Søk i nettsamfunnet

Hi together, I'm going to hike Jotunheimen during this summer (2 - 3 weeks). And I have a few questions. 1) What's the best time (July, August, September) to hike Jotunheimen because of weather, melting snow, water level in rivers, mosquitoes, etc.? 2)Are there bridges over the rivers there? Does it often necessary to wade rivers, streams etc.? 3) Is there any bus connection to / from Fondsbu, Sognefjellet, Leirvassbu, Spiterstulen, Juvashytta there? I'll arrive to Oslo by train. What's the best starting point if you come by bus. I'd like to avoid Gjendesheim. 4) What to see? I'd like to avoid the most crowded places... I'm going to hike trails below: Fondsbu - Olavsbu (JOT 31) Olavsbu - Leirvassbu (JOT34) Leirvassbu - Spiterstulen (JOT 40) Spiterstulen - Glitterheim (JOT 23) Spiterstulen - Uradalen - Leirvassbu (JOT 16 and 15) Leirvassbu - Olavsbu via Gravdalen, Storutledalen and Rauddalen (JOT 47 and 32) Olavsbu - Vesladalen via Rauddalen (JOT 19), Vesladalen - Skogadalsboen along the lake Snoholsvatnet 5) How difficult is to hike or climb Glittertinden and Galdhopiggen? Is it difficult for a common hiker? 6) Last question. What would you prefer If you could chose between Jotunheimen and Trollheimen? Regards from Czech, Charley

Eller: Fikk bitt av nesa på skitur http://www.dagbladet.no/2013/01/27/nyheter/hund/angrep/hundeangrep/innenriks/25461709/

http://www.dagbladet.no/2013/01/28/nyheter/utenriks/dyrenes_nyheter/ulver/tyskland/25472081/

Hei, felles teltfanatister, gramjegere og turteoretikere. Jeg har i 6 måneder storkost meg med å planlegge et prosjekt som jeg her skal presenterer for dere: 🎯Mål: Norge på langs i to deler, hver del ca. 50 dager, på mellom 1200-1300 km hver. Del 1 starter neste uke og varer gjennom hele sommeren 2022. 🥾Rute del 1: Fra Setertjønnhytta i Skjækerfjella, Norges geografiske midtpunkt, sørover til Lindesnes. ⏳Tidsbruk: ca. 50 dager. Start 23.juni og forventet ankomst Lindesnes i midten av august. 🎒Utstyr: Se egen liste i bunn av tråden. Målet er å pakke så «fornuftig-lett» og trygt som mulig (med all research og kombinatorikk dette innebærer). 🌄Format: Turen til det sørlige fyret er delt opp i 9 etapper, hviledag/depoter hver 7ende dag. 75% av turen gjør jeg alene, men over Jotunheimen og Hardangervidda sammen med storfint følge. 📡Oppdateringer: @mortenanst på instagram 🔮Planlegging: Der andre kanskje velger å føle seg litt frem og gjøre det enkelt, har jeg gått i stikk motsatt retning. La oss dykke litt inn i galskapen: Under ser dere selve hjernen bak turen. I dette excelarket har det sammenstilt utstyrsliste, pakkeliste, vekt- og kalorifordeling, etappeoversikt samt depot og matplanlegging. Lighterpack ble litt for endimensjonalt for en slik tur. Ved å lage min egen får jeg god oversikt og det er fantastisk måte å sørge for at man får med seg alt. Overkill? Ja. Forlengelse av turgleden? Max. Bakgrunnen for å ha dette detaljnivået er at jeg går mye alene og må ta med meg/sende akkurat det utstyret og mengden mat som trengs - selvfølgelig med en sikkerhetsmargin - for å (1) ha en så fin og trygg naturopplevelse som mulig, (2) ha minst minst mulig vekt på sekken og (3) komme meg smooth i mål. ⚖️Vekt: Basevekten på sekken kommer til å ligge på mellom 9287 og 10622 gram, og jeg bærer med ca 900gram mat (ca. 4100kcal) dagen. Utstyrserfaringene jeg har gjort meg både før og under turen kommer jeg til å legge ut etterhvert. 🛠Noen utstyrsdetaljer: Telt: Dan Durston X-mid 1p V2. Silpoly ytterduk, avhengig av staver + Har også med stargazer-kit til denne. Vekt 795g eks staver. Sekk: Gossamer gear mariposa 60l og Osprey Atmos 65l. Vekt 865g/2200g Sovepose: Cumulus X-lite 300 900FP overfylt (-2C limit) og Western Mountaineering Ultralite (-7C limit). Vekt 476/820g. Liggeunderlag: Thermarest Neoair Xlite RW. Vekt 460g. Sko: Alfa Walk King Air, Alfa Bregne og Arcteryx Norvan LD2 trail. Vekt 260/370/640g per sko. 🗺Rutevalg: - Ca 1160 km langs T-merkede stier og veier. Dagsetapper i snitt på 25km og 3,5 km/t i snittfart. Jeg unngår bevisst for mye topper for å prioriterer fremdrift - Starter i hele Norges vollgrav, Trøndelag. Det har nå regnet sammenhengende i tre uker før turstart så jeg forventer å bli «dynnjblaut på fotan». Turen går derfra sørover mot Sylan og Røros, før jeg deretter skjærer inn i landet over Rondane. Etter noe fine dager i nasjonalparken forflytter jeg meg mot Jotunheimen og drar videre ned mot mektige Skarvheimen. Tett etter kommer gode gamle Hardangervidda og deretter berg-og-dalbanen, Ryfylket. Jeg har lite erfaringen i «heiane» så gleder meg stort til denne delen. - Avvik: Mest sannsynlig må jeg transporteres noe lenger vest enn jeg ville gått for å møte et turfølge i Jotunheimen. Kilometermessig blir det ca. like avstander. Av samme grunnen vil jeg, avhengig av forholdene i Trøndelag, starte på Rondane-etappen fra Røros eller Alvdal. Som straff for dette spiser jeg kun real turmat.

Vurderte også fjellene som eaa nevner over, men kom til at de må være for lave uten å ha regnet nærmere på det. Tror vi må gå tilbake nærmere 100 år i tiden, og se hva som dengang ble skrevet om "Utsigten fra Høgevarde paa Norefjeld. Utsikten herfra er jo sammenlignbar med den fra Gråfjell, ihverfall i nordlig retning. Professor ved Kristiania Observatorium, Hans Geelmuyden, var deroppe med en liten teodolitt med 13x forstørrelse den 21. august 1907 (artikkel i DNT's årbok 1908). Se forøvrig mer om Geelmuyden: http://www.observatoriemuseet.uio.no/Utstilling/hansteensEtterfolgere.html Geelmuyden skriver:Rondane er lidt vanskelige at faa greie paa efter de gamle amtskarter. Den i listen opførte vestlige Ronde ligger i toppen af den rette vinkel, som fjeldryggen danner ved bunden af Verkesdalen. Ifølge velvillig meddelelse fra kaptein K.S.Klingenberg, som ifjor var sektionschef i Opmaalingen, blev dette punkt i 1826 under navnet Ronden benyttet som trigonometrisk punkt af den senere general Th.Broch, og det er de af ham opgivne koordinater, jeg har benyttet ved beregningen; dog er høiden ubekjendt. Et par grader tilhøire for denne Ronde har jeg noteret en nærmere kolle, som jeg imidlertid ikke har kunnet identificere. Af de egentlige Ronder synes nr. 1 at være Rondeslottet, nr. 2 er maaske Storronden* (*dette navn forekommer ikke paa amtskartet, men er anført her efter en artikel af doktor Thoner i Turistforeningens aarbog for 1907) og det er under denne forudsætning, at afstanden er anført. De viste sig begge som snetopper. Henimod aften kom endnu en tredje snetop frem lidt tilhøire for de to andre; det har maaske været Høgronden, hvis afstand er 185 km. Med utgangspunkt i "Gausta, Topvarden", oppgir Geelmuyden følgende retninger og avstander til Rondane: Gausta, Topvarden 0 gr. 0' 67 km Nord 136 gr. 58' Vestlig Ronde 140 gr. 21' 178 km Ronde nr. 1 143 gr. 23' 182 km (Rondeslottet) Ronde nr. 2 143 gr. 39' 182 km (Storronden) For dere som lurer på hvilke fjell dere måtte se i den fjerneste horisont, vil jeg anbefale å ta en kompasskurs mot det/de ukjente fjell samt en ekstra kurs til et annet "sikkert" fjell som referanse. Da er det langt færre valgmuligheter hvis man på et senere tidspunkt skulle ønske å identifisere objektet

Hei ! Tok litt tid dette, men her kommer noen opplysninger om turen, - fritt etter dagboka: 21. august 97. Værmelding med varsel om en brukbar dag. Bil fra Oslo til Spranget, sykkel til Rondvassbu. Start 05:00, 22.08. fra Rondvassbu, Veslesmeden-Storsmeden-Sagtinden-Digerronden-Midtronden-Høgronden-Rondeslottet-Vinjeronden-Storronden. Tilbake på Rondvassbu 17:42, rekker en dusj før middag kl 18:00, retur til Spranget og Oslo samme dag. Mat: 4x4 skiver loff med honning, 2 bananer, en pakke rosiner, noen plastposer med XL1 for å blande med vann under veis. Tilsvarende på 4 halvliters brusflasker. 2 halvlitersflasker Cola (eneste dop). Spiste alt unntatt 2/3 av rosinene. Gikk lett med gode joggesko og sekk med mat, overtrekksklær lue og votter mm (ca 3 kg). Startet på vått fjell etter en regnskur om natta. Tørket noe opp utover dagen, men varmt og lummert. Kraftig regn/hagelbyge oppunder toppen på Rondeslottet, gjentakelse oppunder Vinjeronden. Korte pauser under tordenværene. Lite fristende å stå oppreist på topper i tordenvær !! I dagboka skriver jeg: Ved optimale forhold, - litt kjøligere og uten fotografering og vonde knær, samt helt tørr stein, bør turen kunne gås på ca 11 timer. Jeg brukte 12:42. Jeg kjenner ikke til om noen har gått turen raskere. Har ellers aldri løpt maraton, men drevet med endel annen idrett. Det stemmer ellers at jeg gikk på alle over 2000 på ett år. (primærfaktor 30) PS ! Ta gjerne kontakt dersom du ønsker ytterligere opplysninger om denne eller andre turer. knut stabell

Første: Galdhøpiggen, aug-1997 Siste: De tre Torfinnstindane, 23.aug-2003 Antall: 73

Til PerNilsen: Litt av en tur du planlegger der ja. Jeg hadde en lignede tur for tre år siden, riktignok fra hytte til hytte. Brukte 23 dager og var innom Jotunheimen, Rondane, Dovre, Sunndalsfjella og Trollheimen. Det var en vannvittig tur med sol og klarvær nesten sammenhengende. Fikk til og med oppleve Snota og Trollhetta i klarvær på samme tur (2 forskjellige dager) !! Gled deg!

Det blir Snota vær til helga du - da må du være klar!!! Merka og merka løype, det er supre spor der oppover nå antar jeg. Et fantastisk føre akkurat no, kald puddersilkeføre om morgenen ved Gråsjøen, oppi Snota varer kaldføret hele dagen akkurat no. Skal vi se - 4-6 timer opp, 1-2 timer ned om føret fortsette å være like fantastisk som nå, Snota turen er 23 km. Beregn 8-10 timer på turen, så har du bra tid (litt avhengig av hvor god du er til å renne nedover...) Dette er 17 mai 2003, ganske likeens nå, kanskje enda mer snø akkurat nå: http://www.itrollheimen.net/index.php?option=com_gallery2&Itemid=102&g2_itemId=6126 Torsdag -- om du kunne utsatt til fredag? Fantastisk melding for akkurat den dagen! Legger ved et bilde fra Vidmyrene idag, sånn ser føret ut øst i Trollheimen akkurat no. God tur!

Jeg var på Store Knutsholstind 23. mai. Da var det fortsatt skiføre i Svartdalen og neste hele Leirungsdalen. Vi gikk opp normalveien, så og si kun på snø. Det var imidlertid ikke mye snø oppover lia og jeg vil gjette på at det nå er lite snø igjen på normalveien og at det også er mer barmark enn snø på stien i Svartdalen. Jeg tror båten på Gjende starter denne helga (bør sjekkes) og i så fall er Knutsholstinden mye enklere tilgjengelig enn den lange turen gjennom Leirungsdalen. De andre toppene rundt Svartdalen burde også være greie nå. Ha en god tur! Hilsen Tore

Nylig kommet tilbake fra en tur opp Stabben, denne gangen uten kjentmann. Vi sleit med å finne den rette veien, men lyktes da noen kjentfolk på fjellet også skulle samme tur, det var tåkete på toppen, og det er fortsatt glatt der oppe, men OK å gå opp. Angsten slo ut for fullt da vi ikke fant sekkene vi hadde lagt på rekke og rad for å markere nedgangen, som vi rett og slett så av en tilfeldighet. Videre på veien ned knakk jeg greina jeg brukte som sikring på det mest luftige partiet (Sett bortifra "traversen" mellom den første varden og toppen) og holdt på å falle, lurt å være MEGET fokusert her, det burde egentlig vært lagt ut tau her da de fleste går her usikret. Det var to slitne karer som fornøyd gikk bortover mot Solem igjen, vi ville akkurat rekke 23-ferga, men der sto to sinte okser rundt bilen vår som ville det annerledes ! Etter litt hauking kom bonden ut og fikk flytta kyrne, og grunnet velvillighet fra skipperen på Glutra ventet ferga 10 min (!) på oss på vei tilbake En minnerik tur med andre ord Bilder kommer Det skal også legges til at der man har lagt ut røde bånd opp mot det mest luftige partiet er meget villedende, dette fører til en vei som er en god del vanskeligere enn der vi gikk, undertegnede kan godt markere den mest brukte veien opp på neste tur som blir om noen uker.

Planlegger tur til Store Knutholstind en gang i løpet av helgen 22.-23. august. Har tenkt å gå normalveien fra Svartdalen, men har lest at det gikk et steinras her den 14.juli, og som affiserte denne ruta. Er det noen som har gått opp her siden, som vet hvordan det er å gå her nå etter raset?

Var der oppe nylig, her er noen rapporter Skagastøls- og Styggedalstraversen 23. juli: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=21959&highlight= Maradalstindane og Storen 25. juli: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=21966&highlight=

Har et sett med utfordringer til meg selv for 2019, og der inngår en tur på toppen av et eller annet fjell over 2000 moh i Jotunheimen. Trodde egentlig det løpet var kjørt nå, men værvarselet for helga ser jo veldig lovende ut (Yr) Steindalsnosi (2025 moh) er visstnok av de aller enkleste 2k-toppene i Jotunheimen, og jeg tenker på å kjøre opp på lørdag, finne en parkering mellom Hervavatnet og Galgeberghytta, overnatte i teltet ved oppgangen derfra, og ha dagslyset tilgjengelig hele søndagen. MEN: Jeg har ikke ski. Jeg har ikke truger. Jeg har ikke stegjern. Jeg har ikke isøks. Av det kan man vel også se at jeg heller ikke har overvettes erfaring med høyfjell under vinterlige forhold Og det ser jo ut som det er vinterlige forhold der nå... Jeg tusler jo rundt i byfjellene rundt Bergen også på vinteren, og har grove brodder, både lave og høye gamasjer, ullundertøy og dunplagg herfra til evigheten, ja til og med en liten sammenleggbar snøspade. Så ser for meg at det verste som kan skje, er at jeg gir opp å nå toppen pga for mye tung basking i snøen og returnerer med uforrettet sak - og det er jo for så vidt ikke så ille Eller? Hva mener dere - fottur i snøen til Steindalsnosi - HOT or NOT? Noen lure tips eller fersk føreinfo?

Jeg skjønner godt tvilen din og syns selv det er vanskelig. Usikker på hvor nytig en slik gradering er.. @a_aa kom meg eller i forkjøpet. https://www.merkehandboka.no/wp-content/uploads/2019/03/DNT_Merkehandbok_2019.pdf inneholder mye informasjon. Jeg var nettopp i et møte, og der ble det nevnt at Heilhornet har vært gradert svart, men nå nedgradert til rød. Dette kan de som har gått her sikkert ha forskjellige meninger om. Det heter jo i merkehåndboka at er man i tvil skal man gradere opp. Det kan jo hende det har skjedd i ditt tilfelle,,

FLekkflua er kjip. Men den dukker stort sett ikke opp i noe grad før det er veldig varmt. har vel bare sett den ett år der opp og da var det slik 25+ og tskjortevær til 23 på kvelden ved Krokåthåen. Den svermer som regel og 2-3 uker når det blir skikkelig varmt og så er mye gjort. Har padlet på Fjorda noen ganger og med finvær i slutten av juni var det horder av de. Men i like varmt vær i starten på august var det ingen.

Og et utdrag fra artikkelen @REJOHN linket: Let’s be clear – you cannot die from dehydration within the first four kilometers of any endurance event. It’s just not possible – the body has too much water to reach a critical level of dehydration, whatever that even means. Dehydration is the easiest diagnosis to make, because we have all been so ‘drowned’ by marketing messages that tell us that fluid loss is a potentially catastrophic risk during exercise and that if we do lose fluid, we will be in mortal danger of dropping down dead. Physiology says that the body is well able to withstand quite large fluid losses with no detrimental effects on performance or health. It had to be this way, because hunting for our survival didn’t benefit from an “-ade” station every 2km, and those who have heard of persistence hunting will also know that a common tactic was to hunt larger animals in the hottest part of the idea, exposing the animal (and the hunter) to many hours of prolonged exercise, without fluid, in the heat. It worked, because we are adapted for this. Supposedly, as little as 2% dehydration impairs performance by 10%, which is amusing because when the world’s elite marathon runners finish in 2:05, they have lost at least 2% body weight, which means they’re running two minutes slower than they would’ve done had they listened to many Gatorade advertisements and scientists sponsored to tell this “truth”. The problem is not dehydration, it’s thirst – the discomfort created by feeling thirsty is without doubt detrimental, which is why drinking ad libitium, in response to thirst, is both good enough to ensure our health and to optimize performance. Altså som sagt, dette med faren for å drikke for lite er en stor myte og baserer seg ikke på fakta.

"Seter" og "kollektivt" er stort sett litt motstridende, men man kan jo ta kollektivt en bit og supplere med taxi kanskje. Langedrag arrangerer seterdager, http://www.langedrag.no/aktiviteter/23/seterdag Vestfold 4H driver Nordgardsetra, men hvordan det er med fiskemuligheter vet jeg ikke. Haverdalseter i Rondane er turisthytte med seterdrift Ellers får man opp noen flere alternativer når man søker "Ysting" på VistitNorway sine nettsider

Vært der 2 ganger i fellesferien og det er ikke så mye folk. Første tur var med kano fra svensk side. Traff 2-4 pers en dag, ingen en annen dag. Ved noen vann kan det være man ser noen på andre siden. andre turen var til fots. Gikk fra storvika og opp på røvollfjellet. Traff 4 stk der som hadde leir i grøtådalen og som var på dagsfisketur. Så noen til på lqng avstand på andre siden av vannet. Slo leir ved skogtjønna, så ingen flere. Neste dag til roasten, traff noen folk ved koiene der, gikk videre til grislehåen og slo leir der. To kanoer som passerte på vei nedover Røa. Ellers hadde vi hele håen for oss selv. Neste etappe var til Krokåthåen. Slo leir der, så ingen folk. Til slutt var det å gå tilbake over fjellet til Haugen Gård. Så ingen på den turen før vi kom til Haugen. Så maks 10 stk på 5 dager, synes ikke, det, er ille. Stedene det er mest folk er nedre deler av Røa. Går du opp til Roasten er det straks mindre folk. Så vil du alltid se noe kanotrafikk hvis du camper langs Røa. På Røvollfjellet vil du også se noen da det ofte er første stopp for mange før de sprer seg videre innover området. Har vel hørt at det er mindre folk i områdene nord for Røa, så lenge en unngår Revsjøen. I grøtådalen er det som regel god plass. Oppe i krattland ovenfor grøtadalen er det, vel enda færre folk. Så det blir litt hvor langt en vil gå men greit å finne mindre besøkte områder. Hele marka der bærer riktitnok preg av ferdsel med stier og bålplasser. Men jeg synes det fungerer fint alikevel. Siste turen var det kun de 2 kanoene vi så folk når vi var i camp, alle andre møtte vi under vandring. Vi hadde også supert vær med badetemp i alle vann og tskjortevær til 22-23 om kvelden,, så det var ikke lite folk generelt innover.

Ta tog til Trofors, og Mosjøen bussen til Tosbotn mot Brønnøysund. http://177nordland.no/index.php?a_id=6383&ac_parent=280 23-703 Brønnøysund-Tosbotn-Mosjøen Avstand Trofors - Tosbotn er ca. 43km Avstand Mosjøen Tosbotn ca. 90km gode veier. Kan ta bussen videre mot Brønnøysund, og bli fraktet i båt fra f.eks. Nevernes Velfjord til Storbørja. Dette korter ned veien betydelig, og du får både Lomsdalen og Visten med deg. Er de som skysser folk / turister over Velfjorden. Kanskje du finner noen "skyssfolk" her: http://www.velfjord.no/ Havner du på Tjøtta eller i Sandnessjøen er du helt på bærtur og nærmere de Syv søstre en Lomsdalen / Visten. Er dere glad i å gå kan dere gå helt til Hundåla og ta ferja inn til Mosjøen. Mindre glad i å gå, ta turen til Visten fra Tosbotn, få skyss ut til Stokkasjøen, ferje/hurtigbåt fra Stokkasjøen eller Visten inn til Forvik, haik eller vent på buss fra Sandnessjøen til Brønnøysund og så Mosjøen bussen inn til Trofors igjen. Tar du den andre veien via Tjøtta og Sandnessjøen, gjennom Leirfjord til Mosjøen blir veien ikke fullt så lang mener jeg. http://177nordland.no/index.php?a_id=3160&ac_parent=280 Vistenfjorden OBS: Anløpssted Tro betjenes ikke inntil videre. http://177nordland.no/index.php?a_id=3153&ac_parent=280 Tjøtta-Forvik Mosjøen - Hundåla - Sund - Dagsvik Og ja området er kupert. I selve Tosbotn er det meget gode mobilforhold, men sikkert mye dårligere inni området, om ikke helt fraværende flere steder. God tur.

Heisann! Jeg tenker å ta en tur i Børgefjell til sommeren, sånn rundt ei uke. Kanskje drøyt det også. Det er snakk om enten 16-23 juli eller 23-31 juli. Sånn omtrent. Det er selvsagt en viss fare for mygg, blant anna, men hva annet burde jeg tenke på? Ser for meg å gå inn fra svensk side, og muligens holde meg i sørlige deler. Hadde sett for meg å parkere bilen ved Namsvatnet, og altså gå fra svensk side og ned. Har ingen ambisjoner om å være milsluker på turen, men nyte natur, fiske litt, ta noen bilder, lese litt bok, etc. Det burde dog ikke være noe problem med ei mil om dagen. Jeg er ikke SÅ fiskeinteressert Hvorvidt jeg har turfølge eller ikke, er foreløpig noe usikkert, men jeg skal på tur uansett. Er det andre ruter som hadde vært mer hensiktsmessige? Jeg ser for meg å parkere bil ved ankomstpunkt, så er det ikke så nøye når jeg kommer fram (med tanke på tog, etc). Jeg kan selvsagt også gå i "ring", så jeg returnerer til utgangssted, men jeg hadde sett for meg at å gå fra A til B ville funke vel så bra. Det er flere grunner til at jeg ser for meg starten fra svensk side som mest hensiktsmessig. Jeg kan lett får skyss fra Røyrvik til Kvikkjokk. I tillegg har det blitt meg fortalt at det er den kjappeste veien inn i Børgefjell. Det at det også er en relativt lettgått vei inn, passer godt for en som ikke akkurat er topptrent, og som gjerne trenger en dag eller to før gåformen er tilbake Aller helst skulle jeg gjort denne turen sent i august, men det ble rett og slett ikke et alternativ i år. Er myggmengdene helt katastrofale andre halvdel av juli? Jeg håper jo ikke at det blir altfor mye regn heller. Hva er det jeg ikke tenker på når jeg planlegger turen? Jeg har kanskje ikke beskrevet så mye her, så jeg vil heller tipses om ting jeg faktisk har tenkt på enn å ikke få tips i det hele tatt

Jeg tror jeg trenger ca. 13 500 kcal for 24 timer jevn innsats uten oppakning .I en Big size snickers tror jeg det er 587 av dem. Så hvis jeg ikke ønsker å bruke noen ting av kroppens egne reserver spiser jeg 23 big size snickers for å prestere best mulig. trolig kan man ta 1/4 eller mer fra kroppens egne fettreserver på en så kort tur (rimelig antagelse ? ), så kanskje en 17-18 snickers på en 24 timers tur. Hva er dine tanker Lars ? Ps: Jeg ville selv ha valgt noe annet enn snickers som kalorikilde...

Vet ikke når dere har tenkt dere opp, men ser ut som at Einøvlingsvatnet fortsatt er islagt: https://apps.sentinel-hub.com/sentinel-playground/?source=S2L2A&lat=62.24282970585128&lng=9.342069625854492&zoom=14&preset=1_TRUE_COLOR&layers=B01,B02,B03&maxcc=32.15&gain=1.0&gamma=1.0&time=2022-12-01|2023-06-07&atmFilter=&showDates=false

2007 Termin nyttårsaften. 13 dager på overtid kom endelig snøen, og vi dro på skitur. Det var det som skulle til, for endelig fant ungen veien ut. De første teltnettene fikk hun i april, noen hundre meter fra parkeringsplassen. Det var bleieskift i bilen før start, og det var de to eneste nettene hun sov hele natt på flere år. Mamma hadde tidenes melksepreng. I mai var vi i Børgefjell. Vi skulle sove noen netter på hytte ved Orrvatnet, men vi startet sent og hun sov ikke i pulken. Det var tungt føre og ingen spor å følge. Det eneste fornuftige var å slå opp teltet. Turliv med baby må læres. Jeg er prosjektleder og liker planer og mål. Det ble 7 utenetter det året og en beslutning om at vi skulle klare minst 15 hvert år videre. Så fikk jeg bare finne ut hvordan jeg skulle fikse det. 2008 Jeg bestemmer meg for å fokusere på det jeg tror er lettest. Ungen går og babler, men er ikke akkurat i stand til å ta vare på seg selv. Jeg satser på å få med flere voksne og ta turene i sommerhalvåret. Vi er på kanoturer, noen andre småturer og på noe som best beskrives som en villmarkscamp. En del familier, en del telt, en plass i Jotunheimen og en drømmesommer. Det var sol, bading i bekken og et behagelig liv. Og så drar vi på firedagerstur til Børgefjell, bare vi to. Det var da jeg oppdaget grensen for hva jeg kunne bære. Vinterturer er skremmende og får vente. Det ble akkurat 15 utenetter, og det var ingen tilfeldighet. 2009 Hun er to år, og kan gå selv. I alle fall et stykke. Hun kan krysse bekker og balansere på steiner. Kano er fortsatt fint, men litt kjedelig. Det er morsommere på land, masse å utforske og lettere å leke. I Børgefjell overrasker hun mamma med å gå et godt stykke, til og med utenfor sti, og på høsten har vi de første overnattingsturen der hun går hele veien selv - begge veier. Vi snakker ikke lange turer, men det føles som en revolusjon. Det ble akkurat 15 utenetter det året også, gitt. 2010 Tre år nå, og langt bedre til å gå. Det øker mulighetene, men jeg synes fortsatt at det er både trygt og hyggelig med selskap av flere voksne. Vi drar med andre barnefamilier og med tanter og onkler. Men vi drar også langtur, alene. Vi tar toget noen stasjoner unna og bruker pinsen på å gå hjem. Det er en ekte ekspedisjon og det er kjempestas. Hun går og går og går, fascinert og motivert av ideen om at vi skal gå hele veien hjem. Vi spiser og prater og leker og går. Hun er utslitt og svært stolt når vi kommer hjem etter 10-12 km og to netter i skogen. Jammen ble det ikke 18 utenetter av det også, og to av dem var vi alene. 2011 Det begynner å bli en selvfølge at hun går selv. Det blir flere aleneturer på oss, mest i skogsområder ikke alt for langt hjemmefra Jeg synes hun er stor, og ser lite begrensninger. Onsdagen før Kr Himmelfart skal vi innover i Østmarka. Må bare pakke først. Må bare hente noe utstyr som har vært utlånt. Må bare finne veien til parkeringa. Hun sykler innover skogsbilveien, jeg går med sekk. Ved Røyrvannskoia setter vi fra oss sekken og går videre på sti. Det blir kronglete. Fireåringen er trøtt, men går og går og går. Jeg finner ingen steder å slå opp teltet. Når klokka passerer ti begynner jeg å bli desperat. Klokka 2300 er teltet oppe ved sørenden av Tappenbergvann. Vi sovner fort. Som vanlig er vi også en tur i Børgefjell. Bekker og elver er rekordstore dette året, og vadingene skapte inntrykk som sitter enda. 17 utenetter fikk vi det året, og nå var vi faktisk alene på 7 av dem. 2012 Nå er vi godt i gang. Hun går, hun har en liten sekk og hun synes alt som har med tur å gjøre er kjempegøy. Vi synger og går, leker og prater. Hun må ha litt hjelp på slutten, men vi kommer oss opp på Hardangerjøkulen på 17. mai. Vi leker Ronja og sover i huler og vi prøver oss på sykkelturer. Vi ser mer av Børgefjell og og drar vi på sykkelferie på Helgelandskysten. Ikke minst får gjennomfører vi våre første skikkelige vinterovernattinger: Vi ligger ute de to siste nettene før julaften, og starter med det noe som har blitt en kjær tradisjon. 20 utenetter ble det totalt, 13 med bare oss to. 2013 Hun blir seks år og skal begynne på skolen til høsten. Jeg vil benytte fleksibiliteten mens vi har den, og tar seks måneder fri fra jobben for å dra på tur. Ikke en lang tur, men mange små. Den lengste sammenhengende turen er 10 dager i Skrim. Vi går på ski gjennom Finnemarka og Trillemarka, og vi går opp på Snøhetta. Vi drar til Altevann, Senja og Andøya. Og til Lofoten, Børgefjell, Jotunheimen og Sølen. Og til Alaska. Det var vel det aller største eventyret. I løpet av dette halvåret lærer vi oss vinterturer skikkelig og vi blir gode til å gå lange dager. Vi blir også veldig gode til å bare sløve. Vi etablerer en ny tradisjon: romjulsturen. Dette første året var vi på Ringebufjellet, 2 netter i telt og en natt i en bu. 72 utenetter fikk vi det året, 47 av dem alene. 2014 Det er hverdag, jobb og skole, og dermed mindre fleksibilitet enn før. Fordelen er at nå har vi rutine. Vi har også et nytt mål: Minst en utenatt i alle måneder. Det setter litt press på oss, og sikrer at vi prioriterer turer innimellom alt annet. Hun et helt tydelig på at hun vil ut, og som regel også på hva slags tur hun vil ha. Det er jobbeturer og koseturer. Enda en turtradisjon blir etablert: Vi går på ski over Hardangervidda for å feire påske på hytta. Definitivt en jobbetur, og mestringsfølelsen hun utstrålte når målet var i siktet var helt enorm. 51 utenetter ble det, 42 med bare oss. 2015 Det ruller på. Hun er åtte år og har fått sin første skikkelige kajakk og det blir en fin sommeraktivitet. Årets store tur går til Svalbard. Dyreliv og landskap gjør sterkt inntrykk på oss begge. Ellers er det sykkelturer, skiturer, fotturer og nærmiljøturer. Minst en utenatt hver måned, og alle tradisjoner ivaretas: bursdagsmorgen i skogen, påsketur, juletur og romjulstur. Og venneturer. 45 utenetter ble det, 23 med bare oss. 2016 Hun er litt eldre, litt sterkere og bidrar stadig mer. Hun kan sette opp telt alene, hun kan lage mat og hun bærer selv. Vi prøver oss på tur opp mot to uker i Børgefjell. Sekken min blir helt i overkant av det jeg klarer, men det går. Og hun tar sin del av jobben, henter vann, heier og oppmuntrer, slår opp telt og ordner opp. Vi er rett og slett et godt samkjørt team! 51 utenetter ble det, 39 med bare oss. 2017 Det blir vanskeligere og vanskeligere å finne tid. 10-åringen har mange aktiviteter, det er kamper, konserter og bursdager. For første gang siden 2013 blir september 2017 en måned uten overnatting utendørs. Det svir litt for oss begge. Samtidig får vi stadig bedre rekkevidde. Kanskje var høydepunktet dette året våre to uker gjennom Lomsdal Visten. Det var en utfordrende tur med mye vær og heftig terreng, men også fantastiske naturopplevelser. Det blir nok ca 45 netter totalt i år. 2018 Ja, hvordan blir det? Blir det enda mer hektisk, enda flere kamper? Kanskje. Vi snakker også om å ta fri igjen, dra på langtur. Det er en drøm, men det er ikke like enkelt som før skolestart. Ikke er det like lett for meg å få fri heller. Målet om minst en utenatt pr måned blir nok uansett stående, og jeg setter pris på hver eneste tur vi har sammen. Når tar dette slutt? Når vokser hun fra mamma, og kanskje fra friluftslivet også? Det er ikke godt å si, men heldigvis er det ingen symptomer på det enda.

Med mange års erfaring og mange par med ALFA Walk King gikk jeg høsten 2019 til anskaffelse av ALFA Impact. Disse ble tatt i bruk i november 2019. Walk King holdt normalt i 12-15 måneder, og jeg regnet med at ALFA Impact - muligens - ville holde i 18 måneder. Nå har jeg også kjøpt - og brukt - lettere og lavere sko i denne perioden, mens jeg tidligere utelukkende brukte ALFA Walk King. Til gjengjeld har jeg gått mye mer på tur enn før. Som pensjonist er det mulig å gå tur omtrent hver dag. Jeg prøver å ta en "hviledag" i uka.... Uansett vil jeg anta et mine "nye" ALFA Impact er brukt minst tilsvarende et års "normal" bruk. Hva er så statur for mine "nye" ALFA Impact. Først og fremst - de er fortsatt tette, og det skyldes ikke at de blir pusset og vedlikeholdt etter hver bruk. (Jeg har likevel pusset disse skoene mer enn hva jeg pusset og vedlikeholdt ALFA Walk King skoene.) Der nest: de er fortsatt bedre på glatt vått fjell enn Walk King noen gang var. De ser fortsatt bra ut, med hele sømmer, og uten store skader i læret, men de ser ikke "nye" ut. Sålen ser etter hvert halvslitt ut, Det er mulig å se at de er litt slitt, men fortsatt er det et bra "mønster". Skoene er bra inngått - brukte. Walk King ville være betydelig mer "slitt" etter så pass lang bruk. Jeg hadde trodd jeg måtte fikse/reparere et eller annet på skoene etter omtrent 18 måneder. Dette tror jeg ikke blir nødvendig før etter nye 5-6 måneder, om jeg bruker se like mye fremover.