Søk i nettsamfunnet

Disse har vært «nedsatt» hos Helsport så lenge jeg kan huske tilbake, sannsynligvis er det mer enn to år, men det er eneste sikre arkivering som er å oppdrive. Fra Wayback Machine, 1. desember 2021: https://web.archive.org/web/20211201121410/https://www.helsport.com/no/telt-og-tarp/tilbehor/pegs-snow-anchor-piranha-6pcs/ Jamfør også denne, og da er vi nok i alle fall inne på 3–4 år som minimum per nå: Usikker på hvordan dette står seg med førpris-reglene som trådte i kraft 1. oktober i fjor, i og med at det har vært mulig å få tak i produktet til samme pris i over to år (godt over 30 dager), og dermed skal vel ikke førprisen kunne oppgis som høyere enn 499,- egentlig?

XXL selger Helsport Spitsbergen X-Trem 3 Camp til 8000 kroner. Dette teltet har godt renommé for å være et romslig og godt vintertelt, og koster ofte over 11 000 kroner. Ikke ofte at disse selges til under 10 000 kroner, så vil tro de kommer til å gå tom i løpet av få dager (og Finn kommer til å flomme over av ubrukte Spitsbergen neste uke). Tunneltelt med rette innervegger, inkludert to innganger og stormmatter. Forgjengeren var vel Svea, som også har gode skussmål.

Man trenger færre fluer enn de ca 20 boksene jeg har :-). Som kjent står ikke trær stille, men strekker seg etter fluene, så noe svinn blir det. Slitestyke avhenger veldig av type mænstre. Forslag under er svært slitesterke. Dersom du vil forsøke å imitere det som klekker forselår jeg å starte med noen få mønstre for ørret/røye/harr. Valg er også personlige, så andre vil velge anneledes , og i det øyeblikket noen forslår noe vil andre si at noe mangler. Tørr: Stor vårflue: Streaking caddis. Også god som streamer, og som generell atraktor. Kan stripes. Liten vårflue: Rakkelhanen. Døgnflue dun (voksen insekt på vannet): The Usual # 10 - 18. https://flyalfscreek.wordpress.com/2021/02/03/24/ Mygg tørr: Griffits gnat med snøharefot i løkke i stedet for hackle. Våt: Pheasan tail nymfe: #12 - 18 Hareøre: #8-16 Etter hvert vil mange oppdage spesielle fiskesituasjoner som krever andre mønstre. For meg: Airhead tidlig på seseongen, svømmende myggpuppe, døgnis klekker og en egen boks for Bornholm, egen boks for NZ, etc.

Jeg har, som sagt, brukt ikeaposer og vert fornøyd med de. Det føyker litt snø i de, og småting kan bli tatt av vinden, men tar man hensyn til det fungerer de fint. Men ikea har også poser med dobbel glidelås. De både veier og koster en fraksjon av dyre pulkbagger, og ser egentlig ut til å være passe i både størrelse og form. Jeg skal ihvertfall prøve disse. Jeg har jo trekk på pulken uansett, så jeg trenger ikke allverden egentlig: https://www.ikea.com/no/no/p/frakta-bag-til-tralle-bla-90149148/ og når man først er på ikea. Hvorfor ikke 3 stk. myke oppbevaringsbokser til å ha med på pulktur. De er jo betydelig mer praktisk enn vanntette pakkposer (når ting ikke må være vanntett). https://www.ikea.com/no/no/p/rensare-klespose-3-stk-rutemonster-gra-svart-30432502/

Hei, Vi har cocker spaniel. Det er den perfekte turhund. Stor kapasitet og hun stikker aldri av. Stort sett alltid 20 til maks 50 meter unna om hun får gå fritt. En ganske tøff hund som krever sitt av sin eier. Vi har vært svært heldig med vår som har hatt få problemer. Hun kan være alene hjemme om dagene når familien er på jobb/skole. Det har jeg skjønt ikke er helt vanlig. Tror man skal ha litt flaks med hund også da de har ganske ulik personlighet disse hundene. Vår er blitt 4 år gammel og vi kunne ikke hatt bedre hund. Hun har brutt seg ut av teltet noen ganger på natta men holder seg i nærheten har jeg funnet ut når jeg har våknet. Men teltlivet med hunden har gått seg litt til. Har 9 hull i innerteltet som rekord etter en natt. Vår er ikke aggressiv men rolig og trygg. Det er iallefall det jeg liker å tro men n=1 her så det kan godt være at andre mener noe helt annet. Hun var ganske vill første året. Og besøk kunne i den tiden ble litt vanskelig da hun kunne være masete. Det har gått over. Mine gutter var 12 og 14 når vi fikk henne så jeg har ikke erfaring med små barn. Tore

Jeg skrev: 1 klype USA salt!! fra forsikring. Men her: https://www.xinsurance.com/blog/dog-breeds-most-likely-to-bite/ Flere raser er åpenbare og velkjente i denne sammenheng. Men Chihuahua er på en pen 4. plass som mest aggresiv!! Men av en sådan størrelse at den kan håndteres. "8. Cocker Spaniels While you may expect some of the other dogs on this list to be no-brainers, one you may not expect is the cocker spaniel. This breed is a popular family dog for its cute face and soft ears. Despite that, cocker spaniels can bite hard or attack people when they feel threatened or get upset. Much like the other smaller breeds, they’re known to get upset easily and may not be the best dog around young kids." Men sjekk først og fremmest for diverse innavls- sykdommer!! Jeg syns så personlig, at fx settere kan være noe vimsete og helst være på 2 plasser samtidig. På ture i Marka har jeg hadd flere løse settere med hjem. 1 måtte overnatte inntil eieren dukket opp. elgen

Setter kommer i minst 4 versjoner som jeg kan tenke på, men tar utgangspunkt i Engelsk Setter som har en høyde på ca 65 cm og vekt på ca 30 kg. Det finnes mange svært spreke hunder i mindre størrelse enn det. Det først som slår meg er Breton, Breton har en høyde på ca 50 cm og vekt på ca 16 kg. Det er en absolutt løpemaskin som kan springe avgårde over fjelltoppene mens du går i dalføret. Krever veldig mye aktivitet og stimuli, veldig oppegående hunder som lærer mye og raskt. Dette er min absolutte favorittrase, men aktivitetsnivået de krever er ingen spøk. Det er en hund som virkelig må få lov til å ta en springetur hver dag. Støtter også forslaget om Cocker Spaniel, eventuelt Engelsk Springer Spaniel som er litt større. Begger raser er veldig energiske, ikke helt på samme nivå som Breton men de klarer så absolutt å holde følge. Dette er noen av de mest familievennelige hundene jeg vet om, og det er også hunder som har en tendens til å holde seg i nærheten av deg selv hvis du slipper båndet. Det kan være en viktig egenskap når man er på tur. En annen rase i samme størrelse og med bra aktivitetsnivå er Nova Scotia Duck Trolling Retriever eller Toller på norsk. Veldig behagelige hunder som er fine på tur og som bærer bra. Og Pippi som er med i videoen under må man jo bare forelske seg i. Det er sikkert et år siden jeg så den videoen og jeg husket fremdeles den fantastiske turvennen han hadde med seg.

Ja det er helt åpenbart at noen ikke forstod effekten de så under covid. Når aktører uansett gren ser at de selger dobbelt, om ikke 3 ganger så mye under pandemien, så nytter det ikke å øke produksjon for å prøve å imøtekomme etterspørselen. Da skjer jo akkurat det som har skjedd nå. De sitter med overfylte lager med utstyr som ingen trenger. Risen bak speilet er jo at flere merker vil gå konkurs pga dette. Som igjen resulterer i at det blir en oppbremsing i nyutvinning som igjen ikke kommer oss forbrukere tilgode. Men det blir spennende å se hvem som består etter et par år til med feilslått økonomi styring og alt for ambisiøse fremtidsprognoser.

Kjøpt meg spontant nye breidablikk waxless idag (har ikke testa de enda), fordi jeg ønsker uten stålkanter og smørfri, da jeg sannsynligvis aldri kommer til å få bruk for feller når 99% skikjøringen skjer bak pulken og med 3-4 bikkjer forann i trekk. Har haug med andre ski jeg kan bruke som er bedre om jeg drar på topptur alene. Det lille jeg har sett på Kongsvold er at denne er litt breier på midten og er mye stivere på midten som gjør at man kan velge kortere ski uten komprimiss med kjøreegenskapen og flyt. Jeg har kjøpt 190 av breidablikk, men burde ideelt sett ha gått for 200. Breidablikk skien har vært på marked en stund og det er ski som har vært laga for å gå utenfor løypa i kupert terreng i forbindelse med jakt. Disse skiene har alltid vært litt mjuke, siden disse har vært uten stålkanter, men som har vært ekstra breie i forhold til vanlige fjelleski. Mjuke ski er generelt ikke gode kjøre engenskaper etter min mening. Men digger mjuke og korte ski bak pulken, spesielt i harde skuterspor og på slusjen med bikkje som gir bånn gass. Når jeg snørkjører og det silkeføre med 10 - 15 cm løst, så bruker jeg treski 210 Slik jeg tolker det er nok Kongsvold bedre løsning om du ønsker en ski som skal brukes både på topptur uten bikkjer og med bikkjer bak pulken, spesielt om når du svir av noen tusen ekstra på Xplorer.

Jeg har bare testet 4-takt-bensinen fra Jula samt coleman powerfuel. Funker fint begge deler. Jula sin er selvfølgelig mye billigere. Som @Marius Engelsen skriver over så er det nok strengere krav til alkylatbensin enn til primus-brensel så hvilket merke det er på kanna spiller nok ingen rolle.

Er tom for rensa bensin og prøve å få tak i Primus eller Coleman som jeg kun har brukt til fyring med min Nova brenner. Men disse to er svært vanskelig å få tak, er jeg heldig for jeg tak i flaske eller to. Tenkte å teste biltema sin, men den var utsolgt og det tar noen timer å kjøre frem og tilbake til nærmeste biltema. Har ubegrena tilgang til Alkylatbensin 4T fra Aspen. Den selges på 3 forskjellige steder her jeg bor. Er denne god nok for dere som har studert og testa Alkylatbensin 4T fra biltema etc? Skal på langtur og må ha 5-6 liter med bensin. Funker dette, så gidder jeg ikke å stresse med å få tak i Primus eller Coleman sin rensa bensin. https://www.westsystem.no/produkt/aspen-alkylatbensin-4takt-5-liter/?gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMI1IaC-qaqhAMV5gqiAx0KlgBWEAQYAiABEgJRYfD_BwE https://www.aspen.se/siteassets/produktblad/se/204000se---produktblad_aspen_2_aspen_4_2020-02.pdf

Jeg har selv ganske kort pulk, og har valgt å avstå fra bedding med hensyn til vindfang og tyngdepunkt. Teltposen har jeg sydd like lang som pulken, og bretter teltstengene i 3. To lange ledd som er like lang som pulken, og det siste leddet blir resten. Jeg vil helst ikke ha teltstenger som er lengre enn pulken, med risiko for at de kan bli skadet.

For min del bytter jeg ut Abisko Dome 2-teltet mitt med det. Dome 2 er litt for lite for 2 personer + mellomstor hund (dermed Dome 3 i stallen), men litt vel stort igjen som solotelt. Vern 1 blir å konkurrere om plass i sekken med Abisko Shape 2 som er marginalt lettere (men større). Vern 1 blir nok valgt på soloturer i høye fjell, skogen (mindre arealkrav) og der det blir usikre teltplasser hvor man ikke alltid kan ligge perfekt mht vindretning. Jeg drøftet Vern 2 litt i hodet også, men fant egentlig ikke et godt bruksområde for det. Jeg vil nok foretrekke stort tunneltelt-fortelt på vinterstid.

Fant en av de du sikkert referer til: Lett å være frelst når man får ting gratis ja 😅 Teltet ser likevel unektelig bra ut. Edit: Pokker og, gikk for en bestilling 😂 Teltet blir i så fall å bytte ut Dome 2 i teltgarasjen. Det har mistet litt sin plass etter at Dome 3 kom inn. Prisen på nettsiden til Nortent er for øvrig uten mva... Litt teit.

Forberedelser Endelig – efter flere års tørke ble det tur til en ny nasjonstopp. Jeg har flere ganger i årene før pandemien vært i kontakt med Mouflon Tourism, et lokalt reiseselskap som holder til i Tamanrasset, helt syd i Algerie, nærmest midt i Sahara. De har hver gang svart at toppen er utilgjengelig, og at det ikke er mulig å komme dit, uten at jeg har fått noen konkret forklaring på hvorfor. På peakbagger.com er det tidligere kun logget 2 bestigninger av Tahat, i 1987 og 2006, en lite besøkt topp er alltid en fristelse. Så gikk det noen år med et relativt utilgjengelig utland, før jeg igjen kontaktet selskapet. Da var det plutselig mulig, og det var på tide å starte planleggingen. Petter, Runar, Jon og Mère Brimborion ville være med. Reiseselskapet sendte oss invitasjon, og vi måtte bestille audiens i den algirske ambassaden. Her er det meget begrenset åpningstid, og man må i tillegg ha forhåndsavtale. Da vi endelig kom inn der, ble vi mottatt som grever, og fikk god hjelp til å fylle ut skjemaene. Her var en helt annen vennlighet enn den man møter for eksempel på den kinesiske eller russiske ambassaden. Visum fikk vi alle etter en stund. Vår lokale turoperatør operatør gratulerte oss med visum, en noe uvanlig kommentar. En tur til Algerie er med andre ord noe som må planlegges i god tid. Reisen til Algerie Vi møttes på formiddagen på Gardermoen, fikk en svært hompete tur til Paris med Sas, flybytte på den mest rotete storflyplassen i verden og videre til Alger som tok imot oss med noen kraftige regnskyll, det regnet godt enkelte plasser innendørs faktisk. Derfra var det over på innenriksfly til Tamanrasset med ankomst 02:30 om natten. Lange overgangstider på grunn av få fly som gikk og ikke gjennomgående billetter, men vi kom da greit frem. På flyplassen i Tamanrasset så vi frem til å bli hentet og kjørt direkte til hotellet, før alle de andre passasjerene, siden vi alle reiste med kun håndbagasje. Slik gikk det ikke. Ved ankomst med innenriksfly i Tamanrasset ble vi bryskt avkrevet passene våre og måtte vente ganske lenge på at politiet skulle registrere oss som ankomne utlendinger. Flyplassen var tom for andre folk før vi kunne reise derfra. Om vi ble tatt imot som grever på den algirske ambassaden i Oslo, ble vi tatt i mot som presidenter i Tamanrasset. Transporten inn til sentrum foregikk med politieskorte, politi med blålys både foran og bak de 2 sivile bilene vi kjørte i. En litt overraskende start, men god stemning. Turdag 1: Ved avreise fra hotellet ble vi hentet av 2 velbrukte Landcruisere, med 2 sjåfører, 1 kokk og en turguide. I tillegg stilte det algirske militæret med 6 karer og 2 stk Gelendewagen. Disse 10 menneskene var med oss på hele rundturen. De er jo helt normalt at man trenger 4 terrengbiler og 10 personer for at 5 fjellvante utlendinger skal på tur. Tilstedeværelsen av forsvaret var obligatorisk for alle utlendinger i Tamanrasset-området. Gratis sørvis fra den algirske staten, som hverken vi eller reiseselskapet betalte for. De grønne mennene hadde helt sikkert noen fine dager, en grei avveksling fra å surre rundt i en militærleir. Vi kjørte inn til Assekrem, der grunnleggeren av Tamanrasset by hadde hytta si, nesten på toppen av fjellet. Underveis var det litt bading i rennende vann, kikking på helleristninger og jettegryter. En rolig start. På kvelden gikk vi opp på toppen av Assekrem for å se solnedgangen, som var litt overskyet og hytta til Foucauld . Fjellet ble målt til 2733 moh i følge egen GPS, mot 2780 på kartet. Overnatting i en liten steinbu. Assekrem er Algeries nest høyeste fjell, ca 10 km i luftlinje fra Tahat Avreise fra hotell i Tamanrasset Digre jettegryter - akkurat som i Norge Bading i elven - akkurat som i Norge Malerisk landskap En pause i ørkenen Perfekt mat hver dag Ved fjellpasset på Assekrem, der vi overnattet Petter oppe på Assekrem - med sikteskive Turdag 2: Noen av oss tok turen opp på en lokal knaus for å bivåne soloppgangen før frokost. Kjøring til foten av Tahat, men veien var såpass dårlig at vi gikk minst halvparten av turen, mens bilene kom efter, men ikke stort mer en gangfart på dem heller. Efter en god lunch i basecamp, startet vi turen opp på Tahat, og det var en grei fjelltur, ca 2 timer opp. For en gangs skyld ble Petter hengende igjen bakerst, med sitt nyopererte kne. Heldigvis gikk det bra med ham, han slapp å komme i en situasjon der han måtte velge mellom å ofre toppen eller kneet. På toppen brukte vi lang tid med de sedvanlige aktivitetene som fotografering, kondorering, gratulering, kransekakespising og akevittsuping. I tillegg ble det bokbad med Mère Brimborion og Ibsen-deklamering ved Jon. Vår lokale turguide Osmane var med på notene, men syntes nok kanskje vi brukte lang tid på toppen. GPS viste her en høyde på 2899 moh, som er lavere enn kartmålinger på 2918 etc. På enkelte eldre kart vises en høyde på 3004 moh. På toppen var det et metallskrin med gjestebok, flagg og bønneteppe. I følge boken er det ikke så sjelden at det er folk på toppen, men det er stort sett lokale folk. Vi møtte faktisk ingen andre utlendinger på vår reise i Algerie. De få andre turistene vi møtte var algirere, botsatt i landet eller i Frankrike. Litt gråvær på toppdagen, men fint rundskue likevel til alle de andre fjellene i Hoggar-området. Tahat er ikke et spesielt høyt fjell, men med relativt høy primærfaktor og sekundærfaktor. På veien ned igjen kom det noen regndråper, og det begynte å mørkne da vi ankom basecamp. En herlig middag med couscous og kamelkjøtt ventet oss ute i ørkenen, mens ørkenrevene lusket omkring i utkanten av leiren og håpet på noe restemat. Overnatting i telt. Soloppgangen på Assekrem Kamelmøkk ble brukt til å lage et uttrekk som ble drukket under pandemien, derfor ingen covid-krise i dette området. Siste steget til toppen Felleskjøpet skal alltid promoteres De norske tuaregene på toppen, med medbragt kake Kondorering Kamelen kikker mot Stetind? Matlaging i BC Det algirske forsvaret var med oss og passet på så vi ikke fant på noe galt Petter på toppen med dårlig kne Vår lokale fjellfører, Osmane Toppen sett fra området ved BC. Herfra 2,3 km i luftlinje opp, ca 700 høydemeter Død Mouflon Turdag 3: Vi fikk en god vandring langs et kameltråkk fra basecamp, frem til en bratt knaus som så ut som et norsk troll. I munnen på trollet var en fin hule der det var skygge for solen. Her satt vi en stund og slappet av, mens bilene kjørte en lengre vei rundt. Nok en herlig lunch i ørkenen, før vi fortsatte med bil et lite stykke forbi klatretoppen Ilamane. Vi ruslet en kveldstur i nærområdet og så på sære steinformasjoner, mens middagen ble tilberedt. Uti kveldinga kom det en bil kjørende. De hadde kjørt i flere timer fra Tamanrasset for å levere ferskt brød til oss. Sørvisnivået skal man ikke klage på. Overnatting under en stjerneklar himmel midt i Sahara måtte oppleves, så jeg lot teltet stå ubebodd. Matlaging over bål Fra vandreturen langs et kameltråkk Vi led på ingen måte noen nød Enkelte grønne vekster var det å se Jammen dukket det ikke opp et norsk troll! I hula, som var munnen på trollet Tahat sett gjennom et hull i trollets bakhode Runar fant noen fine steiner som kunne brukes til sherpatrappa på Hakallestranda, men dessverre reiste vi med kun håndbagasje, så vi får hente det en annen gang. Gjerdestolpe-fjellet. Her var naturlige gjerdestolper i mengder, firkantet i motsetning til de sekskantede formasjonene som finnes en plass i Nord-Irland, Giants castaway.. Ilamane, en klatretopp. Det går visstnok en boltet rute opp på venstre side. Er det Hufsa som har tatt seg en tur fra Mummidalem montro? Siste camp i ørkenen Eller var det en madonna-figur dette? Turdag 4: Nok en dag der vi ruslet et godt stykke, mens bilene kjørte en annen rute. En kamelflokk rulset rolig foran oss. Etter en stund tok bilene oss igjen ute på en slette, og vi kjørte i retning Tamanrasset. En liten visitt hjemme hos familien til den ene sjåføren, før vi fortsatt til lunch under et akasietre, og besøkte på et lite museum med masse helleristninger i området. Vi fikk en liten tur i Tamanrasset by, med omvisning i fortet som Charles de Foucauld bygget for mange år siden. Foucauld var en fransk soldat, geograf, munk, etnograf og eneboer i tiden da han bodde i hytta si på Assekrem. Fortet virket veldig sprøtt, man kunne knapt ta på noe som helst uten at det smuldret opp. Denne bygningen ville ikke kunne takle masseturisme! Her møtte vi en av Foucoulds etterkommere, som viste oss rundt. Sen middag på Mouflon turisme sitt sted i utkanten av Tamanrasset, før vi ble kjørt sent om kvelden til flyplassen med politieskorte for hjemreise klokken 01:25 neste dag. Flytidene i Tamanrasset er direkte ukristelige, og fly til Alger går stort sett bare en gang daglig. Hjemreisen samme rute, med nok en interessant opplevelse på CDG i Paris, fortsatt en svært forvirrende plass. Her er det best å ha god tid til neste fly. Fra broen over "elven" i Tamanrasset. Her regner visstnok litt i juli/august. Siste skikkelige regntid var i 2015... Fra fortet i Tamanrasset, der 42 mennesker bodde. En av etterkommerne til Foucould viste oss rundt Oppsummering: En lett fjelltur med en kronglete adkomst – til et land der vi ble svært godt mottatt av alle vi møtte. Her er det ingen fare for å møte naboen på ferie!

Jeg foretrekker de åpne koiene fremfor Dnt sine hytter, men det handler også litt om beliggenhet og avstand. Jeg går ikke 2 - 3 mil om dagen så det kan være greit å vite at det er Dnt - hytter i områder hvor det er langt mellom de åpne koiene, selv med telt. Er det skikkelig drittvær er det lite fristende å slå opp telt. Så sånn sett er jeg glad for DNT selv om jeg har brukt et fåtall av hyttene. Men syns det er en ugrei utvikling med hensyn til både solovandring og at det skal koste skjorta når man bruker hyttene som nødly. På enkeltsengshyttene står det at ingen kan nektes inngang selv om hytta er full. Og det er vel den opprinnelige DNT ånden. Hvis man bestiller plass på enkeltsengshyttene må man også ta plassen i bruk før 19.00. Man får seng men ikke nødvendigvis den senga man har bestilt. Det burde vært en tilsvarende ordning på leiehelehytta opplegget. Står den tom etter et visst klokkeslett kan man bruke den og betale for senga man bruker. På Marenvollen var hele annekset booka, men ingen dukka opp. Der har man da rett til å legge seg i annekset og betale for den senga man bruker siden det er en enkeltsengshytte.

Selv om beddingen er lengre enn pulken så går det helt fint så lenge man har greit med luft i liggeunderlaget slik at beddingen blir stiv i lengderetning. Da ligger den bare oppå pulken Jeg merket at det ble litt mere viktig med rett plassering av beddingen på pulken etter jeg gikk over til taudrag. (Bruker en Acapulka Expedition Tour 135 til vanlig) Når jeg brukte stivt drag så kunne beddingen hvile mot draget, og jeg merket ikke noe i nedkjøringene. Men med taudraget endte jeg med å dra beddingen litt lengre bak for å ha det noenlunde 'fritt' i front slik at det var plass å dra taudraget litt 'hit og dit' under nedkjøringene. Jeg har ikke fått prøvd det enda, men skal eksperimentere litt etterhvert med å prøve bedding på min Acapulka Scandic Tour 100. Jeg tror nok løsningen, om jeg skal bruke bedding på den, blir å brette beddingen, enten i midten, eller at 3/4'ish blir brettet.

Dette var området rundt Tyin 4 Juni i 2023. Samme område 17 Juni. Galdhøpiggen 17. Juni, finnes ikke noe bilde fra tidlig Juni. Som du ser så skjer det gjerne veldig mye i tidlig Juni, dette pleier å være perioden da ting virkelig slår om på fjellet. Vann kan være totalt islagte med masse snø i området rundt 1. Juni og så er all snø og is borte 2 uker senere. Og avhengig av sesongen så kan sommerføret komme både tidligere, eller senere enn hva det gjorde i fjor. Isløsning og sommer i fjellet kom litt senere enn hva jeg vil anse som normalt. Vinteren 2023/2024 har også vert ganske så kald i Norge, så jeg er redd for at det kan medføre sen sommer. Anbefaler å sjekke ut Copernicus for å få satelittbilder fra spesifikke tidspunkt. Da kan du få ett intrykk av hvordan forholdene ligger an det året, bildene legges vanligvis ut 1-3 dager etter at de er tatt noe som gjør det mulig å følge med på forholdene i et område. Med litt flaks legges det ut et bilde av områdene du ønsker å gå tur i noen dager før du skal dit. https://dataspace.copernicus.eu/browser/?zoom=12&lat=61.63699&lng=8.34474&themeId=DEFAULT-THEME&visualizationUrl=https%3A%2F%2Fsh.dataspace.copernicus.eu%2Fogc%2Fwms%2Fa91f72b5-f393-4320-bc0f-990129bd9e63&datasetId=S2_L2A_CDAS&fromTime=2023-09-17T00%3A00%3A00.000Z&toTime=2023-09-17T23%3A59%3A59.999Z&layerId=1_TRUE_COLOR&demSource3D="MAPZEN"&cloudCoverage=15&dateMode=SINGLE

Hehe nei jeg insinuerte ikke at du hadde forvillet deg ut i kulda tilfeldig, mere et lite hint om at det ikke er så trygt å stole på elektronikk med batteri som har oppnådd omgivelses temperatur i såpass streng kulde. Det hjelper jo lite om den har fullt batteri, men har blitt så kald at batteriene konker og den ikke vil slå seg på. Dog, om den elektroniske duppeditten får 15-15 min innenfor jakken eller i skrevet på innsiden av buksa, så løftes temperaturen fort og greit slik at man får slått den på og brukt den. I så måte tenker jeg det ikke er så stor avsporing siden bla TS nevner sin Inreach, og tråden er om en elektronisk duppeditt hovedsakelig tenkt for vinterbruk (der det som regel er kaldt og minusgrader). Det er jo tross alt ikke bare du som leser innlegget Men for å holde litt bedre til tema: Siden du allerede har en Inreach Mini, så synes jeg det beste forslaget så langt kom her: Flott GPS sak som har riktig 'utstyr' for vinterbruk (kaldt og/eller vått), nemlig knapper istedenfor touchskjerm. Etter flere tilfeller der skjermen på mine mobiler (iPhone 12 pro Max og Samsung S20+ & S23) har blitt ikke-responsive, der fellesnevneren er at skjermen har blitt fra litt, til veldig fuktig, og derpå 'ikke virket', så har jeg nå lagt jeg ifra meg bruken av disse som dedikert navigasjonsmiddel og kamera på turer av litt lengre karakter. Hadde også en Garmin Oregon 600 (rein touchskjerm GPS) som fort ble byttet ut etter at jeg opplevde noenlunde det samme med den, pluss at man må ta av hansker eller votter for å betjene den på ett fornuftig vis. (Stylus tipset fra @Marius Engelsen er flott å teste ut for de som har slike touch-enheter og går med tanker på å bytte til knappe-GPS) En dagstur i marka eller enkel overnattingstur der man ikke er helt av henging av duppeditten går helt fint, men det er ikke noe moro når man står midt innpå fjellet eller vidda (og for så vidt i marka også) i striregn eller bitende kulde og må prøve å tørke av skjermen med våte klær eller våt mikrofiberklut eller lignende for å prøve å få duppeditten til å virke. I tillegg er tipset en billig inngang. Jeg vet ikke erfaringsnivået ditt, men ved å kjøpe en velprøvd og bra GPS billig, gir deg muligheten til å kanskje prøve GPS og mobil om hverandre på tur, og så kan du gjøre deg egne erfaringer med hva som funker best for deg. Den Garmin'en får du med stor sannsynlighet solgt igjen til samme pris om du skulle finne at du foretrekker å bruke mobilen. Selv har jeg landet på følgende selv, en Garmin 66i (kombinert GPS og Inreach) som backup, og Garmin Fenix 7X, papirkart og kompass som primære navigasjonsmidler. Og så gikk jeg for bildekvalitet over vanntetthet når jeg fikk kjøpt ett Sony RX100 VII til en forholdsvis rimelig penge.

Jeg har ikke fått testet dem utenfor stuegulvet ennå. Førsteinntrykket er bra mtp låsing. Jeg forsøkte å hale og dra og de skled ikke opp. Jeg skal en 3-4 dagers tur til helgen så jeg kan komme med en dom etter det. spenner: https://a.aliexpress.com/_EIDtyOH webbing: https://a.aliexpress.com/_EIVLcil

https://www.aliexpress.com/item/1005004702618373.html?spm=a2g0n.productlist.0.0.b0651a02XcaZNM&browser_id=ab297ad4c5f544e889be98d233d2efcf&aff_trace_key=8fc3d24641534c0993cbb6f9644f1b43-1699691558209-03047-_Dl0D8IT&aff_platform=msite&m_page_id=jorhmymwcavwmrpv18d9f7f03641d26f4cdc18622c&gclid=&pdp_npi=4%40dis!NOK!73.51!14.66!!!6.97!1.39!%402103247117077779176502109ef828!12000037322205187!sea!NO!0!AB&algo_pvid=67e46b31-81ca-40b1-b578-da8025da9fbf&_universallink=1&m_page_id=jorhmymwcavwmrpv18d9f7f03641d26f4cdc18622c Ligner på et etui jeg har. Fungerer greit og aldri hatt noe problem om det ligger i sekken uten for mye trykk.

3-sesongs dunsoveposer, som er lett å vaske i maskinen, og lett å tørke i tørketrommelen, vasker jeg relativt ofte. Dvs. min warmpeace viking 600 har blitt brukt på ukesturer og to-ukers turer i havkajakk, og jeg er ikke akkurat nydusjet når jeg legger meg i den. Den blir bedre enn ny etter en runde i maskinen og tørketrommelen. Men en slik pose som du har her er vel en tykk vinterpose? Den må vel vaskes i badekar og er en ukesjobb å tørke igjen. Man pleier å ha en viss mengde klær på når man sover i slike poser (eks. ullundertøy), og posen blir ikke like skitten. Mindre behov for vask. Jeg hadde aldri tatt den sinnsyke vaskejobben for å vaske vekk noen ubetydelige flekker. Prøv med en klut, og ferdig med den, tenker jeg.

Jeg tenker at en dedikert GPS-enhet er å foretrekke fremfor en telefon om man skal bruke den aktivt. Om den bare skal brukes i tilfelle whiteout på en 3-5 dagers tur så tenker jeg at det ikke er spesielt hensiktsmessig å blåse 3-4000 kr på en GPS. Da kan telefonen funke like fint så får man heller bare være litt mer påpasselig med at man alltid har batteri(bank) tilgjengelig. Jeg ville gått for å ta med inreach mini og et kart. Inreach mini har vel mulighet for å legge inn turen på forhånd hvis man har planlagt en rute?

Hvor mye tåler telefonen i kulde? Anbefaler å teste dette med egen telefon, mitt inntrykk er at nyere modeller tåler bedre kulde enn gamle. Gjorde en test med iPhone 13 Max Pro, ladet til 80 prosent. Satte på flymodus og la den i fryseren over natten. Morgen etter var batteriet sunket med 4%. Flymodus brukte jeg for at telefonen ikke skulle skru opp effekten da fryseren er en metallkasse og antar derfor dårlig dekning der.

Da jeg lagde min egen pulksele brukte jeg også dobbelt med webbing, men jeg la den nederste slik at begge endene peker fremover, slik at lasten når du drar fremover bæres av webbingen, og ikke bare av sømmen rett bak D-ringen. Den er også spredd ut i en V-form, slik at alle de 3 endene på webbingen som peker fremover er sydd fast separat (kanskje lettere å forstå ved å se på bildet). Har ikke hatt noe problemer med denne ila 10 års bruk.