Søk i nettsamfunnet

Takk for det. Totaldistansen målt på kartet ble ca 40 km, fordelt på 3 hele og 2 halve dager. Reelt har vi nok gått litt lenger. Denne turen kan fint gjøres på 3 dager også. Vi tok oss god tid.

Dagens turmål var Eidetinden 1020 moh. på Kjerringøy i Bodø. Lengde t/r ca. 6,4 km, jeg brukte litt over 4 timer. Det var fint vær, 18 grader, vindstille og sol. Her får man flott utsikt for relativ liten innsats. Eidetinden: Mange flotte tinder mot øst: Mot sør: Mot vest, Strandåtinden nest nærmest. Den er kjent i klatremiljøet som en utfordrende topp å bestige:

Hei. Gikk caminoen for 7 år siden. Gikk ut til Finisterre. Fin tur. Ca 90 % ikke kristene som jeg møtte. Ingen andre nordmenn, bortsett fra ei som snudde på 1.etappen. Ikke mange skandinaver heller. Brukte ca. 30 dager, med 3 hviledager.

Dag 1: Da fridager og godvær på Dovrefjell endelig står i en gunstig sammenstilling er det ikke noe å lure på; tursekkene pakkes og togbilletter fra Oslo til Kongsvoll bestilles. Jeg lover kona rolige dagsetapper, godsaker i sekken og mye moskus. Hun biter på. Dette skal bli fem deilige dager i fjellet. I strålende vær og akkurat passe vind går oppstigningen gjennom bjørkeskogen fra Kongsvoll og opp på snaufjellet som en lek. De 200 høydemetrene går i bedagelig og sindig tempo. Klok av skade vet jeg at det kan være en fordel å la kona diktere marsjfarten i motbakkene. Det er et nydelig og åpent landskap oppover Stroplsjødalen. Praten går om løst og fast og terrenget er enkelt å gå i. Plutselig, noen hundre meter foran oss, får vi øye på en gruppe på fem moskus. De går og beiter, nesten midt på stien, og det ser ikke ut som de bryr seg noe særlig om oss. Denne gangen har jeg med kikkert og kan se at det er en kalv sammen med flokken. Vi tar ingen sjanser og går derfor i en stor bue rundt. Det er selvsagt håpløst å få gode bilder av dyrene på denne avstanden med kameraet på telefonen. Flere steder får vi øye på dotter av moskus-ull i vegetasjonen. Etter at vi har krysset bekken fra Kaldvellsjøen bestemmer vi oss for å slå leir. Allaken reises og hjemmetørket pasta bolognese rehydreres. I mens maten putrer i gryta sjekker jeg om radioen får inn signaler. Moskusen er etter sigende glad i jazz, så litt dempede blåtoner setter den riktige stemningen. Da vi spiser middag kan vi se at flokken har flyttet på seg og beiter nå oppi skråningen på den andre siden av bekken. Det er en fantastisk opplevelse å ligge i teltet og spionere på moskusen med kikkert. Dag 2: Godværet fra dagen før har ikke endret seg. Videre oppover dalen ser vi en ny flokk på 7 dyr som har slått seg ned på ei snøfonn på den andre siden av Stropla. Jeg går i tynn ullskjorte og shorts, så det er sikkert alt for varmt for moskusen i dette været. Når vi nærmer oss Reinheimen kjenner både jeg og kona at det er på tide med lunsj. Crocs er en liten skatt av en luksusartikkel å ta med på tur. Både i leir og i lange lunsjpauser er det herlig å ta av fjellsko og legge både sokker og såler til tørk, og i stedet luske rundt i Crocs. Det blir stekt bacon og kokt potetmos, med Snøhetta rett bak ryggen. I stedet for å satse på topptur, bestemmer vi oss heller for å ta en rundtur. Etter at vi kommer til Reinheim setter vi derfor kurs for Leirpullskardet og videre mot Åmotsdalen. Nesten på toppen av skardet, i ly av en stein, står en stor og tett klynge med planten Rosenrot. Det er fascinerende hvordan fjellplanten greier å klore seg seg fast i den karrige grusen her oppe. På den andre siden av skardet ligger en stor snøfonn. Det er bratt og føles litt for risikabelt å krysse den der stien går, noe som fører til omvei og kaving i grov ur. Både stemning og blodsukker er i fritt fall. Vi bestemmer oss for å slå leir så snart vi finner et fint sted. Landskapet her er langt mindre grønt og frodig sammenlignet med Stroplsjødalen, men vi finner likevel en super plass for teltet, med en smeltevannsbekk rett ved. Dag 3: Vi våkner av lett tromming fra regn mot teltduken. Jeg kikker ut og ser at tåka ligger som et grått ullteppe rundt oss. Det er ikke noe dekning i dette området, så vi får hverken sjekket værmelding eller brukt radioen. Det blir derfor lang frokost i teltet med knekkebrød, spekepølse, kaffe og litt sjokolade. Vi hører litt på podcast og løser kryssord. I 12 tiden slutter regnet, og i løpet av 20 minutter er tåka i ferd med å lette helt. Været blir bare bedre og bedre på vei ned mot Åmotdalshytta, og når vi kommer dit er det full sommer i fjellet. Fra Åmotdalsvannet er planen å gå opp skardet mellom Store Langvasstinden og Larstinden. Før vi kommer dit passerer vi vann 1416 og får øye på en utrolig flott leirplass. Her har landskapet forandret karakter. Vi er omgitt av store dramatiske topper og det er stort sett stein over alt rundt oss. Her slår vi leir. Jeg måler på kartet at vi har gått 8 km denne dagen, noe som må sies å være en rolig etappe. Det er en fin strand like ved og før middag tar vi en kattevask og en rask dukkert. Det blir en deilig ettermiddag og kveld i storslåtte omgivelser. På natten blåser det opp. Teltplassen som var så luftig og fin i sommerværet ligger nå utsatt til. Allaken sine 101 glidelåsdragere rasler som et overpyntet juletre i vintervind. Jeg lurer på om det er en god idé å klippe av disse og erstatte de med bardunsnorer? Etterhvert må jeg ut for å etterstramme barduner og legge steiner på de mest utsatte forankringspunktene. Teltet står støtt og takler vinden bra, men det det blir oppstykket søvn i alt lurvelevenet. Dag 4: Vinden løyer ikke. Det blåser friskt fra sør og dagsmarsjen starter med skalljakke, lue og hansker. Vi skal opp skardet mellom Larstinden og Store Langvasstinden. Det blir en times tid oppover ura. Klyvingen går greit, men periodevis langsomt der steinblokkene er store. Midt i røysa åpner det seg plutselig et lite felt av mose og Is-soleie. En utrolig fascinerende kontrast til omgivelsene. Langvasstinden har fortsatt en liten tåkedott hengende over toppen, og vi kan se at isen akkurat har gått på vannene her oppe. Et gudsforlatt og alpint landskap. Vi finner en lun plass der vi tar lunsjpause, og etter litt pasta carbonara disker fjellbaristaen opp med en nydelig tindekaffe. Skydekket bryter nå helt opp og vi kommer inn i turens kanskje mest storslåtte område; Svånå-massivet med den steile Bruri og de magiske blå-grønne vannene like ved. Vi koser oss nedover Svånådalen, tar oss god tid og tar lange pauser. Den siste leiren bli i skråningen under Istjørni. Dag 5: Vinden herjer fortsatt. Nå har vi dekning igjen og yr viser at den veksler mellom 10 og 11 m/s. Det er også hissige regnbyger denne morgenen som kommer og går. Toalettbesøk må derfor times og gjennomføres resolutt. Vi tar på skallbekledning og stålsetter oss for de siste kilometrene til Snøheim i kuling og regn. Utrolig nok uteblir regnet. Det lysner og vi ankommer Snøheim med blå himmel, og er sesongens aller første gjester. Vi blir tatt godt imot og det smaker himmelsk med fiskesuppe, Munkholm og gulrotkake. Vi avslutter i peisestuen, mens vi venter på bussen ned til Hjerkinn og ser tilbake på bilder fra en flott tur der både været og Moskusen viste seg fra sin beste side.

Fremdeles fornøyd @tshansen? Etter og nettopp ha blåst opp 4 stk Thermarest LW fikk jeg akutt lyst på pumpe.

Jeg er selv ateist. Det er lite Jesus-faktor å se på caminoene. De aller fleste jeg møtte var ikke-religiøse. Litt var det selvfølgelig, men mitt inntrykk er at folk flest holder sin religion for seg selv. Det er ganske vanlig å gå en camino av spirituelle, personlige årsaker. Veldig mange går fordi de har vært gjennom en stor endring i livet, type dødsfall i nær familie, kreft, samlivsbrudd, for å "tenke gjennom livet" - og noen går, helt uten å ha en spesiell årsak til å gå. Du kan velge om du ønsker å bo på private alberger, eller de offisielle/kommunale "albergue municipal" som oftes styres av frivillige, nonner, munker - og andre Jesus-folk. Der er det mer konservativt enn på de private, og det arrangeres daglige messer, og andre aktiviteter - slik at at presten stikker innom og sier hei. 😜 En gang fikk jeg kjeft av ei nonne fordi jeg bevegde meg inn på kvinneområdet. Men selv der; er det lite Jesus-fakter å se blant folk. Noe hører jeg jo. Et par historier: - Ei ung jente (18?) som hadde reist fra USA til Europa alene for første gang, jeg kunne se kultursjokket i hele ansiktet hennes, stakkars, hu forsøkte å "gjemme seg" under en trapp for å ringe hjem for å spørre etter mer penger. Og som argument, brukte hun følgende sitat: "But I just had a very strong religiouse experience". - Overhørt på en kafe: En lege fra USA fortalte til to andre, også fra USA at han nettopp hadde vært i en kirke for å be. Like etter besøkte han en butikk, der han fant en krem han hadde lett etter et par dager. Og da satte han sammenheng med denne hendelsen; og at han nettopp hadde vært i bønn. De andre to damene fra USA utrykte et stort "WOOOOW" ovenfor dette store mirakelet. - Jeg tilbragte noen dager sammen med to fullstendig nusselige søte eldre damer, også disse fra USA. Forsto raskt at disse var av det religiøse slaget, men de spurte meg aldri om mitt livssyn, og det var aldri et samtaletema. Men på en av våre siste middager sammen; ble jeg fortalt at ei av dem skulle sette meg på den personlige "pray list" - og for all del; det er jo veldig hyggelig gjort. Så jeg sa ydmykt tusen takk for det. Det er vel nesten alt av religiøse ting jeg var borti, på disse fire ukene... Selv som ateist, syns jeg jo det historiske elementet med disse pilgrimsrutene er vesentlig mer interessant enn noe annet. Og gamle bygg, arkitektur og kirker er jo spennende det også. Samme for meg om det tilhører kristendommen, islam, buddhismen, hinduismen eller hva det nå måtte være. Appalachian Trail står høyt på min liste, har lest mye om den. Er nok litt av samme fellesskaps-kulturen du møter på caminoen som der, noe vi ikke har tilsvarende av her i Norge. Jeg prøvde meg på leden mot Trondheim fra Oslo for noen år tilbake. Skuffende greier. Gjengrodd, dårlig skiltet og opplyst. Mye trasking på asfalt, telt er et must; da det er lite overnattinger på veien, og jeg møtte - 1 - annen pilgrim på min vei opp til Dovre, da jeg skadet foten og måtte reise hjem igjen.

Høres ut som musklatur som har fått kjørt seg sikkelig i kjelleren, Så du trenger nok bare litt ekstra med restitusjon (par uker kanskje?). Høres ut som en heftig tur for bein, lår med tilhørende musklatur som har fått kjørt seg. Husker at jeg var pinnestiv i lår, kne og rygg i 2-3 mnd etter ett opptaket på befalskolen. Tok av mellom 5-10 kg etter 3 ukers hardkjør, dette var nokså mye vekt med tanke på at jeg utgangspunkt var nokså tynn før opptaket. Flere på opptaket som hadde samme problem og vi fikk høre av at dette var helt normalt Har bikka 40 og føler ikke at jeg "holder igjen" og gir ofte gass, men fått mye mer erfaring og kjenner kroppen mye bedre enda da jeg var 20 Har du ikke "tråkka på" da du var 20, tror jeg ikke det er så lurt å teste dette ut når du bikker 40, så jeg er enig med utsagnet ditt

Kult å lese om! Selv er jeg nok bare blitt veldig sikker på at caminoer i Europa ikke er noe for meg som syntes 3 dager på Laugavegur i Island ble for meget 😅 Da var det snakk om å stå opp grytidlig og komme seg avgårde for å kunne gå (nesten) helt alene, og forhåpentligvis komme frem til neste leir akkurat i det alle der har gått videre til neste. (Laugavegur er en tur igjennom et veldig fint, turistpakket område. Man må følge stiene og telte på bestemte hytteplasser)

Hei! Jeg og 3 andre kompiser skal gå Bergensstien denne sommeren. Alle gutta er i tidlig 20års alderen og i god form med litt turerfaring, derimot ingen langturer lik denne, men andre turer i vidda og på marka. Vi hadde noen spørsmål til enten noen som har gjennomført turen eller andre erfarne turgåere: - Hvordan planlagde dere med mat (tørke mat, DNT-hytte matlagere, bære all maten)? - Vi har tenkt og gjort litt research angående kalorier og hvor mye vi trenger og brenner osv, har dere noen erfaringer rundt det? - Om vi skulle ha tørket mat, har noen av dere tips på hva slags mat, hvordan gjennomføre og hva vi burde passe på? - Klærne vi skal gå med blir så og si kun ull, og minimalt mtp vekt. Her tror jeg vi derimot har litt mer peiling, men har noen fortsatt gode tips som kanskje vi ikke har tenkt på? Vi setter pris på alle svar!

Absolutt, og det er artig å dykke inn i tall & grafer. Sjekk her: https://oficinadelperegrino.com/en/statistics-2/ I fjor var det altså 220 000 registrerte pilgrimmer som gikk samme ruta jeg gikk i år. Sannsynligvis er tallet langt høyere, da mange avslutter før de kommer frem - og/eller (som meg) ikke gidder å registrere seg, for deretter å stå 4 timer i kø for å få utdelt et "diplom". Mange jeg møtte på veien snakket varmt om "Primitivo" som er langt mindre folksom, mye grunnet litt tøffere forhold. Jeg tror min neste camino blir den Portugisiske, der jeg mest sannsynlig kommer til å gå på vinteren. Og dette er bare Portugal og Spania... Mange blir såpass hekta på camino'en at går år etter år.... Så det er mye snakk om alternative ruter og lignende når man møter folk. Folk er på tur til fots, på sykkel, på hest, seilbåt og i rullestol (!). Men; Hvorfor er dette å slite kjent og utbredt blant nordmenn? Er det fordi vi er såpass nasjonalistiske at vi er fornøyd med eget land og hva vi har å by på (som jeg tenker er den mest naturlige forklaringen?). Nå har jeg gått denne turen tre ganger som sagt.... og jeg har kun møtt en eneste nordmann. Men; jeg har HØRT fra andre, at det er nordmenn på leden.. 😜 Men så godt som alle sier; "jøss, du er den første nordmannen jeg har møtt". Mens dansker, finner, svensker og alt annet.... ser du hele tiden.

Hei, Jeg og min firbente venn har tenkt oss ut på en 3 dagers utflukt på Malmveien i Femund; https://ut.no/tur/1111648553/malmveien-historisk-vandrerute/kart#9.69/62.4359/11.8675 I forbindelse med dette har jeg kikket på kartet rundt, og det virker som kildene til drikkevann primært vil komme fra mindre elver/bekker og tjønn. Har noen erfaring med nevnt rute, og tilgang til trygt drikkevann rundt området? Takk på forhånd.

Tredje gang jeg forsøker meg denne turen. I år startet jeg tidlig, 16 April - og fullførte 17 Mai. Pakning Lett sovepose, liner, turhåndkle, tre boksershorts, to pr "darn tough" ullsokker (en tynn og en mellomtykk), shorts, turbukse, to t-skjorter, ullundertøy, toalett-stæsj, fancy solhatt, solbriller.. m.m. Ferdig pakket sekk. 5,8 kg. Bildet til høyre er noe misvisende, da jeg droppet en mengde småting. og et par klesplagg. Det anbefales å bære maks 10% av kroppsvekt på denne turen. De fleste jeg møtte hadde pakning på 10-11 kg. Du kan sende sekken til til neste destinasjon for 6 euro. Det fungerer veldig bra! Forberedelser Du trenger i grunn ikke forberede eller lese deg opp så mye på forhånd. Turen er EKSTREMT godt tilrettelagt, skiltet og organisert. Du svipper innom et pilgrimskontor der du starter - slike kontorer finner du over alt på leden, og alltid i de største byene og nær flyplasser. Du betaler 2 euro for et pilgrimspass som du MÅ ha, for å bo på albergene for pilgrimmer. Pilgrimskontoret gir deg siste nytt om vær, andre forhold, og ymse ting du trenger å vite. Her ser du kartet jeg fikk i forkant av etappen opp mot Roncwalles. Jeg tok direktefly fra Norge til Paris, deretter 4 timer hurtigtog til Bayonne - der jeg ankom sendt til et enkelt vandrehjem og en 4-manns lugar; der jeg helt utrolig nok delte rom med en artig kar fra Berlevåg som hadde gått fra Finnmark (!) til Bayonne.... (snikreklame for han: https://www.facebook.com/p/HikingViking-100070874649820/). Så da blir det tur til Finnmark også når timeplanen tillater det. (hei hei, HikingViking). Grytidlig dagen derpå, ble det lokaltog til SJPD som er forkortelsen for Saint-Jean-Pied-de-Port. (Et navn jeg aldri har klart å uttale korrekt.) Første etappe er TUNG for en utrent gjennomsnitts-pilgrim. Det hjalp ikke at det var en lettere storm, styrtregn og kraftige vindkast kombinert med 4-5 grader på vei opp det første fjellet (av totalt tre fjell mot Santiago). Det var mange jeg passerte på vei opp, som jeg aldri så igjen. Så her var det nok en del som brøt turen. Ønsker du en mykere start, er Pamplona bedre. Men da har folk allerede vært gjennom en "solid bli-kjent-runde...." - og du blir den "nye i klassen". Et tips er å sørge for et stk solid vanntett bekledning. Det hadde nemlig ikke jeg. Stormberg lovet meg vanntett jakke, det fikk jeg ikke. Og naiv som jeg er, testet jeg heller ikke utstyret før jeg startet. De ble en våt og kald affære på vei opp. Dag 1. Innlosjert i en kald og våt kjeller. Buen Camino! De første dagene kan være overveldende for de fleste. I år var det ekstremt mange som gikk - og vises på tallene også - og på veien.... de første to-tre dagene er en flaskehals, og det oppleves trangt, kleint og påtrengende å gå. Du møter sure franskmenn som ikke sier hei (Buen Camino), og den rake motsetning; overdrevet positive og "høye" amerikanere som snakker høyt og positivt om alt og alle. Det er en mengde fra Asia som gjør seg så små og usynlige som de kan. USA, Frankrike, Tyskland, Sør-Korea, Spania, UK, Taiwan... er de største nasjonene. Men du ser også folk fra Australia, NZ, Danmark (overraskende mange dansker i år...) Sverige, Finland og - vel - veeeeeldig få nordmenn. Jeg møtte ei norsk dame på tampen av turen. Folk klenger seg sammen i små grupper, og finner sitt "team" - ofte går de sammen med sine landsmenn... men hvor er alle de norske ??? Jeg følte meg som han i klassen som sliter med å passe litt inn... som leter etter sin "gjeng". 😜 Samtidig som jeg også ønsket å gå alene. Off. Mye å tenke på for en introvert kar som meg. Skal innrømme at de første dagene ble litt tøffe psykisk, fordi det var overveldende med så mange pilgrimmer - og fulle vandrehjem. Reserverasjonsangst Ryktebørsen er stor på leden. Vanligvis skal man ikke trenge å reservere overnatting på forhold, man skal vandre i vei - til man ikke gidder mer, også poppe inn på første ledige alberge og spørre etter en seng. Også får man en seng.... fra alt mellom 0 og 25 euro. Alt ettersom. Snittet er nok rundt 15 euro. Men; det har vært fult - rundt flaskehalsområdet. Så pilgrimmer har måtte sove på gulvet, på små tynne matter..... der gradestokken krøp under 0 på nettene. Ved et tilfelle ble et par grupper busset ned til en nedlagt brannstasjon, og innlosjert i en "gymsal" på gulvet. Spesielt amerikanerene får panikk, og reserverer ALLE dager frem til Santiago..... off. Hva skal man gjøre? Jeg reserverte 3-4 dager i forveien, men - da forplikter jeg meg til å gå. Da kan jeg ikke bare loffe i vei som jeg vil. Det straffet seg senere..... og kostet penger, og gjør hele leden til et logestikk-surr, da også veldig mange som reserverer tre uker i forveien, ikke møter opp - av ymse grunner. Her blir det nok forandringer i regler og slikt; underveis. "The race for the beds..." ble et eget begrep i år. Endelig Første by; Pamplona. Jeg møter ei sød dansk pige på mitt rom. Vi går ut og spiser, drikker - og koser oss. Hun er på hils med veldig mange pilgrimmer. Dette er første gang jeg er skikkelig sosial på turen; og det åpner opp. Det gjør godt å vite at mange har følt på det samme som meg, og deler de samme betraktninger som jeg har gjort i mitt stille sinn. Men det tok vel 5 dager?! In the zone Langt å gå .... Drittlei? Det er alltid en taxi å få. 😜 (Juks juks juks...). Det tar ca 7-10 dager å klimatisere til med nye rutiner, og daglige etapper på mellom 15 og 35 km. Endelig har amerikanerne roet seg litt, franskmenna er like sure.... men atmosfæren er mer "chill" - flaskehalsen er for lengst over... og man kan faktisk gå i fred og ro om man ønsker. Du stopper opp og småprater med de du går forbi, og merker fort om kontakten er ønsket eller ikke. Du slår deg ned på en kafe, en bar eller hva-som-helst, og gir et nikk og sier hei til alle andre pilgrimmer på veien. Fellesskapsfølelsen er satt. Du går alene, men føler deg ikke alene. Du kan alltid snakke med folk. De hjelper, støtter - og er alltid tilgjengelig. En typisk dag Du står opp mellom 6 - 7 på morgenen. Du har selvfølgelig pakket sekken klar kvelden før, så du ikke vekker de som ønsker å sove litt lengre.... Ingen ting er mer irriterende enn ziiiiipppp.... glidelåser, kintrende plastposer, og alt mulig av pakke-tur-sekk lyd. Det er helt utrolig at enkelte kan bruke 45 minutter på morgenene på dette her; så nei... her gjelder det å komme seg ut før majoriteten våkner.... 06.15 er en fin tid. Kaffe kl 06.30. Klar til å gå 06.45. (Albergene har utsjekk seneste kl 8, da må alle være ute). Så går jeg.... FORT.... leden er delt inn i etapper om de fleste følger mer eller mindre. Så det vil komme en hord av folk bak meg, er det tidlig ute, har du størst sjans for å få en seng, og du kan gå i fred og ro. Ønsker du mer sosialt blablabla mens du går, så går du når alle andre starter å gå - rundt en time senere. Jeg tar frokosten på leden, gjerne på en kafe. Men aldri den første kafeen jeg ser, den er så godt som alltid stappfull. Og jeg orker ikke høyelytte amerikanere kl 7.39 en tirsdags morgen. Nei; da passer jeg best sammen med sure franskmenn. Klokka nærmer seg 13-14, og sola (dersom du har sol) begynner å steke..... Jeg skifter til shorts. Ser at det er 6 km igjen av etappen min for dagen, og gleder meg til en øl i skyggen når jeg kommer frem. Innsjekk er stort sett mellom 13 og 14. Her gjelder det å være tidlig, hvis ikke kan du stå i "kø" i flere timer, mens du venter.... du setter sekken din ned på gulvet, bak de som kom før deg... som et signal på din plass i køen. Du kan også få utdelt et "køskilt" på de største plassene, men det er ikke så vanlig... Etter innsjekk, ØL.... så litt på WhatsApp. Gi beskjed til venner du har møtt på camino'n at du er fremme. Spise sammen ??? Øl ??? Hva skjer ... Så er det 4-5 timer med sosialt hygge, praktisk planlegging, pakking, vask, dusj, spise.... og fellesmiddag. Klokken er 20 - og de første er allerede i seng.... lystene slukkes kl 22. Det er alltid en bar å sette seg på; det er sosialt som fy.. og ALLE er venner, og er du med i "bar-klubben" (som jeg var.. ;p) er det automatisk en invitasjon til sosialt samvær og hygge. Anbefales. Men ikke alle har råd til det. Så det er også "vi som bare henger i fellesområdet -klubben". De lager nudler, koker på te - og styrer på. Ofte er de de yngre (under 25?) som holder til her. "Bar-klubben" består ofte av voksne+ med en litt tryggere lommebok. Så har du "vi som ligger i senga og scroller på mobilen hele tiden -klubben", og tja, er det lov å si? Her finner du "alle" fra Asia... 😜 uten unntak. ^^ Også har du "den eksentriske, ensomme ulven..." som har gjemt seg i en krok 100 meter fra camp, som kun hilser ved å nikke på hodet, og som aldri sier et eneste ord... Penger & sånt Jeg vil påstå at 20 euro er et absolutt minimum pr dag. For å dekke overnatting og kost. De fleste bruker nok rundt 30 euro. Jeg hadde budsjett på 50 euro, og da lever du godt - og kan gjøre nesten hva du vil. Jeg bodde på hotell av og til, når jeg ville ha litt alenetid.... og det er hyggelig å ta et par øl når man føler for det, uten å tenke på lommeboka. Overnattinger: Fra 0 til 25 euro. I snitt, ca 15 euro. Hotell/enerom får du fra 30 til 60 euro. Mat: Pilgrimsmenyer fra 10 til 15 euro. Gir god valuta for pengene, men sjelden en gastro-opplevelse.... Øl: Alt fra 40 cent for en lunka halvliter på Marcedona,... til 6 euro for en halvliter på en dyr kafe på leden. Vann: Finner du over alt. Ikke nødvendig å bære med deg 10 liter vann. Jeg hadde 0,5 liter - og det holdt i massevis. Alltid vann å få. Oppsumering MASSETURISME / "The race for the beds" - overveldende mange..... Ikke så særlig for introverte folk som meg. Men til gjengjeld blir du tvunget til å snakke med folk, vennskap knyttes, du møter folk du ellers aldri hadde møtt. Jeg skal til NZ neste år for å besøke venner jeg har møtt på leden... Dårlig mat! Ikke forvent så mye der.... Alt i alt - en god opplevelse. Men jeg brukte litt tid på å tilpasse meg.... Det høyeste punktet på leden.... 1520 meter. Som de sier i Stavanger.... "Ka sko du gjort uten sko?" Sekker på rekke og rad. Et blurry-bildebevis på at jeg nådde målet mitt. Santiago

Rar emnetittel, men anyway. Først; ja - jeg burde gått til legen. Men her jeg bor er det fastlegekrise og sommerstengt. I tillegg har jeg tømt sparekontoen, Mastercard'et, og panteboden for å finansiere turen jeg nylig fullførte. Jeg gikk altså "The French Way", fra Saint-Jean-Pied-de-Port, Frankrike til Santiago i Spania - snaue 785 km. Begynte i midten av April, og fullførte 17 mai. Mens det var rekordvarme i Norge, hadde vi rekordkulde. Jeg ble tatt litt på sengen av første etappe på caminioen... En "liten" stigning på ca 1200 høydemeter hvis jeg husker rett, til Roncesvalles. Det var en liten storm, med styrtregn, kald vind og ca 4-5 grader. Undertegnede hadde IKKE vanntett jakke, selv om Stormberg påsto dette (men nok om det) - moralen er; alltid test nytt utstyr før du legger ut på langtur. Sååå.... jeg var ikke alene. Mange pilgrimmer ble kjørt ut fra fjellet, og evakuert pga hypertermi - atv'er gikk i skytteltrafikk opp og ned fjellet for å hente ut folk. Men sta som jeg er, så valgte jeg heller å småjogge opp og ned fra fjellet - selv om jeg var dassbløt fra trusestrikken og over alt... sto jeg stille i 2-3 sekunder, begynte jeg å skjelve. Så det ble en 4 timer lang joggetur opp et fjell, og litt ned.... ja ja.... Etter det ble venstre fort aldri den samme. Knærne klarte jeg, men jeg ble merkelig stiv og rar. Særlig på morgenen, før det gikk seg litt til ut over dagen. Men når jeg kom hjem fra turen, i juni (etter å ha virret rundt i Portugal et par uker også...) - stivnet jeg helt til. Uten at det gjør vondt. Det er bare.... rart. Stivt, og litt - hmm, unormalt. Dama gir meg massasje hver gang jeg ber henne om det, uten at det hjelper så mye. Jeg er plattfot, men har hatt gode sko på turne (brukt Altra Olympus 4). Kjerringråd? Egenerfaring? Kjedelig å bare sitte hjemme uten å ha anledning til å gå på tur... eller, jeg er jo ute å går. Men da blir jeg bare verre.

Kyer tar nok ikke særlig notis av rytter på hest - likesom en del andre dyr. Kan være en bra måte å komme tett på. Kanskje hesteduften overdøver menneskeduften og ekvipagen blir en "Kentaur" for dyren?? Må nesten fortelle: Har sammen med andre innringet en flokk kyer, som hadde gått hele sommeren uten noe særlig tilsyn, fordi en av kalvene hadde tråkket en konservesboks om kloven med betennelse og det hele. Disse ellers fredelig malkekyer reagerte som moskus og slog ring om kalven. Samme flokk hoppet også over vanleg piggtrådsgjerde. På hyttestølen gikk elginnen snarveien tversover for å besøke nabofamlien med en eplekake i boks. (likner sikkert på kraftforboks for kyer). Kyene var ca. 1, 3 km borte i andre enden av jordet, men oppfatte dette og satte i galopp - kyer springer ganske rask! Jeg stod på hytte verandaen og så dette og forsøkte å råpe advarsel til elginne, som dog var utenfor hørevidde. Hun hørte plutselig tummel rett bak sig, men er heldigvis vokst opp på støl hver sommer, så hun bare råpte opp og fikk dem jaget opp på en skrent ovenfor, hvor e fotfulgte henne til hun slapp ut av gjerdet. Men de gjorde altså intet agressivt, men var bare sabla nysgjerrige. Det er de også når vi ankommer til hytten eller vi foretar noe uvanleg. Så kommer de og glor. Det hender også at noen av kalvene roter sig på feil side av gjerder eller alle inn i gressengen som skal slåes. J For et par år siden var det en spsiell rotekopp - kalv. den ble ofte borte fra flokke og veldig lei sig. Jeg prøver at løse problemet først alene, men de kommer sig ofte rundt bak en. nær man er alene eller 2. Så må jeg ringe eir-bonden og si at nå spiser de gress slåtten. Et par ganger litt ut på høsten har det faktisk gått elg sammen med kyerne på samme jorde. Spennede om høstnatten med hodelykt, for hvilke øyne lyse med ganske stor avstand sådan omtrent i ens egen hodehøyde?? Har en kompis som driver mye med (storvillt)jakt. Han hadde høylandskveg gående fritt på et stort areal med skog. Dyren skulle slaktes på et tidspunkt, men hab fikk aldri drevet alle, særlig oksen, inn, hverken med traktor, hest eller annet. "OK, skyter jeg elg, kan jeg vel også skyte disse", tenkete han. Men de skal jo veterinergodkjennes til slakt, så distriktsvet måtte inn i sin 4x4 bil og se litt omkring og godkjennte så. Så det ble altså storvilltjakt på oksen, som tilmed spratt opp etter den var nedlagt med et perfekt skudd. Måtte skytes en gang mer. Elgen

Hei Bruker Keen sandaler fordi de har tåbeskyttelse, så man ikke får stein i sandalen hele tiden. - Og så fordi de er breie. men min erfaring tilsir at de bør være 1 nummer større enn vanleg. Eller det er "amerikanske" størrelser, som blir oversatt noe ulikt. Den jeg bruker er nok i realiteten 46 2/3 og ikke 47 som noen mener. Bruker eller 46 i lengden, men må ofte ha 47 pgr av bredde, men vil helst ikke ha lange "snabelsko". Og så er der mange i str. 47, som er flate som brevkonvolutter!! De får jeg ikke på foten i det hele tatt. jeg bruker også Salomon wide modell med suksess. + Noen australske Howler workboots med spikertramp og tåkappe, men de er litt utenfor tema her. Meindl gjør wide modeller og Hanwag wide og Hallux Vallux, som vel kan ha samme effekt Elgen

Hei, skal i sommer feriere 3-4-5 uker i Troms og Finnmark med telt og hund. Planen er både å finne bra plasser å stoppe som kan brukes som basecamp for dagsturer, men også å gå noen dagers teltturer med det vi trenger i sekk og kløv. Har dere forslag til fine steder å stoppe og opplevelser vi må få med oss? Tenker bl.a. på å kjøre ut til Hamningberg. Vil dere anbefale å tilbringe noen dager der ute? Bør vi ta Hurtigruta fra Vardø til Honningsvåg eller vil vi da gå glipp av noe spennende/interessant/spektakulært ved ikke å kjøre over Varangerhalvøya og Nordkinnhalvøya Hvis vi kjører bør vi også dra ut til Mehamn, Gamvik og Kjøllefjord? Det vil vel i så fall bli samme vei tur/retur og mange mil/timer i bil? Hvordan er det å reise med hund på Hurtigruta? Har ikke lyst til å la den være alene i bilen på bildekket. Hvordan er mulighetene til å få luftet den i havnene underveis mellom Vardø og Honningsvåg? Kan vi være på dekk sammen, eller må hunden hele tiden være innelåst i bil eller lugar? Vil være takknemlig for alle gode råd og tips både om stoppesteder, opplevelser og om etappe på Hurtigruta med hund.

Når begge i hushaldninga har breie føtter, gir det utfordringar når ein skal kjøpe nye sko. Eg har breie føtter, rett stortå og låg vrist. Breiaste punkt er veldig langt fram (kvalifiserer for personnummer i Andeby). Sambo har breie føter, høg vrist og volum, og meir "vanleg" stortå. Han har breiaste punkt litt lenger bak på foten enn meg. Vi er begge aktive med friluftsliv og jakt, og treng gode sko til varierte aktivitetar. No har vi nettopp hatt eit nytt handlerafs, då mykje var utslitt både for sommar og vinterbruk. Mange par sko har kome i posten, og mange i retur. På grensa til pinleg overfor postdama. Etter denne handlerunden tenkte eg her oppsummere litt "dagens" skogarderobe, kanskje kan det hjelpe andre med liknande kroppslege raritetar 😂 Fint om andre med breie eller utfordrande føter hiv seg på med sine tips Skogarderobe frøken Andeby; Women's Kayland Globo goretex. Nokre av dei breiaste støvlane eg har prøvd nokon gong, skal no tas i bruk. Nokså stive for skafthøgda si, og krev nok ein tur eller to med litt inngåing. Skal få bli med i norske fjell når sekken er tung, terrenget tøft og på jakt. For den med vanleg stortå vil eg tru den sitt med ein gong. For meg som har rett stortå, kan det hende eg tek han med til skomakar for å få nokre mm til for stortåa sidevegs, dersom det ikkje ordnar seg etter inngåing. Uansett den støvelen eg har prøvd som truleg krev minst arbeid sidevegs for stortå. Bra med volum, så eg må snøre tett. Brukar min vanlege storleik. Scarpa women's SL active Utan membran. Ikkje fullt så breie som Kayland i heilt front, men god breidde baketter. Sitt godt rundt foten for meg som har lågt volum, men eg trur at den også kan høve den med meir volum då snøringa går langt fram. Ikkje fullt så stiv som Kayland. Skal få bli med på tur i fjellet i moderat terreng eller ved sekk under 20-25 kg. Blir med til Island på 6 dagerstur med 4 dagar moderat terreng og 2 dagar meir krevjande. Vonar å kjøre sekken under 20 kg. Gjekk opp ein halv storleik. Topo traverse God terrengsko utan membran. Litt demping slik at han funkar greit å hardare underlag med dagstursekk. Tåbeskyttelse som faktisk funkar. Veldig god plass til mi rette stortå, den får verkeleg gjere jobben sin. Sitt tett på foten, kan kanskje bli knapp om ein har stort volum/høg vrist? Usikker. Både drenerer og tørkar raskt når ein har plumpa i vatn. Brukar same str som fjellstøvlar og skisko for å fære fint med tæra. Altra Olympus gtx Gode terrengsko med mykje demping, stabil sole. God plass til mi rette stortå. Ein del volum, så denne må eg snøre tettare enn Topo, og lage kameløyrer med dei to bakaste hola. Blir med som eit ekstrapar til Island. Mistenker mykje harde parti og har hatt nokre utfordringar med bekken siste månadane, så harde støt kan bli litt tøft i lengda. Same storleik som for Topo. Bergans jaktstøvlar Breie og god, plass til stortåa mi. Blir berre brukt når eg absolutt må då eg eigentleg likar å gå med så lett fottøy som mogleg. Det vil sei i veldig vått og myrete terreng, der eg treng meir støtte enn eg ville fått i ein gummistøvel. Noko rette i hælkappa, så eg har levert dei til skomakar for å få banka hælen litt mjukare og "hole" den litt. Steike god yttersåle, både i gjørme og på stein. Brukar min vanlege storleik. Nytt innlegg med ymse Crispi, La Sportiva og Meindl kjem ved høve.

Eller fra DD hammocks, som har flere størrelser, mange festemuligheter og en grei pris! https://www.hektapatur.no/sove-ute/telt/tarp (Ser de har et annet merke her også, Falkeberg, men de har jeg ikke kjennskap til..) https://bikeshop.no/tursykling/telt/tarp/dd-hammocks Eller direkte fra DD Hammocks: https://www.ddhammocks.com/products/all_tarps Har 3 stk selv, en vanlig 3x3m, en Superlight 3x2,9m og en Superlight 2,8x1,5m. Og kan evt ordne bilde av pakkstørrelse av disse om det skulle være ønskelig.

Selv om det sikkert er mest kontorjobb, må det vell være en av ikke så mange stillinger hvor det er innenfor å ta en turdag i ny og ne, @ingen87. I allefall sitte lå dagdrømme om det mens man kikker ut av vinduet. I teorien oppfyller jeg 2 av 3 «må ha» krav, men det er kun norsk og førerkort klasse B, hehe. Men jeg skal absolutt gå inn og se hvilke utdanningsmuligheter som fins innenfor de områdene😀

Jeg er på leting etter en passende tur med vår etterhvert 12 år gamle hund i sommer. Han elsker telt, og er vel i praksis årsaken til at 17-åringen prioriterer å bli med sin mor til fjells i 2x10 dager i sommer. Vi ønsker oss gode dager, med ikke for lange dagsettapper eller veldig krevende terreng. Vi har ikke bil, og siden hund ikke er velkommen på langdistansebusser er vi i praksis begrenset til å reise med tog. Utgangspunktet er Oslo, så tenker i utgangspunktet ikke lenger nord enn Dovre. Den første turen er nå planlagt til å gå fra Hallingskeid til Finse, med god tid til omveier, fiske- og badepauser osv. Jeg har ikke helt klart å komme opp med en god plan for tur nr 2. Er det noen som har et godt forslag til oss?

Takk for tips @sneakyowl Var innom Europris i dag og kjøpte de siste 4 de hadde inn. Genial størrelse.

Jeg besteget både Matterhorn og Mont Blanc alene i 1993. Den gang var det nok mindre regler (eller så ble de bare håndhevet dårlig). På begge mine bestigninger så gjorde jeg det bare alene uten guide. På Matterhorn er det ikke lenger tillatt å campe over 2800 meter. Dette blir håndhevet av politi. Løsningen er å overnatte på Hörnlihütte hvor dere må booke rom i forkant. Ser ut som de faktisk fortsatt har litt ledig nå i sommer. Hele året så er det også tilgang til en emergency shelter som har ca 18-20 madrasser på gulvene. Det er null fasiliteter i dette shelteret utenom vegger og tak. Her kan man ikke booke, men må betale CHF 20 hvis dere bruker det. Nå skal ikke jeg fortelle folk hva de skal eller ikke skal gjøre. Jeg aner ingenting om deres bakgrunn og forutsetning, men min personlige erfaring er at Matterhorn er ingen "walk in the park", og noe klatre/alpinisme erfaring vil jeg anbefale, selv om man går i kø i høysesongen. Normalruten som er nordøst Hörnli route kan ha så mange som 150 personer opp hver dag. Da blir det kø Jeg var der litt utenom høysesongen og det var neppe mer enn 10-12 stk der den dagen jeg var der. Som det står på nettsidene til Hörnlihütte "There are fixed ropes on parts of the route to help. Still, it should be remembered that several climbers may die on the mountain each year." Her er en utstyrsliste spesifikt for Matterhorn som jeg synes virker fornuftig: https://highmountainguides.com/kit-list/matterhorn-equipment-list/

Godt poeng med dobbelt stangsett, men det er kun når han ligger oppå det. Noe man generelt ikke ser eller har sett på så mange andre telt (som var poenget mitt, uten at det beviser noe). De andre testene er med enkelt stangsett og viser blant annet den eksta styrken det gir bare ved å stramme opp endene (ikke 3.parts mod) for en brattere føring av stengene + en forlenget bardun i krysspunktet. Mener du at om han ikke var sponset av Nortent at teltet ikke ville holdt vekten hans? Da tar jeg gjerne sponsoravtale selv! Ellers er det jo morsomt å se hvor mange som virker personlig sårede av Nortent-telt av en eller annen grunn (både her og på Nortent Facebook-gruppen) Det er bare et telt!

I tillegg til dobbelt stangsett.... Her passerer vel vekta totalt sett 3kg, eller nærmere 4 med staver. Han er kjøpt og betalt av NT.

@rejohn - bildet er fra tur til Brusaknuden - gikk via Karten så før oppstigningen til Brusaknuden. Men det er ikke helt nytt (men god illustrasjon av kyr i turløyper) så vet ikke om de fortsatt driver med det. De andre bildene er fra rundtur ved Grimslifjellet i Sandnes. Ble jo kortere tur med å droppe å gå gjennom porten (men via porten kommer en jo etterhvert ned til det beitet der det andre bildet var tatt og må over det også..). Jeg har vel møtt høyfjellsfeet ved Skogen også - men der blir jeg av og til blitt stoppet av elva også (det er det andre jeg er pysete for..) så en stund siden jeg har gått der. Like greit? Kyrne som løp etter meg og også de jeg måtte passere nå i helgen ved å dytte unna en som gnagde på en gjerdeklyver var ved bursfjellet - på hver sin side.. så tryggeste vei dit nå er fra ålgård (står kyr der og..men tenker det som regel er mulig å passere om de ikke står ved gjerdeklyveren). Synes ikke kyrne reagerer like lett som hester når jeg ber de flytte seg. Bruker gåstaver og stemme. Er vel redd for at de istedet for skal komme mot meg når jeg jager.. På gården der jeg hadde hest jaget vi jo flokk med 10-12 hester inn fra jordet. Da viftet jeg i tillegg med jakken om jeg ikke fikk fart på dem. Gikk da forbi den bakerste og ville jo ha de opp i god fart for å få alle med inn.. Jager jeg kyr bakfra går de jo gjerne bare videre på den veien jeg skal så ser ikke helt at det er løsning. Får bare prøve å tøffe meg opp og bruke litt mer lyd. Ellers må jeg jo vente til vinteren med de fineste turene.. Vet det finnes kvegdriftsturer til hest (bla på Kvistli)- ser morsomt ut - kanskje det er en ting for å eksponere seg for kyr (selv om hesten nok løper raskere enn ei sur ku så har en vei ut da?) Jeg har jo vært i tenkeboksen på å få meg hund siden jeg ikke har hest lengre - men tror jeg må tenke litt til på det nå ja.. og så dropper jeg bærspann (godt tips).