Søk i nettsamfunnet

Du kan ta en titt på denne brosjyren for Pressfit-stenger fra DAC (brosjyre for Featherlite NSL, og brosjyre for Featherlite NFL), der ligger det et diagram med oversikt over bøyestivhet og vekt for de ulike stangtypene med de ulike diametrene. Under er da vist for ø10,2 mm Pressfit (blå horisontal linje), ø10,25 mm Featherlite NSL (rød linje) og ø9 mm Featherlite NSL (oransje linje). Det er ikke veldig stor forskjell mellom de to førstnevnte (blå og rød), og begge er vel betraktelig stivere enn sistnevnte (oransje), som er det som følger med Lofoten Pro 4 Camp (ut fra 2019-katalogen til Helsport). Om det er 9,6 mm NSL som fulgte med Lofoten-teltet så er disse noe stivere. I samme katalog kan man se at det er 10,25 mm NSL-stenger som har fulgt med X-Trem-teltene, delvis supplert med 9,6 mm NSL på enkelte modeller. Jeg mener at Helsport har levert DAC Featherlite NSL med alle X-Trem-teltene sine en stund (den siden der dette sto tidligere gir 404-feil i dag, men kan finnes her) : DAC Featherlite kommer vel ikke i 9,8 mm, og Lofoten Pro 4 Camp er beskrevet med 9 mm-stenger i en 2019-katalog fra Helsport som nevnt over, så jeg antar det er den stanga du mener? Jeg tror ut fra det som er vist over at det ikke er veeeldig mye å hente på å gå over til 10,2 mm Pressfit (244 vs. 220). Den store forskjellen kommer nok når man passerer 10,2 mm, da Pressfit-stengene leveres i større diametre enn NSL, som leveres med største diameter 10,25 mm. Mine X-Trem-telt er av noe eldre modell, så jeg har ikke stålkontrolll på stangtypene i disse, men det er nok ikke DAC-stenger i det hele tatt.

Da er Abisko Lite Trekking zip-off buksa kommet, og sammenligninger gjort. Jeg har sammenlignet med følgende bukser: - Vidda Pro, 50 Long. - Keb, 50 Long (versjon 2, 2019-2023). - Keb 52 Reg. v2. (Jeg er 186høy og ca 86kg. Strl 50 sitter bra på meg, men må ha belte, kan dra buksa ut ca 1-2cm i livet) Har kommet fram til følgende: - Ganske lik til Keb over leggene og nede ved anklene, dvs ikke så løs og luftig som Vidda Pro 50L, så smal passform, men ikke tettsittende. - Ikke fullt så tettsittende på lår og knær som Keb50L, men heller ikke som Vidda Pro, så mer tilsvarende Keb v2 en størrelse opp, til 52. - Litt løsere rundt lår og hofter enn Keb50L, men heller ikke der så løst som Vidda Pro, også mer som Keb52. Er enklere å få hendene/mobilen i lommene i Abisko Lite Trekking zip-off 50L enn Keb v2 strl 50L.. Kanskje den nye utgaven av Keb (2024) og Abisko Lite Trekking Zip.off er mer like? Konklusjonen for min egen del er at jeg er fornøyd med 50 Long, og hadde nok blitt det med 52 Long også, selv om den hadde blitt større i livet og satt løsere som shorts, der 50 passer perfekt som shorts nå. Har en Keb Gaiter i 52 Long også, som passer greit, så Abisko Lite Trekking zip-off i samme størrelse hadde nok ikke gjort noe om det var den jeg hadde bestillt. Nå gjenstår det bare å få testet buksa på tur!

Kom over denne tråden og tenkte jeg kunne skrive en bitteliten selverfart "review" av Urberg Dome 2 G3 teltet som jeg kjløpte for ca. 2 uker siden. Dette skal sies er en review med et ganske vagt grunnlag. Teltet er slått opp og tatt ned to ganger på plenen samt at jeg har sovet i det en natt. Jeg testet også vantettheten med å spyle vann på ytterduken. Ca. 5 minutter med ganske intens spyling med strålen satt til "shower" for å imitere regndråper. Teltet koster i skrivende stund 2.399,- hos fjellsport.no, men jeg kjøpte det på tilbud for 1.500 kroner. Først noen bilder av teltet: Det skal sies at jeg har liten eller ingen erfaring med teltlivet fra før. Jeg er heller inkke noen typisk friluftsmenneske. Teltet er kjøpt for at det skal bli med på MC turene mine. Stort sett i fint vær og kun sommerstid. Uansett... mitt førsteinntrykk av teltet er at det er veldig bra. Lett og sette opp, selv for en grønnskolling som meg. Alt funker som det skal. Jeg sov i teltet natt til i dag og det var 17 grader klokken 01:00 på natten. Kanskje ikke det mest utfordrende været og sove i og ikke fikk jeg testet soveposen min heller da det var alt for varmt, men jeg merket en lett bris inne i teltet, noe jeg likte godt. Virket som om luftingen var veldig god. Det var heller ikke en eneste dråpe vann som lakk igjennom når jeg sprutet ganske heftig på det med vannslangen over tid. Bunnduken skal ha vannsøyle på 10.000 og ytterduken 3000. Teltet går lett ned i den medfølgende pakkposen etter bruk. Det er lett og fyre opp primus i "forteltet" mens man ligger i teltet og koke morgenkaffen Til 1.500 kroner (eller 2.399,-) synes jeg det så absolutt er verdt prisen.

Bladet Villmarksliv testet sluker i godt over 10 år med 25 000 kast per år, etter over 250 000 kast ble all-time vinneren Sølvkroken Spesial Classic i sølv med røde prikker. Aura Flake er også godt kjent for å ha vunnet, men den vant bare ett år mens Sølv med røde prikker vant samletesten. Da testet de mot spinnere, wobblere og sildesluker. Men da testet de også i alt slags ferskvann, både lavereliggende og høyereliggende områder. Og min erfaring er at kobberfarge er bedre til fjellfiske. Når du fisker denne typen skjesluker så er det viktig å ha spinnstopp, hvor du stopper helt i 2-3 sekunder og lar sluken falle, det er ofte da ørreten tar. Det er også greit å ha med noen spinnere, sølv med røde prikker og kobber med røde prikker, gjerne en svart en også. Mepps (6.5g) eller Blue Fox Vibrax (8g) er de jeg har best erfaring med, sølv med røde prikker eller kopper med røde prikker her også. Men hvis du ikke får fisk så er det sannsynligvis feil valg at fiskested og ikke feil valg av sluk som er hovedgrunnen, eventuelt at du fisker i overflaten mens fisken er på bunn. Det er viktig å kunne bunnmeite ved behov hvis du er avhengig av å få fisk. Et 18 grams slangesøkke fra biltema bør være med i boksen. https://www.biltema.no/fritid/fiske/fiskesokke/slangesokke-18-g-2000060739 i sammen med markkroker str 6 og en boks med makk. Det hjelper nemlig lite å fiske i overflaten hvis fisken er helt på bunn. Fisk i grunne partier (1-2m dybde), partier hvor høyden raskt forandrer seg (marbakker), innløp eller utløp. Utløpet er spesielt bra om kvelden, da kommer gjerne storfisken til utløpet av elven for å skaffe seg mat. Det sagt så er "sluken" jeg har tatt mest på i år denne: En stor, klin rosa og blank Duo Axcion Slim wobbler på 85mm og 21 gram.. Hvem skulle ha trodd det? Ikke jeg når jeg kjøpte den, men jeg valgte fargen for å prøve noe nytt og den fisker utrolig bra. Og da gjerne når ingen ting annet klarer å ta ørreten så slår de til på denne. Stod å fisket med en kar i 3 timer for et par dager siden, jeg hadde på 10 fisk og landet 3 (de fleste slapp etter 1 sekund) han byttet sluker konstant men fikk ikke et eneste napp til tross for at han kastet samme sted..

En dag igjen av mai, og slik ser det ut...snømessig (skal sies at satelitt bildet er en uke gammelt(oppdateres sånn pø om pø på denne linken); https://browser.dataspace.copernicus.eu/?zoom=13&lat=62.31249&lng=9.27668&themeId=DEFAULT-THEME&visualizationUrl=https%3A%2F%2Fsh.dataspace.copernicus.eu%2Fogc%2Fwms%2Fa91f72b5-f393-4320-bc0f-990129bd9e63&datasetId=S2_L2A_CDAS&fromTime=2023-11-23T00%3A00%3A00.000Z&toTime=2024-05-23T23%3A59%3A59.999Z&layerId=1_TRUE_COLOR&demSource3D="MAPZEN"&cloudCoverage=20&dateMode=MOSAIC Om du "tør" ta ruta gjennom "Moskusland" fra Kongsvold(tog stopper der), og går opp til Reinheim DNT hytte (har ikke sjekka sesongåpning), er det først en liten kneik, men siden slakt oppover. Siden krysser du/ dere sørover, og finner kanskje rødmerka løype. Så er det bare å finne fotfeste oppover i røysa, samt ikke ha astma( røyket eller drukket heftig dagen før), da det kan merkes ift høydemetere. På denne tiden ville jeg ikke ha fortsatt videre i steinrøys X 2 i nordvest enden, for å nå Åmotdalshytta. Selv ikke i regnvær. Om du stopper på Hjerkinn, så går det nok ikke skyttelbuss før om en måned. By the way...hadde ikke kødda med moskusfar og nyklekka avkom, ved å ta den veien der. Er en grunn for at skyttelbussen går. Men de har fjærna alle minene og blindgjengere fra skytefeltet, som Forsvaret hadde der i noen gode år. Så det er jo hyggelig! Vel...er en grunn for at hyttene åpner sent. Reinen ikke minst...med skjøre forhold for bestanden. Link til UT.no; https://ut.no/kart#10.51/62.3124/9.3794 Good luck;) !... eller vente litt kanskje, og få seg en øl og stiv en, etter artig busstur inn, hvor man kan knipse bilder av moskusbarn.

Om man blander ekstrakt av Eucalypus og Sitrongrass i olivenolje eller håndsprit, får man et virkningsfullt mygg/ knottmiddel som lukter godt. Bruker selv 21 dråper av hver olje i en liten 2-4 ml flaske/spraydåse. Går aldri uten, og finfin gave til venner som skal på tur. Kun fått positive tilbakemeldinger. God tur i sommerNorge!

Da er det på tide med en dag for dag tråd igjen. Denne gangen en ca 3 uker lang tur. Planen er å gå fra Holtet/Vassbotten som ligger så langt syd som du kommer i Østfold, samme grad som Kragerø så ca. De med rød ring er søndager. Litt krøll da det er søndager/helligdager og post i butikk er stengt. Har pakket og sendt 4 pakker -poste restane. Dette sendes, men gass kan ikke sendes, så det må jeg orde underveis. Blir mye mat på 3 uker. Men pakker til en dag mindre enn beregnet og kjøper heller det lokalt. Pleier å pakke litt for mye. 1 etappe er fra Holtet og til Halden. Vurderte kyststien også. Noe av ruta er pilegrimsleden. Etappe 2 er Halden - Sarpsborg. Bær er postkontor. Det var det nærmeste symbolet jeg fant i Topokart. Etappe 3 er sarp Askim. Etappe 4 er Askim til ytre Enebakk. Etappe 5 er Ytre Enebakk til Oslo(Veitvet) Etappe 6 er Nordmarka og hjem. Den blir planlagt underveis. Pakker som er sendt eller gjort klare. Konemor har sende jobben. Utstyret er omtrent det som ble brukt på Tyrifjorden rundt turen, har tatt vekk litt luksus. Har ikke med fiskeutstyr, det blir sendt til Enebakk og blir med siste delen. Vekta er med mat for 4 dager og drikke, inkl yttertøy. Tanker før turen: gå rolig ca 1 mil i luftlinje hver dag. Ikke gå ned i vekt, ikke få gangsår. Tar gjerne i mot tips på ruta, første del har jeg fått @Rino Holt Larsen til å se gjennom. Har vel en del spørsmål før start: Blir det mye mygg? Burde ha startet før, men det var nå jeg hadde mulighet. Blir det så tørt at jeg ikke kan bruke jetboilen? Hvordan blir været? For varmt er ikke gøy og gå i. Litt krøll før start. Er avhengig av og rekke bussen fra Halden kl 17.15. Og da må jeg rekke toget, men først buss. Men har alt i bilen og sitter på venteværelse i turtøyet. Og legen er forsinket....

I helgen var jeg på tur med en kompis i Vikerfjell. Etter ikke så altfor mange km på ski måtte vi slå opp teltet da det begynte å bli mørkt. Morgen etter våkner jeg rundt 05-05:30 fordi jeg måtte på do, jeg åpner opp teltet"døra" til ytterteltet og alle tingene som lå der (sekker, pakkposer, sko, bager osv) er borte kun en skisko lå igjen. Jeg tar på meg skoen og går litt forvirret ut. Der ser jeg alle tingene ligge godt spred utover, skjønner forsatt ikke hva som skjer men jeg går bort for å tisse. Når jeg snur meg ser jeg en rev som står omtrent 3 meter unna meg med en grønn pakkpose i munnen, det er pakkposen med all maten min (den var ikke veldig tung siden vi kun skulle sove ute i 2 netter). Jeg prøver å skremme reven så den skulle slippe posen, men den løp avgårde med posen i munnen. Pakkposen med mat var godt surret igjen, alt av mat i posen var uåpnet. Etter vi fikk våknet litt og sett oss litt rundt så ser vi at den også har åpnet en lomme på hoftebeltet på sekken og spist en snickers som lå der (den var også uåpnet), bitt flere hull i teltet, vi fant ullsokker ca 100 meter unna teltet, løpelina til hunden som var med var tygd over, flere pakkposer var tygd over rett ved klipsen. Hunden vi hadde med på tur ikke reagert og vi har ikke våknet. Noen som har opplevd noe lignende?

Kjøpte to av disse https://www.fjellsport.no/herreklaer/undertoy/underdeler/aclima-lw-shorts-long-man-jet-black Jeg planlegger en tur til sommer, og litt usikker på hvordan jeg skal tolke (dette er hentet fra Aclima sine nettsider og ikke fjellsport) "LightWool Shorts long er en lang boxershorts som er godt egnet til aktiviteter i sommerhalvåret, eller som baselayer på vinterstid. Stoffet er strikket i myk merinoull og egner seg som innerste lag mot huden." Mulig jeg er dum nå, men tolker det dit hen, at denne kan brukes alene når det er varmt? Er det "innafor" og gå med baselayer alene uten noe utenfor, det er bare for å spare vekt, så jeg slipper å pakke egen shorts. De kaller jo denne shorts: https://www.aclima.no/aclima/122002001-06/lightwool-140-boxer-m-s-jet-black-l Mens denne for shorts https://www.aclima.no/aclima/122322001-05/lightwool-140-shorts-long-m-s-jet-black-m

Snø og sommer og flott vær. I mer enn tredve år har jeg på vårparten, først talt måneder, så uker og tilslutt dager, til første gang jeg kan vandre innover til Blåfjellenden. Til å begynne med teller jeg måneder fram til månedskiftet mai/juni. Det er som oftest da første turen går innover. I mai blir det mer og mer klar hvor mye snø der ligger i fjellet og da begynner jeg å se etter tegn til snøsmelting. Da blir det telling av ukene, og når det er klart at det kan bli tur, teller jeg dager. Snøsmeltingen kan skje fort, som i år, eller ikke komme i gang før helt i slutten av mai, som i 2015 og 2020. I 2019 gikk vi innover så tidlig som 13. mai. Vi, det vil si Bestyrerinnen og jeg, hadde da nysnø og frost, men ikke mer snø enn normalt på første turen. Selv om første turen går tidlig som i 2019 eller virkelig sent som i 2015 (19. juni), så viser foto at det er omtrent like mye snø på omtrent de samme plassene. Det er litt forskjell nede i ved Blåfjellenden og ved parkeringsplassen. Noen år er det snø nesten ved veien, mens andre år er det ikke snø før mye lengre oppe. Oppe i høyden er forskjellen liten. Slik var det på første turen innover for sommeren 2024. Det var lite snø nede, men ellers så ble det å krysse de samme fennene som alltid. Vanligvis velger jeg å gå innover i bra vær om det er mulig. Dette året var det vanskelig å unngå strålende vær. Det har vært sol og blå himmel i en lang periode, og snøen smeltet kjapt. Ulempen med slikt godvær, er at bekker og va blir store. Det er en skikkelig bekk mot Blåfjellenden. Fossebekken brysket seg dette året, men heldigvis så har jeg nytte av mange års erfaring, og kunne krysse tørrskodd over. Jeg lurer på hvordan de andre, som tok turen innover, klarte seg akkurat her. Det var familier med unger og de minste måtte antakelig bæres over Fossebekken. Det gode været hadde lokket folk på overnattingstur. Noen var nok ganske overrasket over all snøen som fortsatt ligger igjen. Nå ligger det ofte fenner helt ut i august, og september i 2015. Oppe i heia ble jeg også dette året møtt av gamle venner som Grepplyngen, og nede ved hytta fant jeg multeblomst. Det er virkelig kjekt å se at sommeren er på gang. Rett før bakken nedover mot Blåfjellenden, fant jeg også spor av elg. Nå er det ikke første gang jeg ser elgspor nettopp her. Jeg har kommet over ferske spor her noen ganger. Engang så pass ferskt at jeg fortsatt kunne kjenne lukta fra elgen. Nede ved hytta var det bare å få fylt opp bøtta i elva, før jeg igjen kunne sitte utenfor i hytteveggen med te og skoleboller – i sola, og med bare en lett bukse på kroppen. Det var sommer og sol. Mange varmegrader utenfor døra, men heller få varmegrader i elva. I det flotte været var det andre som også ville på tur. Vi ble ganske mange etter hvert. 3 ungdommer kom til hytta ganske sent. De hadde startet fra Skåpet samme morgen og gått via Flødalen til Blåfjellenden. En skikkelig lang tur, og dagen etter ville de ned Fidjadalen, som heller ikke er noen kort tur. Det ble ikke mørkt den natte. Månen lyste, og jeg hadde problemer med å finne stjernene på himmelen. Morgenen kom kjapt. Noen var tidlig ute og trakk opp gjøken. Den gol borte i lia slik at det var umulig å få sove. Det ble litt jobbing ut over dagen, men i femtiden fant jeg ut at det var på tide å komme seg avgårde mot Hunnedalen. Jeg traff foreldre og unger på vei innover, og det ville bli mer folk denne natta enn forrige. Siden jeg valgte å gå litt sent på dagen, var det løs-snø på fennene og elva var større enn dagen før. Snøsmeltingen er langt fra helt over. Det tar litt på å gå på slik våt snø, og jeg kunne kjenne at det hadde brukt litt andre muskler enn vanlig. Det hadde vært en skikkelig flott og kjekk første tur innover for sesongen. Nå håper jeg bare sommeren fortsetter slik den har begynt – med flott være og gode forhold.

Når har du tenkt å gå? Mye snø i fjellet, og turen går jo ganske høyt. Det vil også si mye vann i bekker og elver. Med 1 kg mat/drivstoff om dagen, blir jo sekken fort tung ved start. Lag ei komplett pakkeliste inkl vekt så er det lettere å gi gode råd. Hadde nok ikke turt å gå uten å ha med kart og kompass. Blir det mye regn funker ikke mobil og du får ei heller ikke ladet med solcellepanel… Om målet er helt unsupported, velger du jo bort en god del. Normal turen er jo 21 dager på 444 km, og da til Vaksdal. Tror jeg hadde laget en variant så jeg hadde gått hele veien inn til Bergen, men blir vel minimum 50 km ekstra. Om formen din er bra nok til å gå turen på 10-14 dager er jeg litt i tvil om, hadde du vært i god nok form/hatt erfaring nok hadde du vært sikker på svaret selv….🫣. Når det er sagt kommer som regel god avgjørelser basert på erfaring. Erfaring er ofte basert på dårlige opplevelser😅. Så er egentlig bare en måte å finne det ut på. Det er å prøve. Men hadde laget en plan B, C og D for å kunne gjennomføre og sitte igjen med en bra selvfølelse etter turen🤩. Det er nesten det viktigste av alt, at når du er ferdig ønsker du å gå mer turer! En mann i sin beste alder på langturer er ofte litt eldre, da de er seigere over lang tid…. Men fint om du blogger litt her på forumet når du går. Det liker vi og ønsker deg lykke til🥳

Jeg har brukt mye tennvæske og white spirit, men det beste er kanskje F34, eller kanskje ikke??? https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2024/03/05/195986973/drivstoff-som-brukes-i-forsvaret-kan-fremkalle-kreft Vi puster jo inn både damper og avgasser, i hvertfall hvis vi bruker det i teltet. Hvordan er risikoen hvis vi sammenligner med bensinprimusser på alkylatbensin, eller butan/propanbrennere? Lett å bli skremt av nyheter!

I can understand your concerns, as I’ve been in this situation many times after landing at an airport. Phone the petrol station first, to make sure they have what you’re looking for, and ask them to put the gas aside for you, with your name on the bag/box. Circle K Økern: 0047 22 72 00 05 If you’re not familiar with Oslo’s T-Bane (subway/métro), you have to be careful with line number 5. From Jernbanetorget (which is the métro station below Oslo S – the main railway station) you have to take an Eastbound train, but DO NOT take number 5 in the direction of “Ringen via Storo”. Take instead the number 5 in the direction of Vestli. This is because line number 5 splits after Carl Berners Plass. If you find yourself in Sinsen after Carl Berners Plass, then you are on the wrong branch.

Agawa Boreal 21: Har en fislete foldesag med 17cm blad fra før, og ønsket noe større. Så en stund på Silky Bigboy, men falt for denne pga bra reviews, at den bruker standard blader, og at foldemekanismen er veldig smart Spent på å få testet skikkelig. Senchi Designs Alpha 90 hoodie: Laget av Polartec Alpha Direct 90g/m2, som er et veldig spennende stoff. Veldig bra vekt vs varme ratio, og mye brukt i UL-miljøet. Jeg svetter mye, så spent på hvordan denne er under høy aktivitet.

I had my partner send the depot boxes when I walked the Nordlandsruta as part of an NPL in 2019. Is it possible for your wife to do the same? I sent one to Coop in Sulitjelma. I think that you could try and call them to extend the time the package lies with them, if you go that route. You could try the hotell in Lönsdal. Otherwise, you could also have the package sent to Rognan and take the train back and forth from Lönsdal. I think the terrain is "normal" mountain terrain, while Kungsleden is very easy. There are some climbs of 3-450 meters along the route. It depends on your shape and how heavy your backpack is. My feeling is that it should be no problem for you with 20-25 km per day.

Hei! Som flere sikkert har fått med seg så har nå Rottefella begynt å vise frem en ny binding kalt Rottefella Xplore som skal komme på markedet nå til høsten i 21/22-sesongen. Det ser ut som målet er å tette gapet mellom fjellski og randoneeski, og det var flere ting jeg likte ved første øyekast: Bredere festepunkt enn BC-binding (økt stabilitet) Lett å tråkke inn og ut av bindingen Mulighet for å endre flexplate (flat flex/free pivot, normal/BC-flex, og en stivere flex for nedkjøringer) Hælløftere Men det var også et par ting jeg stusset på. Det ene er at sålen nå er blitt mer fleksibel, samtidig som det påstås at den er mer stabil. Mulig de har klart å få til noe helt utrolig, men jeg skjønner ikke helt hvordan det er mulig. I demonstrasjonsvideoen under så virker skoen og sålen nokså myk, noe jeg tenker kan være positivt for komfort i flatt og kupert terreng, men negativt mtp. stabilitet i nedkjøringer, noe jeg fikk inntrykk av at bindingen var designet for. Så det jeg lurer litt på er om noen der ute vet hvor mye selve sålen (som lages av Rottefella) påvirker stivheten i skoen? Kan Alfa eller annen skoprodusent lage en langt stivere sko selv om sålen forblir uendret? Hvis stivheten i stor grad er avhengig av sålen så går vel bindingen opp i spinningen. Mine Crispi Stetind BC-støvler har en ganske vridningsstiv såle, noe jeg ser på som viktig for ha kontroll i nedoverkjøringer. BC-bindingen er også overraskende stabil og har ikke mye sideveis bevegelse selv om den ikke har noe wire til å holde hælen fast, noe som jeg tenker i stor grad er pga. en vridningsstiv støvel i tillegg til presisjonen til BC-bindingen. Et ankepunkt jeg har hørt flere steder er bekymring for at de fjærbelastede piggene i skosålen kan fryse, noe som selvsagt ville vært svært uheldig. Nå er det en metode som har vist seg å fungere med en Dynafit-binding uten problemer, så her må man rett og slett bare anta at det er grundig testet og ikke vil by på noen problemer. Et siste ankepunkt er selvsagt pris. Pris for bindingen skal visst være 2.299, og så blir man jo nødt til å kjøpe nye sko. Alfa-skoene som vises sammen med bindingen skal koste rundt 6.000 kroner (!). Alfa lanseres også to andre sko som skal ha litt forskjellige egenskaper, Skaget til 3.499 og Vista til 4.499. Man vet heller ikke når andre sko fra andre produsenter blir tilgjengelig. Noen som har noen andre tanker rundt dette nye systemet? Det er foreløpig ingen uavhengige tester av binding eller sko som jeg har kommet over, men Braasport har skrevet litt om deres første test med systemet. De skriver at sålen er "veldig vridningsstiv", men jeg får det ikke til å gå opp når jeg ser videoen under her. Jeg klarer ikke å få sålene på mine Stetind BC-sko til å flekse så mye hverken den ene eller andre veien. https://braasport.no/blogg/fjell/forste-test-av-rottefella-xplore-off-track

Ok, kanskje ikke Mordor, men Hallingskarvet fra Finse til Geilo føltes ikke langt unna! Hallingskarvet på langs har jeg tenkt på ganske lenge. Primært egentlig på vinterstid med fjellski og så lett sekk som mulig. Sjansen bydde seg likevel greit når jeg nå i helgen ville på tur i fjellet, men ikke hadde bilen tilgjengelig. Da er det enkelt å tenkte tog til Finse. Været var også meldt sjeldent godt lørdag og søndag. Tog til Finse ble det, og i 21-tiden fredag startet jeg å traske oppover i mørket i kjempevått føre. Perfekt at man valgte å teste ut de nye Altra Lone Peak-skoene som blir gjennomvåte bare man _vurderer_ å tråkke på litt våt mose. Men det er også litt av poenget - Fort våte og veldig fort tørre igjen. Jeg gikk ikke mer enn 2-3 kilometer opp mot Hallingskarvet før leir for kvelden. Tanken var egentlig å gå lenger, men jeg var både sliten etter en arbeidsdag i tillegg til togtur, og det var mindre gøy å gå i stappmørket når regnet kom sigende. Morgenen etter var det som meldt knallvær. Fremdeles litt sur vind på morgenkvisten, men den ga seg greit utover dagen. Burde hatt med solkrem! Fra leir var det en sti å følge et lite stykke før man må svinge av for å finne frem opp på platået på egenhånd. Litt klyving her og der og mot Kyrkjedøri (?) så var man oppe. Det er mye stein. Veldig mye stein. Når man må lete seg frem sin egen rute og tegn til andre mennesker ikke er å se kommer eventyrfølelsen overraskende fort. En slags modus man faller inn i, ofte ikke før flere dager inn på lengre turer. Første pause for dagen blir tatt på en, ja - stein. Jeg tenker noe som "Ja, det er vel kanskje bare sånn her i starten av platået. Det blir sikkert litt bedre lenger inn." (Spoiler: det ble aldri bedre) Skoene, som åpenbart var feil valg for terrenget har i det minste fordelen av å gjøre meg lett til fots. Med sekk på bare 15 kg beveger jeg mer relativt smidig på steinene, men føttene får sin påkjenning med såppass tynn såle. Hvert eneste steg krever konsentrasjon, så det blir ikke mye nyting av utsikt, selv om jeg litt bevisst dreier meg mot sør-kanten av platået for å få noe mer å se på enn stein. Hadde jeg fulgt mer med på kartet hadde jeg innsett at jeg skulle holdt meg mer på indre del av platået før breen Hellevassfonni stod for mine føtter. Første møtet med den var noen helt greie og usprekte partier, men lenger inn ble det større og skumlere sprekker, så jeg trakk meg av og søkte til fast fjell. Her kom dilemmaet: Gå tilbake et godt stykke for å komme på oversiden av breen, eller satse på å finne en farbar rute lenger ned langs fjellet på brattsiden av breen? Å gå tilbake flere kilometer var ikke et stort ønske, så jeg prøvde meg på fremover og nedover. Big mistake! Jeg endte jeg opp med noen mildt sagt sketchy nedklyvings-situasjoner som var preget av mengder med løsmasser kombinert med store stener. Her ville jeg _ikke_ gått med noen andre, da det var litt vel enkelt å utløse små ras som lett kunne most en ankel eller to. Omsider kom jeg meg ned til et flatere og parti av breen og på det punktet var det tryggere å gå på fast is enn løsmassegrus på siden. Helt nede i bunnen av breen var den så sammenpresset at det ikke var noen sprekker å snakke om og jeg kunne enkelt krysse over til den andre siden. Da var det bare å ta tilbake de ~200 høydemeterne jeg tapte på hele stuntet, for å ikke snakke om tiden brukt. Neste mål for dagen: Folarskardnuten og ned til Lordehytta. Med steinrøys så langt man kan se (i hvert fall frem til neste høyde i horisonten) er det fort gjort å bli litt fortvilet der man går sliten og ukonsentrert i den sterke kveldssolen og sakte nærmer seg den vardede toppen... Rett før jeg er fremme snur jeg meg for å ta inn avstanden jeg dekket. Faen! Jeg har jo gått forbi og til nabotoppen som også var vardet innser jeg når jeg ser Folarskardnuten BAK meg. For å komme ned til Lordehytta er det best å komme fra Folarskardnuten. Enda en liten detour i steinrøysa med andre ord. Ned til Lordehytta har jeg hørt at er bratt. Jeg har ikke helt trodd på at det skulle være noe særlig utfordrende, men jaggu var det bratt og utfordrende å komme seg ned. Det var ingen åpenbar rute ned (?) som jeg kunne se, så det ble litt prøving, feiling og mye sketchy partier hvor et feiltråkk fort hadde blitt farlig. Her gjelder det å konsentrere seg, og holde skoene på de tørre bergpartiene for maks grep. Hadde det vært regnvær og sleipt berg vet jeg ikke om jeg hadde kommet meg ned i det hele tatt. Her er jeg interessert i å vite hvordan folk tar seg ned på vinterstid. Jeg tenkte umiddelbart at jeg ikke går samme tur på fjellski uten stegjern med i sekken og kanskje en isøks. (bildet gjør ikke skalaen og brattheten noen rettferdighet!) Fremme ved Lordehytta med noen sjeldne flekker med grus og mose under skoene vurderer jeg litt veien videre. Det tar for lang tid å komme seg helt til Geilo for å rekke toget i 11-tiden neste dag. Jeg endrer reise til 18-tiden (toget i mellom var utsolgt), men vil da ikke være hjemme før sent søndag kveld. Litt tilfeldigvis får jeg mulighet til å sitte på med bil hjem i 15-tiden. Det kan gå, men jeg må gå på som f. for å klare det. Et søk i Fjellforum-arkivet avslører at terrenget etter Lordehytta ikke er noe annerledes, så det er bare å bite tenna sammen og gi jernet. Teltplass på en liten åpen flekk ikke langt fra Lordehytta. Leter man lenge nok finner man ofte sånne flekker her og der med plass til små telt. Neste dag bydde ikke på noen rutemessige utfordringer, men terrenget var som jeg allerede hadde funnet ut, like tungt og slitsomt å bevege seg i, solen enda sterkere enn dagen før, og vinden enda mer fraværende. Jeg prøver å sette opp gassen, men merker fort at den spesielt skarpe sola, og litt lite vann i flaska fort gjør meg ukonsentrert, og det blir flere blundere og ett tryn som heldigvis gikk greit. Noen få snøfelt her og der gir føttene mulighet til å hvile bittelitt. Etter det som føles som uendelig mange opp- og nedstigninger av "neste" steinrøys-topp i litt for høyt tempo og stress kommer jeg endelig frem til Prestholtskarvet og ser turens første tegn til mennesker da det er en sti som går opp skarvet og i en runde videre østover. For å være sikker på å rekke avtalt tidspunkt går jeg ned her istedenfor å følge skarvet helt bort til Skarvsenden over Geilo som egentlig var planen. Å komme ned til de grønne områdene med noe mykere underlag enn gråstein var en sann glede for føttene! De siste 3 kilometerne til Prestholtseter suste avgårde på lettgått sti, og vel fremme sa Inreachen min at jeg hadde gått 20,3 km på 5t og 49 (inkl. pauser). Det må man kunne være fornøyd med i kanskje det værste terrenget jeg har gått i. Et tilbakeblikk på strekket man har gått de siste to dagene. Totalt ble turen på 44 km og jeg bikket med det også 50 utenetter for året. Hadde jeg gjort litt bedre research i forkant ville jeg nok ikke ha gjort samme tur igjen uten minst en dag mer til rådighet. Egentlig ville jeg nok ikke gjort turen igjen overhodet - Men absolutt en fin turopplevelse likevel, sett i ettertid! Skoene som var fullstendig ute av sitt element ga meg ingen gnagsår (bare nesten), men de fikk sin runde juling av all den grove steinen. Etter denne turen kan jeg nok trygt si at de stiller høyt på kandidatlisten for Norge på Langs neste år.

Hei Jeg så ikke denne før nå og vet ikke om det er interessant for deg lenger, men det er en del utfordringer med hensyn til merking hvis man tenker å gå helt uten kart (jeg vil på ingen måte anbefale å gå uten noen form for kart bare så det er sagt). Det er noen strekninger der merkingen er (var i 2019) gammel og falmet og enkelte steder (ikke mange) der hogstfelt hadde ødelagt deler av stien og merkingen helt. Det var også steder der skilt var falt ned og der noen var forsøkt satt opp igjen, men pekte feil vei, så man må følge med. Men har du kart (GPS eller 1:50k papir+kompass) er det vel egentlig ingen steder du ikke lett finner tilbake til stien lenger framme om du skulle miste merkingen. Går du for papirkart har DNT en egen kartpakke. Selv hadde jeg lagt inne hele ruta på forhånd på GPS-en (papirkartene lå som reserve i ryggsekken). En del av DNT-hyttene har mulighet for lading. Jeg husker ikke i farta hvilke, men det vet vel DNT tenker jeg. Antakelig finner du ut en del på ut.no også. Der pleier det å stå om den enkelte hytta har lademulighet. Jeg opplevde ikke dette som noe problem, men jeg hadde da tatt med nok batterikapasitet til at jeg kunne klare meg til de stedene der jeg visste at det skulle være lademulighet. Jeg synes det gikk veldig greit. En ting man bør studere litt nærmere er hvor man får tak i vann underveis på strekningene etter Lygna til før man nærmer seg fjellet, særlig over Kvitingen/Glåmhaugen, men også på strekningene etter dette. Ved Kjerringfred finner du vann (kokte det for sikkerhets skyld, alternativt rensetabeletter). Ut over dette med vann er det ingen særskilte vanskeligheter. Et sted det kan være krøkkete å finne overnatting hvis man som jeg satset på hytter og annet er ved Skyberg (jeg hadde ikke med annet enn en fjellduk som nødovernatting og overnattet for det meste i hytter og noen få gapahuker). Det er foreslått en gapahuk like ved kraftlinja, men det lønner seg å gå ørlite lenger (noen hundre meter) og ta av til høyre opp mot Venholhøgda. Et stykke oppe i lia er (var i 2019) en gapahuk (Tusseplassen, bilde på peakbook) med bedre ly mot vær og vind og også mye koseligere enn nede ved kraftlinja. Det er ikke mange meterne fra stien og opp, kanskje 3-400 meter. Jeg var innom og så på gapahuken, så jeg vet hvordan den ser ut og jeg ville opplagt valgt denne framfor den foreslåtte. Selv ordnet jeg meg imidlertid med ei slags campinghytte jeg leide på det som kalte seg "Drømmegården" på AirBnB. På kartet heter gården Heggerusta (Skybergvegen 469) og ligger noe øst for Venholdhøgda, ca. en km østover fra Jotunheimstien. Veldig koselig sted hos veldig hyggelige folk. Vær obs på at både Liomseterhytta og Fehytta (selvbetjeningsalternativet like ved) er stengt begge to i perioden fra og med 16. mai til og med 20. juni. Jeg leide Liumseterhytta 100 meter unna av Gausdal fjellstyre via iNatur.no siden jeg var der i akkurat denne perioden.

Hei alle sammen, jeg ser for tiden på telt for solo fjellturer. Akkurat nå har jeg et Nordisk oppland 2 lw og Hilleberg Allak 2, men ønsker meg noe litt lettere for én person. Jeg kikket på Hilleberg Enan, men jeg er usikker på om det er bedre i sterk vind og alt annet fjellet byr på sammenlignet med det litt lettere og mye større Tarptent StratoSpire 1 (jeg bruker en 120L ryggsekk, så plass er ganske viktig i teltet mitt). Jeg er ofte på lengre fjellturer på 14-21 dager, i øde områder, og trenger derfor et 1-personers telt som jeg kan stole på. Men bare til sommerbruk Jeg er 180 cm.

Digger Durston teltet mitt jeg. Men når TS snakker om turer på 14-21 dager så hadde jeg uten tvil valgt Hilleberg i stedet, hvis målet er å ha et telt som bruker vandrestaver så er jo Hilleberg Anaris (1,4 kg) et palass men da blir vekten såpass høy at man like gjerne kan velge et frittstående telt eller tunelltelt, og da er det Niak (1,7 kg, frittstående) eller Anjan (1,8 kg, tunell) som blir aktuelt i lettvektskategorien til Hilleberg. Akto hadde jeg ikke valgt over Anaris, Anaris veier det samme og er mye mer romslig. Vi er i Norge, ikke USA. Og selv om jeg er veldig glad I Durston så velger jeg kun det teltet dersom værmeldingen taler for at det kommer til å være en grei opplevelse.

https://www.outnorth.com/no/varemerker/trangia/25-23-ul-d-62699-P204-0066 Duossal er 25-21 og 25-23. Forskjellen er stekepannen, den er enten i duossal eller non-stick. Modeller som har "GB" i betegnelsen er med gassbrenner. UL=ubehandlet aluminium, vanskeligst å rengjøre. HA=Hard anodisert, behandlet aluminium med belegg, er sterkere og lettere å rengjøre. Non Stick="teflonbelagt", som grytene hjemme, lettest å rengjøre, må bruke plast/tre redskap. Grytene er generelt tynne, så må være litt forsiktig med varme (på tomme gryter). Vindskjerm kan godt være UL, men grytene velges i dette kun om budsjettet ikke tillater de andre materialene.

Etter flere iterasjoner har jeg kommet frem til et tarpdesign jeg liker godt. Det er en nærmest kvadratisk tarp med målene 3x2,9 meter. Kantene har en catenary cut med dybde 5 cm for å sørge for at tarpen kan få et stramt oppsett [1]. Tarpen har totalt 23 festepunkter for barduner, hvorav 16 er plassert langs kantene, 3 er langs ridgelinen og 4 er fordelt midt på panelene. Er du tarpnerd ser du kanskje likhetene til Slingfins NFT tarp [2]. Med seks barduner veier tarpen i posen 570 g på min kjøkkenvekt. Materialer: Tarpen er sydd i 15D ripstop silnylon, hvor oversiden er ren silikon og undersiden er en blanding av PU og silikon. Dette gir høy vannsøyle og god rivestyrke. Festepunktene er forsterket med 40D silnylon som er orientert etter ripstopmønsteret til hovedmaterialet. Selve festepunktet er 25 mm grosgrain (kantebånd) som er sydd med boks-x-sting, festet til seks Helsport-barduner (1,8 mm, 4 m). Konstruksjon: Jeg har brukt en polyestertråd med et ytre av bomull (Amann Rasant 75) som trutner når den blir våt, slik sømmene blir "vanntette" [3]. Stinglengden er relativt høy slik at det totalt er færre hull i stoffet. Ridgelinen er sydd med en toppsydd fransk søm som blant annet er anbefalt av Yama Mountain Gear [4]. Jeg fant ut at en teflonfot ga minimalt med forskyvning av de to panelene når de skulle sys sammen. Jeg brukte en 90/14-nål. Kantsømmen er foldet dobbelt for å skjule råkanter. Ved flere festepunkter er det løkker orientert utover for feste av barduner, og en løkke innover for feste av bivy bag eller liknende. I tillegg er det ekstra fester langs kantene som er sydd inn i selve kantsømmen (og forsterket med sikksakksøm), i tillegg til forsterkede festepunkter langs ridgelinen og midt på panelene. 1. https://dutchwaregear.com/2017/07/21/diyers-guide-to-cat-cuts/ 2. https://www.slingfin.com/products/nft 3. https://www.nortent.no/blog/trd-og-sm 4. https://yamamountaingear.com/pages/french-seam Illustrasjon med mål og festepunkter. Stiplede linjer viser catenary cut. Pakket pakkposen som er romslig og kan komprimeres til halv størrelse. Festepunktene i hjørnene og på halvveis langs kantene har løkker som vender utover for feste av bardun, og innover for feste av bivy bag og liknende.

Uten tvil, dette var grunnen til at jeg selv kjøpte meg Hilleberg Niak først, som veier 1,7 kg og er frittstående. (0.6 kg mindre enn Allak) Men jeg bestemte meg utover sommeren for å gi faen og prøve et Durston telt til kortere turer, min usecase for Durston-teltet var veldig klar, 36 timers fisketurer hvor jeg går til et vann om morgenen, setter opp telt, fisker utover dagen, kvelden og morgenen, for så å gå ned igjen dagen etterpå. Det blir også tatt med på dagsturer i tilfelle jeg trenger pauserom i dårlig vær. Og i Jotunheimen over 1200 meters høyde, hvor jeg stort sett ferdes, så er det ikke alltid enkelt å finne et godt sted. Og man ender gjerne opp med at man ikke får plassert teltet akkurat der man hadde plassert et frittstående telt. Det er ofte også slik at flat, fast bakke gjerne er steder med litt mose og fuktighet når man er såpass høyt oppe. Men så langt så har jeg alltid klart å finne et sted. For meg har trekking-pole teltet vert et flott tilskudd, men det har også vert nettopp det, et tilskudd. Det er et telt jeg velger, til turer hvor jeg regner med at det kommer til å passe godt. Eller til turer hvor jeg bare vil ha med meg teltet, i tilfelle det blir en uforutsett overnatting. Men hvis jeg skulle ha vert på tur i 14-21 dager i Norge, så hadde jeg valgt noe annet som feks Niak.

Forberedelser Endelig – efter flere års tørke ble det tur til en ny nasjonstopp. Jeg har flere ganger i årene før pandemien vært i kontakt med Mouflon Tourism, et lokalt reiseselskap som holder til i Tamanrasset, helt syd i Algerie, nærmest midt i Sahara. De har hver gang svart at toppen er utilgjengelig, og at det ikke er mulig å komme dit, uten at jeg har fått noen konkret forklaring på hvorfor. På peakbagger.com er det tidligere kun logget 2 bestigninger av Tahat, i 1987 og 2006, en lite besøkt topp er alltid en fristelse. Så gikk det noen år med et relativt utilgjengelig utland, før jeg igjen kontaktet selskapet. Da var det plutselig mulig, og det var på tide å starte planleggingen. Petter, Runar, Jon og Mère Brimborion ville være med. Reiseselskapet sendte oss invitasjon, og vi måtte bestille audiens i den algirske ambassaden. Her er det meget begrenset åpningstid, og man må i tillegg ha forhåndsavtale. Da vi endelig kom inn der, ble vi mottatt som grever, og fikk god hjelp til å fylle ut skjemaene. Her var en helt annen vennlighet enn den man møter for eksempel på den kinesiske eller russiske ambassaden. Visum fikk vi alle etter en stund. Vår lokale turoperatør operatør gratulerte oss med visum, en noe uvanlig kommentar. En tur til Algerie er med andre ord noe som må planlegges i god tid. Reisen til Algerie Vi møttes på formiddagen på Gardermoen, fikk en svært hompete tur til Paris med Sas, flybytte på den mest rotete storflyplassen i verden og videre til Alger som tok imot oss med noen kraftige regnskyll, det regnet godt enkelte plasser innendørs faktisk. Derfra var det over på innenriksfly til Tamanrasset med ankomst 02:30 om natten. Lange overgangstider på grunn av få fly som gikk og ikke gjennomgående billetter, men vi kom da greit frem. På flyplassen i Tamanrasset så vi frem til å bli hentet og kjørt direkte til hotellet, før alle de andre passasjerene, siden vi alle reiste med kun håndbagasje. Slik gikk det ikke. Ved ankomst med innenriksfly i Tamanrasset ble vi bryskt avkrevet passene våre og måtte vente ganske lenge på at politiet skulle registrere oss som ankomne utlendinger. Flyplassen var tom for andre folk før vi kunne reise derfra. Om vi ble tatt imot som grever på den algirske ambassaden i Oslo, ble vi tatt i mot som presidenter i Tamanrasset. Transporten inn til sentrum foregikk med politieskorte, politi med blålys både foran og bak de 2 sivile bilene vi kjørte i. En litt overraskende start, men god stemning. Turdag 1: Ved avreise fra hotellet ble vi hentet av 2 velbrukte Landcruisere, med 2 sjåfører, 1 kokk og en turguide. I tillegg stilte det algirske militæret med 6 karer og 2 stk Gelendewagen. Disse 10 menneskene var med oss på hele rundturen. De er jo helt normalt at man trenger 4 terrengbiler og 10 personer for at 5 fjellvante utlendinger skal på tur. Tilstedeværelsen av forsvaret var obligatorisk for alle utlendinger i Tamanrasset-området. Gratis sørvis fra den algirske staten, som hverken vi eller reiseselskapet betalte for. De grønne mennene hadde helt sikkert noen fine dager, en grei avveksling fra å surre rundt i en militærleir. Vi kjørte inn til Assekrem, der grunnleggeren av Tamanrasset by hadde hytta si, nesten på toppen av fjellet. Underveis var det litt bading i rennende vann, kikking på helleristninger og jettegryter. En rolig start. På kvelden gikk vi opp på toppen av Assekrem for å se solnedgangen, som var litt overskyet og hytta til Foucauld . Fjellet ble målt til 2733 moh i følge egen GPS, mot 2780 på kartet. Overnatting i en liten steinbu. Assekrem er Algeries nest høyeste fjell, ca 10 km i luftlinje fra Tahat Avreise fra hotell i Tamanrasset Digre jettegryter - akkurat som i Norge Bading i elven - akkurat som i Norge Malerisk landskap En pause i ørkenen Perfekt mat hver dag Ved fjellpasset på Assekrem, der vi overnattet Petter oppe på Assekrem - med sikteskive Turdag 2: Noen av oss tok turen opp på en lokal knaus for å bivåne soloppgangen før frokost. Kjøring til foten av Tahat, men veien var såpass dårlig at vi gikk minst halvparten av turen, mens bilene kom efter, men ikke stort mer en gangfart på dem heller. Efter en god lunch i basecamp, startet vi turen opp på Tahat, og det var en grei fjelltur, ca 2 timer opp. For en gangs skyld ble Petter hengende igjen bakerst, med sitt nyopererte kne. Heldigvis gikk det bra med ham, han slapp å komme i en situasjon der han måtte velge mellom å ofre toppen eller kneet. På toppen brukte vi lang tid med de sedvanlige aktivitetene som fotografering, kondorering, gratulering, kransekakespising og akevittsuping. I tillegg ble det bokbad med Mère Brimborion og Ibsen-deklamering ved Jon. Vår lokale turguide Osmane var med på notene, men syntes nok kanskje vi brukte lang tid på toppen. GPS viste her en høyde på 2899 moh, som er lavere enn kartmålinger på 2918 etc. På enkelte eldre kart vises en høyde på 3004 moh. På toppen var det et metallskrin med gjestebok, flagg og bønneteppe. I følge boken er det ikke så sjelden at det er folk på toppen, men det er stort sett lokale folk. Vi møtte faktisk ingen andre utlendinger på vår reise i Algerie. De få andre turistene vi møtte var algirere, botsatt i landet eller i Frankrike. Litt gråvær på toppdagen, men fint rundskue likevel til alle de andre fjellene i Hoggar-området. Tahat er ikke et spesielt høyt fjell, men med relativt høy primærfaktor og sekundærfaktor. På veien ned igjen kom det noen regndråper, og det begynte å mørkne da vi ankom basecamp. En herlig middag med couscous og kamelkjøtt ventet oss ute i ørkenen, mens ørkenrevene lusket omkring i utkanten av leiren og håpet på noe restemat. Overnatting i telt. Soloppgangen på Assekrem Kamelmøkk ble brukt til å lage et uttrekk som ble drukket under pandemien, derfor ingen covid-krise i dette området. Siste steget til toppen Felleskjøpet skal alltid promoteres De norske tuaregene på toppen, med medbragt kake Kondorering Kamelen kikker mot Stetind? Matlaging i BC Det algirske forsvaret var med oss og passet på så vi ikke fant på noe galt Petter på toppen med dårlig kne Vår lokale fjellfører, Osmane Toppen sett fra området ved BC. Herfra 2,3 km i luftlinje opp, ca 700 høydemeter Død Mouflon Turdag 3: Vi fikk en god vandring langs et kameltråkk fra basecamp, frem til en bratt knaus som så ut som et norsk troll. I munnen på trollet var en fin hule der det var skygge for solen. Her satt vi en stund og slappet av, mens bilene kjørte en lengre vei rundt. Nok en herlig lunch i ørkenen, før vi fortsatte med bil et lite stykke forbi klatretoppen Ilamane. Vi ruslet en kveldstur i nærområdet og så på sære steinformasjoner, mens middagen ble tilberedt. Uti kveldinga kom det en bil kjørende. De hadde kjørt i flere timer fra Tamanrasset for å levere ferskt brød til oss. Sørvisnivået skal man ikke klage på. Overnatting under en stjerneklar himmel midt i Sahara måtte oppleves, så jeg lot teltet stå ubebodd. Matlaging over bål Fra vandreturen langs et kameltråkk Vi led på ingen måte noen nød Enkelte grønne vekster var det å se Jammen dukket det ikke opp et norsk troll! I hula, som var munnen på trollet Tahat sett gjennom et hull i trollets bakhode Runar fant noen fine steiner som kunne brukes til sherpatrappa på Hakallestranda, men dessverre reiste vi med kun håndbagasje, så vi får hente det en annen gang. Gjerdestolpe-fjellet. Her var naturlige gjerdestolper i mengder, firkantet i motsetning til de sekskantede formasjonene som finnes en plass i Nord-Irland, Giants castaway.. Ilamane, en klatretopp. Det går visstnok en boltet rute opp på venstre side. Er det Hufsa som har tatt seg en tur fra Mummidalem montro? Siste camp i ørkenen Eller var det en madonna-figur dette? Turdag 4: Nok en dag der vi ruslet et godt stykke, mens bilene kjørte en annen rute. En kamelflokk rulset rolig foran oss. Etter en stund tok bilene oss igjen ute på en slette, og vi kjørte i retning Tamanrasset. En liten visitt hjemme hos familien til den ene sjåføren, før vi fortsatt til lunch under et akasietre, og besøkte på et lite museum med masse helleristninger i området. Vi fikk en liten tur i Tamanrasset by, med omvisning i fortet som Charles de Foucauld bygget for mange år siden. Foucauld var en fransk soldat, geograf, munk, etnograf og eneboer i tiden da han bodde i hytta si på Assekrem. Fortet virket veldig sprøtt, man kunne knapt ta på noe som helst uten at det smuldret opp. Denne bygningen ville ikke kunne takle masseturisme! Her møtte vi en av Foucoulds etterkommere, som viste oss rundt. Sen middag på Mouflon turisme sitt sted i utkanten av Tamanrasset, før vi ble kjørt sent om kvelden til flyplassen med politieskorte for hjemreise klokken 01:25 neste dag. Flytidene i Tamanrasset er direkte ukristelige, og fly til Alger går stort sett bare en gang daglig. Hjemreisen samme rute, med nok en interessant opplevelse på CDG i Paris, fortsatt en svært forvirrende plass. Her er det best å ha god tid til neste fly. Fra broen over "elven" i Tamanrasset. Her regner visstnok litt i juli/august. Siste skikkelige regntid var i 2015... Fra fortet i Tamanrasset, der 42 mennesker bodde. En av etterkommerne til Foucould viste oss rundt Oppsummering: En lett fjelltur med en kronglete adkomst – til et land der vi ble svært godt mottatt av alle vi møtte. Her er det ingen fare for å møte naboen på ferie!

Det er verdt et forsøk. Funker mye bedre enn jeg hadde trodd. Men viktig å få en leppe som passer til kjelen ellers blir det ikke mye bra. Ikke lekkasjer slik som jeg har det i dag. Men det funker bare på små kjeler 0.4-05 L blir de større, blir diameter for stor og det blir ikke noe fint å drikke av, etter min erfaring.