Søk i nettsamfunnet

Hei! Gikk tur i Jotunheimen i 2007 (bor i Stavanger). Tok da buss til Bergen og videre med bussen fra Bergen til Trondheim. Hvis jeg ikke tar heilt feil hoppa jeg av i Lom (om kvelden) og tok morgenbussen til Juvasshytta. Derfra gikk jeg til piggen med et brelag. Overnattet så på vei ned til Spiterstulen. Et par bilder (tatt om morgenen ca. kl. 05:30) fra overnattingsstedet finner man her: http://web.quickshareit.com/gallery/view/a2596eed /TH

tiltredes. her er forøvrig en interessant artikkel om overvektige bygdebarn som bygger litt videre på påstanden din. http://my.opera.com/bjornflo/blog/2008/12/23/taust-om-bygdebarnas-fedme

Ja, jeg vet at det er lang tekst, men man kan jo bare lese overskriftene? I alle fall var det ikke noe annet enn et lite under, det som skjedde langt inni Valle-heiene lørdag 23.mai, da jeg hadde gitt opp målet for turen! Fjorårets bestemmelse om at fylkestoppene skal kompletteres, hadde brakt meg denne maihelgen til den nybrøyta veien Suleskard-Brokke, med kurs for Urddalsnuten, høyest i vest-Agder, og i kommunene Sirdal og Valle. Jeg parkerte på en ørliten lomme, der DNT-stien krysser veien. Gps-en sa 992 moh og ref: 32 V 399287 6544743. Skiene i bilen så jeg ikke ut til å trenge, så jeg la i vei til fots innover mot DNT-hytta Svartenut fredag 22.mai kl 15.30. Det var ikke det beste været, men jeg visste at det neste dag skulle slå til med knall sol og varme! 5 timer er det regnet inn til hytta, men å gå på beina så tidlig på året er visst høyst unormalt i disse traktene – den rekordtidlige snøsmeltinga er årsak til at det gikk an. 1 time omvei Smeltinga var imidlertid ikke over, og det var svært vått overalt, og ikke minst flomstore bekker og elver. Så langt hadde jeg ikke tenkt, ennå… Det ble svært mye labbing i snø, tidvis råtten, som ga noen gjennomslag i våte hull i blant. (At man går annerledes på snø, ble åpenbart neste dag, da jeg var ualminnelig sliten i leggene.) Om været var middels, så var det i alle fall friskt og vilt, og et helt ukjent område for meg. Det gikk ok nordover i rundt 2,5 time, til det dukket opp en bekk som het Skrubbsåni. T-stien viste et greit nok punkt å komme over vanligvis, men ikke nå. Jeg søkte litt nedover og oppover, men skjønte det bare var å stålsette seg; av med støvler og sokker, og vade den lille elva. Det var iskaldt, men også noe forfriskende over det hele – og lenge siden sist gang, mange år faktisk! Straks lærte jeg noe nyttig: 1) Stavene gjorde det hele ganske enkelt, og uten disse ville det vært langt vanskeligere å holde balansen i den strie strømmen, selv om vannet bare nådde knærne. 2) Å nøye seg med å bare brette opp buksa, er ikke smart. Midt ute i elva begynte bretten å gå opp, og med staver i hendene, støvler rundt halsen, og strøm rundt beina, er det ikke bare bare å brette opp igjen. Neste gang tok jeg buksa helt av! 3) Støvlene legges i sekken neste gang! Håpløst i veien når de henger rundt halsen, og en er helt avhengig av å se bunnforholdene når en balanserer seg over. Jeg følte jeg hadde bra fart innover, til tross for mye labbing i våt snø, og regnet med å være framme en time før tiden, men 150 meter før hytta var det brått stopp! Her var bare rester av et brofundament, og en vill flomstor elv sperret framdriften. Hvordan i alle dager skulle jeg passere dette monsteret? Så kort over til hytta, men likevel så uoppnåelig! Jeg fulgte elva oppover til et vann, og gikk nesten helt rundt dette; 2 km. Her var vannet ikke bredt, og forholdsvis grunt og rolig. Ny vading, denne gang i underbuksa, og mellom noen isflak, som jeg skjøv vekk med stavene. Iskaldt igjen, 45 min omvei, men nå ventet hytta! Ingenting er som å fyre opp og bli varm igjen, og få tørket støvlene. Leste i hytteboka om folk som hadde gått på ski fram til litt ut i juni i tidligere år. Så ingen som hadde vært der så tidlig som jeg på føttene. Lørdag, la-a-angtur! Nydelig vær neste morgen, og kl 06.30 var det avmarsj. Alt etter 3 minutter (!) kom første vadingen. Det var i tidligste laget, for jeg hadde jo ikke gått meg varm en gang. Jeg tok igjen etterpå, og kvistet på i vestlig retning, på tvers av snøflekker, lyng og buskas. Det var en vågal variant jeg gikk for; snareste vei til topps. Vågal fordi jeg hadde lest om en elv som kunne være vanskelig å krysse (Gjuvvassåni), og som selv på kartet så ganske stor ut. Etter 3 kilometer nådde jeg elva, og jammen var den stor og bred! Men det var også flere lovende muligheter for passasje, og jeg kastet bukse, sko og sokker, og gikk på i godværet. Halvveis ut måtte jeg snu; det ble altfor dypt den siste delen. Jeg måtte visst regne med vann opp til livet, og vel så det, og med litt strøm i tillegg, kunne det ikke gå. Søkte lenger nedover elva, og fant et nytt lovende sted. Denne gangen kastet jeg også trusa, for det var neppe mulighet for å treffe på folk her på denne tida, selv om det var noen gamle hyttebygninger på andre sida av elva. Med stavene som støtte vågde jeg meg uti til godt opp på låra, men da var det godt drag i vannet også! Og enda ble det dypere. Iskaldt vann gjør at du gjerne vil handle så raskt som mulig, men dybden og behovet for balanse krever rolige bevegelser. Jeg måtte snu, og i det øyeblikket jeg endret bevegelsesretning, holdt jeg på å bli tatt av strømmen. Her var det bare å komme seg tilbake igjen, for å bli tatt av elva ville virkelig være kritisk, mutters alene var jeg også, med sekken på ryggen. La-a-ang omvei Elva ble bare bredere og større, så jeg snudde og gikk oppover i stedet, og måtte nok velge den varianten som var nevnt et sted; om Gjuvvatnet. Det betydde å bevege seg rett vekk fra toppen for hvert steg man tok; ikke så motiverende i grunnen, men jeg la i vei over råtten snø og våtmark, langs sørøstsiden av dette ganske store vannet. Etter hvert nordover, på østsida. Jeg så til min forskrekkelse at det enorme Botnsvatnet så ut til å renne ned i Gjuvvatnets nordøstlige del. Kanskje den elva også ble for stor å krysse nå? Jeg undertrykte tanken, og gikk på. Etter 3 km i godværet var jeg framme ved denne elva, som var like ille som den forrige. Jeg søkte oppover, meter for meter, stadig i motsatt retning av dit jeg aller helst ville. Elva var jo kul umulig å komme over! Etter nye 2 km delte den seg i to, så kanskje var det håp? Neida, også her var det skummende hvitt og grønt, og helt umulig. Til slutt var jeg helt oppe ved Botnsvatnet, som minst var 1 mil å gå rundt, pluss flere nye elver og en labyrint av nye vann. Slaget var tapt! Jeg var sikker på det. Klokka var 11, og jeg hadde alt vært på tur i 4,5 time, uten andre pauser enn når jeg tok av og på meg. Jeg burde jo stått på toppen nå! Jeg planla skuffet returen, og gikk 100 meter opp til en stor stein for å spise lunsj. En dag kjøring fra Valdres, 5 timer inn til hytta, drøyt 4 timer til i dag, 3 elvevadinger, og så kom jeg ikke engang til topps! Det var fortærende og nesten til å grine av. Fata morgana – eller tidenes under? Jeg avsluttet lunsjen og var klar for hjemveien. Den skulle skje over Kolsvassfjellet, for der var det ikke snø på ryggen, og det kortet kraftig ned på turen tilbake til hytta. Jeg kunne fortsatt rekke bilen før det ble kveld, og gå en annen tur i morgen. Jeg fant fram sjokoladen også, som var smeltet, og endret litt på sittestillingen, da jeg var litt stiv. Så, med ett, som et synsbedrag i ørkenen, så jeg noe blankt som glinset i sola, delvis skjult bak en kjempestein. Var det ikke et skrog i aluminium? Jeg trodde knapt mine øyne. Jeg, som ved sørbredden av Gjuvvatnet hadde inspisert et lite båthus nøye, for å se om det var skruer i døra, slik at jeg kunne skru av døra, derved omgå låsen, og ”låne” båten som nok lå der inne. Det hadde vært grove spikre, og jeg ville da ikke gjøre noe kriminelt heller, for å nå en fylkestopp – det får være grenser! Men nå, oppe på fjellet her, 100 meter fra land, lå det en robåt med bunnen i været – ulåst! Under lå bensinkanne og påhengsmotor – det trengte jeg ikke. Heldigvis lå det årer der også. Men var båten for tung til å slepes ned til vannet? Det var en sammenhengende snøflate hellende nedover hele tiden…Jeg tok sjansen, og halte og dro båten helt ned, og rodde over på 1 minutt. Snakk om flaks! Opptur – bokstavelig talt Ruta var blitt endret litt, men nå skulle det være plankekjøring videre. Vassa i snø opp på Tangevadsheii på 1190 moh, og fortsatte innover den snøfrie ryggen. Etter rundt 3,5 km (målt fra båten) ble det oppoverbakker og bare snø, så jeg satte igjen sekken, og tok bare med stavene og kameraet videre. Det er tungt nok å labbe i våt snø oppover, om en ikke skal bære sekk også, og dette punktet måtte jeg jo tilbake til. Gps og kart lå også igjen i sekken… Været var fortsatt fantastisk, men en del skyer dukket opp i nord og øst. Jeg rundet et bratt parti, og ble tvunget litt lenger vest enn jeg hadde regnet med. Flere topper så nå ganske like ut, men bare en hadde en tydelig varde. Den som hadde tatt med seg gps-en, hadde visst helt sikkert… Jeg gikk for varden, og fikk heldigvis rett. Kl 13.25 var jeg oppe, og fylkestopp nummer 12 var i boks. Utsikten var storslagen i alle retninger, og det var omtrent vindstille. Tviler på at særlig mange har hatt fottur opp hit i mai måned! Nedtur – bokstavelig talt Kanskje det var beruselsen over å ha kommet opp, eller mangel på vann, men jeg var litt usikker på retningen ned igjen? Dette liknet ikke meg. Best å følge fotsporene slavisk tilbake. Som sagt så gjort, men nå kom tilløp til hodepine også. Helt klart dehydrering! Jeg spiste litt snø, for det rant ingenting her – måtte lavere. Snart var jeg tilbake på den snøfrie ryggen igjen, og fant vann, men ingen sekk! Hvor i alle dager hadde den gjort av seg? Jeg søkte meter for meter tilbake, og kunne ikke riktig huske hvor og når jeg hadde satt sekken fra meg. Nesten helt tilbake på Tangevadsheii, skjønte jeg at jeg måtte ha passert sekken uten å se den. Jeg snudde på tilbaketuren, og fulgte sporene igjen, slik jeg hadde gått ryggen første gangen. En snikende følelse av panikk begynte å melde seg: Helt alene så langt fra folk, og uten sekk. Jeg kunne bare ikke returnere uten sekken. Den måtte være her et sted, om jeg så skulle lete til natta kom! Aldri om jeg gikk fra kart, kompass og gps igjen. Helt unødvendig var det også, da du kan merke av på gps-en punktet du setter sekken fra deg. Så, endelig, etter om lag 1,5 km tilbaketur, så jeg det deiligste synet denne dagen; min grønne ryggsekk sto der den sto, og jeg hadde gått ned et bratt parti 10 meter unna den. Snakk om surrehue! Minst en time var rota bort på dette. Lettet snudde jeg igjen, og gikk tilbake over ryggen, Tangevadsheii, og ned til båten. Hvem eier båten? Klokka var alt 16.30 nå, og 10 timer på tur uten de store pausene begynte å merkes. Jeg tok derfor en solid pause i båten, og spiste absolutt alt som fantes av mat i sekken (1 bagett, 2 boller og 2 energitabletter.) Drakk også masse vann. Det gav krefter. Rodde så over, men klarte aldeles ikke å dra båten oppover snøbakken igjen! Tenkte å skrive lapp til eieren, men hadde ingenting å skrive med, ei heller på. Så jeg la båten pent til rette ved en berghylle litt over elva, tok bilde av registreringsnummeret, og håper å klare å spore opp eieren, og forklare saken – kanskje også sende ham en liten gave? (Men i ettertid finner jeg ikke noe register over småbåter. KAS 424 er kanskje navnet på båten? Ikke vet jeg!) Så bar det oppover igjen, og jeg fulgte den bare ryggen mot hytta – som tidligere planlagt. Avslutningen, med vading rett før hytta, var bare rutine – ja, nesten moro nå, som målet likevel var nådd. Kl 19.30 var jeg tilbake, etter 13 timer, og godt kjørt i beina. Da smakte lapskausen himmelsk! Neste dag var det igjen gråvær, og bare å labbe tilbake 4,5 timer til bilen, men klarte ved å legge om ruta, å unngå elvevadinga ved Skrubbsåni. Følte meg nesten smart! Ingen kommunetopp under 2000 meter har kostet meg så mye tid og svette. 12-14 timer i bil og 22,5 timer fottur og diverse vadinger av iskalde elver. Likevel; det er disse turene man husker best! Og synet av båten der oppe på fjellet, når jeg hadde gitt opp målet for turen, kommer jeg aldri til å glemme.

Ja, tydeligvis bør man det. Ganske merkelig historie, og slett ikke bra håndverk av sherpaene hvis det stemmer. Til Dagbladet sier han følgende: - Ved en misforståelse var hele leiren fjernet av noen sherpaer. Været var på dette tidspunktet skikkelig dårlig. Det var da jeg virkelig fikk problemer. For øvrig sier Trå enda en oppsiktsvekkende ting i Dagbladet: Flere ting er helt borte fra hukomlelsen. - Jeg vet ikke om jeg var helt på toppunktet, og har heller ingen bilder av det. Jeg var på toppryggen, men tror ikke jeg kan ha vært helt på toppen, sier han. - Jeg møtte også en tysker som jeg kjenner som heter Frank. Han var død, kort tid før jeg fant han. Heller ikke dette kan jeg huske, men jeg har tatt to bilder av ham som jeg så på kameraet mitt da jeg kom ned, forteller han. Dette forteller vel det meste om hvordan tilstaden blir uten oksygen i slike høyder. Dette bekrefter det Gangdal sier, og underbygger så absolutt påstanden om at det er hodeløst fremferd. I tillegg burde sherpaene bli tiltalt for dette. (http://www.dagbladet.no/2009/05/28/nyheter/utenriks/mount_everest/fjellklatring/6439480/)

Hei! Dette blir vel min første virkelige post her på forumet, så hva passer vel bedre enn å fortelle litt om turen jeg og to venner hadde opp til Jebel Toubkal i Marokko? Først litt om reiserute. Skal ikke fortelle så mye om det som skjedde ellers, men litt info om hvor vi reiste osv er likevel med. Jeg reiste til London for å treffe vennene mine som er fra Estland, men jobber i London. Tok Norwegian fra Gardermoen til Stansted. Derfra tok vi Easyjet fra Gatwick til Marrakech. Tror vel at hele flyreisen fra Oslo, ned dit og tilbake kom på rundt 2200NOK. Vi bestillte da 2 måneder i forveien. Marrakech Vi landet i Marrakech den 20. feb. om kvelden, fikk oss taxi til sentrum og ble "hijacked" av en kar som guidet oss til en Riad (hotel) som var veldig billig. Vi var ikke ute etter å bruke mye penger i byen, så endte opp med ca 70NOK per person per natt. Imlil. ca 1800 moh (dagtemp ca 20 grader, natten ca 10 grader) Vi reiste så den 22. feb. til Imlil. Vi fant oss en taxi som vi hadde helt alene, noe som er uvanlig der nede. Man skal gjerne være både 7 og 8 personer der, 4 stk bak og 4 stk fremme inkludert sjåfør . Prisen var 400 Dirham som tilsvarer 320 NOK. Distansen er vel ca 75 km tror jeg. Vi nøt naturen og utsikten på veien og vi stoppet ca 20 km før Imlil i byen som heter Asni. Her ble vi på nytt "hijacked" av noen lokale berbere som insisterte på at vi skulle bo hjemme hos dem i Imlil. De ble med oss i Taxien og vi fulgte med dem hjem til familien deres. Vi var i utgangspunktet ikke på jakt etter guide, da man ikke er på skikkelig guttetur om man ikke greier seg selv osv, men vi inngikk en avtale med Ahmed og Hassan på følgende opplegg: Ahmed skulle være vår kokk disse dagene og skulle bære all maten vår opp til hytten i fjellet. Maten de lager der er enkel spaghetti med noe kjøtt. Mens vi fikk 3 måltider om dagen med skikkelig marrokansk mat (tajine) med mye grønnsaker osv. Han skulle i tillegg være guide opp til Ounakrim dagen etter Toubkal turen, da Ounakrim er litt mer tricky og ikke nødvendigvis merket om vinteren. 23. feb. - Overnatting hos familien inkludert to måltider den samme dagen. 24. feb. - Frokost. Sekkene våre ble bært av muldyr opp til snøgrensen (ca 2 timer) da jeg var ganske syk den dagen. Ved snøgrensen (ca 2300moh) tok vi over og gikk de resterende timene opp til hytten som ligger på 3200moh. Dette var en tur på ca 6 timer og ca 10 km i distanse. Denne turen var værre enn toppturen dagen etterpå faktisk. Vi ble passert av mange lokale menn som går denne turen opp og ned flere ganger i uken for gruppeturer. De bærer ofte opp til 50 kg, og da ikke nødvendigis i ryggsekker, men i bagger eller annet. Selv hadde vi vel rundt 12-14 kg vil jeg tro. Vi fikk så lunch når vi kom opp og middag litt senere. Tror de andre på hytten missundte oss en del der.. Den nye hytten der er veldig bra. Ikke noe varme der bortsett fra en peis som nok er alt for lite for den store hytten, men man har jo klær for det meste på en slik tur. Det er vel soveplasser for 150-200 stk der tror jeg. Vi snakket med en del, og om kvelden viste det seg at en kar fra Irland hadde egen guide og ville gå opp veldig tidlig neste morgen. Han ville starte 0400 og nå soloppgangen på toppen rundt 0700. Vi tenkte vi skulle slå følge med han da han hadde guide. Ingen av oss fikk sove mye den natten. 5-6 av ca 20 på rommet lå og snorket og høyden spillte oss nok et puss. 25. feb. - Etter kanskje 2 timers søvn var vi klar klokken 0400 og begynte å gå 0430 med hodelykt og det hele. Temperaturen var ca -10 grader da vi startet. Der var vel rundt 8-10 m/s vind og hardpakket snø. Solen står på veldig om dagen og smelter snøen som igjen fryser på om natten. Turen oppover gikk fint, men mine crampons (vet ikke hva det heter på norsk, men det er de piggene du setter på skoene når man går på is ol.) var leid og av en gammel og dårlig patent. I allefall endte det med at jeg måtte pakke mine ned og gå uten. Turen kan gåes uten Crampons og isøks, men det kan være greit å ha med. Det var bratt noen steder, men ikke slik at man måtte krabbe eller ta seg for. Fjellene minner vel mye om Norge bortsett fra at fjellene ikke er så bratte som på vestlandet. Heller ikke mye steinur der vil jeg tro. Ca klokken 0830 var vi på toppen. Godt etter planen, men vi var først opp og det var nesten vindstille der oppe faktisk. Etter en liten pause gikk vi ned igjen. Vel nede på hytten var vi ganske skutt i beina og kunne ikke forestille oss en like tøff tur dagen etterpå, så vi bestemte oss får å gå ned til Imlil igjen samme dag. Den turen nedover sugde saften ut av beina helt vanvittig og 16 timers gange på to dager i høyden og med en del oppakkning var vi ikke klar for noe mer gåing resten av ferien. 26. feb. - Vi begynte dagen faktisk med en tur opp til et fjellpass på ca 2300 moh, og gikk ned igjen for lunch. Så bar turen til Asni igjen med Hassan og Ahmed og vi skulle overnatte hos en bekjent av dem. Først fikk vi en tur inn om Hammam (lignende tyrkisk bad) og massasje der. Det ble en stor happening der vi fikk lære å lage tajine og hadde en fin kveld med lokale berbere. Alle disse 4 dagene inkludert leie av crampons og isøks for to av oss og all mat og overnatting på hytten i fjellet betalte vi 3600 Dirham eller i underkant av 3000 NOK. 27. feb. Reiser med taxi til Marrakech der en del av "sommerklærne" våre ligger. Taxi-turen var bare 250 Dirham nå (mot 400 Dirham til Imlil). Turen gikk helt til busstasjonen, derfra tok vi bussen til Essaouira som ligger ved kysten. Turen tok ca 3,5-4 timer med en av de billige alternativene. Ca 50 Dirham per pers. Vi fikk oss en leilighet midt i byen med normalt toalett (som ikke er en selvfølge der nede), to soverrom og kjøkken til 300 Dirham per natt for all oss. Altså ca 240 NOK. Dette er en gammel "hippieby" der Bob Marley skal ha bodd en god del av sitt liv, og vi fikk vår etterlengtede tid til å bare sitte i ro ved stranden. Vi var der til 01. mars og tok bussen til Marrakech og flyet til London. Hele turen inkludert reise, souvenirer mat og det hele kom vel på ca 7000 NOK. Da gikk sikkert 1500-2000 til ting som souvenirer, krydder og så videre. Er ikke erfaren med å skrive slikke logger, men har nå fått med en del som kan væe interessant for andre. Vi fikk også addressene og kontaktinfo for Ahmed og Hassan som vi skulle gi til vennene våre i Europa hehe, og det er ingenting annet en positivt å si om hele oppholdet med dem og turen på fjellet. Jeg kan anbefale å ta kontakt med dem om noen vil oppleve litt ekstra enn bare selve turen på fjellet. Kontakt med lokalbefolkningen gir en helt ny dimensjon på turen faktisk. Vi gikk som sagt i februar, som er regnet som den kaldeste måneden der nede sammen med mars måned. Det er også nå det er mest snø, men etter norske forhold er det lite å bekymre seg for. Trenger ikke truger eller lignende. Skulle jeg reist igjen ville jeg reist på samme tid eller kanskje i april da snøen bør være helt borte, men at det ikke er så varmt at man svimer av. Skal love det er varmt nok i februar i solen Om noen er interessert kan jeg laste opp noen bilder også. Spør gjerne om mer informasjon om dere føler det mangler noe. Espen EDIT: Rettet skrivefeil og datoer

Bruksområdet du beskriver tilsier en bukse med windstopper, verken mer eller mindre. Jeg har hatt min Mountain Equipment G2-bukse et par år nå, og bruker den til alt, dvs skiturer, jakt, padling++++. Puster meget bra, og på veldig varme dager åpner jeg glidelåser på lårlommene for mer lufting. På vinteren har jeg kutta ut å bruke gamasjer sammen med fjellutstyret da denne buksa også har snølås med strikk som passer fint over skoene. Buksa har også seler som er avtagbare. Link: http://sportsnett.no/wsp/sportsnett/webon.cgi?func=show&table=PRODUCT&func_id=MEQ18&var_1=MEQ18-01&productbrand=&categorytxt=

Vi startet turen på Langen Gjestegård søndag 22.sept. Vi hadde gledet oss lenge, særlig fordi de to yngste i familien ble med denne gangen. Eldstemann er til sjøs, men vi håper han kan bli med neste gang. Litt regn da vi begynte å gå, men snart kom sola og vi måtte stoppe og ta av regntøyet. Første stopp ble Lorthølbua, vi kom dit i flott solskinn og hadde en super ettermiddag og kveld der med bål og grilling. Datteren lærte seg å hugge ved, og hun gav seg ikke før haugen var ganske stor - moro! Gamlisene sovnet relativt tidlig, mens ungdommene satt vel og lenge ute ved bålet og koset seg. Etter frokost og rydding ruslet vi videre mot Grunnhåbua. Skyet oppholdsvær og koselig å rusle i den stille skogen. Her ble det pannekakesteking til langt på kveld, selvplukket blåbær smakte ypperlig på. Det er masse blåbær i Femundsmarka, litt overmodne så sent, men for noen mengder! Neste dag var målet Muggsjølia. En nydelig dag med mye sol, og en god rast ved Stortjønna, den flotte naturen gjorde stort inntrykk, det er ekstra flott å få se fjell og vidder badet i sol. I Muggsjølia fikk vi selskap av elgjegere, jakta startet dagen etter, 25.sept. De bodde i den private hytta på seteren. De forsikret oss om at de ikke skulle skyte ved stien, kjekt å vite Neste dag våknet vi til snø, men det var ikke mye. Moro å se Muggsjølia i snødrakt. Etterhvert kom sola og snøen forsvant. Å rusle mot Nedre Muggsjø i strålende solskinn er en opplevelse utenom det vanlige, synes jeg. Det er så vakkert her. De flotte sandstrendene ved Nedre Muggsjø imponerte alle, men litt for kaldt til å bade dessverre. Vi har badet der før, men det var i begynnelsen av september, og ikke når oktober nærmet seg. Over myra og opp til Muggsjøbua, like koselig som alltid! Bål ute ble det, men vi trakk innendørs når gradestokken viste 1 plussgrad. Neste morgen våknet vi til strålende solskinn og kaffen tok vi oppå haugen. En opplevelse jeg sent vil glemme, det var så nydelig og stille. Flott utsikt og så fredelig. Så satte vi kursen mot Langmyrbua, men først skulle Mugga vades. Datteren hadde gledet seg, men det var kaldere enn hun hadde forestilt seg. Bra at det var relativt lite vann i elva, så det gikk greit å komme seg fort over. Iskalde tær ble det jo, men vi ble ganske fort varme igjen. Det blåste iskald vind da vi gikk langs Nedre Muggsjø, men den var et flott skue i solskinnet. Vel fremme i Langmyrbua, gjorde ungene en trist oppdagelse. Bøttene var ikke snudd med bunnen i været og i en av dem lå 3 døde og en levende mus Fyyyyy! Den stakkars musa som enda levde ble sluppet ut og sprang lykkelig avgårde og vi brente bøtta. Ikke særlig å hente vann i den for senere gjester. At folk ikke bruker hodet! Det ble en kjempefin solnedgang over Langmyra og etterpå trakk vi inn i bua og varmen. Neste dag satte vi kursen for Gubbtjønnbua, der hadde vi ikke vært før. Ungene gikk foran og fant bua og tente i ovnen, for en luksus å komme frem for opphavet Det blåste friskt hele ettermiddagen og kvelden, men far og sønn prøvde fisket likevel. Ifølge hytteboka var det ca 40 år siden forrige storfanst, og vi slo den ikke! Null fisk. Neste morgen var det blikkstille og sol, og vi fikk virkelig sett for en perle Gubbtjønna er. Vi hadde ikke lyst å dra herfra, og vi drar definitivt tilbake hit. Svartsjøen hadde heller ikke fisk å by på, men vi tok et opphold her. Myra i enden av Svartsjøen var blaut og skoene til ungene ble ganske våte, så vi tente bål og fikk tørket skoene noenlunde før vi gikk videre nedover. På vei ned til Nordvika så vi tre rein, og det var stor stas. De var ikke særlig sky og kom mot oss. Batteriet i kameraet var tomt, så det ble bare dårlige mobilbilder i kveldslyset. Men vi fikk sett rein! Vi ankom Nordvika kl 20 og bestemte oss for å gå til Langen og kjøre hjem. Vi tok siste kaffepausen ved tømmerrenna ved Lorthølet, noen lå i telt der og vi forsøkte å være stille og ikke forstyrre. Oppdaget ikke teltet med det samme i mørket Så trasket vi siste biten til Langen og kl 23 lørdag var vi ved bilen. og grøss..det var -2.5 grader. Da vi var ved Nordvika var det 8, så forskjellen merktes godt. Vi hadde en kjempefin tur og var veldig heldige med været, fra 1-14 grader. Slett ikke verst. Veldig lite nedbør, vi tok aldri på regntøy etter de første 400-500 metrene fra Langen gjestegård første dagen. Ungene vil gjerne bli med tilbake, satser på at vi får med eldstemann også da. Men da vil vi dra tidligere så vi kan fiske overalt. Etter 1.sept. er det kun lov å fiske i vannene, 200 meter fra elveosene. Vi gleder oss til neste års tur! ps. skulle gjerne lagt bildene inn med tekst under hvert bilde, men det fungerte dårlig, ramlet ut av fjellforum hver gang jeg prøvde - og på denne måten fikk jeg heller ikke med alle bildene jeg ville. huff..men men

Hei Tenkte vi kunne utveksle litt erfaring etc ang. Årets rypejakt/ fuglejakt. For min egen del har jeg ikke så mye info å komme med enda, skal på heia 23-24-25 september på Statsskog sitt tereng Valevatn i Sirdal kommune. Om det ikke blir noe fangst så ser værmld bra ut, så ser frem til turen uansett latitude

Mange som slår seg løs denne dagen? Har 2 år på rad tenkt på å handle div utstyr til meg selv og også se om man får noen julegaver i hus, men har dessverre gått meg hus forbi begge ganger. Så i år står jeg parat med plastikk kortet Noen av dere som har gjort et kupp eller har erfaringer med hvor mye det er å spare på frilufts utstyr fra USA denne dagen? Oversikt over "Black friday": 2013 November 29 2014 November 28 2015 November 27 2016 November 25 2017 November 24 2018 November 23 2019 November 29 2020 November 27 2021 November 26 2022 November 25 2023 November 24

Hei Kikut !! Innlegget ditt minte meg om et brev fra ØKOKRIM datert 12.oktober 2007 til Politidirektoratet som inneholder kommentarer til daværende "Direktoratet for naturforvaltning" (DN) sitt "Forslag til nytt regelverk for motorferdsel i utmark og vassdrag" (DN Rapport 2007-3) (Brevet ligger på nettet og har over 4 A-4 sider så jeg kan ikke sitere alt her) Men her er noen sitater: " I det vesentlige støtter Økokrim høringsforslaget. Utkastet til nytt regelverk fremstår stort sett som gjennomarbeidet og velbegrunnet. Det er positivt at forslaget har forsøkt å synliggjøre hensynet til miljøet og betydningen av miljøspørsmål i større grad enn det fremgår av dagens motorferdselslovgivning. Spesielt vil vi trekke frem forslaget om å utvide motorferdsellovens etter mal av friluftsloven regler for allmennhetens ferdselsrett. Vi støtter også at det lages en helt ny lov fremfor at det gjøres mindre endringer i den gamle. Økokrim har imidlertid flere innvendinger til kapittel 8 "håndheving og sanksjoner"" ....... Økokrim argumenterer for "Heving av strafferammen" "Den eneste sanksjonsbestemmelsen i dagens motorferdsellov (§ 12) hjemler kun bøtestraff." -------" Vi er positive til at direktoratet foreslår å skjerpe straffebestemmelsen, slik at fengselsstraff også kan idømmes."-------"Overtredelse av motorferdselloven kan medføre uopprettelig skade og er en trussel mot allmenhetens rett til fri ferdsel. I tillegg medfører ulovlig motorferdsel en innskrenkning av menneskers mulighet til rekreasjon og naturopplevelse og svekker grunnlaget for det biologiske mangfoldet."-----------"Den mest betydningsfulle effekten av økt strafferamme er antagelig at et blir enklere å få politiet til å prioritere motorferdselskriminalitet når loven sanksjonerer overtredelser med fengselsstraff og ikke bare bøter" ........ "Sanksjonsutvalget vurderte imidlertid avkriminalisering og administrative sanksjoner på miljøområdet bare i forhold til viltloven og lakse- og innlandsfiskeloven (kap.23). De argumenter som kan tale for mindre bruk av straff ved overtredelse av disse lovene med forskriftsverk, kan imidlertid på ingen måte overføres til motorferdselsområdet. ....... "Forslaget til kapittel 8 er for øvrig ikke i samsvar med forslaget til den bredt sammensatte MoSa gruppen. Økokrim tiltrer det som MoSa gruppen har kommet frem til i NIBR-rapporten 2006:16 kapittel 8." Dette er bare noen få sitater fra Økokrims brev. Brage

Fri tilgang til naturen er et høyt verdsatt gode. Hvordan kan denne friheten forvaltes til beste for fellesskapet også i framtida? Langt på vei kan vi streife fritt rundt, overnatte i telt, tenne et leirbål, høste ville vekster, kaste ut fiskesnøret i sjøen. Det er bred politisk enighet om å ta vare på allemannsretten, men friheten kan ikke være grenseløs. Sverige og Finland har opplevd organiserte grupper på hundretalls som kommer for å plukke ville bær. I Norge liberaliseres retten til motorferdsel i naturen. Fellesnevneren for bær og snøscooter er kanskje at forbud for noen kan fremme frihet for flere? http://www.dagbladet.no/2014/01/03/kultur/meninger/kronikk/snoscooter/frihet/31101922/

Danmark innfører vedskatt. Snakke om dusteVEDtak. Men Norge følger sikkert etter. Lurer på hvordan bålturene skal beskattes ? Må man ha vekt med seg på skogen ? http://www.nationen.no/2014/01/02/nyheter/ved/vedfyring/skatt/danmark/8446984/ Skal tro om måneskinn forblir gratis ?? Eller blir det halv og hel skatt alt ettersom...??

Turen begynte 29. juni, og var ferdig nøyaktig 21 dager senere. Har lagt ved en basic rute over turen og en oversikt over de forskjellige hyttene. Det var mulig å gå fra hytte til hytte hele turen, veldig behagelig og praktisk. Den første uken var sekken tyngst og var opp i mot 30kg. Det skyldetst at de første hyttene var uten matforsyninger. Etter den første uken, ble dama plukket opp på Vangshaugen, her kvittet jeg meg med en del klær jeg hadde for mye, vadetau og litt annet småstash. Da fikk jeg sekken ned i ca 23-25 kg. De fleste dagsetappene var overkommelig. Den lengste var fra Grøvudalshytta til Åmotdalshytta, beregnet til 9-11 timer, men jeg hadde fint vær, ferske forsyninger og god tid, så det var intet problem! Budsjettet mitt var på ca 10.000.

Jeg har fyrt med 96% polsprit. Kan ikke si det var noe spesielt å merke rent praktisk, men så var det ikke spesielt stort fokus på det heller. Polsprit er helt greit å få kjøpt om du dokumenterer bruken. Har handlet flere titalls liter, men det er rett nok en stund siden. Kulde kan være et problem. Trangiabrenneren er ikke en hurrasak i så måte. I 36 kuldegrader måtte jeg tenne småkvist og bark over brenneren for å få fyr. I det hele tatt ser jeg absolutt ingen fordeler ved den trauste og tunge saken, bortsett fra at den sikkert tåler en krig eller to og mer til. Cat Stove har jeg brukt ned til ca 23 kuldegrader uten det minste problem, men det kan være en god ide å ha brenneren litt isolert mot kaldt underlag. Jeg bruker enten en liten metallbit klippet som en trekant og med hvert hjørne brettet opp i en spiss. Slik blir varmetapet mot snø, is eller for den del våt mose minimalt og effekten større. Dessuten glir ikke brenneren så lett. Det går helt greit å klippe til et lokk fra en påleggsboks o.l med en gammel saks for de som ikke måtte ha utstyr beregnet på slikt.

Vet du noe om historien rundt denne orientologhytta? Jeg vet om hytta, men navnet er nytt for meg. Ellers så var det jo en sak i media for et par år siden (Adresseavisen eller NRK?) om en kar som hadde sin private permanente leir/hytte/skur i Bymarka et sted; vet for øvrig ikke om denne fortsatt står eller hvor den er.. Edit: http://tv.nrk.no/serie/norge-rundt/dvnr04001810/07-05-2010#t=7m43s

Om vinteren er det ikke problem med trekk nedenfra om du velger en teltplass der du kan tråkke ned litt snø etc. Hadde en bra teltsesongforrige vinter med kaitum2 og det var aldri nedenfra det kom trekk. Selv i 23s/m vind og 20 minus på hallandsfjellet var dette problemfritt. Med kaitum sine høye luftemuligheter var det snarere et problem å glemme å lukke disse åpningene når det begynte å blåse opp:) våknet med 20cm føyk i hele teltet første natta, haha. Stort fortelt er sikkert fint det, men vinterstid kan man grave slik at selv små fortelt blir ganske store like vel. Jeg elsker hilleberg og tviler på at jeg skal ha telt fra annen leverandør noen gang. De jeg kjenner med helsport er ofte sjalu når vi er på tur sammen...

Vart ei bra natt ute, så markeringa av FÅ15 er i rute. Satsar på varierte turar i lag med andre folk som likar å vere på tur, gamle og nye venner og minst ei natt i telt kvar månad gjennom året. lhttp://www.lenesintur.blogspot.no/2015/01/natt-i-naturen-og-pangstart-pa.html

Ser du lurer på Reindalsetra for padling. No var eg der 17mai, og så var eg inn til Veltdalen via Reindalsetra forrige helg. elvepadling går greitt om du gå forbi Reindalsetra et stykke, men der er stryk lengre oppe. Så veldig langt opp kjem du ikkje trur eg. Fra enden av Langvatnet , Haugane, så stopper det for deg dessverre, den elva går ned rett til Reindalsfossen. Du kan ta en titt på bloggen min fra da eg var der og sjå litt sjøl http://turmedlillemannogmor.blogspot.no/2014/05/17mai-feiring-og-overnatting-pa.html Veltdalen har lange vatn heilt oppe, Fremste og Heimste som nok er fine å padle. Veit ikkje elva mellom, snø der enda.. Der er nivåforskjeller fra "toppen" der Veltdalshytta ligg og vatna nedover pga diverse demninger. Så fra Fieldfarehytta og nedover dalen retning Reindalsetra egner seg sikkert dårlig til padling. Elvene mellom vatna er meir berg. Når eg var der 1,5 uke siden, var der masse is på vatna enda, men sjekk ut her så ser du kva eg meiner. http://turmedlillemannogmor.blogspot.no/2014/06/dagstur-til-zakkariasdammen.html No er eg absolutt ingen ekspert på området eller packraft/padling, men rynker litt på nasen ang Reindalsetra. Men for en tur der, det er det absolutt verdt! Har båt på hytta også om man ønsker seg det. Men om du padler Langvatnet på Reindalsetra, og så går opp til Veltdalshytta og så padler Heimste og Fremste Veltdalsvatnet, det er fullt mulig, men trur det blir lite elvepadling. 4t ca å gå opp til Veltalen ifra Reindalsetra

Rejohn är, tror jag, en person som man vill ha i ”sin” förening. Utifrån vad jag läst av hans inlägg här på Fjellforum så tar han ansvar och deltar aktivt i föreningens verksamhet. Han bidrar till att föreningen kan erbjuda allmänheten fjellhytter som de kan använda, medlem eller inte medlem, till en låg kostnad. Lägger förmodligen ned många timmar under ett år på detta (utan betalning utgår jag ifrån). Han bidrar också till en diskussion/informationsutbyte runt hur man uppför sig på hytter. Mitt intryck är också att han inte är rädd för att säga ifrån när någon gör något fel. Jag tror att detta är orsaken till att han vid några tillfällen har skrivit inlägg här på Fjellforum om hundar/hundägare och deras uppträdande. Civilkurage – något som vi har alldeles för lite av i dagens samhälle. Respekt! Jag hoppas att han kommer att fortsätta och inte sluta på grund av att det finns människor som inte kan uppföra sig. Mina förslag/tankar. 1 Utbildning i konflikthantering till er som är hyttevakt. Kanske lokala polisen kan bidra här? 2 Mer information till allmänheten. Gick in på er (STF) hemsida, när man går in på varje hytte så står det inget där om att det är hundförbud på hytterna. Lägg till detta på varje hyttebeskrivning och inte bara på huvudsidan. 3 Skyltar. I närheten av entrédörrarna kanske sådan här? Då vet alla att det är hundförbud. http://swedenconfidential.files.wordpress.com/2012/01/skylt_hund.jpg 4 Lite mer provocerande skylt med texten? Är du allergiker/hundrädd? Hundägare respekterar inte hundförbudet. Du går in på egen risk.

Drosje eller haik på den tida av døgnet. Går buss fra Otta helt til Spranget, men siste avgang er 15.10: http://www.rutebok.no/nriiisstatictables/tables/ruter/t/05-658.htm

Sist jeg var i Tufsingdal var for noen uker siden. Da gikk vi i oppkjørte spor. Men snøen var slik at du også kunne gå utenfor sporet. Spesielt med fjellski bør det gå bra. Det har sikkert blitt en del mer skareforming de siste ukene, tipper jeg. Jeg har flere ganger sett på værvarselet at det skulle ha kommet noe nysnø også i det siste. Snødybden var ca. en halv meter. Det ser ut til å gå en buss fra Synnervika mot Røros. http://www.gobuss.no/wp-content/uploads/2012/01/R%C3%98ROS-LOKAL.pdf

Helt fantastisk, kun 22-23 scootere på 1 time.. det er cirka det jeg ser av scootere i løpet av et helt år her i midt norge når jeg er på ski. Sitter og leser litt om utslipp på snøscooter på SIF sin hjemmeside og det er interesant og se at de argumenterer med at NOx utslippene fra fly er større enn fra snøscooter på Svalbard selv om Svaldbard er den plassen i Norge med størst scootertetthet. Ergo mener de at snøscootere ikke er noen grunn til utslipp. Scooterne på Svalbard står for 2,8 % av utslippene, mens fly utgjør 97,2 %. Flott argument for at scooter kjøring ikke påvirker miljø.

Denne så jo smart ut Står dog ikke så mye om vekt som jeg fant i farten og er den til salgs? http://www.yankodesign.com/2010/05/17/friends-with-the-wind-and-sun/

Neoair har ikke dun eller syntetisk fyll. Produsenten påstår at underlaget varmer 3 ganger mere enn andre underlag uten fyll. Om det er sant vet jeg ikke. Hvis du sammenligner Thermarest Neoair Regular med Exped Synmat 7 UL så er differansen 60 gram. Neoair: 183 x 51 x 6,3 (pakket 23 x ø10cm) vekt 410g (har ikke noe fyll) R-verdi: 2,5 Synmat UL: 183 x 52 x 7 /pakket 24 x ø9,5cm) vekt 470g (har syntetisk fyll) R-verdi: 3,5 Jeg bruker Arc'teryx sekk på lang tur og kortere turer. Bora 95 og Axios 52 begge er knall gode sekker, kan ikke annet enn å anbefale arc'teryx. stikk i en butikk og prøv.

Siden jeg ikke får lagt inn hele turen på et emne kommer resten av turen i Rago nasjonalpark her. Rago nasjonalpark dag 4 Vi våknet denne dagen til et deilig vær. Det var kaldt og blåste litt, men det var ikke nedbør og vinden og temperaturen holdt insektene borte, så vi var veldig fornøyd. Frokosten og morrakaffen tok vi i teltet og vi satt lenge med kaffekoppen i handa og kikket ut over vannet. Utsikten under frokosten:) Denne dagen var vi fast bestemt på å gå til Ragohytta. Både sko og en del klær var våte så vi var veldig klar for å komme oss inn i ei hytte å få tørket opp. Etter kaffen pakket vi sammen og gjorde klart for å sette kursen videre. Vi tok oss tid til litt fisking før vi dro og det gikk ikke lang tid før jeg fikk ei fin røye på kroken. Dermed var fiskemiddagen berget for denne dagen også. Fin steikfisk:) Fornøyde satte vi kursen mot Ragohytta. Vi startet med ei tøff stigning oppover fjellet, men når vi kom oppå var det fint terreng å gå i. Vi gikk først til et lite vann hvor vi stoppet og testet fisket litt. Det så desverre ut til at vannet var fisketomt og etter x antall kast fortsatte vi ferden videre. Runar klar for å marsje videre. Ikke lenge etterpå gikk vi forbi et lite kratt og plutselig spratt det ei rype opp der. Det var faktisk første rypa vi så på turen, så vi skvatt skikkelig til begge to. Det var artig å endelig se noe dyreliv, for det eneste vi hadde sett sålangt på turen var småfugler. Etter ei stund til med trasking åpnet landskapet seg skikkelig og vi fikk flott utsikt nedover mot hytta. Vi tok oss en liten pause der og bare nøt utsikten. Flott utsikt Vi kikket litt på kartet og bestemte oss for å gå til et lite vann og ta lunsj der, samtidig som vi kunne sjekke om det var noe fisk å få der. Det var ikke så langt dit og etter ca 30 minutter til med gange var vi framme ved vannet. Vi lagde oss god lunsj, med te, kakao og kaffe til. Det var godt å få ny energi i kroppen etter flere timers marsj. Etter lunsjen prøvde vi fisket litt, men det så ut til at dette vannet også var fisketomt. Vi pakket sammen igjen å startet siste ettappen mot Ragohytta. Det var ikke langt igjen og ei lita stund etterpå kunne vi se hytta i horisonten. Vi var spente på om det var andre folk der, men når vi kom fram til hytta så vi at den var tom, og dermed kunne vi bare innlosjere oss der. Det var deilig å komme inn i hytta og vi var raske med å fyre i ovnen og få hengt opp våte klær og sko til tørk. Når vi hadde fått hengt opp alt la vi oss bare i sengene og slappet av. Ustyr og klær til tørk Etter å ha slappet av en stund og lest i hyttebøkene, meldte sulten seg igjen og vi gjorde klart for middagslaging. Vi bestemte oss for å ha røye i fiskesaus med ris til. Jeg gikk ut for å sløye og skjære opp røya mens Runar satte i gang med å lage sausen og risen. Røya gjøres klar til middag Ikke lenge etterpå var middagen ferdig og maten smakte veldig bra. Røya visste vi jo fra før av at smakte godt, men sausen gav en ekstra god smak på den. Vi nøt middagen og når den var fortært tok vi fram cognacen og kaffen. Denne dagen skulle vi virkelig kose oss og dermed tok vi fram Thor Heyerdahl cognacen, den ultimate turcognacen:) Skikkelig turcognac! Resten av kvelden ble det cognac, brandy, tørket reinkjøtt, viltpølse og stor stemning i hytta. Vi hadde rett og slett en god gammeldags hyttefest:) Utpå kvelden ble det også bading i kulpen i elva, og det var godt å vasket seg etter flere dager på fjellet. Godt med et skikkelig kaldt bad:) Etter badingen fortsatte hyttefesten og hvor lenge vi holdt på før vi havnet med hodet på puta, er det bare dyrene i rago som vet:) Dermed var dag 4 i Rago nasjonalpark over. Rago nasjonalpark dag 5 Denne dagen våknet vi til et forferdelig vær. Det blåste og regnet kraftig, og tåken lå tett over fjellene så langt øye kunne se. Vi bestemte oss for å bare ta det rolig og se ann været. Hvis været ikke bedret seg kunne vi jo bare ta en natt til i hytta, noe som kunne passe oss bra siden formen ikke var helt på topp, etter sjøslaget vi hadde langt ut i nattetimene. Været var ikke det beste. Vi spiste frokost og la oss i sengene å leste i hyttebøker helt tilbake fra begynnelsen av 80-tallet. Artig å lese historier fra hytta så langt tilbake i tid. Etter et par timer banket det på døren og vi fikk besøk av et svensk par som var på tur over til svensk side. Vi hadde en hyggelig prat med dem før de lagde seg litt mat, tørket litt klær, og vandret videre mot svenskegrensen. Vi la oss bare ned i sengene igjen og fortsatte det avslappende hytte livet. Utpå kvelden lysnet været etterhvert opp, og etter at vi hadde spist en fantastisk god pannekakemiddag, bestemte vi oss for å gjøre klart for marsj videre til Ragovatnene. Vi pakket i sekkene, og tok på oss klær og sko som nå var tørre og deilige. Vi ryddet og vasket hytta, skrev noen velvalgte ord i hytteboka, og la på vandring. Været var fint og terrenget vi gikk i var det heller ikke noe å utsette på. Den gleden varte imidlertid ikke lenge, etter en halvtimes vandring åpnet slusene seg igjen og det kom et forferdelig regnvær. I tillegg ble terrenget mye mer krevende å gå i. Runar var også uheldig å datt når han skulle passere en elv og ble enda våtere av det. Humøret vår var likevel på topp og når vi endelig kom fram til Ragovatnene fikk vi raskt slått opp teltet og kommmet oss under tak. Da var vi i teltet og i ly for regnet. Det var ganske seint på kvelden når vi kom fram, så det ble ikke nå aktiv fisking på oss. Det fortsatt også å regne kraftig, så vi bestemte oss bare for å tilberede mat og kaffe inne i teltet. Etter kaffen satt vi bare å pratet løst og fast resten av kvelden til vi sovnet i hver vår pose. Dermed var dag 5 i Rago nasjonalpark over. Grunnet det dårlige været ble det desverre ikke tatt nå særlig med bilder denne dagen. Rago nasjonalpark dag 6 Siden vi var forholdsvis tidlig i seng dagen før, våknet vi ganske tidlig denne dagen. Været var flott og etter frokost satte vi i gang med å teste fisket i Ragovatnene. Fisket var bra og etter et par timer hadde vi fått såpass med ørret at vi kunne lage oss et skikkelig måltid før vi skulle legge på vandring videre. Vi hadde planlagt å gå helt til Olavsbu denne dagen, en marsj på over 2 mil, så vi trengte all den energien vi kunne få. Vi fyrte opp et bål og stekte all ørretten. Det var såpass mye ørret at vi ikke trengte å ha noe tilbehør til. Flott ørret fra Ragovatnene Etter middagen pakket vi sammen og startet marsjen mot Olavsbu. Første etappe gikk til Snøtoppvatnene, hvor vi fikk testet ut fisket. Det var mye vak på vatnene, men det ble kun en ørret der. Litt dyreliv var det også å se der, en oter og en lom hadde tilholdssted i hvert sitt Snøtoppvatn. Runar poserer foran et av Snøtoppvatnene Etter en times tid der fortsatte vi marsjen videre. Vi fulgte ei oppmerket løype ei stund, men etterhvert ble merkingen borte så vi måtte bare sette kursen selv. Vi kom nå inn i et veldig ulendt og tungt terreng. Vi måtte gå ned i Trolldalen, forsere Trolldalselva og begynne stigningen opp på andre siden av dalen. Klar for nedstigningen i Trolldalen Det var en strabasiøs marsj, spesielt oppover på andre siden av Trolldalen, men været var topp og når vi kom opp på andre siden fikk vi en fantastisk utsikt utover hele Rago nasjonalpark. Tåka hadde jo logget som et teppe over fjellene alle de andre dagene, så det utrolig flott å endelig kunne få se alle toppene og hele landskapet. Ragotoppen Vel oppe på toppen var vi nå ved grensa av nasjonalparken. Det var litt vemodig å forlate selve Rago, men vi hadde hatt 6 flotte dager der, og området vi kom inn i nå var også vilt og vakkert. Det var fortsatt et godt stykke til Olavsbu og vi fortsatte ferden videre. Vi hadde gått i mange timer nå og vi kjente det godt i beina. Det ble ikke nå bedre av at mye av terrenget var steinur og vanskelig å gå i. Vi fylte på med energibarer og spekepølser underveis, noe som hele tiden gav oss ny energi. Runar tar et pust i bakken. Etter en hel dag med gåing kom vi endelig fram til Olavsbu seint på kvelden. Bua var desverre ikke åpen og vi begynte å se etter en bra plass å slå opp teltet. Olavsbu ligger ved Steinfjellvatnet og vi gikk langs vannet og lette etter teltplass for natten. Terrenget langs vannet var veldig ulendt og det var vanskelig å finne en brukbar plass, så vi bestemte oss for å gå videre til Sleipdalsvatnet. Vi fulgte et tørt elveleie nedover nedover mot Sleipdalsvatnet og etter en times gange var vi framme og fant en grei plass å slå opp teltet. Vi var helt utslitt begge to og vi bare pakket ut det viktigste og kom oss inn i teltet. Vi fikk i oss litt lett mat før vi la oss ned for å sove. Man skulle tro at det etter en så lang marsj ikke skulle være noe problem å få sove, men beina verket og vi var nok overtrøtt, så det gikk faktisk ei god stund før vi fikk sove. Vi lå bare å pratet til vi til slutt sovnet og tok turen inn i drømmeland. Ei lang og hard økt på 23 km var over og dermed var dag 6 i Rago over. Resten av turen, samt flere videoer og bilder fra turen kan dere finne på http://turopplevelser.blogg.no/