Søk i nettsamfunnet

Hei, Jeg ser etter en ny sovepose eller to. Ønsker noe lignende Rab Ascent, men med bedre dunkvalitet/pakkbarhet og samme god plass. Sleep limit minus 6 passer bra. Må ha mulighet for å strupe halsen. Trenger tips til en brukbar syntetisk sovepose med åpning på siden. Comfort temp ned til minst 5 grader. For vinterbruk over dunposer og våtere turer vår sommer høst. Romslig, ikke for stort volum,gjerne med mulighet for å strupe halsen. Pleier å ta med duntøfler om våren og høsten. Noen som har noen gode tips eller erfaringer å dele?

En lang tur i flott vær. Sol og blå himmel – og nesen kuldegrader. Det ble advart om is og glatte veiere, men utenfor hos meg ble det tidlig kjørbart. Likevel ble det til at jeg satset på en strandtur. Det er jo egentlig ikke skikkelig vinter, så det burde være mulig å finne en tur litt i høyden, men så var det dette med frost og is. Hjemmefra er det mulig å gå ganske mange turer i sjøkanten – lange og korte. Jeg hadde hatt en «hviledag» med bare styrketrening, og var i utgangspunktet klar for en lengre tur. Tidligere gikk jeg en tur fra Hellestøl og sørover til «Uglingene» og tilbake, og ble litt sur. Jeg burde ha gått helt til Reve havn. Selv om turen altså ble på 16 kilometer, så «burde» jeg har gått omtrent 22 kilometer. Det kunne passe å forsøke seg på den lange turen denne gangen. Jeg har jo gått de 22 kilometerne en gang før. En fordel med å gå i sjøkanten, er at det ikke krever en lang kjøretur. Vanligvis blir det omtrent en halv time å kjøre. Det gjelder både Gramstad, Sælandsskogen og Høgjæren. Til Hellestøl er det en mil og ti minutter. Det var folk på Hellestøl. Mange folk som vill surfe. Det var nærmest kø nede i sjøkanten, men selv midt i uka var det mange som også ville på tur. Det var ikke så underlig, med det flotte været. Nedover – bortover – stranden, som her er omtrent en kilometer, gikk jeg og tenkte på at det jeg planla – 22 kilometer på tur – ikke er noe alt for mange på min alder ønsker å gjøre. Det har blitt mange turer alene i det siste, og dette blir også en slik. Nå var jeg jo ikke helt alene, for det var folk på tur både nordover og sørover stranden. Borte ved elva, vardet ikke folk. Her kan det hende kongen står og fisker laks, men ikke denne dagen. Boresanden er tre kilometer og det er mulig å se helt til enden. Nå gikk jeg på innsiden halve vegen mot Reve havn, og hele veien tilbake. Det er enklere å gå på fast underlag enn i løs-sand. Lang og flat sandstrand er jo flott, men naturen under brinken mellom Borestranden og havnene er også skikkelig fin. Det er kjekt å gå i terrenget med havet skyllende inn rett utenfor. Det ble bare en kjapp pause ved Reve havn. Jeg startet på tilbaketuren omtrent med det samme. På turen mot havnen måtte jeg noen plasser hoppe over isflekker. I skyggen under brinken, hadde ikke sola kommet til og der var det fortsatt frost. Det nærmer seg vinter. På tilbakeveien gikk jeg forbi en kar med bildekk – på slep i et tau etter seg. Det gir antakelig god trening, men det er ikke noe for meg. Det tok meg nok så nøyaktig fire timer å gå frem og tilbake fra Hellestø til Reve havn. I det flotte været var det en kjekk tur. På slutten var det kveldslys og lange skygger. Det var helt greit å komme til bilen å skifte til tørre klær.

Jeg lurer på om noen har nylig begynt å bruke Salomon Quest 4 GTX? Jeg hadde brukt disse fjellskoene i omtrent 18 måneder, og de var helt fantastiske. Nylig kjøpte jeg et nytt par, og de føltes komfortable under de første korte turene. Men nå, etter to turer på omtrent 15 km hver, har jeg fått store gnagsår. Er det muligens noe som har endret seg med passformen på disse skoene? Har andre opplevd lignende problemer?

Helsport Lofoten pro 3 eller fjellheimen pro 3 hva hadde dere valg ,hva står best i storm og vintervær ?

Jeg tittet på Helsport Lofoten Superlight 3 som veier 2,1kg, men jeg skulle gjerne hatt noe på rundt 1,7. For eksempel dette som jeg ikke finner til salgs noe sted: https://www.helsport.com/no/telt-og-tarp/3-sesong/lofoten-superlight-3/ Er det noe jeg ikke har skjønt? Tips til andre 3-mannstelt på under 2kg?

Låner denne tråden litt. I vinter kjøpte jeg et Hilleberg Akto-telt som jeg bruker som solotelt på lengre turer der jeg stort sett bare sover i teltet. Hvis jeg skulle hatt et 3-sesongs solotelt, under 2,5 kg, som skal fungere på de turene der jeg går til et sted, slår opp telt, og lager en camp over flere dager. Hvor jeg også oppholder meg en del i teltet? Hvilket telt skulle det være? Må ikke være for tungt, og ikke for lite, dessuten bør det tåle værskifter (mye vind).

Er det noen som vet av fine plasser å slå ihjel 3-5 dager i tydal med fiske å teltliv? Nesjøen er vell tappet? Men hvordan er det med vann rundtom?

Hei Jeg har konkludert med at 260g dun er litt i knappeste laget til mitt "sommerbruk" som er overnattinger på 1000-1500 m i sommerhalvåret, og jeg har laget en shortlist over kandidater med dunmengde +/- 400g for å få en litt varmere pose. Sea to Summit Spark III; dunmengde 440g, 4200,- Roberts Superlight 400, dunmengde 400g, 430 Euro Rab Mythic 400; dumengde 400g, 3800,- Cumulus Liteline, dunmengde 400g, 265 Euro (ca 4000 etter MVA og frakt) Etter det jeg forstår har Rab veldig trang passform og kort glidelås, de andre er litt bredere og lengre glidelås. Vil holde vekten omtrent på samme nivå som jeg har i dag (600g) Noen som har erfaringer med disse eller andre gode alternativ?

Noen som har prøvd dette året rundt?

Reinheimen var inntil nylig et ukjent fjellområde for meg. Nysgjerrig søkte jeg derfor etter informasjon og da dukket det opp et navn som jeg festet meg ved: Dordiholet. En mektig hesteskoformasjon med 300 meter høye klippevegger. Både navnet og bildene fristet til et besøk. En grå tirsdag i august starter jeg turen fra Lesjaskog, forbi Grønfossen og opp vestsiden av Grøndalen. Det småregner og det ser tungt ut oppover fjellet. På vel 1200 meter bestemmer jeg meg for å slå leir. Sekken min er 15.5 kg og i frykt for tung bør stod valget mellom dab-radio eller kikkert som luksusartikkel. Jeg valgte radio. Når middagen tilberedes skal jeg kose meg med litt munter jazzmusikk, men radioen får ikke inn et eneste signal fra eteren. Det er ikke dekning på telefonen heller. Neste dag ser været litt lettere ut. Men noen lumske regnbyger gjør at jeg bygger meg en gapahuk av teltet når jeg koker lunsj. Det tar litt ekstra tid, men det er utrolig digg å ha tak over hodet. Etter lunsjen bryter skydekket opp. Det lover godt. Yr har lovet gnistrende pent vær på torsdag og fredag. Det er ikke noen merkede stier i området, men navigasjonen er enkel. Det er bare å følge elva Veslegrøna helt til kilden, som er Dordiholet. En bratt og mørk klippe kommer til syne. Dette er innkjørselen til Dordiholet. Da passerer jeg også noen merkelige brune steiner. Det ser ut som store ruker i landskapet. Helt ved det innerste vannet slår jeg leir. Jeg kan kjenne et kaldt gusf i fra storbreen. Kanskje jeg skulle valgt meg en litt lunere leirplass istedet? Her oppe henger tåka fortsatt over de høyeste toppene. Et ravneskrik er det eneste som bryter den voldsomme brusingen av vannet som fosser ut fra breen. Her trengs det jammen litt munter jazz. Men radioen er selvsagt stum som en østers. Jeg våkner i sekstiden og må tisse. Det er kaldt og frister ikke å krype ut fra den lune posen. Men heldigvis står jeg opp, og får se solen akkurat på vei over horisonten. Den bader den mørke og dystre fjellveggen i et gyllent skjær. Det ser ut til å bli en gnistrende dag. Etter frokost ser jeg meg litt rundt før jeg pakker sammen. Dordiholet beach.... Storbreen... Og så pakker jeg sammen og legger Dordiholet bak meg. Jeg sikter kompasset inn mot Krokuttjønne og labber gjennom steinrøysa. Snart er jeg i mer rolig og lettgått landskap. Krokuttjønne, som jeg tenkte skulle være dagens mål, er jeg fremme ved i fem tiden. Jeg bestemmer meg for å traske videre. Plutselig forandrer terrenget karakter. Det er mye stor og kantete ur. Og etter VM i steinrøys kommer jeg frem til en god leirplass. Kveldssol og utsikt. Herlig. Neste morgen våkner jeg til en ny fin dag. Jeg ligger i posen og spiser frokost. Knekkebrød med spekepølse og mye kaffe. "Dette er livet", tenker jeg. Bare litt rolig jazz i bakgrunnen..... Men nei, ikke noe signal her heller. Av alle fjellheimer i kongeriket må Reinheimen være den med dårligst dekning. Siste etappe går opp til stien mellom Lordalen og Grøndalen. Jeg sikter meg opp på høyeste punkt, 1602, og får et siste blikk av Dordiholet før jeg begynner nedstigningen. Sakte men sikkert blir det mer vegetasjon. Snart har jeg vennlig bjørkeskog rundt meg. Og ikke fullt så vennlig: etappen ned østsiden på Grøndalen er seigere enn forventet. Det er kupert og delvis gjenngrodd. Siste leir blir noen hundre meter fra Grønfossen på en tørr knaus under noen furutrær. Jeg må rekke en buss klokka 8 morgenen etter og ønsker overkommelig avstand til den. Og nå blir jazz. Dette er DAB-radioenes rike. Jeg må tilbake til reinheimen, for dette var et flott område. Men da med kikkert istedet!

Hei godtfolk! Jeg skal kjøpe mitt første telt og ser da i utgangspunktet på 3-mannstelt da både jeg og kjæresten bruker ganske brede liggeunderlag (65cm) og vi ønsker oss gjerne litt god plass. Har ikke all verdens budsjett, rundt 4000 kroner og håper dere kan hjelpe meg litt med tips eller forslag om dere skulle ha noen. Vekt er ikke utrolig viktig, men vil helst ikke ha noe som er noe særlig over 3 kg. Har sett på både Marmot Limelight og Tungsten som aktuelle kandidater, men lurer på om dere kanskje kan ha noen andre tips?

Det er lenge siden jeg har vært på lengre turer. Veldig lenge siden. Faktisk er dette den aller første teltturen på 10 år. 3 barn, sambo(ex) og livet generelt har vært unskyldninger for den berømte dørstokkmila. Men, nå er barna større, sambo har blitt ex, og på merkverdigvis har jeg plutselig mye mer tid. Begynte å planlegge turen i mars, og pga jeg viste jeg hadde 4 uker til rådighet var planen en lang tur. En SignaTur rett og slett. Haukeli til Kvitlen. 16 hytter, 215km, 7113 høydemetre. Men. Helt slik gikk det ikke😂🤦‍♂️ For det første, kroppen var noenlunde utrent, den er dessuten blitt merkbart eldre. Jeg startet friskt, med full sekk på 31kg fra parkeringsplassen ved Eikebrekka. Solen skinte og optimismen og gleden var stor over å endelig være i gang med eventyret. Turen inn til Kvitlen fra Eikebrekka gikk greit, lettgått terreng, og hadde ikke sekkvekten allerede begynt å plage meg kunne jeg gjerne ha kost meg litt også. Fått med meg mer av omgivelsene. Men etter 3 timer var menisken i venstre kne begynt å klage, og reimene på sekken føltes som den skulle rive skuldrene ut av ledd😂 Men jeg kunne vel ikke gi opp nå? Mobildekning var der heller ikke, så derfor bestemte jeg bare for å trøkke på. Vondt skal vondt fordrives og smerte er bare svakhet som forlater kroppen os osv… en time senere, og nå har det begynt å verke i menisken i høyre fot også. Fokuserer bare på bakken foran meg. En fot om gangen. Stadig er skritt nærmere målet. En time til går, smerten i venstre har nå forduftet. Det går litt lettere. Solen skinner, optimismen øker. Avgang eikebrekka kl 13:30, framme kl 19:00. Så 5 og en halv time. Det er ikke særlig fort. Sånn går det når man overvurderer egne evner og undervurderer terreng. Fant meg en fin plass bak hytta og fikk opp telt og fikk av sko. Kokt opp vann og en av lars monsen nesten utgått på dato frystetørka middager stod på menyen. De smaker ikke best, men 40kr stk for 5-700kcal? Det går ned:) Sovner som en stein til lyden av en klukkende bekk og fugler og den forsikrige vinden i trærene. Frihet!:) Våkner grytidlig neste morgen. Ca 6, det er blå himmel og sol og du bare vet at dette blir en fantastisk sommerdag. Vannet koker. Første bud er kaffen, deretter helles riktig porsjonert vann mengde over i skåla med havregryna i, rører litt og lar der svelle noen minutter mens man får dagens første kaffekopp i kroppen. Spiser kjapt, og pakker sammen det hele og er avgårde like over kl 7. Dagen begynner bra, ingenting verker, og terrenget er lettgått og viser seg fra sin aller beste side. Det er tørt da der har vært en lengre periode med bra vær. Når jeg nærmer meg Sløle verker det i begge menisker igjen, har gjort en stund. Har lyst å gi opp. Finner ingen tørrskodd vei over elva og ender med å vade over, barføtt fordi jeg hadde selvsagt glemt å ta med crocsene. Det går fint, vannstanden var lav, såvidt over anklene, og strømmen var nærmest ikke merkbar. Oppe ved hytta kl 12, og møter her et reisefølge av 2 ungdommer, ene fra Italia og den andre fra Danmark. De var i full sving med å filme seg selv med et gopro i over en halv time mens de tøyet og bøyet muskler jeg ikke ante eksisterte engang. Jeg kokte opp en kopp kaffe, og smørte meg et par knekkebrød mens jeg så på denne seansen. Når de var ferdig hadde vi en hyggelig samtale, og det viste seg at de også skulle videre til tommansbu, som meg. Når de skulle gå var de litt uenige om hvor stien gikk, så jeg gav dem litt starthjelp med å peke ut hvor de var, og hvor stien gikk videre og ønsket dem god tur. Selv så plukket jeg ut en liter flaske med bensin og satte igjen på hytta med lapp om at den er gratis for den som vil ha den. Da ble sekken iallefall noe over er kilo lettere. Deretter lagde jeg ennå en kopp kaffe, og satte meg i solen for å nyte stillheten og utsikten nedover dalen, og for å la kroppen hvile litt. Begge meniskene streika, selv uten sekken på, så var det smertefullt å gå. Særlig nedover og kuppert. Føttene verket, skuldrene verket. Men gi opp? Snu i tide? Spare på kreftene og søke ly i tide? Neida, på med sekken og trasket videre. Turen begynner lettgått, flatt eller svakt oppover dalføret. Pausen hjalp, smerten er mindre nå. Men så blir terrenget brått litt mer bratt. Fortsatt egentlig lettgått, men i oppover bakke går det ikke lenge før knærene igjen skriker og ber. Stopp, slutt! Jeg setter på litt musikk fra min eldgamle musems gjenstand av en musikk spiller. Ipod touch 4tg gen. Fantastisk batteri kapasitet(5-6 timer om dagen x 3 på hver lading) og lav vekt. Går videre, glemmer smerten litt mens jeg fokuserer på å gå, og nyter pink floyd’s, the wall. Terrenget flater ut igjen, og jeg skimter de to ungdommene. De sitter ved elven et par hundre meter oppover forbi det skiltede stidele, i retning skreådalen. Jeg går bort og slår av en prat. Det viser seg at de igjen var litt uenig om rutevalget, så jeg tilbydde dem hjelp igjen, og de takket og bukket siden de var på vei til å gå mot Skreå men skulle til tommansbu. Jeg benyttet sjansen til å hvile litt selv, før jeg skulle gå løs på noen relativt bratte 300 høydemetre. Litt nøtter og sjokolade senere er jeg på vei oppover. Puster og peser. Knærene verker, det går trått. Venstre foten fram. Så høyre. Et skritt av gangen. Er skritt nærmere målet. På toppen blir jeg belønnet, en fantastisk utsikt nedover dalen jeg kom fra og framover i dalen jeg skal passere. Men jeg ser på gpsen, regner ut den gjenstående avstanden og erklærer for meg selv at nok er nok, første aktuelle teltplass skal velges. Og det tar ikke lang tid å finne en kjempe finn plass like ved stien mellom et koselig lite vann, blåfjelltjødn og et litt større, ytra skreåvatnet. Klokken er nå blitt 1700, og får slått opp teltet og kokt opp vannet. Lars monsens Bolognese. Det spises fort. Utsikten nytes. Leser litt i en bok. Har lyst å fiske, men knærene striker fullstendig, så det blir med utsikten. Det vaker, en hel del. Kvelden lir på, og jeg sover helt til 8. Åpner teltet og bare ligger i åpningen og nyter utsikten over et speilblankt vann. Spiser grøt, og tar sekken på ryggen. Den er for tung. Tar den av, og tenker litt. Finner ut at jeg ikke trenger å bære 4 kilo havregryn på en slik tur, der kan jo kjøpes på «alle» hyttene. Så jeg heller ut 3 kilo med havre. Sekken føles lettere, og turen mot tomannsbu kan begynne. Men terrenget er små kuppert og det tar ikke lang tid før knærene igjen skriker. Nå går det sakte. Ekstremt sakte. Korte forsiktige skritt, en fot, en støvel og en sko, 1,2… det går framover. Sakte. Det blir maange små pauser, annen hver stein stor nok til å sitte på og la sekken hvile på uten å måtte ta den av/på blir benyttet. Og sakte men sikkert kommer jeg nærmere og nærmere målet. Helt fullstendig tappet for all energi; livsgnist og motivasjon tramper jeg inn på tunet. Her er det fullt av folk. Slo av en hyggelig prat, og det viser seg at det skulle være dugnadshelg. Så flere var på vei, og jeg følte jeg bidratt. Men jeg var virkelig knust. Slo opp teltet, spiste middag, leste litt i soveposen og sovnet lenge før det var nødvendig med leselys inni teltet. Om morgenen var det noe mer skyer, men temperaturen var fortsatt fin. Jeg kunne høre dugnadsgjengen jobbe på en stund, før de begynte å forsvinne puljevis. Og før kl var blitt 15 var alle gått. Jeg orket ikke stå opp før en stund etter der var blitt helt stille. Lå bare å slappet av i soveposen, slumret litt og leste litt. Spiste middag og forsøkte fiskelykken. Og allerede på første kast hadde jeg napp. Mistet den, men gnisten ble tent. Alltid en god booster å ha kjenning med en fisk. På tredje kast satt den, og etter en kort kamp(ultra light utstyr), lå en 300 grammer å sprellet i lyngen. Kakk. Fisker videre. Og 10-15 min senere biter det igjen, litt mindre denne gangen. 200g maks. Men det sløyes kjapt og kunne fornøyd konstatere at den «store» var rød og fin i kjøttet. Mens den lille var litt begynnende rosa. De gikk i panna og ble en herlig sprøstekt kveldsmat. Sovnet tidlig, og våkner av at regnet pisker mot teltet mens vinden river og sliter i bardunene. Jeg bestemmer meg kvikt for at det blir en til hviledag, og tar derfor med meg litt mat, bok og elektronikk(batteri bank osv) og trekker inn i hytta. Nyter stillheten, og lyden av styrtregn som trommer mot ruta. Legger kabal, mange, men bare er par gikk opp, som vanlig. Leste litt i gamle hyttebøker. Kjempe fint sted. Jeg synes dette er den koseligste hytta på denne etappen. Og siden den ligger såpass kort fra hunnedalen så kommer jeg nok til å dra med ungene hit på kortere helgeturer. Alle dingser er ferdig ladet, og like før jeg skal ut i teltet igjen for kvelden, så ramler det inn en familie. En bestemor og hennes datter, samt datterens 2 barn. De hadde gått inn fra hunnedalen i styrtregn og vind og var klissvåte til beinet. Så de fyrte i peisen og hang opp. Jeg ønsket dem god natt og gikk for å sove. Neste morgen var det opphold, men fortsatt overskyet av mørke gråe skyer og noe vind. Før jeg pakket sammen gikk jeg gjennom sekken og la ting over i en bærepose. En kniv(hadde 3), et belte, en teltlykt og ekstra batterier, samt en del andre småtterier som jeg ikke trengte. Kjente på posen, veide sikkert 2 kilo. Så gikk jeg gjennom maten, og flyttet havren over fra tung vanntett plastboks over i lynlås poser. Satte igjen 2 slike vanntette plastbokser som veide ca 500g hver, tomme i hytta. Gjemte posen med dill og dall i hytta, med en plan om å skulle hente denne igjen på en dagstur litt senere i sesongen. Sekken er nå merkbart mye lettere enn utgangspunktet, og turen begynner bra. Men når jeg skal begynne på nedstigningen ned mot hunnedalen, så begynner begge knærene og verke. Og verke. Og det er bratt nedover. En skritt av gangen. Halveis nede tar jeg av sekken, og da ser jeg at min trofaste bergans 90l sekk innkjøpt for rimelig nøyaktig 20 år siden er i ferd med å sprekke. Et stort stykke av sømmen er allerede sprukket og det er først da jeg bestemmer meg. Jeg må ringe, avslutte turen. Bli hentet i Hunndalen, istedenfor å gå til blåfjellenden. Glemte jeg å si at kort tid etter avgang fra tomannsbu begynte det å pøsregne igjen? Så stien var vått, og bergknausene var glatte og skoene dassvåte. Også var det noe tåke som kom og gikk på turens høyeste punkter. Men tilbake til nedstigningen til Hunnedalen. Jeg brukt ekstremt lang tid ned i dalen. Sakte men sinkert jobbet jeg meg nedover og forbannet meg selv for å ha pakket alt for tungt, og ikke hatt med staver. Vel nede i dalen slappet jeg av en times tid før jeg ble henta. Hjemme ble jeg møtt av xxl reklame, 50% på alt fra bergans. Sekken var jo begynt å flerre, så det passer jo ypperlig. Og jeg øyet meg ut en bergans trollhetta v5 95l, som på salg gikk for 1749kr. Denne var ikke på lager i butikk, men måtte sendes med post. Men det gjorde ingenting siden jeg bestemte meg for en uke hvile mens jeg planla turen videre. Målet var fortsatt haukeli, men pga hvileuke og hviledager måtte planen forandres noe. Så denne turen ble kun eikebrekka-kvitlen-støle-tomannsbu-hunnedalen. Men det er greit, jeg tar det som en seier. Og med dyrkjøpt erfaring så ble sekken for neste tur pakket og ompakket og gramjakten ble en liten besettelse. Jeg har fortsatt en del å gå på, men det blir noe mer kostbart. Som feks å bytte ut mitt 2.4kg 3manns telt med et lite og lett 1-1.2kgs telt. Men når alt var pakket og klart så veide sekken nå totalt 19kg. Og det er inkludert staver og fiskeutstyr og mat og alt. Mye mer behagelig. Ekstrem forskjell, og det gjorde min neste tur ble til en fantastisk opplevelse. Det får bli fortsettelse i en ny tråd, men kan raskt beskrive ruten: båt fra lauvvik til lysebotn, over kamsfjell til kamsdalen, og videre mot little aurådal, storsteinen, hovatn, vassdalstjønn, krossvatn, og målet om haukeli glapp i denne omgang. Mer om det i neste tråd:) Takk for at du har orket å lese helt hit😅 Vet noen en måte jeg kan komprimere bilder på en iphone? Prøvde legge med noen bilder fra turen, men maks totalstørrelse på 14.65mb gjør at jeg bare får lagt til et par bilder.. fisken fra vannet ved tomannsbu og bilde 2 er utsikten fra teltet når jeg lå ved ytra skreiåvatnet.

Hei forumfolk! Jeg og fruen skal på en vandre/fisketur til saltfjellet fra midten av neste uke. Lengde på turen er fleksibel, litt avhengig av vær osv, men maks 7 dager tenker jeg. Jeg sliter veldig med å bestemme meg for rute, spesielt med tanke på logistikk. Generelt sett er jeg veldig fan av A-B ruter heller enn å gå tilbake til der man kom fra, så her ligger jo litt av utfordringen. Vi har egen bil tilgjengelig. Har også muligheten til å parkere vår bil ved endested før turstart da vi har venner vi kan låne en ekstra bil av i noen timer. Jeg har ikke gått fra Lønsdal selv, men leser at mange fraråder å gå derfra pga veldig steinete terreng inn mot Bjøllådalen. Er det noe fruen ikke kan fordra så er det steinur, så jeg prøver å planlegge en tur utenom Steindalen. Å gå fra Semska er jo et alternativ, men da har jeg googlet meg frem til at man må satse på haik fra lønsdal? Eventuelt gå de 14km mellom, men det frister lite. Når det kommer til endestasjon er det aktuelt å parkere bilen enten nært Tverrbrennstua, Valnesvatnet (gå ned via Falkflogdalen), eller Glomfjord. Det er også et alternativ å parkere bilen med Semska og gå en rundtur, om det viser seg å være det enkleste. Har et ønske om å fiske en del på turen, og tar gjerne imot råd om områder man kan sjekke ut. Det trenger ikke å være de største og mest kjente vannene for min del, det er spennende å utforske mindre og mer ukjente vann. Noen som har gode forslag til rute(r)? 😃

Korte stikkord: Skal være lett, romslig, 3 personer, 2 utganger. Inner - og yttertelt skal være mulig å sette opp i ett. At det skal være vind -og vanntett vil jeg si, er en selvfølge. Om dere ikke anbefaler Helsport og Barents outdoor, hvilke teltmerker oppfyller disse kravene? Det som også betyr noe, er god kundeservice i tilfelle reklamasjon, reparasjon, dialog, responstid ved spørsmål etc.

Hei! jeg har slitt med overvekt omtrent hele livet og vil nå gjøre alvor av å gå ned i vekt, forsøkt mange ganger før også men aldri lykkes. jeg har tenkt å være 2-3 uker i Langsua nasjonalpark og muligens østre del av Jotunheimen. Turen starter nå i helgen, tar det som ferie i tillegg til å benytte turen til vektnedgang, så akkurat hvor langt jeg går tar jeg litt som det kommer. Har allerede startet med å spise lite, de siste par ukene har jeg ikke spist mer enn 1000-1500 kcal hver dag mot 3258 som er anbefalt på bmi kalkulator og kaloriberegner. Har til nå gått ned fra ca 130 til 125 kg og er 182 cm. Vet det ikke er den sunneste måten å gå ned i vekt på eller er anbefalt, men til nå har den fungert overraskende bra for meg. De helseskadene det kan medføre er mindre enn å være så overvektig som jeg er nå. Det jeg er opptatt av er at den maten jeg spiser er så sunn som mulig, grandis og slik skrap er jeg ferdig med. Men jeg bør kanskje kjøpe noe vitamintabletter eller annen helsekost for å spe på nødvendige ting? Kom gjerne med tips angående det. hvor mye mat (kalorier) bør jeg regne med jeg trenger hver dag? det jeg tar med av mat er (dette er det jeg husker i farten, oppdaterer) diverse supper fra Toro, real turmat, Makrell i tomat, leverpostei, svolværpostei, syltetøy?, Peanøttsmør, havregryn og annen kornblanding, knekkebrød, litt sjokolade, tørket frukt og nøtter. kom gjerne med anbefalinger om annen god turmat som tåler sommerlige fjelltemperaturer. skal også ta med fiskestang, så håper på litt fisk i tillegg. på forhånd, takk for alle tips og råd Martin

Jeg sitter og planlegger en tur rundt Blåsjø, i første eller andre uke i juli. I utgangspunktet ønsker jeg å parkere bilen, og ta turen som en rundtur for deretter å returnere til bilen. Jeg er godt vant med å gå lange dagsetapper, og med lett hytte-til-hyttesekk klarer jeg fint 3 mil+ på en dag. Det blir derfor aktuelt å hoppe over noen av hyttene. Det ene alternativet jeg har sett på er å parkere ved Øvre Moen, deretter gå til Krossvatn (hopper over Stranddalen) og følge Blåsjø langs østsiden, og deretter Storsteinen-Eidavatn før retur til Øvre Moen. Ulempen med dette alternativet er relativt mye grusvei siste strekket før Øvre Moen. Alternativ 2: Samme som nr.1, men gå fra Storsteinen og nordover midt i Storsteinheia. Ulempen her er at det også ser ut for at det er enda mer grusvei(er).. Er det noen som vet vannstanden i Blåsjø nå, er den mye nedtappet? Hvis noen har andre innspill, eller forslag til denne turen; Ja takk.

Vi er en familie på 4 som til nå har lånt et gammelt og ganske lite Helsport tunnelltelt. Dette begynner å bli passe trangt så nå er vi klare for et litt mer moderne telt med større flate og bedre lufting. Hadde egentlig landet på tunnelltelt men ettersom vi uansett ikke går de lange turene har jeg nå sett litt på Barents nye Fjellcamp 4. Jeg tenker også at jo mer behagelig det er for ungene jo lettere vil det bli å få dem med på tur. Men, når jeg da først vurderer et større og tyngre "kuppeltelt" for 4 pers så finnes jo også Wiglo, som det jo ikke er alt for vanskelig å få tak i på Finn.... Så, er det noen som har tanker rundt forskjellene på disse to? Jeg ser jo forskjellene, men hva ville DU valgt og hvorfor? Kjør debatt! 😀 https://www.bergans.com/no/turutstyr/telt/kuppeltelt/wiglolt-4-persons-tent-red?att=NC1QZXJz&gclid=CjwKCAjwhdWkBhBZEiwA1ibLmDbUg0_Ts0DfHka67vmN3lmQcSIgFZhxUMNtb9v1aCOEE6mxvHNeNhoCE10QAvD_BwE https://barentsoutdoor.no/product/fjellcamp-4-nyhet/

Skal på tur fra Juni til Juli i skog og fjellterreng. Har regnet vekten på sekken og den blir på i rundt 47 kilo med ekstrautstyr som kamerautstyr, solcellepanel og Powerbank på 5 kilo totalt. Maten veier 16,4 kilo og regner med å få fisk underveis. Trenger noen tips eller erfaringer før turen min til meg og bikkja som bærer sin egen kløv.

Hei. Dette teltet er blitt brukt ca 10 gg, en av gg i skikkelig regnvær. Nå lurer jeg på om dere bruker å impregnere et slik telt etter en viss antall ganger eller venter man til man evt legger merke til lekkasje eller noe? Kan det være lurt å ompregnere uansett før en lengre tur i området med røff klima, regn, vind, snø? Hva brukes der i tilfelle? Vet at samboeren aldri i alle årene har gjort noe slik med sitt Hillebergtelt. Kanskje det ikke trengs på "skikkelige" telt?

Er det noen som er interessert i å bli med på en telttur i Nordmarka, eller Østmarka denne helga + mandag? Er veldig åpen for forslag til tur da jeg ikke kjenner områdene fra før Gi lyd fra deg dersom en tur i Oslomarka høres kjekt ut

Hei. Jeg har brukt min Warmpeace viking 600 i mange år, og på mange turer. Av flere grunner tenker jeg å prøve ut quilt til 3 sesongs bruk. Bla. for å sove litt friere, og lette vekten på sekken litt. Soveposen min er 1,2 kilo. Jeg sover i telt og bruker Exped MW underlag eller tilsvarende størrelse og utforming. Jeg er 170 høy. Jeg velger heller en litt for varm quilt enn en litt for kald quilt. Isolasjonen reduseres jo noe etter første natt og litt fukt og bruk. Viking posen min har en t-comf på -3C og t-lim på -9C. Jeg synes den er grei ned til ca. 0C. Så jeg tenker en quilt med ca. samme T-comf er passe. Jeg har null peiling på quilt. Hva bør jeg se etter? Har alle quilter "fotboks" og stropper til å feste til underlaget, eller hva anbefales der? Noen konkrete tips?

En lang men grei tur. Tiden fra vinter til grønne trær og varmere dager, kan være kort. Plutselig er bjørkene grønne og det er skikkelig vår. Dette året har det blitt en del turer der jeg har fått med meg bjørker med den sarte grønnfargen som bare viser noen ganske få dager. Det startet, som vanlig, med å sjekker hvor langt våren var kommet på en tur rund Lifjellet. Det ble også en slik opplevelse på min tur til Vårlivarden, og ikke minst på siste turen fra Gramstad. Jeg gikk en tur fra Sælandsskogen til Ristøl og «Skogen» tidligere, men da var det fortsatt nesten vinter, med lite grønt å se, bortsett fra på jordene ved «Skogen». Værmeldingen var ganske gavemild med sol og litt skyer. Det skulle i tillegg være bra temperatur. Det var på tide å sjekke hvor langt våren var kommet litt i høyden og lengre inne i landet. Det kunne på mange måter passe bra med en tur til Bjødnali, Ristøl, Lauvlia og Skogen. En flott tur med noen bakker og litt skikkelig «hei» - vann, myr og fjell. Det gode været manglet. Det var overskyet, og det så ut som om det kunne komme noen nedbør. Jeg mente det var noen dråper på ruta oppover, De viste bare så vidt. Det var i hvert fall så pass kaldt at jeg hadde på både lue og vanter til å begynne med da jeg startet fra parkeringsplassen i Sælandsskogen. Denne gang valgte jeg å ta opp stølsveien mot Stølssletta og videre oppover mot Vindskaret. Det ble også til at jeg tok turen oppom toppen på Håfjellet. En ekstratur på bare noen hundre meter, men det blir litt flere høydemeter. Nedover mot Bjødnali, traff jeg på et par som også var ute på tur. Vi stoppet, og fikk en kjekk prat. De var de eneste jeg møtte på hele turen, til jeg nesten var tilbake til bilene. Det ble også til at jeg tok turen oppom til gården på Bjødnali før jeg begynte på bakken opp mot Ristølnuten. Jeg var langt fra sikker på om jeg ville gå runden om Ristøl og Lauvlia, selv om det egentlig var planen. Bakken opp mot toppen, gikk så pass greit at på tilbakeveien mot gjerdeklyveren, fant ut at det kunne passe med en rundtur. Jeg har etter hvert funnet en lett vei ned den bratte bakken til Ristøl, og det tok ikke lang tid før jeg sto nede ved traktorveien. Som vanlig tok jeg over myra mot Lauvlia, og gikk ikke om veien. Det ble også til at jeg gikk nedenom selve gården. Også det en liten omvei i forhold til å ta direkte mot Skogen. Det er alltid litt spennende å se hvor høylandsfeet står nede ved Skogen. Også denne gangen var de heldigvis ute på jordet, og ikke i stien der jeg tenkte meg. Jeg tok turen rundt Engjavatnet. En flott tur gjennom skogen og over Skogsånå og videre bort til bakken opp mot Jærbuskaret. Det hadde ikke blitt noen pause på vei over heia, men rett ved Skogsånå ble det stopp for drikke og litt kjeks. Antakelig var det greit, det gikk i hvert fall lettere opp bakken mot veien. Her «nede» ved veien, var det sauer med lam på marka. De små hvite lammene, kan ikke ha vært mer en noen dager – muligens en uke gamle. Det var virkelig kjekt å se sauene med lam. Da er det skikkelig vår. De siste to tre kilometerne fra Jærbuskaret til parkeringsplassen, er kjedelige, selv om det var kjekt å se knopper på buskene nede ved elva. Det er ikke lenge ril lukten av hegg, kommer til å ligge over stien som en sky.

Hei, Noen som vet hvordan snømengdene i Fyresdalsheiane er nå? Er det bart nok til å gå til fots om et par uker? Tenker området rundt Øysteinsfjell.

Nok ett emne i serien klær som praktisk talt ikke finnes, og som kanskje bare @aico i hele verden etterspør. Hadde tenkt å vente litt med denne så folk får trekke pusten litt mellom hver gang jeg vil ha hjelp til å finne noe som ikke finnes, men så nærmer det seg toppsesong for denne typen klær. Skal jeg først stå på en forblåst fjelltopp å ønske at jeg hadde en bukse som uansett ikke lar seg oppdrive, så vil det sikkert føles litt bedre når jeg vet at de mest kunnskapsrike i landet har bekreftet mistanken. Så altså, lett vindbukse med 3/4 - full glidelås i sidene. Må ikke være 7D, UL-lett. Helst ikke, egentlig, men vesentlig lettere enn en typisk turbukse må den være om det skal være noe vits. Av alle DIY-prosjekt jeg kan se for meg, er kanskje dette noe av det mest overkommelige, så det er ikke kjempeviktig å finne noe ferdiglaget. Men så er det nå en gang sånn at alt tar litt lengre tid enn man trur, så selv om jeg leker litt med tanken på å kjøre opp til lett symaskin med automatgir, er det fortsatt ett stykke ned på to-do-lista.

Hei. Eg har tenkt til å ta med datteren min på fjelltur 3 til 4 dager med telt i sommer. Har gått lei av hvor avhenging hun er blitt av teknologiske hjelpemidler og hvor lite løsningsorientert vi har gjort henne. Derfor har eg bestemt at i sommer så drar vi på tur der vi blir nødt til å finne mat selv, lære hun kart og kompass og bare det å starte et bål🤦‍♂️ Skal så klart pakke med tilstrekkelig mat og det nødvendige i sekken, men tanken er at vi skal klare oss uten ved hjelp av fiske. Så spørsmålet mitt er om tur tips på vidda som har godt fiske, ikke altfor utfordrende terreng?😊 Til info så er ikke dette snakk om noe byfolk som skal på tur😅 er selv vokst opp på bygda med mye tur. Det har blitt noen år siden nå da😅