Søk i nettsamfunnet

Siste uka i juni, og første uka i juli i år var satt av til Alpene. Vi (Sondre på 19 og Lars-Petter på 11) ville gå noen enkle turer over 4000 m, og lære områdene litt å kjenne. Vi ville også kjenne hvordan stor høyde virket på kroppen. Vi hadde mål om å bestige Mt Blanc, men dette ble forkastet da erfarne lokale fjellfolk klart advarte mot å ta med barn på denne turen. Planleggingen Jeg er svært grundig av natur, og benyttet våren til å lese masse på nettet om området. Det var lite å finne på norsk, men med engelsk og tysk fant jeg informasjon i overflod. Særlig var disse sidene nyttige: http://4000er.de/ og http://www.summitpost.org/ Jeg savnet imidlertid oversikt i form av kart, inntil det virkelig STORE FUNNET på nettet ble gjort: http://www.swissgeo.ch Denne sida hadde en eksportfunksjon, som ga kart i A4-størrelse i pdf-format. Målestokken kan man selv velge, helt ned til 1:25000. En kjemperessurs – helt gratis! Ypperlig i planleggingen av fjellturer i Alpene. Vi sleit en stund med å ta et valg i forhold til reisemåte, men det avgjørende ble at Ryan Air hadde økt bagasjekvoten til 30 kg. Vi fikk gode priser på turen Torp-Bergamo, og prøvepakket noen sekker og bagger for å sjekke vekta. Det var positivt, og vi fikk med oss alt utstyr (se utstyrsliste nederst) innenfor kvotene. Ryan Air tar 60 kr per bagasjekolli hver vei… Vi leide bil hos Hertz på flyplassen i Bergamo (forhåndsreservert). Fiaten var ikke stor (Panda), men med bare en 11-åring i baksetet fylte vi opp bilene til randen med bagasje – det gikk bra! 2580 kr for 14 dager var mye billigere enn å leie i andre land i nærheten!!! Turen i korte trekk Torsdag 22/6: Landing i Bergamo. Kjørte motorveien forbi Milano, til Aosta, og gjennom Mt Blanc tunnelen (snaut 300 kr t/r) til Chamonix. Framme ca kl 21. Overnatta på dårlig campingplass (2 stjerner) noen km etter tunnelen. Fredag 23/6: Turistkontor i Chamonix. Handla klatreutstyr: MYE billigere enn i Norge (opp mot halv pris!) Kan få igjen momsen (nesten 20%) ved å be om eget omstendelig skjema – men får dette aldri igjen på flyplassen fordi vi ikke reiste hjem med alt utstyret samtidig (Sondre dro en uke før). Taubane til Montenvers, og bretur til Leshaux-hytta (egen turartikkel). Lørdag 24/6: Div trening på breen, og Montenvers-banen tilbake til Chamonix. Finner ny og FLOTT CAMPINGPLASS (3 stjerner) litt utenfor Chamonix, i Les Praz. Anbefales! Søndag 25/6: Trener lett klippeklatring på det flotte treningsfeltet nesten i Chamonix by. Mandag 26/6: Aiguille du Midi og bestigning av Mont Blanc du Tacul (egen turartikkel) Tirsdag 27/6: Kjører til Cervinia og ser Mt Cervinio (Matterhorn) fra italiensk side. Dårlige campingmuligheter her => lite hotellrom. Onsdag 28/6: Labert vær gjør at vi kjører helt til Bergamo, og finner en campingplass 1 t fra byen, ved innsjøen Lago Iseo. Håpløs varm og fuktig natt i telt. Torsdag 29/6: Sondre reiser hjem. Lars-Petter og jeg kjører over til Saas i Sveits, og tar taubanen opp til Hohsaas på 3200 m. Fredag 30/6: Går klettersteig på Jegihorn. (se egen turartikkel) Kjører til Visp, der vi finner flott campingplass like ved et utendørs badeland. Lørdag 1/7: Reiser til Zermatt, og går Breithorn. (egen turartikkel) Resten av dagene kjørte vi til - og rundt på - den franske rivieraen og slappet av på stranda! Erfaringer utover det som er nevnt til nå: · Kjekt å ha på biltur: Engangsutstyr (tallerkener, kniver, gafler, teskjeer, krus) · Italia var ikke alltid så lett å finne fram i. Motorveiene effektive, men dyre (regn med minst 50 kr per 100 km). Du har alltid en som ligger i baken på deg og vil forbi – de kjører ikke akkurat pent. Italia har de beste veiene. Mange i Nord-Italia kan verken tysk eller engelsk – var noen ganger et problem. · Bensinprisene i Italia, Sveits og Frankrike omtrent som i Norge. · Frankrike har små og trange veier (i sørøst), og skiltingen av motorveiene (blå) har akkurat motsatt farge av Italia (I Italia betyr grønne skilt motorvei klasse A, mens de blå er mindre veier) · I Sveits kjører folk penest, men det går også langsomst. Engangsavgift for all bruk av motorvei er kr 200. Da får du et oblat å feste på frontruta. (Kan kjøpes på bensinstasjon.) Liste over utstyr vi tok med: Klatre- og breutstyr: Hjelm, sele, hodelykt, klatresko, klatretau, skrukarabiner, isøkser, slynger, stitch og åtter, isskruer, tauklemmer, karabinkroker, stegjern og gamasjer, fotløkker, kiler/kamkiler. Overnatting: Sovepose, liggeunderlag (+ pute), 3-mannstelt Stormkjøkken (kjøper noe engangsutstyr) + konsentrert spylevæske i flaske Ett kompass + div kart Solbriller og solkrem + shorts og caps Toalettsaker, barbermaskin, håndkle, litt dopapir, letherman Tøy: Superundertøy – over- og underdel, tykke og tynne sokker, vindtett bukse/jakke, varm genser, vinterlue + votter, ekstra tøy for skift, fjellstøvler Pass, bankkort, internasjonal førerkort (for leie av bil – ble aldri etterspurt) Strømomformere/adaptere, fotokamera, videokamera, mobil Vottene polstra isøksa i en stor bag på reisa, og stor varm genser ble rullet rundt stegjerna. Se gjerne de 4 turartiklene knyttet til denne turen!

Et intervju med Nils Faarlund om stillhet: http://www.07-06-05.com/765/1217.htm "Stillhet betyr ikke at det er stille, men at det er fravær av støy. I et helt stille rom, for eksempel et lydstudio, er det ikke stillhet, men et trykkende fravær av lyd. Stillheten akkompagneres derimot av naturlige lyder, det kan være susing i trær, rasling i løv eller risling i en bekk." Ok, han virker som en sur gammel grinebiter av en elitist, men jeg synes dette hørtes litt interessant ut likevel.

Det var sikkert bedre i 97, men våren 05 var nok ganske bra i vest Jotunheimen. Jeg husker det var mye snø på Sognefjellet selv om det var lite nede ved Turtagrø. Var på skitur til Kalven 20.06 den sommeren, og da var det nok snø på Krossbu til å gå hele veien inn til breen med ski. Men var nok bra i høyden i Hurrungane også. Jeg var på tur i Hurrungane sent i August 05, og breene var da enda godt dekket av snø, bildene fra den turen viser også tusnetalls store og små snøfonner som fremdeles lå solide i fjellområdene rundt, og det så langt ned som 1200 meter.

25: Torfinnstindane, Mesmogtinden og Langedalstinden. 26: Slettmarkhøe 27: Slettmarkpiggen 24: Tjønnholstindne og Steinflytinden 23: Høgdebrotet 19: Høgste Veotinden 20: Austre Memurutinden 21: Memurutinden V1 22: Memurutinden V2 og V3 28: Litt usikker, men må vel være Galdebergtinden I alle fall noen. Men nord for Glittertinden kunne du jo også godt puttet på noen nummer

Det er godt å høre at det finnes noen som har positive opplevelser med Varg Isogaisa. For meg er det en gåte at de har blitt testvinnere rundt omkring. Her er mine erfaringer: Varg Isogaisa: Par 1: Sålen på den ene skoen løsna og sprakk etter 1 ukes oppsynsjobbing i reinsjakta. Brukte disse skoa i steinete terreng, hvilket de også er beregna på. Uproblematisk å bytte i nytt par. Par 2: Brukte først skoa i ca ei uke på rypejakt om høsten. Påfølgende vår brukte jeg dem på en 33 dagers sammenhengende tur (Skandinavia på tvers). Har aldri noensinne slitt så mye med gnagsår. Stødige sko, men for stive til å brukes på annet enn variert underlag (ur/ ulendt). Etter 21 dager på tur (4 ukers bruk totalt) fikk jeg problemer med vannintrenging pga såle som løsna. Forsøkte å lime. Etter ca6 ukers totalt bruk sprakk sålen opp og jeg fikk dem resålet (kostet omtrent kr.500), i og med at de nå er skikkelig inngått. Sliter med vantetthet tross masse smurning, men bruker dem fortsatt innimellom hvis jeg skal på tur i ura. Skoa er uforholdsmessig tunge og ikke verdt penga. Den som starta tråden var ute etter vintersko. Nå vet jeg ikke hva slags vinter det er hos han, hvor i landet han skal bruke skoa, men ingen av de vanlige fjellskoa er noe å skryte uhemmet av når det gjelder røffere vinterbruk. Da ville jeg heller ha satset på en av modellene til Kamik e.l. God tur!! Sverre.

De er rapportert i fin form... http://www.mounteverest.net/news.php?id=1995 "And then there was silence. The guys home media and ExWeb began to worry (check previous story), but that's when an email arrived - from a proud dad of two other Viking skiers, Olof Sundström and Martin Letzter who also summited Everest Tuesday and also skied down the North side. The email reads: "My son Martin Letzter called this morning (05:30 Swedish time) on the satelite phone from 7000m camp and told us that both Tomas and Tormod are OK!!! As far as I understood they are at diffrent camps.... and they skied different routes..."

Ja slitne er de... Er også gått langt tid nå, og man skulle forvente at de ga mer lyd i fra seg, men ut i fra hva som står på Everestnews så er det vanskelige radioforhold der for tiden (last few days) Les en mer detaljert og bedre fremstilling: http://everytrail.net/blog/tomas/2006/05/tomas_and_tormod_are_safe_acco.php Tomas Olsson (Sweden) and Tormod Granheim (Norway) reached the summit on May 16, a little later than Olof Sundström and Martin Letzter (both from Sweden). Olof and Martin skied down the North East Ridge and then on to the North Col, followed 30 minutes later by Tomas, while Tormod allegedly skied down all the way to the Central Rongbuk Glacier, probably via the Norton Couloir! Tomas joined the other 2 Swedes in camp 1 at the North Col. Tormod reached the British Army camp at the bottom of the West Ridge. If this information is correct, this is a great relief! We have been very worried about them, and we are very happy to hear that they appear to be safe! But please note that this information is coming from one source only and has been relayed indirectly (from Martin, to his parents, to me). I will try to get a confirmation from Tomas and Tormod, but a careful congrats may be in order!

Jeg fikk ikke selv sett den episoden da de var på Island Peak, men hørte de hadde vært sjuke når de var der. Jeg kunne nok klart mer men klart det var tøfft. To skritt opp og puste-pese, men det var som forventet. Jeg motiverte meg ved å tenke på det som 6 timer hos tannlegen (toppnatta) og det funket for meg... Dawa mente det ville bli mye lettere i høyden neste gang. Om det blir en neste gang for meg vet jeg ikke nå. Det er hele opplevelsen som er det store. Folket - dalen - naturen og de rå fjellene. Like mye som en fjelltopp frister det med Annapurna rundt. 300 Km - 21 dager (helst mindre enn det) Kjell Iver

Jeg vurderer nye ski og lurer på om noen har anbefalinger. I dag har 21 år gamle Atomic Telemark som jeg har vært veldig fornøyd med. Bruksområde er dagsturer med barnepulk og lengre overnattingsturer. Det er for det meste flatt her oppe og lite toppturer, men til gjengjeld som regel aldri oppkjørte løyper der jeg går. Av og til følger vi et scooterspor. Når det gjelder bindinger har fått det inntrykkt at de 75mm jeg har er det greieste valget til min bruk, så jeg regner med å kunne beholde støvlene. Høyde og vekt er 180 cm og vel 80 kg uten turutstyr, men det må vel kanskje påregnes noe økning på vekt etterhvert (humre).

I en travel førjulstid har jeg ofte tenkt at det er helt feil å kave slik vi gjør, med kakebaking, vasking og shopping. I år gjorde jeg noe med det 22.12 var en kaldt dag og rimfrosten lå som et nydelig teppe over landskapet, jeg bestemte meg på dagen at jeg ville gå ut på kvelde etter mørkets frembrudd. klokken 19 gikk jeg opp i lia for å tenne bål, der satt i to timer mutters alene og koste meg foran bålet. Kl 21 kom en kammerat opp og vi gikk en lang natttur innover i heia. Været var klart og terrenget var nydelig dunkelt i det blålige nattlyset. Trærne med rimfrosten så ut som figurer fra eventyrene til Asbjørnsen og Mo, og de eneste lydene vi hørte var de som naturlig hørte til i skogen. Litt små nifst var det jo, men befriende deilig. Turen gikk i mitt nærområde i heiene mellom Lyngdal(Rom) og Kvås i Vest- Agder. Det er den fineste turen jeg har vært på, sansene skjerpes når en er ute i natta. Nattvandring kan virkelig anbefales, men det er viktig å være kjent i området for ting ser ganske anderledes ut i mørket.

Friluftsloven sier dette om telting! §9. (Rasting og telting.) Plass til rasting, solbad, overnatting eller liknende må ikke tas i innmark uten eierens eller brukerens samtykke. I utmark må plass som nevnt i foregående ledd ikke tas til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Rasting eller telting må ikke skje når det kan medføre nevneverdig skade på ungskog, eller skogforyngelsesfelt. Telt må ikke settes opp så nær bebodd hus (hytte) at det forstyrrer beboernes fred og i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter. Reglene om avstand fra bebyggelse gjelder likevel ikke på område som særskilt er innredet for telting. Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Samtykke til lengre opphold trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, medmindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe. For tidsrommet umiddelbart før og under villreinjakten kan departementet på nærmere avgrenset høgfjellsområde forby eller regulere teltslåing som kan være til ulempe for villreinjakten. Telting og ferdsel må skje på eget ansvar for skade som dyr kan påføre personer, telt og andre eiendeler. Endret ved lover 21 juni 1985 nr. 88, 21 juni 1996 nr. 37.

hvis du ønsker et år med variert tradisjonelt norsk friluftsliv bør du ta en kikk på Vefsn Folkehøgskole - Toppen www.vefsn.fhs.no Denne skolen har flere forskjellige linjer, blandt annet friluftsliv, idrett og teater. noe som gjør at det samler mye forskjellige folk, noe som helt klart er en styrke! Jeg gikk her året 05/06 og i løpet av det året var vi igjennom: hundetur, hestetur, bretur, klatring, padleturer i kajakk og kano, seiltur, skredkurs, telemarkskurs i sverige, grotteturer, toppturer på ski og et utall andre små og store turer på hytter, i telt og under åpen himmel. tror vi hadde 35overnattingsdøgn ute i løpet av året!!! Skolen befinner seg i Mosjøen i Nordland, så du kan nyte både den vakre helgelandskysten og masse flotte fjell!!! Lærerene jeg hadde er der fremdeles og er dyktige og kunnskapsrike! Anbefales!

Jeg og Erik Kay toppet Ojos del Salado 21.jan. En ekstremt slitsomt toppdag med broyting av loype i dyp sno. Vi er naa 4 stk nordmenn som skal prove oss paa fjellet Pissis i Argentina. Klarer vi det, har vi TOPP 3 hoyeste fjell i Amerika. Hilsen fra Fiambala, Argentina

Har syklet mye i fjellet på tursykkel, fx opp vein til Juvasshytta, over Berdalsbandet, Trollstigen og Stalheimskleivene (Gamlevein). Racersykkel er til rask kjørsel, og er normalt ikke utstyrt med de lave gir en trenger i motbakke på fjellet; spesiell med henger er det påkrevd med ekstra lave gir. Tingen er en tursykkel med 18-21 gir (trippelkrans foran)

Hei. Har hatt Tubbs Altitude 36'' siden 2001. Jeg veier 85-90 kg (jojo-slanker). Lastet med sekk (15-20 kg) etc synes jeg trugene må ha den bæreflaten de har. Jeg bruker de mye og er svært godt fornøyd. Prisen synes jeg ikke det er noe å si på. Nå koster de ca 1000-lappen mindre enn hva jeg betalte for de i 01. Anbefales!!

For det første bør du skaffe deg eit skikkelig webhotell, treng ikkje vere dyrt! Går utifrå at du har gratis greia frå navhost? one.com web10.nu er to gode alternativ! For å koble til med ftp må du passe på å bruke riktig port, som oftast 21, men kan i nokre tilfeller vere 22. Du må sjekke innstillingane på ditt webhotell! Eventuelt så kan du prøve supportforumet deira, utifrå det som står det skal du ha motteke ein mail ang. ftp innstillingar!

Jeg anerkjenner selvfølgelig drivhuseffekten som er en viktig årsak til at det er beboelig her på jorda. Uten den hadde det vært altfor kaldt her. Full oversikt har jeg ikke, men jeg vet at CO2, H2O og CH4 er naturlige drivhusgasser og det er sikkert flere slike gasser. Øker man mengden av noen av disse gassene er det sannsynlig at isolert sett vil temperaturen på jorda øke. Det jeg ikke skjønner er at CO2 som ikke er en giftig gass nå betraktes som verdens største miljøproblem. Hvis havet skulle stige pga nedsmelting av Grønlandsisen skjønner jeg at det blir et stort problem for menneskeheten, spesielt den industrialiserte delen, men for mange andre vil det være en stor fordel. Naturen og livet på jorda vil definitivt endre seg etter noe slikt, kanskje til noe bedre siden nedbøren sannsynligvis vil øke mange steder på jorda. Hvis menneskene på noen måte skal desimere seg selv må dette være en bra måte å gjøre det på fremfor en del andre alternativer. Jeg synes også at fokuset på drivhuseffekten tar oppmerksomheten vekk fra andre miljø- og naturproblemer som: • Ødeleggelse av natur- og skogsområder som for eksempel regnskog og villmarksområder. Ikke minst i Norge hvor veibygging, hyttebygging og skogsdrift har ført til reduserte villmarksområder. •Miljøgifter, blant annet dieselpartikler som den rødgrønne regjeringen synes er bedre enn harmløs CO2. •Reduksjon av artsmangfoldet i naturen pga menneskelig aktivitet. •Ikke at jeg er veldig bekymret, men oppmerksomheten på CO2 vil føre til flere atomkraftverk på bekostning av gass, olje og kull. England skal visstnok bygge et nå – det første på flere tiår. Om fokuset på drivhuseffekten gjør at forbruket av olje, kull og gass blir redusert synes jeg det er positivt ut ifra at forurensingen blir redusert ved mindre utslipp av NOX, partikler, støv og generelt den forurensningen som maskinene som forbruker disse naturressursene fører til. At vi også får en reduksjon av CO2 og H2O som er de viktigste forbrenningsproduktene fra olje, kull og gass synes jeg er mindre viktig. Det vil jo også være positivt om forbruket av disse naturressursene blir redusert med tanke på at de skal vare lenger for fremtidige generasjoner. Jeg tror at fremtidige slekter først og fremst vel se tilbake på det 20. og 21 århundre som sløsingens tidsalder og da spesielt de ikke-fornybare energiressursene. Og i mellomtiden fortsetter jeg å kjøre privatbil og ta 4-5 flyturer i året rundt omkring i Europa (ikke til Syden riktignok) inntil flyprisene blir vesentlig høyere pga avgifter eller ekstrem høy oljepris. Jeg har litt dårlig samvittighet for det, man tar litt igjen ved et lav energiforbruk i den lille boligen min. En konspirasjonsteori som jeg ikke har hørt er at det er USA som har igangsatt kampanjen mot menneskeskapt drivhuseffekt for å redusere verdens oljeforbruk slik at oljeprisene kan gå ned og gi lavere drivstoffpriser. Det hadde vel vært smart av den amerikanske presidenten !

Ingen problem med å sende turutstyr til postkontor/post i butikk rundt om i landet (eller om aktulelt, også til Sverige). Har gjort det fleire gonger, har alltid gått knirkefritt (tommel opp for Posten Norge!) Du adreserer pakken slik: Ditt fulle navn, "poste restante", Postkontorets navn, Postkontorets adresse, Postnummer/stad. Skriv gjerne på når du har planer om å hente pakken og at den ikkje skal returneres før du har henta den. Merk den svært tydeleg! Dette med å avtale på førehand trur eg er ein svært sovande praksis, bare ein gong har eg høyrt postkontoret omtala dette ved innlevering (og då sa dei det var unødvendig), men det skader jo ikkje å ta ein telefon. Vanlegvis kan pakkar ligge i opptil 14 dagar, etter dette blir dei returnert (21 dagar for brev). Adressen til postkontoret/Post i butikk finn du på posten.no. Alternativt er det jo mogleg å adressere til eit høgfjellshotell eller likande om det finnes slike i området, men då må dette avtalast på førehand. Når det gjeld lading av mobil, så har eg ymse erfaringar med solcellepanel. Mogleg dei nyare utgåvene er bedre enn dei eg har prøvd. På min Norge på langs tur forrige vinter nytta eg imidlertid ein ladedings som bruker AA batterier til å lade opp mobilen. Dette fungerte brukbart, men det trengs 3-4 AA batteri til ein opplading. Selges her på utinaturen.no til 199,. (http://212.33.144.35/index.asp?languageid=1). Bilde av ladaren og liten omtale omtrent midt på denne sida:http://breogfjellsport.no/npl/utrustning/pages.php?pageID=79

Regner det med som stor sannsylighet at det er mange her ute som ferdes i Nordmarka på disse tider, derfor denne link.!! http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/05/26/501787.html Håper dette ender bra !! ;=)

Gjekk Østerbø - Lærdalsøyri som del av turen Osa - Lærdal med Bergen Turlag i juli 2005. Me hadde med oss ein lærdøl og fann dermed greitt vegen ned til Øyri (kom ned ved ferjekaia). Planen var eigentleg å kome ned på Rikheim, men med lærdøl på laget vart det Øyri. Også mogleg å gå ned til sjukehuskrysset og Tynjadalen til Tønjum. Kvar hadde de tenkt å gå (og kvar kom de ned)? Eigen tur i 05: http://fjelluft.com/skarvheimen/osalaerdal140705

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/01/20/489438.html Valdres er dypt beklagelig rammet av en forferdelig bilulykke. Jeg vet at mange her har et nært forhold til Valdres, og flere bor der. Jeg anser saken derfor som relevant for Fjellforum. Veldig trist og tragisk.

Vi er et par stykker som har gått 2003/04/05/06 fra Ulstein (Sunnmøre) til Hallingskeid (4 sommeruker). Nå står bare finalen eller sjarmøretappen, igen: (Hallingskeid-Bergen). Det er kanskje slik at denne delen er den minst opplagte av Oslo Bergen? Litt trasig å vandre på asfalt langs riksveiene- Vi planlegger siste del mot Bergen slik; 1. Hallingskeid - Ulvik. Turlagssti og deretter via buføringsvegen m. stiskille i Ossete (lengste etappe kan muligens deles?) Overnatting: Bragenes hotell? 2. Ulvik - Granvin. Fjellveier/sti, greie overnattingsmuluigheter i Granvin 3. Granvin - Rong. Fjellveier/sti. Overnatting - Rongastovo? 4. Rong - Torfinnsheim (th). Greit fjellterreng delvis uten sti. Turlagssti siste halvdel. 5. Torfinnsheim - Vending, (ny th) turlagssti, fjellveier, greit fjellterreng delvis uten sti, delvis turlagssti.. 6. Vending (th) - hviledag 7. Vending - Høgabu. Turlagssti 8. Høgabu - Gullbotn. (usikker overnatting - ute?)Har studert dette ganske nøye, mener det sakl gå greit å gå i en nesten rett linje mot s.v. lengre sør enn Herfendalen. Bra fjellterreng? (litt lang spennede etappe, 25-30 km i fjellterreng) 9. Gullbotn-Redningshytten-Liavarden- Totland, Kubakkane, Nesttun. Sti/turveg hele veien. Litt asfalt i Fana. (Privat overnatting ) 10. Nesttun - Bergen sentrum. Gangveg.. sjarmøretappe Når en ikke har tilgang på privat overnatting kan en gå etappe 9 via Osevatn m. overnatting i Arna - samt dag 10 over vidden - mot Fløyen til Bergen. Kan gi nermere beskrivelse av resten av turen og disse etappene 2007 på epost..? Spennende om noen har kommentarer til denne traseen.. God tur..

Jeg vil absolutt anbefale at du tar med deg 10 åringen. Personlig hadde jeg med småguttene tidligere. Det med å vente til påsken er ikke nødvendigvis noen garanti heller, vi ble overrasket av kald overnatting for noen år siden rundt påsketider med minus 21 grader. Men det gikk greit, guttene hadde hatt det fint, samme med kammeratene. Vi hadde bra soveposer. Men det var snarere fedrene som måtte opp og ta frem ekstra tykksokker Det er faktisk en ting jeg har lagt merke til gang på gang at det er fedrene og ikke småguttene som fryser om natten... Uansett har det aldri vært noe problem, jeg har alltid masse ekstra ullklær i sekken. Bare husk å ta matpakka og drikken dere skal ha om morgenen i sekken eller ha det liggende imellom dere slik at det ikke er steinhardt dagen derpå. Kjedelig å starte skituren på tom mage. Skistøvlene må snus opp-ned om kvelden slik at ikke barna må gå med våte bein dagen derpå, fulle av snø. Og legg gjerne alle skistøvler og klær du får plass til i bunnen av sekken, det er dermed varmt dagen derpå og dessuten vil det antagelig gjøre tærne til de små varmere om natta. Men det er viktig at det er fyllt opp i bunnen slik at ikke barna sklir ned i sekken, det har jeg dessverre opplevd selv og det er ikke bra! Jeg har alltid liggende en liten snor i alle sekkene. Denne kan jeg bruke til maange andre ting også i tillegg til å snøre igjen bunnen av sekken. Og husk å la det være skikkelig morro for barna, det MÅ gå på deres premisser dersom du har tenkt å få dem med på tur senere. Det tar gjerne noe tid før de lærer seg å sette pris på slike turer. Da er det viktig at vi viser dem på alle mulige måter at VI virkelig liker dette livet

Klarte å glemme 2 kamkiler på bakken ved innsteget til "Suser av gårde" på Hellerud lørdag 12.5. De var borte 13.5, håper noen har tatt vare på de. Ring: 988 21 748

Vargebreen er så godt som vekke, noko bileta på s. 52 i brerapporten for 2006 tydleg viser (utgitt 2007). Bileta er frå høvesvis 1941 og 2006: http://www.nve.no/admin/FileArchive/79/report2006.pdf (NB 21 mb...)