Søk i nettsamfunnet

Oppsummering uke 21: Mandag: Spinning rød S90 Tirsdag: (sykkel) 2xHetlevikåsen rundt, 26km Onsdag: Spinning rød S60 Torsdag: Ingen trening Fredag: Ingen trening Lørdag: Ingen trening Søndag: (tur) 7-fjellsturen, 30km, 2200hm, 7:10:40 Veldig lite tid på sykkelsetet denne uka, men kompenserer litt med spinning. Ikke alltid jobb og trening lar seg kombinere like godt. Satser på å kjøre desto flere kilometer kommende uke, skal over 2000km før Jotunheimen Rundt. Tellerstand søndag kveld: 884km

Småsjuk og lettere frustert etter mye ustadig og til dels dårlig vær i siste del av mai ble desperasjonen etter å finne en gløtt i skydekke og utnytte denne stadig større. I en tid hvor jobben legger beslag på mesteparten av uka er det jo stort sett bare helgene som byr på muligheter. Værmeldingene var triste og grå hele tiden, men metereologisk institutt sine værmeldinger har ofte en tendens til å bli bedre når det nærmer seg. Safer de og melder dritt på langtidsen og så folk bir glade når det likevel ble bedre? I alle fall: Som den værslaven jeg har blitt de siste ukene var jeg innom webkameraet på Turtagrø og ikke minst tilhørende meteogram flere ganger daglig i tiden opp mot helga. Og jo da, det så ut til å skulle bli et lite opphold i drittværet, men ikke lenge, natt til lørdag. Tur skulle det bli i helga uansett - jeg og Julia tenkte på Ringstindane eller Storbreatinden, men så, på torsdag kveld, ved titiden, sendte jeg en tekstmelding, temmelig spontant, til Øyvind i Sogndal og ikke lenge etter kom det svar. Turfølge til Gjertvasstinden var i boks. Utover fredagen ble det hyppige turer inn på meteogrammet til Turtagrø og for hver ny oppdatering så det stadig dystrere ut. Periodene med helt skyfritt skrumpet bort, og allerede ved 5 tiden skulle det være tett skydekke igjen, men under STERK tvil bestemte jeg meg ved 14-tiden på fredag ettermiddag for å reise, mentalt forberedt på nok en bomtur, men villig til å ta sjansen. Øyvind ble plukket opp i Øvre Årdal før ferden fortsatte over Berdalsbandet. Snøvær hadde redusert veibanen på det høyeste strekket til en smal stripe og skyene hang tungt overalt. Fantesteinen på Sognefjellets høyeste punkt nådde vi litt over åtte. Fanaråken og Smørstabbtinden lå innhyllet i tunge tåkeskyer, og kun enkelte blå sprekker i skydekket bar håp om en bedre himmelhvelving. Vinden feide over fjellet, og det var mildt sagt utrivelig å være ute. Jeg innbilte meg at vi hadde veldig god tid og la inn litt somling med overlegg slik at avmarsj til slutt ble kl. 21:00. I mine sofaplaner så den første etappen ned til Gjertvassdalen ut som en enkel sklietappe med fine nedkjøringer, men så feil kan man ta! Dagen hadde vært mild og nå i kveldinga begynte det å legge seg skare, men ennå ikke sterk nok til å bære oss. Resultatet var at vi hele tiden brakk litt gjennom skaren og måtte i praksis fungere som "isbrytere" ned hele Vetleutledalen. Det som skulle bli en lett transportetappe ble isteden et slitsomt "mareritt". Skyene klumpet seg rundt de fleste toppene og holdningen var: "Vi får gå og se hvor langt vi kommer". Et stykke nede i Vetleutledalen så vi Gjertvasstinden badet i kveldssol, men samtidig lett tilsløret av noen skydotter. Det var et trolsk syn, og alene nesten verdt turen. Rimelig slitne ankom vi Gjertvasselvi og fikk oss en raskt pause rundt midnatt. Jeg hadde på forhånd finlest høydekoter og sett meg ut et drag opp mot venstre, men nå som vi satt der ble alle slike planer lagt til side og vi gikk rett opp. Først på ski et kort stykke og så uten når fellene ikke ville samarbeide med snøen lenger. Trinn for trinn, høye kneløft, sparke hull i skaren, og sette foten ned. Slik gikk det sakte oppover. Å jobbe seg opp bratte motbakker med et skarelag over dyp løssnø, hvor skaren aldri, eller nesten aldri bærer - det er forferdelig slitsomt. Jeg var allerede helt falleferdig, og sjeleglad for at Øyvind med få unntak tråkket spor hele veien. Siden nedkjøringen til Gjertvassdalen hadde tatt så lang tid og denne oppstigningen nå viste seg mye tyngre enn jeg hadde tenkt, var håpet om å nå toppen til kl. 04:00 mer eller mindre hensvunnet. Bak oss lå Storutledalen med en skyfri Kyrkja og en klar himmel i nordøst, men ellers var det skyene som dominerte. Mørkt ble det ikke. Jeg ventet hele tiden på at det skulle bli mørkere da et tiltagende lysskjær mot nord entydig ga beskjed om at "Hei, her er en ny dag på vei, ikke helt ennå, men jeg kommer...." Klokker hadde vi ikke - et slikt stressmoment var i alle fall deilig å slippe. Med ski på beina gikk vi opp til høyde 1924, som kom overraskende fort på oss, og synet som møtte oss var en motivasjonsvekker av de sjeldne. Bak den blåsorte nattehimmelen lyste den hvite snøkammen opp til Gjertvasstinden mot oss. Ikke en sky der oppe nei. Skulle dette likevel kunne gå veien da? Skyene lå nå som et hullete teppe utover Jotunheimen, men stortoppene stakk alle hodet opp. I løpet av et par minutter forandret en sky på høyre hånd seg til Fanaråkens profil, med den karakteristiske hytteklossen på toppen var det ikke til å ta feil av. Vi var "nedlesset" med isøkser og stegjern og hadde forberedt oss på litt plunder opp den svært bratte motbakken opp mot 1982 moh. Det var bratt (!!) ja, men med nær ideelle snøforhold ruslet vi opp med hendene på skistavene litt over trinsa, mens økser og jern hang på sekken som før. Rød-oransjeskjæret på himmelen over Sognefjellet tiltok i styrke og jeg var sikker på at den nye dagen ikke var langt unna. Ennå var det langt opp, og helt utmattet fantes det ikke krefter til å springe avgårde slik jeg mest hadde lyst til. Med min for øyeblikket store helt Øyvind som sportråkker gikk det overraskende lett på fin snø over flere små avsatser opp til den siste lange snøbakken. Sola måtte ha hektet seg opp under himmelranda eller noe sånt, for den kom jo aldri, og godt var det. På den svakt skydekte fiolettrøde himmelteppet i sør steg en mørkgul måne opp og vant dermed kappløpet med sola. Tipper månen var fornøyd?! Det var i alle fall et fornøyelig syn å se på. Stølsnostinden som tidligere hadde ruvet himmelhøyt over hodene på oss var nå bare en liten ubetydelig nut langt der nede. En kraftig vind som pisket opp snøen gjorde det litt mindre trivelig på snøbakken, men gleden over vinduet som hadde åpnet seg akkurat når det skulle var altoverskyggende. 50 meter under topp-platået måtte jeg konstatere at sola hadde kommet seg fri og kom opp før oss, men det gjorde ikke noe. Å stå øverst i snøbakken mot Gjertvasstinden mens snøen mellom føttene mine plutselig begynte å gløde var en varmende følelese i den kalde nattelufta. Det siste stykket dro vi litt ut til høyre. Under oss var det 10-15 meter snøbakke som fortsatte til en kant hvor vi ikke så hva som under, men et eller annet fortalte oss at her bør man ikke ake ukontrollert utfor. Hadde snøen vært hard hadde isøks og stegjern vært en selvfølge for meg, men slik som snøen var nå ble det enkel rusling med skistavene. En meterhøy, nesten loddrett snøvegg måtte forseres før vi var oppe på topplatået på Gjertvasstinden. Ekstremt sliten, og minst like lykkelig var det bare å konstatere at det hadde betalt seg å ta sjansen, og risikere en bomtur. Værmeldingene var i beste fall usikre, men sjeldent syntes jeg jeg hadde fortjent det mer - etter flere bomturer tidligere i våres. Omlag 20 minutter stod vi og frøs på ulike steder av toppen. En god porsjon minusgrader i kombinasjon med en overraskende kraftig vind klarte likevel ikke å dempe gleden over det fantastiske fargespillet vestover. Styggedalsryggen og Gjertvassbreen glødet under den grønn-turkise himmelen. Gjertvassbreen var fullstendig snødekket med unntak av noen mektige istårn som trassig stakk opp. Kontrastene er store: Stivfrosne på toppen, men kl. 06 på en vindstille knaus 1450 moh kunne vi ligge og virkelig kose oss. Det ble en langt retur, turen var liksom over nede ved Gjertvasselvi, men neida: 12 km. og mer enn 500 høydemeter gjensto. Sakte sakte dro vi oss opp til Sognefjellet på en nydelig morgenskare. En reinsdyrflokk tittet nysgjerrig på oss, mens rypene kurret lykkelige i liene omkring. Vi ankom bilen ved 11-tiden, mens vinduet sakte begynte å lukkes fra sør. Takk til Øyvind for et trivelig turfølge og utrolig verdifull sporlegging på de tyngste plassene. Litte mer om all tvilen før turen kan leses om her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2979 Morten www.glittertindforlag.no Og etterpå: Ved ankomst Valdres utpå lørdagen begynte regnet å dryppe. Vinduet var definitivt lukket igjen. Forkjølelsen tålte absolutt ikke turen, så det blei stort sett senga resten av denne helga, men jeg får dra meg på jobb i morgen - kan liksom ikke sykemelde seg så fort på grunn av en fritidsaktivitet

Ja mø drar. Satser på å gå fra Fantesteinen på Sognefjellet kl 21:00 i kveld. Stresser hjem fra jobb litt over 3 pakker reiser til Øvre Årdal for å hente en fra Sogndal som ville bli med og reiser for første gang i år over Bredalsbandet... Vindkartet stemmer ikke med virkeligheten slik jeg leser det. Nå er kl. 14 og her blåser det som f...

Jeg tror vi prøver - så får jeg heller snu med halen mellom beina oppi der. Er klar over at det er en tur med meget stort usikkerhetsmoment for mitt vedkommende. Avmarsj kl: 21:00 fra Fantstein Kim - blir du med ?

Sørg isåfall for at du er der når fonna har minket nok! Det er garantert ikke stedet for en utglidning. Vi var der så sent som 21. september et år, og da var fonna bare en inntørka rosin. Det var mye fjell å gå på og fin klyving oppover. Men så sent er jo faren for nysnø meget stor, og ikke smelter den nødvendigvis heller.

Første del av mai 2005 har vært kald på nordvestlandet, kaldere enn de fleste setter pris på. Nordavind og temperaturer på 3-5 grader i lavlandet betyr godt skiføre langt ned i fjellet, selv om datoen viser 19. mai. Grøtet ved Eidsdalen rager 1519m over Synnylvsfjorden, og har flott utsikt til både fjell og fjord. Værutsiktene var usikre, men oppdaterte prognoser rundt kl. 12.00 denne torsdagen gikk på at bygeværet skulle avta utover ettermiddagen og mot kvelden skulle det klarne helt opp. Fredag var det meldt mildere, så det måtte bli nå. Nå eller et annet år. Vi tok sjansen, og dermed var det duket for kveldsbesøk til Grøtet denne mai-dagen. Adkomsten Meg og Geir avtalte å møtes for å rekke 15.50-ferga mellom Linge-Eidsdal. Vi var greit i rute inntil slemmeonkel sto gjemt i ei garasje og slemmeonkel nr 2 huket oss inn på ei lomme lenger framme. Noen kroner fattigere rakk vi greit 16.30-ferga, klar for topptur. Etter en kort tur over fjorden, kjører vi noen kilometer mot Geiranger før vi tar av mot Kilsti og kjører opp til omtrent 500moh. Skiene kan vi ta på 5 min fra parkeringen, og det bærer innover i åpent skogsterreng langs sørøstsida av Kilstivatnet. Nysnøen er sørpe våt og tung å trakke i. Vi runder raskt opp mot Kilstiheia, og føret blir gradvis fastere. På gode 700m ligger flortynn tørrsnø, vi aner noe er i gjære. I alle fall har de dørgendes våte fellene begynt å fryse til…. Mot toppen Oppe på Kilstiheia runder vi inn i nordsida av Grøtet, været er av og på med sol. Det tegner bra, og vi har håp. Geir går foran og vil inn mot noen brattere partier for å lete etter gode snøforhold til returen. I løpet av et par korte minutts gange endrer skiføret seg dramatisk, fra 5cm til 20-30cm av den nydeligste tørrsnøen man kan tenke seg. Og enda har vi ca 5-600m til toppen. Vi durer videre mens fellene kladder fælt i den jevne stigningen opp mot toppen. Et par hundre meter før toppen klarner det fullstendig opp, og det tegner til å bli en fantastisk kveld på Grøtet. Med månen lysende i mot tar vi de siste stegene mot toppen, slakere det siste stykket, før det flater helt ut på toppen. Ventetid På toppen får vi et par minutter i klarværet før bygeskyene legger seg rundt toppartiet, og ikke lenge etter er det lett snø i luften. Den går over, er vi enige om. Ikke lenge etter klarner det litt opp, før det igjen tetner til med mer snø. Sikten er dårligere enn noen gang. Vi venter lenge…. det må da vel klarne igjen ? … Klokka nærmer seg 21, siste frist før vi må ta returen for å rekke 22.30-ferga. Vi har ventet over en time. Med 10-20m sikt og flatt lys tar det tid å komme seg ned fjellet. Håpet begynner å svinne. Magiske øyeblikk Vi har allerede hatt skiene på noen minutter, slukøret, men forberedt på nedturen. I dobbelt forstand. Men da, akkurat da tiltar vinden. Er vi i utkanten av byga?? Litlegrøtet kommer til syne… byga ser ut til å lette…. Ikke lenge etter ser vi også Eidsvatnet nede i dalen, og østfor reiser de stolte Skorene seg rett til himmels. Vi venter, blodpumpa tar fatt og varmen siger ut i kroppen. Sikten er nå tilstrekkelig til at nedturen blir en real opptur!! Vi tar sikte på en markert rygg i nordsida, rundt 25-30 grader, kanskje opp mot 35 grader lengst nede. Jeg legger nedover først, får fart, svinger, ny sving...... stopper opp.... HERLIG. Et minutts stillhet til ære for føret….. Nede på Kilstiheia har vi 3-4cm styresnø, før vi møter frostskorpe på ca 750m. Totalt sett: et av vårens største høydepunkter føremessig. Vi hadde håpet på slikt føre, og fikk det!! Med noen minutter å gå på i forhold til ferga, rekker vi å yte blomstrende frukttrær en oppmerksomhet mens sola lyser opp horisonten. gi, drømmen er ingen drøm lenger.

Vi starta turen ved Vetredalssetra, der teltet vi før vi satte kusen mot Erdalsbreen. Forbi Lodalsbrekka og opp Småttene ( uten tau) , og slo leir ved Ståleskaret. Da var været skikkelig dårlig. Snø, vind og dårlig sikt satte en stopper for de planlagte toppturene opp på Lodalskåpa og Brenibba. Dagen etter bar det videre. Dagsetappen skulle ende ved Bings gryte, men på grunn av været ble det stopp ved Ramnane. Da var det mange i gruppa vår på 21 som hadde presset seg mer enn nok:) Heldigvis så roet det seg litt da vi slo opp teltene, faktisk fikk vi sett litt av omgivelsene også. Optimismen steg i gruppa Det ble tidlig kveld. Real turmat; Steinbit med reker og dill ( den kan virkelig anbefales! ) og rett i soveposen. Siste dagen skulle bli bedre enn de andre, vi fikk glimt av sol og litt sikt av og til. Slitet nedover til Flatbrehytta gjorde at en boks Fanta smakte himmelsk! Genialt at vi kan kjøpe oss en brus der! Da vi hadde kommet ned til Fjærland igjen, overnattet vi i campinghytter. Det ble en liten grillfest også på kvelden. Josten på langs er gjennomført, men jeg skal nok snart tilbake. Og da håper jeg på bedre sikt:)

Eg og ein kamerat var på Austabotntind laurdag. Heilt ut på Store. Me gjekk på ski frå skihytta i Fardalen (Årdalssida), så det vart ein dryg tur med vel 17-1800 høgdemeter alt i alt... Men Å SÅ FANTASTISK! Me sikra heilt frå rapellen ned frå vestre og til topps. Fire snøboltar og eit anker gjorde susen. Me var seint ute pga den lange innmarsjen, men fordi me var godt utstyrt tok me sjansen. Var oppe på Vestre att kl 22, og turen ned til skihytta i Fardalen att var lang. Vart litt tryning i mørket, men hovudlykta gjorde forsåvidt susen. Ein utruleg tur eg kjem til å minnast leeeeenge Var i seng kl 01 med eit STORT smil kring munnen! Tora

Try contacting Mørebil AS. E-mail: [email protected] Phone: +47 70 27 34 01 Fax: +47 70 27 01 28 Best regards; Peder K.

Hei, Kartverket og du bruker muligens noe forskjellige navn, uansett... Jeg gikk den ruten du antyder med min soenn da han var omlag 12 aar. Fra Surtningssui, over 2196-2154-2165-21(40-60) - 22(00-20) - 2267- saa langt en hoy og flott rygg uten problemer. Herifra og vestover treffer du etterhvert en hammer som kan rundes til venstre. Ruten videre er mer krevende dersom du skal folge hoyeste rygg over østre M-tind og videre. Vi gikk ned paa breen herifra (bratt og litt løst), deretter soer for Veobreatinden (2183) og bort til Veoskardet. Dette er BRE og vanlige regler for sikker ferdsel bør følges.. (Breen kan variere over tid) Fra Veoskardet er det en grei rute til Memurutinden.. Hele turen fra hytte til hytte høres drøy ut med mindre dagen er lang og formen svært god... Petter

Hei Jeg planlegger vårskitur i området nord for Glittertind (Trollstein-området) helt i begynnelsen av mai. Spørsmålet er hvordan komme seg inn i området ?? Fra vest (veien inn til Spiterstulen) er utelukket da veien er stengt 1.-21. mai. Etter å ha lest turbeskrivelsen https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2657 virker det heller ikke særlig fristende. Jeg gjenstår derfor med aksess fra øst. Planen er å bruke en dag på å komme inn i området og etablere teltleir for eksempel til Trollsteinkvelven. Vinterruten til Glitterheim går fra Veoli (på ca 1000 moh). Er det mulig å gå herfra uten å måtte gå for langt på barmark ? Alternativet er å kjøre så langt man kommer på sommerveien. Men hvor langt er den brøytet/farbar ? Er vårskitur i det hele mulig i denne delen av Jotunheimen i begynnelsen av mai (5.-8. for å være presis) ? Noen som har erfaring / formeninger om dette ? Mvh Glenn

Litt impulsivt bestemte jeg og Julia oss for å reise opp på Valdresflya i går kveld før veien stengte (offisielt er den nattestengt fra 20-08, men det dundret vogntog over der lenge etter mørkets frembrudd). Klar himmel, men sur vind var bakteppe da vi som de ekte villmarkingene vi er slo opp teltet 0,9 meter fra asfalten, oppe på brøytkanten like ved vandrerhjemmet. Kl. 01:00 peip vekkersignalet etter en noe urolig natt. Teltleir ble revet ned og en kort, tørr frokost ble inntatt før vi skled innover flya på det herligste skiføre. Tørr, fast og fin snø. Vel halvfullmånen lyste godt opp der den hang over Rasletinden mens vi ruslet innover mot Raslet. På denne tiden av året er det svært lenge fra den første antydning til grålysning (før kl. 03.00) og til sola faktisk står opp nærmere 06:00. Vi nådde topp 2178 på Kalvehøgde uten alt for mye strev, og puslet litt småfrosne rundt der oppe en snau time før vi skled ned igjen. Etter en kort skiftepause på Flya var det bare å rulle ned til dalen og gå rett på jobb (gjesp!) Ville bare si at den tidlige åpningen av flya har gitt lett tilgang til flott skiføre.. Akkurat nå er det mer påskeføre enn vårskiføre.. Rett og slett deilig. Det er mye snø i lehellingen, nok men ikke spesielt mye på flya. Oppe på Kalvehøgde er det stedvis temmelig avblåst og hardt. I lia opp mot Raslet minnet det hele mer om puddersnø. En kule til med mildvær og så er det vekk, men kanskje noen har anledning til å ta seg en tur med det første? Anbefales!!

Gjest over, var meg..... Skrevet: Søn Apr 10, 2005 13:01 Tittel: Re: Koble Garmin GPSmap 76S til pc

Jeg gikk en tur i dette område i midten av juli i fjor. Startet fra Finse, videre til Hallingskarvet og Folarskardsnuten, ned igjen til jernbanen ved Usteveikja. Derfra mot Hardangerjøkulen og Finse igjen. Vi valgte å gå på norsiden av Hellevasfonni fordi vi var usikre på om det var bre eller snøfelt. Krysset en del av snøfeltene på norsiden, og dette gikk helt greit. Regner nesten med at det bare er snøfelt på toppen der også. Men snøen var veldig tung å gå i. Ellers er det mye stein og ur oppe på Hallingskarvet, som blir tungt å gå i etterhvert. Er sikkert mulig å gå turen på en dag, med lett oppakking. Mener vi begynte å gå fra Finse i 13-tiden og campet ca 2km nord-vest for Folaskardsnuten i 21-tiden. (Bare sånn at du skal få et lite tidsperspektiv. Vi hadde ca 15kg i sekkene og hadde en del pauser på veien) Har aldri vært der vinterstid. Håper dette hjalp litt.

Hei, for å komme til Prekestolen må du ta ferje, enten ferja mellom Stavanger og Tau, eller ferja fra Oanes. Så må du kjøre til Prekestolhytta, det er et par mil. Fotturen til Prekestolen tar ca. 2 timer hver vei, kortere hvis du er tur-vant. Du trenger sko til å gå i kupert terreng. Jeg antar det ikke er snø der nå, men kanskje litt is og slikt, så være forsiktig. Ellers er det fine turstier på østsiden av Gandsfjorden, på fjellene som ligger der. Du må kjøre innover fjorden fra Stavanger til Sandnes, og deretter utover fjorden igjen på andre siden, til sykehuset på Dale. Derfra er det merket stier bl.a. opp til Lifjell og Dalsnuten, som begge har fantastisk utsikt i fint vær. Disse var faktisk omtalt i stavanger aftenblad i går 21. mars. Strendene i området er jo også et kapittel for seg. Fra Tungenes fyr i nord, og sørover hele jæren. Her kan man gå i timesvis. Katrine

Vet ikke om dette er noe for deg, men tilfeldigvis fikk jeg tilbud fra Hvitserk via Sportsnett i dag. Tøfft opplegg, men kanskje dyrt.. http://www.hvitserk.no/wsp/hvitserk/webon.cgi?session=EA9mIOg8DNe6mwwWUGEPYhjyORN9wb&func=show&table=PUBLISH&func_id=000-01-11&template=main&include=publish&inc_table=PUBLISH&inc_id=000-01-11&function=show

Vurderte også fjellene som eaa nevner over, men kom til at de må være for lave uten å ha regnet nærmere på det. Tror vi må gå tilbake nærmere 100 år i tiden, og se hva som dengang ble skrevet om "Utsigten fra Høgevarde paa Norefjeld. Utsikten herfra er jo sammenlignbar med den fra Gråfjell, ihverfall i nordlig retning. Professor ved Kristiania Observatorium, Hans Geelmuyden, var deroppe med en liten teodolitt med 13x forstørrelse den 21. august 1907 (artikkel i DNT's årbok 1908). Se forøvrig mer om Geelmuyden: http://www.observatoriemuseet.uio.no/Utstilling/hansteensEtterfolgere.html Geelmuyden skriver:Rondane er lidt vanskelige at faa greie paa efter de gamle amtskarter. Den i listen opførte vestlige Ronde ligger i toppen af den rette vinkel, som fjeldryggen danner ved bunden af Verkesdalen. Ifølge velvillig meddelelse fra kaptein K.S.Klingenberg, som ifjor var sektionschef i Opmaalingen, blev dette punkt i 1826 under navnet Ronden benyttet som trigonometrisk punkt af den senere general Th.Broch, og det er de af ham opgivne koordinater, jeg har benyttet ved beregningen; dog er høiden ubekjendt. Et par grader tilhøire for denne Ronde har jeg noteret en nærmere kolle, som jeg imidlertid ikke har kunnet identificere. Af de egentlige Ronder synes nr. 1 at være Rondeslottet, nr. 2 er maaske Storronden* (*dette navn forekommer ikke paa amtskartet, men er anført her efter en artikel af doktor Thoner i Turistforeningens aarbog for 1907) og det er under denne forudsætning, at afstanden er anført. De viste sig begge som snetopper. Henimod aften kom endnu en tredje snetop frem lidt tilhøire for de to andre; det har maaske været Høgronden, hvis afstand er 185 km. Med utgangspunkt i "Gausta, Topvarden", oppgir Geelmuyden følgende retninger og avstander til Rondane: Gausta, Topvarden 0 gr. 0' 67 km Nord 136 gr. 58' Vestlig Ronde 140 gr. 21' 178 km Ronde nr. 1 143 gr. 23' 182 km (Rondeslottet) Ronde nr. 2 143 gr. 39' 182 km (Storronden) For dere som lurer på hvilke fjell dere måtte se i den fjerneste horisont, vil jeg anbefale å ta en kompasskurs mot det/de ukjente fjell samt en ekstra kurs til et annet "sikkert" fjell som referanse. Da er det langt færre valgmuligheter hvis man på et senere tidspunkt skulle ønske å identifisere objektet

Kartutsnittet du viser et bilde av, er hentet fra amtskartserien i målestokk 1:200000. Kartet er delt i 3 blad, og het opprinnelig "Christians Amt II. Forfattet af S.C.Gjessing, Artillerie-Capitaine, 1849". Av andre opplysninger kan nevnes at kartet er "Revideret i Marken 1904-06. Ajourført 1934" og "Terrain omgraveret af Kingo 1880 efter Ltnt. O.Wergeland. Skrift og Kontur af A.Heimburg". De var flinke til å ære den som æres bør når det ble utgitt kart i gamle dager I 1919 ble amtsbetegnelsen endret til fylke, og kartet fikk dermed fra 1/1 1919 navnet "Opland Fylke II". En annen kuriositet er at kartets lengdegrader refererer til Ferro, en meridian som krysser øya Hierro på Kanariøyene og ligger pr. definisjon nøyaktig 20 grader vest for Paris meridianen. Da unngikk man nemlig negativ lengdeverdi i hele Europa. På kartet er det forøvrig også oppgitt at Ferro = 28 grader 23 minutter 8,6 sekunder vest Oslo meridian som går gjennom Observatoriet og Lindøya meridianvarde. Eller Q-Melkedalstind

Ja selv i Algerie er det hvitt. Hva blir det neste? Skiføre i Sahara? http://go.dagbladet.no/ego.cgi/dbforsideH/http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/01/27/421625.html eller denne http://go.vg.no/cgi-bin/front.cgi/0/http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=264502

Enda et tilskudd i føljetongen: "Rar vinter" http://go.dagbladet.no/ego.cgi/dbforsideH/http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/01/26/421511.html

Ja, de har skutt feil dyr. Denne ulven kom fra et såkalt fredet område, men krysset tilfeldigvis grensen! Se forøvrig på denne linken: www.dagbladet.no/nyheter/2005/01/22/421063.html _______________ Rune.

Jeg er uten tvil på ulvens side Det er jo bedrøvelig at rike Norge ikke ser seg råd til å huse mer enn 20 eksemplarer, og nå skal 25% av dem likvideres. Heldigvis har vi en nabo i øst som ser litt annerledes på sakene, ellers ville ulven her i Sør-Norge forlengst vært utryddet Og på toppen av alt så vedtar politikerne at ulven skal holde seg innenfor visse kommuner. Hvor naiv går det å bli Riktignok har ulven mange skarpe sanser, men når det gjelder å spore opp kommunegrensene, som det forøvrig finnes altfor mange av i dette "pottitlandet", er jeg redd den kommer til kort En annen ting er at hadde myndighetene visst hvor mange ulver som tas av dage på ulovlig vis, ville kanskje pipen fått en annen lyd Dessuten så er det veldig rått parti. 60 jegere i aksjon, og attpåtil er vel de fleste ulvestakkarene blitt utsyrt med halsbånd og lar seg enkelt peile inn. Slik sett har jo også forskerne bidratt til ulvens utryddelse, uten at det var den egentlige hensikten. Den første lederulvetispa som falt for ei kule ved halvtretiden sist søndag, var ihvertfall merket I forkant av forrige ulvemassakre for ganske nøyaktig 4 år siden, sendte jeg følgende melding til miljøvernministeren dengang: Date: 19. januar 2001 14:01 To: [email protected] Subject: STOPP ULVEJAKTEN i Norge! Til miljøvernminister Siri Bjerke! Jeg tar meg den frihet å be om at den tillyste organiserte jakt på ulv i Hedmark vurderes på ny! Norge som nasjon må ta seg råd til å ha en levedyktig ulvestamme innenfor sine grenser. Ulven gjør ingen skade på naturen, men er en integrert del av den, og sørger på sin måte for dens balanse. Årsaken til konfliktene er menneskeskapt ved at det er innført fremmedelementer som ikke lar seg forene med naturen. Ulven er uten skyld eller ansvar i denne forbindelse, og det er således dypt urettferdig å gi den dødsdom! Det er mennesket som er det største rovdyret her til lands såvel som i verden forøvrig, og utgjør den alvorligste trussel mot Gaia's natur! Hvordan kan vi ha råd til å ha 4,5 millioner av dem, når det ikke er plass til noen titalls ulver? Et annet forhold er at vedtaket om ulvejakt i offentlig regi vil gjøre ubotelig skade på Norges ry og rykte utenlands som en miljøvernnasjon; et rykte som forøvrig allerede er ganske tynnslitt! Jeg tror dere politikere aner svært lite om konsekvensene av dette avskyelige vedtak, for å gjøre noen få sauebønder tillags! Så derfor: LA ULVEN LEVE! Med vennlig ulvehilsen fra Trond Eilev Espelund, sivilingeniør og geodet. Knut Arild Hareide kan nok snart vente seg lignende tilsvar, fra flere enn meg får jeg håpe

Tallenes tale er klar Jeg har for en tid tilbake regnet ut sikteretninger fra Lamannshaugen (utsiktspunktet nordvestligst) til endel Jotuntopper. Se lista som er gjengitt nedenfor, bare litt forklaring til denne. Under siktepunktene kommer først toppens navn (et eller flere), deretter høyden, så nordkoordinat og østkoordinat, retningen i forhold til rutenettet (først i grader eller 360-deling, og så i gon eller 400-deling)- dvs. nord=0, skråavstand i meter (fete typer) og til slutt senitvinkel i grader og gon (flatt sikt normalt på loddlinjen i punktet har senitvinkel 90 grader/100 gon). Alle vinkler er oppgitt med 3 desimaler. Andre størrelser i hele meter, evt. med desimaler hvis så nøyaktige verdier foreligger. Feltene er kun adskilt med et blankt tegn, så man må holde tunga rett i munnen for å lese lista riktig. [beklager amatørmessig presentasjon av lista Sånn blir det når man er lat og bare limer inn tekst fra excel ] PUNKTENES KOORDINATER GITT I PLANE UTM: EUREF89 Sone: 32 WGS84 ellipsoide a = 6378137 m (store halvakse), f = 0,003352811 (flattrykning) Beregnet: 27. oktober 2003 Stasjonspunkt: Lamannshaugen nv 701,39 6679072,886 582424,51 Sikt til: Høyde ort. N E Sfærisk retning[grader] [gon] Sfærisk skråavstand Zenitdistanse[grader] [gon] Lamannshaugen nnv 703,5 6679099 582498 70,438 78,264 78 88,451 98,279 Helgehaugen 705 6679180 584200 86,548 96,164 1779 89,891 99,879 Lamannshaugen 705,5 6678923 582598 130,825 145,361 229 88,974 98,860 Svarttjernshøgda 717 6677005 583230 158,718 176,353 2220 89,606 99,562 Lamannshaugen v 700,14 6678934,331 582378,158 198,497 220,552 146 90,491 100,545 Langedalseggi,Slettmarkhø,Slettmarkhøe 2190 6807510 472280 319,389 354,876 169302 90,156 100,174 Langedalstinden s-2,Langedalsoksle 2028 6806770 474770 319,872 355,413 167121 90,197 100,219 Torfinnstinden vestre,Torfinnstindane v,Brudefølget(+M),Brurefølgjet(+M),Vestre Torfinnstind 2085 6804565 476980 319,966 355,517 164010 90,156 100,173 Langedalstinden 2206 6807510 474545 319,976 355,529 167836 90,141 100,156 Torfinnstinden Midtre,Torfinnstindane M,Brudefølget (+V),Brurefølgjet,Midtre Torfinnstind 2110 6804540 477125 319,999 355,554 163898 90,147 100,163 Torfinnstinden øystre,Torfinnstindane ø,Bruri,Østre Torfinnstind 2118,66 6804460,27 477387,65 320,051 355,613 163668 90,142 100,158 Kvitskardtinden ssv-2 2064 6806400 475875 320,081 355,646 166127 90,178 100,197 Kvitskardtinden ssv-1 2062 6806610 476000 320,161 355,734 166208 90,179 100,199 Mesmogtinden,Midtsmugtinden 2264 6807835 475110 320,195 355,773 167724 90,120 100,133 Kvitskardtinden,Torfinnstinden n,Torfinnstind n,Torfinnseggi n,Turfinnseggi 2193,25 6807020,31 476183,04 320,300 355,888 166409 90,135 100,150 Nordre Kalveholotinden,Kalveholotinden n 2019 6804180 480255 320,767 356,408 161622 90,163 100,181 Leirungskampen 2079 6806930 478700 320,953 356,615 164739 90,163 100,181 Vestre Kalvehøgdi v 2150 6806560 479360 321,051 356,724 164037 90,134 100,148 Knutsholstinden store,Store Knutsholstind 2340,13 6810121,8 476633,9 321,092 356,769 168527 90,100 100,111 Vestre Kalvehøgdi,Kalvehøgdi v,Kalvåhøgda 2208 6806610 479750 321,168 356,854 163832 90,112 100,124 Vestre Leirungstinden,Leirungstinden v 2250 6809210 477675 321,173 356,859 167161 90,121 100,134 Midtre Kalvehøgde nv,Kalvehøgdi m-nv 2108 6806200 480280 321,223 356,914 163178 90,142 100,158 Midtre Kalvehøgde,Kalvehøgdi m 2124 6806150 480415 321,249 356,943 163055 90,136 100,151 Midtre Kalvehøgde sø-1,Kalvehøgdi m-sø-1 2122 6806105 480485 321,258 356,954 162976 90,136 100,151 Midtre Kalvehøgde sø-2,Kalvehøgdi m-sø-2 2122 6806075 480525 321,263 356,959 162928 90,136 100,151 Austre Kalvehøgde,Kalvehøgdi ø-1 2178 6806435 481125 321,507 357,230 162835 90,115 100,128 Austre Leirungstinden,Leirungstinden ø 2288 6809830 478680 321,575 357,306 167019 90,107 100,119 Søre Kalveholotinden,Kalveholotinden s 1867 6804735 482830 321,605 357,339 160436 90,209 100,232 Munken sv 2148 6806800 481550 321,704 357,449 162857 90,126 100,140 Mugna,Munken? 2159 6806955 481740 321,790 357,545 162861 90,122 100,136 Kalvehøgdi ø-2 2088 6806190 482460 321,823 357,581 161813 90,140 100,155 Skarvflyløyfttinden 2250 6810640 479290 321,912 357,680 167277 90,122 100,135 Rasletinden sv-2 2025 6806315 483390 322,110 357,900 161337 90,159 100,177 Rasletinden sv-1 2021 6806380 483455 322,143 357,936 161348 90,160 100,178 Rasletinden 2104,65 6806837,91 483946,42 322,380 358,200 161411 90,131 100,146 Galdhøpiggen,Piggen 2468,82 6833871,928 463559,457 322,485 358,317 195294 90,243 100,270 Tjønnholstinden,Tjørnholstinden (V) 2329,04 6812381,66 481128,75 322,775 358,639 167534 90,096 100,107 Rasletinden ønø 2010 6807220 485130 322,797 358,664 160993 90,162 100,180 Besshøe,Besshøi 2257,63 6820515,78 483361,23 324,998 361,109 172790 90,158 100,175 Glittertinden bre 2000 2465,645 6835411,361 476545,271 325,898 362,108 188937 90,202 100,224 Storronden 2138 6862415 545320 348,568 387,298 187165 90,290 100,322 Som dere skjønner, er det noen siktelinjer i lista over som ikke går fysisk sett, blant annet den til Galdhøpiggen. Men i noen sammenhenger kan det likevel være greit å vite hvor landemerkene ligger

http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/01/14/420214.html De griske jævlene skulle vært knust til det ugjenkjennelige.

Er på jakt etter en anorakk som kan erstatte Gore-tex'en på de klade vinterdagene på fjellvidda. Og også til bruk på tur ellers i året og til jakt! Fått sterkt anbefalt Klättermusens Njål anorakk istede for Norrøna Arktis. Ser at også turistforeningen har en egen Anojakke, fra Klättermusen. Har fått vite at denne er laget av turistforeningen og produsert av Klättermusen. Lurer på om noen har noen erfaring med noen av disse produktene. Likte Njål svært godt, men føler at den kan bli vel spinkel hvis uværet senker seg over vinterfjellet? Føler at den ligger mer i et søndagstur sjikt enn de andre, men mulig jeg tar feil? Den er svært lett, enkel og fin. Duger den til høyfjellet om vinteren? http://www.klattermusen.se/swe/produkter/njal.shtml http://www.dnt-tarandus.no/ProductDetails.aspx?MainCategory=2&SubCategory=21&SubSubCategory=2110&productID=2110007 http://www.norrona.com/web/products.nsf/AppWPByDescriptionNO/57df823c4f112780c1256b4f007e450d Har også sett på Klättermusen Nunatak, men føler at det blir for høyt oppe i pris! http://www.klattermusen.se/swe/produkter/nunatak.shtml Alle tips, råd og erfaringer mottas med stor takk!