Søk i nettsamfunnet

Det er ikke vanlig å kastrere oksekalver lenger siden bøndene ikke får noen kompensasjon i form av høyere kjøttpris etc. Dette blir da bare en ekstra utgift som bonden ikke ønsker å ta. http://www.nofima.no/nyhet/2010/01/kastrerte-okser-gir-mer-og-morere-biff Oksene slaktes som regel når de har nådd en akseptabel vekt, og dette skjer ofte før de er fullvoksne. Dette styres av vektøkning i forhold til fórmengde. Kun dyr som skal brukes i avl får bli så store og gamle at det kan bli et problem, og da holdes de stort sett inne. Det er riktig at mange mennesker i dag har så liten kontakt med husdyr at når de ser et storfe med horn og uten jur så tror de at det er en okse, men det skal jo litt mer til enn dette for å være et hanndyr. Okser har f.eks. alltid en ganske godt synlig sak midt under magen i tillegg til det som henger mellom bakbeina. De har også ofte en litt kraftigere og rettere kroppsbygning, kraftigere nakke og en litt bredere hodeform. Storfe er også, så vit meg bekjent, det eneste dyret som skifter kjønn etter at de er døde ved at de kommer inn på slakteriet som ku og selges ut som okse. Grisunger blir kastrert siden svinekjøttet fra kjønnsmodne råner nesten blir uspiselig. I dag kastreres stort sett griser av veterinær, men før gjorde bonden dette selv og da kunne det hende at det av og til ble igjen en testikkel som av en eller annen grunn ikke ble fjernet. Fikk du en kotelett fra en slik gris så luktet det stramt av grisefjøs når den havnet i stekepanna. Men nå er vi snart langt inne i landbrukspolitikken og det var vel ikke akurat meningen. Her er en liten familie av rasen Hereford, med far, mor og barn.

http://www.tursiden.net/2013/02/apne-koier-og-buer-i-femundsmarka/bare hyggelig se på denne siden også, fine muligheter om dere vil slappe av noen netter i hytte..http://www.tursiden.net/2013/02/apne-koier-og-buer-i-femundsmarka/

21/7: Fin tur opp på Hemmerdalsheia på Stadsbygd. Fant etterhvert stien, fin og spennende bratt for småbarn. Flott utsikt fra toppen. Antydning til blå himmel for første gang på nesten to uker, men fortsatt ikke noe sommertemperatur.

Heisann forum, Jeg er en 21 års gammel gutt fra Moss (Norge ) og jeg har tenkt lenge på å planlegge en 3 måneders tur aleine i norsk natur på sitt beste. Formen min er ikke på topp for øyblikket men jeg skal få trent meg opp før turen. Jeg er en smule usikker hvor reisen skal starte, så jeg spørr en rekke spørsmål her med håp om at noen kan hjelpe meg! Hvis jeg skal bytte camp sånn ca hver annenhver dag, og da bevege meg bortimot 5 timer til en ny camp, hvor langt burde jeg regne ut at jeg kan reise over 3 måneder? Dette kommer jo selfølgelig ann på omstendighetene, vær, hvor jeg er, osv, så jeg lurer også på: Hvor er de beste stedene i Norge og reise med telt i April - Juni når målet mitt er å fiske masse og leve mest på fisk, og få spektakulær natur og ha en maks 2 dagers tur til nermeste "sivilasjon"? Jeg skal prøve å være lengst mulig vekk fra mennesker, men vil gjerne ha muligheten til å reise tilbake hvis noe går galt. Jeg har også et annet spørsmål angående utstyr: Hvordan mat er den beste å leve på lenge med tanke på vekt og størrelse? Har tenkt på havre, nøtter, rosiner, potetmos, tørrmat til stormkjøkken, og diverse sukkerbaserte goder for de tidene jeg trenger det. Jeg har tenkt til å gå opp litt kiloer før jeg drar så jeg kan leve litt på det uten å bli veldig spinkel når turen er ferdig. I forhold til utstyr lurer jeg også på om noen her vet om ca hvor mye en tur som dette vil koste? Har ikke kjøpt tursko, tursekk (bortimot 90-100 liter tenker jeg holder for meg aleine) og diverse annet utstyr. I forhold til klær tenker jeg og ha 2 par av det meste, og ha flis\varmende klær med 1 set regntett utstyr, men tar gjerne tips for hva som er lurt å ta med, med tanke på at det kan bli veldig kaldt til tider. Telt har jeg ikke kjøpt, trenger et singelmanns telt, men vil gjerne ha 2 lag med tanke på at det kan bli mye regn og fukt. Noen som har noen tips for telt under 3000 kroner som kan holde denne reisen? Desto billigere desto bedre, men kvalitet er også veldig viktig. Fiskeutstyr er selfølgelig også da en faktor, hvor alt av fisketips er høyt ønsket! Alt i alt så trenger jeg alt av tips i forhold til reisemål, utstyr, mat, camp plassering, dyreliv og alt som er nødvendig i forhold til en såpass lang tur alene. > Jeg håper på en vakker opplevelse av overlevning, isolat fra sivilasjonen, og en indre reise hvor jeg finner meg selv på et sted helt uavhengig av nåtidens sosiale medier og materialisme. Fred, kjærlighet og forståelse til dere alle.

Etter å ha måttet spolert halve distansen på årets ukestur, samt 6(!) fiskevann pga et vondt kne :mad: , har jeg bestemt meg for å redusere på vekta på ryggsekken. Da jeg begynte på min seriøse friluftskarriere:)(ifjor) måtte jeg ha 95 liter og 25kg for å få med meg alt. Etter diverse innkjøp siste år, samt motivasjon til bedre disiplin , tror jeg at jeg kanskje skal klare å få ned vekta til rundt 15kg på en ukestur. Har ikke klart å tilpasse Trollhetta til meg ordentlig, får ikke strammet hoftebeltet så mesteparten av vekta hviler der. Resultatet blir vonde skuldre etter halvannnen mil. Sekken vil bakover som følge av stor svai på sekken som gjør at vekta kommer ut fra ryggen og en idiotisk plassert dagstursekk(egner seg ikke til annet enn å være tom under transport, spør du meg). Gikk med 21kg på turen, hadde ikke vært på tur på nesten tre måneder, så jeg var ikke akkurat fysisk forberedt på turen Det resulterte i et kne som stoppet totalt etter 17km- to kilometer fra en varm hytte Sommerens fisketurer er spolert, håper bare kneet er bra til jakta begynner. Surt å miste det man har gått å gledet seg til gjennom hele den lange vinteren. Derfor har jeg sett på nye ryggsekker, har sett på Bergans Helium, men hadde ikke helt sansen for den. Så da skal jeg komme til poenget- endelig! Hvordan vil bærekomforten på Osprey Exos 58 være med 15kg. Hva er idealvekta for sekken? Har ikke fått sett den i levende live. Synes de stroppene ser noe små ut spør du meg, men vanskelig å avgjøre etter bare å ha sett bilder. Så noen jaktrelaterte spm: Skjønner at stoffet i sekken er syntetisk, men lager det mye lyd- knitring, gnissing osv. Er det mulig å regulere topplokket bakover, så man får stukket rifla ned og inn mot ryggen?

jeg tror nok du må ha mere enn det uten att jeg skal si det sikkert. du kan jo se hva gamme skriver om saken http://www.gamme.no/component/k2/item/1282-hvor-mye-drivstoff-trenger-jeg eller enda mere info http://www.rypesteggen.no/index.php?option=com_content&view=article&id=21:primus-omnifuel-test&catid=9:test-av-utstyr&Itemid=24 er det på sommeren er det jo ikke krisik,men er det her på vinteren så vil jeg nesten si det er "galskap" og ikke ha med seg mere drivstof,når jeg er på tur med junior i vinter (var da 2 år) så brukte jeg mye drivstoff pga varme av telte (bleie skift osv) og da gikk det fort nesten 1 liter på et døgn,skulle jeg reiste aleine på vinteren og ha det "fint" ville jeg nok ha 0.4 liter per døgn så 1 uke på vintertur så ville jeg nok ha med meg 3 liter,men så syns jeg det er noe skiklig dritt og ikke ha det litt godt og varmt

Refferer til post #21 der jeg sammenligner E-M5 med et midtpåtreet SLR kamera. Det er jo passe usaklig i grunn? Grunnen til at jeg nevner at jeg kan tenke meg et mirrorless-kamera som jeg kan ta med meg der det bare ser dumt opp å stille opp med fotobag er for å vise at jeg også kan ha bruk for et mirrorlesskamera, det var ikke ment som negativt rettet mot noen og heller positivt mot mirrorless kameraer. Skikkelig bra vanntetthet på det kameraet da, det er jo positivt for de som trenger det.

Det er og rimlig fint ved Ulsrudvannet,det er ikke langt og gå kanskje 400 meter (her kan du gå med vogn hele veien),har sovet der på vintertid og på sommertid,Det er det og mulighet til og lage bål,så hvis dere har med lit ved så kan dere ha det veldig koslig utover kvelden Det kan jo være andre folk der nå på ferie,(var folk der når jeg var der 21 juli) men det er det og på Øyungen,var dere i fjord som var og følte nesten att man var på en camping plass (var så mange andre telt der men Det var vel pga det var siste helgen i august og veldig fint vær) Er uansett greit og være i nærheten av ett vann så han på 3 år kan bade hvis det er fint vær (har en på 3 år selv og han bada me på ulsrudvannet) er og fint opp ved songvann dvs svartkulp,men vet ikke om ROM folka her der enda? Noen bilder her http://www.fjellforum.no/index.php?/topic/21930-overnatting-svartkulp-i-nordmarka-18-19-november-2011-med-barn-pa-tur/page__hl__vinter#entry9727 er litt bilder her fra ulstrud vannet som sakt veldig fint http://www.fjellforu...inter#entry5786

Nå har ikke jeg erfaring med kjøpeegg, men de kan være opptil 21 dager gamle når man kjøper de. Men her hjemme tar jeg ofte egg rett fra hønsehuset og legger i en skål på benken. Har alltid til enhver tid noen av eggene liggende fremme på benken(pga bakeegenskapene). Og jeg har hatt egg liggende i campingvogna fra en tur til en annen, slik at de har ligget 3 uker i romtemperatur, og de er like fine, smaker like bra, bare om mulig litt lettere å piske eggehviten stiv( noe som sjelden er aktuelt på fjelltur). Jeg kjøpte slike holdere på G-sport, der kosta de 39kr/stk. Kjøpte 2. Det er klart, skal man ha det lettest mulig, så veier jo egg litt da, så man kan jo spare en god del vekt om man har tørket egg kontra 12 ferske egg.

Bruker noenlunde de samme rutinene som zcxes om vinteren. Får vel i meg 4-5 liter i døgnet gjennom mat og drikke på lengre vinterturer. Det meste i leir, og ca 2 liter i løpet av dagen. Bruker som regel en termos og 2 nalgene flasker. I ene flasken har jeg rent vann, og den andre med pulver som iste o.l. for å motivere til drikkepauser. Har forøvrig et lite innlegg på bloggen med tips til hvordan unngå at vannet fryser når kvikksølvet leker gjemsel nederst i gradstokken: http://www.tursiden.net/2012/02/hvordan-unnga-at-vannflasken-fryser-i-kulden/

Der var bloggen oppe igjen ja. Den unge eventyreren fikk også flott dekning i TV2 sin nyhetssending kl 21 i går.

Seffern Kjell Iver Skagadalen 21 -23.Sept 2012 På: Meg selv og Dr.Henky. S&D: Andrews Renne, Store Skagastølstind. En flukt fra virkeligheten inn i en mer virkelig virkelighet; Alpinismus. Forhold: Vintercrispt og litt damp i toppen av renna lzm. Vindstille. Skyfritt. Et ganske feilaktiv førsteinntrykk for Henky hehe. Foto: Dr.Henky og meg selv. Halv fredag, så bat out of Trondheim. E6 og VPG kaffe. Shoppe shoppe, høstveger mot fjellene med tiltagende Montanafaktor. Toppet seg da vi rundet vannskillet i solnedgang. Hurrungane i tjuefirekarat rett i fleisen. Hvorfor er jeg tilbake først etter tolv år? Jeg bor jo bare fire og en halv time unna… Snublet oss opp til Klubhytten i mørket. Vindstille og med snøskille ca ved hytten. Opp syv på lørdan. Planen var Nordøstflanken på Store Dyrhaugstind etter inspirasjon fra denne bloggen og denne. Ruslet av gårde i nitiden med minimalt rack og god tid, trodde vi. Nesten oppe ved breen innså vi at snøen vi vasset i til knærne kanskje var et tegn på en viss skredfare oppi flankene. Der lå snøen tykt, nedre toer partiet var nesten helt dekt av snø. Bestemte oss kjapt for å heller prøve Storen. Gå opp mot hjørnet med opsjon på enten Heftyes eller Andrews. En vinn-vinn-situasjon. Jeg tok lett på det. Men det krevde mer rack og to tau til retur. Jeg løp ned til hytten mens Henky pløyde opp breen. Nerover gikk det unna. Kastet utover racket i hytten og dro med meg en masse stål, aluminium og nylon. Følte meg fit som føkk oppover. Hihiii så sprek jeg er! Helt til breen. Der fikk jeg en skikkelig smell. Glad for å følge Henkys spor opp til Bandet der han ventet. Et skred dundret i Dyrhaugssiden og bekreftet at vi hadde gjort et klokt valg. Snødybden økte med høydemeterne. Stegjern på nesten rett ovenfor Bandet. Hadde undervurdert forholdene på anmarsjen. Vi var slitne begge to men vi kom oss jevnt og trutt opp mot hjørnet. Solen stekte bra så vi valgte Andrews som fortsatt lå i skyggen. Tre taulengder med Winter Wonderland. Masse kule flytt, graving, banning, banking av bolter, banking av hexer, alt som er gøy på en gang. Åssen kom jeg opp her for fjorten år siden med bare en øks? Nei miksklatring på lette ruter er gøy ooooo mæææææn. I Skaret under toppen var sola på sitt høyeste. Hele Storen dampet og vi ble innhyllet i særdeles lokal tåke i noen minutter. Toppen var pakket i tørrsnø som nesten skjulte pissflekkene fra nordtindaspirantene. Vi sugde inn utsikten og det lille av drikke vi hadde igjen. På toppen av Skandesfjellene. På toppen av verden. Alpinismus Alarm! Jeg var usikker på å rote meg ned til helikopterslynga, så vi valgte samme vei ned som opp. Fant ikkeno etablert anker, samme hvor mye vi gravde. Dem blokkene vi fant stolte vi ikke på, så vi satte tre fine kiler og firte oss ned i solnedgangen. De neste to ankerne var etablert fra før. Nederst i renna backet jeg opp en gammel slagbolt med en kile og vi kom oss trygt ned selve klatringen. På svaet under sugde snødekte sva med vestveggen som hoppkant. Vi satte nok et anker en siste rapell bragte oss ned til flatere snøbakker. I boblen fra hodelyktene malte vi i vei nerover breen. Lykkelige men mer slitne enn forventet. Ved hytta hadde Henky entrecote, lammekotelletter og potetstappe fremme på fem minutter. Det smakte så jeg nesten begynte å grine. Øllen var så god at jeg skalv. Overload av gode inntrykk absorberes av en uttørket og frynsete kropp. 11 timers kvalitetsøvn på Schjelderubens rom, seng nummer fire. Alpinismens bakrus er den beste rusen. Jeg står opp, åpner døren og ser rett på Slingsbys isøks der den henger på veggen. Under det innrammede lommetørklet med hellig snørr fra den store tindebestigeren. Jeg bukker ærbødig og går mot kjøkkenet. Der slår en vegg av bacon og kaffe meg nesten i svime. Setter oss ut i solveggen med Skagadalen som reflektor. Megasun on steroids. Vi spiser en frokost som går over i lunsj og middag. Alle kombinasjoner er lov. Øl, eplekake, bacon, kaffe og mer øl. Så varmt at jeg slår hull i isen og tar et bad. Himmel på jord. Vi holder hviledagen hellig. Et taulag på tre kommer nedover. De har startet i griseotta fra Turtagrø og bailet fra V-Skaret. Klokt valg da de hadde med kun en isøks hver og nok forventet litt mindre vinter. Etter å ha gjort opp hytta går vi høye på alpinismus ned til bilen. Storen i hvitt over oss. Høsten er gul under oss. I dag er jeg fortsatt høy på turen. Alpinismens bakrus er den beste rusen. <CR Slutt>

Som oftast Optimus Nova fyrt med 4-takts miljøbensin frå Felleskjøpet. Har ikkje hatt problem med bensinlekasje. Passar på å sløkke den ved å snu flaska slik at slangen vert tømd. Trangia 25 (stormkjøken) med gassbrenner når eg vil ha det enkelt på sommarstid, og vekta ikkje spelar for stor rolle. Optimus 111 når eg kokar til mange. Speidarleir m.a. Radius 21 eller Høvik 41 når eg får nostalgianfall.

7-fjellsturen i Bergen ble arrangert for 50'ende gang i dag. Brodern og jeg hadde som mål å gå på samme tid som i fjor, eventuelt bedre. Det er ingen offisiell tidtagning på turen, så vi måtte ta tiden selv. Totalt er turen på ca. 30 km og 2200 høydemetre. Totalt deltok 3233 personer på 7- og 4-fjellsturen i år, noe som er ny rekord (igjen). 2146 av disse gikk over 7 fjell. Vi startet fra Gravdal 07:02 i lett regn og tåke. Overraskende mye folk til å være så tidlig, men ikke så mange at det ble problematisk. Brodern hadde syklet Bergen - Voss dagen før, så vi hadde en avtale om at han skulle henge på så langt han klarte. Mot toppen på Lyderhorn dro jeg ifra litegrann, men ikke værre enn at jeg ventet 15-20 sek på toppen. Så gikk vi sammen på Damsgårdsfjellet, og ned på Melkeplassen. Opp mot Løvstakken måtte han slippe taket. Jeg fortsatte alene, og var nede på Yrkesskolen etter 3 timer fra start. Fyllte bare opp vannposen, før jeg fortsatte mot Ulriken. Her hadde nettopp 4-fjellsturen startet, så det ble litt kø mot toppen. Litt forbi toppen hadde jeg gått forbi de fleste, men begynte nå å bli sliten. Oppover mot Fløyen var beina temmelig stive, men likevel gikk det raskere enn de fleste andre. Kun "Men in tights" passerte, og det er gjerne folk som løper det meste av turen. Så kom den kjedelige delen; grusveiene innover mot Rundemanen. Prøvde å ta en snarvei i en sving, men da fikk jeg krampe på baksiden av begge lår... Det ble en kort stopp med mye bøy og tøy, og så var jeg klar igjen. Passerte Brusehytten og gikk raskt oppover bakken mot Rundemanen. Over toppen, og så bar det nedover igjen. Da kom krampa på forsiden av lårene... Men den ble holdt i sjakk med vanlig gange, og etter 10 min var den borte. Ned på klippestasjonen ved Sandviksfjellet for dagens siste klipp i kortet. Så bar det nedover igjen. Prøvde hå holde følge med en av "Men in tights", og klarte dette helt ned til Fjellveien. Ikke noe stas å løpe på asfalt/hard grus med fjellsko. Jogget litt og gikk litt innover, og var i mål i Marken på 6:38:42. Forbedret med nesten én time fra i fjor Og brodern kom i mål på 7:35; imponerende med 170 km sykkeltur i beina fra dagen før Litt lærdom etter 3. gang på denne turen: - Neste år blir det joggesko; må få tak i noen som har ok såle med god friksjon. - "Buksefett" (fett m/tigerbalsam) i skrittet og mellom tærne lønner seg, sammen med sportstape på hælene. Ingen gnagsår i år. - Kosthold basert på følgende fungerte bra; solid frokost før løpet, bananer og en blanding av rosiner og peanøtter underveis. - Ingen pauser; spiser/drikker underveis, på "rolige" partier. Klokka løper fort hvis du stopper opp. Når det er sagt, så KAN turen gås i rolig tempo også Tipsene over gjelder mest hvis du skal komme raskt gjennom løypa.

Hei! Jeg har en gutt på 21 måneder og har kjempelyst å dra på fjelltur med noen venner til Jotunheimen. De planlegger turen nå, vi skal dra med telt og prøve å finne noen fine turer vi kunne gått mens vi sov på samme sted i 2-3 dager - blir litt for tungt å bære både barn og utstyr! Lurte på om det er noen som har noen gode forslag til sted å slå opp telt og noen fine turer? Kan godt gå litt lengre turer men helst ikke altfor bratt! Tusen takk! MVH, S.L

Men har ikke de rimelige prosjektorene (som fortsatt koster en del kroner) ganske elendig oppløsning da? Enkelte er jo nede i 800 x 600 pixels. Har du tatt ,f.eks. 6 mpx bilder så blir det jo litt kjipt å bare få vist 0,48 mpx på lerretet. Får man imidlertid en god og stabil prosjektor som kan vise et par mpx så begynner det å bli virkelig bra. Har for øvrig investert i en 21" god LCD skjerm, og med denne størrelsen og betraktningsvinkelen fungerer det utmerket at flere personer kan se på bildene sammen. Dette sammen med de uovertrufne organiseringsmulighetene (Dias show på gamlemåten er tidkrevende og mest for entusiaster, selv om jeg er enig at det kan være veldig trivelig) som det digitale formatet gir, så synes jeg det blir bra. Når høykvalitetsprosjekterer blir betalbare så vil det også være et godt alternativ.

I Gran Paradiso er det MANGE restriksjoner. Da jeg var der i sommer, stod det en militærjeep med bevæpnet soldater ved inngangen til nasjonalparken. Jeepen putret på tomgang 24 timer i døgnet (står den her hele året?). Jeg var livredd for at de ville stoppe meg da jeg startet fra parkeringsplassen kl 02 midt på natten for å bestige Gran Paradiso på en dag. Jeg fryktet at man ikke hadde adgang til nasjonalparken midt på natten. Men det gikk greit. Jeg passerte den bråkete jeepen uten at noen stoppet meg. Mulig de hadde sovnet bak rattet. Ikke vet jeg. Det var stummende mørkt....... Skal du ta med telt, må du ihvertfall sørge for å pakke det langt ned i sekken, slik at det ikke er synlig for disse vaktene !!!!

Fredagen startet kl 0345. Kl 0645 var vi på Dovrefjell klare for å gå fra E6 til Skredahøin (2004 moh). En tur på 16-17 km hver vei. Etter ca 6 km røk vaieren på bindingen min. Ikke så mye å få gjort, det var bare å snu. Egentlig ganske leit, været var klart - men kaldt, -21 grader. Lørdagen var helt klar i Trøndelag. Vi reiste til Meldal i Orkdalen og besteg 3 fine topper. Vi startet nede i Meldal sentrum og tråkket oss opp i 30-40 cm løssnø til fjells. Forholdsvis tungt, men vi byttet på å gå først. I solsiden på vei opp til første topp var det helt vanvittig fint. Snøen begynte å bli kram tross -18 grader ved start. Fantastisk trøndelagsnatur, tross beskjeden høyde. Det bekrefter bare at det er ikke høyden over havet som avgjør kvaliteten på turen. Etter nesten 7 timer med vassing i snøen var vi nede igjen. Pudderkjøringa ned til dalen var helt ubeskrivelig herlig. På søndag forandret været seg betraktelig. Vi gikk på Litlfjellet ved Vassfjellet i snøføyka. Herlig å være ute, men det var ikke været for de høyere toppene. Se noen bilder på Bergtatt.

Hei Lommelun Var på Snøhetta nå i helga 20-21. Veien de ca 4 km fra Stridåbrui til Snøheim kan nok gåes til fots. (mye plagsom sten under skiene...) Også øverste 3/4 av ryggen opp til Snøhetta kan/bør gåes pga mye ur og sten. Er mer usikker på flaten bort til Snøhetta. Underlaget vart hard med løs snø på, uten at jeg vil garantere at det går greitt å gå til fots. Vi brukte ski. Se også bilde tatt søndag 21: Snøhetta sett fra Snøheim <--- Link!

Da var Gjeldnes i mål... "– Det har bare blitt ett truseskifte på meg siden turen startet, opplyser Gjeldnes til Aftenposten." Truseskifte eller ikke.. Gjeldnes er en verdig representant for en av de mest ekstreme nordmenn noensinne synes jeg. Han stikker ikke trynet for langt frem den karen, men prestasjonene er jo bare helt ekstreme og nesten ikke til å tro! En av top 10 i hvertfall. 4804 Km.... Norge på langs blir jo en lek i forhold... http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/02/03/456770.html

Cecilie Skog måtte snu på vei til Carstenz Pyramide. http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/02/09/457294.html

I denne artikkelen http://www.cicero.uio.no/cicerone/06/1/cicerone06-01.pdf#page=22 Skisseres muligheten for at 1600 av Norges breer (dvs. nesten alle) er smeltet bort i løpet av 100 år. At breene våre smelter bort er vel ikke noe nytt, men så mye. Det må ikke bli slik selvsagt, men det er en tankevekkende artikkel skrevet faglig ekspertise, men baserer seg naturligvis på forutsetninger som ikke er garanterte (f.eks. en temperaturhevning på vel 2 grader i løpet av 100 år).

Målet var å ta syv topper. Trolltinden/2018, Stor-/2016 og Veslesmeden/2015, Høgronden/2118, Digerronden/2016, uten navn/2024 og Midtronden/2060. Vi kom opp til Spranget på fredag litt over klokken 14, og ihvertfall jeg trodde vi var i rute for å ta disse toppene. Til og med været var bra. Men da det ble mørkt klokken 21.00 samme kveld, hadde vi bare rukket Trolltinden. Til Trolltinden gikk vi over ryggen fra bandet mellom Storsmeden og Steet/1996. Derfra og tilbake brukte vi nesten fire timer. Én av oss var dessverre så uheldig å oppleve at en massiv stein slo ned på foten og stemplet (bare) stortåen hans. Han måtte hjem neste dag. Det gikk bra. Ingen varige mén såvidt jeg vet. (Hvordan går det, Frank?). Å spørre hvordan det kunne skje, er dumt, for det kan jo alltid skje. At det hendte på Trolltinden, er ikke så overraskende, for dømt ut fra den ruta vi valgte, er dette et farlig fjell. Steinene er flate og rasfaren er stor, især når man kommer seg ned fra ryggen og begynner på den siste kneika. Noen av steinene ligger bare og venter på å begynne å røre på seg. Glad jeg er ferdig med den steinrøysa. Til slutt, vi brukte ikke nesten fire timer pga. han som skadet seg, nei, han var tapper og forsinket oss ikke nevneverdig. Neste dag, lørdag, gikk vi opp på Storsmeden fra vår leir i bunnen (Kaldbekkbotn) mellom Stor- og Veslesmeden. Vi gikk opp via østsiden og hadde en del artig klyving. Anbefales. Deretter gikk vi ned den normale veien til bandet i vest og tilbake til leieren. Etter en lunsj gikk vi rett opp på Veslesmeden, en ganske uspennende tur, men gjort litt mer artig pga.mye vind og litt snø. Da vi var på vei ned, var klokken rundt 16. Nå kunne vi gå til de bakre toppene og kanskje rekke én eller to morgenen etter før bussen gikk fra Spranget kl 16.05, men det hørtes stressfult ut, så vi besluttet å legge oss ved Rondvassbu og ta en kald halv en. Neste morgen gav oss igjen godvær, bortsett fra en del vind. Før vi la på vei til bussen, dro noen av oss oppom Storronden/2138. “Vi fikk ihvertfall alle toppene vi prøvde på,” var det en av oss som kommenterte. Nettopp, og derfor ble det også en bra tur. Trolltinden var, til tross for at fjellet er og blir stygt, et høydepunkt (intet ordspill intendert, mine damer og herrer).

Sted: Jotunheimen Jeg og min bror Christoffer hadde tidligere i år planlagt å gå Snøhettatraversen, men grunnet manglende praktisk trening med klatreutstyr så droppet vi traversen, og kjørte i retning Jotunheimen. Hadde to dager til rådighet, men regnet som trommet på teltduken torsdagsnatta ved Krossbu, varslet om at det ikke ble noen fjelltur på fredagen. Uansett, vi kjørte til Jotunheimen Fjellstue onsdag 20. juni og slo opp teltet der. Våknet tidlig (rundt 08.00), spiste en enkelt frokost, pakket sammen teltet og hev det i bilen, og tok fatt i ryggsekkene og gikk sørover mot toppen. Været var knall, og det var mulighet til å hive skjorta i sekken og få noe farge på brystkassa. Loftet (2170 moh): Et veldig teknisk enkelt fjell, men det føltes noe langdrygt de siste 20 minuttene mot toppen da vi begynte å lure på om det var noen ende på bakken. Toppvarden stod langt i fra kanten, men en super utsikt mot fjellene rundt på alle kanter veide opp for den litt flate toppen. På toppen ser vi at Fanaråken med Hurrungane i bakgrunnen er dekket av skyer, noe som tyder på at vi er midt i et værskille. Skjorta må på igjen, og jakke og lue gjør det mer behagelig på toppen. Veslefjelltinden (2157 moh): En fin og bred egg mellom Loftet og Veslefjelltinden, men med noe lett klyving de siste metrene før toppen. Toppen har en fin utsikt, og skiller seg litt ut fra Loftet at du ikke føler du står midt på et stort platå, men nemlig en topp. Når vi gikk de siste metrene av eggen gikk det ett snøras ikke langt fra hvor vi gikk, ganske imponerende, og det gir meg et fint bilde av kreftene som blir sluppet løs. Hadde ikke sett et snøras "live" før, og da bare på tv. Litt brattere å gå ned fra toppen, hvor jeg nesten faller et par ganger grunnet våt mose og løse stener. Noen andre opplysninger: Været var relativt greit, men en front som kom inn fra sørøst ga noen dråper regn på toppen av Veslefjelltinden, og gjorde at turene på fredag ble avlyst grunnet lavt skydekke (ca ned til teltet), og nedbør i form av regn. Tur/retur Jotunheimen fjellstue var i følge GPS'en 14,8 kilometer. Mvh Alexander og Christoffer

Fascinerende landskap, enig med Morten om bilde 01.jpg.