Søk i nettsamfunnet

Det meste står i overskriften. Føler jeg roter meg bort i en jungel av bekledning der ute. Har kommet fram til at Breheimen kanskje er en bukse som jeg burde gå for. Har også vært inne på Fjellrevens Keb. Skal brukes til å gå på skitur i fjellet med nå i kalde januar. Skal være borte noen dager i Gausdal Vestfjell, og det kan fort bikke ned mot 25 stive. Vil i stede for å balle meg inn i digre bukser og jakker bygge lag. Men kan Breheimen også brukes som en sommerturbukse? Greit å kjøpe noen som kan brukes på litt forskjellige årstider syns jeg. Takk for svar.

Hva er det turfolket anbefaler til barn på 3 og 6 år av sover poser? Tenker da på 3 sessongspose..

Hei alle sammen. Jeg holder på å fornye turutstyret mitt, og turen er nå kommet til sovepose. Jeg er 178 høy, og skulle gjerne hatt en 3 sesongs sovepose. Antar at det er tilstrekkelig at at den tåler ned til 6-7 blå grader. Skulle gjerne ha hatt en lett pose denne gangen. Håper på gode tips og vil samtidig takke for et nyttig og godt nettforum. Mva Erik

Hei er det noen her inne som har testet ut et Naturehike telt? Har titta litt på nette å telte virker ganske solid til den prisen

Hva synes folket om dette nye ekspedisjonsteltet fra Fjellreven? Virker som et meget gjennomtenkt telt. Dobbelt sett med DAC stenger, snømatter, flere justeringsmuligheter, tørkesnorer både her og der, 20cm snøplugger, 2 utganger slik at man alltid har en i le, ventiler i dørene, osv.. og til slutt...prisen, 12999,- kan man forsvare den prisen? kjør debatt

Hej, Vi är en friluftsfamilj i Göteborg som vill upptäcka Norges fjällvärld. Vi har vandrat med tält i svenska fjällen varje år sen första barnet föddes o är nu nyfikna på nya vyer! I sommar söker vi rutt för en veckas tur i lättgången terräng, ca 5-8 km om dagen. Finse, rondane, jotunheimen...? Var ska en börja för att få spetsiga toppar o vackra tältplatser?

Jeg vurderer sterkt å kjøpe Hilleberg Keron 4 GT. Vi er en familie på to voksne og to barn. Blir til vandring i fjellet først og fremst vår til høst, men håper på vinterturer etter hvert. Vet det fins mange lettere telt, men orker ikke trengsel når familien er på tur. Noen som har erfaringer med teltet, og som kan anbefale eller komme med innvendinger?

Junior har lyst til å ta en telttur til helga. Blie det tur så må både junior og lillesøster bli med. Jeg tenker da at det vil være bra å dra bort et lite stykke fra der vi vanligvis har vært i høst&vinter. (Finnemarka/Drammen). Første områder som ramler inn i hodet er Imingfjell (flatt/kjedelig?), Blefjell (Lite snø?), og Lifjell (ukjent område, usikker mtp snødybe, skal være et fint område.) Noen som har turforslag/steder å dele? Tenker enten å campe i bæreavstand fra bil, eller ta med pulk for å komme bort fra bil. Vurderer å la barna gå på langrennsski, og ha med alpinutstyr om det er mulighet for "mini-toppturer) (pappa'n bærer da dette på sekk oppover, og tar langrennski på sekk nedover). Håper noen har litt tips/inspirasjon å dele! (Og det er bare å bli med på kosetur om noen har lyst til det. Her står trivesel i høysetet for å skape turglede hos avkommet. 😁)

Vi er en stor familie med to voksne og 4 barn. Vurderer å kjøpe lavvo og står mellom Varanger Camp 8-10 eller 12-14. Ønsker at det skal være god plass inne i lavvoen til å bevege seg og ha flere feltsenger. Bruken vil primært være på ferieturer om sommeren med bil så vekt er ikke her så vesentlig. Det jeg lurer på er om 12-14 vil være helt enorm og overdrevent stor. Så på xxl på en utstilt Varanger Camp 4-6 som helt klart blir for liten.

Hei! Vi er to familier med barn i alderen 6 - 9 som tenkte å ta en tur i Rondane. Vi kan kjøre opp (fra Oslo) på torsdag, og det gir oss 3 hele dager å gå og hjemkjøring søndag kveld. Vi vil gjerne gå fra hytte til hytte, og enten en runde til parkert bil eller vettug kollektivtransport. Den beste kandidaten vi har funnet hittil er smuksjøseter - mysuseter - rondvassbu - smuksjøseter (eventuelt i annen retning eller rekkefølge). Ikke så langt kanskje, men i fjor gikk vi svartdalen mellom Torfinnsbu og Gjendebu, opp på feil side på grunn av at brua hadde gått i flommen, og omvei i andre enden på grunn av manglende bru der også. Det ble litt i heftigste laget - så i år vil vi gi barna en grei tur Så til saken - er det fine ruter å gå mellom disse hyttene? Er det andre ruteforslag? Er det mulig å parkere ved eller nær Smuksjøseter? Evt ved eller nær Mysuseter? Takk for alle innspill!

Jeg og 2 barn (9 og 11) bruker Hilleberg Nallo 4 GT. Tenker etter hvert på om dette teltet blir for stort etter hvert og om jeg bør gå for et 3 mannstelt i stedet. er veldig fornøyd med teltet...brukes noen netter i året. Har i tillegg kjøpt Wiglo 8 som brukes av 2 voksne og 2 barn. Bør jeg gå for f.eks et 3 manns telt i stedet? ( krever vel mindre plass).

Henger meg på trenden.....

Hei, ser at XXL har kampanje på Nordmarka 3 til 999kr. Er det noen som har noen erfaringer med dette teltet? Takk på forhånd!! Pelle

Vi skal ha et nytt telt, et telt som skal vare, og som kommer til å bli brukt 3 sesonger helt ut til det er fare for snø. Er skjeldent langt over 3-grensen. Med unger i på tur kan forteltet også være viktig, men alt skal til tider bæres så jeg har landet på at dette bør være stort nok, velprøvet, og stormmatter har noe forseg også når det ikke er snø. Tror jeg skal få pruttet det ned til undr 5500,- Gode forslag og erfaringer ønskes! dsk

Skal kjøpe meg telt og lurer på ovannemde telt. Nokon som har positive/negative erfaringar med dette teltet?

Hvorfor ikke kombinere fjellturen med en liten stans på Haukeliseter? Skandinavisk Folktonefestival arrangeres for 2. gang. Ta en titt på Haukeliseters hjemmeside:)

Denne artikkelen er dedikert til eaa aka Erik Aaseth Ingen skal si at jeg ikke prøvde. Både sms og pm ble sendt til Erik i dagene før lørdagen. Erik som fortsatt var medtatt og tydelig redusert, muligens også høydesyk, etter sin bestigning av danmarks høyeste fjell en uke tidligere, mumlet noe om at detta kom for brått på. Skulle han opp dit igjen måtte det være meldt høytrykk fra Nordkapp til Sahara mente han. Det kan bli lenge til Hestbreapiggane får besøk av deg da Erik? Det holder slik som på lørdag med høytrykk fra Sognefjelle til Reinheimen. Regnet det på Furnes eller? Fra en fjelltur til den andre Jeg sa hade til Ragnar som ennå lå og dormet i teltet sitt ved Nybue langs Bygdin og ruslet med tung sekk til Torfinnsbu. Å sitte ei lita halvtime på brygga og stirre ut på det blikkstille Bygdin var en fin måte å starte dagen på. Båtturen til Bygdin var kjølig men vakker og mens jeg forsvant opp til Julia og kassebilen vår, dreiv Sunnmørskapteinen på M/B Bitihorn med allslags bannskap og sterke gloser for å få kontroll på horden som ventet på å komme ombord. Store grupper med reservasjoner gjorde at ca. 20 måtte snu slukøret på brygga og finne på noe annet enn båttur. Riksvei 51 en lørdag formiddag sent i juli forutsetter at man justerer tempoambisjonene ned noen hakk. Denne lørdagen var intet unntak og først litt før kl. 13 kunne vi faktisk begynne på turen. Gjerrigpomper Vi har lagt igjen en del hundre kroner i bompenger hittil i år, men gjerrige som vi er parkerte vi rett før bommen og syklet opp i retning Netosætre. Midt på dagen, i steikende sol var det varmt og svetten silte. Den totale dehydrasjon var allerede i gang. Som nevnt var dette 4. korstog mot Hestbreapiggane i år. I april snudde vi oppe på Netosæterfjellet i tåke. I mai var vi her med Erik og Roger og snudde i rimelig ensfarget vær på Midtre. Nå i juli fikk vi med oss de vestligste toppene i strålende vær, og nå var det altså duket for resten. Vi dro oss over mot venstre og fulgte etter hvert tråkket på høyre kant av Geitåe bratt opp forbi det imponerende elvejuvet og opp gjennom tett krattskog som for lengst har lukket seg rundt stien. Selskapssyke sauer Allerede tidlig på ryggen ved første pause slo Netosætersauene til. Vi hadde ikke før satt oss på Musøreenga før de kom plingende over kammen med rak kurs mot oss. Hadde det ikke vært for tappert forsvarsarbeide av undertegnede hadde de nok ikke gitt seg før de hadde Smalahovene sine i sekkene våre. Lenger oppe ved neste pause, like etter at vi hadde krysset Geitåe der elva fra Høgsetbrean smelter inn i denne, skjedde det igjen. En kilometer unna så vi dem, firbeinte ullfamilier med rak kurs mot oss. De krysset Geitåe så vannet sprutet og ville atter en gang opp i sekkene våre. Hva slags dyr er dette? Er det ikke jerv og ulv og bjørn og sauejegere i området da? Har de ikke vett på å pase seg? Eriks Chaussee I mai loset Erik oss ned en flott vei i sørflanken fra Midtre Hestbreapiggen. Denne valgte vi å gå opp i dag, vi hadde vært på Austre før og den sene starten gjorde at vi hadde litt "dårlig tid". På blaut sommersnø trasket vi over Geitåbrean og bort til denne oppgangen som var helt prima å følge også på sommerføre. Eneste ulempen var at den vindstille sørhellingen med snørefleksjoner fra alle kanter kostet noen liter svette. Ikke stemmer den med kartet heller. Bre er det tegnet inn, men fjellet stikker opp nesten over alt nå. Dessuten er det en styggstygg skavl som er vanskelig å leste ut av kartet som man må passe seg om man kommer ovenfra. Spennende egg til Store Grunnet tidsnød var jeg videre fra Midtre etter 5 minutter pause mens Julia ble igjen der for å ta bilder. Eggen var en morsom sak. Stedvis veldig grovblokket, noe som er slitsomt for anklene mine, men de siste par hundre meterne bort til toppen Røyne kaller N1 var det spennende og morsomt. Jeg var allerede så dehydrert og småsøvnig at jeg enset ikke avgrunnen til venstre som tidvis bare var en halv støvelbredde unna, i stedet fokusert jeg på klyvingen. En "haifinn" i lyst fjell på eggen var "cruxet". Her var det enklest å klyve oppe på den smale ryggen. Ellers var det flere steder som trygt kan kalles luftige!, men vanskelig var det ei og etter litt svetting i lia opp mot Store var jeg enda et skritt nærmere avslutning av disse 2000-meterne. Jeg fulgte eggen tilbake også selv om det så greit å følge ei snøfonn innunder eggen på østsiden. En drøy utløper Tilbake på midtre fikk jeg litt førstehjelp av Julia samt erstattet 10% av det jeg hadde svettet ut før vi ruslet den lettgåtte flya mot M2 eller Vest for Midtre som vi kaller den. Doble GPS målinger ga 48 meter i pf. noe som gjorde at jeg kunne sløyfe toppen fra vår liste over "hovedtopper" med pf 50 eller mer. En lettelse igrunnen siden dette dreier seg om en temmelig stusselig topp. Utsikten mot Ytste Hestbrean og eggen fra Midtre til Store var imidlertid storslagen. Her fikk jeg i meg litt nøtter, dagens siste næringsinntak før jeg ruslet videre. Julia ble igjen for å ta bilder. Kveldssola brant inn fra vest og drenerte de siste svettedråper fra steder langt inne i skrotten. Låven er en lang avstikker. Hvorfor gå på Låven: 1) Man samler på topper. 2) Den har en herlig utsikt mot bassenget innunder de litt større piggene (Hvorfor kalle Midtre og Austre Hestbreapiggen for pigg i det hele tatt. Burde hett Hestbreahø!!) Tilbake på igjen på Vest for Midtre var det litt vanninntak og så videre. Sola var snart ferdig med dagens opptreden her nord, og vi fryktet mørket. På vei østover på flata mot Midtre passerte vi for anledningen et av Norges høyestliggende vann på vel 2100 moh. På snaut 100x100 meter hadde det dannet seg en fotogen innsjø i kanten av snøfeltene. Fargespillet - belønningen for dem som tilbringer kvelden i høyden Vi gikk litt feil og holdt på å danse utfor skavlen neden for Midtre, men fikk dratt oss litt opp og rundt. Vi skulle egentlig forte oss men de enorme skyene i sør og øst samt det flotte lyset over Jotunheimen, spesielt Hurrungane gjorde at sekken måtte av og kameraet opp flere ganger. En solnedgang med så mye spretne skyer som dette er i grunnen mye mer spennende enn solnedgang når været er for bra. For å gjøre noe jeg normalt har problemer med: Gjøre en lang historie litt kort. Vi kom oss ned, fant syklene, pakket bilen og kjørt hjem. Halvveis ned mot Lom kom den siste halvliteren med vann opp igjen. Et sikkert tegn på at jeg var litt for nedkjørt med mage i ulage. Vi kjørte strake veien om Fagernes for å hamstre litt cola, det eneste som hjelper når magen ikke tåler friskt fjellvann. Og klokka 4 var det bare å krype fornøyd til sengs med bankende kne og dundrende hodepine. Det er flott med fjellturer, spesielt Hestbreapiggane. Ikke sant Erik? Et par stemningsbilder kommer, i morgen, eller i overmorgen...

Jeg lurer på å ta en tur til Jotunheimen i helgen for topptur på ski. Er det nok snø til å gå fra østsiden, altså fra Valdresflya Sognefjellet går jo sikkert bra, men der er det så mange breer jeg eventuelt må krysse alene. Eller er det noen som skal oppover dit i helgen og ønsker mer kjøttvekt i tauet på Leirbreen

Rett før jul var det mildvær og regn på nordvestlandet, men julaften dreide vinden på nordvest. Det betydde hvit nedbør, jevnt over 30cm kom i løpet av det neste døgnet. Og natt til 2.juledag plasserte et høytrykk seg over sørnorge – og ble værende…. 2.juledag – Koppefjellet (940) i Volda Familiebesøk i Volda, men jeg hadde ikke tenkt å sitte inne i klarvær hele dagen. Jeg fikk forhandlet fram en kort tur, valget gikk på Koppefjellet (940) i Volda. Jeg kjørte opp i Aldalen og parkerte, her traff jeg flere som hadde samme målet. Vestryggen de siste 100m var avblåst og isete, så vi leita oss fram til en grei oppgang i nordsida. På toppen ventet et panorama mot mye av alpelandskapet på de nordligste delene av Ørstahalvøya. Vel verdt turen alene. Returen ble lagt ned samme vei, nydelig pudderføre ned igjen i Aldalen. 3.juledag – Jolgrøhornet (1253) og Vardebakkane (1099) i Stordal Vi hadde samme klarværet å kose oss med, Odd Arne her fra forumet var med i turlaget i tillegg til meg og Roger. Vi plukket opp Odd Arne på vei til Stavseng mellom Stordal og Liabygda. Odd Arne fikk klarert parkering på tunet hos en bonde, og fikk samtidig med seg noen tips om rute opp skogen. Vi gikk like gjerne feil, og fikk en liten omvei. Etter en times gange dukker de to toppene opp, sammen med de første solstrålene, et herlig øyeblikk. Vi bytter på å trakke løype opp bratta til Vardebakkane, og videre til Jolgrøhornet. Ei vid og fenomenal utsikt venter på toppen. Vi blir fort nedkjølt, så det blir ikke lange stoppet. Nedkjøringa fra toppen er meget bra, knappe et par hundre høydemetre ned fra Jolgrøhornet og deretter 4-500m fin helling ned i sørsida av Vardebakkane. Noen felter med pakket snø måtte brytes på tur ned, jevnt over gikk det bra 4.juledag – Trolltind (1170) i Vestnes Fikk en sms fra Ozzi dagen i forveien, om jeg planlagte tur for dagen etter. Jeg og Odd Arne hadde snakket om Snaufjellet på Ørskogfjellet, etter litt fram og tilbake ble det endret til Trolltind i Vestnes. Etter ei grei økt opp skogen og en litt kronglete elvepassering var det åpent opp mot skaret vest for toppen. Vestryggen var avblåst og dels isete, men ikke verre enn at det gikk greit å komme seg opp de bratteste partiene. På toppegga gikk vi ca 20m langs skavler bort til toppvarden. Topp utsikt. Returen ble lagt ned den brede sørsida av toppen, bra føre de første meterne men mer pakket og vanskelig føre jo lenger ned vi kom. Det er litt uenighet om navnet på toppen, offisielt kartnavn er Trolltind, men noen bruker også Brustind. Et kjent fenomen... 5.juledag – 3 topper ved Stordal Geir hadde returnert etter romjulsfeiring i en flatere landsdel, vi fikk ”booket” en tur i fineværet. Turmålet var å gå Storheimshornet (1048) og Benkene (1185) ved Stordal. Vi startet omtrent ved Jasvoll og fulgte en traktorvei den første halvtimen, før vi tok fatt på åpen bjørkeskog. Turen gikk over Mohornet (883) og deretter direkte på Benkene via Rikjendskaret. Med et nydelig panorama mot toppene på Sandegga og topper vest for Overøye sto vi ved varden på den høyeste toppen på turen. Returen ble langt ned samme vei, vi fikk et par hundre meter med nedkjøring på silkeføre. Fellene ble lagt på igjen og vi tok fatt på gode 150m opp igjen til Storheimshornet. De siste solstålene fikk vi på vei ned sørøstsida av toppen, hvor vi rundet Mohornet i Sørsida. Der i fra ventet 6-700m nedkjøring på silkeføre gjennom skogen ned igjen til bilen. Ei verdig avslutning på turåret 2005 Bilder av er lagt ut på web.

Fikk en henvendelse fra et Belgisk par som jeg kjenner om hjelp til å planlegge en "hiking / climbing week in Jotunheimen" i perioden 3.-10.juni. Tenkte umiddelbart at de hadde valgt en litt feil tid på året, men biletter var visst allede bestilt, så her gjelder det visst å gjøre det beste ut av situasjonen. Her er hva de har planlagt så langt: "The plan is to go from Oslo to the Spiterstulen hut by train/bus (through Lom, I suppose) … but really don't know how easy that is. And guess what, the nowegian websites are in … Norwegian, which is not really helping. Can you help find out? Our plan is to start at the Spiterstulen hut, maybe climb the Galdhopiggen, maybe after that Glittertinden and hike around; I'm still waiting for some maps to figure out what to do." Er det noen som kan bidra med tips for hva de skal legge opp til, hadde det vært en fin hjelp. Gjenværende snø og vårløsning, i tillegg til stengte hytter, vil jo kunne sette en del begrensninger. De er ikke så veldig drevne på ski, så det tror jeg ikke er så aktuelt, men de har en del erfaring fra Alpene med bruk av isøks og stegjern. De driver også med klippeklatring. Noen som vet om aktuelle websider på engelsk (eller fransk)?

Etter at jeg begynte å jobbe har det blitt litt mindre tid til overs, og ting tar derfor litt tid.. Derfor kommer et litt forsinket turreferat fra Snøhettatraversen her. Håper likevel det er av interesse Se bilder og kart fra turen på ifriluft.net Vi hadde satt av helga til litt alpin klatring, og valget sto mellom Trollatraversen i Trollheimen og Snøhettatraversen på Dovre. Valget falt etterhvert på sistnevnte. Vi dro inn til Snøheim fredag kveld, og satte opp teltet 5-600 meter fra Snøheim. Her hadde vi et fint utgangspunkt for lørdagens tur, samt at det ville gi oss en fin innmarsj for søndagens planlagte tur på Storstygge Svånåtind. Vi ble i alt 5 stykker. Skrove, Ragnar, samt Lars og Ola Berger. Siden det bare er Skrove som foreløpig går på led på naturlige sikringer, ble vi ett taulag. Dette anbefales nok ikke, siden det tar veldig mye tid. Vi brukte 11 timer på vår tur over traversen. Maktsykt moskus Vi ankom parkeringsplassen litt over 1900 på fredag kveld, og tok beina fatt på den enkle vegen inn til Snøheim. Siden vi hadde både Svanåtind og Snøhettatravers som mål denne helga, la vi oss bare rett innenfor Snøheim. Da ble for så vidt anmarsjen inn til Svanåtind lengre, men anmarsj og tilbakemarsj ble kortere med tunge sekker. Vi fant en fin plass ikke langt fra stien opp til Snøhetta. Men der var det tydeligvis flere som likte seg.. En diger bamse av en moskusokse hadde tydeligvis sitt lille revir akkurat her, og ville gjerne markere dette. Vi var veldig i tvil om hva vi burde gjøre, men trakk oss unna en stund før vi satte opp noe telt. Han aksepterte nok under tvil at vi la oss ned, og tuslet etter hvert lengre unna, og vi fikk lage pastagryta vår i fred. Selskap av the Bergers Senere ut på kvelden fikk vi ytterligere selskap. Ola og Lars Berger ville også være med på lørdagens tur over Snøhetta, og ankom teltplassen senere utpå kvelden. Lars har synfart Dovrefjell på sine utallige treningsturer, og er godt kjent. Snøhettatraversen hadde han imidlertid ikke gått, selv om han tidligere hadde vært på alle toppene. Opp i otta Klokka sto på ringing 0700 lørdags morgen. Litt spenning i kroppen førte til at skrotten våkna til liv en halvtimes tid før klokka ringte, og det var bare å lene seg ut i forteltet for å fyre opp en kjele med kaffe. Med et par svarte kopper innabords, i tillegg til noen grove skiver med salami og majones var vi klare til avgang litt før klokka 0800. Hele traversen lå under skydekket, og dagen så lovende ut. Lars og Ola har konkurrert seg i mellom siden de var små guttunger, og etter Gamle Reinheim så vi ikke mye til dem. Vi tre andre holdt et litt mer bedagelig tempo, og nådde hovedtoppen etter ca. én og en halv time. ¼ av toppene var erobret. Tidsmessig var nok fordelingen en helt annen… Tåke og regn Samtidig som vi nådde hovedtoppen, kom det også annet uønsket besøk på toppen. Tåka la seg tjukk som graut, og det begynte og regne. Dette hadde vi ikke akkurat regnet med. Det var ikke annet å gjøre enn å ta på seg regnklær, hansker og lue, og traske litt slukørede videre bortover mot Midttoppen. Bort til Midttoppen er det enkel gåing. DNT-stien over til Åmotdalshytta går via denne toppen. Videre mot Hettpiggen må man imidlertid ta av stien, slik at man ikke blir med for langt ned på den sida. Tåka viste ikke antydning til å letne, og sikten var kun 10-15 meter. Dette gjorde det litt vanskelig å finne ut hvor vi skulle gå for å komme oss ned til standplassen for klatringa opp på Hettpiggen. Her brukte vi mye tid, og var langt fra sikre når vi satte i gang med den første taulengden. Toppen så vi ikke, og ikke hadde vi noen formening om hvor langt bort i lia vi var kommet. Skrove satte imidlertid i gang. Regnet hadde gjort fjellet vått og glatt, og det var rett og slett litt ubehagelig til tider oppe i veggen. Nedenfor oss hørte vi hele tiden steinras som drønnet i botnen mellom oss og Larstind. Vi så ingenting, så drønnene gjør nok mer inntrykk enn hvis man ser hvor lyden kommer fra. Kommunikasjonen med Skrove gikk greit når han klatret opp, og omsider kom han seg opp på en hylle rett nedenfor toppen på Hettpiggen. Han kunne meddele at han så toppen, og at det var gåing derfra og opp på toppen. Jeg og Ragnar fortsatte ballet mens Skrove sikret oss trygt oppover. Et par partier var ganske gufne i og med at man ikke kunne stole særlig på fottakene. Vi kom oss imidlertid trygt opp uten fall. Jeg dro med meg tau for Lars og Ola, og sikret de to opp etter at jeg var oppe. Hylla er absolutt ingen danseplass selv om den er flat og fin. Med 150 meter tau, ryggsekker og fem mann, skal man ikke vimse for mye her oppe. Fra hylla og opp på toppen var det grei klyving uten tau. Vi nådde toppen 13.05, 2 timer og 20 minutter etter at Skrove startet på taulengden. Vesttoppen dukket fram Mens vi var på Hettpiggen, begynte det endelig og lysne. Vesttoppen dukket etter hvert fram som en mektig topp rett bortenfor oss. Avstandene er ikke lange her oppe, men vi visste at det kom til å ta tid. En rappell og to taulengder ventet oss før vi var på toppen der. Fra Hettpiggen fortsatte vi noen meter retning Vesttoppen, før det venter en evt. to rappeller ned i skaret mellom de to toppene. Den første rappellen går ned og over ”Plata”, mens den andre går rett ned fra bunnen av ”Plata”. Siden det var tørket opp og var fint når vi gikk her, gikk vi ned over ”Plata” uten sikring. Dette gikk greit, men i etterkant innså vi nok at vi burde rappellert. Ingen vits i å ta slike sjanser. Tørt og fint til topps Etter rappellen ned fra Hettpiggen, fortsetter turen et par hundre meter bortover i lia innunder Vesttoppen. Vi fant her feil standplass, og gikk derfor en rute som var litt vanskeligere enn den på 4- som er beskrevet i andre turbeskrivelser. Det kom et taulag etter oss som gjorde oss oppmerksomme på dette. Rute gikk på skrå tilbake igjen, og ble delt i to taulengder. Vanskeligste parti på den andre taulengden var nok på 5-tallet, men med tørt og fint fjell gikk det fint for oss alle. Fra toppen av den andre taulengden, var det lett klyving litt oppover, før vi måtte holde høyden innunder Vesttoppen et stykke, før vi kunne klyve opp på eggen litt før toppen. En deilig følelse endelig å ha litt mer rom å gå på. For min egen del hadde jeg aldri vært med på slik klatring før, og må innrømme at jeg presset litt grenser denne dagen. Men du verden så artig det er å ha gjort det. Vi nådde Vesttoppen ca. klokken 16.50, altså i overkant av 7 timer etter at vi var på hovedtoppen. Det at vi gikk fem stykker i et taulag, tok veldig lang tid. Standplassen på den andre taulengden var også i minste laget for fem stykker, og en annen gang vil vi nok ikke gå med så mange. Turen tilbake til teltet tok også sin tid, og vi var ikke tilbake ved teltet før like før klokken 19.00. En 11-timers tur ble det. En tur som tok minst like mye på konsentrasjonen som på kondisjonen. Ola og Lars takket for følget for denne gang, og satte kursen mott henholdsvis Trondheim og Lesja, mens vi andre gjorde oss klare for litt inntak av kalorier for å forberede oss på morgendagens økt, nemlig en snørenne opp på Storstygge Svanåtind. En vel ambisiøs plan Søndag morgen pakket vi stegjern, tau, isøkser og matpakka og satte kursen mot Svanåtind. Skrove hadde en plan om at vi skulle opp en snørenne rett opp mot toppen fra breen under toppen. Vi hadde observert renna dagen før, og det så ufattelig bratt ut. Spenningen var derfor stor i taulaget der vi stadig nærmet oss breen. Vi fulgte stien mot Åmotdalshytta, og tok av stien like før det navnløse vannet på 1500 moh. Her passerte vi elva, og gikk i retning av botnbreen i mellom Bruri og Storstygge Svanåtindan. Her var det på med stegjern og tau, og vi begynte traskingen oppover mot renna. Breen er fin og gå på her nede. Ikke mye bevegelse i denne breen, samtidig som at den er forholdsvis flat. Jo nærmere vi kom renna, dess mer uoverkommelig så det ut. Den var ikke så bratt som fryktet, men det var et dypt juv litt oppe i renna som så ganske så uframkommelig ut. Vi sleit oss etter hvert opp til denne kanten, og fikk satt et snøanker i tilfelle. Det ble raskt konkludert at vi ikke kunne komme lengre enn dette. Siden jeg og Ragnar var så uerfarne på is, så var dette en grei konklusjon. Renna så ok ut videre med fast is, men det var vanskelig å komme forbi dette juvet. Mens vi sto der kom det også steinsprang ovenfra, så det var om å gjøre å være på vakt! Bruri i stedet Siden renna ikke ble noe av, gikk vi forsiktig ned igjen på flata, og fortsatte bort i retning Bruri. Vi måtte jo få med oss en topp. Turen opp hit er forholdsvis enkel, selv om det er utrolig mye løs stein. Særlig helt i bunn, der steinene ikke har fått tid til å stabilisere seg. Toppen ble greit besteget, og siden det var blitt så seint på dag, var det ikke aktuelt å gå noe videre. Vi vurderte å gå eggen sørvestover og gå over Storestygge Svanåtind på vei tilbake, men også dette innebar en taulengde klatring. Her så det heller ikke ut som om det var gått så mange før oss. Er det noen som har klatret opp her? Resultatet ble at vi gikk ned igjen steinrøysa vi kom i fra, og gikk stien tilbake. Tilbake ved teltet var klokka blitt nærmere 1800, og vi hadde vært ute i 9-10 timer. Teltet ble pakket sammen i en fart. Burger på Oppdal var neste mål. En begivenhetsrik helg med en tur med variasjoner var det. Det finnes mange gode muligheter for både klatring og breevandring på Dovre.

Hei! Til helga har jeg tenkt til å henge på campingvogna og ta med fiskestanga for å fiske ørret. Ønsker å bruke campingvogna til en forandring for å få mer tid til fiske enn å vandre rundt. Noen som har tips om hvor det er mulig å plassere vogna lovlig(ønsker primært ikke å "ligge oppi" 500 andre mennesker) i nærheten av gode ørretvann? Som topic sier bør det ikke være mer enn ca 3 timers kjøring fra Vestfold(Larvik). Setter pris på alle innspill.

Trenger et lett telt til meg og bikkja. Takket være dette forumet har jeg fått et splitter nytt Fjellbu , men det er litt drøyt å bære på alene siden bikkja er pensjonert som sherpa Tidligere hatt Stetind 2(Ringstind), men syntes det ble for mye kondens og lite plass for to. Spesiellt med hund... Full pakke uten innertelt veier 1.5 kg. Innerstanga på 400 g kan feks. erstattes med tau mellom to trær, sammenkobla gå staver, raie osv. Kan mekke selv bunnduk(tyvek) og klipse på netting fremfor døra. Lest mye bra om Hex2/3. Og er sjarmert over det tradisjonelle utseendet + det er god plass i det. Duken er visst sterkere/tykkere enn tradisjonell silikonisert nylon. http://www.golite.com/products/prodreview.asp?number=SH6106 Funnet det for 170£ og det blir vel i overkant av ca. 2000kr som er akseptabelt for et 3+ sesongers telt. Innspill?

A Dutch 26-yr. old woman, Marijke Vervoort, is missing in the Jotunheimen since early June. She was last seen on June 4, a Sunday, by the owners of the SPITERSTULEN HUT. She should have returned to Holland last weekend, but nobody heard from her anymore ever since Sunday June 4 when she paid for her lodging and left the Spiterstulen hut. She was hiking alone. This is a photo of Marijke Vervoort => She is 1.67 m' tall, weighs approx. 50 kilo, blond hair, brown eyes. Police and relatives of the woman are in the park already, and a search on the ground has started last Tuesday. But the Jotunheimen is a very big area, and nobody knows Marijke's itinerary or where she wanted to go after leaving Spiterstulen Hut. Were you there, and did you perhaps see her? Or do you know of hikers/backpackers who walked in the park early June, and may have met her? Is there anyone here who happens to know what itinerary she had in mind? Time is of the essence! Maybe she had an accident, maybe she is injured, maybe she lost her way out there completely. If you have any valuable tips or ideas re. the organisation of the present searchefforts, please send an e-mail right away to: [email protected] That is the address to contact relatives and friends, who are in direct contact with the Oppland (Lom) Police and the searchteams. Thank you. Edited June 18: to make a correction re. the date she left the hut; in earlier communications it was sometimes suggested she left on Monday June 5. This is not true. She left Spiterstulen Hut on Sunday June 4 ("Whitsuntide Sunday" or "Pfingst Sonntag"). Attention moderator: if this appeal for information and help is posted in the wrong forum, then please move it to where it should be. I'm afraid I can't read your language... Thanks.

Hei alle padleentusiaster! Vi er en gjeng gutter med middels+ kanoferdigheter som tenker på å padle en tur i østlandsområdet i løpet av våren/sommeren. Vi vil gjerne oppleve villmark og litt fiske i den flotte naturen. Er det noen som har noen forslag til en tur som kunne passe oss, en gjeng godt trente gutter? Hvilke elver ville passe? Kan godt være noen stryk og fosser, bare det er mulig å komme seg i land og forsere dem til fots. Svar mottas med takk.