Søk i nettsamfunnet

At det snart er desember kom litt brått på oss i år, men vi har jo hatt en tradisjon de siste årene med julekalender. Det får vi jo prøve i år også, så... Bidra med en turrapport, fortell om turlivet ditt, del en video, en humoristisk historie, en bildeserie, mimring fra gamle dager eller hva som helst. Alt innen de temaene vi diskuterer her på forumet kvalifiserer. Post det i de forumene der de normalt hører hjemme, men tag innlegget med Julekalender 2019. Innlegget skal offentliggjøres på den datoen man har satt seg opp på.. Regler: Man må sette seg opp i kalenderen på forhånd på den ene datoen man ønsker å delta med noe - fra den 1. til 24. desember. Kun en dato pr pers. Når man leser dette kan man jo også skrive seg inn i kalenderen på den datoen det passer best å delta eller skriv noen ord her. Det er fullt lov å skrive seg opp på en dato uten å være utfordret! Utfordre gjerne folk til å delta. 2 stk premier: 1x 2 års betalt støttemedlemskap på Fjellforum og 1x Barbiq turgrill trekkes blant bidragsyterne, trekningen foretas 24. desember Jeg skal prøve å sette sammen noe til 1. desember, håper noen andre følger opp! Utfordrer: @Imp @whistler @Tor-Erik-L-77 @Gittiamo @REJOHN @esw @Marius Engelsen @dede @Hege P. @Tessatroll @Espen Ørud @a_aa @Walle @graham @Linn Mari @Tom B

Vi er en familie på 2 voksne og 2 barn (6 og 10 år) som ser etter et familietelt. Ser etter et allround telt som både kan brukes på camping og kortere fjellturer. Har fått tips om bergans wiglo men dette koster over 7000 kr og det har vi ikke råd til nå. Men så fant jeg Robens green cone 4 og det er mye billigere og ser veldig bra ut. https://www.outnorth.no/robens/green-cone-4#Green. I tillegg er det en god del bredere enn wigloen. Leser at familier på 4 får god plass i wigloen, da bør man ihvertfall få plass her? Er det noen som har erfaring med teltet? Spurte speidersport.no som selger det og de anbefalte det men mente det kunne bli trangt med 4 voksne. Nå har jo vi 2 barn, men de vokser jo de og. Men uansett er det større enn wigloen såvidt jeg kan se. Takhøyden er også høyere. Man mangler alle forteltene som wiglo har, men er det egentlig et must? Evt har noen noen andre anbefalinger å komme med? Bra takhøyde og plass er en fordel og bør ikke veie mer enn 6 kilo som wiglo gjør

Etter at vi har fått to barn planlegger vi et litt større telt. Får rabatt på Fjellheimen 4 Camp og Fjellheimen Trek 4 Camp. Forstår jeg rett at Trek 4 Camp er en litt nedskalert versjon og 4 Camp er en utgått modell? 4 Camp veier 700 gram mindre, men jeg vet ikke hvilket jeg skal gå for. I tillegg til familieturer og fisketurer på sommeren så kommer det til å bli brukt på rypejakt på høsten og da kan det også komme sne og blåse en del. Er Camp mer egnet til det?

Sist onsdag fikk sjekking av værmeldingen konsekvenser. Flere dager med knallvær framover, da fantes det bare ett alternativ: pakke pulken og stikke til fjells. Å holde seg i hjemmekommunen plager ikke meg, som jeg skal prøve å vise snart. Det er snakk om Nesbyen og sine fjellområder. Det var skikkelig isete men det gir jo bare fine fotomotiver. Jeg hadde langfeller under skia hele turen, så jeg brydde meg ikke om føret. I tillegg går det mye opp og ned, hvorav ned er mest skummelt etter min mening. Mange plasser var det allerede bart. Nesfjellet er ikke stort, det går fint an å krysse fjellet på en dag. Men vi var på rusletur og ikke på rømmen. Det er fortsatt mange plasser som jeg ikke har utforsket. Denne gangen gikk vi mot Fekjafjell. Nydelig område og for en utsikt fra campen vår. Gaustatoppen til venstre, så Hallingskarvet, videre til Reineskarvet og Hemsedalsfjell. P1050532.MP4 Med "vi" mener jeg meg og bikkja mi. Hun er ikke vant til vinterturer, men hun har jervenhiet og en gammel sovepose i tillegg, så det gikk helt fint. Uansett var posen min mer stas. Til vintertur bruker jeg et Hilleberg Staika. Jeg er veldig glad i teltet fordi man ligger parallelt med inngangen, slik at en kan nyte utsikten maksimalt. Om kvelden prøvde jeg litt på solnedgangsstemmningsbilder. Kjøpte nettopp en kamera som kan alt, men jeg har satt den på "A" siden jeg ikke ser en dritt på skjermen fordi det er altfor lyst pga. sol og snø. Vi traff selvfølgelig lite folk på turen, bare noen hyggelige Nesninger som nyta fjellet som oss. På en måte er det forståelig at hyttefolka får hetta når dem må sitte hjemme nå, men de har valgt å bo i byen og jeg har valgt å bo på bygda. Med alle fordeler og ulemper. Siste campen var på vestsiden av fjellet med utsikt over Tunhovd- og Pålsbufjorden. Jeg tror vi slo leir ganske tidlig på ettermiddagen (har ikke med klokke på tur). Så det var allverdens tid igjen til å nyte dagen. En kort stund tenkte jeg at det hadde vært greit med en lydbok el. men da hadde jeg gått glipp av nettopp stillheten. Rett før vi reiste blusset det opp snøskuterdiskusjonen igjen her i lokalavisa. Det var faktisk mange spor etter skuter på fjellet og det er ikke sikkert hvem som driver å kjøre i det område her. Men om kvelden var det noen som var ut og kjøre. Uten pause i ca. en times tid. Jeg kjente at det begynte å boble. Måtte snart ta noen tabletter. Hvis du skal nyte naturen, så gjør det på naturen sine premisser og naturen har gitt oss to bein! Da lyden forsvant rett før solnedgangen begynte kaklingen av rypene. Så kom det bjeffing av rev i tillegg og når sola gikk ned hørte vi også ulvene fra Langedrag. For en fantastisk konsert! Hunden hadde lagt hodet sitt på beina mine og vi bare så utover fjellet og hørte på lydene i lang tid.

Er det bare meg/vi som syns det blir for trangt i et 4-mannstelt med 4 personer. Syns det gikk greit da ungene var mindre enn de er nå (8 og 11 nå) og nå kan en sove i forteltet om sommeren. Men vinterstid syns jeg det blir altfor skrått og dermed vått for de to som ligger ytterst. Får lyst til å kjøpe 5 eller 6-mannstelt, spesielt til vinterbruk.

Da er jeg ferdig med serien fra turen Synes episode 1 ble litt vanskelig og ikke helt fornøyd med den. Men føler det kom seg litt mere i episode 2,3 og 4.. Gjerne lik og del og følg for eventuelle nye film prosjekt ( på norsk)

Hei, er det noen som har kjennskap til hvordan føre er på Dovrefjell i kommende uke? (uke 51) Jeg tenkte å gå på fjellski fra Kongsvold via Reinheim og videre opp på Snøhetta. Men er usikker på om det er nok snø. Mvh

Er du av typen som liker å lese om kjøring av grov fisk og se på proffe bilder av vill natur? Vel, da kan du bare trykke på tilbake-knappen. Om du derimot pirres av rolige fjellturer, bål og lettkledde pappakropper, se da har du kommet riktig. Min gode turkompis @Ola S. M. og jeg drar kun til steder som begynner på F. Femundsmarka, Fosen, Finnmark, Finland og nå Forollhogna. Forandring fryder sies det, og endelig skulle vi få sjekket ut nasjonalparken som ligger nærmest hjemstedet, Forollhogna! Forollhogna er på ingen måte urørt, det er et område preget av kulturlandskap. Det finnes spor som er datert 8000 år tilbake og en rekke yngre spor etter veidekultur av både norsk og samisk opprinnelse. På 1800-tallet skal det ha vært så mye som 10.000 tamrein eid av samer i området, men etter at den driften ble forbudt i 1901 har villreinstammen vokste seg stor og levedyktig. Ved telling i 2019 ble det registrert over 1200 dyr. Da vi vendte snuten mot nasjonalparken var det ingen tvil om at vi hadde et lite håp om å støte på eksemplarer av disse flotte dyrene. Skulle vi få se en slik majestetisk bukk tro? (hentet fra vingelen.com, foto: Stig Nordstad) På grunn av at vi er snille menn, med små barn, ble 2019-turen kort. Vi dro etter legging av barn torsdag og lovet å være tilbake til henting i barnehage mandag. Sånn har det blitt. På tidligere turer har vi stort sett oppholdt oss i skogsterreng, mens nå skulle vi for første gang teste høyfjellet på 1000 moh+. Noe som passet godt siden en ufyselig hetebølge rammet stakkars svette trøndere. Det store spørsmålet var – ville vi finne brensel til å fyre bål? Vi freste ivei mot Kvikne, og når vi kom til Yset «sentrum» svingte vi oppover bakkene og snirklet oss opp mot Falningssjøen – en oppdemt styggedom av et vann. Ved Falningssjøen er det for øvrig gjort mange steinalderfunn. Ved sjøens sørøstlige hjørne er det en bom med tilhørende parkeringsplass. Her skulle man tro det var greit å stå… eller? Falningssjøen - et sted med utallige oppdemte steinalderfunn Som vanlig var det blitt sent før sekkene ble kastet opp på skuldrene, men vi måtte ut i terrenget! Tåken kom naturligvis også, tjukk som graut. Jeg blir alltid like fascinert over hvor utrolig desorientert man blir i tykk tåke. Å bedømme avstander blir umulig, og uten kart og kompass er man sjanseløs. Vi hadde både kart og kompass, så det gikk fint. Vi fant leirplass og kunne fornøyd konstatere at det var behagelig kaldt her oppe i høyden, deilig! Tåken lettet noe til teltet skulle opp, greit for å se hvor vi faktisk var Høydedrag for maks vind - check, friskt drikkevann - check, brensel - check. Aaaahhh! Gutta på tur. Trivselsfaktoren sprenger skalaen I varmen var det lite insekter, men så flere slike. Med røde prikker på vingene, hva er det? Morgenen kommer, og det går overraskende greit å samle brensel til kaffebål. Litt tørr einer her og noen vierkvister der og vips er hodet innstilt på tur-modus! Fisk blir det ikke, men fint vær å gå i – om enn noe hett. Vi hadde på forhånd lest om at Forollhogna var preget av slake bakker og lettgått terreng. Vel, we beg to differ! Seige myrer, bjørkebush og masse daler er det vi fant. Varmen gjør nok både oss og fisken lat, men det er helt greit å slappe av ved et kaffebål iført minimalt med klær! Mye myr og flere dype daler, men flott terreng for all del Ypperlige forhold for nudistfiske Siesta, i skyggen av en sekk. Varmt! Neste morgen våkner vi uthvilt etter nok en kjølig natt. Jaggu er vi glade vi ikke ble igjen i den kvelende varmen i lavlandet sammen med barn og viv! Vi bruker dagen på utflukt til Storensjøen og bading. Selv her på tusen meters høyde og i dype vann er det bare å spasere rett uti og legge på svøm, selv for en frossenpinn som meg. Utrolig. Avkjøling var strengt nødvendig! Så langt har villreinen glimret med sitt fravær. Det nærmeste vi har kommet er en flokk kyr på utmarksbeite. Men muligens vil lykken snu? Vi er på rundtur, så vi vender snuten vestover, og beveger oss enda høyere i terrenget. Nordytjønna dere, hvilken perle! I det vi kommer over åskammen og ser utover dette flotte fjellvannet kjenner jeg at fjellskeptikeren i meg tier. Langstrakt vann, tydelig dypt på vestsiden med snøfonner og skrenter, mens flate gressletter dominerer østsiden. Vi setter oss ned på et høydedrag på østsiden der vinden tar passelig mye til at temperaturen blir behagelig. Alltid fint å ta seg tid til å bare SE når man kommer til nytt vann. Med ett blir vi vare noe på andre siden av vannet – kan det være et par rein der borte på snøfonnen? Kikkertene røskes ut av sekken. Jaggu er det rein – det er flere, det er MANGE – hurra! I skyggen av en skrent, på den svalende snøen, har en stor flokk pakket seg sammen så tett det lar seg gjøre. Det må være 150 – 200 stykker. Nå er vi virkelig i villreinens rike, snakk om flaks! Vi er lykkelige, mens reinen ser ut som den kurer i den stekende heten. Nordytjønna - en perle Jaggu gikk vi oss på en stor reinsflokk. Helt etter planen. Utpå kvelden har vi fått noen småfisker vi vil tilberede til kvelds. En desperat jakt etter noen små tørrpinner for å fyre ved gir resultater, men den virkelige gavepakken finner vi like ved leiren. I en tidligere brukt bålgrue finner vi sirlig tilordnet opptenningsved, små bjørkepinner og flere forseggjorte neverbiter. Vakkert! Vi prøver å alltid legge igjen litt småtteri ved bålplassen, til neste person som måtte snuble forbi. Da er det veldig fint å få noe igjen. Vi forsyner oss sparsomt, og lar mesteparten ligge, naturligvis. I naturen deler man – sånn er det bare. Med bål OG fisk (første vann vi tok fisk), utsikt til reinsdyr og et nydelig sommerkveldsvær er stemningen meget meget bra. Bål, solnedgang, fisk, kaffe.. hva mer trenger man? Påfølgende dag skjer noe helt merkelig. Vi er ikke særlig åndelige av oss, men noen ganger kan man jo få seg til å lure. Vi fisker ved et lite tjern, et godt stykke fra hverandre. Jeg står som vanlig i egne tanker mens jeg ikke tar fisk. Lite, eller rettere sagt ingenting, av interesse skjer. Jeg kaster sluken, veiver inn, kaster ut og veiver inn. Plutselig kvepper jeg til, der på motsatt side av tjernet tripper en ung veldreid kvinne. Hun tar av seg klærne og legger på svøm. Jaggu, det var da litt av en utsikt tenker jeg, mens jeg smiler lurt og tenker grisete tanker. Vanligvis blir jeg negativ når jeg ser folk på tur, men dette får være det berømte unntaket som bekrefter regelen. Hun avslutter badet og tripper videre. Min gode fiskekompis tar denne badende kvinnen som et tegn, og strener i vei mot der hun badet for å prøve lykken (fiskelykken altså), og kort tid etter er turens eneste store fisk et faktum. Vi snakket mye om denne damen utover dagen og hvordan hun hadde vist frem hvor fisken stod. Moro! Godt over halvkiloen. Sprekt. Grabukk i forgrunnen, reinsbukk i bakgrunnen Resten av turen forløper uten de store hendelsene. Vi bader mer enn vi fisker og avslutter turen tradisjon tro med et skikkelig matgilde siste kveld for å tømme sekkene. Vel nede i sivilisasjonen igjen får jeg høre at min kone har blitt oppringt av politiet. Hun ble noe stresset da hun hadde tapt anrop fra Politiet i Innlandet tidlig en søndag morgen. Det viste seg da at noen svært ivrige hyttefolk hadde meldt fra om en «suspekt parkert bil», som altså stod på p-plassen nærmest nasjonalparkgrensen, forstå det den som kan. Husk derfor: skal du til Kvikne på fisketur – legg igjen lapp i bilen om at du ikke er kriminell, og at du kommer tilbake! Joda, vi fant lettgått terreng også Sjenerende vind gjorde at vi ikke slo opp telt på landtungen Dette ble vår første høyfjellstur, men neppe vår siste. Det er fint på fjellet, når det er fint! Avslutter med et lite dikt av Jon Ø Hov, som var en flittig bruker av fjellene i Forollhognaområdet Skal hilse fra fjellet jeg kommer med bud; det lyste så herlig der inne. På floene vogga myrduna brud, mens viddene lekte så linne. Skal hilse fra fjellet - det evige land, hvor moskus og jerven har bolig. Min lengsel dit inn er blitt som en brann. Kun der får jeg fred og blir rolig.

Som emnefeltet sier: Glutenfri mat på tur. Både jeg om mine tre barn på 12, 9 og 9 er veldig glad i å dra på overnattingsturer ute. Vinter som sommer. Ungene elsker vinterturer til tross for at dette med telt sånn sett er ganske nytt for de, og de hadde sin første overnatting ute (noensinne) i januar 2018 i bitende minus 10 grader 😮 Vi er bitt av basillen alle fire Jeg går sjelden langt når de er med, for selv om de bærer litt selv, så må jeg naturlig nok ta mesteparten av oppakningen, og det er begrenset hva jeg klarer bære. Det viktigste er å få kvalitets tid og en og annen overnatting ute i naturen en gang iblant. Vi tar sjelden mer enn 1 natt av gangen. Men så er det dette med mat. Alle mine tre har cøliaki (ikke jeg), og for barna er maten 90% av kosen med disse turene, og selv om jeg har kokkelert glutenfri mat like lenge som eldste frøkna har levd, så synes jeg det å finne på relativt lettvint turmat som kan tilberedes og ikke minst varmes nå på vinterstid vanskelig. Er ikke alltid så lett å få fyrt opp bål når man bor i regntunge Bergen, og skal vi ha bål garanti på denne tiden av året så må jeg ha med ved. Det gjør jeg gjerne gitt at vi ikke må gå mer enn 2-3 km, lengre enn det så klarer jeg ikke all vekten med utstyr for 4 personer i tillegg. Er det noen som har gode tips til Glutenfri mat som kan lages/ varmes på primusen til kvelds når man er på kalde vinterturer? (ikke risgrøt, det er det 2 av oss som ikke kan spise... Ikke laktoseintoleranse) Til nå har det vært hjemmelaget kjøttsuppe som står på menyen. Blir litt kjedelig det hver gang også🤔

Heisann, Kona mi er 147 cm. Hun er ikke dverg, men Filippinsk Hun bruker en sovepose som er 180cm. Den er for lang rett og slett og hun blir fort kald på beina i soveposen. Har prøvd å snøre igjen bunn av posen med belte, men det har ingen betydning. Noen som vet om en varm sovepose for små folk ? Helst med comfort temp på -2 eller -3 C ?

Hei! Som tittelen sier, jeg skal ha nytt vintertelt, og ut ifra mitt behov har jeg landet på enten Nammatj 3 GT eller Fjellheimen X-trem Camp 3 (ny utgave 2018). Eneste bekymringen jeg har er den skrå bakveggen... Noen som har sammenlignet disse teltene oppslått og har noen innspill å komme med vedrørende min bekymring? Tenker da i forhold til om ytter- og innerduk ligger så nær hverandre at det lett oppstår kontakt ved snøfall eller vind, og med påfølgende problemer med våt sovepose i fotenden. Vi er to personer på henholdsvis 170 cm og 185 cm som skal bruke teltet. Evt. andre teltmodeller å anbefale med tilsvarende egenskaper som disse? Har også Keron 3 GT inne som en kandidat.

Kan hende dette er litt OT..? Beklager om jeg roter til tråden isåfall. Ser temperaturen har ligget på rundt +20°C på dagen og rundt +10°C på nattestid i denne perioden i Blefjell årene før. Tror dere dunposen min "Rab Neutrino Endurance 400" vil bli for varm i slike plussgrader? T-LIM: -4 ° C T-COMF: 1,5 ° C Type / Fill: 800 fill power goose down (hydrophobic) Weight: 890 g Vil kanskje Ulvang Rav ullundertøy + STS lakenpose Extreme +15°C være tilstrekkelig, og jeg kan droppe dunposen? (Liker veldig godt planlegging..)

Kilimanjaro var hovedmålet mitt for 2019...: ... og jaggu kom jeg opp, gitt. Den bekymringen for været som jeg ga uttrykk for i utfordringstråden ovenfor, fremstår nå i etterkant som så ultrapessimistisk at det nesten er til å le av En og annen regnbyge ble det - ja til og med en haglbyge - men været var egentlig helt greit. Og ved toppstøtet hadde vi direkte flaks: lite vind, fullmåne som erstattet hodelyktene og sol på toppen - så å si perfekt. Mange har skrevet mye om Kilimanjaro allerede her (det er bare å søke), så jeg har tenkt å gjøre det enkelt for meg selv - her blir det bare et utvalg mobilbilder ispedd en og annen forklaring Siden jeg glemte å innhente tillatelse til å publisere bilder av turfølget (som viste seg å være to trivelige trønderdamer), får det bli fokus på naturen. Ifølge GPS trackingen på mobilen, ser Machame-ruten slik ut (grønn=start, rød=slutt), til sammen i overkant av 60 km: Machame Mye folk ved starten, flott natur med spennende fauna og flora: Shira Nydelig utsikt i mange retninger: Lava Tower En vandretest i alpin ørken, ispedd haglbyge: Baranco Åpenbarer seg nederst i dalen ned fra Lava Tower, og neste morgen venter Baranco Wall og regnvær Karanga og Barafu Natten min i Karanga var ikke god, og ferden til Barafu var preget av skikkelig dårlig mage. Guiden Isack insisterte på å ta dagsekken min. Kjernekar Kibo/Stella/Uhuru Turen oppover gikk sakte i måneskinn, og på toppen ventet en lett avdempet sol og flott utsikt til disige omgivelser: Millenium og Mweka Turen nedover ga enda mer syn for øynene, skikkelig luft for lungene og til slutt en øl for magen før diplomseremoni Machame Avslapning ved Machame Aishi Lodge, før jeg tok flyet tilbake til jobb, mens turfølget dro videre til både safari og Zanzibar, heldiggrisene Ser ikke bort i fra at jeg kommer til å prøve meg på Elbrus ila et år eller tre - dette gikk jo riktig bra, jo

Har søkt litt på forumet og har ikke helt klart å finne svar eller relevante tråder til å ta opp denne problemstillinga. Vi er en familie på fire (fem ink bikkja). Barna er 2 og 4 år. Da jeg og min samboer møttes hadde vi hver vårt Helsport 3-mannstelt: Sylan og Hardanger. Disse veier til sammen 6,7 kg. Så er spørsmålet: er det vits å kjøpe et nytt telt for hele familien, eller kan vi like gjerne ha de to teltene og "dele" oss opp med en voksen og ett barn i hvert av teltene? Fordeler med å være i samme telt: - Koseligere å være sammen - Lettere "totalvekt" - Alt utstyr er samlet - Raskere å etablere camp Fordeler med å ha to telt: - Kan dele oss opp og få relativt god plass i hvert 3-mannstelt - Dersom en av ungene blir urolige på natta går det kun ut over èn av oss voksne. En tredje løsning kan være å selge disse tre-mannsteltene og heller kjøpe inn to UL-2mannstelt? Kan også skyte inn at vi har en lavvo, men ikke underduk til denne, og samboeren min er litt kresen på akkurat dette. Finnes det noen som lager universal-bunnduker? XXL har Bergans Trollhetta 4-pers på "Reward-tilbud": 4499,-, altså halv pris, og ut fra bildene ser det ut som et romslig 4-mannstelt, sammenliknet med feks Helsport Breheimen Har også sett litt på Lofoten Trek 5, og Bergans Wiglo. Jeg liker særlig sistnevnte godt. Jeg ser for meg at Bergans Trollhetta fungerer bra nå mens ungene er små, men kanskje blir litt småtrangt når de vokser til? Mens Wiglo-teltene ser ut til å ha løsninger som også kan fungere når de blir ungdommer, og til slutt vil ha egne Ringstind-telt Vektmessig vil Wiglo være omtrent på nivå med dagens 2x3-mannstelt. Det frister selvfølgelig mest med Hilleberg, men synes det er litt unødvendig å kjøpe et dyrt familietelt hvis det viser seg at det ikke er noe for oss.

Som tittelen sier er jeg på utkikk etter et komplett sett bestående av disse tre kjøkkenredskapene. Lurte på om noen vet om noen enkle ferdigstilte sett bestående av stekepanne, kaffekjele og kasserolle? Helst en stekepanne bestående av karbonstål. Eller må man kjøpe hver enkelt av dette for å så sette sammen selv? Er litt noob på dette.

Hei Jeg er på utkikk etter et selvstående kuppeltelt til tre personer og finner rett og slett ikke et eneste eksemplar av arten. Jeg er muligens sær, men jeg vil ha et telt med kun 2 teltstenger som går i kryss. Jeg vil IKKE ha den ekstra stanga i toppen som de fleste selvstående kuppeltelt har i dag. Dette ønsket gjør altså at jeg ikke greier å finne et eneste telt til tre personer. Finnes det et slikt standard telt i bra kvalitet i dag eller er det slutt på produksjonen av den slags? Mvh Espen

Jeg har nettopp kjøpt meg et Hilleberg Allak 3, og da jeg tok en titt på teltet la jeg merke til at glidelåsene ikke går helt igjen. Slik er det på begge inngangene. Det blir en glippe på en snau centimeter hvor mygg potensielt kan komme inn. Hilleberg har satt på en «flapp» for å løse dette, men den ser ikke ut til å løse problemet. Noen som har merket dette før? Er det kanskje ikke et problem i praksis? Takk for svar!

Noen som har erfaring på bytte av batteri på garmin-klokke? Min fenix 3 har fått noen år på baken, og merker at batteriet ikke holder like lenge mellom hver lading. Tar urmakeren imot slike klokker, eller må den sendes til Garmin? Evnt bytte selv?

Hei, Jeg ber ydmykt om forslag til ny sovepose 😀 Er på utkikk etter en romslig dunpose i området rundt T Comf -5 / T Limit -12. Vekt er et viktig punkt så jeg foretrekker at posen har dunkvalitet på rundt 800 FP gåsedun. Til tross for min beskjedne lengde på 174 cm og (ennå) ikke all verdens omfangsrik foretrekker jeg en så romslig sovepose som mulig. Selvfølgelig ikke romsligere enn at den er mulig å varme opp. Fra før har jeg en Marmot Never Winter (Comf +2,3/Limit -3,2) som er litt i trangeste laget rundt knær og hofter når jeg kryper helt ned i bunnen (posen fortjener forøvrig skryt for å ha "levert varene" i mange år). Kona har en WM Versalite og den virker å være litt romsligere over knær og hofter, som er det jeg er ute etter, men prisen på denne posen i Norge er litt i stiveste laget.

Hei, har søkt litt rundt på nettet etter et forholdsvis lett 3-mannstelt som jeg kan ha med i 70l-sekken på 1-3 dagers tur, og som rommer en person på 1.90m uten å ta i duken i hode- og fotenden. Telt som vanligvis dukker opp er MSR Elixir 3, Mutha Hubba, Exped Gemini 3 og andre lignende kuppeltelt. Er det noen som har erfaring med disse og hvorvidt de faktisk rommer lange personer? Eventuelt noen andre anbefalinger? Fikk også anbefalt et tunneltelt som heter Sydvang skaring ultralight fra en kundebehandler på fjellsport.no, men fra det jeg kan se av spesifikasjonene virker det ganske tight i lengden for en på 1.90. Noen som har erfaring med dette teltet? Hadde satt veldig pris på litt input i denne jakten på telt som viste seg å være mye mere utfordrende enn jeg hadde trodd 😥

Hei fjellfolk! To kamerater og meg selv er i gang med å planlegge årets guttetur i fjellet med avgang tidlig september. Vi er alle fjellvant men uten vanvittig erfaring slik mange her inne besitter. I fjor traverserte vi svånåtindane i Dovre og fikk med oss snøhetta, året før hadde vi vel 10x 2000m+ topper i rondane og i år har vi lyst til å få med oss surtningsue og hellstugutindane. MEN - hvordan skal vi best få med oss begge deler og flest mulig topper på en helg? tenker å kjøre opp på torsdag kveld og sove på hytta på beito slik at vi kan begynne tidlig fredag morgen. 1. er det båten til memurubu fra gjendesheim som lønner seg som statrpunkt? 2. bør vi heller gå hellstugutindane først fra spiterstulen? 3. er glitterheim et bedre utgangspunkt? og videre; 1. bør vi gå frem og tilbake til hellstugu fra samme hytte (spiterstulen), kjøre til neste (gjendesheim/memurubu) og gå frem og tilbake til surtningsue? 2. er det lettere å sette opp camp i memurudalen mellom tindene og gå derfra? 3. TIPS? Takk for alle forslag! Vh Håkon

Lyst til å kjøpe et bombesikkert telt til vinterturer. Vil hovedsakelig bli fraktet med pulk. Står mellom Keron 3 GT eller Keron 4 GT. Kommer mest sannsynlig ikke til å være 4 personer i teltet, men vurderer 4 GT i og med at det bare er 0.5 kg i forskjell. Noen andre ulemper med 4GT som jeg burde ta i betraktning? Antar at det er forskjell i pakket volum, men vet ikke hvor stor forskjell det er.

Det er tid for å ta for seg fjell. Høye fjell. Og vi starter med den legendariske høvdingen i Tanzania. Vi tar en grundig gjennomgang av rutene. Hva er sjansen for å lykkes? Kan jeg reise uten guide? Hvor mye koster det? Hvor slitsomt er det? Hvorfor er det en fordel å være godt voksen? Hvor bør jeg dra på Safari? Kan masaiene egentlig kaste spydet sitt? Og heter guden på Kilimanjaro "Elias" og er egentlig norsk? View the full article

Par +/- 50 år, fjellvante, i normal i aktivitet, men ikke veltrente, planlegger følgende telttur fra Snøheim morgenen 2/9 til Lønset , ankomst Lønset morgenen 6/9 for å rekke første buss kl. 09:10 til Oppdal. Vi kan også leve med buss litt senere på dagen. Snøheim - Reinheim - Åmotdalshytta - Dindalshytta - Lønset Vi starter fra Snøheim på mandag morgen og må rekke buss relativt tidlig fra Lønset til Oppdal på fredag 6/9, slik at vi rekker tog fra Oppdal til Oslo samme dag. Spørsmål vi har til de som kjenner området (svar bare på de spørsmålene du ønsker eller kom gjerne med andre relevante opplysninger ): 1. er dette en fin tur? Vanskelig spørsmål som best besvares med JA, siden vi ikke har tid til å finne alternativer 2. er dette en rute (ca. 50 km og virker som moderat antall høydemeter) som det er sannsynlig at normalt utrustede mennesker vil klare i løpet av 4 dager ? Dette er et litt mer matematisk spml og ønsker ærlige vurderinger av de som kjenner området og kan vurdere ruten (mye eller lite steinur, osv). 3. hvordan finner vi bussholdeplassen på Lønset? En beskrivelse ville være til stor nytte! 4. Anbefaling av alternativ rute i samme område (4 dager).

Hei, hva mener folket om gapahuk pluss en liten tarp på en lengre tur på Hardangervidda (utenfor DNTstier). Lengde på turen blir 2-4 uker. Periode kan bli juni tom august. Det er ikke meg men en jeg kjenner som mener at dette pluss en tarp med 2 vandrestaver som oppsett, skal holde greit, selv i storm. Hva tenker folket, noen som har erfaringer de kan dele? Jeg har anbefalt imot denne løsningen. Gapahuken som vurderes er denne samt en standard tarp. https://www.magasinet.no/dovrefjell-backpacker-pro-ii-gapahuk-gronn?fbclid=IwAR1aC-ArYGEQ382hGMWy1QhkQkdpfZZ8cIHv_-Qt9QlUp_KQe39TGV3buIc