Søk i nettsamfunnet

Morten, For utdyping les mitt innlegg Tir Jan 24, 2006 10:01

Da har debatten havnet i DB: http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/01/28/456107.html Hva er problemet med å møte mennesker på tur? Gjensidig respekt er viktig, det er intoleransen som avler vold.

Her er iallefall en annen artikkel som handler om akkurat det samme som Dagbladet sin, dvs den handler om samme svensk/russeren. http://www.ltz.se/artikel_standard.php?id=229631&avdelning_1=102&avdelning_2=218 og her fant jeg jammen igjen Dagbla'artikkelen også, han heter Leonid Kuzmin: http://www.dagbladet.no/sport/2006/01/11/454496.html Vet ikke helt om jeg er enig i argumentasjonen, men må prøve med skøyteskiene mine som ser helt hvite ut under etter manglende vedlikehold de siste årene. Sånn går det når klassisk blir første-pri. Og går det bra er det klassisk-skia neste

Jeg var med på Turistforeningens fellestur i Tatrafjellene juni 05, og du kan sikkert få info der, turen deres går i år også. Vi starta fra Zakopane, og gikk en variert ukestur m overnatting på forskjellige hytter, noe i likhet med betjente DNT-hytter. Hele området er nasjonalpark med "styrt" trafikk. Stiene er opparbeidete, og man skal holde seg til dem. Nødvendig pga svært stor slitasje, mye større trafikk enn i norske fjell. Dette som apropos til oppgradering av stiene til/fra Besseggen. Rutene var svært varierte, og de beste kartene inneholdt symboler som viste evnt. vanskeligheter på ruta, klatring etc. Forøvrig godt tilrettelagt m bollter etc. Flotte ruter over grenserygger (til Slovakia), og opp på spennende topper. Morski Oko er et must - svært vakkert. Og fjelltoppen Giewont, Zakopanes vokter. God tur! Hilsen Kari

Hei Julie Jeg har gått med en billig hodelykt fra Biltema (ca 50kr) med vanlig lyspære (ikke lysdiode, de gir ikke helt det samme type lys i mørket som glødepære). Det ligger også med en ekstra lyspære inne lampa. Denne gir helt greit lys for meg som går i trikkespor i Oslomarka på kveldstid der det ikke er lys. Jeg er glad i å gå på ski og tar meg gjerne en tur på kvelden selv om det er mørkt. Jeg har også vurdert det samme som deg. Alle selgere vil gjerne overbevise deg om at du MÅ ha ditten og datten, noen ganger har de rett men slettes ikke alltid. I dette tilfellet vil jeg anbefale deg å kjøpe en billig lykt og se om det duger. Billige bra batteri får du på Ikea. Jeg har alltid ett ekstra sett med batteri i lomma når jeg går på ski. Det er lett å skifte batteriene på min lykt, det er viktig i mørket. Husk å skifte batteriet når du merker at det begynner å bli dårligere lys. MEN det er klart at har du kontoen full av grunker kan du gjerne kjøpe inn flombelysningen du ble anbefalt, sikkert kjekt å imponere andre med Dersom du har noen venner som har noe lignende så vær litt frempå og spør om deres erfaring og spør om du kan få låne/teste det selv en kveld. PS! Bare slik at ikke noen misforstår, jeg skjønner at noen få som jager på ski nesten hver dag bruker noen flere kroner mere på slikt utstyr, DA er det verdt det. Men det er altså ikke alle som har like store behov. 20/1-05: Denne lykta som jeg bruker heter 'Sport Man' og sluker ikke mye batteri. Jeg går ca. 1,5 timer på ski hver tur og bruker lykta kanskje 45 minutter. Husker ikke nøyaktig hvor mange turer det går før jeg må skifte batteriet, men det er helt akseptabelt.

Lägger just nu upp ett antal turer; sedan får vädret och snöläget bestämma vad det blir. Eftersom jag gjorde en lång tur i Pyreneerna 2005 (31 dagar) är jag sugen på en lika lång i Västalperna, närmre bestämt Piemonte. Har varit mycket i de sydliga delarna, vill få mer med av de nordliga, alltså norr om Susa-dalen. Just nu ser det ut att vara mycket lite snö i Alperna, men de värsta månaderna är väl mars-april, sen ser jag vad som är möjligt. Givetvis vill jag använda tältet så mycket det går, vilket kan bli knepigt. Om jag återvänder till Pyreneerna har jag funderingar på att göra flera rundturer (05-turen gick från ena änden till den andra, dock ej kust till kust) och då helst med ENBART tält (i somras hade jag 18 fria övernattningar av 30 nätter). Jag funderar starkt på att gå i pension i sommar (lagom före min 62-årsdag) och då kan det tänkas att det blir en sensommartur därnere. Jag har gjort en sydnorsk tur varje sommar sedan 1997, de senaste somrarna med enbart tält. 05 blev det inte så långt, 7 dagar i Trollheimen. jag har tidigare här diskuterat ett projekt som skulle börja i Finse (tredje gången i Skarvheimen!) dra en västligare rutt än tidigare, genom Utladalen, fröbri Hurrungane, genom Breheimens östligaste del mot Bismo (proviant), upp i Reinheimen och Tafjordfjella, på nya varianter och överlag en hel del utanför lederna. Det skulle bli i augusti. FInse-Bisdom får inte ta mer än 10 dar, mer mat vill jag inte bära om jag ska hålla säcken under 16 kg.

Falling rocks kill 3 climbers on Mt. Kilimanjaro: http://today.reuters.com/news/newsarticle.aspx?type=scienceNews&storyid=2006-01-05T094445Z_01_MOL533006_RTRUKOC_0_US-TANZANIA-KILIMANJARO.xml

Registrerer at siste innlegg på denne tråden var 21. juli d.å. Det tyder vel på at det nå er liten sjangs å treffe på både beitende kuer og badende nymfer i fjellheimen. Apropos isbading; er det noe de isbadende damene gjør bare i sjøen vinterstid? Eller beveger ikke disse folka seg til fjells? Skal man først bade i isråkene for å imponere omgivelsene må det da være bedre å gjøre det der det i tillegg er stiv kuling og snøføyke i lufta? Slik at opplevelsen blir maksimal?!

Under er en liten liste over gamle helter som har fått steder oppkalt etter seg i Hurrungane. Jeg skriver oppgave om Hurrungane på skolen og skulle gjerne hatt bilder og litt mer utfyllende informasjon om hele gjengen. Har klippet og limt litt fra internett, men som dere ser var det en god del personer jeg ikke fant noe informajson om. Håper dere kan hjelpe! Hilsen Jørgen Hvis dere har bilder liggende kan de sendes til [email protected] Andrews, Arthur Westlake Berge, Ola - fører Hall, Carl dansk, sto for de fleste førstebestigningene i Hurrungane etter førstebestigningen av Storen, 1848–1908, dansk fjellsportsmann; sønn av statsminister C. C. Hall. Hall var en av pionerene i norsk fjellsport, og av særlig betydning var hans opplæring av norske fjellførere som Ola Berge og Mathias Soggemoen. Foretok 46 førstebestigninger av norske fjelltopper i perioden 1880–1900, men er best kjent for sin annenbestigning av Romsdalshorn 1881. Ridder av St. Olavs Orden 1890. Heftye, Johannes Tomassen, [hefti], norsk slekt, opprinnelig fra Hätzingen i Sveits. Slekten kom til Norge med Thomas Johannessen Heftye (1767–1827), som tok borgerskap i Christiania 1791 og grunnla bankierfirmaet Thos. Joh. Heftye & Søn, som spilte en stor rolle i byens finansliv gjennom 100 år. Han var far til konsul, bankier Johannes Thomassen Heftye (1798–1856), og dennes sønn konsul Thomas Johannessen Heftye (1822–86) var far til telegrafdirektør, oberstløytnant, statsråd Thomas Thomassen Heftye (1860–1921). Lewin Mohn, Emanuel Meyer bergenser, 1842–91, født i Bergen, norsk skolemann, fjellvandrer og tindebestiger; bror av H. og J. N. Mohn. Fremragende kjenner av norsk høyfjell, hvor han foretok tallrike pionerturer, særlig i Jotunheimen. Ved sine begeistrede skildringer i Den Norske Turistforenings årbøker 1872–91 bidrog han i vesentlig grad til økt interesse for vandring i høyfjellet. Utgav også en del samlinger fargelagte tegninger med høyfjellsmotiver. Urdanostind, fjell på grensen mellom Luster og Årdal kommuner, Sogn og Fjordane, og Vang kommune, Oppland, ligger mellom Uranosbreen og Uradalen nordvest for Tyin; 2157 moh., en av Jotunheimens vakreste fjelltopper. Sør for tinden ligger Uradalsvatnet, og høyderyggen Uranosa strekker seg mot nordvest mellom Uradalen i sør og Skogadalen i nord. Egentlig er det tre Uranostinder, den dominerende stortinden ligger i midten, første gang besteget 1876 av William Cecil Slingsby, Emanuel Mohn og Knut Lykken. Patchell, Charles Watson Procter, John C. Raeburn, Harold Slingsby, Wiliam Cesil [-bi], 1849–1929, britisk fjellklatrer. Besøkte fra 1872 Norge flere ganger med tallrike bestigninger og fjellturer i Jotunheimen, Romsdalen og Nord-Norge. Mest kjent for sin førstebestigning av Store Skagastølstind i Hurrungane i Vest-Jotunheimen 21. juli 1876 (2403 m o.h.), som markerte starten for norsk fjellsport. Æresmedlem av Norsk Tindeklub fra 1908, av Den Norske Turistforening fra 1909. Utgav Norway, the Northern Playground (1903 og 1941, norsk utg. 1966). Tandberg, Kristian Tønsberg, Henning Ullén, Erik. Sveriges første alpinist og klatrer. I hvert fall for Svenskene vil navnet hans alltid være knyttet spessiellt til Hurrungane. Født i Göteborg i 1881., Erik Ullén var vår förste verklige alpinist och klättrare, vars namn för alltid är förenat med Hurrunganes i Jotunheimen. Han föddes i Göteborg 1881 och tog studenten i Strängnäs 1901, men Ulléns rastlöshet drev honom att utforska världen. Förutom i de norska alperna frestade han sin lycka i alpina bergsmassiv som Dolomiterna, Wallis (Dent Blanche, Matterhorn) och Berner Oberland, där han gjorde svåra nybestigningar. Vigdal, Johannes. klatret bare med engelskmenn, fører for mange engelske klatrere, egentlig bonde

Jeg fikk ikke selv sett den episoden da de var på Island Peak, men hørte de hadde vært sjuke når de var der. Jeg kunne nok klart mer men klart det var tøfft. To skritt opp og puste-pese, men det var som forventet. Jeg motiverte meg ved å tenke på det som 6 timer hos tannlegen (toppnatta) og det funket for meg... Dawa mente det ville bli mye lettere i høyden neste gang. Om det blir en neste gang for meg vet jeg ikke nå. Det er hele opplevelsen som er det store. Folket - dalen - naturen og de rå fjellene. Like mye som en fjelltopp frister det med Annapurna rundt. 300 Km - 21 dager (helst mindre enn det) Kjell Iver

Har ikke kartet her, men legger ved dagboknotatene mine fra turen, forhåpentlig til inspirasjon ! Smørstabtindan, Storebjørn Sto opp 02:15, starta 03:15. Fin nattekulde med skare. Oppe under Kniven/Geiti 05:15. Fra breen litt bratt, men lett på skare opp i skaret mellom Kniven og Geiti. Litt bratt, men lett til Kniven, så ned i skaret og opp på Geiti i snøbakke øst for eggen. Retur til skiene. Så Saksi via ryggen fra nord. Bratt, litt utsatt, men greit på god skare. Ned skaret mellom toppene, - Søndre er høyest. Fint ned skaret (45 grader) på skare . Her kan det gå både tørre og våte skred. Obs, også skred fra over hamrene langs fjellet. Bregleppa kan her være farlig og brei, nå var det en som hadde gått igjennom ! Ingen hadde gått ryggen, alle over gleppa og opp renna. Ville ikke selv gått den på ettermiddagen dersom mer snø. Videre over Bjørnebreen mellom Saksi og Veslebjørn, - stygg bregleppe til høyre, - hold venstre, men unna våtsnøskredene. Greit opp Bjørnebreen til Storebjørn på skare som begynte å smelte på overflaten. Mye ganske fersk nysnø på Bjørnebreen, var ikke omdannet da den lå nordvendt (feller). Kunne gått lett til Veslebjørn, men valgte å gå den fra skaret mellom Skeii og Veslebjørn. Tilbake i skaret, opp innunder Veslebjørn, over sprekk på snøbru i forlengelsen av fonn, - stedvis litt luftig, men greit opp på Veslebjørn. Ryggen videre mot Skeii, klyving med litt småproblemer, stedvis litt utsatt videre opp mot Skeii. 2064 er garantert ingen topp, se bilder. Smakte litt på snøbakken videre, men vurderte en eventuell utglidning som for risikofylt (berg nedenfor). Likte heller ikke en viss, - meget liten risiko for våtsnøskred i og med at sola hadde stått på noen timer (kl 08:30). Også usikker på mulig bregleppe. Kom inn på en avstikker på snøbakkene, litt ned og opp igjen. Så OK ut, - risikofylt ved ev utglidning. Greit til toppen. Retur, - forstår ikke at de hadde gått snøbakken over steinene, - OK, men en hadde gått igjennom med en fot i bregleppa. I ettertid vurdert som på grensen. Videre på ski innunder og vest for Skeii og opp på begge Kalven-toppene (den østre er høyest). Retur med praktfullt nedrenn på hard skare med litt løsnet overflate, - nydelig glid, skøytet opp til Sognefjellshytta. Tilbake 10:30 7 topper knut

SÅ har jeg vevd Grånebba: http://www.krovoll.net/Vassnebba/ Aldri trodde jeg at en slik Indian Summer nå i Trollheimen kunne virkeliggjøre sommerfoturer langt over 1. november, tørt og fint og snøfritt over det hele ! Haldis kan sikkert forklare nøye om den skal hete Vass eller Grånebba, likeså - kunne du repetert turbeskrivelsen utfra billedserien ?

September 05 er riktig. Skibæring: 20 min anmarsj. 3 passasjer a ca 50 meter (totalt ca 50 hm). Resultat 500 hm skikjøring. Imponerende å ta den fra kartet.

Tja, måtte sjekke kartet litt, siden jeg aldri har vært i Koldedalen Var september '05 riktig også ? Hvor mye skibæring var det da ?

Bare for å starte med noe - fra Finnmarksvidda: Rávdnječoalesuohkadas (21 karakterer)

Utsikt fra Storebjørn i Jotunheimen en godværsdag i Juli 05! ..... Slik kan det altså være en sommerdag i fjellet ..... ____________________ Rune.

Noen bilder fra en høsttur til Skjomen (rett sør for Narvik). Flere bilder, kart og tekst ligger på websiden: " http://www.ryggsekk.net/turer/skjomen-8okt05/skjomen.htm " Hilsen Jan Hugo Salamonsen, Tromsø

Legger ved noen bilder fra en topptur jeg hadde med to arbeidskolleger,dette er i traktene Torfinnstinden og Knutholtstind 9-11/09/05.Dette ble nok den beste turen min sånn på tampen

Åtminstone turen upp från Ransoldalen borde var lätt att hitta från parkeringsplatsen - fast jag har ju själv inte gått så. Den jag beskrev förut, Rialb: Man tar bilen förbi El Serrat nästan ända till Sortenystugan. Lite före finns parkering och stigen mot Rialb går norrut. Det bör nog gå att fråga sig till var stigen viker av. Även från Camping Incles bör man kan fråga sig till sjöarna - det är populära fiskesjöar. Det finns kartor i skala 1:50 000 över istortsett hela Pyreneerna - det finns t o m rätt bra spanska kartor numera. T ex, Andorra: £8.95 Click to add to basket Availability: regular stock Andorra - Cadi Rando Editions Scale: 1:50,000 Including Andorra and the Natural Park of Cadi-Moixero Catalogue Number: 86244 Series: Rando Edition 50K Walking Maps of the Pyrenees Sheet Ref : 21 Format: Folded Map Size: 132x89cm ISBN: Du hittar fler på http://www.stanfords.co.uk klicka på Popular Regions och vidare. Jag vet inte var i Norge man kan köpa sådana kartor. Min www-sida http://www.huthyfs.com har länkar och adresser till flera karthandlar i Europa. il C.

Etter en liten oppvarmings og rekognosering på breen fredag, satte seks glade vandrere kursen mot Svellnosbreen lørdag morgen. Vi nådde brefallet som første gruppe ca kl 10.45. Klesskift, og det bar ut i breen. Vi tok oss lett bort til "stuegulvet" som er et flatt parti rett inder der formasjonene i Eventyrisen starter. Her ble det en liten stopp i sola, med litt mat og sjokolade. Med friskt mot la vi avgårde innover i isen. Planen ble til litt etter hvert. Vi hadde fablet om å ta oss gjennom eventyrisen og opp på flata. Den ideen fikk raskt skudd for baugen da vi ikke fant noen løsning fra der vi startet. Vel inne i en stor sprekk var det stopp. Da hadde vi allerede forsert et noe vanskelig punkt. Eneste mulighet var å ta seg videre mot høyere. Etter litt klyving over noen kanter og gjennom noen fantastiske passejer åpnet isen seg og det var forholdsvis enkelt å ta seg ut av isformasjonene og helt til høyre på breen. Derfra gikk turen oppover på oversiden av selve brefallet. Etter et mislykket forsøk på å ta seg tilbake rett over selve eventyrisen (brefallet), ble vi nødt til å gå helt opp på flaten av breen. Sola skinte og det var helt fantastisk utsikt innover breen. Tverråtindene reiste seg majestetisk i vest, rett frem lå Svellnosbrehesten badet i solskinn. Bakenfor skimtet vi Ymelstind. Vi fortsatte mot Tverråtindene da vi fikk merke hvor fort været endrer seg i Jotunheimen i september. i løpet av 10 minutter skiftet været radikalt. Fra sol og vindstille vær til tåke, snø og kuling i kastene. Kompasskurs ble raskt tatt ut mot Solskinnstoppen på vestsiden av brefallet. Snøfokket gjorde at det var vanskelig å se sprekkformasjonene på flaten. Dette førte til et gjennomtråkk, men med strmme tau gikk det fint. Vi nådde solskinnstoppen og tok oss ned snøbakken langs denne. Tok så videre mot høyre etter toppen og ned på fast fjell. Noen skumle langsgående sprekker var det under Solskinnstoppen. Ikke fallsprekker, men brede nok til å trå foten fast i. Vel nede var det av med utstyr og koste ned mot Spiterstulen etter en fantastisk septemberdag på breen. Nedover dalen var det nesten julestemning, med snøfall. Vi nådde teltet ca 18.30. Da ventet en velfortjent øl på Spiterstulen. Stian Skal få lagt ut noen bilder senere...

Fjellsportgruppa i Storebrand feirer 10 år i 2005! For å feire dette på en ordentlig måte, reiste 31 turglade til Hurrungane i Jotunheimen helga 3 september 05. På vei oppover kvelden før var det hissige regnbyger og endel tåke, men gode prognoser fra meteorologene ga optimisme og forventningsfull stemning. Over halvparten hadde valgt overnatting i telt/lavvo på Berdalsbandet, mens de resterende foretrakk å ligge innendørs på hytta til kjentmann Sveinung Lindaas eller på Turtagrø Hotel. Lørdag morgen kom med rim og tåkedotter rundt toppene, men solen jobbet hardt med å fjerne begge deler. Turfeberen var stor, og 08:05 var alle i gang oppover mot Vestre Austabotntind. Siden vi var så mange delte vi oss i tre naturlige grupper avhengig av farten oppover. Èn valgte å snu litt oppe i bakkene pga. astma. Det gikk lett oppover og etter en hvil på vesttoppen (2100m) var det å vurdere om man ville videre. Her begynner det å bli luftig, så de som syntes at nok var nok valgte å ta en lengre hvil på Vesttoppen i sola for så å gå ned igjen. Resten manøvrerte seg videre over til svaet hvor man må sikre for så å ta seg videre opp til den første av de 3 "puklene" på toppeggen. Klatringen opp gikk fint for alle, og vips var vi på toppen! Det ble masse jubel, termos-kos, bilder og solfaktor... Vi gratulerer alle med en flott tur og vellykket bestigning av toppen! Very Happy Vennlig hilsen "guidene og kjentmannen" Disse var med på turen: - Christin Oldebråten (guide) - Bjørn Tjomsland (guide) - Liv Elin Richardsen (guide) - Gunn Albertsen (guide) - Sveinung Lindaas (kjentmann) - Marius Høy (guide) - Are Wiberg (guide) - Erik Engen - Jørn Hilstad - Erik Ferning - Kjetil Landmark - Siri Austad - Anne Grethe Nordli - Rigmor Jørgensen - Hege Hodnesdal - Nils Robert Hodnesdal - Trond Skjærbusdal - Rune Holen - Henrik Heggem - Tom Eriksen - Ingebjørg Myre - Arne Løftingsmo - Kjerstin Glesnes - Kristin Landmark - Samuel Nolan - Heidi Rustad - Aage Odden - Rolf Erik Nygård - Laila Nygård - Jørgen Herstad

Værmeldingen for helgen så ikke så bra ut men etter litt dekoding syntes det å kunne bli et værvindu i den sydøstlige delen av Jotunheimen lørdag morgen . Det gjaldt naturligvis å få en tidlig start på dagen. Løsningen ble å kjøre opp fredag kveld, legge seg i posen på Valdresflya og venter på soloppgangen med derpåfølgende foto- og turmuligheter. Det var sinnsykt fullmåne natt til lørdag. Trengte nesten ikke hodelykt. Været på lørdag ble imidlertid adskillig bedre enn ventet. Det ble en ukomplisert tur til Rasletind m/sekundærtopper. Det var først i 13-tiden på toppen av Rasletind at det kom litt trekk i luften. Det var noen skyer over andre deler av Jotunheimen, men ikke der jeg var. Bortsett fra jegere var det overraskende få folk i fjellet. Første bilde ble tatt mellom kl. 7 og 7.30 fra soveposen. De to neste bildene ble tatt i 8-9 tiden. Artig hvordan fargene endrer seg. Siste bilde er fra Ø. Rasletind mot Ø.Leirungstind og Skarvflyløyfttind.

Hei på dere der ute fjellfolk,var en tur oppi jotunheimen nå i helga,6-9-05, og for en tur!!!Gikk sammen med to arbeidskamerater Wowwwwww,dette ble rått.Vi parkerete på Eidsbugarden :DTok båt til Torfinnsbu,vi var alene på denne turen i sterk vind og ble satt i land føre Torfinnsbu pga heftige bølger,måtte bruke stigen ned i vannet og så hoppe i land.Masse action her føre vandringen Vi gikk på fredagen opp på østre Torfinnstinden,og avslutta med store Knutholstind på lørdagen!!Overnatta på Fondsbu,så gikk turen til Torfinnsbu for så og avslutte til Gjendebu gjennom svartdalen.Søndag vandret vi veslådalen tilbake til eidsbugarden,der bilen sto parkert.Legger ved flotte bilder fra østre Torfinnstinden og mektige store Knutholstinden her,kanskje var dette den siste muligheten og gå denne turen i så fine flotte forhold.Denne turen ble en mektig opplevelse i nydelige omgivelser ,og traff mange hyggelige folk på våre vandringer!!

For Rødtopp og meg begynte helgen allerede tidlig fredag morgen. Vi dro fra Oslo 05:30 for å rekke båten 09:45 over Gjende. Det vi ikke visste var at det hadde vært storm i Jotunheimen og det sørget for at Gjendebåtene var ca 1 t forsinket. Det var plagsomt lite informasjon å få mens vi ventet. I hvert fall kom vi oss til Memurubu, fikk tak i sekkene og la oppover Memurudalen på østsiden av Muru. Vinden løyet mer og mer jo høyere opp i dalen vi kom. Det danset tåkeskyer mellom toppene, men Vestre Memurutindane som var vårt mål holdt seg klar. Vi hadde tenkt å overnatte på Memurutindeggen under åpen himmel. Av og til kom noen snøfnugg seilene. Når stien forlot Surtingsubekken tok vi å fylte vannflaskene og siktet mot vann 1686. Her ble det mye morene, men den var overaskende lettgått. Det vanskeligste var å krysse 3 elver hvor det var isete på steinene, men ved hjelp av isøksene gikk det greit. Vi passerte vannet og tok opp langs Østre Memurubre og dro opp mot Memurutind V6 / 2049. Opp lia var det endel løs ur. Inne i kvelven mellom V6, V5 og V5-N ligger det en fonn som ikke er merket av på kartet. Fulgte kanten av denne nesten til topps. Oppe på V6 fulgte vi eggen videre mot V5. Målte primærfaktoren på V6 til 33 m. Oppe på eggen kom noen hammere hvor det begynte å bli vanskelig. Her var det også litt snø, rim og is på steinene. Dette ble for utfordrende for oss, så vi bestemte oss for å snu og gikk ned igjen til vann 1686. Her fant vi en flat tørr sandbanke som var ett perfekt sted å overnatte. Natten var stjerneklar og vindstille med nordlys. Lørdagen kom med like fint vær som det var spådd. Vi spiste frokost mens solen fikk Memurutindane og Gjendealpene til å rødme. Planla dagens tur mens vi satt i soveposene. Kom frem til at vi ville gå mot Sørvestre Styggehøbreatind og traversere Blåbreahøene til Surtingsue. Vi visste at Fjellsportgruppa i Storebrand var ute på tur med Surtingsue som mål. Tenkte vi kunne treffe dem på toppen. Som tenkt så gjort. Vi lurte oss over breen innunder Styggehøbreaskardet og opp på dagens første topp. Sørvestre Styggehøbreatind var noe luftig de siste 5 metrene, men siden vi var vandt til Store Austabotntind fra forrige helg gikk det lett. Traversering sørover av Blåbreahøene var enkelt i lettgått terreng. Vi var ikke de første på Surtingsue denne dagen, men ingen Storebrand'ere var å se enda. Etter en halv time kom de første. Totalt ble vi 20 personer på toppen inkludert oss, deriblandt Bamse Brakar som med dette fikk sin 2000 m topp nummer 150. Gratulerer! Utsikten var utrolig flott i det fine været. Store Austabotntind ser dødsrå ut fra denne siden. Noen gikk turen om Sørtoppen på Surtingsue. “Indianeren” på sørtoppen sees nede i skaret mellom toppene. Nysnøen hadde allerede begynt å legge seg inne i steinbua på 2229. Vi gikk Memurudalen ned til Memurubu. Nålene på Knutsholsryggen er flotte å se fra dalen. Etter dusj og øl på Memurubu fikk Rødtopp og jeg ligge i lavvoen sammen med de mest hardbarka fra Fjellsportgruppa. Søndag morgen hadde det begynt å blåse opp, men været ellers var ok. Dermed ble det Besseggen som ble veien til bilen. Det er en fin tur med mye fjellglade, men kanskje ikke så fjellvante folk. Den siste kilometeren studerte vi steinsettingsprosjektet. Mesteparten av steinene lå fortsatt i hvite presenninger. Eneste stedet hvor alt så klart ut var rundt steinen til meitemarkminister Hareid. Mottoet for helgen må være: Turen blir til på veien.

(For de uinnvidde er tittelen/floskelen hentet fra Ingstad's Pelsjegerliv.) Det hender man ankommer Jotunheimen sent en fredags kveld og må velge mellom å sove på DNT-hytte, i bilen eller i teltet. Av ren latskap jeg kom på ideen om å droppe teltet og sove under åpen himmel. Nå skal det ikke alltid så mye til for å glede en stakkars byunge. En varm sovepose, et mykt liggeunderlag, under åpen himmel i Jotunheimen, 3-4 minusgrader, niks mygg og knott, rim på grevlingtrekket, såvidt litt vind, ett og annet stjerneskudd, nordlys og en stjernehimmel man bare kan drømme om å se fra sentrum av Oslo… Selv om min egen følte-meg-som-en-millionær-opplevelse var beskjeden i forhold til Ingstads, var jeg tross alt i mitt eget lille paradis fredag kveld. Jeg ville ikke ha byttet dette bort mot selv den mest blodharry overdimensjonerte nouveau-riches-hyttepalass. Selvfølgelig måtte paradiset ta slutt. Etter hvert hørte jeg stemmer og en person nærmet seg i mørket. Hadde jeg ikke ropt ut ville han ha tråkket på meg. Selv ikke de 0,8x2 meterne som jeg la beslag på fikk jeg ha i fred.. Skal legge meg lenger unna parkeringsplassen neste gang. Jeg klager ikke. Lørdagen var utrolig digg på fjellet. :D