Søk i nettsamfunnet

Man kjenner normalt sekken ekstra godt de 2-3 første dagene på tur. Etter hvert så går spertene i toppen av ryggen bak skuldrene normalt over. Jeg har gått veldig mye på tur, men har alltid litt vondt fra sekken i starten av turen. Så lenge du ikke har alt for tung sekk, så tror jeg dette går veldig bra. Osprey er kjent for å lage gode sekker som passer godt.

Om man skal bruke doble stenger eller ikke kommer vel an på hva som er tenkt fra produsenten sin side. Men jeg har doble stangsett til ett Fjellreven Abisko Endurance telt. Og jeg bruker: - De originale Dac Featherlite stengene til de meste av turer. De tåler det meste, også skikkelig uvær, men da blir det mye bevegelse. - De tykkere Keb Endurance (Dac pressfit) til vinterturer over tregrensen hvor jeg vet det blåser mye. Disse tåler egentlig så og si alt av vær, og det blir lite bevegelse. - Begge stangsettene når jeg skal på lengre solotur i vinterfjellet og ikke er trygg på værmeldingen (som når jeg gikk hardangervidda på langs alene). Og vekten ikke er like viktig (altså pulktur.) Det er ganske sikkert ikke nødvendig, men det gir ett enda litt roligere telt, og hjelper godt på psyken når man ligger alene i mørket og alt rister i vinden. Jeg har x-trem stenger, og doble stangkopper, på vei til mitt Helsport lofoten Pro 4 Camp, og tenker å ha samme praksis der. Der er også midterste stangbuen en del lengre, så der ser jeg kanskje mer nytte av dobbel stang der. Men dette er bare min praksis. Ingen fasit

Skal planlegge 1 til 2-dagers tur i våres/sommer - hvor vi vurderer å ta med fruene på tur (kanskje til og med en 4-åring). Ønsker forslag til lavterskel tur i fine omgivelser, helst elv hvor man kan padle med packraft eller kano fra A-B. Har sett litt på Nesbyen til Flå/Gulsvik, hvor man enkelt kan parkere bilen i mål og ta tog eller buss opp til Nesbyen. Må være greit å komme seg frem, uten for mye stryk. Fine omgivelser, mest mulig uberørt. Enkel logistikk i forhold til bil og buss/tog 1-2 dagers varighet uten å måtte padle på spreng i timesvis Tar i mot alt av tips og forslag - enten her eller på PM 😊

Auda, jeg har 3 stykk i langskapet på kjøkkenet. De blir flytta ut i garagen om 15min.

Jeg er 195cm og har et Helsport Fjellheimen 3 SL, som er nesten identisk med Trollheimen. Ville valgt Barents siden Trollheimen ser ut som et oppgradert Fjellheimen (bedre bardunert, fronten kan rulles opp), og størrelsen er akkurat passe til to. Det kan godt være Sydvang, som er lavere, vil være mer vindstabilt.

Som TS skriver så er det litt forskjell på telt-turer med venner i tenårene og tidlig 20-åra sammenlignet med telt-turer i voksen alder. Intimsonen var vesentlig mindre, neste ikke-eksisterende og behovet for komfort var tilsvarende mye lavere. 3, 4, ja til og med 5 personer i ett 4-mannstelt på vintertur var overkommelig den gangen, og jeg ville aldri vært foruten de opplevelsene. Nå for tiden er det bare unntaksvis jeg deler telt med noen utenfor nærmeste familie, ingenting er hugd i stein og det hender fortsatt jeg deler telt/lavvo med andre voksne, men foretrekker vanligvis solo-telting nå for tiden.

Snø og sommer og flott vær. I mer enn tredve år har jeg på vårparten, først talt måneder, så uker og tilslutt dager, til første gang jeg kan vandre innover til Blåfjellenden. Til å begynne med teller jeg måneder fram til månedskiftet mai/juni. Det er som oftest da første turen går innover. I mai blir det mer og mer klar hvor mye snø der ligger i fjellet og da begynner jeg å se etter tegn til snøsmelting. Da blir det telling av ukene, og når det er klart at det kan bli tur, teller jeg dager. Snøsmeltingen kan skje fort, som i år, eller ikke komme i gang før helt i slutten av mai, som i 2015 og 2020. I 2019 gikk vi innover så tidlig som 13. mai. Vi, det vil si Bestyrerinnen og jeg, hadde da nysnø og frost, men ikke mer snø enn normalt på første turen. Selv om første turen går tidlig som i 2019 eller virkelig sent som i 2015 (19. juni), så viser foto at det er omtrent like mye snø på omtrent de samme plassene. Det er litt forskjell nede i ved Blåfjellenden og ved parkeringsplassen. Noen år er det snø nesten ved veien, mens andre år er det ikke snø før mye lengre oppe. Oppe i høyden er forskjellen liten. Slik var det på første turen innover for sommeren 2024. Det var lite snø nede, men ellers så ble det å krysse de samme fennene som alltid. Vanligvis velger jeg å gå innover i bra vær om det er mulig. Dette året var det vanskelig å unngå strålende vær. Det har vært sol og blå himmel i en lang periode, og snøen smeltet kjapt. Ulempen med slikt godvær, er at bekker og va blir store. Det er en skikkelig bekk mot Blåfjellenden. Fossebekken brysket seg dette året, men heldigvis så har jeg nytte av mange års erfaring, og kunne krysse tørrskodd over. Jeg lurer på hvordan de andre, som tok turen innover, klarte seg akkurat her. Det var familier med unger og de minste måtte antakelig bæres over Fossebekken. Det gode været hadde lokket folk på overnattingstur. Noen var nok ganske overrasket over all snøen som fortsatt ligger igjen. Nå ligger det ofte fenner helt ut i august, og september i 2015. Oppe i heia ble jeg også dette året møtt av gamle venner som Grepplyngen, og nede ved hytta fant jeg multeblomst. Det er virkelig kjekt å se at sommeren er på gang. Rett før bakken nedover mot Blåfjellenden, fant jeg også spor av elg. Nå er det ikke første gang jeg ser elgspor nettopp her. Jeg har kommet over ferske spor her noen ganger. Engang så pass ferskt at jeg fortsatt kunne kjenne lukta fra elgen. Nede ved hytta var det bare å få fylt opp bøtta i elva, før jeg igjen kunne sitte utenfor i hytteveggen med te og skoleboller – i sola, og med bare en lett bukse på kroppen. Det var sommer og sol. Mange varmegrader utenfor døra, men heller få varmegrader i elva. I det flotte været var det andre som også ville på tur. Vi ble ganske mange etter hvert. 3 ungdommer kom til hytta ganske sent. De hadde startet fra Skåpet samme morgen og gått via Flødalen til Blåfjellenden. En skikkelig lang tur, og dagen etter ville de ned Fidjadalen, som heller ikke er noen kort tur. Det ble ikke mørkt den natte. Månen lyste, og jeg hadde problemer med å finne stjernene på himmelen. Morgenen kom kjapt. Noen var tidlig ute og trakk opp gjøken. Den gol borte i lia slik at det var umulig å få sove. Det ble litt jobbing ut over dagen, men i femtiden fant jeg ut at det var på tide å komme seg avgårde mot Hunnedalen. Jeg traff foreldre og unger på vei innover, og det ville bli mer folk denne natta enn forrige. Siden jeg valgte å gå litt sent på dagen, var det løs-snø på fennene og elva var større enn dagen før. Snøsmeltingen er langt fra helt over. Det tar litt på å gå på slik våt snø, og jeg kunne kjenne at det hadde brukt litt andre muskler enn vanlig. Det hadde vært en skikkelig flott og kjekk første tur innover for sesongen. Nå håper jeg bare sommeren fortsetter slik den har begynt – med flott være og gode forhold.

https://www.aliexpress.com/item/1005004702618373.html?spm=a2g0n.productlist.0.0.b0651a02XcaZNM&browser_id=ab297ad4c5f544e889be98d233d2efcf&aff_trace_key=8fc3d24641534c0993cbb6f9644f1b43-1699691558209-03047-_Dl0D8IT&aff_platform=msite&m_page_id=jorhmymwcavwmrpv18d9f7f03641d26f4cdc18622c&gclid=&pdp_npi=4%40dis!NOK!73.51!14.66!!!6.97!1.39!%402103247117077779176502109ef828!12000037322205187!sea!NO!0!AB&algo_pvid=67e46b31-81ca-40b1-b578-da8025da9fbf&_universallink=1&m_page_id=jorhmymwcavwmrpv18d9f7f03641d26f4cdc18622c Ligner på et etui jeg har. Fungerer greit og aldri hatt noe problem om det ligger i sekken uten for mye trykk.

Hvor mye tåler telefonen i kulde? Anbefaler å teste dette med egen telefon, mitt inntrykk er at nyere modeller tåler bedre kulde enn gamle. Gjorde en test med iPhone 13 Max Pro, ladet til 80 prosent. Satte på flymodus og la den i fryseren over natten. Morgen etter var batteriet sunket med 4%. Flymodus brukte jeg for at telefonen ikke skulle skru opp effekten da fryseren er en metallkasse og antar derfor dårlig dekning der.

Påske 2024 faller på ca 25 Mars til 1 April. Jeg har kajakk og tørrdrakt, når jeg padler i begynnelsen av April så bruker jeg gore-tex tørrdrakt til 12000 kroner og ullundertøy under samt neopren-hansker eller votter. Temperaturen i starten av April er det vanligvis plussgrader, men det er ikke mange. Regn med en temperatur rundt 3-10c i luften og rundt 4-6c i vannet. Vanntemperatur på 4-6c gir en forventet overlevelsestid på ca 30-40 minutter uten tørrdrakt. Jeg sier på ingen måte at du ikke skal ta turen, for det er utfattelig deilig å komme seg ut i en kano eller kajakk etter en lang vinter. Men jeg hadde ikke tatt en slik tur i April uten ca 7500 kroner i utstyr per person. Jeg ville hatt tørrdrakt (5000), neoprenhansker (600), neoprensko (700) og padleredningsvest (1000 kr) på meg. Og jeg tror ikke det er så mange som leier ut slikt utstyr i Norge, fordi det er mye enklere å starte sesongen litt senere når vannet er varmere. Det betyr i praksis at du må kjøpe utstyr selv. Noe som vil bety en mye dyrere tur enn det du sikkert har sett for deg. For det er på ingen som helst måte for tidlig for å padle, men det er for tidlig til at man kan gjøre det uten skikkelig utstyr. Spesielt hvis det er snakk om en tur som skal gå over flere dager i strekk.

Har aldri savnet barduneringsflak på mit Keron 3GT, satt opp med rett metode er teltet pølseskinn uten sidebarduner. Når jeg har fått opp fasongen på teltet ved å bruke 2 plugger langs bakken i hver ende, og barduner på i endene som holder teltet oppe. Så bestemmer jeg meg for hvilken ende som er "best" som den er, så drar jeg teltet stramt ved å flytte de nærmeste stengene nedover, og plugger stangen ned mot bakken. Tar en og en stang til jeg har komt til siste (4). Så flytter jeg endepluggene i siste enden så de står riktig og strammer endebardunene. Deretter tar jeg sidebarduner bare for å holde fasongen. Det er en vesentlig forskjell på Helsport/Barents og Fjellreven/Hilleberg, det er innvendige stangkanaler vs utvendige. Mitt inntrykk er at med innvendige blir det "veldig mye duk" som er værre å få stram, og barduneringsflak er til for å bøte på det. Med utvendige kanaler står stengene i fint spenn, og duken holdes stram mot stangkanalen. Strekker du så teltet, så blir duken stram i sin helhet. Koblingen mot innerteltet få også bedre arbeidsforhold, slik at det er lettere å unngå at innerteltet tar borti ytterteltet

Selv om beddingen er lengre enn pulken så går det helt fint så lenge man har greit med luft i liggeunderlaget slik at beddingen blir stiv i lengderetning. Da ligger den bare oppå pulken Jeg merket at det ble litt mere viktig med rett plassering av beddingen på pulken etter jeg gikk over til taudrag. (Bruker en Acapulka Expedition Tour 135 til vanlig) Når jeg brukte stivt drag så kunne beddingen hvile mot draget, og jeg merket ikke noe i nedkjøringene. Men med taudraget endte jeg med å dra beddingen litt lengre bak for å ha det noenlunde 'fritt' i front slik at det var plass å dra taudraget litt 'hit og dit' under nedkjøringene. Jeg har ikke fått prøvd det enda, men skal eksperimentere litt etterhvert med å prøve bedding på min Acapulka Scandic Tour 100. Jeg tror nok løsningen, om jeg skal bruke bedding på den, blir å brette beddingen, enten i midten, eller at 3/4'ish blir brettet.

Den egne appen fra garmin som heter explore, den funker til de fleste modellene garmin har produsert de siste 3-4 årene tror jeg(kompatible enheter: https://www.garmin.com/nb-NO/p/614327#devices). Dog har den dårligere kart enn f.eks. de man får lastet inn i basecamp. Men muligheten med magnetisk linje som klistrer seg til turstier, veier etc. er genialt. Derfra kan man velge "send til klokke/gps", dette direkte fra mobil til klokke ute i felt. Så kan man starte marsjen.

Laget meg noen fler barduner i går som skal brukes der tarpen skal festes mot bakken til teltplugger etc. disse er 3 meter lange. Jeg tar bare karabinkroken fra en av de andre bardunene jeg har hvis jeg bruker disse.

Har alltid 10-15 meter paracord i lokket på sekken. I går trengte jeg å forlenge en teltbardun med 3 meter for å nå bort til et sted jeg fikk ned en teltplugg. Da er man fornøyd med at man alltid har med litt 550 (kunne selvsagt vært noe annet og tynnere).

Som @aico sier står dette på alle kart til turbruk som jeg har sett her i Norge. Men på norske kart vil det normalt stå EUREF89 (eller bare EU89) som er det samme som ETRS89. Elipsoiden/sfæroiden vil likeledes ofte betegnes WGS84, men det er i praksis det samme som GRS80. Selv setter jeg bare WGS84 på både datum og elipsoide/sfæroide. Det har ingen praktisk betydning å benytte noe annet med mindre du driver med geodetiske målinger eller presisjonssystemer. Unøyaktigheten i en håndholdt GPS er mye mye større enn forskjellene i disse to datumene (og for elipsoiden tviler jeg på at GPSen har nok oppløsning i tallene i regnestykkene sine til å representere forskjellen mellom WGS84 og GRS80). Når det gjelder koordinatsystemet på kartet ser jeg at de ofte blander mellom MGRS og UTM i beskrivelsen på turkartene. De bruker akkurat samme rutenett (med mindre du er syd for 80° S eller nord for 84° N) men MGRS bruker en bokstavkombinasjon for 100 km-ruter der UTM buker tall. For eksempel vil UTM-koordinaten 32 V 463562 6833873 betegnes 32V MP 63562 33873 der tallene 4 og 68 er erstattet med koden MP. En av fordelene med MGRS er at det da kan skrives helt uten mellomrom siden sifrene fordeles med like mange siffer til nord og øst, altså er det entydig å skrive 32VMP6356233873). En annen forskjell er at MGRS bruker samme system fra pol til pol mens UTM bare brukes mellom 80° S og 84° N. Nord og syd for denne sonen benyttes UPS (det vil derfor ofte hete UTM-UPS i stedet for bare UTM når du skal velge koordinatsystem). Mitt forslag er at du alltid bruker enten latitude/longitude eller UTM når du gir fra deg posisjon (for eksempel til redningstjenesten). Husk å få med sonenummer (32V i eksemplet) og 100-tusen meter tallene (4 og 68). Disse står vanligvis i superskript med ørsmå tall foran de store tallene i margen på kartet, som oftest bare på de linjene der tallet skifter til neste tall (4->5, 68->69). De UTM-koordinatene jeg oppgav har nøyaktighet ned til en meter. Det er ikke enkelt å lese av med så stor nøyaktighet i et 1:50000 papirkart, men man kan bare kutte av siffer i bakkant av nord og øst, like mange i hver, for eksempel 32V 4635 68338 for 100 meters nøyaktighet. Man kan eventuelt slenge på nuller for å gjøre det helt klart: 32V 463500 6833800. Det er viktig å få med sonenummeret med mindre de som mottar koordinaten vet omtrent hvor du er på forhånd (32V eller hva det nå er der du er) fordi i en god del sammenhenger benytter man sone 33 for hele Norge for enkelthets skyld for å slippe å forholde seg til flere soner (for eksempel later norgeskart.no som at hele Norge ligger i sone 33 når du søker med UTM-koordinater, og har du koordinater fra sone 32 vil du havne på helt feil sted, for eksemplet over langt borte i Sverige). For et gitt punkt vil tallene etter sonenummeret bli helt forskjellige hvis man oppgir dem i forhold til to forskjellige sonenummer. Oppgir du ikke sonenummeret er det derfor vanlig å anta at du har gitt koordinatene i sone 33. Håper dette var mer til oppklaring enn til forvirring.

Hvis du hadde giddet å trykke deg inn på TU sin artikkel hadde du kanskje lagt merke til dette utsagnet. For det finnes en grei måte å måle dette på, og det er nettopp ved å måle Dødsfall per TWh. Og som jeg sa tidligere: Og med grunnlag i at sikkerhetsstatistikken for atomkraftverk er ekstremt god i utgangspunktet, og at moderne kjernekraftverk (gen3 og 4) er langt tryggere enn generasjon 1 og 2 kraftverkene som ble bygget på 50-60 og 70 tallet (som det har vert ulykker med) så er bør det ikke være noen som helst tvil om at atomkraftverk er fullt på høyde med vannkraft om ikke bedre. Noe jeg kan si nettopp fordi statistikkene viser at begge er tilnærmet null.

Jeg har selv bikket 200 cm og dette er en kjent problemstilling. Har endt opp med en konklusjon at teltene jeg bruker vår, sommer og høst (Hilleberg Staika og Barnents Trollheimen 3 UL) er gode telt for meg. I begge teltene vil fotenden som regel ha kontakt med innerteltet, men ser ikke på det som et problem utenom vinter. Trollheimen har én rett vegg, mens Staika har to skråvegger (ganske bratte riktignok). Har nettopp gått til innkjøp av Barents Snota, har stor tro på at jeg vil få grei plass inni dette også, men foreløpig ikke utprøvd. Vinterstid bruker jeg Hilleberg Keron 3 GT som er dedikert vintertelt, med to rette vegger. Dette pga kondens og kontakten mellom sovepose/innertelt kan bli et problem. Fungerer utmerket! Teltet er tungt, men vinterstid er vekt et fremmedord.

Sol, sommer og snøfenner. For mer enn 30 år siden, den gang var jeg bare en ungdom på litt over 50, fant jeg ut at en langtur måtte være en flott ting i ferien. Sammen med min eldste sønn og noen kammerater, valgte vi å gå runden fra Sandvatn til Langavatn og så til Blåfjellenden. En rundtur på fire dager med små og korte dagsetapper. Det ble likevel en ganske tøff tur, for oss som ikke var veldig vant med overnatting flere dager på rad, og - for oss – skikkelige dagsmarsjer. Det har blitt noen slike lengre turer opp gjennom årene, stort sett en «langtur» i året, men etter at jeg ble pensjonist, har det blir turer med en eller to overnattinger. Det ble etter den første langturen, etterhvert vanlig å ta direkte til enten Langavatn eller Blåfjellenden fra Lortabu. Begge er drøye seks-timers turer. En tre-timers tur ble litt for kort. Jeg måtte ha litt flere timer på beina, før jeg syntes det hadde vært en skikkelig tur. Det er ikke helt slik lengre. Jeg er godt fornøyd med en tre-timers tur om sekken er pakket for et par dager. Det blir fortsatt en og annen seks-timers tur, men da med lett sekk og «frem og tilbake» på dagen. I vinter gikk jeg gjennom hva jeg ønsket for sommeren, og en av turene jeg håpet å få gjennomført var nettopp rundturen fra Lortabu til Sandvatn, Langavatn og Blåfjellenden. Nå, i slutten av juni, kom YR med skikkelig bra værvarsel for 4 dager fremover, og varselet holdt seg like bra i noen dage. Det var på tide å gjennomføre planene. Litt sånn: «Nå eller aldri...» Mandag ble sekken pakket, med mat for fire dager og ekstra klær – i tilfelle. Sekken ble noen kilo tyngre enn det jeg vanligvis har med meg, og jeg så egentlig ikke fram til å slite oppover med så tung sekk. Den var antakelig 12-13 kilo.... På Lortabu var det en del andre biler, og spor innover. Jeg ville ikke bli alene på hytta den natta. Det gikk ikke lett oppover lysebrekka. Bakken er både lang og ganske bratt, og sekken var tung. Med små skritt og et par «pust i bakken» kom jeg likevel opp til toppen og kunne ta fatt på det «relativt» flate partiet innover mot Sandvatn. I sol og varme og nesten uten vind, var det egentlig greit å være på tur. Jeg ble litt overrasket over at det fortatt lå fenner en del plasser. Nå ligger det alltid fenner på turen inn til Sandvatn så tidlig i sesongen, men jeg hadde ventet mindre snø enn det jeg fikk. Det var likevel helt greit å komme fram. Inne på hytta var det kommet flere folk. Jeg satte meg utenfor og snakket med to «voksne» karer fra Egersund. De var «fjellfolk» og vi fikk en skikkelig hyggelig prat i solsteiken i hytteveggen. Det var også en familie, som hadde kommet fra Langavatn. De så ikke helt syn på å gå den litt lange turen fra Sandvatn til Høgaleitet i Hunnedalen, men satset på å gå ned til Lortabu. Det passet utmerket for meg. De fikk låne bilen min ned til Høgaleitet. Det løste problemet med rundturen for meg som bare har en bil. Kvelden ble nesten magisk. Nesten ikke et vindpust og omtrent 20 grader. Sandvatn lå speilblankt og sola forsvant sent bak toppene i nordvest. Det ble en varm natt med litt lite søvn, men det ble til gjengjeld mulig å ta noen bilder tidlig på morgenen. Det er jo slike dager – og netter – jeg drømmer om å få oppleve i fjellet. Det var virkelig kjekt å kunne sitte ute i godt selskap, og småprate til langt på kveld.

https://www.biltema.no/fritid/hage/hagemaskiner/tilbehor-til-hagemaskiner/alkylatbensin-4-takt-1-liter-2000042389 https://www.biltema.no/fritid/hage/hagemaskiner/tilbehor-til-hagemaskiner/alkylatbensin-4-takt-1-liter-2000046892 Dersom dette er ny og gammel type så kan man gå inn i sikkerhetsdatabladet og se at sammensetningen har forandret seg. Men er litt usikker på hva som da faktisk er den nye eller gamle, for det virker som det er en som er utsolgt nå men så kommer tilbake. For meg virker det som om de selges side om side som samme produkt. Men den ene av dem inneholder 5% bhutan og ser ut til å være en mer stabil blanding, den andre er iht sikkerhetsdatabladet mye mer variabel i sammensetningen.

Jeg har en Osprey Skarab 22 som har vært sykle-til-jobben-sekk, handlesekk osv i 3-4 år (250-300 bruksdager i året). Den fins også i 30 og 34 liter. Den er like god som ny. Tidligere sekker jeg har hatt til dette bruket har etter hvert gitt seg i sømmer/innfestinger til skulderstropper, og at "strammerne" blir dårligere. Utrolig god kvalitet. Den har også netting og "eggeskallmønster" i ryggen som gir god lufting. Har også en litt større Helsport Snota som av og til blir med på butikken. På den går glidelåsene helt rundt på siden, men jeg finner egentlig ikke det så praktisk, for jeg må uansett ha sekken stående når jeg pakker for å få alt det tyngste nederst (og det er gjerne begrenset plass ved kassa..).

Hei, Vi har cocker spaniel. Det er den perfekte turhund. Stor kapasitet og hun stikker aldri av. Stort sett alltid 20 til maks 50 meter unna om hun får gå fritt. En ganske tøff hund som krever sitt av sin eier. Vi har vært svært heldig med vår som har hatt få problemer. Hun kan være alene hjemme om dagene når familien er på jobb/skole. Det har jeg skjønt ikke er helt vanlig. Tror man skal ha litt flaks med hund også da de har ganske ulik personlighet disse hundene. Vår er blitt 4 år gammel og vi kunne ikke hatt bedre hund. Hun har brutt seg ut av teltet noen ganger på natta men holder seg i nærheten har jeg funnet ut når jeg har våknet. Men teltlivet med hunden har gått seg litt til. Har 9 hull i innerteltet som rekord etter en natt. Vår er ikke aggressiv men rolig og trygg. Det er iallefall det jeg liker å tro men n=1 her så det kan godt være at andre mener noe helt annet. Hun var ganske vill første året. Og besøk kunne i den tiden ble litt vanskelig da hun kunne være masete. Det har gått over. Mine gutter var 12 og 14 når vi fikk henne så jeg har ikke erfaring med små barn. Tore

Heisann! Det stemmer er et Artic 4 Polar. Den ene kvelden var det relativt kaldt (rundt -25) da kjørte jeg to brennere for å tørke opp en fleecejakke og noe hundeutstyr. For litt kos tror jeg en brenner hadde klart seg fint. Er vandt med spitsbergen 3csmp å det er ikke så mye mindre med sine 180×220 i innerteltet. Det er det helt kurrant å holde bra temp med en brenner så fremt til at det ikke er bjikkekaldt. Ja, føre var slik 😬 turen var fin den, skulle ønske føret var noe bedre. Imponert over ny pulk, den veltet en gang og det kunne vært unngått. Så dette er en ny favoritt for min del

Om litt over 2 mnd starter jeg på noe jeg har drømt om lenge, planlagt lenge og har gledet meg til lenge. Jeg skal gå fra svartehavet, ved Georgia, opp i fjellene og gjennom skoger, inn til Azerbaijan og så gå gjennom variert terreng før jeg avslutter gjennom ørkenen til jeg når det Kaspiske hav. Jeg håper å klare det på rundt 3 mnd, og er utrolig spent. Er det noen som har reist noe i Georgia eller Azerbaijan som har noen tips å komme med? For de som ønsker så kan dere også følge med på turen gjennom instagram kontoen min som er @Norwegian_tarzan Ellers skal jeg i etterkant av turen lage en slags dokumentar om min opplevelse, da jeg ser for meg at det kommer til å bli en hinsides bra tur. Tøff, med mange vanskelig elementer, men samtidig utrolig givende. Avreise er 3 mai. Wish me luck

Hentet og satt opp teltet i stua nå i kveld. Noen ord og første målinger uten å ha prøvd det i felt enda: Plugger 20 stk (2 mer enn annonsert (18)) 320g (16g /stk) Pakkpose plugger = 20g Virker veldig solide Repkit inkl. Seam seal tube - 88g Uten Seam seal tube - 36g Stenger (inkl. Pakkpose) 611g Stanghylse 13gr Pakkpose 66g Unødvendig stor uten kompresjonsmuligheter Teltduk inner- og ytter 1744g Litt mer enn 1650g som annonsert Totaltvekt: Med originale plugger + repkit uten seamseal + stanghylse 2810g Med 20x DAC V-Pegs + repkit uten seamseal + stanghylse 2702g Sittehøyde midt i teltet virker helt grei, men jeg trodde det skulle være litt høyere. På Exped Synmat 7 LW kommer jeg borti taket, men ikke i noen så alorlig grad at jeg føler jeg må bøye meg ned. For liggelengde er det ganske god plass til overs i fotenden om jeg legger matta helt opp i veggen i andre enden. 15-20cm kanskje? Teltet virker ellers veldig forseggjort og i god kvalitet. Svært lett å sette opp, og selv om stengene virker tynnere enn DAC featherlite-stenger jeg er vandt med så virker de også veldig solide. Litt trekk for at ventilasjonslukene ikke kan åpne seg helt, men at man alltid må ha mesh der. Litt rart for et 4-sesongstelt. Syns hoveddøren burde kunne åpnes mer bortover enn det den kan nå uten å rulle den opp og feste den eller feste den med en av stangkrokene, men vi får se om dette er et faktisk punkt å henge seg opp i etter bruk. Litt avhengig av hvor mange plugger man i realiteten bør bruke til enhver tid kommer jeg nok til å justere i pakkingen, men jeg kommer nok til å bruke DAC V-Pegs fra Fjällräven-teltene mine uansett. De er lettere og solide nok til alt jeg har kunnet kaste på de tidligere. Og dette med seam-seal tuben er jo et mysterium. Nortent påstår det ikke skal behøves, men legger den likevel med... Hva skal jeg med den?