Søk i nettsamfunnet

Friluftsloven sier dette om telting! §9. (Rasting og telting.) Plass til rasting, solbad, overnatting eller liknende må ikke tas i innmark uten eierens eller brukerens samtykke. I utmark må plass som nevnt i foregående ledd ikke tas til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Rasting eller telting må ikke skje når det kan medføre nevneverdig skade på ungskog, eller skogforyngelsesfelt. Telt må ikke settes opp så nær bebodd hus (hytte) at det forstyrrer beboernes fred og i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter. Reglene om avstand fra bebyggelse gjelder likevel ikke på område som særskilt er innredet for telting. Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Samtykke til lengre opphold trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, medmindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe. For tidsrommet umiddelbart før og under villreinjakten kan departementet på nærmere avgrenset høgfjellsområde forby eller regulere teltslåing som kan være til ulempe for villreinjakten. Telting og ferdsel må skje på eget ansvar for skade som dyr kan påføre personer, telt og andre eiendeler. Endret ved lover 21 juni 1985 nr. 88, 21 juni 1996 nr. 37.

Jeg og Erik Kay toppet Ojos del Salado 21.jan. En ekstremt slitsomt toppdag med broyting av loype i dyp sno. Vi er naa 4 stk nordmenn som skal prove oss paa fjellet Pissis i Argentina. Klarer vi det, har vi TOPP 3 hoyeste fjell i Amerika. Hilsen fra Fiambala, Argentina

Har syklet mye i fjellet på tursykkel, fx opp vein til Juvasshytta, over Berdalsbandet, Trollstigen og Stalheimskleivene (Gamlevein). Racersykkel er til rask kjørsel, og er normalt ikke utstyrt med de lave gir en trenger i motbakke på fjellet; spesiell med henger er det påkrevd med ekstra lave gir. Tingen er en tursykkel med 18-21 gir (trippelkrans foran)

Hei. Har hatt Tubbs Altitude 36'' siden 2001. Jeg veier 85-90 kg (jojo-slanker). Lastet med sekk (15-20 kg) etc synes jeg trugene må ha den bæreflaten de har. Jeg bruker de mye og er svært godt fornøyd. Prisen synes jeg ikke det er noe å si på. Nå koster de ca 1000-lappen mindre enn hva jeg betalte for de i 01. Anbefales!!

For det første bør du skaffe deg eit skikkelig webhotell, treng ikkje vere dyrt! Går utifrå at du har gratis greia frå navhost? one.com web10.nu er to gode alternativ! For å koble til med ftp må du passe på å bruke riktig port, som oftast 21, men kan i nokre tilfeller vere 22. Du må sjekke innstillingane på ditt webhotell! Eventuelt så kan du prøve supportforumet deira, utifrå det som står det skal du ha motteke ein mail ang. ftp innstillingar!

Jeg anerkjenner selvfølgelig drivhuseffekten som er en viktig årsak til at det er beboelig her på jorda. Uten den hadde det vært altfor kaldt her. Full oversikt har jeg ikke, men jeg vet at CO2, H2O og CH4 er naturlige drivhusgasser og det er sikkert flere slike gasser. Øker man mengden av noen av disse gassene er det sannsynlig at isolert sett vil temperaturen på jorda øke. Det jeg ikke skjønner er at CO2 som ikke er en giftig gass nå betraktes som verdens største miljøproblem. Hvis havet skulle stige pga nedsmelting av Grønlandsisen skjønner jeg at det blir et stort problem for menneskeheten, spesielt den industrialiserte delen, men for mange andre vil det være en stor fordel. Naturen og livet på jorda vil definitivt endre seg etter noe slikt, kanskje til noe bedre siden nedbøren sannsynligvis vil øke mange steder på jorda. Hvis menneskene på noen måte skal desimere seg selv må dette være en bra måte å gjøre det på fremfor en del andre alternativer. Jeg synes også at fokuset på drivhuseffekten tar oppmerksomheten vekk fra andre miljø- og naturproblemer som: • Ødeleggelse av natur- og skogsområder som for eksempel regnskog og villmarksområder. Ikke minst i Norge hvor veibygging, hyttebygging og skogsdrift har ført til reduserte villmarksområder. •Miljøgifter, blant annet dieselpartikler som den rødgrønne regjeringen synes er bedre enn harmløs CO2. •Reduksjon av artsmangfoldet i naturen pga menneskelig aktivitet. •Ikke at jeg er veldig bekymret, men oppmerksomheten på CO2 vil føre til flere atomkraftverk på bekostning av gass, olje og kull. England skal visstnok bygge et nå – det første på flere tiår. Om fokuset på drivhuseffekten gjør at forbruket av olje, kull og gass blir redusert synes jeg det er positivt ut ifra at forurensingen blir redusert ved mindre utslipp av NOX, partikler, støv og generelt den forurensningen som maskinene som forbruker disse naturressursene fører til. At vi også får en reduksjon av CO2 og H2O som er de viktigste forbrenningsproduktene fra olje, kull og gass synes jeg er mindre viktig. Det vil jo også være positivt om forbruket av disse naturressursene blir redusert med tanke på at de skal vare lenger for fremtidige generasjoner. Jeg tror at fremtidige slekter først og fremst vel se tilbake på det 20. og 21 århundre som sløsingens tidsalder og da spesielt de ikke-fornybare energiressursene. Og i mellomtiden fortsetter jeg å kjøre privatbil og ta 4-5 flyturer i året rundt omkring i Europa (ikke til Syden riktignok) inntil flyprisene blir vesentlig høyere pga avgifter eller ekstrem høy oljepris. Jeg har litt dårlig samvittighet for det, man tar litt igjen ved et lav energiforbruk i den lille boligen min. En konspirasjonsteori som jeg ikke har hørt er at det er USA som har igangsatt kampanjen mot menneskeskapt drivhuseffekt for å redusere verdens oljeforbruk slik at oljeprisene kan gå ned og gi lavere drivstoffpriser. Det hadde vel vært smart av den amerikanske presidenten !

Ingen problem med å sende turutstyr til postkontor/post i butikk rundt om i landet (eller om aktulelt, også til Sverige). Har gjort det fleire gonger, har alltid gått knirkefritt (tommel opp for Posten Norge!) Du adreserer pakken slik: Ditt fulle navn, "poste restante", Postkontorets navn, Postkontorets adresse, Postnummer/stad. Skriv gjerne på når du har planer om å hente pakken og at den ikkje skal returneres før du har henta den. Merk den svært tydeleg! Dette med å avtale på førehand trur eg er ein svært sovande praksis, bare ein gong har eg høyrt postkontoret omtala dette ved innlevering (og då sa dei det var unødvendig), men det skader jo ikkje å ta ein telefon. Vanlegvis kan pakkar ligge i opptil 14 dagar, etter dette blir dei returnert (21 dagar for brev). Adressen til postkontoret/Post i butikk finn du på posten.no. Alternativt er det jo mogleg å adressere til eit høgfjellshotell eller likande om det finnes slike i området, men då må dette avtalast på førehand. Når det gjeld lading av mobil, så har eg ymse erfaringar med solcellepanel. Mogleg dei nyare utgåvene er bedre enn dei eg har prøvd. På min Norge på langs tur forrige vinter nytta eg imidlertid ein ladedings som bruker AA batterier til å lade opp mobilen. Dette fungerte brukbart, men det trengs 3-4 AA batteri til ein opplading. Selges her på utinaturen.no til 199,. (http://212.33.144.35/index.asp?languageid=1). Bilde av ladaren og liten omtale omtrent midt på denne sida:http://breogfjellsport.no/npl/utrustning/pages.php?pageID=79

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/01/20/489438.html Valdres er dypt beklagelig rammet av en forferdelig bilulykke. Jeg vet at mange her har et nært forhold til Valdres, og flere bor der. Jeg anser saken derfor som relevant for Fjellforum. Veldig trist og tragisk.

Jeg vil absolutt anbefale at du tar med deg 10 åringen. Personlig hadde jeg med småguttene tidligere. Det med å vente til påsken er ikke nødvendigvis noen garanti heller, vi ble overrasket av kald overnatting for noen år siden rundt påsketider med minus 21 grader. Men det gikk greit, guttene hadde hatt det fint, samme med kammeratene. Vi hadde bra soveposer. Men det var snarere fedrene som måtte opp og ta frem ekstra tykksokker Det er faktisk en ting jeg har lagt merke til gang på gang at det er fedrene og ikke småguttene som fryser om natten... Uansett har det aldri vært noe problem, jeg har alltid masse ekstra ullklær i sekken. Bare husk å ta matpakka og drikken dere skal ha om morgenen i sekken eller ha det liggende imellom dere slik at det ikke er steinhardt dagen derpå. Kjedelig å starte skituren på tom mage. Skistøvlene må snus opp-ned om kvelden slik at ikke barna må gå med våte bein dagen derpå, fulle av snø. Og legg gjerne alle skistøvler og klær du får plass til i bunnen av sekken, det er dermed varmt dagen derpå og dessuten vil det antagelig gjøre tærne til de små varmere om natta. Men det er viktig at det er fyllt opp i bunnen slik at ikke barna sklir ned i sekken, det har jeg dessverre opplevd selv og det er ikke bra! Jeg har alltid liggende en liten snor i alle sekkene. Denne kan jeg bruke til maange andre ting også i tillegg til å snøre igjen bunnen av sekken. Og husk å la det være skikkelig morro for barna, det MÅ gå på deres premisser dersom du har tenkt å få dem med på tur senere. Det tar gjerne noe tid før de lærer seg å sette pris på slike turer. Da er det viktig at vi viser dem på alle mulige måter at VI virkelig liker dette livet

Klarte å glemme 2 kamkiler på bakken ved innsteget til "Suser av gårde" på Hellerud lørdag 12.5. De var borte 13.5, håper noen har tatt vare på de. Ring: 988 21 748

Vargebreen er så godt som vekke, noko bileta på s. 52 i brerapporten for 2006 tydleg viser (utgitt 2007). Bileta er frå høvesvis 1941 og 2006: http://www.nve.no/admin/FileArchive/79/report2006.pdf (NB 21 mb...)

Har sett litt på randonné-utstyr siste tiden - har kjørt snowboard 6-7 sesonger, men har gått lei og har kjørt alpint det siste året de få gangene jeg har vært i bakken. Er med andre ord ingen erfaren alpinist, men liker å tro jeg klarer meg fint, og kunne tenkt meg å prøve meg litt i fjellet. Er 183 høy, og veier 75 kg pluss minus. Jeg ser ikke for meg som en som gjerne tøyer grenser i fjellet. Vil oppnå greie hastigheter nedover om føret tillater det (liker fart, men er ikke et must), men jeg vil gjerne kombinere det så godt det lar seg gjøre med litt kjappe svinger/hoppsvinger og manøvrer her og der -- mao. jeg er på utkikk etter en mellomting, ikke en ski som gjør det ene veldig godt, men det andre svært dårlig.. Fremkommeligheten oppover teller en del for meg også. Vil si jeg vektlegger oppoverturen omtrent like mye som nedoverturen. Utelukker ikke at det blir litt bortoverkjøring heller. Jeg vil i bunn og grunn ha et ganske allsidig setup. Jeg innser selvsagt at det vil bli litt trade-offs her og der, men jeg håper det kan komme noen tips på bakgrunn av hva jeg ønsker for utstyret jeg vil kjøpe. Det er viktigere for meg å ha noe som takler opp og ned like greit, enn å ha noe som takler ned veldig bra, opp veldig dårlig........... Jeg har sett litt på flere ski. Jeg tror jeg vil ha noen ski som er ganske brede, men ikke over-the-top (grunnet oppoverturen). Ski som takler varierende snøforhold er et stort pluss i min bok. Vil ikke være den som er mest ekstrem på drops og slikt, men noen små enkle drops her og der ville vært fint å kunne. Völkl Snowwolf ser veldig allrighte ut, men de koster litt i meste laget for min lommebok. Mantra skiene fra samme produsent ser derimot øyeblikkelig litt finere ut mtp. pris (300 Euro) og funksjon. Er disse å anbefale for mitt bruk? Har også sett litt på Dynafit FT 7.0 (260 Euro), og de virker også fine... Har også sett noen som har hatt randonné-utstyr der skien var Völkl Karma. Prismessig ser de kjempefine ut, men spørsmålet er om de ikke blir vel tunge på tur opp... Sko: som sagt, jeg setter stor pris på en sko som er god å bruke på bortover og oppover, men som ikke blir for myk i nedfarter. For de som skummer litt igjennom dette, må jeg igjen si at jeg ikke vil være en som kjører på yttergrensene nedover.... Har sett litt på Dynafit TLT 4 Evo (200 Euro), de virker allrighte nok. Også sett litt på Lowa Struktura Light (225 Euro), og de virker heller ikke så verst... Input her mottas med stor takk! (forresten, jeg har nok ganske brede føtter, så Scarpa (F1 Race Thermo) er f.eks. kanskje ikke beste valget... Skal uansett ta turen til nærmeste sportsbutikk for å få sjekket litt ut av sko, iht. passform og størrelser). Bindinger er jeg utrolig usikker på! Dynafit-bindingene (TLT Speed) ser veldig bra ut, MEN de monteres vel så de sitter svært lavt på skien. Jeg vil tro det vil medføre problemer når man skal forsere bratte oppstigninger der man må bruke skikantene aktivt... Nettopp pga. monteringen er de heller ikke så supre å bruke i preparerte løyper... Derfor har jeg sett litt på både Fritschi Diamir Freeride Plus og Naxo NX 21, men disse skal etter sigende ikke være svært til å stole på ift. slitasje/skader. Går jeg for en av disse bør jeg kanskje også gå til innkjøp av et par rimelige truger, dersom uhellet skulle være ute.... Og da begynner ting å koste fort her. Veldig usikker på bindingsproblematikken her! Hvordan er det forresten å montere slikt selv kontra å få servicen ved en butikk? (vil anta det koster en del?) Prøver å holde kostnadene for ski + binding + sko under 6000,- -- kommer nok til å bruke www.sport-conrad.com og/eller www.telemark-pyrenees.com. Blir nok kjøp i løpet av våren, men om noen roper ut og vil råde meg til å vente med kjøp mtp. tilbud o.l. så gjør for all del det! På forhånd takk for svar!

Hurrungane på vinteren er virkelig en annen planet. Her noen bilder fra turen opp Store Austabotntind 21.mars. Helge + Coni

Hei på dere!! Et forferdelig uvær på fredag gjorde at Valdresflya ikke var åpen på lørdag morgen/formiddag! Været var et ganske annet på lørdag!! 7 minus grader, vindstille og knall blå himmel! Måtte gå fra Maurvangen, noe som gjorde turen lenger enn vi hadde håpet på! Tjørnholstindane får vente til ei annen helg! Forholdene var fine, men noe slush til nedkjøringen ble det ikke fordi det fortsatt var 5 minusgrader da vi skulle ned. Legger ved to bilder som viser hvilken fin dag det ble!! Idag er det drittvær igjen,-snakk om å treffe dagen!!!

Værmeldingene for helgen i begynnelsen av uken var ikke all verden og det lå an til at jeg måtte ta en alenetur. Det åpnet seg etter hvert ett værvindu på lørdag og jeg var ikke sen om å slenge randoskia i bilen og kjøre opp til Spiterstulen fredag kveld. Jeg våknet spent tidlig Lørdags morgen, det var skyfri himmel, nesten vindstille og -13°C. Heldigvis var det noen østerrikere som skulle tidlig på hjemreise om morgenen derfor åpnet matsalen til min store glede 07:00. Da fikk det heller være at ikke havregrøten var klar. Planen var å gå opp Bukkeholet til Styggehøe (2213) og videre til Lindebergstinden (2120). Deretter ville jeg vurdere hvilke muligheter jeg hadde. Dermed var det å traske innover langs Visa til Bukkeholsbekken og så dra opp lia mot Styggehøe. Sola stekte og jeg måtte kaste av mye klær og kunne gå i t-skjorte oppover. Midt oppe i lia skremte jeg ut en hare. Da jeg kom opp på bråtet inn i Bukkeholet gikk jeg rett på en rypestegg som kurtiserte to rypehøner. Spennende opplevelser som jeg ikke fikk noen bra bilder av. Jeg siktet meg i første omgang inn på østtoppen (2300) av Styggehøe. Med høydemåleren på klokka målte jeg denne til primærfaktor 21 m. Sjekket opp mot GPS’en som ga samme verdi. Oppe på Styggehøe (2213) var utsikten topp og ikke en sky i sikte. Lindebergstinden så stusselig liten ut nede i Tverråbreen her oppe fra. Det var også en god del mennesker å se nede på breene rundt meg. Lite vind gjorde dette til en perfekt lunsjplass. Vel hvilt og klar for dagens første nedkjøring kunne jeg konstatere at det var 30-40 cm puddersnø like under toppen. Det var bare å feie nedover mens snøen føk rundt ørene. Kan man ha det bedre? I bratthenget ned mot Bukkeholet ble snødekket tynnere og vindpresset, stedvis også litt hardt og isete. Vel nede i Bukkeholet traff jeg en svenske på telemarksski som skulle plukke Bukkeholstinder og renne ned Tverrådalen. Mens jeg la på feller igjen, brøytet han løype for meg ett stykke oppover Bukkeholsbreen. Fra bandet mellom Tverråbreen og Bukkeholsbreen så jeg skispor gikk bort til Øvre Tverråbandet og vestsiden av Lindebergstinden, så jeg labbet bort dit. Det var en lun plass innunder pinaklene på Lindebergstinden hvor jeg tok nok en rast. Jeg forsøkte å klyve opp eggen derfra, men når jeg satt overskrevs og så oppover fant jeg ut at det ikke var værd å prøve videre, jeg måtte ned igjen også. Derfor rundet jeg rundt til Nedre Tverråbandet, satte igjen sekk og ski og gikk ryggen opp på tinden derfra. Det var luftig, men mye greiere. Jeg sto og kikket meg rundt og fant ut at jeg hadde god tid til å prøve meg på Store Tverråtind (2309). Mens jeg gikk ned til bandet kom det fire mennesker nedover fra Store Tverråtind og lagde sti i snøen. De fortalte at det var bra snøforhold på Svellnosbreen. Det gjorde det enklere for meg å ha en bra sti siden jeg skulle ha skia på sekken og måtte kravle meg opp over 300 høydemeter i løs snø. Oppe i baken traff jeg enda to personer, disse var to hyggelige karer fra Hedmark som jeg skulle dele bord med til middag. Jeg satte skia og sekken ved Vestre Tverråtind (2288) før jeg gikk over eggen til stortoppen. Vesttoppen målte jeg til å ha primærfaktor 9 m. På Store Tverråtind hadde jeg dagens flotteste utsikt. Jeg kunne også se at et skysystem begynte å trekke inn fra vest. Etter å ha gått over fire breer måtte jeg få med meg fire 2000 m topper (primærfaktor > 30 m) også, så jeg var oppom Svellnosbreahesten (2181) og målte primærfaktor til 32 m. Nedkjøringen gikk raskt unna, men jeg ble veldig sliten i beina. Det var tungt å kjøre i løssnø med ett tynt skarelag på toppen. Derfor stoppet jeg opp flere ganger og tok bilder. GPS’en summerte opp 28,8 km og 2150 høydemeter. Turen tok ca 10 timer. Til middag ble jeg som nevnt sittende sammen med de to hedmarkingene. Vi fant ut at vi hadde truffet hverandre før på Store Austabotntind. Etter middag kom jeg også i prat med to tøffe Telemarkinger, som hadde vært på Galdhøpiggen og så etterpå prøvd seg på Styggehøe opp breen. Alle hadde hatt en topp dag. Det ble en hyggelig avslutning på en super lørdag. Værmeldingen for søndag var ikke spesielt lovende og været jeg våknet til ikke noe å skryte av. Det var lett snødrev og tåkedotter på noen av toppene jeg kunne se langs Visdalen. Dermed ble det en tidlig retur.

Var sist i august da vi var på jakt i Lordalen / Lesja kommune. Vi kom til å starte retur til bilen ca kl 21 og det ble helt mørkt da vi var på vei ned til bilen og vi trengte likevel lykter for å lykkes til å nå bilen. Synes vel da at en skal ha lykt i ryggsekken "nesten" året rundt.

Like før jul så hadde Oslosportslager en annonse i Aftenposten hvor de reklamerte for Ajungilak Tyin Winter... For det første synes jeg at 1199,- var en god pris ) For det andre la jeg merke til at de oppererte med to forskjelling komf.temp... En komf.temp for mann (-15) og en komf.temp til kvinner (-7) Annonsen kan sees her: http://www.oslosportslager.no/artikkel/420947/SPORTSGAVER_ER_JULEGAVER%21.html Vurderer faktisk denne posen selv.... Lykke til fra Audun JG

Glasiologi har jeg ikke mer enn beskjeden greie på. Er kjent med en del bretyper som platåbre, dalbre, botnbre, "hengebre", utløpsbre osv., men synes har ikke funnet noen klare definisjoner som helt entydig avgrenser dem. Så jeg håper det er noen "eksperter" der ute som kan hjelpe, eller i alle fall komme med synspunkter. Hva med stilleliggende snøfonner i nedsenkninger og brattheng. Hvor går skille mellom disse og hhv. botnbreer og hengebreer / dalsidebreer? Her følger en oppsummering av en del aktuelle breer og klassifisering, ev. forslag til klassifisering. Er usikker på veldig mange. Breene på østsiden av Svartdalen 01.Bratt brerest øst for Østre Rasletind - Dalsidebre / Hengebre 02.Sørøstvendt bre fra bandet mellom Rasletind og Rasletind Ø - Botnbre? 03.Sørvendte breer (2 stk) fra Kalvehøgde - Botnbre i dagens tilstand blir det vel feil å snakke om dalbreer? 04.Nordøstvendt bre nordøst for Mugna / Munken - Dalbre 05.Den østligste av Leirungsbrean - Dalbre? Er usikker, er stort sett bare en botn som er kilde og utløper er relativt kort. 06.Den vestligste av Leirungsbreane - Botnbre? Delvis to botner som er kilden, men utløpet nedenfor er marginalt og følger ingen dalformasjon. 07.Breen innunder Vestre Leirungstind på sørsiden - Botnbre 08.Breen sørvest for Austre Leirungstind - Bare ei snøfonn / isflak, ingen ordentlig bre? 09.Skarvflyløyftbrean - Dalbre? Delvis to separate botnbreer som fortsatt så vidt henger sammen? 10.Brerest sørøst for Tjønnholsoksle - Et nesten stillestående isflak uten bevegelse- Bre? 11.Steinflybreen - Botnbre? Breen er relativt flat og stor i ustrekning. Er dette en botnbre? 12.Breen øst for Høgdebrotet - Botnbre 13.Breen nord for Høgdebrotet - Botnbre 14.Breen i N.Tjønnholet - Botnbre 15.Breen øst for Skarvflytindane - Dalbre eller Dalsidebre? 16.Knutsholsbreen - Dalbre - Utløpet er ikke sååå langt, men føles feil å karakterisere den som botnbre 17.Bratt bre i Knutsholstindens østflanke - Hengebre / Dalsidebre 18.Bre der nordlige Knutsholsryggen deler seg i to - Botnbre? Breene på vestsiden av Svartdalen 19.Breen rett nord for Torfinnstindane - Botnbre eller hengebre? 20.Breene sør og nordvest - Botnbre / dalsidebre / knapt bre 21.Breen nord for Kvitskardtinden - Botnbre 22.Svartdalsbreen / breen nord for Langedals- / Mesmogtind - Dalbre? 23.Breklatt i østflanken oppunder Svartdalspiggane - Dalsidebre / hengebre? 24.Langedalsbreen - Dalsidebre / Botnbre? 25.Slettmarksbreen - Dalbre Blir vel feil å kalle denne for botnbre? 26.Breen nord for Galdebergstinden - Hengebre / Dalsidebre Denne er det ikke mye igjen av men 27.Breen sør for Galdebergstinden - Botnbre? Andre breer i aktuelt område 28.Besshøbreen - Botnbre Hva med ellers i Jotunheimen, vil noen av de større brekompleksene som Smørstabb / Leirbreen og Memurubreen kvalifisere som platåbre? Og hva er Fannaråkbreen? Er det noen andre bretyper i Jotnheimen? Setter stor pris på innspill på dette. mvh Morten Helgesen

Planlegger telttur til Norefjell neste helg 19 - 21 januar. Er det noen som vet om det er brukbart skiføre der opp ? Planlegger å starte fra Tempelseter. Noen som har forslag om en fin rundtur, leirplass etc. ?

Fenomenale bilder, Morten! Det flate lyset setter virkelig liv i snøflatene, noe som fyller bildeflata med innhold, og såpass store gjør de seg i fullt monn på en 21" widescreen! Spesielt Del 10,9 og 4 er praktstykker. I særdeleshet 10'ern, i sannhet en innertier der! Skikkelig forsidebilde det gitt! Og det raset i brebotnen under Tverrbotntindene er det dimensjoner på! Bra dere ikke var der da det gikk ut... Ellers en spennende tur med spenstige veivalg. Artig lesning dette.

La det være sagt med en gang – dersom du er lei av å lese om solskinnsturer på Smørstabbreen, så er ikke dette noe for deg. Men når det har tatt en mann 20 år å komme på 16 topper over 2000m og det så blir fullklaff med 13 nye på en og samme pinsehelg, da må gleden få slippes løs på Fjellforum! Med ennå? Dag 0 Det var 2 biler som kjørte fra Rogaland og én fra Trøndelag med Krossbu som mål. Fjorårets pinsetur til Ringstindane hadde gitt blod på tann, og værmeldingene var svært lovende. Vi ankom Krossbu kl. 21, pakket ut av bilene og bega oss oppover skråningen i retning Leirbreen med monstersekker på ryggen. Det var allerede en del andre telt i området, og på en passelig barflekk slo vi opp lavvoen, inntok en enkel kvelds og sovnet. Dag 1 Programmessig våknet vi til strålende vær og det som skulle vise seg å være et godt føre. Leiren ble forlatt kl. 08 og kursen satt mot Leirbreen. De første andre var da allerede på veg oppover. Dagens ubestridte mål var Storebjørn og deretter så mange andre av de sentrale Smørstabbtindane som mulig. Ingen av oss hadde vært i området før, men alle oppslagsverk var grundig konsultert på forhånd. Jotunologene blant oss la opp det som skulle vise seg å bli en optimal rute. I stedet for å følge kvisteruta og gå via Bjørnskardet, tok vi snarvegen opp bak Leirhø og satte kursen over Smørstabbreen, sør om Kalven. Vi var spente på om renna opp fra Smørstabbreen til Storebjørn var grei å gå; den låg fortsatt i skyggen. Det viste seg å gå helt fint fordi det var sparket gode trinn fra før. Vi kom greit opp snøbakken til bregleppa, tok skiene på sekken og fortsatte opp i skardet nord for Storebjørn. På veg over Smørstabbreen gikk undertegnede først, og jeg opplevde på ett punkt at snøen gav seg med et kraftig sukk, mens jeg i hvert fall følte at jeg sank ned noen cm. Det ble en påminnelse om at breen ikke er til å spøke med, selv om den er paddeflat. Noen som har liknede erfaringer og kan gradere risikoen i det jeg opplevde? I skardet satte de fleste fra seg skiene, og bakken opp til topps på Storebjørn gikk greit. Det skumleste var at like ved fortoppen var det minst ett tydelig gjennomslag over det som vel er en diger bresprekk. Gjennomslaget var langt til høyre, nesten inne ved fjellveggen. Vi styrte godt utenom dette, kan man si… Toppen og utsikten fra den var helt fantastisk; noe av det flotteste jeg har opplevd i Jotunheimen. Ikke så rart, så eksponert som Storebjørn er fra det meste av ”Heimen”. Vi var oppe kl. 11 etter ca. 3 timers gange, og vi sparte nok mye tid, høydemetre og krefter på veivalget utenom Bjørnskardet. Turen gikk ned igjen i skardet og vi fortsatte lett opp på Veslebjørn. Videre gikk vi den enkle eggen i retning Skeia før vi skrådde ned snøbakken mot Leirbreen. 3 av 5 kom seg greit opp på Skeia vha. stegjern og isøks. Det var meget gode snøforhold, og flere enn vanlig kom nok opp på denne eksponerte toppen denne dagen. Undertegnede var ikke av de tøffe som prøvde seg på Skeia uten tausikring, og jeg ble mektig lei av å vente på de andre. Saksa var mitt neste store mål, og der låg den så innbydende! Etter en liten times venting var stegjern og isøks igjen ledig, og vi kunne begynne på den spennende oppstigningen til Saksa. Traversen over i renna var litt luftig, men selve renna var helt ok. Etter kort tid var vi oppe på sørtoppen og jubelen kunne slippes løs igjen. En virkelig kremtopp med alt som skal til for å kjenne luft under vingene! Videre gikk turen programmessig via ”Sauen” og Kniven. Det var tydelig kommet mange flere folk til området utover dagen, og under sistnevnte var det direkte folksomt. Det lille opptaket halvvegs opp til Kniven gikk enkelt, og etter kort tid var vi oppe. Sammenliknet med Saksa var ikke Kniven så eksponert som jeg hadde trodd, men utsikten mot søreggen på Store Smørstabbtind var flott. Trolig litt utenom det anbefalte rant vi nå rett over Leirbreen til foten av Kalven og besteg greit denne like vest for høyeste punkt. Dermed var dagens 6. topp besteget, og den fine nedturen til leiren satte bare en ekstra spiss på avslutningen. Kl. 18 var vi tilbake ved lavvoen, etter 10 timer på tur. En mer optimal bestigning av disse toppene tror jeg ikke kan gjøres. Like før vi ankom leiren møtte vi en snøscooter fra Røde Kors som skulle opp og redde den famøse skiløperen som hang etter skiene i en bresprekk på Bøverbreen. Vi visste ikke da hvilket drama som utspant seg bare et par km unna leiren vår. Dag 2 Etter værmeldingene skulle dette være den dårligste dagen, og det kan man si stemte på en prikk. Etter at nødvendige ærend var utført i grålysningen, ble det konstatert at himmelen var overskyet, og etter hvert begynte det endatil å dryppe på teltduken. Vi tok det derfor litt med ro, men bestemte oss for å legge turen om de mindre eksponerte Søre Smørstabbtindane. Da vi la iveg oppover mot breen igjen, var det så tett skodde at vi holdt på å tulle oss vekk. En kombinasjon av GPS og kompasskurs fikk oss fint opp mot Kvisteruta over Smørstabbreen igjen via samme rute som dagen før. På riktig posisjon langs kvisteruta tok vi kurs rett sørover breen til skardet nord for Sørvestre Smørstabbtinden. Planen var å traversere denne eggen, og det gikk forholdsvis greit. Nå hadde det frisknet på med kuling fra vest, og innimellom skimtet vi terrenget rundt. På toppen ble vi ikke værende lenge, men rant forsiktig ned i skardet vest for Søre Smørstabbtind. Nå var skodda tynnere, og vi øynet håp om å få sikt på de neste toppene. Vi rundet Søre Smørstabbtind på vestsiden, og i skardet sør for denne var det så kraftig vind at vi hadde nok med å holde oss på skiene. Heldigvis kom vinden på tvers, så det var aldri noen fare for å skli av gårde. Under fortoppen til Gravdalstinden kom vi helt i le, og her tok vi en god matpause. Det ble etter hvert flott utsikt ned i Gravdalen og Simledalen på den andre siden. Toppstøtet på Gravdalstind gikk helt fint, men vi hadde null sikt på denne eksponerte toppen. Likevel var det en flott topp, som nok ikke er blant de mest besøkte. Synd likevel at vi ikke fikk med oss det som må være en maksimal utsikt mot Hurrungane. Vi hentet sekkene der vi hadde hatt matpause og fortsatte enkelt opp på Søre Smørstabbtind fra sør. Her ble vi svært forvirret da kart og GPS viste at toppunktet skulle ligge øst for det vi trodde var toppen, dvs. på eggen mot Søraustre Smørstabbtind. Redningen ble en kopi fra Mortens mesterverk, hvor den riktige toppen var angitt der vi trodde den skulle være. Vi fortsatte enkelt bort eggen til Søraustre Smørstabbtind, hvor vi måtte nyte utsikten og finværet som nå hadde slått til for alvor. Den enkelte valgte nedkjøring til Smørstabbreen etter evne, og på blanke ski bar det over Smørstabbreen igjen og tilbake til leiren. Dagens fasit var 4 nye topper, og fortsatt hadde alt gått etter planen. Med god mobildekning ble det straks klarlagt at værmeldingen for neste dag var ”stooor soool”, og ingen var gretne for akkurat det! Dag 3 Fordi de fleste av oss hadde 8 timers kjøring hjem denne dagen, var det revelje kl. 05. Ute var det bikkjekaldt med frost og knallskare, men vindstille. Litt ekstra somling i teltet gjorde at vi ikke var av gårde før nærmere kl. 0730. Dagens store mål var selvsagt Store Smørstabbtind. Med om lag samme anmarsj og høydemetre som til Storebjørn skulle vi kunne være på toppen 3 timer senere. Vi la ruta i en god bue nord for Leirvatnet og kom enkelt opp i skardet nord for tinden. Her ble skiene satt igjen etter evne, og de som hadde stegjern og isøks, tok på dette. Skaren var begynt å tine noe, men det bratteste partiet såg likevel litt spooky ut. Gode trinn fra tidligere bestigninger gjorde imidlertid at alle kom seg fint opp her og videre til topps. Undertegnede hadde store forventninger til denne toppen, og den skuffet absolutt ikke. For en utsikt, både til nære og fjerne tinder! Vi hadde en velfortjent lunsj på toppen, helt alene. Returen ble ikke uventet lagt om de lavere toppene rett nord for skardet, nemlig Storbreatinden og Veslebreatinden. Da var dagen kommet så langt og motivasjonen så pass redusert at vi ble enige om å sette stopp for denne gang. 3 nye topper også denne dagen var akkurat slik det skulle være! Kl. 15 var leiren revet, og vi hadde kommet oss helskinnet ned til Krossbu igjen på blanke ski med monstersekkene. En pinsehelg vi bare kunne drømme om på forhånd, var blitt vår. 13 Jotuntopper på en helg er ikke hverdagskost for Rogalendinger!

Ser ut som breene har nok snø til jeg skal dit 6 juni! Vurderte dere snøveggen på østsida av Skeie? Jeg har tenkt meg på Skeie aleine, litt spent på hvordan ståa er der nå. Skal være mulig å forsere de to hamrene på eggen uten bruk av tau, men når jeg ser på bildet "02 rapell fra Skeie.jpg" blir jeg litt skeptisk

Heisann Nå er det ikkje lenge til skattepengene kommer, eg var så heldig og fekk igjen. Tenkte å invistere i ein ny sykkel. Har asfaltracer, så eg trenge ein sykkel som dekke andre underlag. Har sett på desse 2 Er best i test på tv2 og sykkelforbundet http://nakamura.no/Aktiv-21.aspx?ProductID=PROD279 denne her er så å sei heilt lik. http://www.g-sport.no/gs/templates/Produkt.aspx?id=11847 Har aldri hatt terrengsykkel før, har satset at kilimanjaroen fra 90 tallet holdt litt lengre men... Syns det er litt dyre sykler, men det er vell ein ivestering. Sykelen skal brukes i grus (steinete-/myk- fin grus veg, asfalt, rallarvegen (neste år). Og litt småtrening på grusveger og stier i fritida. Noen som vil hjelpe ein forvirra person André

Ta en kikk på Ospreys sekkeserie Aether eller den kvinnelige utgaven Ariel. Lette sekker som tåler brukbart med vekt, uten at sekken veier et tonn. Min 70-liter veier rundt 2 kilo et sted om jeg ikke husker feil. Selges i det minste på sportsnett.no. Ellers er også Exposure-serien til Osprey et godt valg, tror den kommer i en 66-liters utgave. De er noe enklere i designet, som sparer vekt, men er virkelig solide. Min 50-liter Exposure har ingen problemer med 15-18 kilo, og noe mer har jeg ikke stappet i den så jeg kan ikke uttale meg om større vekt. http://ospreypacks.brownrice.com/Packs/AetherSeriesMens/ http://www.ospreypacks.com/Packs/ArielSeriesWomens/ http://www.ospreypacks.com/detail.php?productID=21&colorCode=920&tab=specifications En av de små tingene som gjør at du vil like disse sekkene er måten hoftebeltet strammes på. Min neste storsekk blir en Osprey, ene og alene pga det Tro det eller ei...

Jeg har gjennom en årrekke drevet med tinderangel aleine, men i år fikk jeg et tilbud om å bli med på tur sammen med et medlem her på FF, nemlig Lars M fra Vejle. Avreisen ble fastsatt til mandag d. 21/7 – og det var flaks, for vi traff en periode på 11 dager med kjempefint vær. Det ble til fine toppture: Uranostraversen fra S, Torfinnstraversen fra Ø, Kvitskardtind, Austanbotntind fra V og Saksi-traversen. Da det tok slut på det varme vær reiste vi hjem. Her kommer så Saksi-traversen Tirsdag 29-7 var det atter toppvær og turen skulle gå rundt Storbreen. Etter frokosten på Leirvassbu ble bilen satt på Sletthamnbakken, og vi begynte på den 680m oppstigningen til Rundhø. Etter tre timer var Geite nådd. Det var gått for mye tid, og planen ble endret til bare at omfatte Saksi, som jeg hadde besøkt aleine i 2006. Jeg hadde lyst på å gå traversen igjen, denne gang med skikkelig følge og speilreflekskamera. Den første hammer ble lett klyvet i høyre side, og den 1km lange rygg mot Saksi var tilbake. Oppunder Saksi smalner ryggen dramatisk av til en sylevass egg som ikke kan gås, men må ris! For å få adgang til toppkrona må en opp et 50º sva av ca 10m høyde, men det er et riss i svaet som gir bra tak for hender og sko. Det siste opptak mot toppkrona er loddret, og er av grad III, men takene er bra! Returen var samme vei. Turen ble gått uten klatreutstyr, men isøks ble brukt da det i år er mye snø på fjellet.