Søk i nettsamfunnet

Du er lett å gjennomskue Tom... men det er gode forsøk på å få i stand en diskusjon Listen over fjell med høy primærfaktor bør du kanskje lese før du uttaler deg om slikt.... Ifølge pb's liste har Jotunheimen 2 topper med pf>1.000m, Dovre og Rondane har hver sin, altså 4 topper over 2.000m har pf>1.000m i Norge. Glittertind har 995, vet ikke hvordan denne er beregnet... Kanskje litt stusselige tall når du leser neste avsnitt? I M&R finner du 12 fjell med pf>1.000m, Nordland har 21 og Troms har 37...

Gråhøgda heter vel 100-vis av topper i dette landet. Men Håmålsfjell er det heldigvis færre av! Tar sjansen på at Morten mente denne toppen: Håmmålsfjellet,Håmålfjell(a),Håmåfjell,Gråhøgda,Hummelfjellet 1543 t Tb 635? PA HE Os,Tolga H27 T0004 1719 IV 95 6924103 617447 EU.32 Theodor Christian Anton Broch 1826.08.04 kl.06 1.orden En noe kryptisk "dump" fra fjellregisteret mitt, men fjellekspertene her inne kan nok tolke noe uten nærmere forklaring Bemerk forøvrig førstebestigningen 4. august 1826 Ods, dette programmet ditt hørtes veldig interessant ut Har du noen flere detaljer å avsløre for oss "utsiktsfrelste"

Sportsnett har tebau på denne: http://www.7zg.com/dzactive/product.php?product_id=21 Om dette fungerer, og spesielt om det er såpass lett at det kan være med på overnattingstur i sekken, så må da dette være et gullegg for å finne tørre fjellstøvler etter gårsdagens trasking i blaut myr. Noen som kjenner teknikken, dvs kjemien ?

Et lite spørsmål : Er det skiføre fra Ørsksogsfjellet og inn mot Jutevatn ? Eller må man opp i høgda ? På bilde nr 21 skal Sandfjellet erstattes med Storbua. Jeg har kun vært i Tresfjord området (bortsett fra Slogen), men etter å ha sett de fantastiske panoramaene dine så skal ihvertfall Trolltind legges inn i turplanene. Av spennende turer i Tresfjord som en østlenning kan anbefale så står traversen Lauparen-Militærhuå-Brudefølget og traversen Høgsvora-Neremstindane høyt.

Jeg har foretatt en enkel test, og kommet fram til: En sammenligning: Trangia er velkjen velprøvet og anerkjent. Biltema er for meg et nytt produkt. Det settet som ligner mest på Biltema sitt er Trangia sitt 25-2, men det er vanskelig å få tak i, og nesten ikke billigere da 25- fire med stekepanne med nonstick belegg tydlighvis er storselgeren. Hva får vi da hos Bitema? Jeg oppfatter det som en etterligning av Trangias 25-2 med enkelte endringer, bare for å unngå å bli kalt kopi. Hva har Biltema som Trangia ikke har? Lavere vekt, d.v.s. tynnere metall. En praktisk sil som slippes ned i kaffekjelen. Eget lokk/tallerk som passer på den store kjelen. Hva har Trangia som Biltema ikke har? Litt mere solide gryter og panne. (Nonstick belegg som alternativ på både gryter og panne.) En litt mer solid brenner. Lokkm på kaffekjelen som sitter litt bedre fast. Stort nok lokk på kaffekjelen til å putte brenner og handtak nedi. Mulighet for å sette inn gassbrenner eller multifuelbrenner. Kjelene og pannene kunne bruke om hverandre, men stekepanna stod ikke fult så stødig på stormkjøkkene av ulikt merke. Brennerene var tilsynelatende like, men går ikke om hverandre. Biltemabrenneren har litt mindre diameter, og faller nesten gjennom hullet til brenneren hos Trangia. Dermed er det heller ikke plass til trangias gassbrenner eller multifuelbrenner. Da må det lages større hull, og åpning for slange og evt reguleringshendel.. Nå er ikke prisforskjellen på 300 kroner avskrekkende for de fleste, prisdifferansen på i over kant av 150% høres mye værre ut. Jeg foretok en enkel sammenligning. Testforhold, vindstille 180C, vanntemperatur 120C vannmengde 500g kokes til det høres, ta av lokket og ser at det bobler jevnt. ________________Biltema__________Trangia Koketid__________9min 50 sek______8min 20sek Forbruk rødsprit___13 gram_________14 gram Forsøket ble utført kun 1 gang, begge brennerene startet normalt fulle, med 75 g rødsprit. Konklusjon Biltemas stormkjøkken er litt lettere, litt senere og koke på og bruker litt mindre drivstoff. Alle forskjellene er så marginale at her må forholdet mellom vekt soliditet pris og mulighet til tilbehør være avgjørende for valget. · For de fleste som behandler utstyret pent vil begge gi en tilfredstillende løsning · For de som ønsker fleksibilitet m.h.p. å kunne bruke gass eller multifuelbrenner så vil Trangia fortsatt være enerådende. Jeg har da sett bort ifra netthendte brukere som vil kunne bygge om biltemas kjøkken til egne behov. Fra hjemmesidene til Biltema og Trangia har jeg hentet fabrikkdata. pris Trangia er hentet fra xxl. Biltema # 26-491 Stormkjøkken, 9 deler Praktisk for friluftsliv og camping. Produsert i aluminium. Vekt kun 0,9 kg. Utprøvd konstruksjon: holdbart og feltmessig. Består av følgende: Stekepanne/lokk Ø 21 cm Kasserolle 1,2 liter Kasserolle 1,5 liter Kaffekjele Vindskjerm, øvre Vindskjerm, nedre Brenner, regulerbar med skrulokk Håndtak Bærerem Pris kr 198,- (Biltema) Trangia: Nr. 25-4/100254 Kök med 2 Kittlar i aluminium, 1,75 och 1,5 liter 1 Kaffepanna i aluminium, 0,9 liter 1 Non-stickbelagd stekpanna, 22 cm Ø 2 Vindskydd (övre och undre) 1 Spritbrännare 1 Tång 1 Rem Vikt 1300 g Pris: 499 (XXL)

Fellene bør være like breie som skia. Hele veien. Hvis skia har litt timeglassform, ex 90-60-86, så bør fellene være 90 cm breie! Så monterer du fellene (godt sentrert) på skia, bruker en skarp kniv, og skjærer bort alt som stikker utenfor sidene, og helst 1-3 mm inn . (helst skal stålkantene ikke dekkes, da blir sidegrepet dårlig.) Fellene rakner ikke. Hvis du bruker smalere feller enn det skia er brei, får du betydelig dårligere feste når det blir bratt. Hvis du i tillegg går på skrå oppover og må kante skia, får ikke fellene feste i det hele tatt! Kutt fellene 5-10 cm fra enden av skia - det funker bra. (Hvis du ikke skal gå så bratt/toppturer, eller for det meste flatt med feller, ex trekke pulk på flater, er smale feller 40-50 mm ok) Ett annet alternativ er å la fellene gå opp bak skia, montere på 1 meter 2.5 mm nylonreim (type ryggsekkreim) i forlengelse av skifellen og skru fast en leppespenne eks( http://www.combatkit.no/products.php?g=100&p=21 ) 5 cm bak hælfestet bak bindingen. Så kan du stramme fella fast. Denne løningen ble tidligere levert av montana, og jeg har gode erfaringer med dette festet. I nødstilfelle, når fella er våt og det iser slik at den ikke fester seg under skia, kan du feste den med sportsteip 2-3 plasser rundt skia. Det hjelper en stund.

Fra pakkliste for vintertur Svalbard med telt (utelatt Svalbard effekter som våpen, snublebluss,tau, nødpeilesender osv) Personlig : 12 kg Felles : 3 kg Mat/Drivstoff : 1-1,2 kg/dag -> 5 dager =5-6 kg Totalt : 20 kg for 5 dagers tur. Stæsj som mange liker : kniv, kamera, feller, GPS, lys, litt kvelsfyring m/primus, handkle,solkrem,teip osv -> 1-2 kg Vanlig turvekt 21-22 kg. De nevnte 25-35 kg var som sagt ved førstegangstjenese hvor militære dingsebomser utgjorde en stor del. Ellers er vel de som bedriver jakt ikke helt ukjent med slike vekter.

En annen ting til ettertanke: http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/01/30/456215.html Det norske flagg brennes, og nordmenn blir truet. Generelt til muslimforsvarerne: Jeg kan godt ramse opp et titalls slike artikler daglig for å vise all den faenskap muslimer skaper verden rundt. Men det kommer jeg ikke til å gjøre, for dette er et fjellforum. Jeg håper den verste debatten rundt muslimer roer seg ned i løpet av noen dager.

Morten, For utdyping les mitt innlegg Tir Jan 24, 2006 10:01

Da har debatten havnet i DB: http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/01/28/456107.html Hva er problemet med å møte mennesker på tur? Gjensidig respekt er viktig, det er intoleransen som avler vold.

Her er iallefall en annen artikkel som handler om akkurat det samme som Dagbladet sin, dvs den handler om samme svensk/russeren. http://www.ltz.se/artikel_standard.php?id=229631&avdelning_1=102&avdelning_2=218 og her fant jeg jammen igjen Dagbla'artikkelen også, han heter Leonid Kuzmin: http://www.dagbladet.no/sport/2006/01/11/454496.html Vet ikke helt om jeg er enig i argumentasjonen, men må prøve med skøyteskiene mine som ser helt hvite ut under etter manglende vedlikehold de siste årene. Sånn går det når klassisk blir første-pri. Og går det bra er det klassisk-skia neste

Falling rocks kill 3 climbers on Mt. Kilimanjaro: http://today.reuters.com/news/newsarticle.aspx?type=scienceNews&storyid=2006-01-05T094445Z_01_MOL533006_RTRUKOC_0_US-TANZANIA-KILIMANJARO.xml

Registrerer at siste innlegg på denne tråden var 21. juli d.å. Det tyder vel på at det nå er liten sjangs å treffe på både beitende kuer og badende nymfer i fjellheimen. Apropos isbading; er det noe de isbadende damene gjør bare i sjøen vinterstid? Eller beveger ikke disse folka seg til fjells? Skal man først bade i isråkene for å imponere omgivelsene må det da være bedre å gjøre det der det i tillegg er stiv kuling og snøføyke i lufta? Slik at opplevelsen blir maksimal?!

Kona og jeg var på Toubkal en oktoberdag i 2000, og vi er defintivt mye slappere anlagt enn pb. Slik var vårt opplegg: Dag 1: Vi tok buss og drosje fra Marrakesh til Imlil den første dagen, vandret litt rundt i landsbyen og overnattet her, ca 1700 moh. Dag 2: Fottur til Neltner-hytta. En ganske lang tur syntes jeg. Med sekker på minst 15 kg brukte vi mellom 6 og 8 timer. Med overnatting på ca 3200 moh merket jeg litt til høyden med et snev av hodepine. Dag 3: Akklimatiseringstur opp mot et pass over til sørsiden av Atlasfjellene. Ganske kort tur hvor vi nådde 3700/3800 moh. Dag 4: Vi var de desidert første som stod opp i hytta og etter en frokost gikk vi kl 06 og snublet oppover ei steinur i mørket. Vi burde nok ha sovet en time til. 4 timer til toppen og mange pauser. Fint vær og god utsikt. Mot slutten ble vi ganske slitne også. 2 timer ned til hytta igjen og etter en time hvil i hytta hadde det skyet over, og på de 4-5 timene vi brukte ned til Imlil igjen var det øs pøs regnvær hele tiden. Overnatting i Imlil. Dag 5: Pent vær om morgenen, men nå var det snø på toppene vi så fra Imlil. Drosje fra Imlil til Marrakesh. Etter dette leide vi egen bil og hadde en flott rundtur i landet. Som dessverre består av altfor mange ufordragelige og påtrengende selgere. Jeg leste at Marrakesh skal være den byen i verden med lavest andel turister som ønsker å besøke byen på nytt. Men torget og basarene er defintivt verdt et besøk. Og snakket man norsk til selgerne så ga de seg etterhvert

Var i Romsdalen tidlig i sommer,ble veldig facinert,og på forumet har det vært skrevet og vist mye flotte bilder fra Sunmøre. Du har jo bidratt mye Svein,så jeg har planlagt noen raid til nordvestlandet 06,der synes det og utføres kvalifisert rangling. Er forsåvidt åpen for forslag,særlig m.h.t ryggtraverser. Har tenkt 3 helgeturer,hvorav 1 alt er tiltenkt S.Vengetind og Kongen/Dronninga.

Under er en liten liste over gamle helter som har fått steder oppkalt etter seg i Hurrungane. Jeg skriver oppgave om Hurrungane på skolen og skulle gjerne hatt bilder og litt mer utfyllende informasjon om hele gjengen. Har klippet og limt litt fra internett, men som dere ser var det en god del personer jeg ikke fant noe informajson om. Håper dere kan hjelpe! Hilsen Jørgen Hvis dere har bilder liggende kan de sendes til [email protected] Andrews, Arthur Westlake Berge, Ola - fører Hall, Carl dansk, sto for de fleste førstebestigningene i Hurrungane etter førstebestigningen av Storen, 1848–1908, dansk fjellsportsmann; sønn av statsminister C. C. Hall. Hall var en av pionerene i norsk fjellsport, og av særlig betydning var hans opplæring av norske fjellførere som Ola Berge og Mathias Soggemoen. Foretok 46 førstebestigninger av norske fjelltopper i perioden 1880–1900, men er best kjent for sin annenbestigning av Romsdalshorn 1881. Ridder av St. Olavs Orden 1890. Heftye, Johannes Tomassen, [hefti], norsk slekt, opprinnelig fra Hätzingen i Sveits. Slekten kom til Norge med Thomas Johannessen Heftye (1767–1827), som tok borgerskap i Christiania 1791 og grunnla bankierfirmaet Thos. Joh. Heftye & Søn, som spilte en stor rolle i byens finansliv gjennom 100 år. Han var far til konsul, bankier Johannes Thomassen Heftye (1798–1856), og dennes sønn konsul Thomas Johannessen Heftye (1822–86) var far til telegrafdirektør, oberstløytnant, statsråd Thomas Thomassen Heftye (1860–1921). Lewin Mohn, Emanuel Meyer bergenser, 1842–91, født i Bergen, norsk skolemann, fjellvandrer og tindebestiger; bror av H. og J. N. Mohn. Fremragende kjenner av norsk høyfjell, hvor han foretok tallrike pionerturer, særlig i Jotunheimen. Ved sine begeistrede skildringer i Den Norske Turistforenings årbøker 1872–91 bidrog han i vesentlig grad til økt interesse for vandring i høyfjellet. Utgav også en del samlinger fargelagte tegninger med høyfjellsmotiver. Urdanostind, fjell på grensen mellom Luster og Årdal kommuner, Sogn og Fjordane, og Vang kommune, Oppland, ligger mellom Uranosbreen og Uradalen nordvest for Tyin; 2157 moh., en av Jotunheimens vakreste fjelltopper. Sør for tinden ligger Uradalsvatnet, og høyderyggen Uranosa strekker seg mot nordvest mellom Uradalen i sør og Skogadalen i nord. Egentlig er det tre Uranostinder, den dominerende stortinden ligger i midten, første gang besteget 1876 av William Cecil Slingsby, Emanuel Mohn og Knut Lykken. Patchell, Charles Watson Procter, John C. Raeburn, Harold Slingsby, Wiliam Cesil [-bi], 1849–1929, britisk fjellklatrer. Besøkte fra 1872 Norge flere ganger med tallrike bestigninger og fjellturer i Jotunheimen, Romsdalen og Nord-Norge. Mest kjent for sin førstebestigning av Store Skagastølstind i Hurrungane i Vest-Jotunheimen 21. juli 1876 (2403 m o.h.), som markerte starten for norsk fjellsport. Æresmedlem av Norsk Tindeklub fra 1908, av Den Norske Turistforening fra 1909. Utgav Norway, the Northern Playground (1903 og 1941, norsk utg. 1966). Tandberg, Kristian Tønsberg, Henning Ullén, Erik. Sveriges første alpinist og klatrer. I hvert fall for Svenskene vil navnet hans alltid være knyttet spessiellt til Hurrungane. Født i Göteborg i 1881., Erik Ullén var vår förste verklige alpinist och klättrare, vars namn för alltid är förenat med Hurrunganes i Jotunheimen. Han föddes i Göteborg 1881 och tog studenten i Strängnäs 1901, men Ulléns rastlöshet drev honom att utforska världen. Förutom i de norska alperna frestade han sin lycka i alpina bergsmassiv som Dolomiterna, Wallis (Dent Blanche, Matterhorn) och Berner Oberland, där han gjorde svåra nybestigningar. Vigdal, Johannes. klatret bare med engelskmenn, fører for mange engelske klatrere, egentlig bonde

Jeg fikk ikke selv sett den episoden da de var på Island Peak, men hørte de hadde vært sjuke når de var der. Jeg kunne nok klart mer men klart det var tøfft. To skritt opp og puste-pese, men det var som forventet. Jeg motiverte meg ved å tenke på det som 6 timer hos tannlegen (toppnatta) og det funket for meg... Dawa mente det ville bli mye lettere i høyden neste gang. Om det blir en neste gang for meg vet jeg ikke nå. Det er hele opplevelsen som er det store. Folket - dalen - naturen og de rå fjellene. Like mye som en fjelltopp frister det med Annapurna rundt. 300 Km - 21 dager (helst mindre enn det) Kjell Iver

Han skal vandre rundt på nordkalotten fra august 06. Dette har jeg ingen link på- Jeg las dette i utgave 12 av Villmarksliv.

Folketomt Langt inne blant gråvolene ligger Svartflykoia ensom i novemberdagen. Det er ennå snøfritt, kun barfrost, og den vide, stenrike og noe vassjuke Svartflya ligger rimblå med sprø isskorper over dammene. På min veg innover det folketomme fjellet vandrer jeg beneste på frossen mark, tripper prøvende over sjøl de svarteste og våteste partiene. Egentlig fint å kunne gå slik på barfrosten, man kommer enkelt til over arealer man ellers omgår, og det er en nesten nyfiken og spennende følelse av å utforske noe nytt. Det er allerede sent på dagen, og blåtimen er ikke langt unna. Jeg akter å overnatte i den sparsommelige bordkoia der inne, for å gå en lang runde blant slake høgder og gråvoler neste dag. Det er vindstille mens jeg går, og såpass kjølig at det begynner å bite litt i kinnene. Det tegner til å bli enda en klar og frostig natt... Jeg runder over en liten kam sør på flya, og ser etterhvert koia, som på denne avstanden mer likner en diger brelagt stenblokk enn ei hytte. Grå og værslitt luter den tom og forlatt utpå "prærien" der fremme. "Lurer på når det var folk der sist...", spør jeg meg sjøl mens jeg radig strener innover flya. En halv time senere står jeg attmed den ulåste lemdøra. En rusten hengelås geiper åpen på dørslåa, men noen nøkkel finnes vel knapt noe sted lenger. Koia er uisolert, med kun et eneste lite korsvindu høgt oppå sørgavlen. Innvendig består den av en liten gang inn fra døra, et vedskjul til venstre, og et særs primitivt oppholdsrom til høyre. Rommet inneholder kun et lite vaklevorent bord, en gammel feleovn med et skjevt rustent ovnsrør som går rett igjennom bølgeblikktaket, og en drøyt meter bred sengebrisk langs veggen mot gangen. Det lukter tørt av grått og glemt, da jeg forsiktig skyver opp dørlemmen inn fra gangen. På bordet ligger en liten blårutet lapp av globrent voksduk, og oppi et lokk fra et rødbeteglass står en nesten nedbrent talglysstubb, sammen med noen brukte fyrstikker og en stor død flue... På brisken ligger et eldgammelt hullete vatteppe. Utenom dette finnes i praksis ingenting. Jeg kikker inn i vedskjulet, og ser til min glede at der finnes det faktisk noe tørr ved, sammen med gamle hermetikkbokser og noen tomflasker. Jeg finner også et utdatert Norsk Ukeblad, datert 18. juli 1984. "Jaha, da var det vel folk her inne i ferien den gangen ihvertfall -", sier jeg halvhøyt til meg sjøl, og tar med et lite vedfange, samt bladet for å fyre opp i ovnen. Den gamle gistne ovnen gir god trekk, og snart lumrer det lunt fra denne, og en godlunk brer seg i "stua", mens jeg smører meg en brødblings og tar en kaffekopp fra termosen. Jeg blir sittende ved bordet en stund, og nyter roen i rommet, der kun et flakkende lys fra spjeld-åpningen i ovnsdøra vandrer lydløst over bordveggen over senga. Men jeg skal grytidlig opp att, og tar derfor kvelden tidlig. Brisken er hard, og det gamle teppet lukter litt harskt og gammelt, men jeg velger å la det ligge, da dette mjukner senga litt under soveposen. Det blir klokkestilt og mørkt i rommet, kun enkelte gnistsprang inni ovnen bryter stillheten. Jeg asjer meg til, med ryggen inntil gangveggen, og blir liggende å se opp på det lille fir-delte vinduet på sørgavlen, der ei enslig stjerne brytes i stråler og brokker gjennom det gamle ujevne vidusglasset. Langsomt og stumt vandrer stjerna himmelleia mot vest, og like umerkelig siger jeg sakte inn i søvnen... Nærværet Jeg bråvåkner med ett utpå natta. Jeg aner ikke hva som har vekket meg, men jeg blir av en eller annen ubevisst grunn liggende musestille, med vidåpne øyne, stirrende ut i det beksvarte rommet. Jeg kan såvidt ane vinduet, som vágt gråner fram av mørket oppå veggen. Men jeg ser ingen stjerner der lenger. Knapt hørbart aner jeg en svak trekk som drar pustlett forbi utafor bordveggen, og et syltynt singlende sus fornemmes fra bølgeblekktaket... Det snør over flya i natt. Ellers lyder kun et par tørre knest fra ovnsrøret som langsomt kjølner i nattekulda... Men likevel blir jeg liggende urørlig, årvåken og vák. Jeg lukker øynene en stund, men skotter om litt opp til vinduet igjen, og formelig isner til der jeg ligger. Halve vinduet er borte! Noe dekker skrått til vindusglasset der ute, og mens jeg halvt lamslått stirrer på vinduet, siger dette "noe" langsomt og uten lyd ned, og hele vinduet dukker igjen fram fra stappmørket. En skrekkslagen iling ryser gjennom meg som ei nål av tørris, fra isse til hæl, før et blodvarmt sjokk av adrenalin og puls formelig flusher ut i ansikt og hender. Stillheten blir total. Jeg ligger murende stille nå, tør ikke engang svelge, av frykt for å røpe meg ved å lage en eneste bitteliten lyd... Slik står min verden stille - lenge... Da hører jeg det! En svak, liksom slepende lyd, som om noen ulidelig sakte dro en tung strisekk flatt langsetter de rått tilhogde gulvsbordene i koia. Og brått sto det forferdende for meg - at det som hadde dekket vindusglasset var ikke utenfor, men inne i koia Nå var jeg sikker på at min egen puls kunne høres langt utpå flya. Stiv som en bordkniv blir jeg fortsatt liggende slik jeg bråvåknet - på siden, og gudskjelov med ryggen klemt opp mot veggen! Heldigvis ligger jeg vendt ut mot rommet. Hadde jeg hatt dette bak meg, tror jeg at jeg hadde fått hetta! Som eventyrene beskriver; "med øyne store som tinntallerkner", stirrer jeg nå panikkslagen ut i det absolutte mørke. Ørene står også store som gammeldagse grammonfontuter på hodet på meg, men jeg hverken ser eller hører noe som helst mer etter dette. Ikke et pust, ikke et knirk, kun en bunnsvart kosmisk stumhet står tidløs i det kalde rommet... Flukten Fra da av ble jeg liggende slik. Kroppen verket etter å kunne snu litt på seg på den stenharde brisken, men jeg turde bare ikke. Fjellvinden sukket kald og likeglad utmed veggen, og langsomt, langsomt, med grålysningen skilte firkanten av vinduet oppå veggen seg mer mer ut av svarten. Vinternatta varte en evighet, men omsider maktet gryet ute å kaste et blåblekt skjær av lys inn gjennom vindusglugga. Det spartanske rommet sto like tomt som før. En ørliten kant av snø lå utenpå vindusprossene, og borddøra ut til gangen var lukket som når jeg la meg. Nå førstes turte jeg røre på meg. Lemster og forderve-ligget, brøt jeg meg så stille jeg kunne opp i sittende stilling. Stemningen fra natta hvilte fortsatt kald og uggen i rommet, og jeg aktet ikke å bli her mer enn høyst nødvendig. Jeg kledde raskt på meg, og droppet den planlagte frokosten her. Ville heller pakke sekken og komme meg ut i frihet, langt vekk fra dette dystre stedet! Men idet jeg står og stapper soveposen i trekket, reiser igjen håret seg på hodet! Hva var det!? En vedkubbe rakler ned uti vedskjulet, og det er ikke gjennomtrekken som gjør det! "Herregud", gisper jeg tynt for meg sjøl, "er det som var inni rommet i natt inni vedskjulet!? Er jeg fortsatt ikke alene her...?" Lenge blir jeg stående som frosset fast til gulvet. Så pakker jeg uendelig langsomt ferdig, manner meg opp og drister meg lydløst bort til lemdøra mot gangen. Med hjerteflimmer, og tørr som ei øgle i halsen, legger jeg så forsiktig øyet inntil en av bordsprekkene i dørbladet. Jeg ser i halvmørket en bit av gangveggen på motsatt side, men intet mer. Jeg flytter så øyet til en sprekk mer mot høyre, og nå kan jeg også ane kanten av døra inn til vedskjulet. Den er også atte... Jeg tenker "Himmel og helv..., du må komme deg vekk herfra!" Jeg svelger tungt, smyger så på meg ryggsekken, og rykker døra opp! Jeg styrter to lange steg ut av gangen, og ut på nysnøen. Det snor surt fra øst, og tørrsnøen ligger 6-7 cm djup og fullstendig sporfri rundt hytta. Dette "noe" har ihvertfall ikke gått ut - hvis det i det hele tatt setter spor da Jeg tenker et øyeblikk på å hekte i den gamle hengelåsen som henger ulåst på dørslåa, men lar det være. Istedet lukker jeg bestemt lemdøra mot gangen, og nesten småløper vekk, sørover den nå snødekte flya. Ikke enser jeg hverken værlag eller terreng, jeg vil bare rett nedatt til bilen, har mistet lysten på en ensom runde her inne fullstendig. En hul og halvnummen engstelse vender på seg inni bringen et sted, og rett som det er snur jeg meg og stirrer tilbake mot koia. Jeg trår stedvis igjennom tynnisen der jeg gamper utover myrene, og mine digre gjørmesvarte fotspor står grymme i silkesnøen, med snøkast lik okergule kaffetrukne sukkerbiter, skjødesløst kastet utover snøflata. Ikke vanskelig å følge mine fotefár akkurat, hvis noe(n) skulle ha slike planer... En dryg kilometer utpå flya når jeg et lite høgdebrekk, før terrenget brattner av ut mot dalen. Pesende stopper jeg der, snur meg og ser tilbake mot koia, som svartner lik en kampesten langt der oppe på flatene under volene. Jeg ser det tvert. Koiedøra står på vid vegg, og blar langsomt fra side til side i snoen mens jeg stirrer på den. Sekundet etter flytter blikket seg instinktivt til noe bakenfor koia. Tre-fire hundre meter oppe i stenhellinga bak hytta, der står en uformelig, tårndiger og gravsvart skikkelse, halvt framlut og stirrer ufravendt tilbake i min retning...! Jeg grøsser til der jeg står. Blir stående slik i noe som føltes som en evighet, selv om det sikkert kun var snakk om sekunder. Så bråvender jeg meg rundt, og halvt løper, halvt sprenggår nedover lia mot bjørkeskogen. Jeg braser meg gjennom bresk og viu, og treffer et lite bekkeleie, der en kølsvart liten bekk glir glatt og brådjup under de nedsnødde torvkantene. Jeg attrer meg litt for å hoppe, da det er litt vél bredt akkurat der. Jeg skjener derfor medstrøms til høyre, nedover mot et lite smalliv på bekken, vil satse på å komme over der. Jeg tar rennafart, og formelig klasker ned akkurat på torvkanten på motsatt side. I det jeg reiser meg igjen, snur jeg meg, og ser kvitøgd opp mot himmelranda på brinken ovenfor bekkedalen... Hjertet stopper. Blodet fryser, og en paralyserende lammende skrekk nagler meg til bakken - for der oppe ...... Lettelsen Med et kaldt digitalt hyl, river her vekkeklokka meg ut av marerittet! Halvt svett, halvt pesende, sitter jeg frysende i mørket og stirrer vantro på tallene på uret, som gløser kaldgrønt der borte på nattbordet. Alt er stille - her også. Jeg tåser litt med dyna, pakker den oppunder haken, og blir uendelig lettet sittende oppreist i senga . Klokka viser 06:50. Det er fortsatt november, hverdag, og på tide å stå opp. Jeg bikker jeg meg såvidt nedpå igjen, men blir liggende lys våken, med en liten skrukk i panna, helt til jeg bryter meg opp og rusler inn på det varme badet. Etterpå reiser jeg som vanlig på jobb. Sitter lavmælt og tenker på marerittet, klarer liksom ikke helt å skyve det bort. Heldigvis ebber følelsen etterhvert som jobben tar konsentrasjonen, og alt er snart ved det normale... Men jeg håper det er lenge til neste drøm som dette. Glad slikt ikke skjer hver natt, eller annenhver for den del! Huffameg, tror jeg må ha jobba for mye, jeg. Og Gud vet, kanskje jeg bruker lenger tid på å sovne i ei slik hytte neste gang...? Og moralen? Ikke stort, men summa summarum - så gæli det enn var - én ting har jeg likevel lært av dette: Nå vet jeg hvorfor Ludvigs øyne er som tinntallerkner, og hvorfor han støtt vil ligge innerst...!

Blir mye finvær i mai -06

Heisan! Når det gjelder bomullsanorakk så stiller jeg helt blankt på kunnskap, sorry. Men når det gjelder ull-undertøy så har jeg to anbefalinger å komme med. 1. http://www.magasinet.no/nettbutikk/render.asp?dsp=gridSelected&searchgroup=productgroup&dispt=2&lgusr=&dsct=0&genses=200510250638827807&curr=&sysid=535&searchstring=06&srt=&srtby=&tstart=&tend=&freetxt= og http://www.magasinet.no/nettbutikk/render.asp?dsp=gridSelected&searchgroup=productgroup&dispt=2&lgusr=&dsct=0&genses=200510250638827807&curr=&sysid=367&searchstring=06&srt=&srtby=&tstart=&tend=&freetxt= Dette er så vidt jeg kan se og bedømme det samme ullfrotte settet som vi hadde utlevert som standard utstyr i Forsvaret (i alle fall Hæren) Helt greit ullundertøy, dog ikke akkurat veldig slitesterkt. Men så er det av og til bikkjekaldt i indre Troms og da gjør man hva som helst for å få noe som er enda litt bedre en det man allerede har fått utlevert. Da falt valget på disse plaggene: http://www.brynje.no/public/?cccpage=webshop_l1&set_z_qm_product_grp1=1 Brynje Artic, jepp det er helt for jæ..... dyrt, men noe bedre undertøy har ikke jeg kommet over ennå. Synes det er sånn passelig solid også, et års hardt bruk mens man var inne til tjeneste og x-antall turer etter det ser ikke ut til å ha slitt trøya/buksa noe nevneverdig ut. Ellers så ser jeg at du er klar for hals og ansiktsmaske; dra på et av forsvarsutsalgene, der de selger overskuddsmateriell (ofte helt nytt utstyr) og kjøp en "headover", helt genialt plagg av ull som kan brukes til hals, lue etc,etc. Ellers så selger Sportsnett.no denne: http://sportsnett.no/wsp/sportsnett/webon.cgi?func=show&table=PRODUCT&func_id=LOW62&var_1=&categorynu=AA10B&categorytxt=Balaclava og ansiktsmaske&produkt=Lowe Alpine Face Mask Men husk på at ansiktsmasker kan være fine og behagelige ei stund, men så har du pusta og pesa en time eller to inni maska, og selvfølgelig har maska blitt god og fuktig av lufta du puster ut, og plutselig har du et seriøst problem med vanndampen som etterhvert går over til is og vips så har du en frostskade i ansiktet......been there, done that. (endte opp med to hvite flekker i barte/munn regionen.) Så husk å bruk maska med omhu. Det ble et langt innlegg det her, håper det var litt nytte i infoen jeg la ut. PS! Jeg vet at det er nevnt mye dyrt utstyr her, men det er nå engang det jeg har funnet ut fungerer best for meg. Mvh Olsen

Det ligger iallefall mye snø på toppene i Trollheimen, og derfra ser det ut som det ligger mye på Dovre også. Men det er vel ikke umulig å gå på alle toppene likevel, start med vesttoppen, gå ned igjen til Snøheim og opp på Stortoppen, videre bort til Hettpiggen der du sanns må sikre allerede fra skaret mellom midttoppen og Hettpiggen. Da unngår du den verste klatringen. Utrolig mye knot hvis du er aleine og skal gjøre det noenlunde sikkert, så velg heller å gå på èn av toppene og ta traversen på sommeren '06.

Bare for å starte med noe - fra Finnmarksvidda: Rávdnječoalesuohkadas (21 karakterer)

"Til fots i fjellet" has now a new edition: "Til fots i Norge" ISBN: 82-90339-06-2

Åtminstone turen upp från Ransoldalen borde var lätt att hitta från parkeringsplatsen - fast jag har ju själv inte gått så. Den jag beskrev förut, Rialb: Man tar bilen förbi El Serrat nästan ända till Sortenystugan. Lite före finns parkering och stigen mot Rialb går norrut. Det bör nog gå att fråga sig till var stigen viker av. Även från Camping Incles bör man kan fråga sig till sjöarna - det är populära fiskesjöar. Det finns kartor i skala 1:50 000 över istortsett hela Pyreneerna - det finns t o m rätt bra spanska kartor numera. T ex, Andorra: £8.95 Click to add to basket Availability: regular stock Andorra - Cadi Rando Editions Scale: 1:50,000 Including Andorra and the Natural Park of Cadi-Moixero Catalogue Number: 86244 Series: Rando Edition 50K Walking Maps of the Pyrenees Sheet Ref : 21 Format: Folded Map Size: 132x89cm ISBN: Du hittar fler på http://www.stanfords.co.uk klicka på Popular Regions och vidare. Jag vet inte var i Norge man kan köpa sådana kartor. Min www-sida http://www.huthyfs.com har länkar och adresser till flera karthandlar i Europa. il C.