Søk i nettsamfunnet

Det er en kurant tjenseste å bruke til sånn og også se utvikling på f.eks snesmelting fra dato til dato. Med rette innstillinger og utsnitt får du komplett oversikt: https://apps.sentinel-hub.com/sentinel-playground/?source=S2&lat=60.97097472489626&lng=11.806457536295056&zoom=11&preset=1-NATURAL-COLOR&layers=B01,B02,B03&maxcc=100&gain=1.0&gamma=1.0&time=2019-11-01|2020-05-14&atmFilter=&showDates=false

Det som er typisk for i år et du ut juli bør planlegge rutene under 3-400 moh. Alt over dette vil måtte foregår på mye (tildels råtten) snø. Jeg har selv innsett at neste ukes planlagte (halve) Senja på langs utgår pga snø. Ringvassøy er flott, f.eks. området rundt Soltindvatnet. Dersom du vil lengre ut i havgapet kan du ta ferga fra Hansnes til Vannøya. Prøv f.eks. Kyststien fra Vannavalen til Hamre eller inn dalen fra Skipsfjorden i retning vannene der. @AK74 bør kunne gi lokalinformasjon. http://www.skipsfjord.com/wp-content/uploads/2013/01/27949_Ishavskysten_kyststi_Plakat-skil_web_x2x.pdf Det er vanskelig å si noe om typisk terreng, siden dette varierer veldig. På f.eks. Senja har du heile spekteret fra «Sørlandssvaberg», vidder og smale daler til forrevne fjell som går rett i havet. Hengekøya kan stort sett bare ligge heime siden vegetasjonen ut mot kysten er preget av småbjørk. Tregrensa går på 400 moh i Tromsø, lavere ut mot kysten. Mygga og kleggen har kommet. Lykke til!

Den nest siste dagen på Der Traumpfad fra München til Venezia er oppdatert på bloggen, fra Bocca Callalta til Jesolo. Fjellene og toppene er nå langt bak oss, men slutten er nær. En hyggelig spasertur, som gikk mest på toppen av en dike nær elven Piave, det eneste eleverte elementet i området , og hadde mer til felles med en pilegrimsreise til Santiago (som faktisk deler en del av ruten med Via Postumia). (Tirsdag 17. september 2019). Der Traumpfad, dag 29: Bocca Callalta - Jesolo Vandring på toppen av en dike på vei mot Fossalta di Piave.

FLekkflua er kjip. Men den dukker stort sett ikke opp i noe grad før det er veldig varmt. har vel bare sett den ett år der opp og da var det slik 25+ og tskjortevær til 23 på kvelden ved Krokåthåen. Den svermer som regel og 2-3 uker når det blir skikkelig varmt og så er mye gjort. Har padlet på Fjorda noen ganger og med finvær i slutten av juni var det horder av de. Men i like varmt vær i starten på august var det ingen.

Det flate landskapet før Venezia er nå et faktum, men vandringen fra Susegana til Bocca Callalta var likevel overraskende behagelig, om enn lang. Ruten fulgte her Piave-elven mesteparten av veien og gikk stort sett på rolige landeveier og grusveier, med elven og vinranker på hver sin side. Definitivt en endring fra klatringene i Alpene og Dolomittene, og mer lik en vandring på Caminoen. Etter en lang vandring, med innelagt svømmepause i Piave, ankom vi Albergo Callalta som serverte gode pizzaer. Bloggen er oppdatert med dag 28: Der Traumpfad, dag 28: Susegana - Bocca Callalta (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/susegana-bocca-callalta.html) Vingårder utenfor Susegana.

Et lite referat fra mine dager i Femundsmarka. Dag 1: Kaia Røoset – Skogtjønna. Dag 2: Skogtjønna – Grislehåen Dag 3: Grislehåen – Djuphåen Dag 4: Djuphåen – Kaia Røoset. Dag 5: Båt hjem 0930. Mandags morgen satte jeg kursen mot Jonasvollen. Hodet var fylt til randen av fisketips og sekken var pakket så lett som forsvarlig er, den var knappe 18 kg, en 55 L Bergans. En halvliter Pepsi Max var gjemt under passasjersetet. Min lille luksus til jeg kommer tilbake til bilen. Med en litt skral rygg, så vil jeg nødig bære på for mye unødvendig vekt. Ruten var også litt åpen, med tanke på nettopp det. Det var utrolig «stas» å se Fæmund II legge til kai, selv om jeg har mjøsutsikt og ser Skibladner hjemmefra daglig. Været var grått men fint. Jeg gikk om bord, la sekken på anvist plass for oss som skulle av ved Røa. I god covid19-ånd, så var billett forhåndsbestilt. Et lite «hav» av sekker, noen med flere fiskestenger og 130 liter store. Her var det folk som skulle være lenge på tur! Jeg satt foran i båten og bare dro inn inntrykkene fra den flotte naturen, orienterte meg litt og tittet på terrenget. Det var med vilje jeg valgte å gå på båten på Jonasvollen, da jeg ville ha en god båttur også som en del av turopplevelsen. Det var vel ca 10 personer som gikk av på Haugen og ca 15 som gikk av på Røa sammen med meg. Gikk av båten på Røa ca 1445. Mygghordene kom brått på i skogholtet mellom kaia og den første broen. Det kom en regnskur, så jeg stoppa for å ta på meg regnjakke. Jeg trodde jeg sto midt i myggstimen, men var like mye overalt. Planen min var å gå på sørsiden av Røa oppover. Jeg hadde ikke tenkt så mye over hvor jeg skulle «ta av» for å komme bort der, men regnet nok med at det var et veiskille før broen. Det stemte ikke helt. Ved broen gikk det ingen sti til høyre, men jeg så jo at det var ikke særlig langt bort til morenehaugen. Jeg gikk rett gjennom kratt og steinhauger og fant til slutt stien. Det var verdt slitet. Når jeg kom oppå moreneryggen på sørsiden og gikk østover hadde jeg en spektakulær utsikt ned til strykene. Det var tørr skogsbunn, god plass mellom furuene og fin sti. Det var lett å gå ned til elva og ta en kikk eller fiske. Her oppe var det en del vind og dermed nesten ikke mygg heller. Det går ikke bare en sti, men det går mange stier på kryss og tvers og ned mot elven. Likevel mistet jeg stien ved Vollhåen. Derfra måtte jeg manøvrere litt med kart og kompass for å finne enkleste vei til Svarttjønna og kloppene som går over myra sør for tjernet. Endelig kunne jeg gå ned til Nedre Roastens bredd, ved den hytta nederst der. Kjenne på vannet(varmt!) , ta en slurk og noen sjokoladebiter. Fortsatt et lite stykke igjen til kveldens planlagte leir ved Skogtjønna. Jeg skulle gå via Røvolltjønnan. Det var litt godt å komme litt oppå fjellet. Det ble lengre mellom furutrærne og kampesteinene ble større. Jeg var nå inne på rødstien til DNT og den var ganske lettgått. Ikke er det stor stigning opp til Røvolltjønnan heller. Sola skinte og vinden blåste idet jeg kom opp til det første tjernet. Nå skulle endelig fiskestangen frem. Prøvde lykken med kobberspinner i Røvolltjønnan og Abbortjønn. Bytta til sluk. Nei. Bytta farge på spinner. På sluk. Nei. Mark. Nei. Mulig det måtte bli en Real til kvelds. Jeg så et par andre turfølger ha leir der oppe. Her oppe må det ha vært ulevelig varmt for noen dager siden. Jeg er glad temperaturen nå er under 20 grader. Triveligere turtemperatur for meg det. Jeg la meg til på vestsiden av Skogtjønna, så et par andre leire på sørsiden. Fisket litt, men ikke noe napp. Var sliten og trøtt så la meg i teltet ganske tidlig. Dag 2: Skogtjønna til Grislehåen. Våknet med en veldig vond rygg. Da må etappen bli som den blir. Heldigvis er jeg alene på tur, så tempoet styrer jeg selv. Jeg bestemte meg også for å ikke ta hele hjemturen ned til Røa på en dag, men dele det inn i to dager, tilfelle ryggen ikke er helt på lag. Det var en nydelig morgen. Varmt men vind så myggen var ikke så plagsom. Fisket litt, fikk i meg frokost(ikke fisk), og kom meg avgårde. De to karene i teltet lengre bort hadde fisket hele dagen i går , og fått en fisk. Og de så skikkelig proffe ut også. Gikk forbi en gjeng voksne og barn som skulle slå leir på nordsiden av Skogtjønna. Veldig fint der også. Panoramautsikt opp mot Stor-Svuku. Jeg fisket litt i utoset på Skogtjønna, samt ved et navnløst tjern jeg passerte, men ikke noe. Det ble kaldere på ettermiddagen og noen smådrypp. Fulgte stien ned til de tre hyttene ved Roasten. Traff to gutter fra sørlandet med en veldig flott hund, ellers folketomt. Jeg var rimelig sliten når jeg kom til den lille «broen» over utoset til Grøtåa. Hvordan i alle dager skulle jeg komme meg over der. 3 glatte bjørkestokker og en slags slarkete streng å holde seg fast i. Vurderte å ta på meg crocs og vade. Over måtte jeg og halvveis på broa ville hodet snu, men jeg tvang meg selv over. Den er jo ikke veldig skummel, jeg var bare så sliten i kroppen. Jeg slo leir nedstrøms fra Oppsynsbua på en slags halvøy, mellom utoset Grøtåa og selve vassdraget. Fortsatt på sørsiden av elva. Oppsynsbua sto tom nå, og det var ikke et telt eller et menneske å se. Fikk opp teltet i den kraftige vinden. Frem med fiskeutstyret, etter noen kast bet en fryktelig gjedde på kroken. Jeg har aldri fått gjedde før, så funderte på hvordan dette skulle ende. For et sjukt kick å få den på land! Sykt sterk sak! Den dro ut og dro ut. Jeg dro den inn igjen. Den lå i sivet og summet seg, før den dro ut igjen med stor kraft. Løsnet bremsen masse, var redd alt skulle ryke. Den dro ut i sjuk fart. Jeg tenkte på hvordan i alle dager jeg skulle få denne i land. Jeg har aldri fått gjedde før, men visste den hadde skarpe tenner. Kan jeg ta ut kroken og hive gjedda uti igjen? Eller setter en ikke gjedder ut igjen? Det endte med at den måtte bøte med livet da den kom i land. Kroken var langt nedi halsen. Det ble en gjeddebit stekt i meierismør til kvelds. Gjedde er ikke min favorittmat, det er vel konklusjonen. Utrolig flott kjøtt, men smaken var jo ikke noe særlig. Jeg hadde ikke vekt eller målbånd, men brukte et kartet mitt på a4-ark som målbånd. Som gammel handelogkontor-blåruss vet jeg jo at et A4-ark er 29.7 cm langt.. Gjedden var noe lengre enn 2 ark, så ca en 70 cm lang. Dag 3: Våkna tidlig til sol, skyer og en iskald vind. Jeg visste temperaturen skulle synke utover i uka. Det er bare å kle seg. Det er heldigvis ikke mygg da! Jeg tok morrakaffen i teltet. Jeg har exped chair-kit til liggeunderlaget mitt og kan stramme det opp til en ryggstøtte. Utrolig behagelig for ryggen, og de grammene ekstra i sekken bærer jeg gladelig. Så jeg sitter og ser på vannet, på sola og bare lar tankene fly. Ladet fiskestangen med noen jeg antok var passende. Kastet ut i Grislehåen og fikk napp før kroken landet i vannet omtrent. En flott ørret!! Stor også. I hvert fall en kilo, eller rundt en kilo. Den ble renset og skjært opp i biter, saltet og lagt i rene ziplock poser. Denne fisken gir meg både lunch og middag i kveldingen. Utpå dagen så går jeg fra Grislehåen og langs sørsiden av Roasten-vannene. Jeg tenkte det kanskje skulle bli en litt kjedelig tur langs vannet, men jeg beveget meg litt opp i terrenget til tider, alt etter hvor det var fornuftig å gå. Det var HELT nydelig å gå der. Svippet oppom Vassviktjønna. Der var det et telt som sto, det skjønner jeg godt. Der var det utrolig fint. Fant til og med en topp med litt dekning, så jeg fikk gi livstegn hjem. Det er masse viker, leirplasser og hvite små strender langs de to store vannene. Når jeg var tilbake nederst i Nedre Roasten, så kom jeg inn på rødstien igjen. Traff et par damer på DNT-tur, de var ikke var veldig interessert i å prate. Jeg fulgte rødstien over elva, og gikk ned til Djuphåen og slo leir der. Været holdt seg stort sett bra, sol, mye vind fra nordvest. Små regn/yr byger. Traff noen gutter med massiv oppakking øverst på nordsiden av Røa. Lengre nede traff jeg faren til en av gutta og hunden hans. De hadde matpause. All ære til de som er på vei opp Røa, med kano, bikkjer, koner som ikke helt visste hva de sa ja til, samt massiv oppakning. For en jobb! Forhåpentligvis er det en gulrot i enden for kanofolket. Det kom en ung kar innom leiren min i Djuphåen. Han hadde vært ute i 8 dager, og vært helt inni Rogen til fots. Han var «litt sliten» sa han. Det ble ikke noe fisking i Djuphåen, da jeg fortsatt hadde masse ørret igjen, som ble kveldsmaten. Og den smakte fortsatt helt nydelig. Dag 4: Sov lenge, men har ligget vondt i natt. I en bitteliten nesten usynlig nedoverbakke. Likevel nok til at jeg sklei nedover hele natta. Det regnet en del den natten. Jeg var ute på do kl 05, da var det trolsk stemning med et lite tåkelag over vannet. Flotte naturopplevelser døgnet rundt! Våkna igjen 0830. Får godt sovehjerte på tur. Satt i teltåpningen med kaffen da det kom 6 personer i 3 kanoer padlende nedover styrkene. Tøffinger. Nå skulle jeg bare bruke dagen på å surre meg ned til båtkaia. Fiske og kose meg. Hadde allverdens med god tid. Fikk en knøttliten ørret nedenfor ett av de strykene i Røa, den fikk gå fri. En ordentlig regnskur på veien, blir litt glatt på de store steinene noe som senker marsjfarten betraktelig. I tillegg er det veldig mange stier som går samme vei. Tror det jeg vekslet mellom 3 stier på veien ned langs Røa. En sti helt nede ved vannet, men litt lengre opp, og rødstien som er merket på kart. Noen stier leder bare rett ned til vannet og ikke videre, så det ble mange turer ned sånne, for å snu og opp igjen. Jeg synes vegetasjonen på nordsiden var mye mer frodig enn på sørsiden også. Mer kratt og løvskog. Stien går generelt lengre unna elven også. Jeg likte nok best stien på sørsiden. På grunn av elver og alle vannene er denne delen av Femundsmarka, der det lett å navigere seg rundt, selv om den er relativt «flat». Så om jeg havnet uttafor sti, eller var litt forvirret en stund, så gikk jeg bare opp på nærmeste morenerygg, så finn jeg overblikket igjen. Av og til må en få litt overblikk også, for å finne letteste vei gjennom steinhavet. Kartet mitt printet jeg ut fra norgeskart.no, 1:25000. De småhaugene og moreneryggene var ikke lett å se på kartet, men de er vel ikke så høye at de gir utslag i en høydekurve heller kanskje. Litt fisking med både mark, sluk, spinner og sild langs med elva…men ingenting falt i smak hos ørreten. Til og med den flotte helblanke spinneren min greidde de å motstå. Da så. Har masse spekepølse igjen jeg, om det er slik det skal være. De fleste jeg har snakket med har ikke fått noe fisk som helst. Så den flotte ørreten jeg fikk skal jeg være evig takknemlig for. Den veier nå for øvrig 2 kg. Ikke 1 kg som i sta. Det er vel slik det skal være i fiskehistorier? Så var broen over Starrhåen(trenger virkelig litt vedlikehold) i sikte, og jeg var straks ved veis ende. Litt kjedelig å «kaste bort» et halvt døgn på å sove ved kaia var en tanke jeg hadde. Da jeg kom ned til de godt brukte leirplassene ved kaia kom jeg i prat med to trøndere, en eldre far og og en voksen sønn. De hadde tent bål og kaffen var på gang. Det var helt passe med vindpust og kveldssolen tittet frem. Og der ble jeg sittende. Det ble en utrolig koselig kveld med to flotte folk. Eldstemann delte villig vekk turhistorier, fiskehistorier og gode råd. Min neste fisketur ble planlagt inni hodet mitt…. Når jeg la meg i teltet den kvelden følte jeg meg som et rikere menneske. Det ble en vindfull natt med masse regn. Morgenen rant med et blikk stille Femunden, og solskinn. Det var melisdryss på fjellene på andre siden av vannet. Fra båten så jeg at også Stor-Svuku hadde fått et kraftig melisdryss godt nedover fjellsidene. Det var godt jeg måtte ha solbriller på og var alene på dekk. Det var vemodig å forlate Femundsmarka. For en perle. Jeg kommer tilbake neste år.

Den første dagen over de flatere slettene før Venezia var som ventet en mindre begivenhetsrik vandring, det var likefullt en behagelig nok tur hvor fjellandskap var byttet ut med et italiensk kulturlandskap. Høydepunktet på turen var Mollinetto della Croda, en gammel mølle fra 1700-tallet. Vi valgte å gå til Susegana istedet for Ponte della Priulä, da det skulle være ett triveligere sted, men det endte med en liten nedtur. Ellers en fin dag. Bloggen er oppdatert: Der Traumpfad, dag 27: Costarut - Susegana (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/costarut-susegana.html) Mollinetto della Croda.

I Pinsen gjennomførte jeg en kultur-historisk vandring gjennom Oslomarka, hvor målet med turen var å følge de gamle ferdselsveiene som forbinder Hakadal med Maridalen, Maridalen med Lommedalen og Lommedalen med Ringerike. Disse ble brukt til å frakte jern, samt å være ferdselsveier, til og fra Oslo. Turen gikk fra Hakadals Verk til Sundvollen. Her er en bloggpost med tredje og siste vei ut, som var den gamle Bergenske Kongeveien, som knytter Lommedalen (Bærums Verk) med Ringerike (Sundvollen): Oslomarkas gamle ferdselsveier: Den Gamle Bergenske Kongeveien (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/05/kongeveien.html)

Når det gjelder sko, velger jeg på slike vandringer at par lette gode halvhøye sko (Hoka One One Kaha M) til å gå med og et par lette Teva River sandals til leirbruk. Hoka-skoene er dempet og kan brukes både på asfalt og i fjellet. Har aldri følt behov for å ha noe annet uavhengig av hvor varm det har vært. Temperaturregulering gjør jeg med klærne. EDIT: 2020-07-01: Riktig modellnavn på skoene er Kaha GTX. Rett skal være rett.

Jeg gikk i 23 dager og hadde 2 hviledager. De lengste dagsetappene lå på 37 km, men snittet var på ca 25 km pr dag. Det lengste jeg gikk i strekk uten hviledag og ekstra matforsyninger var 11 dager. Jeg måtte bære en del vann, for opptil 2 døgn på det mest ekstreme, men jeg gikk ofte med nok vann for et døgn. Innlandet på Island er relativt lettgått og flatt selv om jeg var oppe i 1000 moh på midten, nærmere kysten er det mer kupert. Jeg har lyst til å dra tilbake til Island, men kanskje da med bil som base for kortere turer. Det er så utrolig mye storslagen natur der.

Har oppdatert bloggen med dag 26 på Der Traumpfad. Dette var dagen vi forlot fjellene for godt og begynte på den flate vandringen over slettene før Venezia. Det var en god dag, med vandring ned på en nydelig undulerende rygg, så en behagelig tur gjennom et italiensk kulturlandskap. Tilbragte kvelden på et supert sted i Costarut. Der Traumpfad, dag 26: Col Visentin - Costarut (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/col-visentin-costarut.html) Vandring ned fra Col Visentin på en undulerende rygg.

Sänder lite fler bilder på HS ringstind sl 2p 2019 Ni kanske undrar varför en Svensk köper Norskt tillv i Kina och ej HB tillv i Baltikum på andra sidan Östersjön. Orsak att de ej delar min uppfattning om Marknads ekonomi i sin affärsverksamhet (exact vad de gör kan ni lätt se när ni jfr priser och ev har kontakt med någon anställd på en återförsäljare) vilket Helsport gör som även har bra support och svarar aceptabelt snabbt.Och lika bra material och produkt utveckling. MSR ska enl många tester också vara bra märke men de modeller jag sett på kan man ej resa inner och yttertält samtidigt och detta behövs i Nordiskt klimat både sommar och vinter. Även provat Bergans ok men ej hittat passande tält vid test och hadde permiterat hela support avd lång tid i våras pga Covid 19,Provat Marmot 2vp kupoltält fel vikt uppgift med ca 500 gr och tältet blåste iväg vid ca 5-10 ms när bågar var isatta men ej tältpinnar i marken detta kan nog hända alla mindre kupoltält så förankra före uppsättning med minst 1 st tältpinne som tidigare visats i video . Jag satt upp HS sl 2p med att sätta bågar på plats och om man reser med branta ände mot vinden och sätter i en tältpinne itaget så blåste det ej iväg jag har de övriga tältpinnarna i fickan på jacka för att ej sticka hål på tält duken. Provat Jack wolfsky Exolite 1 det är ej lämpligt för Nordiskt klimat med enbart mesh i innertält och mycket smalt inv.spänner väldigt mycket i ytterväven vid montering. Helsport har ej någon egen video på detta tält som jag hittat. Någon har länkat till en hemsida med vindtest som jag ej kunnat öppna. Provade att sätta upp hemma och kort med gammal märkes telefon 3-5 MP men ok skärpa Detta tält hadde kunnat tas med på tur direkt utan övning men oftast bra att övat några ggr om inte annat om man har öppet köp och då anv skydd på marken för att ej skada golv. Om man tar loss innertältet för se volym när du vill sänka vikt och lämna hemma på någon framtida tur sätt tillbaka när det är uppsatt mycket svårt att sätta rätt senare om du ej anv tältet ofta och har bra bildminne. Jag fick ej rätt på ett med 4 långa bågar och riskabelt sätta upp inne i en lägenhet med mycket inredning. Fler bilder kommer på de andra testade tälten

I Pinsen gjennomførte jeg en kultur-historisk vandring gjennom Oslomarka, hvor målet med turen var å følge de gamle ferdselsveiene som forbinder Hakadal med Maridalen, Maridalen med Lommedalen og Lommedalen med Ringerike. Disse ble brukt til å frakte jern, samt å være ferdselsveier, til og fra Oslo. Turen gikk fra Hakadals Verk til Sundvollen. Her er en bloggpost med andre vei ut, som var Ankerveien, som knytter Maridalen (Hammeren) med Lommedalen (Bærums Verk): Oslomarkas gamle ferdselsveier: Ankerveien (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/05/ankerveien.html)

I Pinsen gjennomførte jeg en kultur-historisk vandring gjennom Oslomarka, hvor målet med turen var å følge de gamle ferdselsveiene som forbinder Hakadal med Maridalen, Maridalen med Lommedalen og Lommedalen med Ringerike. Disse ble brukt til å frakte jern, samt å være ferdselsveier, til og fra Oslo. Turen gikk fra Hakadals Verk til Sundvollen. Her er en bloggpost med første vei ut, som var Greveveien, som knytter Hakadals Verk med Maridalen: Oslomarkas gamle ferdselsveier: Greveveien (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/05/greveveien.html)

Siste klatringen på vandringen fra München til Venezia sto for døren da turen gikk opp til toppen av Col Visentin fra Belluno på dag 25. Vandringen opp gikk forbi et italiensk kulturlandskap med små landsbyer og gårder, gjennom trivelig skog og skog rasert av stormen fra tidligere, samt en siste klatring opp. Ute av skogen gikk turen på en nydelig bølgende grønn åsrygg med super utsikt tilbake mot Dolomittene. Med andre ord, bloggen har blitt oppdatert med ny dag. Der Traumpfad, dag 25: Belluno - Col Visentin (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/belluno-col-visentin.html) Kveldshimmel over de flate slettene mot Venezia fra Col Visentin.

Fin kamerasetup det der, brukanes selv i 2020! Har samme kamera og optikk selv, og nå ble jeg i tvil om jeg kanskje heller skulle pakket det med på kajakktur. Men usikker på om jeg vil ta det med på tur ved saltvann PS: Vannmerket ditt sier 2019

Det siste av de utpekte horisont-fjell - Møsnuken 639 moh - ble tatt i en ettermiddagstur i dag Ventet til formiddagens regn hadde tørket opp, før jeg kjørte fra Bergen mot Os i 14 tiden. Tok av mot Tøsdal like før rundkjøringen der E39 brekker av før Osøyro, og var igang med nyinnkjøpte Inov-8 roclite 370 og en hoftesekk bratteste vei oppover mot Linken ca 14:40. Brukte 40 minutter (og en del svette) opp, tok en liten pause og fortsatte så videre mot Møsnuken. Fylte på vann i et av de mange tjernene. Ble etterhvert en del skar som måtte krysses, mye opp og ned og "det der må da være toppen"-håp - og til slutt ble jo håpet belønnet med realitet Flott utsikt - kunne se nordover til Lyderhorn og Ulriken, inn Brekkadalen/Hausdalen, med Sveningen-massivet og Gullfjellmassivet litt lenger øst. Og i sør og søvest lå snødekte fjell på andre siden av Hardangerfjorden, og de andre fjellene i min horisont-utfordring. Spsite litt mat, og så bar det nedover igjen. Ved Linken tok jeg en alternativ sti nedover - Grytelia - litt ulendt terreng inntil man kom ned i dalen og fikk en fin sti. Faktisk såpass at jeg la inn litt jogging hist og pist Måtte også ha en stopp ved et idyllisk sted der det var satt ut benker ved en liten dam som det sildret en bekk med klart vann i, der fikk jeg slukket tørsten igjen. Da jeg kom ned til bilen, viste mobilen at turen hadde vært 9,04 km på total tid 3:05, hvorav drøye 40 minutter var pauser. En fin tur, passelig slitsom opp til Linken, i et vær som var nær ideelt for tur - ikke så steike varmt som det har vært de siste dagene før her. Og utfordringen min lever ennå - men jeg må finne en erstatning for 7-fjellsturen, den er corona-flyttet til september på et tidspunkt som ikke passer for meg. Mulig jeg prøver meg på en Bergen Triple Trek med Stoltzekleiven, 7-fjellsturen og Over vidden bakt sammen til en laaang dagstur 😬 Vi får se.

Noen som har erfaring hvordan MSR teltene er i regnvær? Dette MSR Hubba Hubba NX 2019 lekker jo i denne testen.

Eg er "bare" 182cm høg, veier rundt 75kg og har brukt Amok Dramur (2019) std. størrelse i snart ett år no. Komplimentert med Downmat 9 LW på kvar tur. (Har drassa på downmat'en heile året da utstyrtslageret var tilnærmet lik en slikk og ingenting når eg endelig bestemte meg for å starte friluftslivet i fjor. Kjøpte litt utstyr som kunne brukes heile året for å spe investeringene litt utover. Har mao fått mykje ekstra trening i 3-sesong og kuperte terreng 🙃) Har heile tida tenkt at den vanlige Draumr-størrelsen er perfekt for meg og har, når det skal være sagt, sovet veldig godt i den til nå (13-15 turer godt fordelt gjennom året). Men her om dagen fekk eg prøvd ein XL av ein kamerat, som att på til er nokon hårstrå lavere enn meg. Trudde ikkje det ville være merkbar forskjell på vanlig størrelse og XL for oss som trenger krakk til å nå opp i de høgaste hyllene i heimen, men der og då, placebo eller ei, gras grønare på di andre sidene osv, så syntes eg at det var merkbar bedre komfort i XL-versjonen 😅. Eg sover stort sett på siden og snur meg litt ila natten. Det var veldig digg å kunne slenge på både armer og bein i alle retninger, uten å være i nærheten av å at de havet utenfor. Også sittemodus på dagtid føltes ut som gav meir "support" enn min vanlige (fekk bedre støtte til både bein og hovudet). Kameraten min prøvde først vanlig størrelse eit par turer, før han bytta og fant ut at han likte seg best i XL-versjonen. Etter enda fleire turer som inneholdt ein del trasking og ikkje bare glamping holder han forsatt fast på at skifte til XL totalt sett er diggast, sjølv med meir å drassa på. No er eg sjølv veldig usikker på eg ønsker å bytte ut komfort til og fra camp (bæringen) i form av vanlig størrelse og downmaten til fordel for enda meir komfort i camp, aka winterfjøl XL (når denne kommer tilbake på lager) og Draumr XL. Eg er ingen ultralett pakker (de fleste som labber ut på tur med ein Draumr under armen er vell neppe det), men eg liker ofte å gå eit stykke når eg er ute på tur så eg prøver jo i hverfall å tenke litt vekt og volum. Er det andre her inne som har emigrert til XL, selv om de passer/ har sovet godt i ein vanlig størrelse? Dersom eg "frastår fristelsen" i å oppgradere til XL-versjonen blir nok Synmat UL winter kjøpt inn og downmat'en solgt, for å redusere litt på vekta. Da slipper man også ristingen av matta for å få dunet til å fordele seg fint før den stappes i køya😜. R-verdi på 5 holder til mitt bruk, og supplerer heller med ekstra underlag/reinskinn på de kaldeste nettene om det skulle være nødvendig.

Bloggen er oppdatert med den 24de dagen på Der Traumpfad fra München til Venezia, da gikk jeg ned fra Rifugio 7th Alpini til Belluno, det største stedet etter München. Denne dagen så meg gå ned gjennom grønn skog og brusende bekker, streve og slåss med bittesmå flått, omtrent falle i søvn mens jeg fikset min brukne tann hos tannlegen og vandrende nysgjerrig av ruten bare for å finne en skjult perle, den smale og kronglete kløften Bus del Buson. Der Traumpfad, dag 24: Pis Pilon - Belluno (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/pis-pilon-belluno.html) Bus del Buson.

Widforss har også på lager til 1790,- og fri frakt. https://www.widforss.no/carinthia-g-loft-brenta-m-11-c?ref=google&gclid=Cj0KCQjwlN32BRCCARIsADZ-J4vADbldCiHn0wf0dqz05b__pBWltdXE7-31eg-KI5K3Wv9atWT7FJAaAuXZEALw_wcB Helsport Alta Winter har noenlunde samme spekk, men koster en snau tusenlapp mer: https://www.xxl.no/helsport-alta-winter-v-2019-helsport-green-gronn/p/1168715_1_style

Siste tur med pulk og fjellski for denne sesongen. Et par flotte dager i indre Troms, Dividalsområdet http://utinord.blogspot.com/2020/05/dividalen-med-ski-og-pulk.html

Tenkte bare jeg skulle nevne at det er muligheter for å få tak i Orion III UL til litt greiere priser med ujevne mellomrom, jeg har personlig erfaring med tre tilfeller: 6799,- var det jeg betalte hos vpg.no i juni 2017, var vel blant de første som ble solgt her i Norge, og vpg.no hadde da 20% rabatt en periode. 4200,- var det jeg solgte ovenstående telt for i juli 2019 etter å lagt ut for salg her på fjellform, altså ca 50% av full nypris. 5950,- var det jeg betalte for 2019-modellen i juni 2019 (som har økt liggelengde) da fjellsport.no kjørte salg med 30% rabatt. Du er avhengig av å ha tid til å vente til de rette tilbudene dukker opp samtidig som teltet ikke blir utsolgt på et blunk. Hvis du ikke finner et pent og rimelig brukt, ser du også at du kan få igjen en god del av pengene selv om du kjøper uten super-rabatter, dersom du velger å selge det videre senere. Det skal dog sies at UL-produktene til Exped har to års garanti, men alt annet hos dem har 5 års garanti - det betyr at om du kjøper brukt, så bør du være sikker på at teltet har blitt godt behandlet.

Dag 23 på Der Traumpfad er oppdatert på bloggen, hvor jeg gikk fra Rifugio Pian de Fontana til Rifugio 7th Alpini. Dette var den dagen på ruten som jeg var mest spent på. Etter en storm i 2009 som ødela ruten, forsvant ruten ut av de tyske guidebøkene, og selv etter at den ble merket opp på nytt er den lite brukt. I 2018 raserte en ny storm området (som jeg har skrevet om tdligere) og jeg var da spent på tilstanden til ruten. Det skulle føre til en av de mest spennende dagene på vandringen. Les og se flere bilder på: Der Traumpfad, dag 23: Pian de Fontana - Pis Pilon (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/pian-de-fontana-pis-pilon.html) Utsikt fra klatringen opp mot Forcella Torond.