Søk i nettsamfunnet

Det her så veldig gjennomtenkt ut. Enig i at juiceflasker er ideelle for vann. Jeg hadde to a 1 L på Appalachian Trail. Samt 3 L blære og vannfilter. Ellers er det en del vekt å spare på lettere sekk, lettere telt og å kutte ut tarp, men da kutter man også i comfort selvfølgelig. Ullgensere er ofte veldig tunge. Jeg hadde med dunjakke og tynn fleece i starten. Etter hvert ble det så varmt at jeg sendte av gårde dunjakke og ullundertøy. Jeg brukte Haglöfs LIM Series skall-/regntøy i goretex, 544 g for både bukse og jakke i str XXL. Legger ved min liste for langtur til informasjon. Kolonnen til venstre er nærmest det jeg hadde. Har variert noe i utrustning underveis. Kjøpte bl a MSR Pocket Rocket Stove og nytt celleplast underlag underveis. Det oppblåsbare Exped underlaget ble for varmt og mye jobb å blåse opp og tømme for luft dag etter dag

Da har jeg forflyttet meg til Stavanger, og tenkte å ta et skippertak på hjemmekontoret for å rydde plass i kalenderen til en 4-5 dagers tur. For en gangs skyld så tenkte jeg å la turen gå langs kysten, da jeg akkurat har bestilt meg en hel haug med sjøfiskeutstyr. Ligger fortsatt is på vannene oppe i fjellet, så for å få fiskekløen og turkløen tilfredsstilt og å utvide turhorisontene mine, har jeg sett meg ut Jærkysten eller sør om Egersund som et mulig område. Problemet mitt med å planlegge tur er ofte at det finnes alt for mye folk, hus, veier og industri. Hadde det vært opp til meg hadde jeg unngått alle 4 tingene, men siden det er klin umulig så søker jeg innspill fra folk med erfaring fra å tusle rundt i disse områdene. Jeg ønsker å forflytte meg under 10km om dagen, da jeg først og fremst skal kose meg ute, ikke traske. Jeg er også veldig åpen for å oppholde meg ved en plass en hel dag, så lenge det går an å få være noenlunde i fred og uten trafikk i umiddelbar nærhet, samt at det finnes mulighet for å telte innen rimelig gåavstand til sjøen for fiske. Jeg har sett på Kongeveien, Ogna-Egersund, Egersund-Flekkefjord og litt rundt disse områdene, og tar gjerne imot erfaringer, ruter, tips for å unngå bilveier og hyttefelt, etc. Ingenting er bestemt enda, så skyt gjerne ut forslag! Ser frem til å se hvilke ideer dere klarer å komme med 🙂

Tusen takk for kjempe god info! Jeg ser jo at det er noe variasjon de forskjellige årene iforhold til når snøen smelter, men burde nok se på ett par alternativer i lavere terreng da, og ha disse klare, og heller blir positivt overrasket hvis snøen slipper tidlig i år. Også skjønner jeg at å vente så lenge jeg kan i Juli kan være smart, men det begrenser seg noe da fruen jobber turnus yrke og er ferdig med ferien sin siste uka i juli og er ikke lysten på å ha med en 4 åring på samme turen Så får prøve å skyve på det til siste halvdel av Juli da ser det ut til. Igjen takk for gode tilbakemeldinger, og gode inspill @Gabs88 og @Lompa.

Da fikk jeg meg et Barents Outdoor telt jeg og. Finse 3 Polar til 4500,- i en Billigkrok på XXL. Prutet meg ned i kassa, da det ikke var prislapp på. 14 000,- ny...så det anser jeg som et godt kjøp. Mitt drøyt 40 år gamle Helsport Rundhø har fått seg en verdig avlaster. Kjøpte meg et reinsdyrskinn av kalv på Hardangervidda Nasjonalparksenter til 1400,-(samme pris som på de litt større...andre sortering, men topp kvalitet). Ravnø Fauna ullskjorte kom før sommerturer. Fabelaktig, enten det ikke er noe under eller over og. Anbefales på det sterkeste. ( Ravnø Tjorro Ventile jakke er på vei i posten. Den er laget i Europa, noe jeg liker. At ullskjorta var laget i Kina er forståelig produksjonsmessig, da ulla kommer fra indre Mongolia...men litt kinky politisk sett ). Virker som jeg ubevist planlegger noe for vinterstid fremover.

Nå har ikke jeg noe erfaring med å sette opp tarp, men skulle teste tarpen jeg kjøpte her om dagen bak huset og allerede der ble de medfølgende 3 meter bardunene alt for korte. Jeg føler 3 meter barduner er greit hvis man skal feste tarpen i bakken eller hvis trærne står ganske nærme etc. Men slik jeg ser det så kommer man fort til kort med 3 meter barduner. For lange barduner er jo bedre (hvis ikke vekt og pakkvolum er helt avgjørende) men da blir det fort mer knot med å knyte fast tarpen etc. Nå har jeg som nevnt veldig liten/ingen erfaring med tarplivet, men personlig ser jeg for meg 6 meter lange barduner som standardoppsett. Men jeg kan selvsagt ta feil... selv om det ikke finnes noe fasit her...

For meg er friluftsliv og trim/mosjon to sidestilte lidenskaper. I går, dagstur på Romriksåsen med packraft.. fikk med meg seks vann (et området jeg er godt kjent etter mange turer i alle årstider i årevis) I dag.. 16 mil på landeveissykkel i Indre Østfold og Follo, ikke tatt akkurat denne varianten, men alle veier er rullet en eller flere ganger. Og rulle gjennom landskapet er utrolig digg. Begge deler gir meg enorm glede, mestringsfølelse, fine omgivelser, ro i sjelen og utløp for energi (i hvert fall i dag). Tur er best alene, (er for det meste alene generelt sett også). Så det å bare nyte alenetid, uten telefon, uten lyd på øret..bare suge inn inntrykk fra omgivelsene er vel det nærmeste jeg kommer kjærlighet. Er ute på en eller annen tur 4-5 dager i uka i snitt.. gjort det i nærmere 20 år. Blitt en god vane som heldigvis er vanskelig å gi slipp på. En annen faktor, som har vært særs viktig siste 12 år er at alle turer sporlegges med Garmin og lagres i BaseCamp. Det gjør at jeg er stadig på jakt etter nye steder og veier så jeg kan fylle ut kartet. Operer stort sett i radius (og kollektivdekning) innen tre timer fra Oslo, så mye gjensyn, men også mye igjen. Putt på Kjentmanns-jakt (jobber meg sakte og rolig gjennom nærmere 15-20 bøker eller hva det er) På mange av turene, dukker det opp steder og saker som trigger til nye turer. Så ønskelista over turer, blir lengre jo mer jeg er ute. (Senet i dag... ble minnet på fra tur rulletur i fjor at Hobølelva må sjekkes ut.

Takk for alle innspill Nå har jeg utforsket disse klokkene så lenge, at jo mer jeg sjekket, jo mer forvirret ble jeg Problemet var jo også at ingen av de butikkene jeg har vært i (les: mange) hadde hverken Fenix eller Epix inne, så prøve de på armen har jeg ikke fått gjort. 51mm er uaktuelt, det blir for stort. Har en Polar-klokke nå som er 46mm, så regner med at 47mm ikke blir for stort. Batteritid er viktig, men jeg drar ikke på ekspedisjoner, så det holder lenge at den varer i 2-3 dager før ny ladning, da jeg som regel alltid er innom en hytte, eller kan bruke powebank. Skjerm er faktisk viktigere da jeg merker at jeg begynner å få dårligere syn, og da spesielt når det begynner å bli mørkt. Har klart å bli 45 år, så herfra kommer synet sikkert bare til å bli verre Derfor har jeg faktisk nå bestilt en Epix Pro (Gen 2), 47mm, og håper at det blir bra! Den kommer ikke før i slutten av oktober, så dette blir laaaaaang ventetid. Håper jeg blir fornøyd, og blir jeg ikke det, har jeg jo alltids mulighet til å angre meg. Tusen takk for alle innspill - de var veldig nyttige alle sammen

Til bruken du skisserer der så klarer jeg meg normalt innenfor 3 meter på barduene Til hengekøyebruk må jeg ofte opp i det dobbelte av lengden.

Her er lenke til stortingsmeldinga, dvs regjeringa si melding til stortinget om kva deira politikk på området er: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-20232024/id3032111/ For folk som ferdast i fjellet er det interessant. Det er eit stort fokus på styring av arealbruk og utbygging i og ved villreinområda. I tillegg les eg det som at det ikkje vert sett i verk strenge ferdselsrestriksjoner knytt til turisthytter, men at dette skal "utgreiast". Her er korte utdrag av det mest interessant, men her er det mykje god kveldslektyre spesielt kunnskapskapt.: (s 96) Regjeringa lyftar fram fem strategiske område for å nå desse måla og som saman skal svare ut og bidra til å løyse dei komplekse utfordringane i villreinfjellet. Dei fem strategiske områda er: 1. heilskapleg og restriktiv arealforvaltning i villreinfjellet 2. auka tilrettelegging av villreinvennleg ferdsel 3. betre villreinhelse 4. meir berekraftig bestandsforvaltning av villrein 5. målretta restaurering av leveområda til villreinen Manglande heilskapleg arealforvaltning av villreinfjellet, med utbygging og oppdeling av naturareal, er den viktigaste årsaka til den negative utviklinga for villreinen. Det blir derfor gjennom meldinga lagt opp til ein høg terskel for nye inngrep i villreinområda. Regjeringa meiner mellom anna det er nødvendig å etablere ei heilskapleg og restriktiv arealforvaltning i villreinfjellet, det vil seie både for dei 24 villreinområda og for dei områda utanfor villreinområda som påverkar areal som blir brukt av villreinen (...) (s 101)Det blir derfor ikkje sett i verk generelle tiltak for direkte å redusere ferdsel til fots i villreinområda, men det skal vere auka tilrettelegging av meir villreinvennleg ferdsel. Det betyr særleg å styrkje arbeidet med å kanalisere ferdselen vekk frå område som er viktige for villrein, og ut mot område der ferdselen ikkje forstyrrar villreinen, for eksempel randområda eller andre fjellområde utan villrein. Mange av turisthyttene i villreinfjellet er eigde eller drifta av ulike friluftsorganisasjonar. Store deler av sti- og løypenetta blir også drifta av desse organisasjonane. Dette er infrastruktur som har stor betydning for kvar folk ferdast. For at vi skal lukkast med å kanalisere menneskeleg ferdsel vekk frå område som er viktige for villrein, er det viktig med ein god dialog med desse organisasjonane. Klima- og miljødepartementet har derfor etablert eit samarbeid med friluftsorganisasjonar, med mål om å finne ei felles løysing for meir villreinvennleg ferdsel. Der informasjon og rettleiing ikkje er tilstrekkeleg, vil regjeringa vurdere verkemiddel som i større grad enn i dag gir høve til å setje i verk restriksjonar på menneskeleg ferdsel. Slike restriksjonar på ferdsel kan skje på mange nivå, alt frå at det blir fastsett enkle føresetnader for å ferdast i eit område til forbod mot ferdsel. Eit aktuelt verkemiddel kan vere å innføre ein ny heimel for å fastsetje tids- og arealavgrensa ferdselsrestriksjonar i delar av villreinområdet, som kan vedtakast på kort varsel i akutte situasjonar. Eit anna aktuelt verkemiddel regjeringa vil greie ut, er å etablere forskrifter for varige ferdselsrestriksjonar i geografisk avgrensa soner. Dette kan mellom anna vere aktuelt for område som er viktige for villreinen i ein lengre periode av året, og der nærliggjande infrastruktur eller liknande skaper mykje menneskeleg aktivitet i desse områda og i nærleiken av dei. (s 102)Regjeringa vil: • Greie ut forslag til nye verkemiddel med heimel i naturmangfaldlova for å kunne innføre både tidsavgrensa og varige ferdselsrestriksjonar ved behov

Lurer på om noen har peiling på hva som skjer om man bruker en "for lett" sluk i forhold til fiskestang? Nylig kjøpt en fiskestang med Shimano Vengeance med 50-100g vekt, som jeg tenkte å bruke til å fiske i saltvann (fra land) og ferskvann fra land/kano. Er vekten rett og slett for å kaste effektiv? Vil gjerne fiske ørret, men også mindre makrell osv uten å ha 3 forskjellige fiskestenger :p

Etter en ukestur i Trollheimen med for tung sekk, har jeg bestemt meg for å ta ned vekta på sekken. Jeg har fra før et Helsport Ringstind 1 superlight telt og Lofoten 2 camp, men har innsett at ringstind 1 blir for lite og stusselig til ukestur med ustabilt vær og regn. Jeg har allerede solgt Ringstind 1-teltet og ser på Barents Snota 1 og Ringstind 2 som bedre kompromiss. De er omtrent like tunge (1,4kg), og gir fortsatt en god besparing i forhold til Lofoten-teltet jeg har (2kg). Ringstind 2 gir 10cm mer takhøyde enn Ringstind 1 (95cm), og Snota 1 enda 5cm ekstra takhøyde (100cm). Snota har en del større fortelt, men på ringstind 2 har man to stk slik at man kan legge alt rotet/sekken på en side og koke og bruke den andre siden som inngang. Ringstind 2 får man på tilbud i flere og det finnes mange på finn, mens Snota bare selges til fullpris på Barents (XXL ser ut til å være tom eller slutte å selge det). Så er de 5cm ekstra takhøyde avgjørende nok til at jeg bør legge 2-3000kr ekstra på bordet og gå for Snota? (Har forøvrig nok erfaring med Helsport superlight med 3 andre telt, så jeg vet at den duken er tynn).

Så at reinsfjell superlight 3 var på tilbud hos XXL til litt over 5000kr og tenkte at litt lettere telt skulle en jo egentlig hatt. Men tenkte med meg selv at det er jo dyrt selv om det er på tilbud. Så hva gjorde en da i stedet? Kjøpte seg jo noe annet 😀 Tenkte jeg skulle forsøke noen andre lette telt. Kjøpte https://pakklett.no/products/himmel-3p-1-9kg?variant=41651592396991 som nå er på vei. Bestilte også Naturehike cloud up 2 UL (10D) som jeg tenkte jeg skulle teste når jeg er ute på sykkeltur hvor jeg setter pris på lav vekt. Om det holder blir jo spennende å se. Så lenge det ikke blåser ned og holder regnet ute så er det ikke så langt unna at jeg sier meg fornøyd med det når teltet bare veier littegrann over kiloen. Om en blir fornøyd med 2 telt til prisen for superlight 3 gjenstår å se, men trua er sterk den 😀 Kjøpte også Jetboil minimo samt ei stekepanne. Ja, har faktisk planer om å kose meg litt, så varene skulle helst ha vært her i går. Selv om jeg innser at det er for mye forlangt for det ene teltet i alle fall, som ble bestilt fra Kina i dag 😂

Jeg har ingen problemer med 40kg på ryggen sånn sett, men i leir har jeg lett for å få vondt i ryggen. Når jeg går med sekk så er jeg i bevegelse. Problemet er når jeg ikke er det og stolen har vært til stor hjelp når den har vært med. Uten den kan jeg gå rundt krokrygget selv om jeg har bært 15kg 3km. Ganske sikker det er pga prolaps jeg har hatt. Er så stiv i ryggen noen ganger at jeg bruker muskelavslappende for å klare ta på strømpene mine selv og trekke pusten uten smerter. Matskål er til hunden, jeg bruker vann i fôret så en papptallerken hadde ikke funka der. Ene liggeunderlaget er til meg og det andre til hunde, mest for å spare teltduken og sist kom det godt med da bikkja begynte og klore i bakken før han la seg ned. Hadde han gjort det på teltduken og ikke liggeunderlaget hadde det vært høl. Nei det er ikke 2 middager per dag. Jeg har med real turmat som middag for 10 dager, men muligens potetmos for alle 14. Real turmat er i grunn bare nødmat. Men jeg ser uansett at en halv pose potetmos er nok til meg. Fiskinga er det jeg bruker mest tid på når jeg er ute. Men det holder i grunn med en stang men fluestanga er med litt for øving og det at jeg faktisk ikke har fått fisk på den. Førstehjelpspakka så vet jeg det er plaster (kutta meg 3 ganger på 3 dager sist) usikker på resten men kunne sikkert vært litt slankere. Har også putta en pakke paracet oppi. Får jeg skikkelig skallebank går det med 1 brett paracet på rappen noen ganger. Angående pakkliste så har jeg dratt på butikken med handleliste der jeg hadde total 2 ting jeg skulle kjøpe men klarte bare å komme hjem med 1 av 2. Bare for å gi et bilde over hvor lett ting glemmes. Jeg har forresten lagt inn en del på lighterpack.com men det er et mareritt å sitte å veie opp alt og lage liste hver gang.

Vintereventyr i Børgefjell En pensjonert tannlege (73) med alt for stort liggeunderlag og en selvsikker ungdom (45) som slurver med å skru igjen korken på fuelflaska. Alt lå til rette for god stemming når far og sønn er på nytt vintereventyr, denne gang på loffen gjennom en vindtunnel i Børgefjell fra 2-10 mars 2023. God lesing! Dag 1: Majavatn – Jengelstien Dagen startet med buss for tog i snøbyger fra Trondheim og tidlig ettermiddag losset vi pulkene på Majavatn stasjon. Det var mulig å skimte noen smil gjennom snøkavet mens vi trasket av gårde med pulk-toget vårt innover mot Tomasvatn. Vi var jo endelig på tur sammen igjen. Snøbygene var tette, og vi skjønte fort at lia oppover mot Storelvhøgda kom til å bety kaving i løssnø. Det er jo ikke uvanlig å finne scooterspor oppover Jengelstien, men det måtte vi bare se langt etter denne dagen og vi var begge skråsikker på å ha satt verdensrekord i klabber. Mange kilometer ble det ikke da vi slo opp teltet i et lite skogholt, men gleden av å være på tur igjen var større. MSR-XGK’en ga snart fra seg den gjenkjennelige susende lyden som vi pulk-fundamentalister setter så uendelig stor pris på. Ute lavet snøen ned og vi var spent hvor mye vi måtte grave oppover i morgen tidlig for å finne veien ut av teltet. Senior hadde for øvrig brukt pensjonen til oppgradere til et nytt XL Ultra-Mega-Wide liggeunderlag for anledningen og kunne ikke lovprise komforten nok. Junior derimot, gryntet noen gloser fra sitt XS-underlag om at Patagonia ikke akkurat er Helsport sin største teltmodell og at pensjonistens nye himmelseng heller hører hjemme i et sirkustelt. Bilde 1: Klabb og babb med et smil opp Jengelstien Dag 2: Jengelstien – Storelvdalen Snorkel og periskop hører hjemme om bord på ubåter, men akkurat denne morgenen kunne det vært nyttig å ha mens vi fant veien ut av det nedsnødde teltet. Etter den obligatoriske havregrøtfrokosten gravde vi frem pulkene og fortsatte vassinga i nysnøen opp mot Storelvhøgda. Fort gikk det ikke og den mest effektive måten var å sette fra oss pulkene, tråkke opp et spor på 50m før vi gikk ned og hentet pulkene igjen. Omsider oppe på Storelvhøgda hadde vinden virkelig tatt seg opp og det blåste kraftig i de tette snøbygene. Utsikten innover Børgefjell var fraværende og begrenset seg til neste fjellbjørk. Sakte, men sikkert tråklet vi oss ned lia mot Storelvdalen og fant en teltplass nede på myra som lå litt i le av en kolle. Vi har vært mye på tur sammen og rutinene sitter forsåvidt godt så det tar ikke mange minuttene å få opp telt og etablere camp selv om det er litt ruskevær. Utover kvelden fortsatte vinden å ta seg opp og rusket godt i teltet. Det å ligge trygt og godt inne i teltet mens vinden herjer på utsiden er jo en av disse følelsene vi som er glade i vinterturer setter så uendelig stor pris på. Jeg lar meg aldri slutte å fascinere av tanken på hvordan noen millimeter teltduk, en sovepose og en brenner er alt vi trenger for å ha det trygt og godt, mens kong vinter nådeløst herjer utenfor Bilde 2: Idyllisk lunchpause i lia overfor Storelvdalen Dag 3: Storelvdalen – Topp av Orrekskardet Nok en dag med skikkelig ruskevær hvor det blåste kraftig fra nordvest med tette snøbyger og lite sikt. Vi ventet noen timer i teltet om morgenen før vi forsiktig satt kursen videre østover mot Orrekvatnet (598). Med så mye vær var vi bekymret for skredfare opp Orrekskardet så tok det rolig og var nøye med navigeringa. Vi holdt oss godt ute på vannet for å være sikker på at vi holdt god avstand fra de be bratte fjellsidene fra Sklettfjellet. Innimellom snøbygene lysnet det opp og vi fikk et blikk av det majestetiske fjellsidene før neste byge kom og alt ble hvitt igjen. Oppover Orrekskardet la vi kursen sørlig av der hvor stien går for å ha sikker avstand mot den bratte sørveggen fra Sklettfjellet, men det var et knudrete terreng oppe i lia og dårlig sikt gjorde at dette ble mye plunder og heft. Tidlig ettermiddag var vi endelig ute av skardet, vinden var fortsatt kraftig så vi satt opp camp like ved vann 680. Et av de ufravikelige kravene pensjonisten hadde når vi planla turen var at vi skulle ha med rikelig fuel for kosefyring og komfort. Det var derfor en noe muggen stemning da det viste seg at junior hadde slurvet med å skru igjen korken på ene fuelkanna om morgenen og at en av våre to 4L-kanner var tom som et resultat av et utall pulkvelt opp Orreksardet. Inne i teltet ble det dårlig med kosefyring denne kvelden, mens vi krysset fingrene for bedre vær. Bilde 3: Ruskevær i Storelvdalen Dag 4: Topp av Orrekskardet – Nord av Gaukarvatnet For en dag. Tre dager med lavtrykk var i løpet av natten blitt dyttet bort av et solid høytrykk som åpenbarte Jengelen i all sin prakt. Det var helt magisk å starte dagen med å skli ned lia mot Jungelvatnet i knedyp puddersnø, vindstille og blå himmel. Vi tok en pause utenfor Gran Jeger og Fisker Forening sin hytte før vi fortsatte sørøst og krysset Kjukkelva og fortsatte oppover langs østbredden av elva. Fjellene innover Børgefjell viste seg i all sin prakt dekket av hvite meliskapper. Vi satt opp camp på høyden nord av vann (702) nord av Gaukarvatnet. For et døgn siden herjet vinden og snøbygene her, men nå kunne vi vi nyte tørt klarvær og et tyvetalls minusgrader med dansende nordlys over teltet. Norsk vinter er utrolig! Løse korker på fuel-flasker var glemt og vi lot det blå lyset fra brenneren danse til langt ut på kvelden mens praten gikk løst mens vi mesket oss med kakao og sjokolade. Bilde 4: Herilg høytrykk Bilde 5: Nordlyset danser i Børgefjell Dag 5: Nord av Gaukarvatnet – Øst av Store Kjukelvatnet Vi har mange døgn sammen i vintertelt opp gjennom årene og en noe asymmetrisk arbeidsfordeling har etablert seg. Pensjonisten er bevisst på sine honnør-rettigheter og kort sagt foregår arbeidsfordelingen i teltet slik: Yngstemann våkner først, børster is fra teltduken, smelter snø, lager frokost og vekker pensjonisten når morgenkaffen er klar og temperaturen i innerteltet har nådd +20 grader celsius. Dagen i dag bestod av loffing innover selve indrefileten av Børgefjell mens vi snirklet oss nordover på østsiden av Kjukkelva oppover mot Store Kjukkelvvatnet (817). Jerven hadde lusket i forveien og vi fulgte sporene dens før vi dreiet østover oppover mot skardet som går over mot Viermadalen hvor vi satt opp teltet med ustikt mot Kvigtinden. Temperaturen bikket minus 30 og fullmånen lyste opp teltet. Eneste skår i gleden var når junior skrudde på in-reachen bare får å få vite at Ranheim hadde blitt slått 4-0 i en cupcamp mot Bodø/Glimt. Bilde 6: Radio og morgenkaffe, livet smiler Bilde 7: Fullmåne Dag 6: Øst av Store Kjukelvatnet – Nord av Jengelvatnet Det nydelige vinterværet vedvarte og vi fikk nok en magisk dag når vi snudde kursen 180 grader for å starte turen hjemover etter en lang frokost i teltet. Føret var upåklagelig, og vi fikk følge av en flokk på syv reinsdyr når vi rundet sørsiden av Litle Kjukkelen. Like etter møtte vi to karer på scooter fra Statens Naturoppsyn som var nysgjerrige på Jervsporene vi hadde sett disse dagene. En hyggelig prat og de to eneste menneskene vi møtte disse dagene i Børgefjell. De humret godt når de fikk høre at vi hadde campet øverst i Orrekskardet under uværet noe dager tidligere. Verre vindtunnel finnes visstnok i Børgefjell mente de. Noen timer senere var vi nede ved Jengelen og slo opp teltet tidlig ettermiddag. Bilde 8: Herlig med klarvær og høytrykk Dag 7: Nord av Jengelvatnet – Orrekelva Fremdeles klart og kaldt, men vinden har tatt seg litt opp igjen, så det ble litt surt og kaldt oppover lia fra Jengelen mot Orrekskardet. I det vi passerte den gamle teltplassen vår i vindtunnelen merket vi virkelig at været var i ferd med å snu og skyene veltet oppover skardet. Snøbygene kom sammen med vinden og det ble etter hvert ganske så surt. Nok en gang ble dette Orrekskardet en strabasiøs affære, og vi tok det rolig nedover siden sikten var dårlig. På en av våre tidligere vinterturer i Finnmark hadde vi en strabasiøs affære i drittvær gjennom Stabbursdalen som til stadighet hjemsøker oss fra minnebanken over steder som sikkert er idylliske i finvær, men som vi bare har opplevd i drittvær. Orrekskardet i Børgefjell finnes også på denne listen. Glad over å være ferdige med dette skardet som vi knapt hadde sett noe av, fortsatte vi over Orrekvatnet (598) og fant en teltplass i ly av en kolle nederst i Storelvdalen. Inne i teltet var stemmingen upåklagelig med DAB dekning på radioen og rause rasjoner med turmat, kakao og kaffe. Bilde 9: Luksus i teltet Dag 8: Orrekelva – Tomasvatnet Godt og kaldt med minus 30 på temperaturmåleren så det ble litt skrapejobb på junior denne morgenen for å fjerne is og rim som hadde samlet seg gjennom natten. Som is-skrape, har vi etter hvert funnet det ultimate (?) verktøyet, nemlig en kopp som brukes til å fore kyr med kraftfor. Den har en rett kant som gjør at isen løsner perfekt fra teltduken, og glir ned i selve koppen. Det har vært mye prøving og feiling opp gjennom årene med ulike is-skraper, men den som leter skal finne gull, og det finnes i en hylle hos Felleskjøpet. Etter nok en lang frokost satt vi kursen oppover mot Storelvhøgda og kunne nyte utsikten østover fra varden. Vi hadde god tid frem til toget i morgen formiddag så somlet oss nedover Jengelstien og fant en fin teltplass i skogen like overfor Tomasvatn. Nok en fin kveld i teltet med real turmat, kosefyring og radio. Livet er herlig og ukomplisert på tur. Eldstemann er jo pensjonert tannlege og mente at siden vi nå nærmet oss slutten av turen var det kanskje på tide å finne frem tannbørsten nederst i pulken. Bilde 10: Proviant anbefalt av tannlegen Dag 9: Tomastvatnet – Majavatn -Trondheim S En kort etappe på ski ned til Tomasvatn og videre på vinterveien til Majavatn stasjon hvor vi hadde billett med toget midt på dagen for hjemreise til Trondheim. Ni dager på tur og vårt første møte med Børgefjell. Nok et artig eventyr sammen, og det frister til gjentakelse, i alle fall hvis det meldes høytrykk i Orrekskardet 😊 Bilde 11: Majavatn Bilde 12: "Tog for pulk" - hjemreise Vedlagt ligger en kartskisse med omtrentlig trase og teltplasser (overført fra håndtegning på papirkart, ikke GPS track) Takk for turen! Hilsen Tore Haaskjold og Haavard Haaskold trase.pdf

Hei! Vi er et turfølge på 4 personer som har tenkt oss på kanotur i Øst-Finnmark/Pasvik i Juli. Tiltenkt lengde på denne kanoturen er 5 dager. Vi er alle turvante mennesker, men har variert kanoerfaring. Vi lurer på om noen her har noen anbefalinger til fine turer. Vi har blant annet lest om mulighetene for å starte i Finland og padle ned munkelva, sandnesvassdraget (men det er kanskje ikke mulig å padle ned uten stor vannføring?), eller noe i område rundt store Sameti. Har noen noe tips til logistikk med transport av folk/kano eventuelt leie av kano? Turen starter og slutter på Kirkenes Lufthavn.

Laget meg noen fler barduner i går som skal brukes der tarpen skal festes mot bakken til teltplugger etc. disse er 3 meter lange. Jeg tar bare karabinkroken fra en av de andre bardunene jeg har hvis jeg bruker disse.

Hvis det er ønskelig at betjeningen skal være enklest mulig, så kan det kanskje være en tanke med bevegelsessensor for av/på? Så lenge man gjør innstilling av lysvarighet én gang i starten, så går resten av seg selv (annet enn å bytte batterier). Clas Ohlson har for eksempel et par ulike varianter (som lyser i alt fra 3–7 sekunder opp til 7 minutter ved bevegelse). Ulempen er at lysstyrken ikke kan reguleres på disse da, men de kan vinkles opp mot taket så man slipper å gjøre sitt fornødne med en lyskaster rett i trynet. https://www.clasohlson.com/no/Batteridrevet-vegglampe-med-bevegelsessensor-LED/p/36-8908 https://www.clasohlson.com/no/Batteridrevet-utelampe-med-bevegelsessensor/p/36-8989 Her er det vel snakk om å løsne én liten skrue for å bytte batteri, men ut fra det jeg ser, så går det sikkert fint å ikke montere denne skruen i utgangspunktet hvis lampa uansett skal henge innendørs. Og det blir vel ikke at man trenger å bytte batteri veldig ofte (som er hhv. C- og AA-batterier for de to lenkede). Disse fordrer dog at du får lov til å skru et liten veggbrakett fast i veggen på utedassen da Og man får relativt rimelige oppladbare AA-batterier f.eks. på IKEA.

Nå har jeg hatt min gamle xgk (den runde, med stiv metallbøye/bensintilførsel) i snart 20 år, og den funker fortsatt. Men klart dingsene til å støtte kjeler har forlengst forsvunnet, har brukt bøyd kleshengere klippet av som erstatning. Har også en Whisperlite som jeg ikke har brukt, brukes som reserveløsning. Nå lurer jeg på om jeg skal gå til innkjøp av den nye xgk med sammenbrettbare støttearmer og fleksibel slange. Kom gjerne med erfaringer av den nye, eller for de av dere som er gammel nok sammenligning mellom de to. Den skal bare smelte snø og koke opp vann og høre ut som en f16 med afterburners på! Favoritt brenneren min (bruker gass og en gammel Zip boiler om sommeren og høsten). Bruker mest 4-takts miljø bensin på den, litt farlig, men mye billigere enn renset bensin som er vanskelig å oppdrive. Alle kommentarer velkommen.

Hei Noe utenfor sesong men: Bewe Nordic sleden ser bra ut!! Muligens kunne man tiene litt - få litt bedre gli hvis "bakmeien" var litt lenger, men avhengig av hvor tung musheren er. Bewe har visst skiftet eier i Høst/vinter og hadde noen leveringsproblemer. Jeg bestillte 2 stk bremsematter, men det tog lang tid før levering etter purring, så jeg måtte låne bremsematte i mellomtiden. Schweizeren, Inauer var visst den opprinnelig og innovative eier. Kjøre nordisk krever noe ferdighet på ski og som før nevnt mangler jeg menisk i venstre kne. så det er noe ustø tilplging og dermed også til plogsving mot høyre. Dessuten er jeg nå så gammel, at jeg betrakter sleden som min "fjellrollator". Jeg ville aldri få ca, 20 km ture nesten hver dag - i bra vær da- uten sleden og hundene. Jeg har en selvbygget sprintslede ganske svarende til din lette med ski som meier, fordi den ble bygget ette omfattende industrispionage på Bewe, Danler, Rotter mv. Den har ingen bunnplate og er derfor avhengig av scooterspor eller annet preppet underlag. Den er fullt fleksibel og styrbar, fordi skiene kan kantes - også til noe skråkjøring. Vekt ca. 10 kg. Så har jeg ombygget en slede med ellers helt ny 9 fot alumeier og en ca. 10-12 mm tykk! bunnplate og stokkstiv, fordi selger visst hadde kjørt med passagerer. Den har nu en 5 mm bunn plate bare ca. 5 cm ove meiene og nå endret til helt fleksibel så meien kan kantes og styrbar. Veier vel noe over 15 kg. Lang og stabil. Den går med sine ca. 2,5 m akkurat i kassevognen, fordi jeg har konstrueret en avtakelig frontbøyle. Med sleden fulgte også en adapter til annen type belegg , flere helt ny belegg i ulike farger = temperatur og ennda flere brukte belegg. Alu-meier og belegg er jo ganske dyre, så det var et bra kjøp og etter ombygging er jeg meget fornøyd. Begge sleder går med de 2 sterke hunder i ca. 12 km/t i snitt over 20 km i almindelig bra føre og topphastinghet ca. 22-23 km/t i utforkjøring, hvor jeg er meget glad for å ha en effektiv bremsematte. Piggbremsen bruker jeg bare ved start og pauser. Unngår isete føre av hensyn til meh selv og hundene. Men det er et par fine sleder du har nå!! Jeg ville nok ha en sikkerhets line (spring) på rykkavlasteren, hvis strikken ryker! Altså en line fra trekkwiren til karabinen på sleden. Så'n for en sikkerhets skyld. Elgen

For noen uker siden tenkte jeg at det var å tide å tørke støv av «Stange-kartet» jeg kjøpte inn til en roadtrip i aug. 2021, (for øvrig sist gang jeg kjørte bil). Da ble det lunsjpadling på Harasjøen, en runde via Årkjølen med overnating samt Malungen-Rasasjøen, med overnatting. Sykla også landevei fra Stange via Skarnes og Aurskog og hjem i 22. Så på kartet at det var stort potensiale topp-tur-bonanza med utgangspunkt fra Tangen. Klikka meg så inn på UT, og der fant jeg enda mer, så da var det bare å begynne å drodle litt planer, samt å skrive det opp på tavla. (har uendelig med planer/mål/ønsker, så må notere ned noen av de så det ikke drukner i mengden). Begynte å gruble litt tidligere i uka, og la en slagplan i går kveld, full av iver og lyst og fulladede batterier med 65 landeveissykling rett fra jobb. Punkter ble lasta ned fra UT, og ruta lagt, men jeg er alltid åpen for justeringer underveis. Tangen-Eidsvoll med potensielt 10-11 topper, med mål om minst 5. Er jo alltid gira for turer, uansett, men nå var et par hakk over normalen på skalaen. Dette er årets første kombinert-tur. Pleier å ta noen slike, enten for å jakte topper, KM-poster, eller annets snacks hvor det er mest valuta for penga og sykle mellom stedene. Har da med joggesko i sekken, som er bedre å gå med en sykkelsko. Her var toppene såpass tett at jeg tok ikke på sykkelsko igjen før siste topp var tatt. Starta fra Tangen rett over halv ni. (hadde det gått et tog før hadde jeg gjerne tatt det). Høydeanvising fra UT. Første topp var Rundhaugen, 440 m. 1,5 km tur/retur å gå. Fin utsikt ned mot Mjøsa. Neste topp var Gjertrudkampen, 550 m. 2,7 km tur/retur. Så var det Knukberget, 611 m, 1,6 km. tur/retur. Planen var i utgangspunktet å ta ned til Bergsjøen, og en runde over Kjerringryggen og kanskje ta med Vangshøgda, men droppa den nå. Videre for å ta Romseterberget 610 m. Ikke noe utsikt fra toppen, selv om UT sier det. Fin utsikt og gode bringebær på vei opp, tok lunsj der. (selvsagt noe snacking før det) Litt ned og opp igjen til Grasberget, 610 m. også fin utsikt over skogen. Passerte Romseter, liten koselig seter, begge veier. Neste topp, som ble siste, Mohue, 480 m. Panorama mot Mjøsa. Hadde en visjon om Ninabben til slutt, men greit å ha gode grunner til en ny runde senere. Mange topper igjen oppi der for en ny tur ved en senere anledning. Tok en liten omvei da jeg kom ned på Østsideveien, fordi jeg må kjøre mest mulig grus med grussykkel, og fordi jeg har sykla landevei der tidligere i år og for et par år siden. Rullla ned mot Eidsvoll stasjon ca kl 16 og kjøpte litt påfyll til togturen mot Tigerstaden. Ble snaut 6 mil på sykkel og 13 km til fots på fem etapper. Hadde mer lyst på sykkel, så i stedet for å ta enkleste vei rett opp, sykla jeg via Alna-elva. Prøver å være bevisst å mest mulig grus, når jeg har grussykkel. En ganske normal lørdag til meg å være, 100 x 100 i stil og gjennomførelse. Må ut på tur i morgen også, selvsagt, men da blir det en planløs tur i en av nærmarkene til fots. Forza friluftsliv. 🤩

Hei, Veldig artig tur, anbefales virkelig. Jeg brukte 17 dager fra Hjerkinn til Jaren på Hadeland etter å ha startet på Hjerkinn 3 januar. Var en del ymse vær og snøforhold så tidlig på året som ga litt varierende fremdrift. En del åpne bekker og elver ga også litt plunder og heft så tidlig på året, så jeg brukte langt tid på spesielt den nordligste delen av ruten. Skal få lagt ut turrapport etter hvert, men her ser du vedlagt en skisse som viser ruten jeg tok. Gleder meg til å høre mer om turen din etterpå. God tur!! Hilsen Haavard Haavard_rute.pdf

For det det er verdt: Hadde Deuter Kid Comfort (3?) til barna (nå 9 og 12), og synes den var veldig bra. Behagelig bæresystem, ganske mye plass til ekstra stash i stor lomme bak, og barna synes den var god å sitte i. Den store puten foran ansiktet var krem å ligge og sikle på mens man sov Dog sikkert endret de siste 10 år..

Aspen datablad Primus er reinere siden det er mest Heptan https://www.primusshop.no/wp-content/uploads/sites/3/2016/08/NO_Primus-PowerFuel-2015.pdf

At den "spiser batteri" under aktiviteter er vel å ta i litt, jeg opplever at den varer i opp mot 55 timer i aktivitets/GPS-modus, og det er mye mer enn jeg hadde forventet. Med 2 timer GPS-bruk om dagen varer jo klokka i opp mot 3 uker uten lading. 😅 Skjermen på Fenix 7 Pro-serien er absolutt god nok ja! Flere jeg kjenner på kontoret og ellers har gått for Epix på grunn av skjermen, som er samme skjerm som Apple Watch bruker, og de er strålende fornøyd med den. Den har jo imponerende farger og oppløsning. Men de er vel mer "smartklokke"-brukere som bruker den mest til golf og litt løping, og har ikke noe i mot å lade klokka litt oftere. Jeg bruker ofte klokka på på lengre turer over flere dager og vil helst ha lengst mulig batteritid. Jeg liker best MIP-skjermen som kan være på kontinuerlig under navigering/kartbruk uten å bruke særlig strøm, og samtidig var jeg veldig nysgjerrig på Solar-funksjonaliteten. I tillegg var Fenix 7X Pro tusen kroner billigere enn Epix Pro Gen2 da jeg skulle handle, så da var valget enkelt. Jeg er selv halvveis til 90 og må holde klokka på en armlengdes avstand for å se, så jeg tror ikke jeg ville kunne dra nytte av den ekstra oppløsningen til Epix uansett. 😅

Godt poeng med dobbelt stangsett, men det er kun når han ligger oppå det. Noe man generelt ikke ser eller har sett på så mange andre telt (som var poenget mitt, uten at det beviser noe). De andre testene er med enkelt stangsett og viser blant annet den eksta styrken det gir bare ved å stramme opp endene (ikke 3.parts mod) for en brattere føring av stengene + en forlenget bardun i krysspunktet. Mener du at om han ikke var sponset av Nortent at teltet ikke ville holdt vekten hans? Da tar jeg gjerne sponsoravtale selv! Ellers er det jo morsomt å se hvor mange som virker personlig sårede av Nortent-telt av en eller annen grunn (både her og på Nortent Facebook-gruppen) Det er bare et telt!