Søk i nettsamfunnet

Tja. Jeg gikk denne turen på Rando i forrigårs. Ganske mye opp-ned-opp-ned det. 21 km, uant mengde høydemeter. Men det er klart, overgangen mellom «ski» og «gå» tar noe tid. I bratt terreng sparer man inn igjen tiden på mye raskere kjøring. Enkelte støvler, som Dynafit Hoji Pro tour, trenger kun å slå over slåen på baksiden for å skifte mellom «ski» og «gå». Jeg må åpne spenner og greier, da går det fort mer tid. I slakt terreng misunner jeg av og til de som har fjellski og smøring som biter godt. Da bare går man uten å stoppe.

Første prøvetur med stavene i dag. 21 kilometer, men da 5 topper, så rikelig med høydemeter 😅 De veier 240 gram stk, uten stroppene, for de tok jeg av med en gang. Jeg varierer grepet mye på toppturer med ski, så da trenger jeg ikke stroppene. Sammenlignet med Åsnes Spitsbergen Expedition virker de mye skjørere, de kan nok knekke hvis man er uheldig i ett krasj. Spitsbergen stavene er 40 gram lettere per stk, men for å knekke de må man ha hjelp av tunge maskiner 😅 Godt fornøyd med stavene ellers, fungerer fint å betjene hælløftere med og låse tåbindingen. Håndtakene gir mulighet for stor variasjon for hvor og hvordan man kan holde. Perfekt

Hei! Som flere sikkert har fått med seg så har nå Rottefella begynt å vise frem en ny binding kalt Rottefella Xplore som skal komme på markedet nå til høsten i 21/22-sesongen. Det ser ut som målet er å tette gapet mellom fjellski og randoneeski, og det var flere ting jeg likte ved første øyekast: Bredere festepunkt enn BC-binding (økt stabilitet) Lett å tråkke inn og ut av bindingen Mulighet for å endre flexplate (flat flex/free pivot, normal/BC-flex, og en stivere flex for nedkjøringer) Hælløftere Men det var også et par ting jeg stusset på. Det ene er at sålen nå er blitt mer fleksibel, samtidig som det påstås at den er mer stabil. Mulig de har klart å få til noe helt utrolig, men jeg skjønner ikke helt hvordan det er mulig. I demonstrasjonsvideoen under så virker skoen og sålen nokså myk, noe jeg tenker kan være positivt for komfort i flatt og kupert terreng, men negativt mtp. stabilitet i nedkjøringer, noe jeg fikk inntrykk av at bindingen var designet for. Så det jeg lurer litt på er om noen der ute vet hvor mye selve sålen (som lages av Rottefella) påvirker stivheten i skoen? Kan Alfa eller annen skoprodusent lage en langt stivere sko selv om sålen forblir uendret? Hvis stivheten i stor grad er avhengig av sålen så går vel bindingen opp i spinningen. Mine Crispi Stetind BC-støvler har en ganske vridningsstiv såle, noe jeg ser på som viktig for ha kontroll i nedoverkjøringer. BC-bindingen er også overraskende stabil og har ikke mye sideveis bevegelse selv om den ikke har noe wire til å holde hælen fast, noe som jeg tenker i stor grad er pga. en vridningsstiv støvel i tillegg til presisjonen til BC-bindingen. Et ankepunkt jeg har hørt flere steder er bekymring for at de fjærbelastede piggene i skosålen kan fryse, noe som selvsagt ville vært svært uheldig. Nå er det en metode som har vist seg å fungere med en Dynafit-binding uten problemer, så her må man rett og slett bare anta at det er grundig testet og ikke vil by på noen problemer. Et siste ankepunkt er selvsagt pris. Pris for bindingen skal visst være 2.299, og så blir man jo nødt til å kjøpe nye sko. Alfa-skoene som vises sammen med bindingen skal koste rundt 6.000 kroner (!). Alfa lanseres også to andre sko som skal ha litt forskjellige egenskaper, Skaget til 3.499 og Vista til 4.499. Man vet heller ikke når andre sko fra andre produsenter blir tilgjengelig. Noen som har noen andre tanker rundt dette nye systemet? Det er foreløpig ingen uavhengige tester av binding eller sko som jeg har kommet over, men Braasport har skrevet litt om deres første test med systemet. De skriver at sålen er "veldig vridningsstiv", men jeg får det ikke til å gå opp når jeg ser videoen under her. Jeg klarer ikke å få sålene på mine Stetind BC-sko til å flekse så mye hverken den ene eller andre veien. https://braasport.no/blogg/fjell/forste-test-av-rottefella-xplore-off-track

https://www.widforss.se/ledx-mamba-4000-x-pand-lamp?utm_source=pricerunner&utm_source=pricerunner&utm_medium=cpc&utm_campaign=pricerunner Kostar ju 3000 skr + moms för er Blir ju samma som ett bra sommartält. Men i 30-40 km/h i backen på natten så kanske det är bättre än ett ben eller armbrott. För vanlig skidåkning duger ju en lampa för 1000 skr på natten och en för 5-700 kr vid skymning eller natt med månsken bra Jag har ju läst tidning på landet ute på kvällen med månsken utan lampa. https://www.xxl.se/olight-hs2-headlamp-std/p/1168039_1_size_1 på rea för 300 kr 2019 400lm anv mkt fungerar ok till allt med lite hjälp av återreflektion av stadsljus från molnen nära storstad.

Jeg kjøpte disse Revir Grind (2.0?) på Camp Villmark i 2019. Jeg har brukt de som arbeidshansker. TOM. satt de inn med fett nå og da. Selve læret holder bra, men sømmene rundt noen fingertupper har røket

Med en god bunke med Kjentmannsbøker i hylla man har jobbet seg sakte men sikkert igjennom de siste sju åra, var det nå duket for #25 i 2012-14, 614m topp sør for Branntjernhøgda (ovafor Sandungen) Jeg tok et par andre gamle poster oppi høgget der til forts høsten 2019, og la da en plan om at jeg skulle ta minst en av de tre gjenværende der med truger, og i dag var den dagen. Jeg er alltid forberedt på at det ikke funker med truger. (som turen på første nyttårsdag, da var det for løst, og da ble det en finfin fottur med truger på sekken i stedet). Men å ta toget til Stryken ti over sju fra Grefsen var helt klart. Fulgte veien opp fra Stryken til Sandungen. Hadde en liten trugeavstikker via Vesle Daltjuven på veien, og der var forholdene gode, så da regna jeg med det ville være bra for å nå dagens mål. Hadde det ikke funka, hadde jeg fått en super tur med truger på sekken i stedet. Kom fram til krysset ovafor Sandungen og der startet truginga. Gikk bortom tunellutløpet ved Ingevaldsflaten og satte kurs mot veien som snirkler seg opp til platået nord for Kjerkeberget. Var noen trugespor deler av veien, men den er ubrøyta, så nok av snø. Jeg kom fram til målet mitt, 614 meterstoppen. Ikke noe minneverdig å si om den, men må man et sted, så må man. Det var ganske greie forhold, men tidvis tungt med nesten 200 m stigning på ca 3 km. Jeg vurderte å prøve å komme meg opp på Kjerkeberget, eller å gå over mot veien som kommer ned fra Katnosa, men tenkte det var greiest å safe med raskeste vei, som var ned til Sandungen, og gå til forts hele veien til Hakadal stasjon via Trehørningen (gått mye der på vinterstid når det ikke er skiføre), og gamble på at det ikke var for lenge å vente på bussen. Er det mer en 10 min å vente på buss langs RV4, går jeg alltid langs veien til jeg det er fornuftig å stå å vente. 33 km ble denne turen 7 på truger. Atter en minnerik dag, som får terningkast 10. (Jeg DIGGER å være ute, så alle truer jeg er på får egentlig en 10’er)

Hei igjen godtfolk... Jeg har som noen vet, fått helt dilla på tresløyd, treskjæring og alt som hører med i denne kategorien. Jeg har 2 buesager (biltema) også har jeg en Eagle Products foldesag https://www.magasinet.no/eagle-sharp-tursag-turbocut-original Jeg savner noe i mellom 21" jeg har som buesag og 17cm foldesagen. Den er akkurat litt for kort og slitsom til å sage i mindre kubber, spesielt i tørr ved. I den forbindelse har jeg kikket på Silky sagene Silky Ultra Accel 24 https://www.fjellsport.no/silky-ultra-accel-foldesag-24.html?refSrc=636737&nosto=nosto-page-search Silky Gomboy Curve 24 https://www.fjellsport.no/silky-gomboy-curve-foldesag-24.html?refSrc=636737&nosto=nosto-page-search Er det noen som har erfaringer de vil dele? Er prisen opp verdt det, eller blir det ikke store forskjellen mellom en silky sag og Turbocut'en fra Eagle products? Hvis det er forskjell, hvilken bør man gå for? ideelt sett burde jeg kanskje gått for en sag med rett blad og ikke buet da det er lettere å få presise kutt med en rett sag? Takk for alle innspill

Kanskje noe allerede har disse mattene og er fornøyde, kanskje noen vurderer av pris, vekt, pakkvolum vs r-verdi osv osv, og selv falt jeg innenfor noe av dette. Jeg liker også å teste nytt utstyr, sjekke ut nye løsninger og alt det der. Så jeg anskaffet en Klymit Insulated Static V med oppgitt R-verdi på 4.4 både via produsenten selv og via norske nettbutikker. Sjekket ut anmeldelser og ting ser bra ut så jeg tenker "why not" og kjøper. Merk at dette også er den nyeste varianten av matten som har den nye typen ventil. Men så legger man merke til hva som er oppgitt på trekket matten kommer i: "Four Season Sleeping Pad, 4.4 R-Value (1.9 ASTM F3340-18)" Denne standarden ble ferdigstilt i 2019 om jeg husker riktig, og flere produsenter som testet sine produkter i henhold til denne ble nødt til å endre sin oppgitte R-verdi, flere fikk lavere verdi, noen høyere. Ved søk på nettsiden til Klymit finner man info spesifikt til dette: "Have Klymit Sleeping Pads Changed? No. We understand the introduction of the new ASTM R-value standard is confusing and we apologize for any inconvenience. It is important to note that in over the eight years we have offered insulated pads, there has never been a change in the insulation. All of our insulated sleeping pads are designed and insulated for four season use. Our four-season sleeping pads continue to perform well in cold temperatures as indicated by the many testimonials and reviews you can read online and below." Fremdeles står det 4.4 på nettsiden dere, samt på leverandører/nettsider her i Norge. Men som bildet beviser så har de faktisk testet den nevnte matten og SELV ført på 1.9 R-verdi i henhold testen som industrien nå forholder seg til. Så da vet dere det! For min del ble det e-post til nettsiden jeg kjøpte fra (som jeg fikk returnere produktet til) hvorav de også sa de skulle endre dette i informasjonen sin. Det er en uke siden nå og er foreløpig ikke endret, derfor legger jeg det ut her i tilfelle noen skulle komme på å søke etter dette selv.

Hei, når jeg er i høy aktivitet (dekktrening, skitur, topptur, løping etc), bruker jeg Super Thermo netting innerst mot huden. Jo kaldere det er, jo flere lag med netting-trøyer, ca. èn for hver tiende kuldegrad. Det er slik man gjør det når man trekker pulk over Grønland, for eksempel. "Ved høy aktivitet, i vått eller kaldt vær sørger nettingen for luftsirkulasjon og frakter damp og overskuddsvarme vekk fra kroppen. Ved lav aktivitet holder nettingen på varmluften slik at man får et isolerende lag nærmest kroppen." Les mer: www.brynje.no/kleseg Jeg åpner skalljakka under armene og foran for å slippe ut fukt underveis. Når aktiviteten går ned (når jeg skal spise lunsj etc), tar jeg av skalljakken og lufter ut av nettingen i noen sekunder slik at den blir tørr (den trekker nesten ikke til seg fukt. Så tar jeg på ei tettvevd ulltrøye eller polar fleece (www.brynje.no/polar-bug-jacket ) + dunjakke utenpå der. Er det kaldt beholder jeg gjerne dunjakka på når jeg begynner å gå. Når jeg er varm nok, tar jeg av både ull/fleece og dunjakke og går videre med 1-2 nettingtrøyer + skalljakke Her har jeg skrevet litt mer om det å fryse/svette osv.: https://friluftsglede.no/2018/10/06/tips-for-a-ikke-fryse-pa-kalde-turer/#more-303 Lykke til

Har blogget noen småblogger siden sist, så det vel på tide med en lenke her https://berntsturer.wordpress.com/2021/01/24/skitur-i-nordmarka-klaebu/

På Wilhelmsens sine nettsider er det spesifisert at Blåtind fritidsparafin er egnet til parafinbaserte primuser: "Utmerket for bruk spesielt for parafinbaserte koke-og varmeapparater. Godt egnet også til opptenning av bålpanner samt for bruk på parafinbasert primus. " Så det helt klart den jeg ville brukt. Forøvrig er den billigere på OBS-bygg hvis du har det i nærheten. https://portal.wilhelmsenchemicals.no/wp-content/uploads/2019/09/TDS-Blåtind-Fritidsparafin.pdf https://portal.wilhelmsenchemicals.no/wp-content/uploads/2019/09/TDS-Blåtind-Varmeolje.pdf

Har ikke førstehåndserfaring, men Tarptent scarp 1 ser ut i fra alle omtaler på nett ut til å være meget habilt i vind og dårlig vær. 2019 modellen er visst oppdatert med flere barduneringspunkt enn tidligere utgaver, og dette er jeg litt sugen på selv. Er dog usikker på hvor slitesterkt det er sammenlignet med Hilleberg og Helsport.

Mitt bruk: Syntetisk isolasjonsjakke: Brukes som pauseplagg, og kan også brukes under aktivitet om det trengs. Pauseplagg og jakker jeg går med blir fuktige, og det tåler en syntetisk jakke bra! Syntetisk jakke fungerer også som campjakke ned til noen minus. Jakken må ha hette! Arcteryx Atom AR eller houdini Mr dunfri er gode alternativ. De pakker lite, mindre enn dun, og veier lite. Dunjakke: Campjakke, og fin å sove medni soveposen. Brukes den under pauser eller til vandring blir den fuktig og tynn som papir. Har selv Norrøna Trollvwggen down 850, fra 2019, og den har litt for smal passform. Skulle den bli brukt under pauser kan den til nød gå over en vanntett skalljakke, men helst ikke. Den blir fuktig og mister for isolasjonsegenskapene. Jakken må ha hette.

RobSport Alu spade med T-håndtak. Kan deles i 3 for å pakke minimalt og måler da: 36cm. Sammenslått måler den: 65cm. fullt utslått måler den: 82cm. Selve bladet er 21 bred og 28 langt. Har brukt den noen år uten synlige skader og den veier 600g. Legger også ved et bilde av vinkelen blad/skaft.

Isfiske i fjelldalene dypt innover i indre Troms i slutten av desember kan være en frisk affære. Men det kan også gi gode opplevelser for den som trekker opp og ut på denne tiden av året. https://veidemannsblod.no/2021/01/11/langs-veidesti/

Jeg har hatt mine siden oktober 2019. De blir stort sett bare brukt på dagsturer når det er skikkelig vått og kaldt vær, og på en og annen ukestur. Jeg har ikke merket så mye forandring på selve sålen, men overdelen av gummi ‘går seg til’ og blir litt mykere etterhvert. Sålen kunne forresten godt vært litt bredere - jeg syns den er litt for smal for støvelen. Men det er sikkert bare en vanesak, siden jeg er vant med Keen og Altra.

Min frosne datter på nå 11 år har sovet godt flere netter vinterstid på dette også uten celleplastunderlag under. Kaldeste natt var -21. Da med Jervenduk Hunter over soveposen som var en Warmpeace Viking 900. Tipper du vil klare deg veldig bra. Husk å sove med lue, helst balaclava. God tur og god natt.

Nå har det gått en god stund siden jeg startet dette temaet. Og har tilegnet meg masse erfaring med vintertelting. Jeg var 30 netter ute i 2019. Gikk inn for dette antallet på nyttårsaften. Jeg har aldri frøset! Har til og med våget å fyre med primus i teltet! Sover bedre i telt enn hjemme i senga. Har hund med som soser rundt og som sover i forteltet. Som oftest er det bare hunden og jeg. Jeg liker å ha dyp kuldegrop så jeg kan stå oppreist. Der har jeg liggende et sitteunderlag i reinskinn. Så kan jeg stå der og kle av og på meg. Litt problematisk med hunden som er 60 kg tung og må ha litt plass han også. Men, det går på et vis dette også. Har endelig klart å strupe posen rundt halsen. Bruker varmeflaske (R). Vinterturer er veldig fine turer. Nå har jeg lyst å få noen med på å gå i ROOOOOLIG tempo over en eller annen vidde over noen dager gjerne. Da uten hund. tror jeg da ville hatt nok med å ta vare på meg selv. Problemet er vel at jeg ikke kjenner noen som driver på med dette, og som er veldig dreven i å overleve og å navigere i ruskevær. De jeg kjenner er på samme nivå som meg, og jeg tør ikke gå over dager med meg selv og andre som ikke engang fikser kart og kompass. Brukte jo aldri det da jeg vokste opp i Finnmark. Jeg kan det når jeg prøver med litt veiledning, men i uvær...tja, nei ikke i det hele tatt. Litt flaut i grunnen. Har funnet meg et område der jeg aldri møter på folk...jo, møtte en elghund valp med en jeger på slep. Ellers helt stille. Takk for alle svar. Setter pris på at folk tar seg tid til å besvare på spørsmål som ofte eller av og til, nesten blir banale. Der er en ting som gjenstår av ting jeg skal lære meg. Å fyre med bensin. Har holt meg til gass, men jeg vil fikse bensin siden dette vil brenne uansett. Jeg har alt av utstyr og skal rigge meg til på verandaen og prøve. Jeg har veldig respekt for dette her. Ha en god dag.

Angående solcellepanel kan jeg anbefale anker powerport solar 21 watt, det fungerte utmerket for oss. Da slipper du å sitte og vente 10 timer på å lade opp en powerbank på 20.000 mah. Depot til hunden kan helt sikkert sendes til betjente hytter og steder langs ruta. På tverrelvnes utenfor Hattfjelldal er de veldig hyggelige og kan sikkert oppbevare depot over lengre perioder, det samme med Saraelv og Umbukta. Det finnes flere andre fjellstuer og steder som hjelper til 😀

I august 2019 sendte jeg en mail til Brisa der jeg bl.a. skrev: Så fikk jeg et nyhetsbrev fra dem her om dagen (28.12) der det står (min uthevning): Foreløpig finner man kun knivbladet hos dem: www.brisa.fi/supplies/brisa-knife-blades/fulltang-blades/brisa-trooper-115 men de sier de holder på å produsere skaft og slire slik at Trooper vil vel da som øvrige av deres kniver bli å finne både som byggesett og som ferdig kniv m/slire - mot slutten av første kvartal i år. PS: Jeg er neppe den eneste som har bedt om dette, så jeg påtar meg på ingen måte "æren", men litt kjekt er det jo når man føler at man blir hørt.

Haloisen 😁 Skal kjøpe mine første fjellski og har vel igrunnen landet på Nansen. Blir noen turer i variert terreng, med og uten oppakking. Blir nok noen BC bindinger, mange her anbefaler BC Magnum fra tidligere tråder, forskjellen skal vist være bredden, som for bedre stabilitet. Men også låsepinnen sies å være kraftigere ? MEN: hvordan vet jeg om skoen jeg vil ha har denne tykkere låsepinnen? Er det egentlig noe forskjell? Er det disse tallene 20/21 og 18/19 som sier noe om det? Evt hva betyr disse tallene? Takk for svar om noen kan hjelpe en nybegynner på ski 🤗😁

Så lenge man klarer å unngå rust, er karbonstål stort sett å foretrekke. Personlig bruker jeg dette mest hjemme, da er det gjerne mer og hardere bruk, til snekring og ymse oppgaver rundt hus og hage, enn turknivene får oppleve. På tur synes jeg det er behagelig å slippe å tenke på rust. Når det gjelder sliping av rustfritt, har Spyderco nylig utviklet en proprietær rustfri legering sammen med CPM, som er verdens første stål spesielt utviklet med tanke på slipbarhet. Ikke mange modeller tilgjengelig foreløpig, men skal bli spennende å teste når en passelig interessant modell dukker opp Jøss. Jeg skjønner at folk har forskjellige behov og naturlig nok foretrekker ulike verktøy, men dette var en overraskende negativ dom. WM-1 er min desiderte favorittkniv, og mest brukte kniv siden jeg kjøpte den for 21 år siden. Jakt, fiske, turer, 7 år i militæret. Det meste. I lang tid hadde jeg riktig nok ikke så tullete mye annet å velge i, men det var mye fordi jeg sjelden savnet noe når jeg brukte den kniven. Selv om konkuransen i knivskuffen har hardnet til med økende interesse for emnet, så er WM-1 fortsatt favoritten til både småvilt og storviltjakt. Til fisking er det ofte andre forhold rundt turen som avgjør knivvalg, og om den ikke blir med så ofte lenger, så er WM-1 fortsatt med i vurderingen. Friluftsliv og turer med barn er noe helt annet enn det topptur- og milslukerjaget man prøvde å tilfredsstille før i tiden. Nå er det mye mer bålkos og matlaging, og der er jeg enig i at WM-1 ikke akkurat brillierer :-)

Grubler litt på dette med truging. Er ingen ekspert, har kun 20 mil i beina siste fem år (mye av det i ganske så bratt og ulendt terreng), og egentlig aldri opplevd noe kjipt, men etter dagens «havari» og en annen tur friskt i minne så spør jeg: Hvordan kan jeg vite at det er gunstige trugeforhold, ved å bruke YR/Hva er de optimale trugeforholdene. Jeg har to caser som gjør at jeg undrer: I 2019, hadde jeg en helt fantastisk tur på 22 km (opp til, og en runde på Romeriksåsene) veldig lettgodt og digg. (to uker før, 19 km, annen rute på i samme område), Helga etter, (Nordmarka) litt mildere temp. og hadde snødd litt dagen før, da var jeg helt pumpa etter 4 km, og måtte gi opp. Det skal jo ikke kladde under trugene, tenkte jeg. Truger bundet på sekk og gikk til fots langs vei i stedet. I dag: Snødd bra de siste dagene, og fin temp. så tenkte at det ville fint med sesongdebut. Etter 1,5 km måtte jeg gi opp. Hvert andre steg sank jeg ned til kness i snøen. Ganske tørr og lett snø. (Igjen, truger på sekk, og en finfin tur på to mil til fots i stedet) Etter som jeg bruker det samme utstyret. Veier det samme, og er i like god form som jeg har vært i mange år, så tenker jeg at jeg ikke er «skyldig»…. Bortsett fra manglende kunnskap om føre/forhold. Jeg er selvsagt innforstått med at truging ikke er å danse lett over snøen, men så mye som jeg sank i dag, har jeg ikke opplevd før. Jeg husker jo ikke værmeldinga for de ca. 20 vellykkede, lettgåtte og digge trugeturene de siste åra, så spør igjen: Hvordan kan jeg vite at det er gunstige trugeforhold, ved å bruke YR/Hva er de optimale trugeforholdene. Takker for alle innspill.

Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Skriv gjerne en egen turrapport! Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi stor pris en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Har du oppdatert bloggen? post oppdateringer i "Jeg har oppdatert bloggen min" De gamle hvor har du vært på tur trådene finner du her: https://www.fjellforum.no/topic/50489-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2020/ https://www.fjellforum.no/topic/47471-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2019/ https://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag/ Nytt år, nye turmuligheter!

Primusen fyres og posen fra Real plukkes fram. Setter meg på en stubbe og venter på oppkok. Merker det med en gang, et lite stikk. Tramper beinet i bakken for å få vekk myggen. I shorts og bare bein er det ikke annet å forvente når skyene skygger for sola. Ett stikk til og jeg tramper beinet hardere i bakken. Det var da som bare,,,, og enda ett, før jeg mister tellinga. Jeg kikker ned på beina. Hele stubben lever og ut av stubbe og bakke velter en armada av små, røde Pissemaur. De er skikkelig forbanna og kravler oppover beina, over og under shortsen, ja helt opp til hals og nakke har jeg dem. Dette er ikke den søte kløe, for dette svir noe hinsides. Jeg hopper og spretter og vifter og klasker. At sånne små kryp kan få en så gammal mann så aktiv… Jeg flytter hele sulamitten lengre ut på den åpne plassen og fordriver ventinga med å børste vekk krypa. Og så kommer regnet. Det viser seg å ha en god og en dårlig effekt. Den gode er at det lindrer svien, den dårlige er at jeg rekker å bli våt før jeg får på meg jakka. Når lokket begynner å vippe og slå og til slutt faller ned på grusen vet jeg at vannet har kokt lenge. Føler det er helt innafor å koke vannet fra Skjeggvolltjernet lenge. Gleder meg til mat nå og fyller vann i Real´en og resten i koppen. Glovarm solbærtoddy nytes halvveis i le fra ei buske mens jeg betrakter Real´en som står og godgjør seg. Det er småkaldt i lufta og solbærtoddy´en varmer godt. Jeg får igjen varmen i bakkene opp mot Elgenes og snart etter er jeg ved Øvre Gåsvatn. Det er her god grus ender, det har jeg sett på kartet. Det har også sett ut til at den fortsetter som kjerrevei og sti. Nå står jeg her og kan ved selvsyn se at det ikke stemmer. Der grusen slutter overtar gresset. Dette ser ut som ei skiløype og den er skikkelig våt. Å snu for å komme rundt er utelukket, det vil ta mange, mange timer. Nei jeg kommer til å gi alt for å komme meg fram her. Prøver å sykle, men dekka synker såpass nedi at jeg ikke kommer av flekken. Her er det bare å ta beina fatt. Etter et par meter er jeg kliss blaut. Skoene fra Salomon er vanntette, det skal de ha. Men det hjelper lite når vannet renner over og inn. Vann har en egen evne til å samles i bånn og denne løypa er bånn, i hvert fall i dag. Bare en åpning i skauen, naturlig anlagt langs laveste punkt i terrenget og formet av myr og ryddesag. I tillegg til at jeg går i konstant rennende vann, går det jammen meg oppover også. Etter 40 minutter er jeg ikke kommet spesielt langt selv om jeg har gått lengre enn langt. Jeg prøver å unngå de våteste partier og da blir det mye fra side til side. Ikke overraskende er det bra med vegetasjon langs kanten av løypa og det tar tid å få med sykkelen. Det er som om skauen lever og strekker sine krokete fingre etter meg. Jeg slipper noen ganger lettere unna og når de skjønner det, er det sykkelen de klår etter. Etter noe som føles som en evighet flater det ut og løypetraseen blir utydelig der myra breier seg ut. Jeg er rimelig glad i myr, det skal sies. Jeg syns de er fascinerende og pene. Altså, å se på. Jeg er ikke så glad i å bevege meg på dem. Det er egentlig ganske tungt og vått og noen ganger endog skummelt. En annen ting som forekommer på myr er bær. Mange er helt ville etter dem, men jeg syns rett og slett ikke disse gule greiene er spesielt gode. Serveres de i sosiale lag prøver jeg å unngå dem vist jeg kan. Men i dag, her og nå, er neven stadig nede. Det er virkelig mengder av dem her. De fleste fortsatt litt rød, men mange nok er gule og jeg gumler meg framover. I skyggen av Nordfjellkampen ligger Opptrekkern, 555 meter over havet. Stedet har kanskje ikke så mye å skryte av, men Opptrekkern kan skilte med et løypekryss ute på myra og ei bu i kanten. Å endelig få se krysset gleder meg, for det betyr at jeg er halvveis til Oppsangen. Å se bua gleder meg også, for det betyr at jeg kan ta 5 minutter uten å bli våt i rompa. Jeg stabler meg opp trappa spent på om den er åpen. Jeg er nysgjerrig og har lyst til å sjekke hva bua på Opptrekkern kan tilby en farane fant. Jeg åpner haspa og stiger inn. Den er finere enn jeg forventet. Langbenker langs veggene som kan tjene som seng ved behov. Noen nedfellbare plater over langbenken blir bord for 2. En vedovn er sentralt plassert midt på gulvet og selvfølgelig er det en gjestebok her. Alt man trenger for en hvil og litt kos. Her skulle jeg gjerne tilbragt natta, fått tørk på bein og sko og litt varme i kroppen. I stedet blir det til at jeg vrir opp sokkene på benken ute. Tar litt vann og tar fatt på neste strekk. Det viser seg straks etter at krysset på Opptrekkern er passert, at dette blir verre enn i stad. Både skiløypa og myrene er våtere her og jo nærmere Oppsangen jeg kommer, dess verre blir det. Det eneste positive er at det nå går nedover. Men jeg må stadig lengre ut langs kanten av løypa og det er betydelig mer vegetasjon. På siste myra før oppstigningen over vollen er jeg ganske kjørt, men også oppstemt. 31 kilometer på 2 timer? Det var slitsomt, men jeg kom fram. Oppsangen ligger fint til. Tunet består av velstelte pene bygninger, men de ser ikke veldig åpne ut. Uansett, her kommer Rondanestien inn fra syd, gjennom dette flotte tunet og fortsetter mot fjellene i nord. Et skilt peker til en drikkevannskilde. Jeg trenger vann og leter ganske lenge, men finner den ikke. Jeg er iskald på beina og gjennomvåt av svette etter å ha bakset meg fram med sykkelen. Når jeg nå står stille kommer frosten i kroppen. Jeg skjelver i perioder ukontrollert og tenna klaprer. Nei nå er det bare å komme i gang. Jeg er ei pingle på stisykling, det skal sies, men jeg har syklet litt sti og husker med glede stisyklinga på flyktningeruta. Nå gleder jeg meg til å prøve meg på Rondanestien. Kommer meg på sykkelen og tar over tunet og ut gjennom grinda mot syd. Det stopper litt opp etter noen meter. Litt vel kupert her i begynnelsen, men det bedrer seg nok. Stien er smal og litt for dyp til å få pedalene rundt. Mye stein som stien snor seg rundt er det også. Det er en stund siden jeg forlot Oppsangen. Jeg kaver meg fram og er kommet til et punkt hvor det ikke er noen retur. Jeg beveger meg vestover som er på tvers av åsryggene. Det er noen steder så bratt at jeg nesten ikke greier å dytte sykkelen opp. Så ned på andre siden over myrsøkk og opp neste. Rondanestien fra Oppsangen til Malungen er 13 km lang og jeg innser at dette kommer til å bli slitsomt og ta tid. Jeg avtaler henting med kona, men aner ikke når jeg er ute skauen. Det beste jeg kan anslå er: Ikke stress og ikke kjør fort, dette tar tid. Det er ikke plass til både meg og sykkelen i den smale stien. Noen ganger bruker jeg stien, andre ganger er sykkelen der. Krysser en vei og ser skilt til Busvollsætra. Ikke fullt så mange åser å dytte opp og ned lengre, men mye blaut myr. Jeg er sliten, men er i hvertfall på rett sti. Kona og guttungen er på vei og de vil parkere ved Malungen og vente på meg der. Kommer ut på vei ved Busvollsætra og sykler en liten stubb før det er inn på ny sti og fortsette dyttinga. Kona ringer og sier de er kommet fram og at guttungen har begynt å gå meg i møte. Jeg ringer guttungen og forteller at jeg er på stien mot Busvollsætervadkoia. Ber ham holde seg på Rondanestien og ikke miste den. Vist vi begge holder oss på riktig sti vil vi møtes. Jeg gjør samtalen så kort jeg kan for jeg begynner å fryse med en gang jeg stopper. I ti-tiden begynner det å mørkne og hodelykta må på. Jeg er sulten og sliten og flere ganger vurderer jeg å legge igjen sykkelen. En helt idiotisk tanke siden det er den som frakter alt jeg trenger av mat og klær, ja alt jeg kan tenkes å få behov for. Alt unntatt vann, for det har jeg for lengst drukket opp. Tanken på at guttungen går meg i møte og ikke kan være langt unna gjør at jeg holder en viss stil. Håper virkelig vi er på samme sti. Det er skikkelig mørkt nå og jeg bakser meg videre i lyset fra lykta. Nå og da lar jeg lyskjeglen sveipe terrenget for å få litt oversikt. Syns med ett jeg hører noen rope. Jeg stopper opp og lytter, nei,,,, jo der kommer det igjen. Og så, ut av mørket og inn i lyset fra lykta kommer han. Hvordan han har funnet fram og holdt seg på riktig sti uten lys fatter jeg ikke. Klokka 23:30 møtes vi. Han har med seg 2 bananer og vann til meg. Fantastisk, det skal virkelig smake. Han overtar sykkelen og jeg ramler nesten over ende når jeg slipper den. Vel har den vært tung å dra på, men den har også vært noe å støe seg til. Den har på en måte vært med å holde meg på beina tross alt. De siste 6,5 kilometerne bakser han med sykkelen og jeg sjangler lettet etter. 01:30 er vi endelig nede til ventende kone og varm bil. 8 timer etter at jeg gikk av sykkelen der grusveien sluttet. Dagen har vært lang og hard, men nå kan jeg endelig sette meg ned, i baksetet, i en varm bil. Jeg bråvåkner av at de rusker i meg. Vi er på Essostasjonen på Skarnes. Stasjonen jeg forlot i går. Foran meg har jeg en varm bagett og en iskald cola. Og med dette avslutter jeg mitt friluftsår 2020 og ønsker alle på Fjellforum et riktig Godt Nytt (tur) år.