Søk i nettsamfunnet

Drister meg til en aldri så liten turreportasje fra denne vinterens litt lengre tur. I år gikk turen gjennom deler av Skarvheimen og nordlige deler av Hardangervidda, nord om RV 7 altså. Opprinnelig var planen å gå fra Breistølen på RV 52, men grunnet kombinasjonen av sterk vind og lite snø i terrenget på avreisedagen endret vi startpunkt til Geiteryggen på RV 50. Som tidligere så blir det ingen A til Å fortelling, men jeg lar et utvalg bilder få hovedfokus og kommenterer heller under bildene. Turen var en lørdag til lørdag tur og ruten vi gikk var fra Geiteryggen via Lågheller til Finse. Derfra videre en runde som grovt sett gikk via Kjeldebu, Halne, Krækkja, Finnsbergvatnet, det ble selvfølgelig også en og annen avstikker underveis, før turen ble avsluttet ved Haugastøl. Som turfølge hadde jeg som så ofte før kameraten min Jens og flokken med mine trofaste grønlandshunder. Lunsjpause ved Omnsvatnet. Surt og kaldt, men det gjorde godt med litt næringsinntak før vi ga oss i kast med den bratte oppstigningen fra vatnet. En god soldat hviler når han kan. Grønlandshunder er ofte flinke til dette, særlig hunder som har vært med på langturer tidligere. Sleden er ny av året. Jens og jeg har bygget en stor Nansenslede til bruk på langturer. Denne typen slede ble utviklet av Fridtjof Nansen før han krysset innlandsisen på Grønland i 1888. Sledetypen er senere blitt brukt av så godt som alle norske polfarere, forskere og fangstmenn helt frem til vår tid. En solid, men likevel smekker og lett slede. Den tåler store lass, men er fortsatt god å kjøre og flyter forbausende godt i snøen. Denne typen slede er ikke i sortimentet til noen produsenter i dag, vil man ha en må man bygge den selv. Vår slede er en 5-bukkers slede, er litt over 3,5 meter lang, 70 cm bred og har et lasteplan på nesten 3 meter. Den veier litt over 35 kg med styrebøyle og bremse montert. Uten disse er den omkring 25 kg, nesten nøyaktig det samme som Roald Amundsens sleder brukt til Sydpolen i 1911. Etter at skimaker og snekker Olav Bjaaland hadde bygget dem om vel å merke. Før det veide de over det dobbelte. Sleden er bygget i ask og vi har brukt fire helger sammen, i tillegg har jeg brukt en del ettermiddager og kvelder aleine. Vi begynte med en stor rundstokk, fikk den grovkappet på en lokal bygdesag og tørket materialene i to år. I vinter gikk vi i gang med oppsplitting, dimensjonering og så endelig produksjon av de enkelte delene til sleden. Sleden består av omkring 40 enkeltdeler. Alle komponenter i tre er surret sammen med polyesterline/flaggline som erstatning for tidligere tiders rålærsreimer. Å ha god kontroll over en stor og tungt lastet slede med et stort spann med sterke hunder framom, samtidig som du selv løper på ski, krever en del erfaring. Du skal ha oversikt over terrenget, kontakt med hundene, erfaring nok til å vite når du skal bremse og ikke minst når du helst bør slippe bremsen for å styre unna en hindring. Det blir en helt annen øvelse enn å stå på en liten og nett slede i aluminium og plast langs en hardpakket løpstrasé. Det første vi gjør når vi stopper for dagen er å tråkke telplassen. Det andre vi gjør er å spenne opp langkjettingen og sette ut hundene. Langkjettingen er festet i hver ende til et snøanker i form av en kraftig furuplanke som graves ned og blir liggende på tvers i snøen. Dette er trolig det enkleste, men likevel ett av de sikreste snøankrene som finnes. Langkjettingen strekker vi ut slik at den blir stående tvers på teltet. Da blir belastningen fra hundene fordelt på begge ankre når de alle rykker i enkeltkjettingene sine for å komme nærmere teltet og oss. Dette skjer stort sett kun under foring, men da er til gjengjeld iveren stor og potensialet for kaos enda større om de skulle rykke et anker opp. Åtte hunder som vikler seg sammen i en langkjetting blir en heftig floke å rydde opp i. Man kan også risikere at hundene blir stresset og skremt når de floker seg sammen og at de dermed kan begynne å slåss i panikk. Uten mulighet til å trekke seg unna hverandre kan det ende svært stygt. Når hundene er på plass reiser vi teltet og flytter inn. Her er en typisk leirplass med sleden tett på teltet for å få kort vei med bagasje, og langkjetting på tvers. Alt som ikke er i teltet er nedpakket i sleden. Enkelt, ryddig og oversiktlig. Alt du ser her er mitt! Gisle ved inngangen til Såtedalen. på vei gjennom Såtedalen. Nytt møter gammelt. Jeg har ingenting imot bruk av skuter til nyttekjøring som dette, men innrømmer villig at villmarksfølelsen forsvant litt når vi kjørte videre i skutersporet. I løpet av turen stopper vi innom Finse der det står en kopi av Roald Amundsens Framheim. Framheim var overvintringshuset Amundsen og mennene bodde i gjennom den lange harde vinteren på Rossisen i Antarktis i 1911, mens de ventet på syd-sommeren som skulle gjøre det mulig å kjøre til Sydpolen. Det står en nesten autentisk kopi på Finse og jeg må innrømme at det ga et lite kikk å stille seg opp fremom Framheim med tidsriktige hunder og nesten tidsriktig slede, for en aldri så liten fotosesjon. Dessverre er Framheim flyttet et lite stykke siden sist jeg var på Finse og stå nå rett fremom hotellet og ikke rett fremom/nedom stasjonsbygningen som sist. I tillegg var Framheim snudd med inngangen motsatt vei. Men skit au, vi fikk da bilder foran Framheim. Ivrige hunder og hundekjører på vei ut fra Finse en forblåst og sur dag. Vi slo leir oppunder Blåisen, en av armene fra Hardangerjøkulen. Det var fortsatt surt og gjorde godt å komme seg i teltet den kvelden. En av de fascinerende tingene med grønlandshunder er de sterke overlevelsesegenskapene. Hele hunden er både fysisk og mentalt skapt for å klare seg under noen av de mest ekstreme forhold som finnes. På bildet her ligger søskenparet Truls og Skog (oppkalt etter Truls Svendsen og Cecilie Skog) på 11 mnd. De er ute på første langtur i høyfjellet, men er født med kunnskapen om hvordan de best skal holde varmen i ruskeværet. De kveiler seg sammen med ryggen mot vinden som den største selvfølge og lar seg føyke ned av snøen. Om det er mye snø som dekker dem, vil de med jevne mellomrom reise seg opp, riste snøen av seg og legge seg ned igjen. De vet instinktivt at de ikke skal la seg begrave av for mye snø. Skog lurer litt på hva fotografen driver med i det sure været. Legg merke til hvordan snuten som har vært skjult under halen, og høyre kinn som har lagt an mot bakfoten er fri for snø, mens resten av den isolerende pelsen er dekket av et fint dryss snø som ikke smelter. Man ser her også hvor godt pelskledd ørene er, enda et utviklingstrekk hos polarhunder. Skog og de andre grønlandshundene overlever ikke bare en iskald vinternatt, de er skapt sånn at de også klarer å våkne restituert og godt uthvilt neste dag. Arbeidsinnsatsen er derfor akkurat like stor på turens siste dag som på den første. Foringstid. Jens har blitt verdens mest interessante person. På denne turen foret vi vekselvis med frosset råfor i form av Vom & hundemat, og med tørrfor med høyt energiinnhold. I tillegg fikk hundene rent fett, nyretalg fra storfe, for å øke energiinnholdet. På denne tyren fikk hannhundene oppunder 4000 kcal pr dag, tispene noe mindre. De dagene hundene fikk tørrfor fikk de også drikke i form av skyllevann fra våre egne middager, omkring en halvliter pr hund pr dag. Når hundene spiser animalsk råfor med høyt nok fettinnhold, klarer de seg godt uten tilført væske. Vanninnholdet i foret sammen med snøen de spiser i løpet av dagen holder væskebalansen i orden. Med tørrfor liker jeg å tilføre minst en halvliter til hver hund for å holde væskebalansen oppe. Dette er faktisk viktigere i skikkelig kulde enn i påsketemperaturer. Hundene blir nemlig ikke like varm/tørst under arbeid i kalde forhold, samtidig som den tørre kalde luften gjør at de mister temmelig mye fuktighet gjennom pusting. Indikatoren for væskebalanse er fargen på urinen. Fargeløs-lys gul urin er ok, mørk gul-oransje urin er et faretegn. Nedsatt ytelse er en av ulempene ved lav væskebalanse, mer alvorlige er at svært lav væskebalanse kan føre til nyreskader hos hunden. Til vår overraskelse oppdaget vi at vi over halvparten av dagene på turen hadde 4G-dekning. På leirplassen noen km unna Krækkja turisthytte hadde jeg bedre dekning enn jeg har hjemme i min egen stue. Følgen er jo selvfølgelig at vi både oppdaterer og sjekker sosiale medier underveis, noe jeg for noen få år siden aldri ville trodd jeg skulle gjøre. Om denne utviklingen er positivt eller negativt får bli opp til den enkelte å vurdere. Kveldskos. Hundene får mye oppmerksomhet på fjellturer der vi er sammen nesten hele døgnet. De gjør en kjempeinnsats med å frakte alt utstyret vårt og fortjener hvert sekund av kos de får. Tidlig morgen ved Drageidfjorden. Det så ut til å bli en svært fin dag, men to timer senere var det whiteout og vi så ingenting rundt oss. Vi kjørte på oppdagelsesferd innover Svartavatnet og Svartevasstjønna kun styrt av GPS og lederhundene. I litt bedre sikt mot slutten av dagen kjørte vi videre til Finnsbergvatnet og slo leir. - Kanskje du skal legge bort kameraet og heller finne frem hundematen? Min nydelige, arbeidsvillige og kronisk sultne gjeng. Jens er godtatt i hundenes øyne. Ikke at det nødvendigvis skal så mye til for å bli det, men det er alltid kjekt å bli satt pris på. Teltet vi bruker er et Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Vi har fått satt på ekstra bardunfeste i «mønet» på hver ende og en pipe i taket for ekstra lufting. Det siste er noe vi er svært fornøyde med og som gjør at utfordringene med kondens blir betydelig mindre. Inne rigger vi oss så det blir komfortabelt å leve i telt over lengre tid. Vi har hver vår faste side av teltet med to kasser i midtgangen; en kjøkkenkasse med proviant, bestikk og diverse, og en primuskasse med primuser, kasseroller og brennstoff. Mellom de to kassene har vi to primuser som durer og går for snøsmelting, matlaging, klestørk og kosevarme. Litt luksus skal en unne seg når en reiser med grønlandshunder og storslede innover fjellet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Gjengen er klar for nedkjøring til Haugastøl. En vel gjennomført tur er over og tankene går allerede til neste vinter og neste tur.

Har i 4 år brukt Nordmarka 3 i sikkert 50 + teltdøgn til 3 sesongs høyfjellsturer med 2 pers. og hund. Klart seg ganske bra, men ønsker nå noe bedre. Viktig: Bedre takhøyde Stort nok fortelt til hund (Golden Retriever), bagasje og kokkelering i dårlig vær Lavere vekt (3,5 kg) og mindre plass i 58 L sekk Har sett på Exped Orion 3 UL, som har veldig god takhøyde (1,3 m), men er usikker på om de to forteltene er store nok til vårt bruk. Godt fornøyd med fortelt i Nordmarka 3. At det er selvstående er også et pluss, selv om jeg ikke har for vane å telte på svaberg. 2,8 kg. Artig valg og gøy med noe nytt og annerledes. Har også sett på 2018 versjonen av Helsport Fjellheimen 3 SL. Veldig likt telt, og virker som en solid oppgradering. Kanskje det mest opplagte men "kjedeligste" valget da jeg vet at løsningen vil funke, men har langt lavere takhøyde enn Exped (1,1 m). Er en god del lettere (2,25 kg). Noen med erfaring og innsikt som kunne tenke seg å hjelpe?

Noen som har ferske førerapporter fra Hunnedalen? Vurderer en tur innover fra Lortabu i helga. Er det noe snø innover mot Sandvatn, Langevatn og kanskje ned mot Blåfjell? Og, er Strålaus en fin tur på denne tida av året?

Hola Tenkjer å sette 75 mm binding på eine paret mitt med fjellski. Desse vil hovudsakleg bli brukt til typiske vastlandske vårskiturer med tung sekk, og ved snørekjøring etter hundespann overlengre distansar. Begge deler gjer fotblada ganske møre, i alle fall mitt høgre som eg har litt trøbbel med, og det er greit å få så mykje hjelp og støtte som ein kan. Eg er i tvil om eg skal gå for traversen eller ikkje. Eg køyrer normalt tele på topptur, og er kjend med fordelane til traversen mtp kraftoverføring. Det eg lurer på er kor vidt det vinkla tåjernet påverkar gå-comforten i nevneverdig grad, då desse vårskiturane rundt/over og i området til dei større bresystema ofte fører med seg nokre km i tillegg til høgdemeter. Eg er ganske stødig på fjellski også med BC, det handlar meir om å føre ygge skader i det utsatte beinet mitt. Eg mistenker at forskjela frå BC uansett er så stor, at eg vil profittere merkbart ved å gå frå dette til 3 pin og ein Andrew-støvel, men at forskjela frå 3 pin til 3 pin travers vil bli mindre for mitt bruksområde.

Erfaringer med dette teltet ønskes.

Hei, Har for tiden et Yaranga Frisport trek 3 (selges ikke lenger, men ser helt likt ut som lightweight 3). Teltet fungerer for så vidt greit nok det med en hake og det er at innerteltet har lav takhøyde mot fotenden som gir dårlig sittehøyde og romfølelse. Funker for så vidt for meg, men dama liker det dårlig og jeg vurderer derfor å oppgradere, for å gjøre det enklere å få ho med ut. Hvis ho får velge blir det kuppeltelt beregnet på å huse en middels finnmarksbygd og ståhøyde i hele teltet. Som jeg må bære rundt..... Bruken blir i hovedsak 3 sesongs, potensielt noe vinterbruk men neppe høyfjell på vinterstid, må ha komfortabelt plass til 2, vekt ikke vesentlig over 3 kg da det skal bæres i sekk. Vurdert (og sett en del tråder her inne) Exped Orion extreme 3 som ser ganske bra ut, men er litt tungt (sett noen har trøblet med kvaliteten på UL versjonen). Et annet telt jeg har vurdert er fjellreven abisko endurance 3 men sett veldig lite omtaler om det. Er det noen her som har brukserfaring med dette teltet og kan dele disse? Er ca 190, digg hvis det går fint å sitte oppreist når man skal kle på seg og evt. bo i teltet ved kjipt vær. Også sett på noen av Hilleberg-teltene (nallo gt og kaitum gt) men for ca lik pris virker endurance å gi mer plass sammenliknet med vekta. Innspill tas i mot med takk

Kan hende dette er litt OT..? Beklager om jeg roter til tråden isåfall. Ser temperaturen har ligget på rundt +20°C på dagen og rundt +10°C på nattestid i denne perioden i Blefjell årene før. Tror dere dunposen min "Rab Neutrino Endurance 400" vil bli for varm i slike plussgrader? T-LIM: -4 ° C T-COMF: 1,5 ° C Type / Fill: 800 fill power goose down (hydrophobic) Weight: 890 g Vil kanskje Ulvang Rav ullundertøy + STS lakenpose Extreme +15°C være tilstrekkelig, og jeg kan droppe dunposen? (Liker veldig godt planlegging..)

Hei 😊 Kom akkurat hjem fra nydelige dager i Finnmark på ski (Karasjok til Alta). Det gav skikkelig mersmak til å planlegge neste tur. Jeg tenker å ta ut en ukes ferie i starten av april. Noen som har turtips til en fin vintertur på fjellski? Helst vintermerket rute siden jeg skal gå alene 😊 Er ganske fleksibel på området, reiser gjerne ett stykke for å få en fin tur! Takk for forhånd!

Lars og Aleks oppdaterer på vinterferien og river seg i håret over hamsterhjulet. Hva er best - ferdig pakketur eller selvorganisert? Aleks blir mer kjent med Lars sin mangfoldige bakgrunn, fra backpacking i Asia, Grønland, sydpolen og opprettelsen av Hvitserk. Hvorfor velger Lars å hjelpe alt og alle som skal ut på tur? Og hva skjedde da Lars sin mage gikk amok på Nepal Airways? Vi får også høre historien om da sydpolekspedisjonen til Lars, Odd Harald og Cato Zahl meldte om isbjørnangrep i Antarktis til Aftenposten i 1993. Hæ, isbjørn i Antarktis? View the full article

Fikk fullført min tredje overnatting i år, og mars måned kan herved krysses av. Var ganske heldig med været også, for natt til mandag, dagen etter så begynte det å snø kraftig og det hvite teppe har lagt seg over bakken igjen.. Utstyret jeg hadde med var stort sett dette, samt en foldesag, regntøy, liggeunderlag, vannflaske og termos og litt mer mat. Om noen lurer så er det fra topp til venstre og bortover: vanntett pakkpose med ekstra ullundertøy og dunjakke, sovepose, underquilt, lommelykt, en liten lerke med 12 år gammel Old Pulteney, hengekøye, bålkitt i en 2 l pakkpose, tarp, vann filtreringsystem, en bok i 2 l pakkpose, trestropper, førstehjelp kit, et lite multiverktøy, kopp, kniv, kjøkkenkit, dun balaklava, pute, dun tøfler, hodelykt og teltplugger. Været var ganske fint også, men det var meldt regn iløpet av kvelden og helt frem til 10 tiden dagen etter. Men da skulle jeg uansett bare ligge i køya Å i køya lå jeg mye Litt mat fikk jeg i meg æv, isolasjonen jeg lagde til koppen min passet perfekt til en real pose, noe som gjorde at maten holdt seg varm lenger og (smakte bedre) ? Jeg fylte også opp posen med litt varmt vann fra termosen og drakk resten som en tynn buljong suppe. Jeg skal begynne å ha med meg litt buljong i sekken, som en liten dessert etter måltidet, energi og varme gir det å. Jeg har bestilt en vanntett pakkpose på 5 liter, som jeg kommer til å gjøre om til en vannposen til filteret. Ulempen med å bruke flaske som jeg gjorde nå er at alle store partikler går rett ned i filteret, men det fungerte. Myrvannet så kanskje ikke så rent ut, men det smakte godt Takk for en flott tur Mars!

Har altså ikek handlet meg kjøkkenutstyr eller klær enda fordi jeg har dette fra før ( ikke UL ) altså kjøkken har jeg UL brenner og gass. titanium 550ml toaks potte og kan skaffe en steke panne på en 300gram.. men jeg har antagelig mulighet til å legge i noen tusenlapper i f.eks bra jakke og sånt etter hvert.. så om noen ser en genial løsning her som vil spare meg for en kilo + go som vil gi meg noe bra utstyr så er muligheten der..

Jeg var utrolig glad for dunjakka da jeg gikk Norge på langs i fjor. Når du stopper å spiser lunsj er det fryktelig knot a dra frem soveposen for å holde varmen. Stoltrekk til underlaget kan du droppe.

Helsport lager flotte telt. Et av de beste teltene de lager er Helsport Patagonia 3. Det er laget av en telt nerd som kan sine saker og har mange gode funksjoner for vinterbruk. Det er nesten rart at de produserer et så spesielt og spisst telt. Jeg er veldig glad i mitt. Det tar ganske stor plass i stua. Litt vanskelig å få det til å stå stramt uten plugger. Tre store gode ventiler i fotenden. Det er et nytt materiale inn i ventilkanten. En oppgradering. Veldig fint at Helsport har systemet med alder og serienummer på undersiden av teltnavnet. Stor god ventil i hode-enden med veldig bra bardunering. Bardunering som kan surres og festes selv med hansker på. Store gode bardunering flak. Du kan ha doble stenger og du kan stramme selv med votter på. Sammenhengende stormmatter og mulighet til å etterstramme pluggen er veldig flott. Tror Patagonia er eneste teltet som er laget med sammenhengende stormmatter. Stor ventil med gode barnduner i foten Den fremre stanga heller forover. Det at innerteltet heller framover gjør at kondens og rim ramler ned og ikke i hodet på deg når du åpner døra. Veldig smart tenkt. Det er myggnetting og tett duk både på innerteltet og ytterteltet på alle 3 ventilene i fotenden. Myggnetting øverst i døra. Myggnettingen hjelper også mot snøføyke inn i teltet. Her burde metalldelen vært tatt av, og tråden gått rett i selve glidelåsen for å slippe klirring. En av få ting som kan forbedres men samtidig noe du kan gjøre selv. Utrolig god liggelengde, innerteltet henger litt siden jeg ikke har bardunert i parketten. Stort fint tørkeloft. Gode lommer på begge sider Det er også tett duk som kan lukkes i innerteltet. Det er flere fester for snor i fotenden. Det er mye som kan justeres på ventilene fire snorer😀. Dette er ventilen i fotenden. Det er en ventil på hver side, begge med fullt sett med justeringer. Det er veldig god avstand mellom innerteltet og ytterteltet. Her har jeg satt opp litt lufting i innerteltet om du ser litt ut. Utrolig tett med oppheng av innerteltet, ikke spart noe på vekta her. Stor hempe på glidelåsen og veldig god glidelås som tåler ising. Vekt av et stang sett. Vekt av dobbelt sett med stenger og posen til stenger. Repstenger. 3960 er vekta med på teltet med et stangsett uten plugger. Veldig god snorlukking Vekt av repsettet som følger med. Det følger med bra med plugger. Dette er den nye typen ekstremplugger til Helsport, disse er veldig gode og er betydelig bedre en sølvpapirpluggene som teltet tidligere ble levert med. Det følger ikke med snø plugger lenger de må kjøpes separat, men jeg var heldig og posen til de lå med telt. Ganske lange plugger 20 cm. Pluggene er asymmetriske sikkert for å spare litt vekt, utrolig solid. Et stort pulktrekk som her ligger dobbelt følger med. I kjent stil er pakkeposen altfor liten. Her burde de ha laget større pose, noe alla det som Hilberg leverer med sine telt. Vekt totalt er 5,8 kg med alt som følger med, mye telt.

Thermarest har foresten laget et nytt uberlite liggeunderlag, du kan kanskje spare noe gram ved å bruke det? https://www.thermarest.com/new-2019/neoair-uberlite

Fjorårets tråd om Hardangervidda ble en populær tråd og jeg drister meg derfor til å starte en ny tråd med samme emne.. Selv planlegger jeg (i den grad det trengs) å dra tilbake til Vikbekkfjellet m/omegn samt en tur fra Trondsbu og innover mot Dimmedalshøgda igjen.. Så folkens; Fyr løs!!

Veldig spennende dette nye underlaget fra Thermarest. Er også uten det knitrende refleksjonsmatriale som endel andre ikke liker Spørs om det blir en slik investering så snart de er tilgjengelige i norske nettbutikker. https://www.thermarest.com/mattresses/neoair-uberlite

Noen andre som skal? Vil ha en egen tråd for å få litt tips og råd langs veien, og for å bli kjent med noen andre som har gått/ skal gå Jeg har lest mye i flere år, og har gått ett par 20 mils turer før alene uten sti f.eks rundt sjølandet Femund. og Norge på Tvers sist høst spontant. Nå har det seg sånn at jeg er sabla lei tung sekk og våte fjellsko og jeg har dårlig erfaring med det. Er 33 år gammel og godt vant i fjellene rundt Røros-region Den store trenden i USA nå som sakte kommer mot norge det er jo nettop ultra lett sekk og jogge sko med vandrestav.. Tenker å prøve å starte denne turen med kun jogge-sko fra Hoka ( Speedgoat 2-3) som skal være lagd for slike oppdrag.. Tips ang dette eller diskusjon om dette eller lettvekts sekk langs NPL er det jeg er ute etter. Og litt om navigering langs ruta.. Skjønner folk vil prøve å fraråde meg å gå i jogge sko men jeg er en sta geit og jeg vil prøve noe nytt! Planen er å bruke en Osprey Exos 58 sekk på 1.2kg, en sovepose Helium 400 fra mountain equipment 850 gram ( hvis dere tror dette holder) Litt usikker på om jeg skal ha luft madrass Neoair eller om jeg skal starte med en Sol Z-lite som veier litt mindre og er billigere.. ca 500g for disse.. Skal gå turen i to etapper. Starter 18 mai i år fra sør og har satt av 2.5 mnd for dette og skal gå hjem til Røros reginonen i år. Neste år starter jeg i April Mars og tenker da pakke litt anderledes ut av erfaring fra i år, samt starte turen på ski og sette av ca 3.5 eller 4mnd.. Så totalt vil jeg bruke ca 6 mnd på turen fordi jeg vil lære meg å nyte den og ikke stresse noe.. Er også interessert i geologi så jeg kommer til å stoppe i mye sten røyser og evn ta noen fjell topp turer hvis det føles rett! Ble litt spontan post dette her, men håper den blir tolket rett hehe.. Jeg gleder meg til turen!

Hei. Jeg er ute etter et nytt telt. Primærformålet er til vinterbruk, men også av og til resten av året. Jeg ønsker et telt som tåler svært mye vind og generelt dårlig vær. Jeg har lenge sett meg ut Helsport Fjellheimen xtrem 3 camp, men lurer på om det blir litt for tungt å ha i sekken og om evt fjellheimen pro camp 3 er et generelt bedre valg? Hvilke erfaringer har folk med Fjellheimen pro camp? Er det i stand til å takle storm på hardangervidda om vinteren, eller burde jeg være "safe" og gå for xtrem-utgaven? Kjedelig å dra på nesten 5 kilo med telt dersom det ikke er nødvending. Takk for svar!

Hei Er det noen som har dagsferske bilder fra Lofoten området? Er det snø ned til sjøen, og evt. mulig å gå topptur på ski eller har det meste smeltet vekk?

Hei - jeg forsøker å prikke inn en telt/pulk/ski-tur i Finse-området før vinteren er over på fjellet også. Har forsøkt å google snødybder men kommer ikke så langt - er det noen som kjenner til forholdene mellom Hallingskarvet, Ustaoset, Hardangerjøkulen og Finse?

Hei ! Jeg har lenge hatt Helsport fjellheimen 3 x-trem og tenker å bytte ut til Hilleberg. Jeg er ikke så fan av de skrå veggene i fjellheimen og ønsker meg et telt slik som keron, slik at man kan utnytte hele arealet. Dette teltet har jeg som plan å bruke på vinter i pulk og noen turer på sommer(når man er flere og kan dele vekten). Det jeg lurer på, er om man bør gå opp de ekstra 800 grammene for GT-modellen. Noen her som har modellen uten GT? Hvordan er det å bruke primus i dette teltet? Er forteltet stort nok, eller må man kokkelere i innerteltet?

Noen som har erfaringer med Soldalen 3 camp? Skal brukes vintertid, i første omgang Nordmarka, men muligens også på fjellet.

Hei, jeg har en 8 år gammel Arcteryx skalljakke og en 3 år gammel Norrøna skalljakke. Begge to har blitt mye brukt og fungerer ikke særlig godt i regnvær. Hvilken metode fungerer best for å impregnere såpass slitte goretex-jakker? Jeg vil gjerne slippe å kjøpe nye jakker.. og tenker å ta de med meg på langtur i sommer.

Hei Jeg brukte dette teltet på en ukestur sist sommer, men valgte å heve kjøpet da jeg fant ut at nettbutikken hadde sendt meg 2017-modell med kort liggelengde. (Jeg spurte om dette på forhånd og ble forsikret om at teltet var 2018-modell. De hadde i ettertid ikke inne 2018-modell og kunne ikke sende nytt). Bare på disse dagene fikk jeg flere slitasjer (små revner) i veggene på innerteltet, spesielt på dørsidene i overgang mellom glidelås og netting, men også generelt på veggene. Dette gjør meg skeptisk til å kjøpe det igjen, og lurer på om jeg heller skal gå for extreme-varianten. Det har jo både sterkere yttertet, innertelt og bunnduk. Jeg har fra før et Fjellheimen Superlight, så jeg er godt vant med telt av UL-typen og behandlingen av disse. Ønsker heller ikke å gå over til Reinsfjell Superlight pga mindre fortelt og lavere takhøyde. Er det noen andre Exped UL-eiere som har opplevd slitasje på teltet sitt på en eller annen måte?

Hallo Har en måneds tid til disposisjon i juli-august, har noen tips til en god langtur? Aller helst i Sør-Norge