Søk i nettsamfunnet

Gammel tråd, men mer aktuell enn noen gang. Det bygges i de fleste fjellkommuner og den såkalte markagrensa, som skulle ivareta de grønne lungene rundt Oslo - Nordmarka og Østmarka- har blitt en vits siste 4 år. Det bygges som aldri før. Til og med Skiforeningen har hardnet til, da de høsten 2019 fjernet en beverhytte og dens demning , for å gjøre det lettere med fremkomlighet. Beverhytta og demningen ble fjernet på den værst tenkelige tiden for beveren hvor den er mest sårbar. Dette skjedde i Østmarka, i ei skiløype som knapt brukes og kun kjøres med en snøscooter fra Skiforeningen nå og da.Skifolk kunne enkelt passert, og barn fikk tidligere se beverens aktivitet dette sted. Sendte bilder til Skiforeningen og de bare trakk på skuldrene og forstod ikke problemet. Naturen og dyrelivet må til de grader vike for dagens samfunn, at jeg er redd for fremtiden. Håper dagens barn og unge endrer dagens bilde.

Beste fjellskoene jeg har hatt, verste fjellskoene jeg har hatt Pluss *Vanntett (en stund) *Puster godt *Godt feste, ikke glatte *Lette *Fin passform til smale føtter (selvsagt individuelt) Minus *Tåler ikke bruk som fjellsko/jaktstøvel *Blir løsere etter en tids bruk, som merkes godt på nedovertur *Dårlig ankelstøtte (individuelt) *Når de først har blitt våte, tar det over en uke å lufttørke de Resultat etter 14 måneders eie og lett/moderat bruk (30 turer, 20 over 5 km, 3-4 rypejaktturer, 3-4 med tung sekk over 20 kg, 23 (?) mil): -fullstendig brudd i membranen på venstre fot, mulig delvis også på høyre -sålen løsner under venstre hæl -små glipper til sålen andre steder på begge sko -sprukne hæler (ovenfor hælkappene) Sportsbutikken nektet å ta de som reklamasjon (" kan ikke forvente at så lette sko skal holde mer enn én sesong")! Effektiv måte å miste trofaste kunder... Alfa var visstnok enige med de, men godtok heldigvis min direktereklamasjon (skulle bare mangle). Men det frister ikke med et nytt par. Det er uansett ikke aktuelt siden Alfa Bukk er utgående og erstattes av Alfa Jerpe neste år. Det i seg selv er en innrømmelse fra Alfa. Så får vi se om denne skoen blir like eksperimentell. Inntil videre: om du kommer over et restparti, styr unna Alfa Bukk! Om Alfa Jerpe bygger på Alfa Bukk, vil jeg være meget skeptisk til å kjøpe disse. Da kan du heller kjøpe for eksempel et par gode fjelljoggesko og marsjstøvler til samme prisen. Noen som vet om fjellsko med liknende passform som Alfa Bukk? Og som man faktisk kan bruke som jaktstøvel... Sportsbutikken anbefalte Crispi Titan, som av utseende likner i passform. Personen i kassa kunne likevel ikke garantere at disse heller ville holde mer enn én sesong, siden dette også er "lettvektssko". Synes dere det er rimelig at lette fjellsko/jaktstøvler i 3500-4000-kronersklassen bare skal holde én sesong? Jeg synes det er helt uakseptabelt at Alfa lar kundene bære risikoen for deres eksperimentering med ny teknologi. Både Alfa og vedkommende sportsbutikk vil nok miste meg som kunde.

Definer tidsramme for kjapt. De fleste telt er greie å sette opp og går raskere når man har vært igjennom noen runder. Vil du unngå å knote med teltstenger så er jo Heimplanet sine et alterativ: https://www.heimplanet.com/shop/shelters/tent https://blog.derute.no/2019/06/17/heimplanet-backdoor-test/?gclid=EAIaIQobChMIvczdyZL66wIVjKkYCh3UeAufEAAYASABEgJR3PD_BwE - ""det er rett og slett utrolig enkelt å bruke. Selv i mørket er det latterlig enkelt å sette opp camp. Rull ut teltet, koble på pumpen og se ditt hjem for natten stige opp fra bakken på få minutter." https://www.nettavisen.no/livsstil/shopping/heimplanet-de-ikoniske-teltene-som-det-tar-ett-minutt-a-sette-opp/3423973969.html

Både jeg og samboer kjøpte Osprey Aether Pro. Ekstremt fornøyd med valget begge to, men dette er kanskje ikke en sekk som passer alle da den er veldig minimalistisk. https://www.ospreyeurope.com/shop/no_nb/aether-pro-70-2019

No er der vel også flere folk ute i naturen på Covid19 tur (?), så en liten øking i antall må jo ses i forhold til antall folk ute, innen vi går i panikk. Er nok ikke nået mer farlig i naturen end det normalt er 😉 Som de skriver var største kilde til smitteoverføringen i 2019 via insektsstikk, så sammen med vannfilter må også insektmiddel med ... 😝

Ifjor var jeg med å guidet en gruppe på Caminho do Este de Portugal. Dette er en veldig lite kjent og gått pilegrimsrute til Santiago de Compostela som går gjennom den østlige delen av Portugal. Grunnet at det er rimelig vanskelig å lage en guidet tur for hele ruten, var planen å dele den opp til å gå over flere år. Første del var satt til en uke og jeg har nå skrevet om første dagen, hvor vi gikk fra Faro til Olhão. Ikke den mest spennende vandringen, men både Faro og Olhão er to sjarmerende småbyer verdt et besøk. Caminho do Este de Portugal, dag 1: Faro - Olhão (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/10/faro-olhao.html)

Komforten på Ringstind Superlight (2) er betydelig oppgradert på 2019+ versjonen hvor man blant annet har 2 fortelt/innganger og stang i fotenden. Det er et godt 3 sesongs vandretelt som man nesten ikke merker i sekken. Har ikke hatt gleden av å teste det i møkkavær enda så jeg kan ikke gå god for rive/bruddstyrke. Hodeenden er litt av et vindfang though.. men med ekstra bardunering kan man nok øke stabiliteten ganske mye. Planlegger du å bruke mye tid i teltet og trenger å sitte oppreist burde du vurdere alternativer.

Du kan lese denne http://panneband.blogspot.com/2015/01/lesebrett-pa-tur.html?m=1 Er jo noen år gammel, men fortsatt like fornøyd. Nå får du stort sett alt av bøker, også norske, på kindle..👍 Batteritiden er fortsatt suveren (i flymodus)

Så ramlet det en msr zoic 2 ned i postkassa i dag. Godt hjulpet av super tilbud hos milrab. Skal ta overta etter mitt godt brukte north face roadrunner 23. Kuppeltelt me 2 kryssende stenger og mesh innertelt. Skal sette opp og teste nå i helga. Lufting, lufting og lufting er poenget. Hadde planer om å kjøpe hilleberg denne gangen og da modellen staika. To helt ulike bruksområder men pris og behov ble utslaget denne gangen. Blir mitt første telt fra msr og er litt spent. Som alt annet nytt blir det morro å teste. Mvh Tore

Kan bekrefte at sekken veide 20, 8 kg. Dette bekreftet både badevekta hjemme + transportvekten på togstasjonen. Min plan var selvsagt å gjøre sekken så lett som mulig, men når planen er å i utgangspunktet ikke kjøpe noe på noen betjente hytter, krever det at jeg har med alt av utstyr og mat. Både sovepose, stormkjøkken, termos, to gassbeholdere, kniv, fjellduk, stor powerbank, (20100 mAh) en bok til togturen, turbestikk, førstehjelpsutstyr, ekstra bekledning, mye mat, (real turmat, havregryn, sjokolade, nøtter, kjeks...) toalettsaker osv. gjør at sekken blir ganske mye tyngre enn antatt. Kunne droppet boka og hatt med en mindre powerbank, ellers var resten nødvendig. Løpeturen på 35 km var ekstremt utfordrende med den tunge sekken i kupert terreng med mye høydeforskjell... Legger ved tre bilder: avmarsj fra Finse midnatt, bilde av skilt ved Hellevassbu + klokke når jeg ankom Haukeliseter 23:29 med 102k skritt det siste døgnet. IMG_0126.HEIC IMG_0184.HEIC

Målet var Sandgroveggen (i Molde kommune). Kjørte av ved E136, mot Brue, og over på anleggsvei (grusvei) som går opp til fjellet. Det var tett tåke, med 4-5 meters sikt. Kjørte i sneglefart i lang tid. Det åpnet seg litt da jeg kom godt opp i høyden. Siden jeg kom frem sent og det var dårlig vær/sikt, valgte jeg å slå opp telt rett ved bilen. Fryktelig mye mygg! I fjor kjøpte jeg inn et stort og billig telt i forbindelse med en overnattingstur med en nevø. Hadde en overnattingstur med han sist helg, og teltet lå derfor i bilen. Fint med stort telt, gir luksusfølelse. Neste morgen var det kjempeflott vær. Utsikt mot målet. Kastet telt og alt annet i bilen, tok på meg den lille dagstursekken, og startet gåturen. På andre siden av fjellet, mot målet. Ganske bratt med en gang. Dårlig form og stekende sol gjorde at svetten begynte å renne med en gang. Utsikt mot Børa. Ett stykke opp, var det plutselig en liten hare som hoppet ut få meter fra meg. Tok frem kameraet, i håp om å få se den igjen. Var klar til å ta bilde. Litt lengre opp, satt den plutselig på en stein. Veldig vanskelig å se. Ett sekund etterpå hoppet den bort. Jeg var ikke rask nok til å ta foto. Etter hvert som jeg kom lengre opp, og fikk se videre fremover, tenkte jeg at det går ikke an å komme seg opp der. Ved Sandgrovsnyta, tenkt jeg igjen at det går ikke an komme seg opp der. Men fortsatte likevel, for å se hvor langt jeg kunne komme. Før jeg begynte på det bratteste, og underveis, hadde jeg hele tiden i tankene om alle nyhetene om folk som sitter fast i fjellet, ikke finner veien opp/ned og må ha hjelp. Enkelte ganger kan det være enklere å komme seg opp, enn ned. Det å måtte få hjelp av noen kan trolig være litt ekkelt/pinlig. Men når det ikke var og ikke hadde vært mobildekning siden jeg kjørte opp, ville det heller ikke være mulig å tilkalle hjelp skulle behovet oppstå. Jeg var, som alltid, veldig OBS på at jeg måtte være 100% sikker på at jeg også kom meg ned uten hjelp. Ingen sti eller andre merker som viste hvor jeg skulle gå. Det så ut som det var bedre å gå litt på høyre-siden. Men mulig jeg valgte helt feil. Etter hvert som jeg kom lengre opp, ble jeg mer og mer ukomfortabel. Det ble brattere, glattere og mer vanskelig. Kjente at jeg begynte å få problemer med nervøsitet, alt for bratt for meg. Tok noen bilder, og startet turen ned. Her skulle jeg trolig ha sett Eikesdalsvatnet. Måtte sette meg på ræva og skli/krabbe for å komme ned et par plasser. Var en lettelse når jeg kom ned fra det bratteste. Kikket tilbake, for å se etter en bedre rute opp, men var ikke noe som var veldig tydelig bedre rute. Dette er trolig en enkel tur for noen som er vant til brattere terreng. Men for meg, alt for usikkert. Kjenner at det jeg blir "ekkel" i kroppen bare å se på noen av bildene som jeg tok på det verste/bratteste. Valgte en annen rute videre ned. Utsikt mot Børtjønnin. Gikk en tur innom Geitsida på vei tilbake, en "omvei" på ca. 6 km. Ble litt tåke. Utsikt fra Geitsida. Skuffet over at det ikke ble noe utsikt mot Eikesdalen/Eikesdalsvatnet. Fra Geitsida mot Sandgroveggen. Litt fugleliv på vei tilbake. Etter gåturen, ble det tid for en tur på et vann med packraften og litt fiske. Men å fiske midt på dagen i stekende sol, har aldri gitt noe resultat for meg. Men fint å være ute på vannet i et par timer. Da klokken var 17, var det på tide å slå opp telt. Valgte å bruke det store teltet igjen for litt luksus. Camp ble bare 150 meter bilen. Hadde luftmadrass og en vanlig overmadrass, bedre enn min egen seng. Siden det ikke ble noe fisk, måtte jeg åpne matkassen i bilen. Ble potetmos og joikakaker. Kjempegodt når man er veldig sulten. I 23-tiden begynte det å bli litt vindt. Teltet bråkte ganske mye. Ca. en time senere våknet jeg av kraftig vind, og teltet hadde problemer med å stå. Da var det ikke så mye valg. Pakket sammen, tok ned teltet i mørket. Det var ikke SÅ mye vind, bare elendig telt. Fint å se stjernehimmelen i mørket. Valget var å slå opp mitt vanlige telt som tåler vind, eller å kjøre lengre ned og slå opp telt. Valgte det siste. Men det var lengre å kjøre enn jeg husket, så brukte 40 min. Akkurat da angret jeg. Tidlig neste morgen var jeg sliten, og det ble ikke noe mer tur. Kjørte til Dovrefjell, der ble det frokost og rydding/organisering av en stappfull bil med turutstyr, før jeg kjørte hjemover. Alt i alt en fin tur. Blir trolig flere turer til dette området.

Da er prosjektet "Hardangervidda på langs under 48t" fullført! Begynte å gå fra Finse kl. 00:00 søndag, mulig litt overivrig, og startet i et godt tempo. Jeg var ikke forberedt på at det kom til å være så vanskelig å finne de røde T-ene. Surret rundt på en stor snøfonn i over 1t, og har aldri vært så frustrert. Etter 4-5t inn i nattemørket begynte allerede usikkerheten om jeg kom til å rekke frem til Haukeliseter i tide å treffe hodet. Etter 60 km begynte jeg å kjenne gnagsår som utviklet seg. Gikk inn til nærmeste betjente hytte, (Sandhaug) og følte en umiddelbar svimmelhet når jeg stod ved resepsjonen. Jeg deiset ned i steingulvet, besvimte i 5sek og våknet opp til at to menn dro meg opp i en stol. Den erfarne hytteverten kunne bekrefte at jeg har inntatt for lite næring og væske, at tempoet er for høyt, for lite søv og for tung sekk. (20 kg) Nå måtte jeg ta et valg: skal jeg fortsette, eller må jeg avbryte turen? Valgte å fortsette. La meg under åpen himmel for å sove 1t, sov selvsagt over alarmen... Ble 4t for mye, og nå begynte noen nervepirrende timer. Nå hadde jeg 18t på å fullføre de 70 resterende kilometerene. Gikk videre mot Litlos. På veien hallusinerte jeg opptil flere ganger, så silhuetter, hørte lyder, bevegelser... Sovnet gående, og kjente når jeg hadde 40 km igjen at gnagsårene hadde utviklet seg til åpne, kraftige kjøttsår. Klokken gikk alt for raskt. Hvis jeg hadde tenkt til å nå Haukeliseter innen midnatt, måtte jeg springe inn til mål. Det endte med en 35km løpetur med alt for tung sekk etter å ha tilbakelagt 95km. For hvert steg føltes det som knivblader som ble stukket oppgjennom fotbladet. Sårene hadde stor påvirkning. Løp inn til Haukeliseter 23:29, klarte turen med 31 minutters margin. For en tur, for en opplevelse jeg ikke vil være foruten! Det var beinhardt, til tider helt ubeskrivelig. Jeg har sett nye sider av meg selv, fått mye erfaring og er gang på gang overrasket over hvor mye mer kroppen tåler enn man tror. Jeg aksepterte ingen negative tanker, og holdt meg positiv på tross av mange utfordringer som egentlig er "gode" nok til å avbryte turen. Nei, vet dere hva? Dette var gøy!

Hei, Lenge siden jeg har postet her nå. Og selvsagt kommer jeg tilbake for å tigge råd og uforskammet nyte av deres kunnskap :) For noen år siden startet jeg en tradisjon på jobben min med en fjelltur. Det er mange unge, utenlandske ansatte i selskapet mitt og jeg tenkte det kunne være en sosial ting som ville gi mening til mange. Og så hadde jeg lyst ut på tur selv. Ideen er at dette skal være relativt lavterskel (hytte-til-hytte) og vise frem vakre Norge. Dersom turene også kan ha et kulturhistorisk perspektiv er det bare et pluss. Turene skal også henge sammen, slik at når vi legger sammen alle turene vil folk som har deltatt ha gått store sammenhengende deler av Norge. Her er det vi har gått så langt: 2016: Gjendesheim-Memurubu ("Besseggen") 2017: Memurubu-Gjendebu ("Bukkelægret") 2018: Gjendebu-Torfinnsbu ("Svartdalen") 2019: Torfinnsbu-Fondsbu og Fondsbu-Avdalen (Vår første todagerstur, turen fra Fondsbu til Avdalen var i lengste laget!) 2020: Turtagrø-Skogadalsbøen og Skogadalsbøen-Hjelle (Avdalen). Som dere ser valgte jeg å gå årets tur i revers. I stedet for p starte på Hjelle og gå opp Utladalen og videre over Keisaren til Turtagrø, gikk vi nedover i håp om at det ville være mindre tungt. Endene på disse turene er altså Gjendeheim i øst og Turtagrø i vest. Men hvor skal vi gå nå? Har dere noen råd? Det kan være en én-dagstur eller to-dagers, men må starte og slutte ved bilvei. Det har vært mye fokus på fjellturer og DNT-hytter til nå, men vi er egentlig åpne for å gå litt i lavlandet også, og i teorien kan vi også sykle eller padle. Vi er egentlig ferdig med Jotunheimen (selv om jeg godt kunne tenkt meg å gå mer der!), men er usikker på hvordan vi kan komme oss sammenhengende over i Breheimen, Hardangervidda eller Rondane uten at det blir for hardt eller vanskelig. Personlig kunne jeg godt tenkt meg litt brevandring en eller annen gang, eller bevege oss mer nede ved sjøen.

Er sær på bukser jeg og, men jeg er motsatt, hater at de blir for tynne. Så derfor jeg valgte Vidda Pro i starten, siden jeg ferdes en del i skog. Keb Gaiter-buksa jeg handlet ble kjøpt for fjellturer og varme dager ellers på tur, og at man kan spare å pakke med shorts. Blir nok Keb-bukse igjen når jeg skal handle, den har blitt en av mine favoritter, bruker den til og med til hverdags - Keb ble oppdatert i 2019, så passformen har visst blitt litt anerledes enn modellen før, og med litt små forbedringer. Jeg prøvde str 50, som jeg bruker til vanlig på Vidda Pro-buksene, men Keb skal visst være mer tettsittende på låra, noe jeg hater, så jeg måtte opp en størrelse til 52. Så anbefaler å prøve buksa før kjøp. De kommer også i en "Long"-utgave, som er 5cm lenger i beina, kjekt for oss som er tynne rundt livet og har lange bein Ender du opp med feks en Fjällräven-bukse, så ville jeg brukt den litt før turen, så stoffet mykner opp og den blir bedre å gå med.

Dette blogginnlegget har strengt tatt ikke så mye med fjellvandring å gjøre, men jeg legger det ut likevel (da det jo er relatert til en fjellvandring). Etter å ha gått fra München til Venezia over Alpene og Dolomittene hadde jeg noen få dager i Venezia. Har oppdatert bloggen med noen bilder fra de dagene: Der Traumpfad: Venezia (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/venezia.html) Kveldslys over Canal Grande.

Flott vær - et par dager Det er fortsatt YR som bestemmer når den ukentlige turen til Blåfjellenden skal gå.. Denne uka, som i forrige uke, ble det en tur fra fredag til lørdag. Og igjen i flott vær. Selv om det hadde regnet mye, veldig mye, i det siste, var det bare «normalt» mye vann i Fossebekken og ved vaet øverst mot Blåfjellenden. Jeg hadde ikke problemer med å komme over tørrskodd noen av plassene. Sola skinte og det var blå himmel, uten en sky, da jeg startet oppover bakkene i Oleskaret. Andre hadde også sjekket værmeldingen og bestemt seg for tur. Dette året har jeg møtt mange teltere, og også denne uka var det folk med store sekker på tur. Ikke så underlig at folk må ta telt i bruk, når Blåfjellenden bare «tillater» 8 gjester, og hyttevakten må ha sine to sengeplasser. Heldigvis har Turistforeningen nå utvidet tilbudet til litt over 20 sengeplasser. Da er det i hvert fall mulig å finne en ledig seng på en eller annen hytte om det blir vær for en fjelltur. Det har alltid vært en del som har brukt stien inn mot Blåfjellenden til sin form for fjelltur – stiløping. Denne gangen var det flere som ville fra Hunnedalen til Mån. En tur på 22-23 kilometer og som «normalt» vil ta 8-9 timer, med lett sekk... Jeg tror de som virkelig gir gass i opp- og nedoverbakkene kan klare denne turen en god del kjappere. Antakelig burde det gå på godt under 5 timer, muligens ned mot 3,5 timer for de aller sprekeste. Det er et par timer fortere enn jeg noen gang har klart turen på, men da uten å løpe. For de som ikke liker telt, men fortsatt ønsker de vanlige fjellturene, så er det lange dagsturer som gjelder. Det er mange som tar ut på skikkelige dagsetapper. Jeg møtte en gjeng like ved Hunnedalen, som hadde startet ved Øygardstølen opp av Lysebotn den dagen. En tur på nesten 30 kilometer. Gjengen hadde opprinnelig planer om å gå til Mån/Eikeskog, men la om planene på grunn av litt helseproblemer. Det hadde blitt en tur på opp mot 35 kilometer. Alt for lang for meg på en dag. Det kom også folk i mot på min vei mot Blåfjellenden som hadde startet fra Flørli og tatt trappene opp. Det blir ikke så mange kilometer, men til gjengjeld mange flere høydemeter. Dette er et «Stunt» jeg har tenkt på, men aldri fått anledning til å gjennomføre. Det haster om jeg skal få dette til.... Det flotte været innover holdt seg ut over kvelden. Vinden stilnet, og det ble speilblankt på pytten utenfor. Det var mildt og flott. Uten skyer var det lyst omtrent til 11. Mygg, klegg og knott holdt seg vekk, og det ble virkelig en nydelig kveld. Det blåste opp på morgenen. Selv om det fortsatt var både sol og varme var vinden så pass kraftig at det ble «oppoverbakke» på flatene øverst. Vinden var ikke mer en 13-14 meter i sekundet, selv på det kraftigste, men altså nok til at det kjentes. Vind i mot gir støy. Det bråket godt rundt ørene nesten hele veien mot bilen. Det ble som vanlig en grei tur tilbake. Helt på slutten kom skyene inn fra sør, som meldt av yr. Og da jeg var nesten hjemme ble det regn.. En flott tur. Les hele artikkelen

Kajakk har i prinsippet vikeplikt for alle. Regel 43. Små fartøy sier følgende: Et fartøy som blir rodd, et maskindrevet fartøy og et seilfartøy som i henhold til regel 23 (c) eller 25 (d), bare fører eller viser en lanterne med hvitt lys, skal når det nærmer seg andre fartøy eller det ser andre fartøy nærme seg, manøvrere med forsiktighet, gå med redusert fart og om nødvendig stoppe farten. Slike fartøy skal holde godt av veien for andre fartøy. Et skip som kommer kommer inn midfjords har en stabil fart og stabil kurs, og dukker ikke opp plutselig. Her er det bare å vike unna i god tid. Observerer hvilken kurs det har og være sikker på at du har krysset skipes kurs før det når ditt kryssningspunkt, eller vike/endre kurs og krysse skipets kurs etter at det har passert. Selv ferjer i rute har vikeplikt for større skip: https://www.avisa-hordaland.no/nyhende/trengsel-pa-hardangerfjorden/ Generelt råd er vel desverre å krysse skipleia og padle nærmere land, ikke padle langsetter skipsleia på samme/motsatt kurs som skip. Det er selvsagt noen skipsleier med mye trafikk og da er det vanskelig å finne rom for å krysse leia med en saktegående kajakk.

Fin tur på Brønnøysunds tak Breivasstind 1223. Lang dag i krevende terreng sammen med @graham 23 km - 1500 hm. noe snø og is i høyereliggende strøk Og elvene er store. Den nye innfallsporten i tosbotn var en virkelig god sti. Mange biler så mye folk på tur.

Jeg har Helsport Rago Superllight og som sommerpose har jeg Rab Neutrino 200. Rago posen kjøpte jeg på outlet siden til Helsport der er det ofte gode tilbud. Hvis jeg ikke husker helt feil gav jeg 3.700.- for Rago posen. Begge disse er nær perfekte for mitt bruk. da det var viktig å få ned vekt og volum. Rab posen pakkes ned til 4,8 liter. Komprimeringstrekket som fulgte med er vanntett og lukkes med med rulle topp.Jeg har mye Helsport greier, men hadde ingen erfaring med Rab, men den virker som skikkelig kvalitets greie. Rab oppdaterte neutrino serien sin i 2019, det ble gjort en del forbedringer. Lykke til videre.

Veldig fornøyd med teltet, helt perfekt med tanke på størrelse og vekt. Men brukes som regel sammen 1-2 barn og er litt mer stressa når de herjer i dette teltet enn med mitt Hilleberg Allak 2. Konseptet Superlight er veldig bra syns jeg, men har kommet til at det ikke nødvendigvis er den perfekte komboen barn og litt hard bruk(glidelåser, ut/inn innertelt osv) . Dog veldig behagelig for meg å dra med. Har et Allak 2 jeg bruker som solotelt og om kun 1 av barna skal med, men vil ha et 3 manns telt også. Vekt er ikke så ekstremt viktig da det som regel ikke blir altfor lange turer og jeg kan la barna f eks bære stenger og plugger i egne sekker. Allak 2 er jo heller ikke verdens letteste telt så ikke veldig bortskjemt generellt. Ser også at jeg generelt er mer happy med Hilleberg kontra Helsport så vil fortsette der. Bestilt meg et Keron 3GT og et Allak 3 nå, men ikke satt opp noen av dem. Fikk litt kalde føtter plutselig men bestilte pga veldig god pris.Noen i samme situasjon som meg med erfaringer med noen av dem? Eller burde jeg kanskje heller gå for Kaitum 3GT?? I sommer har hele familen vært på tur og da har vi brukt begge teltene. Føler det er en bedre løsnining enn et enormt 4 manns telt. yhjeeeelp

§ 323. Mindre tyveri Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det. Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke. 0Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74. Straffeloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-12#§323 Her har jeg klippet fra straffeloven. Det er lov å sanke ved sånn generelt , men det som blir gjort på filmen er ulovlig , spesielt siden det er gjort i ett verneområde der døde trær er spesifikt vernet pga misjonen de kan ha i biotopen. Men en tørrgran i skogen ett annet sted kan nok sies å være " av liten eller ingen økonomisk verdi". Å felle friske trær blir litt det samme. Ei fin bjørk kan ha en verdi for grunneier , og også andre trær, mens småbusker som svartor og annet vokser som ugress og ikke har noe verdi i det hele tatt. Så jeg har ikke noe dårlig samvittighet om jeg hogger av ei tørr tyrigrein av ei furu til bålet mitt. Men i Femundsmarka nasjonalpark burde jeg ha dårlig samvittighet , for der er det ikke lov.

Den aller siste, og korte, vandringen på Der Traumpfad gikk fra der vi gikk i land ved San Zaccaria og til Piazza San Marco (Markusplassen). Jeg kan ikke komme på mange langdistanse-ruter som ender i en så vakker by. I Venezia utforsket vi også byen på den best mulige måten, ved å gå seg vill i den. Bloggen er oppdatert med siste vandringsdag (mulig det kommer ett innlegg til med bare bilder fra Venezia): Der Traumpfad, dag 30: San Zaccaria - Venezia (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/san-zaccaria-venezia.html) Venezia fra fergen.

Siden vi her allerede er inne på private fiskevann på Hardangervidda; Hva har skjedd med fiskevannene litt nord for Haukeliseter? Mannevatn, Holmasjøen, Poddevannene og det området der? Ingen fiskekort å finne(etter mine raske søk), og jeg leser at Haukeli JFF har mistet både jakt- og fiskerettigheter der?! "Fiske på Austre Havradalen som me hadde i 2019, har me ikkje lenger, det var Mannevatn, Holmasjøen, Poddevatna og Årmotvatna." "I 2020 har vi ikkje jakttilbud for medlemar og ikkje medlemar. Rypejakte vi hadde i 2019 på Austre Havradalen, har vi ikkje lenger. Vi fekk ikkje leige av den nye grunneigaren." https://www.njff.no/fylkeslag/telemark/lokallag/haukeli/Sider/Fiske.aspx https://www.njff.no/fylkeslag/telemark/lokallag/haukeli/Sider/Jakt.aspx Noen som har noe mer info, og evt om det kommer fiskekort-muligheter etterhvert, eller hvor man får tak i? Hadde tenkt å ta reprise av turen min i fjor oppover der, men stoppe ved Holmasjøen og gå ned Poddevanna, men det gidder jeg jo ikke nå hvis man ikke kan fiske der Får jo ikke lest sakene om dette på et par nettaviser pga betalingsmur. bla Varden og Vest-Telemark Blad..

https://www.psykologmedsovepose.no/blogg/2019/7/12/hvordan-f-din-ikke-friluftsinteresserte-partner-med-p-tur Skrev i min tid et blogginnlegg om temaet, med en god dæsj humor innbakt. Kan i øvrig avsløre at jeg har en semi-friluftsinteressert mann med på tur inni mellom og gikk på en skikkelig smell på en femdagers tur i Lofoten med utett telt (derav mitt litt anstrengte forhold til Helsport, beklager alle Helsportfans). Vil anbefale små doser, nydelig vær, langt nok telt, godt liggeunderlag (selv om de insisterer på noe annet), god planlegging, god mat og lite mygg. Så kan du ta de andre tingene når han har bitt på kroken med søkke og snøre.

Har oppdatert bloggen med første del av to for den siste dagen på Der Traumpfad, fra München til Venezia. Det er alltid et antiklimaks og avslutte en lang tur, men det var ihvertfall en fin første halvdel på vandringen fra Jesolo og fram til Punta Sabbioni, der fergen til Venezia går fra. Første delen av en nydelig tur ved siden av Sile-elven, mens andre del av en lengre 'slog' på en lang og rett vei. Underveis ble det et etterlengtet bad i Adriaterhavet. Der Traumpfad, dag 30: Jesolo - Punta Sabbioni (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/jesolo-punta-sabbioni.html) Etter å ha vandret fra München over Alpene og Dolomittene føles det godt å få kjølt ned føttene i Adriaterhavet.