfaring med de kortere variantene av underquilt til bruk når det er godt og varmt i været? Jeg har fra før en Hammock Gear Incubator (i lengst mulig lengde da jeg er 190 cm selv) som er angitt til -12 celsius. Det er jo litt størrelse på den dunposen, og egentlig overkill for sommersesongen, og jeg vurderer en bestilling på en variant som tar mindre plass og veier mindre. Det er to alternativer her, en 3/4 lengde som dekker overkropp og bakside lår, eller en normal full lengde som dekker også hode, legger og føtter. Jeg har tenkt å bruke denne UQ både til ryggsekk- og sykkelturer i sommermånedene primært, men også som et dobbelt lag når det blir kaldt kaldt. Stoler ikke helt på den -12 ratingen, og vil ha muligheten til ha noe ekstra å gå på. Det jeg egentlig lurer mest på er hvor kjølig kan det bli før 3/4 ikke er et godt valg kontra full lengde?

Hva ville dere ha valgt av desse to, og hvorfor. På forehand takk for svar! http://www.addnature.com/product.aspx?pf_id=MARMOTNUSKU3P http://www.outnet.no/no-fjallraven/skule-rs-3.php

Det har blitt diskutert hvilke klær folk har på seg i 20 blå. For oss som bor litt mer i utkanten og til venstre på kartet, så er det mer aktuelt å spørre hva som bør brukes i +3 grader med regn og vind. Lørdag var det endelig klar for en liten fjelltur. Snøen var nærmest forsvunnet i lavlandet, og jeg mente det ville være mulig å ta en runde rundt Lifjell i Sandnes. For de av befolkningen som ønsker ensomhet, kan Lifjell i februar anbefales – men jeg tror også det er avhengig av regn og vind, og muligens litt snø på toppen. Det var ikke en kjeft å se, og det var ikke en gang spor i skogen ned mot Dale. Så til det spørsmålet: jeg bruker – selvsagt – goretex (Norrøna Recon jakke, Dovre bukse. Under bruker jeg ull – Devold aktiv med ullskjorte over). Dette har jeg kommet til er det ”optimale” etter å ha prøvd mange forskjellige plagg og kombinasjoner. Da jeg kom ned til bilen var jeg gjennomvåt. Mener noen at det finnes noe reelt alternativ til goretex i slikt vær, og hva da?

Vi har lyst å komme oss på noen teltturer i år, fredag - søndag. Er det noen som vet om noen fine steder det ikke er for langt å gå til for en 3-åring? Vi behøver ikke å gå så langt fra bilen, men vil gjerne ligge et sted med lite, helst ingen andre, folk, muligheter for fottur lørdag og søndag og kanskje muligheter for å fiske (ikke et must).

Jeg ser litt på sovepose for tida, til bruk på fjellet på kalde sommernetter, vår, høst, og til snøhuletur og telting på vinterstid. Noen formening om hvilke av disse dunposene som er det beste valget? Noen som har erfaring med posene i praksis når det begynner å bli 10 minusgrader, som Mountain Equipment oppgir som bruksområde? Jeg ser at xero-posen har oppgitt varmere brukstemperatur, opptil 15 pluss. Er det fordi den puster bedre enn lightlineposen (oppgitt bruk til 10 plussgrader) http://www.mountain-equipment.co.uk/the_gear/down_sleeping_bags/xero/xero_550_-6°c---466/ http://www.mountain-equipment.co.uk/the_gear/down_sleeping_bags/extreme/lightline_-5°c---435/ Noen erfaring med hvordan de to er forhold til denne som har oppgitt samme komforttemp? Se bort fra vekt og pakkvolum, jeg lurer på sammenligning av sovekomfort og funksjon. http://www.klikk.no/helse/dinkropp/friluft/article365585.ece (Mammut ajungilak kompakt 3-season (-5 komforttemp)

To fylkestopper og et flott besøk i Jotunheimen 10-12 aug 2011 Etter en liten uke på jobb, hadde jeg enda noen feriedager til gode. Etter å ha fylt kjelleren med ved samme uka, ville jeg ta med Ronja på noen fine turer både i og utenfor Jotunheimen. Første dagen bruker vi til å besøke Folskarsnuten og kjøre til Berdalsbandet. Kjøreturen over fylkesvei 50 er noe for seg selv, og jeg blir stadig overrasket over hvor vakkert landet vårt er. På torsdag møter jeg Morten og to tyskere ved Berdalsbandet klokken 05.00 hvor vi har planlagt å bestige Store Austabotntinden. Samme dag drar jeg til Leirvassbu for trivelig bevertning og flott vær. Jeg tar meg en tur på Stetind i flott vær på fredag 12. august før jeg besøker Fjellsjøkampen samme dag på vei hjem. Kort og godt en god avkobling til jobb og stress.. Folskarsnuten 1933 moh, Buskeruds høyeste topp. 10. agust 2011 Starter turen med å finne ut at jeg hadde glemt termosen med Kaffe på kjøkkenbenken i Tønsberg. Løsningen ble da å stoppe på Geilo og få tak i en ny, og koke en kanne før start. Tenk så kjipt det er å sitte på en topp i nordavind uten noe varmt å drikke. Som tenkt, så gjort, kaffen ferdig trukket og helt på termosen, og Ronja og meg klar for tur når klokka var 12.30. I dag skulle Buskeruds høyeste topp besøkes. Været var på topp, og temperaturen ikke for høy, en flottere dag kunne det nesten ikke blitt. Stien var lettgått opp til Lordehytta som ligger på 1622 moh. Noen lette snødryss på veien opp som smeltet idet det traff bakken, i august er dette egentlig bare litt sjarmerende. Etter en kort visitt inne i Lordehytta gikk Ronja og jeg i en ca rett linje fra hytta og mot toppen på 1930 moh. Lett å gå, med noen varder her og der som viste letteste vei opp. Kom opp til varden ved toppen på 1930 moh, hvor jeg fant ut at det høyeste punktet var ca en km lengre sør, hele tre meter høyere. Jaja, ikke noe å gjøre med det, bare å traske videre. Vi tok oss en kaffe og lefsepause ved den riktige toppen og nøt utsikten mot Hardangerjøkulen i sørvest, og det ellers flotte landskapet som omga oss. Følger en annen sti på vei ned, og jeg antar at jeg går feil det siste stykket, da jeg kommer til noen sva og bratte skrenter som krever tålmodighet å komme seg ned. Det er litt bratt for Ronja et par plasser, men kommer oss ellers greit ned. Er ved bilen klokka 18.30. Data: 6 timer 20 km Vestre Austabotntind 11. august 2011 Etter en relativt kort natt i bilen, kunne jeg konstatere at det var på tide å begynne å tenke på å gjemme bort sommersoveposen igjen, og bytte den ut med noe varmere. Det var rim på bilruten, noe som konstaterte at høsten var i anmarsj. Vi traff på Morten og de to tyskerne i morgenlyset ved Berdalsbandet. Det var litt rim på steinene, noe som gjorde det litt glatt enkelte steder. Det var ellers noen tåkedotter på himmelen, noe som skapte en noe trolsk steming da vi kom til S2 toppen. Ronja klarte seg fint opp til Vesttoppen, hvor vi tok en god kopp kaffe og spiste litt lunsj. Jeg var dog litt spent på hvordan Ronja kom til å klare seg videre. Det var bratt ned i skaret, og det var et punkt rett før man kommer ned at jeg måtte løfte henne, noe som ikke var så altfor populært. Vi kom oss litt over midten på skaret, men det begynte å bli så bratt og kronglete at det var best å komme seg tilbake til Vesttoppen. Morten gikk til Stortoppen mens Ronja og jeg lå og slappet av ved varden på Vesttoppen. Det strømte etterhvert til mye folk, og på vei ned igjen vil jeg annta det var godt over 20 stykker i fjellet bak oss. En flott tur i fantastiske omgivelser. Ronja hadde uheldigvis slitt ned klørne sine i den grove steinura slik at hun hadde det best av å hvile i noen timer. Vi dro videre til Leirvassbu samme dag for å slappe av og hvile kropp og sjel. Jeg hadde tenkt å gå på Stetind samme kveld, men etter å ha gått to kilometer innover grusveien mot Gravdalen fant jeg og Ronja det best å dra tilbake for å hvile. Ronja fikk legge seg i sengen på rommet, mens jeg tok meg en velfortjent dusj og spiste et fantastisk godt måltid. Traff på mye trivelige mennesker samme kveld, og et par nye 2K samlere. Stetind og Fjellsjøkampen 12. august 2011 Stetind 2020 moh Fikk sette fra meg Ronja i en hundegarde ved Leirvassbu slik at hun kunne pleie labbene sine og slappe av etter den harde steinura ved Austabotntindane. Sist gang jeg var på denne toppen var sammen med Mayhassen, og da var sikten betraktelig redusert grunnet tåke og regn. Jeg var litt nysgjerrig på hvordan utsikten fra Stetind var, og det fantes vell sjelden en bedre annledning enn denne dagen å gjøre det på. Data: 3 timer 50 min 12 km Fjellsjøkampen 812 moh, Akershus høyeste topp. Fant ut at jeg kunne ta denne toppen på vei hjem da den ikke var noe spesielt tid eller utstyrskrevende topp. Jeg kjørte på riksvei nr 180 og svingte av på avkjøringen det stod Fjellsjøkampen. Kjørte oppover en grusvei og stoppet ved en rød bom som sperret veien ca 500 moh. Grei og lettgått sti, som hadde markeringer for hver hundre høydemeter man kom opp, jeg så i alle fall skiltene for 600 moh og 700 moh. Flott utsikt fra toppen, dog en del skog. Så Gardemoen, og det meste som var avmerket på platen i utsiktstårnet ved toppen. Jogget lett tilbake til bilen og dro tilbake til Tønsberg etter en liten «miniferie» til fjells. Data: 1 time og 5 min 6 km

Barents har lansert et snasent ekstremtelt med mye Helsport-DNA: https://barentsoutdoor.no/product/finse-3/ Kjør debatt!

Etter at familien er blitt større de siste årene er det på tide å kjøpe nytt fjelltelt, og det er enklere sagt en gjort. Så hvis noen har erfaringer dere kan dele blir jeg veldig takknemlig! Litt om behovet: Vi har en 4-åring og en 2-åring, og ser etter et telt som funker nå og om 10 år. Det bør være tunneltelt. Stor nok plass i innerteltet er viktig. Ett eller to fortelt er ikke så viktig, men er åpen for erfaringer. Prismessig vil jeg ikke betale for dårlig kvalitet, men siden feriepengene(som skulle brukes på sydenferie) fortsatt står på konto har vi litt å gå på. Vi heller mot Fjellräven Abisko Endurance 4, men kikker også på Fjellheimen Pro 4. Vi er jo ikke låst til disse to, så er det andre telt som dere har erfaring med så kom gjerne med det.

Jeg og partner skal anskaffe et vintertelt for turer med pulk. Vi har gunstige tilbud om henholdsvis Helsport Svalbard High 3 Camp og Helsport Fjellheimen X-trem 3 Camp. De har mye felles, men også noe ulik funksjonalitet. Fjellheimen er rent tunneltelt mens Svalbard er kombinert kuppel/tunnel. Dette gir oss valgets kvaler - hvem av dem bør vi velge ... og hvorfor? Er det f.eks. like enkelt å pakke ned Svalbard i et pulktrekk (kryssede stenger?) som Fjellheimen? Er det et minus at Svalbard bare har en inngang - hvis vinden snur f.eks.? Er det noen der ute med erfaringer å dele ... kom gjerne med gode pro/con og råd. Her litt mer om teltene: https://www.helsport.com/no/telt-og-tarp/ekspedisjon/fjellheimen-x-trem-3-camp/ Fjellheimen X-Trem 3 Camp er et solid, romslig og komfortabelt tunneltelt for opp mot tre personer. Teltet er designet med slitesterke materialer, robuste stenger, stormmatter og et aerodynamisk design. Fjellheimen X-Trem er det letteste teltet i X-Trem serien i forhold til størrelsen, og er laget for deg som ønsker et telt til turer over vidda med muligheter for mye vær og vind. https://www.helsport.com/no/telt-og-tarp/ekspedisjon/svalbard-high-3-camp/ Svalbard X-Trem High 3 Camp tåler de tøffeste vind- og værforholdene ved å kombinere de beste egenskapene fra kuppel- og tunneltelt. Designet gir teltet ekstra vindstabilitet, og skaper større innvendig plass i innertelt og fortelt. Svalbard X-Trem High 3 Camp er standarden for de lange vinterskiturene, på tøffe turer med risiko for sterk vind og for deg som setter pris på ekstra komfort. Teltet kan benyttes med doble stangsett for ekstra sikkerhet.

For noen år siden traff jeg en kar på en turisthytte som fortalte om en lang skitur fra Imingfjell til Kongsberg som den lokale turistforeningen arrangerte. Klientellet besto stort sett av mannfolk i alderen 45-55, så jeg fant ut at der kunne jeg passe inn. De siste årene har det av ulike årsaker blitt lite skiturer, men i år har kong vinter vært seig, så noen skiturer har det blitt i februar/mars. For noen uker siden kom jeg på denne turen og fant ut at turen ble arrangert i år også. Noen dager før avreise hørtes ikke værmeldingen så ille ut, så jeg heiv meg på telefonen og meldte meg på til turleder. Noen skeptiske spørsmål var det til dette ubeskrevne bladet av en turdeltager, han ville gjerne forvisse seg om at jeg forsto hva 12 mil var. Ryggsekken ble minimalisert til å inneholde lakenpose, nødvendige klær og mye kraftig mat, her skulle det ikke drasses på noe unødvendig – bortsett fra en lille en til kvelden da. Vi var 9 mannfolk omtrent i aldersgruppen som beskrevet over som startet med en minibuss som kjørte oss i over 2 timer opp Numedalen til Imingen Fjellstue øverst i Uvdal, der det var servering og overnatting. Lørdag startet vi ut i vindstille og litt disig vær, men etter hvert kom solen, og etter et par mil var vi på Lufsjå der vi hadde matpause sola i ute i hytteveggen. Videre mot Veggli Fjellstue begynte det å bli tyngre, nysnøen var dypere og løsere, og det var tungt å tråkke spor. Vi svingte nedom Veggli fjellstue for noen karbonader og solo og slikt, før vi fortsatte det siste stykket til Øvre Fjellstul før natten. Det ble akkurat plass til alle der. Med skarpere føre kunne man nå helt til Eriksbu første dag, men dette var ikke aktuelt i djupsnøen. En artig kveld ble det med de andre gamlekara, god mat og drikke og litt juging og slikt. Utover natta litt jobbprat, her var mange ingeniører. Søndagen startet ut i fin puddersnø, men tungt opp mot Åkliskaret, derfra videre til Eriksbu og Krokstul, der det var mer eller mindre trikkeskinnespor videre til Strutåsen for nytt påfyll av solo. Vi gikk så mot Tverrelvdalen, først noen km i trikkeskinner, deretter djupsnø videre nesten ned til Jondalen. Et lite stykke skibæring over Jondalen, før vi gikk over Kampenhaug og ned til Funkelia skisenter rett opp for Kongsberg sentrum der turen endte. Noen hadde koner og slikt for avhenting her. Jeg valgte å gå en sti ned gjennom skogen til Kongsberg sentrum sammen med en av de andre turdeltagerne, der jeg underveis fikk studere noen kongemonogrammer hugget inn i en bergvegg. Alle norske konger siden Christian IV har monogrammene sine her. På denne turen var vi 9 gamle gubber, hvorav 7 hadde gått turen flere ganger før. Den andre ferskingen hadde slått turlederen i et skirenn for noen uker siden og var forhåndskvalifisert, så jeg ble naturlig nok sett på med noe skepsis. Kondisen holdt greit, men noe skirenn har jeg aldri gått, så jeg kunne nok ha bedre teknikk når det gjaldt å gå i trikkeskinnespor og med smøring. Det er en forholdsvis fast gjeng som går denne turen, og det var nok av historier om ”nybegynnere” som hadde gitt opp eller rett og slett blitt sendt ned underveis. Det sier seg selv at en viss form og et visst tempo må man ha, skal man komme seg gjennom 12 mil på 2 dager, det meste av turen uten oppkjørte spor. Det er på dette forum skrevet en del forskjellig om turistforeningen, men dette var et bra tiltak synes jeg, har sansen for slike turer. Her var det lav goretex-faktor og gamle slitne anorakker som gjaldt, må virkelig si at jeg trivdes. Turen kan man selvsagt gå på egen hånd, men det var utrolig greit å gå sammen med noen som kunne veien, så man slipper å bruke tid på å finne rett vei, eller enda verre å gå feil. Transportopplegget med buss opp fredag ettermiddag var også optimalt. Imingfjell-turen er et tradisjonsrikt arrangement, som i alle fall har holdt på siden tidlig på 1980-tallet, siste helg før palmesøndag. Jeg vil anbefale turen for de som regner seg forholdsvis seige til å gå. DNT rangerer turene sine på en skala fra 1 til 5 støvler, men jeg er redd denne skituren sprenger skalaen. Vi var ca 10 timer på tur hver dag. Her ligger noen bilder fra tidligere turer, og jeg regner med det kommer noen fra årets tur også. Kamera hadde jeg ikke med selv, grunnet vekt-minimalisering. http://www.kotdnt.no/album.php?album=album485

Hej, Jag planerar en skidtur genom Jotunheimen för 4 dagar nu på påsk, och skulle vara mycket tacksamma för turförslag lämpliga för fyra dagar. Vi kommer att bo i tält och vill därför undvika dagsettapper över 20 km. Tanken är att börja och sluta turen i Gjendesheim där vi tänkt parkera vår bil, alternativt sluta i Krossbu om det går att ordna med transport därfifrån till Gjendesheim. Tack på förhand!

Hei, jeg lurer på hvordan stangfestene er på Fjellheimen teltene fra Helsport. -Er de slik som på Svalbard teltene hvor den ene ende av stangen går ned i en liten lomme, og den annen festes i en plast kopp? -Eller er de slik som på mit eldre Rondane 3 telt hvor hver ende skal festes i en liten kopp? Jeg lurer på at kjøpe meg et Fjellheimen telt men liker absolut systemet fra Svalbard teltene best! Hilsen Frede

har tenkt å kjøpe myggmiddel fra rei.com, men hvor mye er 4 oz?

Hvorfor koster Trangia 25-3 HA mer enn 25-5 HA?? Eneste forskjellen som jeg kan lese er at begge kjelene er i hardanodized aluminium for 25-3 HA, mens begge er "non-stickbelagda" for 25-5 HA.. Jeg ville jo tro at non-stick hardanodized aluminium belagt kjele er dyrere enn bare HA kjeler. Kanskje kjelene i 25-5 ikke er i hardanodized aluminium, bare aluminium. Da skjønner jeg pris forskjellen.. http://www.trangia.se/5608.serie_25_ul_ha.html Noen som vet??

Er det noen her som har erfaring med dette teltet eller McKinley som merke generelt? Virker som et greit telt til en bra pris og veldig fin vekt. Jeg er av typen som gjerne slipper å betale ekstra for å ha bestemte logoer på produktene, men er likevel ikke overbevist om kvaliteten på dette. Står det tilbake for f. eks. Helsport sine tilsvarende telt? Samme teltet selges også med stormmatter for 500,- ekstra. Kun nødvendig til vinterbruk? Er det andre telt som anbefales i samme prisklassen? Minimumskrav er grei plass til to, vekt helst under 3 kg, men ikke nødvendigvis egnet for vinterbruk.

Jarle Trå - går alene uten assistanse av sherpaer og uten oksygen http://jarle.objo.net/default.aspx?id=299 Petter Kragset/Stein Grønnerøe - egen ekspedisjon, er også igang med toppstøt fra nordsiden http://www.wwv.no/everest2009/ Thomas Svane Jacobsen/Tommy Rambøl - Går fra syd med Russel Brice som ekspedisjonsleder http://www.everest2009.no/

Hadde en fantastisk fin tur rundt Surtningssuebrean på lørdag sammen med Jørn, Roar og Odd Arne. Vi startet fra Memurubu kl. 08.00 og kom tilbake 19.30. En variert tur med med til sammen 10 sikre 2k-topper. Turen inneholdt flere morsome klyvepartier og luftige egger. Rapport og bilder ligger ute på hjemmesiden: http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/04/bratte-bakker-til-vakre-tinder.html Enjoy!

Jeg har en gammel Garmin 12 som jeg bruker på sjøen. Der fungerer den fint, med de begrensningene en slik gammel GPS har. Vil den fungere like greit på fjellet (Hardangervidda)? Noen som har erfaringer? Planen er å holde seg til kart og kompass, men ha GPSen som sikkerhet hvis det skulle bli svært dårlig sikt. Vi behersker kart og kompass godt! Burde jeg ta den med eller la den ligge i skuffen hjemme?

Denne rapporten er ikke verdens mest interessante, men jeg skriver den ned om ikke annet fordi det er ålreit å få turene dokumentert, og fordi det er fint å plukke fram egne rapporter som fremkaller minner i blant. Jeg og JPV startet fra Bessheim litt over kl. 20 torsdag kveld. Det bar opp til Bessvatn, og planen var å legge seg til på Bandet og stå opp grytidlig neste dag siden målet var Semeltind. Det gjelder jo å komme seg forbi allerede bestegne tinder og opp på nye, så da måtte det bli langt. Men vi forsto raskt at Bessvatn ikke var så veldig mye tryggere enn Gjende nå (Gjende er håpløs nå ), så vi måtte stampe rundt vannet såvidt innpå land. Etterhvert ble søvnbehovet påtrengende, og vi slo oss til på noen barflekker litt over halvveis til Bandet. Det ble ei kort natt under åpen himmel, og kl. 05.30 sånn ca var vi i gang igjen. Det var stadig av og på med skia og opp og ned i terrenget. Ved Hesttjørn fant vi en brukbar leirplass og slo opp teltet. Fin utsikt mot Gjende, Høgdebrotet og Tjørnholstind i småsol. Surtningssui ble herja med av skyer og så utrivelig ut. Semeltind som var vårt mål lå for det meste inni skyene. Men været var litt fram og tilbake, så vi bestemte oss for å prøve i tilfelle underet skulle skje. Etter en lang og seig tur nådde vi omsider foten av toppen, og siden vi først hadde kommet så langt kunne vi likegodt fullføre. Da ville vi føle oss bedre når vi kom tilbake til teltet. Til topps gikk det greit, våre egne spor var en fin rettesnor for returen og toppvarda var godt synlig. Vi kunne ane det enorme øststupet og syntes det var synd at denne toppen kun ville bli et kryss i lista, men det blir bare i denne omgang, selvsagt skal vi tilbake for å samle på godværsutsikten også Etter en avstikker på sørtoppen ble det en lang og pinefull tur tilbake. Men fra tidligere har jeg lært at det bare er å sette på autopilot, så går det over til slutt. Likevel klarte vi ikke å fri oss fra tanken om at det nå er nok med disse langturene på ubestemt tid. Heretter vil vi enten være lenge på en topp og nyte livet eller kanskje sanke topper som ligger nær hverandre og strategisk til i forhold til leirplassen. Det smakte iallfall å komme til teltet igjen. Dagen etter, altså lørdag, var vi skikkelig late og bare lå og kopa i teltet og hørte på vinden og nedbøren. Vi purka og sov og sto opp i blant for å spre sur nedbør som en viss Monsen kaller det. Etterhvert vurderte vi om været var ok nok til en kveldstur på Midtre Surtningssui, men ganske kjapt ble vi innhenta av en aldri så liten snøstorm, og da var det lett å snu. Er det noe jeg virkelig ikke gidder så er det å oppsøke topper i nedbør. Noe annet er det om man allerede er godt underveis, men har man valget der nede er det iallfall et lett valg for meg. Søndagen var jo brukbar da. Selvsagt, siden vi skulle hjem så kunne denne dagen bli fin. Både Besshø og ikke minst Midtre Surtningssui fristet, men da ville det bli altfor seint i forhold til de evinnelige pliktene i dette hersens hverdagslivet, så for å slippe ekstra stress droppa vi alt som het topper. Men vi orka ikke tanken på å vasse i tung og råtten snø langs Bessvatn, så vi tok likegodt turen over Besseggen. Jeg hadde aldri trudd at jeg skulle tilbake dit i livet, men nå var det jo plutselig som en forlokkende bonus å regne. Turen ble fin den! Folk så vi ikke før vi var på vei ned motsatt side av Veslefjell, derimot så jeg en stressa og altfor hvit harepus i full gallopp før Bandet. Den hadde nok grunn til å være stressa, for både jeg og JPV mener at spora vi så etter den avlyste Midtre Surtningsturen måtte tilhøre jerv. Besseggen kan selvsagt ikke måle seg med stortoppene, men selvsagt er det ei fin fotturrute, og i full ensomhet var det bare å nyte fjellets ro. Nedturen til Bessheim avslørte at JPV for lengst har blitt en mye bedre skikjører enn meg. Vel nede tok jeg meg tid til å studere litt mogop, og ved parkeringsplassen ble vi møtt av en søt kattepus. Fin avslutning på en tur som ikke ble som den skulle ha vært, men som vi sikkert vil huske lenge. Jan Petter legger til bilder.

27. April Egentlig hadde vi tenkt å gå inn til Olavsbu fra Geitsetra denne mandagen, men på veg opp Leirdalen hadde jotnane det travelt med å hive bøttevis av vann fra fjelltoppene ned på oss. Så en natt på Leirvassbu fristet mer enn å fortsette i blauta. . 28. April Kyrkja-2032, Austre Rauddalstind-2086 Regnet hadde gitt seg men tåka var tett som graut. Såg et par stikker av gangen i løypa mot Olavsbu. Oppe på Høgvaglen bestemte vi oss for å krabbe opp på Kyrkja. Navigerte oppover med tette GPS punkt og på en 1900 meter kom sola frem og resten var lett klyving. Godt med en god start. Fortsatte videre til Rauddalsbandet. God lunch før vi gikk inn Simledalen, dreide til venstre og fulgte vestre brekant opp til høyde 1930. Derifra over bandet mot Midtre Rauddalseggji. Her traff vi ei nos som vi lette en stund etter en oppgang på. Løsningen ble en kløft på høyre side. Sleipe tak og en lang rutsjetur ned i steinrøysa 2-300 meter under fristet ikke Rune noe særlig på returen. Den nesten to meter lange kroppen er vel ikke helt skapt for klyving. Tauet låg selvsagt nede i pulken. Men rådløs er ikke den karen. Et par ståltrådlengder som hang og slang på trigpunktet på toppen ble demontert, skøytet sammen til en 4 meters tråd, festet rundt en stein og brukt til å rappelere ned med. Der henger den fortsatt, 4 mm tykk. Kast den ned i ura til sommeren, nestemann. Vi tørnet inn på Olavsbu etter 13 timer på tur. . 29. April Midtre Rauddalseggji-2016 Tett tåke hele dagen med flere varmegrader. Turen gikk sydøstover i Rauddalen. Tørnet til venstre etter 6-7 kilometer på slush og gjennomslag i råtten snø. Gikk opp eggen mot vannet 1700, passerte dette og videre inn til breen nordøst for toppen. Hele tiden navigering med korte intervaller mellom GPS punktene og stiv utkikk etter stup og skavler. Krabbet opp breen og videre bratt opp til toppen. Navigeringen hadde tatt mye tid og vi så at dagen ikke ville strekke til å prøve seg på Store Rauddalseggji. En tung retur tilbake i gamle spor. 11 timer etter start var vi tilbake til heimen. . 30 April Mjølkedalstinden - 2137 Kort tur fra Olavsbu. Vi drøyde den til 12-tiden og ventet på at sola skulle brenne opp tåka. Mjølkedalstinden er en flott topp, og været ble også bra. Vi koste oss på toppen. . 1 mai. Store Rauddalstinden - 2157, Vestre Raudalstinden - 2059 - Midtre Høgvagltinden - 2066 Opp til Raudalsbandet, innover Simledalen og opp på eggen mellom Alvbreen og Kristinbreen. Oppe på bandet mellom høyde 1965 og Store var det på med jerna og videre lett opp til toppen. Noen gode vindkuler her oppe så gikk fort ned i skaret til 1900 meter og så opp på Vestre Rauddalstinden. Roligere vær på denne så en god lunch med 1.Mai tale av Dag mm. Bla fikk Eli Hagen det så nå skulle hatten passe. Retur samme veg som vi kom opp og nede i Simledalen tørnet vi oppover i lia mot Høgvaletindane. I solsteik og råtten snø var det en kraftanstrengelse. Siste del fra bandet og opp gikk som en lek i hard snø. Tok også turen bortom høyde 2015. Retur samme veg ned i Simledalen og tilbake til heimen. . 2. Mai. Skardalstinden - 2100 Dagen startet med reg, så sludd og så snø. Indretjeneste. Så ble Rune lei og gikk seg en tur oppover mot Rauddalsbandet. Så lettet været og Dag gikk samme vegen for å se etter karen. Fant han ikke og tok like godt en svingom oppom Skardalstinden. Da skia måtte av på 1900 meter forsvant også godværet og sikten. Fulgte likevel snøeggen oppover på sydvestsiden og fant 3-4 varder på toppen. Utsikt lik null. . 3 Mai. Store Rauddalseggji - 2168 Gikk atter en gang oppover mot Rauddalsbandet og dreide til høyre og kom på nordøstsiden av Ruddalseggen. Fulgte høyre brekant bratt oppover og kom inn på eggen 2-300 meter under toppen. Hadde noen flotte timer på toppen i finværet. Vurderte å fortsette til Skardalseggje, men nå var motivasjonen til Dag laber. Ville heller tilbake og kose meg i hytteveggen og lade opp til morgendagens hjemreise. Vi fulgte eggen ned i bunnen av skaret og videre ned breen. På veg tilbake til heimen måtte Rune bare opp på Skardalstinden. Kunne ikke være dårligere enn meg nei. Og han fikk fint vær der oppe.......... . 4 Mai Retur til Leirvassbu og Geitsæter. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.