Søk i nettsamfunnet

Denne type serier bør utstyres med en sperre mot å se 1. episode etter kl. 21. Det ble alt for sent i går, men heldigvis var det hjemmekontor med første (zoom-)møte kl. 9 i dag

Hmm, dette får meg til å lure på hvor store lår @André Pedersen har, for etter hva jeg kan huske, så har han jo nevt at han syntes Keb-buksene(2019 modellen) er alt for tettsittende Dvs, det er viktig å skille mellom ny og gammel utgave av Fjällräven Keb-bukser, da de nye fra 2019 har et trangere snitt. https://www.fjellrevenshop.no/nye-keb-bukse-og-jakke/

Min er den vanlige, som i linken. Kjøpte min i fjor høst, og Solar kom ut i år. Varigheten på batteriet avhenger jo veldig av bruken, men i KUN smartklokkemodus, med pulsmåling på og uten bruk av GPS og ikke koblet opp mot mobilen, har jeg gått 18 dager fra fulladet til det har gått fra to til en strek på batteriet, så i teorien bør den ha strøm i hvertfall 20-21 dager, om ikke lenger. Dette var uten å skru av klokken om natta, så ikke noe å si på batteritiden hvertfall. Bør holde for de aller fleste normale folk. Garmin oppgir 14 dager batteritid i smartklokkemodus, så at man får mye mer er jo bra. Gjelder både Instinct og Instinct Tactical. Ser ingen grunn til å måtte ha Solar-utgaven kun pga nettopp solcelle-delen selv. Da er det nok de andre nye oppdaterte specsene som kanskje er mer interessante, og de kan man høre om i denne videoen. De beste hovedpunktene med de nye Instinct Solar må være bedre batteritid pga ny bedre pulsmåler og bedre GPS-chipset som ikke trekker så mye strøm. Det er og ny programvare som styrer batterisparing, som kan være kjekke å ha. Er selv ikke så glad i gjennskinnet som solcellepanelet gir i displayet, jeg liker mørk bakgrunn og lyse tall. Jeg valgte og Tactical(uten Solar) KUN pga at den er helt sort, men kunne like gjerne valgt vanlig Instinct i Graphite, forskjellen på programvaren inni er helt lik, bortsett fra noen småting som man egentlig ikke har så stort behov. Både vanlig Instinct og Tactical får man jo ganske rimelig rundt om nå som Solar-utgavene har kommet. Så man kan få mye klokke for 2-3 lapper nå om man ikke MÅ ha Solar.

Betraktninger rundt Bergans Alpinist V5/V6 og også Norrøna Para Ranger. Skriver delvis for å dele det som jeg har funnet ut etter å ha testet i butikk og snakket med Bergans og delvis for å høre om noen har erfaring som er verdt å ta med seg. Jeg har nettopp fått Alpinist V6 130 i hus, men det gjenstår å teste denne ute. V6 kom i 2020 og avløser V5 som Bergans sa kom i 2019, men det er mulig at den er litt eldre? V5 er fortsatt i salg og vil være det en stund til. Det er noen forskjeller på disse. Snakket med en av de som har designet begge sekkene på Bergans og fått følgende info basert på det som jeg var var interessert i. V6 i 130 liter er 700 g lettere enn V5 På V5 er det avtagbare sidelommer som kan kobles sammen som dagstursekk. Dette har de droppet på V6 først og fremst pga vekten. De påstår at bærekomforten er enda litt bedre på V6. Farge Designerne hadde testet V6 med opptil 50 kg i sekken som de opplevde var OK. Men om jeg skjønte det riktig så man 40 kg som et praktisk maksimum. Dette kom opp ettersom jeg hadde spørsmål om ev vurdere rammesekk. I samtale med Bergans om tilpasning til rygg for meg som må på min høyde så er 110 liter konstruert litt annerledes. Begge er oppgitt å passe til rygglengde 43 cm+ men designer mener at 110 liter sannsynligvis vil passe litt bedre til min rygg. Det gjestår å prøve ettersom jeg ikke finner den sekken noe sted... Tidligere var det forskjell på Medium og Large, nå på V6 indikerer dette i hovedsak hhv 110 og 130 liter volum. Men som sagt sannsynligvis bedre passform på 110 liter for en med min lengde. I butikk testet jeg Alpinist V6 130 mot tilsvarende Norrøna Para Ranger på 120 liter. Jeg testet med 32 kg i sekk - pakket begger likt selvsagt med 20 kg nederst og inntil rygg (vektskive) og to poser på 12 kg i øvrig sekk. Følgende betraktninger: Jeg er 172 cm og må ha Alpinist på det korteste - skulle ønske det var litt mer å gå på. Para Ranger hadde kanskje litt mer å gå på. Alpinist satt best på meg. Bedre tilpasning. Det som jeg merket meg spesielt er at Alpinisten virket lettere - jeg sank liksom litt dypere på stegene med Recon på ryggen. Merkelig. Testet en gang til med Alpinist - tenkte at jeg kanskje var sliten, men merket det samme andre gang den var på ryggen - har mer spenst i beina med Alpinist. Jeg klatret opp på stol for å se om jeg merket noen fordel med Para Ranger som har hoftebelte som svinger. Men merket ikke noen forskjell. Men det trenger ikke å si noe ettersom jeg tross alt ikke gikk oppover som man naturlig vil gjøre på tur. På slett mark opplevde jeg ikke forskjell. Recon er litt tyngre, ca 350 gram. Denne har avtagbare sidelommer som blir dagstursekk om man vil. Begge har avtagbar topp. Usikker på Para Ranger, men på Alpinist kan toppen brukes som rumpetaske - det er integrert belte i toppen til dette. Ingen av sekkene er vanntette. Men alt dette er før jeg har testet sekken ute på tur og ettersom jeg har kjøpt sekken på XXL er det åpent kjøp og jeg har mulighet til å gjøre om min beslutning. Om du har erfaringer som du kan dele som kan gjøre meg mer sikker ev usikker på mitt valg (Alpinist V6, 130 liter) så mottas det med takk PS: Jeg kan også nevne at jeg testet Osprey Xenith 105 i annen butikk. Den fikk jeg aldri til å passe min rygg - særlig ille over skuldrene (kanskje sammenheng med at jeg er ganske bred). Dessuten ble den "løs" på ryggen med mye vekt. Danset frem og tilbake når jeg gav litt fart i en trapp. -og ja, vi jobbet med å så den så tett til ryggen som mulig. Xenith er definitivt ikke sekken for meg selv om den er rimeligere. Dette er mitt første innlegg på fjellforum..

2019 modelle dere brukte da. Kommer helt ny ventil på 2021 modellene. Selger Kipara :)

Hei Det store priselementet er pris på bushfly og det er helt avgjørende hva du gjør fra f.eks yellowknife. (om du skal bruke bushfly) Padler du ut fra yellowknife og hentes med fly, flyr du ut og hentes der ute og til sist hvilke avstander skal du fly. Flyr du fra yellowknife og ut til e.g Sled Lake eller whitefish lake kan du regne en Beaver til ca 30.000,- hver veg. E.g 2019 pris med to fullastede beavers til sled lake og henting på Eileen lake er ca 130-140.000,- Så det er som du skjønner svært varierende budsjetter alt etter om og hvorledes du benytter bushfly. 1. Klær, har du turklær for norske turer så er ikke det noe investering av betydning 2. Fly fra norge til yellowknife t/r ca 14.000,- (Air Canada) Litt billigere med Icelandair, men da må du bytte flyselskap i edmonton og litt mer krunglete, men kortere flytid. 3. Du får det meste av det du trenger i Yellowknife. Store matbutikker rett uten for sentrum (Old airport Road: Independent grocer, Wallmart, Canadien Tire) I sentrum har du Overlander Sports, der du vår turklær, telt, soveposer etc, samt kan du leie Ally kanoer med redningsvester og det du trenger til kano. Du kan også leie bjønnesikre tønner der som er bra, Husk også bjørnespray, flairs mm. 4. Våpen er greit å få med inn i canada. Det finnes linker hos flyselskapene til hvorledes, samt noen andre linker jeg kan finne frem. Sjekk på forhånd kaliber om du skal kjøpe ammo i yellowknife. Nummerering er ulikt, jeg kan ikke detaljene på dette da jeg selv ikke benytter våpen. Vi har alltid benyttet fly ut og inn på ganske lange avstander. Når vi er 6-8 personer regner vi et budsjett på ca 50.000,- per person, men vi sparer ikke på noe. Jeg har mange lister og tips for din tur, du kan ta direkte kontakt med meg for deling hvis du er intressert. Peter

Plaggene som testes er: 1. Craft undertøy (100% polyester) 2. Devold hiker (100% ull) 3. HH (50/50% ull/polypropylene) 4. Patagonia R1 (93% polyester, 7 elestan) 5. Tynn bomullsgenser (100% bomull) Plaggene ble lagt i kum med 37 grader vann, deretter hengt opp på kleshenger for tørk i ca. 21 grader. Resultater: Ikke så lett å konkludere ut fra grafen, tabellen under gir et bedre bilde. Ved å bruke hendene til å føle hvor tørre de er vil jeg si at Patagonia R1>HH>Devold/Craft>Bomull, altså at Patagonia føles tørrest. Patagonia føles tørr ut over hele plagget, HH føles litt fuktig ut i enden av armene, Devold/Craft var fuktige både i enden av armene og i livet. Bomull var fuktig/våt spes i armer, i livet, men også oppover i mage/rygg området. Var dette overraskende resultater? Tja, jeg ble litt overrasket over at Craft (100% polyester) har potensiale til å ta opp så mye vann og at den ikke tørket raskest. At HH med 50/50 av ull/polypropylene føles tørrere ut en 100% ull fra Devold har jeg hatt en mistanke om under bruk, noe som ble bekreftet her. At det tyngste plagget tørket raskest er kanskje også litt overraskende? Så, betyr disse resultatene noe? Vil tørkehastigheten favorisere noen plagg når de er på kropp vs. kleshenger. Hvordan kan man evt. bedre simulere felt-testing av plagg. Vil resultatene bli forskjellig hvis plaggene legges på et varmt gulv med varmekabler?

Jeg har barn på 4 og 8. Vi er på vår andre Focus Junior. Den første mistet vi i Trollheimen. Den vi har nå har fått endel juling etter å ha gått endel i bakken. De springer rundt med den selv. Det er viktigst at de får lekt med den for meg. Enn at den er så dyr at jeg må gå rundt å passe på. Kvaliteten er grei nok. https://www.magasinet.no/focus-junior-6-x-21-kikkert-blue

Info finner du i Helsports 2015-katalog her: https://issuu.com/helsport/docs/no_kat_helsport_160415__1_/88 Innerposen alene har en T-lim på 21 minus og vekt på 2,7 kg. Hele pakka har en T-comf på -19 og T-lim på -31. Vekt totalt 4 kg. Du blir i allefall varm og god av å trekke med deg denne pakka til camp...

Hare bare et fattig Staika... (og et Rundhø3 som holder på å gå i oppløsning...) Men etter å ha lest @ketilring's rapport om Børgefjell 2019, ble jeg plutselig obs på super-ultra-ligtweight Zpack Duplex , så kanskje...

En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 Jeg tenkte jeg skulle skrive en rapport fra årets tur i Børgefjell, da jeg kom på at jeg faktisk ikke hadde skrevet om fjorårets tur. Men sent er jo som kjent bedre enn aldri, så her kommer en forsinket turrapport – eller en usammenhengende bildereportasje om du vil – fra sommerturen i Børgefjell juli 2019. Jeg innleder med et stemningsbilde fra en sommernatt ved Vestre Tiplingen, med Kvigtind i bakgrunnen. Turen gikk over 6 dager og startet og sluttet ved Tomasvatnet (øst for Majavatn). Ruta ble på om lag 120 km og gikk om Orrekskardet, Jengelvatnet, Litle Kjukkelvatnet og Gaukarvatnet, opp Viermadalen og over Flåfjellet til Ranserdalen. Deretter ble ruta lagt nordover mot Rotnan og Tiplingen, før nesa ble snudd sørvestover igjen mot Store Kjukkelvatnet, Litle Kjukkelvatnet, over Kyllingen mot Orrekskaret og tilbake til Tomasvatnet igjen. Været oppførte seg bra og i henhold til værmeldingen det hadde fått, og bortsett fra et par kraftige regnskyll når jeg gikk oppover langs Simskardelva og regn det siste natta i Orrekskardet, så hadde jeg oppholdsvær og stort sett sol hele turen. Temperaturen var opp mot 20° på dagtid. Etter en 4,5 timers biltur fra Fosen parkerte jeg ved Nordigarden og begynte å finpakke utstyret; fjerne unødvendig emballasje på provianten, og ta en siste vurdering på hva som skulle pakkes med. Nytt utstyr som skulle testes på denne turen (og det er jo alltid gøy) var sekken Osprey Levity 45 og teltet Zpacks Duplex. Og en ny Shimano STC teleskopstang. Bortsett fra det var vel det meste likt som på forrige tur. Etter å ha lest litt på de interessante oppslagene om nasjonalparken på låveveggen ved parkeringa var det bare å hive sekken på ryggen og legge i vei oppover lia. (Beskrivende tekst står over bilde) Dag 1: Tomasvatn - Orrekvatn (~ 9 km) Klar for å legge i vei. Parkeringsavgift for ei uke er betalt, og sekken er pakket. Totalvekta på sekken er presset ned et par kilo siden fjorårets sommertur. Vekta inkluderer 3 kg proviant men er (naturligvis) uten vekta av kamera. Informasjonsskilt et stykke opp i lia. Målet for dagen er bare å komme seg et lite stykke inn i nasjonalparken og forhåpentlig vis miste mobildekning. Første leir blir ved Orrekvatnet. Her blir det å koke seg litt middag og tusle litt rundt og nyte omgivelsene. Dag 2: Orrekvatnet - Ranserbua (~ 38 km) Morgen ved Orrekvatnet. Det har skyet til i løpet av natta, men skylaget skal snart lette. Jeg er ikke helt sikker på hvor turen skal gå i dag, men har en tanke om å gå over mot svenskegrensa og Ranserdalen. Får se hvor langt jeg kommer... Etter å ha ruslet oppover hele Orrekdalen blir jeg møtt med en nydelig utsikt over Jengelen. Vestover, mot Jengelskardvatnet. Men turen herfra går østover i retning Gaukarvatnet, forbi hyttene og naustene i østenden av Jengelen. På vandring et sted mellom Jengelen og Gaukarvatnet. Dette blir den eneste reinen jeg ser på hele turen. På en holme på Litle Kukkelvatnet. Men kan det være en helt hvit kalv som ligger nede til venstre, eller er det bare en stein? Forbi Gaukarvatnet og oppover Viermadalen. Utsikt nedover Viermadalen og mot Store Namsvatnet. Jeg tenker på den nydelige teltplassen jeg hadde her året før, nede i dalen hvor Sapmanelva og Viermaelva møtes. Stopper litt her for å rette litt på denne steinen som holder på å velte. Det er en 3-4 bekker som må forseres ved innoset til Viermavatnet. Opp i rundt 1100 meters høyde og over snøskavlene i sørenden Flåfjellet. Skylaget tetner til og det begynner å mørkne. Breen på østsida av fjellryggen må krysses, ett eller annet sted. Som forventet er ikke dette panoramabildet i nærheten av å kunne illustrere hvor bratt og fryktinngytende denne breen er. Lille Jetnamsvatnet ses i bakgrunnen til høyre. Heldigvis bærer snøen godt. Langs reingjerdet ned mot Ranserdalen. Utsikt nedover Ranserdalen. Ranserbua står tom, og med litt flaks ligger det en vedkubbe eller to i utedassen. Dag 3: Ranserbua - Vestre Tiplingen (~ 17 km) Jeg våkner grytidlig om morgenen, til en gnistrende soloppgang. Det er min bursdag i dag (regnestykket viser at jeg nå er litt nærmere 60 enn 20) og å se sola stige opp over fjelltoppene fra døråpningen på Ranserbua var nok akkurat det jeg ønsket meg. Bursdagsfeiring med kaffe og sjokolade. Inventaret i bua er sparsommelig. Ferdig pakket og klar for ny dag. Hengebrua over Ranserelva. Jeg følger reingjerdet opp mot Rotnan, hele tiden med utsikt opp mot Rainesklumpen. Det er spor av sommer mellom snøskavlene ved Rotnan. En vindskeiv utedass ved hytta i nordenden av Rotnan. Turen går videre ned mot Tiplingen, med myrer og frodig bjørkeskog. Langs Vestre Tiplingen. På en liten odde ved Vestre Tiplingen finner jeg turens vakreste leirplass. Dette var virkelig en drømmeplass! Myggen er helt enig. Jeg benytter anledningen til å spare litt gass, og koker middag ved en eksisterende bålplass i vannkanten. Beklager folkens, det er bare plass til én i dette teltet. Dag 4: Vestre Tiplingen - Store Kjukkelvatnet (~ 19 km) Dette er nok det fineste minnet jeg har fra denne turen, og jeg har tenkt på denne stunden her mange ganger i ettertid. Tidlig morgen, fantastiske omgivelser, sommer og varmt, blikkstille vann, og mektige Kvigtind i bakgrunnen. Det blir langt utpå formiddagen før jeg bryter leir og legger i vei sørover igjen. Oppover dalen fra Vestre Tiplingen, langs Simskarelva. Omtrent halvveis på vei opp mot Store Kjukkelvatnet. Noen regnbyger er på vei. Kvigtind. Jeg her vært på toppen her én gang tidligere. Da fulgte jeg ryggen på nordøstsiden opp, oppe til høyre i bildet. Framme i nordenden av Store Kjukkelvatnet. Her blir det leir rett sør for det lille høydedraget 879. Dag 5: Store Kjukkelvatnet - Orrekdalen (~ 26 km) Jeg har som vanlig rigget meg til med utsikt over vannet fra teltåpningen. Fint vær i dag også, selv om det er noe mer vind her oppe. Plutselig dukker hunden Idéfix opp på himmelen i øst. Hva gjør han her? Poserer for kameraet. Det er nest siste dag på turen og jeg må bevege meg vestover, og planen er å gå over skaret mellom Litle Kjukkelen og Kvigtind, og følge Bisseggelva ned mot Litle Kjukkelvatnet. Vading av Bisseggelva! Bildet er hentet fra et lite filmklipp. Det er ikke ofte jeg vader en elv tre ganger for å kunne filme eller ta bilde, men litt gøy er det da. Fiske i ett av de mange småvannene ved Litle Kjukkelvatnet. Én ørret. Én lunsj. Rød i kjøttet og god på smak. Koking av fiskegryte i le for vinden. Fra området nord for Litle Kjukkelvatnet. Jeg kvakk til da jeg hold på å tråkke rett i et rypereir! Rypemor flakset opp rett mellom beina på meg. Jeg tok et kjapt bilde av de små håpefulle før jeg skyndte meg videre. På vei ned fra Kyllingen mot Orrekdalen. På grunn av varmen de siste dagene har flere av bekkene som det såvidt sildret i da jeg gikk her for en liten uke siden blitt flomstore. Den siste leirplassen blir helt nederst i Orrekskaret. Nå har det skyet til og såvidt begynt å regne. Vading av Storelva sparer jeg til i morgen. Dag 6: Orrekskaret - Tomasvatn (~ 8 km) Lavt skydekke og regn på dag seks. Jeg har bare ei lita mil igjen ned til Tomasvatn, og jeg har det ikke travelt, så det blir til å ligge i soveposen og drikke kaffe noen timer utover formiddagen. Sko og sokker har merkelig nok ikke tørket av seg selv i løpet av natta... Kryssing av Storelva foregår uten dramatikk, og da jeg kommer ned til Tomasvatn har det sluttet å regne. Så da var årets sommertur over! En utrolig flott tur gjennom store deler av Børgefjell, områder som jeg aldri har opplevd tidligere. Og følelsen av å kunne "fly" over viddene uten å bli sliten, med lett sekk og lette sko, over store avstander, og oppleve store naturområder, det er helt fantastisk. Minnene fra denne turen kommer til å sitte i lenge. Som den morgenen i Ranserbua, morenelandskapet nord for Rotnan, turen ned snøbreen ved Flåfjellet, vadingene både i innoset og utoset av Litle Kjukkelvatnet, for ikke å snakke om drømmeleiren ved Vestre Tiplingen. Hvor skal neste års tur legges mon tro? Det blir nok et sted i Børgefjell...

Avhengig av når på våren (nattetemperatur) er jeg usikker om jeg ville nøyd meg med kun Rab Neutrino (Rab Sleep limit: -22 C), jeg brukte Western Moutainering Kodiak (produsentens rating: - 18 C) sammen med Halite Overbag (legger til 14 grader) i Jotunheimen jula 2019. Har også opplevd nattetemperaturer på -18 C i begynnelsen av mai i Jotunheimen https://www.outdoorgearlab.com/reviews/camping-and-hiking/sleeping-bag-down-cold-weather/rab-neutrino-800 Lokasjonene og årstidene jeg refererer til er selvsat ikke den samme som Hardangervidda og gir ulike forhold, men er ment som en pekepinn på at du bør sjekke værmeldinger og litt statistikk Her er statistikk fra Sandhaug (Hardangervidda):

Og som et lite tillegg, forandre og redigere på bilder er ikke noe nytt... Det gikk fint med analog film og uten Photoshop også HISTORY OF PHOTO EDITING [1826-2019] https://fixthephoto.com/blog/retouch-tips/history-of-photo-retouching.html

Bruker også sydvest i kraftig regnvær, mer klassisk type, som del av "olje-hyret": https://www.arbetsbyxor.com/sydvast-21 Kjøpte min hos Outnorth for noen år siden, men de fører ikke denne lengre nå ser jeg. Har god plass til ei ull-lue under ved behov.

Det er en Fjällräven Keb, forrige modell, dvs før den nye versjonen som kom i 2019.

Minner litt om Discovery-serien "Naked and afraid". To mennesker skal overleve i 21 dager i villmark som (regel en eller annen jungel). Splitter nakne, kun med en enkelt valgfri gjenstand. Og så klages og gråtes det over at det er kaldt om natta, fullt av stikkende, blodsugende innsekter og så videre. Leser de seg ikke opp litt for de melder seg på?

Gammel tråd, men mer aktuell enn noen gang. Det bygges i de fleste fjellkommuner og den såkalte markagrensa, som skulle ivareta de grønne lungene rundt Oslo - Nordmarka og Østmarka- har blitt en vits siste 4 år. Det bygges som aldri før. Til og med Skiforeningen har hardnet til, da de høsten 2019 fjernet en beverhytte og dens demning , for å gjøre det lettere med fremkomlighet. Beverhytta og demningen ble fjernet på den værst tenkelige tiden for beveren hvor den er mest sårbar. Dette skjedde i Østmarka, i ei skiløype som knapt brukes og kun kjøres med en snøscooter fra Skiforeningen nå og da.Skifolk kunne enkelt passert, og barn fikk tidligere se beverens aktivitet dette sted. Sendte bilder til Skiforeningen og de bare trakk på skuldrene og forstod ikke problemet. Naturen og dyrelivet må til de grader vike for dagens samfunn, at jeg er redd for fremtiden. Håper dagens barn og unge endrer dagens bilde.

Definer tidsramme for kjapt. De fleste telt er greie å sette opp og går raskere når man har vært igjennom noen runder. Vil du unngå å knote med teltstenger så er jo Heimplanet sine et alterativ: https://www.heimplanet.com/shop/shelters/tent https://blog.derute.no/2019/06/17/heimplanet-backdoor-test/?gclid=EAIaIQobChMIvczdyZL66wIVjKkYCh3UeAufEAAYASABEgJR3PD_BwE - ""det er rett og slett utrolig enkelt å bruke. Selv i mørket er det latterlig enkelt å sette opp camp. Rull ut teltet, koble på pumpen og se ditt hjem for natten stige opp fra bakken på få minutter." https://www.nettavisen.no/livsstil/shopping/heimplanet-de-ikoniske-teltene-som-det-tar-ett-minutt-a-sette-opp/3423973969.html

I dag ble det å stå opp til omtrent vanlig arbeidstid, for å komme seg av gårde mot Alver kommunes høyeste topp - Sørdalsnuten (957 moh) - og være sikker på at jeg var nede før solen sa takk for seg. Jeg hadde lest om folk som hadde brukt på 10 og 11 timer, så jeg fant ut at jeg ville være på den sikre siden og starte ganske tidlig, Kjørte fra Bergen ca kl 7, og var klar til avmarsj fra Dyrkolbotn parkeringsplass kl 08:30. Det ankom en bil akkurat i det det jeg skulle starte, og av praten vår fremgikk det at han hadde samme ærend som meg - det viste seg senere at vi to hadde omtrent samme fart, og kunne prates igjen på toppen Brukte samme trasé opp og ned: Jeg hadde valgt gummistøvler i utgangspunktet (med "vanlige" lette støvler i sekken), siden det hadde regnet hele gårsdagen. Det var ikke dumt, endte med å gå helt opp med dem Bukse ble våt til langt oppå lårene av vått høyt gress, måtte flytte mobilen oppover til håndlommene, Trolsk stemning med morgentåke skled sakte over i en sensommerdag mens jeg gikk oppover. Etterhvert kom toppen i sikte, og jeg var oppe på ca 3:45 etter start, med noen småpauser innlagt. På toppen skippet jeg langbukse og gummistøvler til fordel for shorts og lettstøvler - etter en lang periode med barfotlufting Spiste og drakk ned vekta på sekken, så til syvende og sist var den vel like tung med bukser og gummistøvler i... Turen nedover gikk greit - vurderte å gå via Instebotnbolten, men fant ut at jeg ville ha den til gode. Ser for meg en hengekøyetur på vårparten til dette området, før insektene blir plagsomme - kanskje med packraft og fiskekort? Flott tur i flott vær - totalt drøye 21 km på knappe 8 timer. Og nå mangler jeg bare én kommunetopp før den delen av 2020-utfordringen min er på stell 👍

Både jeg og samboer kjøpte Osprey Aether Pro. Ekstremt fornøyd med valget begge to, men dette er kanskje ikke en sekk som passer alle da den er veldig minimalistisk. https://www.ospreyeurope.com/shop/no_nb/aether-pro-70-2019

Seekoutside har slike små lavvuer med titanovner. Mener en 4 manns med ovn veier 2,7 kilo eller så. Med ovn i bruk er den 2 manns. De har og et godt utvalg lette og solide sekker. Men billig er det ikke. Ellers til bushcraft er det jo greit med en god kniv. Med bålsesong er jo øks og sag kjekt, bruker der Fiskars økser og Boreal 21 sag. Ta gjerne med en god stekepanne med litt størrelse for matlaging på bål. Er vel 3n del som tar med tau og lager gapahuk o.l. Ok å lage noe enkelt men kommer desverre ofte over slike som er forlatt i Oslomarka. Ligger da ofte igjen litt skrot og en fillete presenning.

No er der vel også flere folk ute i naturen på Covid19 tur (?), så en liten øking i antall må jo ses i forhold til antall folk ute, innen vi går i panikk. Er nok ikke nået mer farlig i naturen end det normalt er 😉 Som de skriver var største kilde til smitteoverføringen i 2019 via insektsstikk, så sammen med vannfilter må også insektmiddel med ... 😝

Ifjor var jeg med å guidet en gruppe på Caminho do Este de Portugal. Dette er en veldig lite kjent og gått pilegrimsrute til Santiago de Compostela som går gjennom den østlige delen av Portugal. Grunnet at det er rimelig vanskelig å lage en guidet tur for hele ruten, var planen å dele den opp til å gå over flere år. Første del var satt til en uke og jeg har nå skrevet om første dagen, hvor vi gikk fra Faro til Olhão. Ikke den mest spennende vandringen, men både Faro og Olhão er to sjarmerende småbyer verdt et besøk. Caminho do Este de Portugal, dag 1: Faro - Olhão (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/10/faro-olhao.html)

Komforten på Ringstind Superlight (2) er betydelig oppgradert på 2019+ versjonen hvor man blant annet har 2 fortelt/innganger og stang i fotenden. Det er et godt 3 sesongs vandretelt som man nesten ikke merker i sekken. Har ikke hatt gleden av å teste det i møkkavær enda så jeg kan ikke gå god for rive/bruddstyrke. Hodeenden er litt av et vindfang though.. men med ekstra bardunering kan man nok øke stabiliteten ganske mye. Planlegger du å bruke mye tid i teltet og trenger å sitte oppreist burde du vurdere alternativer.

Du kan lese denne http://panneband.blogspot.com/2015/01/lesebrett-pa-tur.html?m=1 Er jo noen år gammel, men fortsatt like fornøyd. Nå får du stort sett alt av bøker, også norske, på kindle..👍 Batteritiden er fortsatt suveren (i flymodus)