Søk i nettsamfunnet

Sorry. Her er du helt på jordet. Faktum er at det blir lang mer kjøttødleggelse med 223/222 en med feks 308 eller 30-06. Grunnen er at 223 er en høyhastighetspatron med en ekstremt flat kulebane. Når kula treffer dyret med den hastigheten, så slåes omtrent alt fra mellomgulvet og fremover i stykker. Med større kule og lavere hastighet blir sårkanalen finere. Jeg har selv skudd rådyr med 308 og en kammerat av meg med 222. Jeg skjøt et kje og han en bukk. Det var mer kjøttødleggelse på bukken som var skutt med 222 en på kjeet som var skutt med 308, og bukken var nesten dobbelt så stor som kjeet! Begge hadde rene lungeskudd. Hva børsevalget ditt angår, så er remington 700 i 308 et greit alternativ til mauseren. Rekylen er til å leve med, og du kan greit bruke natoammunisjon til treningsammo. Du bør absolutt ha kikkertsikte (rødpunkt er også greit hvis ikke det er snakk om lange avstander). Rifla ville jeg kjøpt ny, men hva kikkert angår, så lønner det seg å ta en titt på bruktmarkedet. Jeg fikk en Leopould 3-9x40 som var brukt i en sesong for 900,-.

Jeg vurderer nye ski og lurer på om noen har anbefalinger. I dag har 21 år gamle Atomic Telemark som jeg har vært veldig fornøyd med. Bruksområde er dagsturer med barnepulk og lengre overnattingsturer. Det er for det meste flatt her oppe og lite toppturer, men til gjengjeld som regel aldri oppkjørte løyper der jeg går. Av og til følger vi et scooterspor. Når det gjelder bindinger har fått det inntrykkt at de 75mm jeg har er det greieste valget til min bruk, så jeg regner med å kunne beholde støvlene. Høyde og vekt er 180 cm og vel 80 kg uten turutstyr, men det må vel kanskje påregnes noe økning på vekt etterhvert (humre).

I en travel førjulstid har jeg ofte tenkt at det er helt feil å kave slik vi gjør, med kakebaking, vasking og shopping. I år gjorde jeg noe med det 22.12 var en kaldt dag og rimfrosten lå som et nydelig teppe over landskapet, jeg bestemte meg på dagen at jeg ville gå ut på kvelde etter mørkets frembrudd. klokken 19 gikk jeg opp i lia for å tenne bål, der satt i to timer mutters alene og koste meg foran bålet. Kl 21 kom en kammerat opp og vi gikk en lang natttur innover i heia. Været var klart og terrenget var nydelig dunkelt i det blålige nattlyset. Trærne med rimfrosten så ut som figurer fra eventyrene til Asbjørnsen og Mo, og de eneste lydene vi hørte var de som naturlig hørte til i skogen. Litt små nifst var det jo, men befriende deilig. Turen gikk i mitt nærområde i heiene mellom Lyngdal(Rom) og Kvås i Vest- Agder. Det er den fineste turen jeg har vært på, sansene skjerpes når en er ute i natta. Nattvandring kan virkelig anbefales, men det er viktig å være kjent i området for ting ser ganske anderledes ut i mørket.

Friluftsloven sier dette om telting! §9. (Rasting og telting.) Plass til rasting, solbad, overnatting eller liknende må ikke tas i innmark uten eierens eller brukerens samtykke. I utmark må plass som nevnt i foregående ledd ikke tas til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Rasting eller telting må ikke skje når det kan medføre nevneverdig skade på ungskog, eller skogforyngelsesfelt. Telt må ikke settes opp så nær bebodd hus (hytte) at det forstyrrer beboernes fred og i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter. Reglene om avstand fra bebyggelse gjelder likevel ikke på område som særskilt er innredet for telting. Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Samtykke til lengre opphold trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, medmindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe. For tidsrommet umiddelbart før og under villreinjakten kan departementet på nærmere avgrenset høgfjellsområde forby eller regulere teltslåing som kan være til ulempe for villreinjakten. Telting og ferdsel må skje på eget ansvar for skade som dyr kan påføre personer, telt og andre eiendeler. Endret ved lover 21 juni 1985 nr. 88, 21 juni 1996 nr. 37.

30-06 er et svært kraftig våpen som feller en stor elg uten problemer. Å skyte små rådyr med 30-06 kaller jeg for å skyte spurv med kanon. Hvis du har tenkt å bruke kjøttet til mat tror jeg du skal gå for et noe mindre kaliber. Du bør vurdere 223 kaliberet til rådyrjakt.

Dette er vel en smule overdrevet?! Jeg jakter rådyr med .308W, 6,5 x 55 og .22-250. Har problemer med å se forskjell på kjøttødeleggelse med de forskjellige kaliber. Her er skuddplassering og kulekonstruksjon mye viktigere enn kaliber. I .30-06 bør du bruke så tunge kuler som mulig...

.30-06 ER IKKE I DET HELE TATT FOR KRAFTIG KALIBER FOR RÅDYR

hvis du ønsker et år med variert tradisjonelt norsk friluftsliv bør du ta en kikk på Vefsn Folkehøgskole - Toppen www.vefsn.fhs.no Denne skolen har flere forskjellige linjer, blandt annet friluftsliv, idrett og teater. noe som gjør at det samler mye forskjellige folk, noe som helt klart er en styrke! Jeg gikk her året 05/06 og i løpet av det året var vi igjennom: hundetur, hestetur, bretur, klatring, padleturer i kajakk og kano, seiltur, skredkurs, telemarkskurs i sverige, grotteturer, toppturer på ski og et utall andre små og store turer på hytter, i telt og under åpen himmel. tror vi hadde 35overnattingsdøgn ute i løpet av året!!! Skolen befinner seg i Mosjøen i Nordland, så du kan nyte både den vakre helgelandskysten og masse flotte fjell!!! Lærerene jeg hadde er der fremdeles og er dyktige og kunnskapsrike! Anbefales!

Jeg og Erik Kay toppet Ojos del Salado 21.jan. En ekstremt slitsomt toppdag med broyting av loype i dyp sno. Vi er naa 4 stk nordmenn som skal prove oss paa fjellet Pissis i Argentina. Klarer vi det, har vi TOPP 3 hoyeste fjell i Amerika. Hilsen fra Fiambala, Argentina

Har syklet mye i fjellet på tursykkel, fx opp vein til Juvasshytta, over Berdalsbandet, Trollstigen og Stalheimskleivene (Gamlevein). Racersykkel er til rask kjørsel, og er normalt ikke utstyrt med de lave gir en trenger i motbakke på fjellet; spesiell med henger er det påkrevd med ekstra lave gir. Tingen er en tursykkel med 18-21 gir (trippelkrans foran)

Hei. Har hatt Tubbs Altitude 36'' siden 2001. Jeg veier 85-90 kg (jojo-slanker). Lastet med sekk (15-20 kg) etc synes jeg trugene må ha den bæreflaten de har. Jeg bruker de mye og er svært godt fornøyd. Prisen synes jeg ikke det er noe å si på. Nå koster de ca 1000-lappen mindre enn hva jeg betalte for de i 01. Anbefales!!

For det første bør du skaffe deg eit skikkelig webhotell, treng ikkje vere dyrt! Går utifrå at du har gratis greia frå navhost? one.com web10.nu er to gode alternativ! For å koble til med ftp må du passe på å bruke riktig port, som oftast 21, men kan i nokre tilfeller vere 22. Du må sjekke innstillingane på ditt webhotell! Eventuelt så kan du prøve supportforumet deira, utifrå det som står det skal du ha motteke ein mail ang. ftp innstillingar!

Jeg anerkjenner selvfølgelig drivhuseffekten som er en viktig årsak til at det er beboelig her på jorda. Uten den hadde det vært altfor kaldt her. Full oversikt har jeg ikke, men jeg vet at CO2, H2O og CH4 er naturlige drivhusgasser og det er sikkert flere slike gasser. Øker man mengden av noen av disse gassene er det sannsynlig at isolert sett vil temperaturen på jorda øke. Det jeg ikke skjønner er at CO2 som ikke er en giftig gass nå betraktes som verdens største miljøproblem. Hvis havet skulle stige pga nedsmelting av Grønlandsisen skjønner jeg at det blir et stort problem for menneskeheten, spesielt den industrialiserte delen, men for mange andre vil det være en stor fordel. Naturen og livet på jorda vil definitivt endre seg etter noe slikt, kanskje til noe bedre siden nedbøren sannsynligvis vil øke mange steder på jorda. Hvis menneskene på noen måte skal desimere seg selv må dette være en bra måte å gjøre det på fremfor en del andre alternativer. Jeg synes også at fokuset på drivhuseffekten tar oppmerksomheten vekk fra andre miljø- og naturproblemer som: • Ødeleggelse av natur- og skogsområder som for eksempel regnskog og villmarksområder. Ikke minst i Norge hvor veibygging, hyttebygging og skogsdrift har ført til reduserte villmarksområder. •Miljøgifter, blant annet dieselpartikler som den rødgrønne regjeringen synes er bedre enn harmløs CO2. •Reduksjon av artsmangfoldet i naturen pga menneskelig aktivitet. •Ikke at jeg er veldig bekymret, men oppmerksomheten på CO2 vil føre til flere atomkraftverk på bekostning av gass, olje og kull. England skal visstnok bygge et nå – det første på flere tiår. Om fokuset på drivhuseffekten gjør at forbruket av olje, kull og gass blir redusert synes jeg det er positivt ut ifra at forurensingen blir redusert ved mindre utslipp av NOX, partikler, støv og generelt den forurensningen som maskinene som forbruker disse naturressursene fører til. At vi også får en reduksjon av CO2 og H2O som er de viktigste forbrenningsproduktene fra olje, kull og gass synes jeg er mindre viktig. Det vil jo også være positivt om forbruket av disse naturressursene blir redusert med tanke på at de skal vare lenger for fremtidige generasjoner. Jeg tror at fremtidige slekter først og fremst vel se tilbake på det 20. og 21 århundre som sløsingens tidsalder og da spesielt de ikke-fornybare energiressursene. Og i mellomtiden fortsetter jeg å kjøre privatbil og ta 4-5 flyturer i året rundt omkring i Europa (ikke til Syden riktignok) inntil flyprisene blir vesentlig høyere pga avgifter eller ekstrem høy oljepris. Jeg har litt dårlig samvittighet for det, man tar litt igjen ved et lav energiforbruk i den lille boligen min. En konspirasjonsteori som jeg ikke har hørt er at det er USA som har igangsatt kampanjen mot menneskeskapt drivhuseffekt for å redusere verdens oljeforbruk slik at oljeprisene kan gå ned og gi lavere drivstoffpriser. Det hadde vel vært smart av den amerikanske presidenten !

Ingen problem med å sende turutstyr til postkontor/post i butikk rundt om i landet (eller om aktulelt, også til Sverige). Har gjort det fleire gonger, har alltid gått knirkefritt (tommel opp for Posten Norge!) Du adreserer pakken slik: Ditt fulle navn, "poste restante", Postkontorets navn, Postkontorets adresse, Postnummer/stad. Skriv gjerne på når du har planer om å hente pakken og at den ikkje skal returneres før du har henta den. Merk den svært tydeleg! Dette med å avtale på førehand trur eg er ein svært sovande praksis, bare ein gong har eg høyrt postkontoret omtala dette ved innlevering (og då sa dei det var unødvendig), men det skader jo ikkje å ta ein telefon. Vanlegvis kan pakkar ligge i opptil 14 dagar, etter dette blir dei returnert (21 dagar for brev). Adressen til postkontoret/Post i butikk finn du på posten.no. Alternativt er det jo mogleg å adressere til eit høgfjellshotell eller likande om det finnes slike i området, men då må dette avtalast på førehand. Når det gjeld lading av mobil, så har eg ymse erfaringar med solcellepanel. Mogleg dei nyare utgåvene er bedre enn dei eg har prøvd. På min Norge på langs tur forrige vinter nytta eg imidlertid ein ladedings som bruker AA batterier til å lade opp mobilen. Dette fungerte brukbart, men det trengs 3-4 AA batteri til ein opplading. Selges her på utinaturen.no til 199,. (http://212.33.144.35/index.asp?languageid=1). Bilde av ladaren og liten omtale omtrent midt på denne sida:http://breogfjellsport.no/npl/utrustning/pages.php?pageID=79

Hehe, kult å kunne inspirere noen til faktisk å aksjonere! Og Skeie er bratt, så selv om teknisk enkel, bør man partivis være meget konsentrert på ikke å gli ut oppi der! Fulgte du noenlunde vårt vegvalg fra -06, slik sporene synes i mitt bilde fra dengang?? http://www.fjellforum.com/download.php?id=6847 Og ja - den herlige mestrings- og erobringsfølelsen man har etter en tur hvor man har tynt litt grenser, det er et skikkelig kick! Gjett om det inspirerer til videre "satsing"! Jøss - gikk du med finlandshette og uten solbriller da eller?! For med solbriller (og uten finlandshette) blir man jo helst en negativ panda... Hysj da, ikke si dette så kopplamma Lars og Arve hører det - da blir de bare så overvettes krye og vanskelige å omgås!

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/01/20/489438.html Valdres er dypt beklagelig rammet av en forferdelig bilulykke. Jeg vet at mange her har et nært forhold til Valdres, og flere bor der. Jeg anser saken derfor som relevant for Fjellforum. Veldig trist og tragisk.

Vi er et par stykker som har gått 2003/04/05/06 fra Ulstein (Sunnmøre) til Hallingskeid (4 sommeruker). Nå står bare finalen eller sjarmøretappen, igen: (Hallingskeid-Bergen). Det er kanskje slik at denne delen er den minst opplagte av Oslo Bergen? Litt trasig å vandre på asfalt langs riksveiene- Vi planlegger siste del mot Bergen slik; 1. Hallingskeid - Ulvik. Turlagssti og deretter via buføringsvegen m. stiskille i Ossete (lengste etappe kan muligens deles?) Overnatting: Bragenes hotell? 2. Ulvik - Granvin. Fjellveier/sti, greie overnattingsmuluigheter i Granvin 3. Granvin - Rong. Fjellveier/sti. Overnatting - Rongastovo? 4. Rong - Torfinnsheim (th). Greit fjellterreng delvis uten sti. Turlagssti siste halvdel. 5. Torfinnsheim - Vending, (ny th) turlagssti, fjellveier, greit fjellterreng delvis uten sti, delvis turlagssti.. 6. Vending (th) - hviledag 7. Vending - Høgabu. Turlagssti 8. Høgabu - Gullbotn. (usikker overnatting - ute?)Har studert dette ganske nøye, mener det sakl gå greit å gå i en nesten rett linje mot s.v. lengre sør enn Herfendalen. Bra fjellterreng? (litt lang spennede etappe, 25-30 km i fjellterreng) 9. Gullbotn-Redningshytten-Liavarden- Totland, Kubakkane, Nesttun. Sti/turveg hele veien. Litt asfalt i Fana. (Privat overnatting ) 10. Nesttun - Bergen sentrum. Gangveg.. sjarmøretappe Når en ikke har tilgang på privat overnatting kan en gå etappe 9 via Osevatn m. overnatting i Arna - samt dag 10 over vidden - mot Fløyen til Bergen. Kan gi nermere beskrivelse av resten av turen og disse etappene 2007 på epost..? Spennende om noen har kommentarer til denne traseen.. God tur..

Jeg vil absolutt anbefale at du tar med deg 10 åringen. Personlig hadde jeg med småguttene tidligere. Det med å vente til påsken er ikke nødvendigvis noen garanti heller, vi ble overrasket av kald overnatting for noen år siden rundt påsketider med minus 21 grader. Men det gikk greit, guttene hadde hatt det fint, samme med kammeratene. Vi hadde bra soveposer. Men det var snarere fedrene som måtte opp og ta frem ekstra tykksokker Det er faktisk en ting jeg har lagt merke til gang på gang at det er fedrene og ikke småguttene som fryser om natten... Uansett har det aldri vært noe problem, jeg har alltid masse ekstra ullklær i sekken. Bare husk å ta matpakka og drikken dere skal ha om morgenen i sekken eller ha det liggende imellom dere slik at det ikke er steinhardt dagen derpå. Kjedelig å starte skituren på tom mage. Skistøvlene må snus opp-ned om kvelden slik at ikke barna må gå med våte bein dagen derpå, fulle av snø. Og legg gjerne alle skistøvler og klær du får plass til i bunnen av sekken, det er dermed varmt dagen derpå og dessuten vil det antagelig gjøre tærne til de små varmere om natta. Men det er viktig at det er fyllt opp i bunnen slik at ikke barna sklir ned i sekken, det har jeg dessverre opplevd selv og det er ikke bra! Jeg har alltid liggende en liten snor i alle sekkene. Denne kan jeg bruke til maange andre ting også i tillegg til å snøre igjen bunnen av sekken. Og husk å la det være skikkelig morro for barna, det MÅ gå på deres premisser dersom du har tenkt å få dem med på tur senere. Det tar gjerne noe tid før de lærer seg å sette pris på slike turer. Da er det viktig at vi viser dem på alle mulige måter at VI virkelig liker dette livet

Klarte å glemme 2 kamkiler på bakken ved innsteget til "Suser av gårde" på Hellerud lørdag 12.5. De var borte 13.5, håper noen har tatt vare på de. Ring: 988 21 748

Vargebreen er så godt som vekke, noko bileta på s. 52 i brerapporten for 2006 tydleg viser (utgitt 2007). Bileta er frå høvesvis 1941 og 2006: http://www.nve.no/admin/FileArchive/79/report2006.pdf (NB 21 mb...)

Har sett litt på randonné-utstyr siste tiden - har kjørt snowboard 6-7 sesonger, men har gått lei og har kjørt alpint det siste året de få gangene jeg har vært i bakken. Er med andre ord ingen erfaren alpinist, men liker å tro jeg klarer meg fint, og kunne tenkt meg å prøve meg litt i fjellet. Er 183 høy, og veier 75 kg pluss minus. Jeg ser ikke for meg som en som gjerne tøyer grenser i fjellet. Vil oppnå greie hastigheter nedover om føret tillater det (liker fart, men er ikke et must), men jeg vil gjerne kombinere det så godt det lar seg gjøre med litt kjappe svinger/hoppsvinger og manøvrer her og der -- mao. jeg er på utkikk etter en mellomting, ikke en ski som gjør det ene veldig godt, men det andre svært dårlig.. Fremkommeligheten oppover teller en del for meg også. Vil si jeg vektlegger oppoverturen omtrent like mye som nedoverturen. Utelukker ikke at det blir litt bortoverkjøring heller. Jeg vil i bunn og grunn ha et ganske allsidig setup. Jeg innser selvsagt at det vil bli litt trade-offs her og der, men jeg håper det kan komme noen tips på bakgrunn av hva jeg ønsker for utstyret jeg vil kjøpe. Det er viktigere for meg å ha noe som takler opp og ned like greit, enn å ha noe som takler ned veldig bra, opp veldig dårlig........... Jeg har sett litt på flere ski. Jeg tror jeg vil ha noen ski som er ganske brede, men ikke over-the-top (grunnet oppoverturen). Ski som takler varierende snøforhold er et stort pluss i min bok. Vil ikke være den som er mest ekstrem på drops og slikt, men noen små enkle drops her og der ville vært fint å kunne. Völkl Snowwolf ser veldig allrighte ut, men de koster litt i meste laget for min lommebok. Mantra skiene fra samme produsent ser derimot øyeblikkelig litt finere ut mtp. pris (300 Euro) og funksjon. Er disse å anbefale for mitt bruk? Har også sett litt på Dynafit FT 7.0 (260 Euro), og de virker også fine... Har også sett noen som har hatt randonné-utstyr der skien var Völkl Karma. Prismessig ser de kjempefine ut, men spørsmålet er om de ikke blir vel tunge på tur opp... Sko: som sagt, jeg setter stor pris på en sko som er god å bruke på bortover og oppover, men som ikke blir for myk i nedfarter. For de som skummer litt igjennom dette, må jeg igjen si at jeg ikke vil være en som kjører på yttergrensene nedover.... Har sett litt på Dynafit TLT 4 Evo (200 Euro), de virker allrighte nok. Også sett litt på Lowa Struktura Light (225 Euro), og de virker heller ikke så verst... Input her mottas med stor takk! (forresten, jeg har nok ganske brede føtter, så Scarpa (F1 Race Thermo) er f.eks. kanskje ikke beste valget... Skal uansett ta turen til nærmeste sportsbutikk for å få sjekket litt ut av sko, iht. passform og størrelser). Bindinger er jeg utrolig usikker på! Dynafit-bindingene (TLT Speed) ser veldig bra ut, MEN de monteres vel så de sitter svært lavt på skien. Jeg vil tro det vil medføre problemer når man skal forsere bratte oppstigninger der man må bruke skikantene aktivt... Nettopp pga. monteringen er de heller ikke så supre å bruke i preparerte løyper... Derfor har jeg sett litt på både Fritschi Diamir Freeride Plus og Naxo NX 21, men disse skal etter sigende ikke være svært til å stole på ift. slitasje/skader. Går jeg for en av disse bør jeg kanskje også gå til innkjøp av et par rimelige truger, dersom uhellet skulle være ute.... Og da begynner ting å koste fort her. Veldig usikker på bindingsproblematikken her! Hvordan er det forresten å montere slikt selv kontra å få servicen ved en butikk? (vil anta det koster en del?) Prøver å holde kostnadene for ski + binding + sko under 6000,- -- kommer nok til å bruke www.sport-conrad.com og/eller www.telemark-pyrenees.com. Blir nok kjøp i løpet av våren, men om noen roper ut og vil råde meg til å vente med kjøp mtp. tilbud o.l. så gjør for all del det! På forhånd takk for svar!

Hurrungane på vinteren er virkelig en annen planet. Her noen bilder fra turen opp Store Austabotntind 21.mars. Helge + Coni

Hei på dere!! Et forferdelig uvær på fredag gjorde at Valdresflya ikke var åpen på lørdag morgen/formiddag! Været var et ganske annet på lørdag!! 7 minus grader, vindstille og knall blå himmel! Måtte gå fra Maurvangen, noe som gjorde turen lenger enn vi hadde håpet på! Tjørnholstindane får vente til ei annen helg! Forholdene var fine, men noe slush til nedkjøringen ble det ikke fordi det fortsatt var 5 minusgrader da vi skulle ned. Legger ved to bilder som viser hvilken fin dag det ble!! Idag er det drittvær igjen,-snakk om å treffe dagen!!!

Værmeldingene for helgen i begynnelsen av uken var ikke all verden og det lå an til at jeg måtte ta en alenetur. Det åpnet seg etter hvert ett værvindu på lørdag og jeg var ikke sen om å slenge randoskia i bilen og kjøre opp til Spiterstulen fredag kveld. Jeg våknet spent tidlig Lørdags morgen, det var skyfri himmel, nesten vindstille og -13°C. Heldigvis var det noen østerrikere som skulle tidlig på hjemreise om morgenen derfor åpnet matsalen til min store glede 07:00. Da fikk det heller være at ikke havregrøten var klar. Planen var å gå opp Bukkeholet til Styggehøe (2213) og videre til Lindebergstinden (2120). Deretter ville jeg vurdere hvilke muligheter jeg hadde. Dermed var det å traske innover langs Visa til Bukkeholsbekken og så dra opp lia mot Styggehøe. Sola stekte og jeg måtte kaste av mye klær og kunne gå i t-skjorte oppover. Midt oppe i lia skremte jeg ut en hare. Da jeg kom opp på bråtet inn i Bukkeholet gikk jeg rett på en rypestegg som kurtiserte to rypehøner. Spennende opplevelser som jeg ikke fikk noen bra bilder av. Jeg siktet meg i første omgang inn på østtoppen (2300) av Styggehøe. Med høydemåleren på klokka målte jeg denne til primærfaktor 21 m. Sjekket opp mot GPS’en som ga samme verdi. Oppe på Styggehøe (2213) var utsikten topp og ikke en sky i sikte. Lindebergstinden så stusselig liten ut nede i Tverråbreen her oppe fra. Det var også en god del mennesker å se nede på breene rundt meg. Lite vind gjorde dette til en perfekt lunsjplass. Vel hvilt og klar for dagens første nedkjøring kunne jeg konstatere at det var 30-40 cm puddersnø like under toppen. Det var bare å feie nedover mens snøen føk rundt ørene. Kan man ha det bedre? I bratthenget ned mot Bukkeholet ble snødekket tynnere og vindpresset, stedvis også litt hardt og isete. Vel nede i Bukkeholet traff jeg en svenske på telemarksski som skulle plukke Bukkeholstinder og renne ned Tverrådalen. Mens jeg la på feller igjen, brøytet han løype for meg ett stykke oppover Bukkeholsbreen. Fra bandet mellom Tverråbreen og Bukkeholsbreen så jeg skispor gikk bort til Øvre Tverråbandet og vestsiden av Lindebergstinden, så jeg labbet bort dit. Det var en lun plass innunder pinaklene på Lindebergstinden hvor jeg tok nok en rast. Jeg forsøkte å klyve opp eggen derfra, men når jeg satt overskrevs og så oppover fant jeg ut at det ikke var værd å prøve videre, jeg måtte ned igjen også. Derfor rundet jeg rundt til Nedre Tverråbandet, satte igjen sekk og ski og gikk ryggen opp på tinden derfra. Det var luftig, men mye greiere. Jeg sto og kikket meg rundt og fant ut at jeg hadde god tid til å prøve meg på Store Tverråtind (2309). Mens jeg gikk ned til bandet kom det fire mennesker nedover fra Store Tverråtind og lagde sti i snøen. De fortalte at det var bra snøforhold på Svellnosbreen. Det gjorde det enklere for meg å ha en bra sti siden jeg skulle ha skia på sekken og måtte kravle meg opp over 300 høydemeter i løs snø. Oppe i baken traff jeg enda to personer, disse var to hyggelige karer fra Hedmark som jeg skulle dele bord med til middag. Jeg satte skia og sekken ved Vestre Tverråtind (2288) før jeg gikk over eggen til stortoppen. Vesttoppen målte jeg til å ha primærfaktor 9 m. På Store Tverråtind hadde jeg dagens flotteste utsikt. Jeg kunne også se at et skysystem begynte å trekke inn fra vest. Etter å ha gått over fire breer måtte jeg få med meg fire 2000 m topper (primærfaktor > 30 m) også, så jeg var oppom Svellnosbreahesten (2181) og målte primærfaktor til 32 m. Nedkjøringen gikk raskt unna, men jeg ble veldig sliten i beina. Det var tungt å kjøre i løssnø med ett tynt skarelag på toppen. Derfor stoppet jeg opp flere ganger og tok bilder. GPS’en summerte opp 28,8 km og 2150 høydemeter. Turen tok ca 10 timer. Til middag ble jeg som nevnt sittende sammen med de to hedmarkingene. Vi fant ut at vi hadde truffet hverandre før på Store Austabotntind. Etter middag kom jeg også i prat med to tøffe Telemarkinger, som hadde vært på Galdhøpiggen og så etterpå prøvd seg på Styggehøe opp breen. Alle hadde hatt en topp dag. Det ble en hyggelig avslutning på en super lørdag. Værmeldingen for søndag var ikke spesielt lovende og været jeg våknet til ikke noe å skryte av. Det var lett snødrev og tåkedotter på noen av toppene jeg kunne se langs Visdalen. Dermed ble det en tidlig retur.

Var sist i august da vi var på jakt i Lordalen / Lesja kommune. Vi kom til å starte retur til bilen ca kl 21 og det ble helt mørkt da vi var på vei ned til bilen og vi trengte likevel lykter for å lykkes til å nå bilen. Synes vel da at en skal ha lykt i ryggsekken "nesten" året rundt.