Søk i nettsamfunnet

Startet i luggum tid fra Orkanger og kom i rett tid til Kåsan. Men her var ingen snø å se, kun hvite tepper av hvitveis. Resfjellet var skimrende blankt og hvitt langt derframme, men herfra ville det blitt skibæring, trolig langt opp mot Vidmyren. Så jeg tok det late alternativ og kjørte oppover veien forbi Storslåtta helt til endes innunder Mjukinn. Her ved 650 moh var det skiføre ja, nydelig silkeføre som det er i mars, lett å raskt å gå, gøy å renne, og det ble bare bedre oppi Resfjellet. Kom ned att i 15 tida etter en lengre studie av Trollheimen på toppen - silkeføret var forsåvidt OK oppi fjellet, men nedmot og etter Ogjerdhøyløa var det blitt litt klesse og gjennomslag. http://www.krovoll.net/Resfjellet/2006b/index.htm

Selv med en svært motivert 11-år gammel sønn, som dagen i forveien hadde gått 8,5 timers skitur på Store- og Veslebjørn pluss Østre Kalven, var det en noe skeptisk pappa som søndag 7.mai la ut på skitur til Ringstinden for første gang. Ville Lars-Petter orke dette? Og så på vanlige langrennski uten skifeller? Men været borget i alle fall for en flott skitur selv om vi kanskje ikke skulle nå toppen. Vi sto opp kl 5 på teltplassen nede i Skjolden, etter filosofien om at det var varmere å sove her nede enn oppe på fjellet. Vi lå dessuten helt horisontalt på allerede grønt gress her nede, og følte oss svært så uthvilte. Kl 6.30 var vi på vei innover i Ringsdalen bærende på skia. Etter en time med hopp og sprett for å unngå å bli våte på beina, stadig speidende etter sammenhengende barmark, skiftet vi taktikk: Vi tok på skia og speidet i stedet etter sammenhengende snøflekker, og med ett unntak gikk resten av turen inn til Ringsbotn på skareføre. Skisporene innover her var så isete og polerte at jeg til og med opplevde en rekke glipptak på tilnærmet horisontal flate selv med skifellene på! Ettersom vi nærmet oss den bratte oppstigningen i vestflanken på Dyrhaugsryggen fikk vi begge bange anelser. Det var bratt, skygge og ganske sikkert panserhard is. I påvente av at sola skulle få slippe mer til og varme opp isbakken la vi likeså godt veien litt inn på Ringsbreen under brefallet nedenfor Soleibotntindene. Det gikk omtrent et ras hvert femte minutt oppe i fjellsiden, og vi fotograferte og spiste frokost på en liten steinhelle. Bratt, hardt og isete I meget behagelig tempo krysset vi dalen østover og labbet i sikksakk oppover mot brattbakken. Snart tok vi skiene av og spente fast på sekken, og heldigvis var det solide fotefar oppover i isen. Ja, det var knallhardt, og jeg målte vinkelen med stavene til om lag 45 grader på det bratteste. Enkelte punkter klarte jeg knapt å sparke større spor, men det gikk egentlig veldig greit oppover - og etter hvert bortover - så lenge en holdt balansen. Vi hadde lagt igjen både stegjern, isøks, tau og seletøy i bilen etter å ha slept rundt på dette dagen før - til ingen nytte, men kom vi til å ha bruk for dette seinere? Jeg begynte allerede å lure litt på dette. Brått var vi oppe i sola og kavet oss bortover i løs og bløt snø og steinrøys. Heldigvis kunne vi ganske snart ta på skiene, og det gikk til og med litt nedover, før vi startet svakt oppover breen i retning Midtre Ringstind. Ettersom vi gradvis svingte vestover ble det brattere og hardere og stadig mer utsatt. Lars-Petter hadde ikke stålkanter, og jeg fryktet for at han skulle skli ut, noe som fort kunne blitt kritisk. Nei, dette tok vi ikke sjansen på! Med nød og neppe klarte han å snu, mens jeg sto litt nedenfor som sikring. Vi fikk heller prøve høyere oppe, der breen var mindre bratt. Midtre Ringstind rundt Konsekvensen var at vi i stedet gikk rett østover mot Østre Ringstind, og kommet godt oppover her tok jeg en kikk på kartet: Vi kunne kanskje gå opp i Ringsskardet og videre til Vikingskard, og så til Ringstind? Altså gå rundt hele Midtre Ringstinden! Med nytt mot gikk vi på oppover til Ringsskardet. Her spiste vi lunsj til den storslagne utsikten bort mot Stølsmaradalstinden, som tok seg svært godt ut fra denne siden. Litt fotografering og rekognosering av eggene opp til Midtre og Østre ble det også tid til, med tanke på sommerligere turer. Sola stekte men vinden gjorde at vindjakka ble beholdt på, der vi siktet oss inn på et lite skar like nord for Vikingskard. Det var et lykketreff at vi ikke gikk direkte mot selve Vikingskardet, for der hadde vi ikke så lett kommet ned på andre siden, så det etterpå ut til. Egentlig ble det bratt nok ned fra denne eggen som forbinder Midtre Ringstind med Stølsmaradalstinden. Etter noen få meter klyveklatring med hendene fulle av staver og ski, kastet vi stavene ned, og Lars-Petter sendte skiene ned til meg, der vi etappevis smøg oss nedover vekselvis på tørt fjell og dyp råtten smeltende snø. Så hoppet vi ut i den bratte snøen, og skled på baken ned til stavene. Ringstinden Vi så flere på vei oppover østflanken på Store Ringstinden, og skjønte vi hadde rota bort kolossalt med tid. Vi angret imidlertid ikke, og satte straks kursen bort mot Store Ringstind, og gikk umiddelbart i gang med oppstigningen, i store sikk-sakk-bevegelser. Vi møtte noen på ski nedover som skrøt svært av Lars-Petter, som kjempet seg oppover uten feller. Dette virket selvsagt ekstra motiverende på han, og bidro til å holde tempoet oppe. Vi tok i stor fart igjen to gutter i 20-årene, som forundret kommenterte farta, og peiset på nesten helt til topps. De siste 50 meterne ble svært bratte og isete, så vi satte igjen skiene og gikk i komfortable dype spor helt opp. Uten disse fotefarene hadde vi nok ikke kommet oss opp, for det var 45 grader med knallhard is. Vindkulene reiv godt på toppeggen (2124 m), og selv om utsikten var fabelaktig og sola skinte, blei det et kort opphold, før vi slo retrett. Passeringen på den bratte breen nord for Midtre gikk ganske greit nå som sola hadde fått varmet litt på skaren, men seinere, i steinrøysa på leiting etter nedgangen til dalen, sank vi dypt ned i snøflekkene. Det var godt det ikke var lenge å gå slik, og vi sklei rett ned den bratte bakken mot dalen, og krysset med skiene videre nedover. Siste timen gikk i søkkvåte skistøvler, men egentlig var det bare godt å gå litt på beina også. Etter 11,5 timer var vi ved bilen presis kl 18. En fantastisk anbefalelsesverdig tur var avsluttet! Lars-Petter hadde vist at han både var i god form og hadde arvet sin fars motivasjon for høye fjell, så nå går turen snart til Alpene…

Bamse Brakar og jeg dro fra Oslo fredag kveld lastet med gode værmeldinger, optimisme og randonee-utstyr. Vi skulle treffe Dag Driveren på lørdag. Snøforholdene var dårlige nede ved hotellet. Det gikk an å gå på ski fra ca 1000-1100 moh, videre oppover til ca 1300 moh var snøen bløt og tung. Videre oppover var det mykt og over ca 1600 var snøen fast og fin. Lørdag: Store og Midtre Ringstind Parkerte nederst i Ringsdalen og bar skiene 1 km inn til enden av grusveien. Derfra var det ta på skiene og labbe iveg. Deilig vær, men noe disig. Vi ble raskt passert av to eldre ringrever med klister under fjellskiene som mente randonee-utstyret vårt var overdrevent stort og tungt. Egentlig gikk det overraskende greit oppover. Ringrevene måtte ha en liten rast etter botnen i Ringsdalen og dermed seg vi forbi. Til deres skuffelse var vi først på toppen av Store Ringstind. Utsikten er flott, særlig Store Austabotntind ser dødsrå ut fra denne vinkelen – den er himmelstrebende forlokkende. Lunsjen ble inntatt på toppen. Nedturen til Gravdalskaret var en opptur – skiene var gode og lekne. Lærekurven ble bratt og artig. Dagen var fortsatt lang nok til at Midtre Ringstind også ble avlagt en snarvisitt før vi suste videre nedover. Klarte ikke å treffe Dag Driveren før vi var tilbake på Turtagrø. Inntok en øl på trappa i kveldssola for å myke opp før middagen. Søndag: Dyrehaugsryggen Parkerte ved Skardsølen. Alle 3 var samlet på tur i dag. Det ble en del labbing i lyng og bløt snø i starten, men etter hvert ble forholdene bedre. Det ble hett i motbakken, selv i nordhellinga. De andre hadde vært på Store Dyrehaugstind før så jeg måtte gjøre ett forsøk alene. Etter litt rekognosering fant jeg ut at toppen ikke var noe for meg på vinteren, selv med fint vær, stegjern og isøks. Nedkjøringen ble enda kulere en lørdagens.

Atter en nydelig tur i sommervarme Trøndelag! Startet i 9 tida like oppom Medholten på ca 147 moh og fulgte en skogs/traktorvei oppover langs Kulibekken, i fantastisk hefitg fuglesang, nyspirt bjørk, grønt gras, geniun sommerange og vårsøg i alle bekker! Trugene var under sekkelokket, målet i øst var rimelig kvitt, oppå heia der veien slutta var det helt bare myrer og flott å gå oppover videre langs bekken. Oppi fjellet ved 600 moh møtte jeg snøen etter 2 timers gange og ca 4 km. Fløt fint og vakkert oppå snøen innover og lunsja i ett tida ved trig. punktet 800 moh rett øst for Gråfjellet i steksol og vindstilt. Her lurte jeg lenge på om jeg skulle krysse tvert over dalen og prøve meg på den smale ryggen opp fra Kårøyfjellet rett opp på Ruten. Men da en "kaill" kom ned fra Kårøyfjellet og strøk innover like under meg, slo jeg fra meg tanken og fulgte i hans spor videre. Hans spor dro rundt helt ut mot Rutsvaen, jeg dro istedet bratt opp øst oppå 900 m koten og gikk så bent sør til topps. Oppå Ruten 1039 moh i 1500 tida, en sval fjellvind var kjærkommen, det var steksol og en svett opplevelse å labbe oppover på snøen i vindstilla! Ved varden var det 14 pluss, og 5 personer hadde notert seg inn i boka, av disse lå ialfall 2 strødd omkring og stekte seg i solen ved toppen. Utsikten til Storhavet i vest, 5 fjorder, Kopparn, Sylane, det meste av Trollheimen og Sunnmørsalper var svært begrenst, det var så disig at en knapt så ned til Vinjefjorden! Godt å hvile og raste oppå her, lå å duppa ei tid jeg også, men med nesten 9 km og 6 timers forbruk til topps, kom stunden for nedtur. Fra toppen, rundt mot Rutsvaen og ned til trig pkt 800 moh var det brukbart skiføre, men sola hadde tært hardt, og det var antydning til gjennomslag. Videre ned til 600 moh og oppå bruna ved Kulibekken var det ganske klesse og stundom heftig gjennomslag, så det var riktig deilig å slippe trugene. Fra 600 moh og ned ble det riktig stemningsfullt med sola lavt i vest, en riktig varm aften, fugesang, vårkåte ringduer og skirgrønn nyspirt bjørk i motlys! Kom så ned til Jeepen og veien og folkefaret i 21 tida, da hadde sola duppa ned over Flya i vest og kvelden ble ganske raskt kald, ja det droppa ned til 10 C før jeg fikk skramla sammen utstyret og gitt meg i vei heimover. Ca. 2 mil, 8-9 timers tur, jeg brukte 12 timer akkurat, herfra blir altså Ruten en riktig langtur.

Jeg sitter her og ser på bilder etter helgens tur til Okstindmassivet og vil dele noen av dem med dere her nå. Det kommer en utførlig turrapport på siden min en gang, men ikke nå. Solen skinner og tur utstyr pakkes ut, og skiene skal stues bort for sesongen. Vi startet på fredag kl 21 (!) fra Leirskarddalen og overnattet ute uten telt både Fredag og Lørdag. Besøkte Vesttinden (1708m), Tvillingtinden (1824m) og Oksskolten (1916m) som også er Nord Norges høyeste fjelltopp. Leo var også på Okstinden. Kan forøvrig nevne at veien nå er tint helt opp til Leirbotn og at det er kjørbart opp til Leirbotnet. Det var det ikke på fredagen slik at vi fikk et par hundre høydemeter og mange lange kilometer ekstra. Det var flere som tok Oksskolten som en dagstur nå. ca 16 km på ski en vei og 630 meter på føttene opp til toppen. Vi gikk i tungt telemark utstyr og Randonee, men nedkjøringene var så bra at det var verdt slitet! Nyt bildene så skal jeg legge ut link når jeg får ånden over meg til å skrive en turrapport. Kjell Iver

Hei, jeg er en gutt på 21 år som har ekstremt lyst til å gå GR 20, på skrå over Korsika. Står skrevet en artikkel om denne turen i det siste nummeret til "utemagasinet". Er det noen her på forumet som har gått denne turen, og som kanskje har noen tips å gi. Er selv i god form, og med en militærtjeneste med ganske mye gåing så tror jeg det skal gå fint, men som sagt, hvis noen har noen tips! Bring it on!!!

Dette temaet er utskilt frå turrapporten "Trillemarka 21-23.04.06 - vårloffing i verneverdig skogsområde" https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=5252 Mod Trillemarka er ikke det store, uberørte området man forbinder med et verneområde. Går man innover der sommerstid tar det ikke lang tid før man må forsere hogst- og hyttefelt. Dype spor av firhjulinger (og scooterspor vinterstid) som fører inn til hyttene ødelegger noe av sjarmen man kanskje forventet når før man stakk på tur. Trillemarka har gjennom lange tider blitt brukt til skogsdrift og det vil nok ta lange tider før det er grodd igjen. Du finner noen fine bilder her: http://www.trillemarka.no/

Skogsområdet mellom Eggedal og Numedalen kalles Trillemarka og er i følge naturvernorganisasjonene et av Øst-norges siste uberørte områder under tregrensa. Dette området måtte selvfølgelig utforskes. : Bilder, kart og tekst her Turhilsen

Redningshelikopteret fløy over oss i går kveld rundt kl. 21, det kom fra dette området. Har vært litt for mange ulykker her oppe i det siste. Artikkelen skriver at høyeste punkt i Regndalstindane er 1540m. Det er ikke helt korrekt, høyeste punkt er Råna (1586). Men det betyr kanskje at ulykken skjedde på/ved midtre Regndalstind (1540) ???

Noen bilder fra påske 06. Etter noen turer i lavlandet i østerrike (2000 og 3000 topper) dro vi til sveits. Som vanlig var vi heldige med været og hadde knallforhold tre dager. Dag 1: Saas Fee-Mittel Allalin med gondol (3.500)- Allalinhorn (4.027) på ski - Vannvittig fin nedkjøring og utrolige omgivelser - overnatting Britanniahütte. Dag 2: Opp og ned Rimpfischhorn, 4.198m- spennende vintertopp, klyving de siste 200 meter. Dag 3: opp Strahlhorn (4.190m) og 2.400 meter nedkjøring til Zermatt. Denne nedkjøringen er en av de fineste jeg har vært med på. For de som har lyst å gjøre det samme: Hytta: Grei nok men ikke mer, www.britannia.ch Område: Et av de kuleste i alpene Priser: helt forferdelig høye priser. Det er nok bare Sveits som slår Norge med tanke på høye priser. Sprekker: på våren kan man droppe tau på breene. i hvert fall under gode forhold. på sommeren derimot er disse breene svært oppsprukkne Folk: veldig folksomt

Det har etter hvert blitt tradisjon å ta toget opp til en vårskitur i Skarvheimen. Dette er 6 året. Jeg og Rødtopp fikk med oss 4 andre turglade folk. Etter å ha kontaktet Finsehytta skremte de oss bort med at Skarverennet skulle gå samme helg vi skulle dit. Dermed ble det Hallingskeid og Geiterygghytta som fikk besøk i år. Steder vi enda ikke har vært på, men det er også fine og trivelige hytter. Lørdag 22.04 Våknet til stålende vær på Hallingskeid og bra skiføre. Gledet meg til å sette i gang under hele frokosten. Jeg hadde som mål å komme opp på Såta (1558 moh) - en markant topp midt i Såtedalen. Det ble bare meg som kom til topps, det viste seg å være vrient å finne vei opp vinterstid. Østsiden er den slakeste, men den var det mye fokksnø i og dermed vurdert som rasfarlig. Østsiden og nordflanken ble vurdert til å være for bratte. Dermed var det sørflanken toppstøtet måtte gå opp. Det var tynt snødekke og greit å komme til ca 10-15 høydemeter under toppen. Der var det ett usatt punkt som krevde klyving, men jeg klarte å svinge meg rundt. Det var flott utsikt som toppet dagen. På ettermiddagen begynte det å blåse opp og det var ganske frisk vind når vi kom frem til Geiterygghytta. Søndag 23.04 Ble veldig preget av sterk motvind, snødrev, dårlig sikt og ett par varmegrader. Vi valgte å gå Kyrkjedøra alikevel. Det ble stående lunsjbuffé på Kyrkjedørsvannet. Vinden begynte å løye og snøværet roe seg ned når vi nærmet oss Finse, dermed stoppet vi i lia 500 m unna stasjonen, koste oss og drakk kakao.

Hehe! Joa, akkurat så sleip er jeg! Bildet viser toppen av Steindalsnosi/2025, tatt snaue 3 timer etter det forrige quizbildet, nemlig den 27.04.2004 kl. 14:01.

Jeg har nettopp bestilt meg Hilleberg Nallo 2. Og så selvfølgelig denne testenlike etter at jeg hadde bestilt. Dette gjorde meg ikke så lite bekymret. Man betaler jo ganske mye penger for et Hilleberg telt. Jeg sendte mine bekymringer til Hilleberg, med uttak fra denne testen her er svaret jeg fikk. Hej Terje, Vi ser mycket allvarligt på resultat Norska förbrukerrådet fått fram och att resultaten inte lever upp till våra krav. Vi utför långtgående och regelbundna tester av allt material, både hos oberoende certifierade testinstitut och vid vår egna ISO-certifierade produktionsanläggning. Testerna vi utför är omfattande, men tyvärr är det inte möjligt att testa varenda meter väv. Trots alla dessa tester har vi aldrig fått något resultat som är så lågt som det SIFO nu fått fram, vilket gör oss både överraskade och bedrövade. Jag bifogar de senaste testprotokollen från de certifierade testinstituten, där våra vävar i samtliga fall överträffar våra högt ställda krav. Det senaste testet utfördes 21 februari 2006. Via serienumret på tältet kan vi spåra vilka material som använts, och det tält som har testats av SIFO är tillverkat av yttertältsväv från en leverantör som vi inte längre använder. Tillsammans med vår nya leverantör har vi utvecklat en bättre väv och produktionen håller en jämn och hög kvalitet i absolut toppklass. Bifogat: - Testresultat, 4 tester Vi kan mot bakgrund av de tester som utförts på nuvarande material och de tester vi själva utför ute under användning, inte se att du skulle behöva befara att ett tält från vår produktion ej skulle hålla hög och jämn kvalitet. Vi tycker självklart inte att du skall känna någon oro inför att välja det tält du funderade över. Mvh /Pål Dufva Product and Purchase Manager Etter hva jeg kan forstå så beror vannlekkasjen på dårlige materialer i teltet som ble teste. Spørsmålet er bare hvor mange telt har denne bristen i kvalitet?? Med min flaks så gjelder det vel det teltet som er på vei til meg i posten akkurat nå. Terje

Dersom du søker på 'soverpose' her på forumet så finner du mange gode tips. Mitt tips er at du ikke burde satse på å kjøpe en sovepose til både sommer og vinter bruk! Kjøp en rimelig ekstra pose du kan bruke sommertid, så tar du heller frem den gode, varme, dyre, store og tunge vinterpose sent på høsten når kuldegradene kommer om natten: En vinterpose er mye tyngre og større å drasse rundt på om sommeren, det finner du ut etterhvert. Ikke kjøp dun pose, dun posen er lett og varm MEN den tåler ikke fuktighet like godt En vinterpose er alt for varm til å bruke sommertid, selv om enkelte påstår det går greit. En vinterpose er mye dyrere. Det er bortkastet å slite ut en god vinterpose om sommeren. Du får en god vinterpose som i praksis holder ned til ca -14C med tynt undertøy på til litt i overkant av 2000.- feks Ajungilac Tyin Artic - Det har jeg selv og det duger til bruk her i Norge. Dersom det er kaldere kan du kle på deg litt ekstra ull klær (som du uansett mest sannsynlighet har i reserve). Dersom du skal ut i kulde ned til 30-40 kalde burde du kjøpe den råeste soveposen, men der er ikke JEG ennå Jeg har testet dette i -21 og det gikk helt greit. Jeg kjøpte selv for noen år siden en Ajungilac 'vinterpose' som det stod -10C . DEN holdt ikke til vinterbruk. Vær kritisk når du kjøper vinterpose. Det er alt for mange som blir lurt til å kjøpe for dårlig pose og dermed blir tvunget tilbake til butikken for å kjøpe en ekstra pose. Så mitt eget 1000 kroners tips til deg er å begynne i rette ende; 1. Kjøp en SKIKKELIG vinterpose, det blir gjerne 5-10 grader kaldere på vinternatten i forhold til dagtid. Og 2. bruk noen 100 kroner på en ekstra 'sommerpose'. Du må selvsagt gjerne bruke mere dersom du har ubegrenset med pæng... Lykke til.

Viser til forrige tråd om samme emne (Snøgrense Nordvestlandet) og tar imot det mer trønderske her, mine observasjoner: 8. april; Fin vei, godt brøytet, men noe "potetåker" lengst opp helt til Jølhaugen, Silkeføre og supert skiføre til Trollhetta. 18. april : Fin vei, godt brøytet og lite telehiv, inntil Gråhaugen: Puddersilkeføre, blåswix og kaldt marsføre til Snota Snøgrensa? Vel, vel Skiføre i alle typiske Trollheimskommuner, men det er dårlig med skiføre nedi Orkdaln 21. april: Fin og tørr bomvei, stedvis snødekt vintervei, Vindøldalsveien Supert kaldt marsføre, utrolig lekkert blåswix silkeføre, utpå ettermiddagen delvis gjennomslag nedi skogen

Oppretter en tråd for å holde oversikt over snøgrense og tips om åpne veier/skogsveier på nordvestlandet. Andre oppfordres til å bidra med kun 1 innlegg hver, og deretter bruk "endre" knappen for å oppdatere!! Da blir oversikten bedre. Alle kan lese av dato for "sist endret" under innlegget. Uansett kan jeg kanskje oppfordre de som vil legge inn opplysninger om å reservere plass tidlig å tråden, dvs foreløpig kun legge et innlegg f.eks med teksten "info kommer". Håper dette kan bidra til en strukturert og informativ tråd nå et par-tre-fire uker framover. For diskusjoner, opprett nytt tema!! Informasjon oppdatert 06.mai: Velleseterdalen, snøfritt ved Vellesetra nå. Skiføre starter en 15-20 min opp forbi hvis en går mot Gullmorbrekka, 5min hvis en går mot Storbreskaret. Generell snøgrense i dette området er nå på 5-600m, noe varierende.

I denne artikkelen http://www.cicero.uio.no/cicerone/06/1/cicerone06-01.pdf#page=22 Skisseres muligheten for at 1600 av Norges breer (dvs. nesten alle) er smeltet bort i løpet av 100 år. At breene våre smelter bort er vel ikke noe nytt, men så mye. Det må ikke bli slik selvsagt, men det er en tankevekkende artikkel skrevet faglig ekspertise, men baserer seg naturligvis på forutsetninger som ikke er garanterte (f.eks. en temperaturhevning på vel 2 grader i løpet av 100 år).

Noen her i dette edle forum som kjenner traseen? Det er nå (8. april -06) brøyta nesten helt fram til Jølhaugen. Her spennes så fjellskia - men så ? Direkte ned til Jøla og mot hetta i sørhellinga av Grønlihammaren og så oppå Langfjellet ? Om været står på sol og bra stille kommer jeg til å prøve dette imorgen 8. april, det er et helt usedvanlig glitrende superraskt silke pudderskiføre i Trollheimen for tida !

Ellingården på Hemnkjølen ble dagens startpunkt, skiføret var godt og sola varmet. Skituren fram til Hogsgåsa ble over 2 mil lang og dryg med kryssing av flere dalføre og bekker, og på fjelltoppen regjerte skodda. Dog en super tur, alltid moro å se typiske kyst/sommerfjell vinterstid under gode ski og snøforhold! Bilder: http://www.krovoll.net/Hogsgasa/2006/index.htm

Mandag 27. mars 06 , side 8. Bilde av klatring i BT. Noen som vet hvor det er?

Min kjære Linn Mærrie og jeg kom skrubbsultne til Lom i 23-tiden etter en tur i sommer. Men da var til og med benser'n stengt, og vi hadde et mareritt av en tur gjennom Sjodalen og over Flya. Men så kom vi til Beito mellom 24 og 01, og jammen sto ikke Onkel Mustafa og stekte de herligste retter på kebabhjørnet sitt. Deilig å være hjemme i Valdres igjen.

Planen er 21 -enogtyve- dagers påskeferie i Kaukasusfjellene. Billettene er bestilt men turen må sannsynligvis kortes ned noen dager p.g.a. jobb. Med fratrekk for noen dager til proviantering, "red tape", transport inn/ut o.s.v. blir det i praksis 12-13 dager i fjellene. Vi rekker mye gærnt på den tiden.

Nei, Espen. Fortsatt den lille og relativt kjappe. Neste gang har jeg lyst på en sværing, selv om de dessverre ikke går like kjapt. Jeg har funnet ut at det er viktigere å kunne presse andre av veien enn å akselerere fort. Kunne tenkt meg en Chevrolet Tahoe. http://www.bergheim.no/tahoe/cms/21/6/3

Det er et par ting du misforstår. For det første: Fjellfølelse er en følelse, nemlig følelsen av å være på fjellet. Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke har et helt følelsesspekter når jeg er på fjellet. Følelsene dør ikke ut når man kommer dit, snarere tvert imot. For det andre: Jeg har ingen målsetning om å kun gå i ett område. Det er mange områder jeg kan tenke meg, både områder "på fjellet" og topper og daler i fjord-Norge. Jeg vurderer både Store Trolltind, Slogen, Skåla, Ceciliekrona med flere, for å nevne noen nydelige fjell nærmere kysten. Vestlandet har alltid vært noe jeg setter meget, meget høyt. Tror ikke det er så mange 18-åringer som drar avgårde alene i bil, med sovepose og madrass i bagasjen, bare for å nyte naturen der borte. Det gjorde jeg da jeg var 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27 og 28 år. Til sommeren som kommer er jeg 29, og med mindre jeg dør eller blir hardt skadet før den tid drar jeg over igjen.

Hvis man har såpass mange dager til disposisjon, så rekker du jo nesten alle toppene... Rondanes 2000m-topper er kort sagt plassert i tre ulike områder: 1. Veslesmeden, Storsmeden og Sagtinden (eller Trolltind om du vil..) 2. Rondeslottet, Storrondenog Vinjeronden 3. Digerronden, Midtronden ø. og v. og Høgronden Fra Rondvassbu har du jo utmerket tilgang til de to første områdene. Veslesmeden og Storsmeden er fine for en dagstur. Hvis man skal bortom Sagtinden på samme tur, blir det vel en ganske god dag. Avhenger av hvor fort man går. Men de to første er en helt fin dagstur. På østsiden av Rondevatnet har man Rondeslottet som bør besøkes. Da får man med Vinjeronden i samme slengen. Storronden kan man også gå oppom på samme tur. Jeg er ikke sikker på hvordan det er med båten på Rondevatnet sommerstid. Om denne går titt og ofte, kan man bruke en tredje dag på å ta båten til nordenden av Rondevatnet, og gå opp på Digerronden. Om man har tid, kan man også gå bortom Midtronden øst og vest. Ergo: På 4-5 dager rekker du egentlig alle 2000-toppene i Rondane fint. Om jeg skal velge ut to turer, så ville det bli Veslesmeden og Storsmeden på en tur, og Rondeslottet, Vinjeronden og Storronden på en annen tur. Vi gikk alle toppene på en tur i august 2001 på 21 timer. Kart, bilder og turreferat finner du her.