Søk i nettsamfunnet

"west" if you own this board, I apologise. If you don't, I don't. Thank you ahb, reser and rogers for your clear explanations of that mountain-rule about digging yourself into the snow. People who are disoriented and in deep trouble can sometimes take entirely the wrong decisions re. how to behave while waiting for help/rescue. With nobody knowing where the woman might be, does anyone know if she would have "snow" around to try and make a sort of cave to be better protected? That's why I brought it up. - - - - - - - - - - - - Dutch press as well as Norwegian press are reporting this morning that the searches have ended. Some report that this would be definite. Other media say it is for the next ± three weeks. Naturally the Norwegian Police and SAR-teams cannot keep searching forever and, as Police (according to what I read) explained, they are now waiting for the snow to melt first because that raises the chances of finding her back indeed. http://www.ad.nl/rotterdam/article423695.ece http://www.telegraaf.nl/binnenland/45199491/Noren_zoeken_niet_meer_naar_Nederlandse.html http://www.nieuwnieuws.nl/archives/2006/06/noorse_politie_stopt_zoektocht.html http://www.gd.no/artikkel.asp?Artid=185672

It's off-topic but personally I cannot remember a more memorable "Midsummer Night" in my life than this one: June 21, 2006. Watching the photos NRK publishes in above link, posted by Susanne, is deeply moving and downright touching. "Politiet søker etter den savnende nederlandske kvinnen i området ved Helstuggubreen i Jotunheimen. Uklar merking kan ha ført henne inn i det farlige området." . . . . Where is she, and "how is she"? Watching (from both photos) people risking their lives, and the lives of their dogs. And naturally I'm reminded of a remark that was apparently made during last night's press conference: about stronger rules for tourists in Jotunheimen, and for the staff at the accomodations there, regarding the requirement to write down what your next destination will be for the end of the day. Somebody should ask NRK about the copyright situation of these photos, particularly the one with the men, and the dog, tied together on the Hellstugubreen glacier: searching for the missing woman. I imagine that that photo could help a lot and "do a lot of good" in any (promotion) campaign, inside or outside of Norway, to make tourists/hikers better aware of dangers of trekking solo (on your own) in mountains, and how you shouldn't jeopardize your life and the lives of rescuers. That is nót to say that Marijke Vervoort went out on a glacier indeed and all alone. Nobody knows. The reason of her disappearance may be due to something that nobody can blame her for, ever. Don't forget that! - - - - - - - - - - - - - - - - For those who manage to understand (a little bit of) Dutch, at present you can listen to a short radio interview (2:02 minutes) with her brother Tom via the website of "L1", a newssource in the province of Limburg where Marijke was born. "Weinig hoop dat Marijke Vervoort levend wordt gevonden" - click on the "headphone" icon to hear her brother tell about the searchoperations in Norway. The interview was recorded on June 19, and he says that the family has been warned by the Lom Police to prepare themselves for the realistic chance that Marijke will not be found back alive. Her brother had meanwhile returned home, unable to cope any longer with the stress and the whole situation of witnessing all the efforts made to find his sister back. His mother, however, still seems to be in (near) Jotunheimen. edited to correct the spellng of the glacier's name

A few hours later the article was taken offline, or at least with my computer the link meanwhile leads to the homepage of the online Gudbrandsdølen Dagningen. And no mention there, now, of the long publication with news from the press conference. Also no message saying the article is "archived". That decision will have a reason, and I'm glad I saved a copy of the original full text in time. A few hours ago the Dutch national press agency ANP released a report about the press conference in Lom. Several Dutch newspapers put it online already. But fact is that the ANP item is much less detailed than the one initially made available by GD. Here is a link to the publication by www.vg.no "Utvider søket etter Marijke" Edit June 21 - It turns out the full article is back online, only its URL has changed. Here it is: http://gd.no/artikkel.asp?Artid=185373 - "Leter videre fra Spiterstulen" MARIJKE-FORSVINNINGEN: Forklaringene fra polakken som Marijke Vervoort haiket med, styrker politiet i troen om at hun befinner seg i fjellområdet innover fra Spiterstulen. .

Legger ved et - bare delvis vellykket - bilde som i går morges ble tatt ut av vinduet på Widerøes Københavnfly over Sylane. Dette viser vel et inntrykk av snøforholdene i Sylmassivet, men husk at dette er tatt nordfra og viser nordsidene av fjellene. Ellers er dette "nattflyet" en prøvelse, elsker ikke akkurat å stå opp kl. 04:00 for å dra til flyplassen for å nå et fly 06:05

Nå er jeg tilbake igjen. Gjennomførte turen på mandag/tirsdag. Bedre sent enn aldri...! Tok bussen til Hønefoss og syklet derifra. Tok RV7. langs Krøderen og 52 over Hemsedal. Syklet så å si identisk som denne ruten(http://www.viamichelin.co.uk/viamichelin/gbr/dyn/controller/ItiWGHomePage?strStartLocid=1b0lREP_TA_257803000019396SERREP1110&strDestLocid=1141szy18&dtmDeparture=15%2F06%2F2006&intOneCountryCheck=true&isAvoidFrontiers=false&intItineraryType=5&isAvoidLNR=false&isAvoidPeage=false&isAvoidVignette=false&isFavoriseAutoroute=false&strVehicle=0&productId=42000), foruten at jeg tok ferje fra Lærdal til Kaupanger, og måtte sykle rundt noen tuneller mellom Borlo(!) og Lærdal. Ble en veldig hard tur for min del. Hadde kun syklet to turer på 40km hittil i år. Syklet på en Everest Climber, offroadsykkel med sånn hybriddekk, og hadde minimalt med bagasje. Startet fra Hønefoss ca. kl.11 på mandag, noe senere enn planlagt... Hadde to punkteringer før jeg kom til Flå og det var varmt i sola! Begynte å miste litt motet da. Rundt 18 kom jeg omsider fra til Gol. Der hadde jeg en times stopp, spiste og sov litt. Følte meg utmattet. Så startet jeg på stigningen oppover fjellet, og jeg er helt enig med Torodd, det var en stigningen som gikk greit. Så gikk det forsåvidt greit mot Hemsedal, men begynte å bli veldig sliten, hadde ikke sykkelcomputer, men regner med at jeg syklet rundt 20km/t på flata... Kom til Hemsdal 21:30, stoppet og hadde en liten matpause der. Ettersom jeg kun hadde sommersovepose måtte jeg komme meg ned fra fjellet for å sove. Syklet greit i 1 time etter Hemsedal, men så stivnet jeg helt, var totalt utmattet. Syklet i gangfart, satt meg ned og tok noen pauser. Var ikke langt i fra å haike med en trailer! Men jeg bet tennene sammen og etter ytterligere to timer kom jeg til nedfarten mot Borlo. Da fikk jeg ny energi og ble motivert på ny. Veien hellet slakt nedover hele veien til Lærdal, så jeg forstatte å sykle helt til jeg kom fram til Lærdal kl. 2:30. Der la jeg meg ved ferja og tok den til Kaupanger kl. 8:30. Fra Kaupanger var det en litt større kneik over til Sogndal. Fra Sogndal til Hella syklet jeg rolig langs fjorden og nøt den fantastiske naturen. Fra Hella tok jeg ferga til Dragsvik og syklet den siste lille milen til Balestrand. Kom fram kl. 14, relativt utmattet, men akk så stolt Felte et par tårer da jeg så Balestrand-skiltet. Da gikk det opp for meg hva jeg hadde gjort! Så fant jeg kameraten min som bor der, og han trodde knapt sine egne øyne da han så meg komme syklende. (Nesten litt romantisk, hehe) Erfaringer fra turen: - ikke dra ut på langtur uten tilstrekkelig trening - Oslo er ikke Norge... Det sanne Norge finner man i Sogn og Fjordane (og sikkert andre steder). Naturen var virkelig overveldene, viste at det skulle være fint der, man allikevel, det tok taka. Og menneskene var snille og hjelpsomme, dog de hadde noen uforståelige gloser for oss østlendinger!

Er 100% blank når det gjelder fjellturer, men nå har jeg tenkt meg en tur til Rondvassbu området i månedsskiftet juni-juli. Kunne tenke meg å starte en høydemetersamling jeg også, og innbiller meg (uvisst hvorfor) at Rondane vil være et greit sted å slippe løs en nybegynner på egenhånd. Er det noen som kunne tenke seg å fortelle litt om hva jeg kan vente meg av temperatur & føreforhold, og eventuellt noen turer/topper som anbefales?? Planen så langt er å begynne med Veslesmeden (event ta med Storsmeden i samme runden) og Storronden, men jeg er veldig åpen for andre ideer eller forslag. Lytt til erfarne fjellfolk heter det jo, og det synes jeg høres lurt ut

7 søstre på langs er en voksen tur. Breitinden / Stortinden (910), Kvasstinden (1010), Tvillingene (945 og 980), Skjæringen (1037), Grytfoten (1019), Botnkrona (1072 m.o.h.). Sist Lørdag tok jeg hele turen sammen med venner. 7 fine fjelltopper, 2900 høydemeter og 21 km senere synes jeg det var verdt slitet. Vi var de første som gikk denne ruten i år, og det er i tidligste laget, siden det er mye våt snø. En tur hit anbefales! Les hele tur-rapporten på http://kjiver.no/7sostre.htm

Tok en liten søndagstur i bilen innover Rv 252 Tyin-Eidsbugarden som åpna på fredag. Veien var veldig bra, og selv om sommeren ikke helt har nådd høyfjellet enda var det ganske spesielt å stå ved kanten av Tyin i 21 varmegrader og speide mot Uranostind som speila seg i isvannet..

Da var våren kommet til fjells og jeg måtte oppå Trollheim taket for handfast å se og lukte den nye sommer ! Første tegn, etter en heftig og berusende kjøretur oppover Rennebu i strålende sommersolmorgen med absolutt all hegg i sin mest fantastiske blomstring med en usedvanlig rikt utslått løvetanneng omkring også på sitt beste, med hvitveis ennå flekkvis i store driver oppover Holsbakkan ovom Ramsan nesten til Kreklingen, var sau på fjellbeite oppi Skardalen !! Jeg stoppa ved bommen ved Håkkårsetra oppi Skaret og så med engang motivet "Sau i motlys med Nonshøa attom". Nærmet meg de ullkledde, da kom hele gjengen brækende mot meg, lamma i full sprett og tiksene mer sedat luntene, og alle samlet de rundt meg i en stor flokk -- de ville vel ha salt må vite. Alt jeg hadde var en dvask Pepsi. Da den værste ståhei var over gikk lamma tilbake til patting på mor og jeg kunne fotografere hjorden i fred, bilde 1. Kjørte så veien videre oppi Grønadalen, riktig vakkert fjellvær, blå himmel og steksol og musører på all bjørk å snøfritt i dalen. Parkerte som jeg pleier ved den låste bommen oppund Svahø ved bruddet, snørte fjellstøvlene og gtx gamasjene og gikk på skrå ned til og kryssa Grøna der ho er som smalest like øst for Grøntjønna og dermed bilde 2. Videre på skrå opp i fjellbjørkeskogen og opp mot salen mellom Grønhø og Høghøa. Heroppover ventet jeg i lengsel på å se fjellnøkleblom i vakker blomst som siste år i siste mai, men de sto bare i sped knopp å nesten ikke stilk ennå. Så da ble det fotografering av praktfullt blomstrende gullmyrklegg i myra oppunder salen, bilde 3, også den kun i fåtall, noe som bar bud om sen vår her i fjelle. Nå var jeg kommet til tregrensa, og dermed mindre løsavsetninger oppå berget og nærmere skiferen og nå kom rødsildra for fullt!! Den blomstra overalt i fete, vakre tuer, prøvde litt forskjellige vinkler og bilde 4 er med litt Grønhø i bakgrunnen. Under all denne heftige blomstringen fortsatte jeg oppå skaret, tok bilde av hele Høghø foran meg i vest, bilde 5, rødsildra farget alle knatter bortetter skarlagen, så da var magen også klar, egg, brunost og 2 skiver med fårepølse ble således inntatt ved 1180 moh med nydelig utsikt til Svahø, Snøhetta og Storhornet - bilde 6 -- oppå en del fine rødsildre turer ! Med mat og en aldri så liten dupp i det vakre fjellværet, luntet jeg videre oppover. Dryas octopetala, reinrosa, var overalt meg nå, store fine busker med fullt utsprotte blad og fete blomsterknopper, men akk ingen utslåtte blomster, og fremdeles ingen fjellnøkleblom, jo det er sent i år! Alltid moro å komme på toppen av Høghøa og få den mektige stortopp utsikten vestover mot Blåhøa og Gjevillvasskammen -- bilde 7, nedover Gjørdøldalen og Gjevilvatnet med Kamman, Okla og Kråkvasstind -- bilde 8, og Svarthetta i nord med den digre Trollhetta attom -- bilde 9. Satt lenge ved varden -- bilde 10 - og kikte lenge og vel på sola på Sylan, Ruten og Fongen, Vassfjellet og Gråkallen, Ilfjelle, Grefstadfjelle og Resfjellet, Omnsfjelle og Ruten og Blåøret og Brattskarven og Innerdalsfjella. Luffet så ned til framtoppen -- bilde 11 - og så enda nærmere på det storslåtte panoramaet over Svarthetta, Kjølen og Minnildalsmyren, Sørøyåsen, Granasjøen og Nerskogen med Ramsfjella, Nørdstfjelle, litjBrattskarven og Kinna rundt omkring med Ilfjelle som mektig bakgrunn for det hele -- bilde 12. Dagen var på hell, og fra oven trakk nordvesten sterk og bunnsvart over, så det ble nå nedtur, med rødsildre i vakker blom hvorhen jeg trødde -- bilde 13, og greplyngen nå allesteds -- bilde 14. Var nå kommet nedigjen på salen mellom Grønhøa og Høghøa, og skrellet meg en diger banan og en brunostskive med te varmet godt i den nå kalde vestatrekken, heldigvis ble de aldri vått utfall av det. Rundet over kanten mot Grønadalen og trakk ned samme lei ned mot skogen som jeg kom opp. Myrulla sto i vakker blom, litt ugreit motiv for et puslete Canon kompaktkamera, men etter en del knips så ble det da bilde - bilde 15. Ved Grøna og kryssingen ble det påtenkt aftensbilde med aftenssol, men den trakk seg bort igjen, istedet minnet jeg dagens sol som nå var for alltid historie med en deilig gul og stor appelsin, spansk, den var riktig saftig og stor og gjorde godt i skrotten, før jeg lusket videre ned mot Grøna, freste over den og gikk opptil Jeepen som var blitt stående parkert ved ei lita fonn ved bommen til Steinbruddet punn Svahøa. 4t tur, forbruk 8 timer, ca ei mil http://www.krovoll.net/Hoghoa/2006b/

Hei Ragnar - tusen takk for svar og tips! God hjelp. Det hørtes ut som en fin tur den andre veien óg. _ Hadde ikke tenkt meg helt til Innset, men ruta ligger ikke så langt unna, ihvertfall sommerstid... Du krysset kanskje Altevatn vinterstid? Takk for tips ang Ofotbanene, får ringe dei og høre om ruta er aktuell for juli óg. Det virker som om det kan bli ganske god glid i overgangene.... tog fra Bjørkliden 12, framme i Narvik 13:21, flybuss fra Narvik 14:20, fly til Stavanger kl 16:05.... Får satse på ein dusj eine eller andre venteplassen, hehe. Ang Tromsø-Kilpisjärvi, går visst kvar morgon kl 07:30... _ igjen takk. helsing Kenneth

http://vg.transact.no/Item.asp?GroupID=132&Group=Politikk+%2D+Norsk&ThreadID=1023685&Thread=Syklister%21&Page=-1 Tror alle som er interessert i forholdet mellom bilister og syklister kan ha en del morsom lesning her.

Jeg vet ikke om jeg poster på riktig sted nå, men jeg prøver. Familien min har hytte i Rondane, og jeg har fortsatt ikke vært på alle toppene i Rondane over 2000 meter, selv om jeg skulle klare det før jeg ble 20 (Mangler Sagtinden, Veslesmeden, Storronden og Vinjeronden)Er 21 altså! Grunnen er vel at jeg har stilt krav til været, gidder ikke gå en topp uten utsikt, da føles det liksom ikke som noen belønning. Planlegger å få tatt alle utenom Veslesmeden i sommer. Men tilbake til det jeg lurer på; Planlegger å få tatt alle utenom Veslesmeden i sommer. Hvor mange timer tar det fra Rondvassbu, opp på Storronden og Vinjeronden og ned igjen til Rondvassbu? Og turen fra parkeringa nede ved atna og inn til Rondvassbu, hvor lang er den?

Tenkte meg en topptur 27/5-06 til en av disse toppene.Er det noen som har vært der de siste dagene og kan rapportere om forholdene???

Startet i luggum tid fra Orkanger og kom i rett tid til Kåsan. Men her var ingen snø å se, kun hvite tepper av hvitveis. Resfjellet var skimrende blankt og hvitt langt derframme, men herfra ville det blitt skibæring, trolig langt opp mot Vidmyren. Så jeg tok det late alternativ og kjørte oppover veien forbi Storslåtta helt til endes innunder Mjukinn. Her ved 650 moh var det skiføre ja, nydelig silkeføre som det er i mars, lett å raskt å gå, gøy å renne, og det ble bare bedre oppi Resfjellet. Kom ned att i 15 tida etter en lengre studie av Trollheimen på toppen - silkeføret var forsåvidt OK oppi fjellet, men nedmot og etter Ogjerdhøyløa var det blitt litt klesse og gjennomslag. http://www.krovoll.net/Resfjellet/2006b/index.htm

Selv med en svært motivert 11-år gammel sønn, som dagen i forveien hadde gått 8,5 timers skitur på Store- og Veslebjørn pluss Østre Kalven, var det en noe skeptisk pappa som søndag 7.mai la ut på skitur til Ringstinden for første gang. Ville Lars-Petter orke dette? Og så på vanlige langrennski uten skifeller? Men været borget i alle fall for en flott skitur selv om vi kanskje ikke skulle nå toppen. Vi sto opp kl 5 på teltplassen nede i Skjolden, etter filosofien om at det var varmere å sove her nede enn oppe på fjellet. Vi lå dessuten helt horisontalt på allerede grønt gress her nede, og følte oss svært så uthvilte. Kl 6.30 var vi på vei innover i Ringsdalen bærende på skia. Etter en time med hopp og sprett for å unngå å bli våte på beina, stadig speidende etter sammenhengende barmark, skiftet vi taktikk: Vi tok på skia og speidet i stedet etter sammenhengende snøflekker, og med ett unntak gikk resten av turen inn til Ringsbotn på skareføre. Skisporene innover her var så isete og polerte at jeg til og med opplevde en rekke glipptak på tilnærmet horisontal flate selv med skifellene på! Ettersom vi nærmet oss den bratte oppstigningen i vestflanken på Dyrhaugsryggen fikk vi begge bange anelser. Det var bratt, skygge og ganske sikkert panserhard is. I påvente av at sola skulle få slippe mer til og varme opp isbakken la vi likeså godt veien litt inn på Ringsbreen under brefallet nedenfor Soleibotntindene. Det gikk omtrent et ras hvert femte minutt oppe i fjellsiden, og vi fotograferte og spiste frokost på en liten steinhelle. Bratt, hardt og isete I meget behagelig tempo krysset vi dalen østover og labbet i sikksakk oppover mot brattbakken. Snart tok vi skiene av og spente fast på sekken, og heldigvis var det solide fotefar oppover i isen. Ja, det var knallhardt, og jeg målte vinkelen med stavene til om lag 45 grader på det bratteste. Enkelte punkter klarte jeg knapt å sparke større spor, men det gikk egentlig veldig greit oppover - og etter hvert bortover - så lenge en holdt balansen. Vi hadde lagt igjen både stegjern, isøks, tau og seletøy i bilen etter å ha slept rundt på dette dagen før - til ingen nytte, men kom vi til å ha bruk for dette seinere? Jeg begynte allerede å lure litt på dette. Brått var vi oppe i sola og kavet oss bortover i løs og bløt snø og steinrøys. Heldigvis kunne vi ganske snart ta på skiene, og det gikk til og med litt nedover, før vi startet svakt oppover breen i retning Midtre Ringstind. Ettersom vi gradvis svingte vestover ble det brattere og hardere og stadig mer utsatt. Lars-Petter hadde ikke stålkanter, og jeg fryktet for at han skulle skli ut, noe som fort kunne blitt kritisk. Nei, dette tok vi ikke sjansen på! Med nød og neppe klarte han å snu, mens jeg sto litt nedenfor som sikring. Vi fikk heller prøve høyere oppe, der breen var mindre bratt. Midtre Ringstind rundt Konsekvensen var at vi i stedet gikk rett østover mot Østre Ringstind, og kommet godt oppover her tok jeg en kikk på kartet: Vi kunne kanskje gå opp i Ringsskardet og videre til Vikingskard, og så til Ringstind? Altså gå rundt hele Midtre Ringstinden! Med nytt mot gikk vi på oppover til Ringsskardet. Her spiste vi lunsj til den storslagne utsikten bort mot Stølsmaradalstinden, som tok seg svært godt ut fra denne siden. Litt fotografering og rekognosering av eggene opp til Midtre og Østre ble det også tid til, med tanke på sommerligere turer. Sola stekte men vinden gjorde at vindjakka ble beholdt på, der vi siktet oss inn på et lite skar like nord for Vikingskard. Det var et lykketreff at vi ikke gikk direkte mot selve Vikingskardet, for der hadde vi ikke så lett kommet ned på andre siden, så det etterpå ut til. Egentlig ble det bratt nok ned fra denne eggen som forbinder Midtre Ringstind med Stølsmaradalstinden. Etter noen få meter klyveklatring med hendene fulle av staver og ski, kastet vi stavene ned, og Lars-Petter sendte skiene ned til meg, der vi etappevis smøg oss nedover vekselvis på tørt fjell og dyp råtten smeltende snø. Så hoppet vi ut i den bratte snøen, og skled på baken ned til stavene. Ringstinden Vi så flere på vei oppover østflanken på Store Ringstinden, og skjønte vi hadde rota bort kolossalt med tid. Vi angret imidlertid ikke, og satte straks kursen bort mot Store Ringstind, og gikk umiddelbart i gang med oppstigningen, i store sikk-sakk-bevegelser. Vi møtte noen på ski nedover som skrøt svært av Lars-Petter, som kjempet seg oppover uten feller. Dette virket selvsagt ekstra motiverende på han, og bidro til å holde tempoet oppe. Vi tok i stor fart igjen to gutter i 20-årene, som forundret kommenterte farta, og peiset på nesten helt til topps. De siste 50 meterne ble svært bratte og isete, så vi satte igjen skiene og gikk i komfortable dype spor helt opp. Uten disse fotefarene hadde vi nok ikke kommet oss opp, for det var 45 grader med knallhard is. Vindkulene reiv godt på toppeggen (2124 m), og selv om utsikten var fabelaktig og sola skinte, blei det et kort opphold, før vi slo retrett. Passeringen på den bratte breen nord for Midtre gikk ganske greit nå som sola hadde fått varmet litt på skaren, men seinere, i steinrøysa på leiting etter nedgangen til dalen, sank vi dypt ned i snøflekkene. Det var godt det ikke var lenge å gå slik, og vi sklei rett ned den bratte bakken mot dalen, og krysset med skiene videre nedover. Siste timen gikk i søkkvåte skistøvler, men egentlig var det bare godt å gå litt på beina også. Etter 11,5 timer var vi ved bilen presis kl 18. En fantastisk anbefalelsesverdig tur var avsluttet! Lars-Petter hadde vist at han både var i god form og hadde arvet sin fars motivasjon for høye fjell, så nå går turen snart til Alpene…

Bamse Brakar og jeg dro fra Oslo fredag kveld lastet med gode værmeldinger, optimisme og randonee-utstyr. Vi skulle treffe Dag Driveren på lørdag. Snøforholdene var dårlige nede ved hotellet. Det gikk an å gå på ski fra ca 1000-1100 moh, videre oppover til ca 1300 moh var snøen bløt og tung. Videre oppover var det mykt og over ca 1600 var snøen fast og fin. Lørdag: Store og Midtre Ringstind Parkerte nederst i Ringsdalen og bar skiene 1 km inn til enden av grusveien. Derfra var det ta på skiene og labbe iveg. Deilig vær, men noe disig. Vi ble raskt passert av to eldre ringrever med klister under fjellskiene som mente randonee-utstyret vårt var overdrevent stort og tungt. Egentlig gikk det overraskende greit oppover. Ringrevene måtte ha en liten rast etter botnen i Ringsdalen og dermed seg vi forbi. Til deres skuffelse var vi først på toppen av Store Ringstind. Utsikten er flott, særlig Store Austabotntind ser dødsrå ut fra denne vinkelen – den er himmelstrebende forlokkende. Lunsjen ble inntatt på toppen. Nedturen til Gravdalskaret var en opptur – skiene var gode og lekne. Lærekurven ble bratt og artig. Dagen var fortsatt lang nok til at Midtre Ringstind også ble avlagt en snarvisitt før vi suste videre nedover. Klarte ikke å treffe Dag Driveren før vi var tilbake på Turtagrø. Inntok en øl på trappa i kveldssola for å myke opp før middagen. Søndag: Dyrehaugsryggen Parkerte ved Skardsølen. Alle 3 var samlet på tur i dag. Det ble en del labbing i lyng og bløt snø i starten, men etter hvert ble forholdene bedre. Det ble hett i motbakken, selv i nordhellinga. De andre hadde vært på Store Dyrehaugstind før så jeg måtte gjøre ett forsøk alene. Etter litt rekognosering fant jeg ut at toppen ikke var noe for meg på vinteren, selv med fint vær, stegjern og isøks. Nedkjøringen ble enda kulere en lørdagens.

Atter en nydelig tur i sommervarme Trøndelag! Startet i 9 tida like oppom Medholten på ca 147 moh og fulgte en skogs/traktorvei oppover langs Kulibekken, i fantastisk hefitg fuglesang, nyspirt bjørk, grønt gras, geniun sommerange og vårsøg i alle bekker! Trugene var under sekkelokket, målet i øst var rimelig kvitt, oppå heia der veien slutta var det helt bare myrer og flott å gå oppover videre langs bekken. Oppi fjellet ved 600 moh møtte jeg snøen etter 2 timers gange og ca 4 km. Fløt fint og vakkert oppå snøen innover og lunsja i ett tida ved trig. punktet 800 moh rett øst for Gråfjellet i steksol og vindstilt. Her lurte jeg lenge på om jeg skulle krysse tvert over dalen og prøve meg på den smale ryggen opp fra Kårøyfjellet rett opp på Ruten. Men da en "kaill" kom ned fra Kårøyfjellet og strøk innover like under meg, slo jeg fra meg tanken og fulgte i hans spor videre. Hans spor dro rundt helt ut mot Rutsvaen, jeg dro istedet bratt opp øst oppå 900 m koten og gikk så bent sør til topps. Oppå Ruten 1039 moh i 1500 tida, en sval fjellvind var kjærkommen, det var steksol og en svett opplevelse å labbe oppover på snøen i vindstilla! Ved varden var det 14 pluss, og 5 personer hadde notert seg inn i boka, av disse lå ialfall 2 strødd omkring og stekte seg i solen ved toppen. Utsikten til Storhavet i vest, 5 fjorder, Kopparn, Sylane, det meste av Trollheimen og Sunnmørsalper var svært begrenst, det var så disig at en knapt så ned til Vinjefjorden! Godt å hvile og raste oppå her, lå å duppa ei tid jeg også, men med nesten 9 km og 6 timers forbruk til topps, kom stunden for nedtur. Fra toppen, rundt mot Rutsvaen og ned til trig pkt 800 moh var det brukbart skiføre, men sola hadde tært hardt, og det var antydning til gjennomslag. Videre ned til 600 moh og oppå bruna ved Kulibekken var det ganske klesse og stundom heftig gjennomslag, så det var riktig deilig å slippe trugene. Fra 600 moh og ned ble det riktig stemningsfullt med sola lavt i vest, en riktig varm aften, fugesang, vårkåte ringduer og skirgrønn nyspirt bjørk i motlys! Kom så ned til Jeepen og veien og folkefaret i 21 tida, da hadde sola duppa ned over Flya i vest og kvelden ble ganske raskt kald, ja det droppa ned til 10 C før jeg fikk skramla sammen utstyret og gitt meg i vei heimover. Ca. 2 mil, 8-9 timers tur, jeg brukte 12 timer akkurat, herfra blir altså Ruten en riktig langtur.

Jeg sitter her og ser på bilder etter helgens tur til Okstindmassivet og vil dele noen av dem med dere her nå. Det kommer en utførlig turrapport på siden min en gang, men ikke nå. Solen skinner og tur utstyr pakkes ut, og skiene skal stues bort for sesongen. Vi startet på fredag kl 21 (!) fra Leirskarddalen og overnattet ute uten telt både Fredag og Lørdag. Besøkte Vesttinden (1708m), Tvillingtinden (1824m) og Oksskolten (1916m) som også er Nord Norges høyeste fjelltopp. Leo var også på Okstinden. Kan forøvrig nevne at veien nå er tint helt opp til Leirbotn og at det er kjørbart opp til Leirbotnet. Det var det ikke på fredagen slik at vi fikk et par hundre høydemeter og mange lange kilometer ekstra. Det var flere som tok Oksskolten som en dagstur nå. ca 16 km på ski en vei og 630 meter på føttene opp til toppen. Vi gikk i tungt telemark utstyr og Randonee, men nedkjøringene var så bra at det var verdt slitet! Nyt bildene så skal jeg legge ut link når jeg får ånden over meg til å skrive en turrapport. Kjell Iver

Hei, jeg er en gutt på 21 år som har ekstremt lyst til å gå GR 20, på skrå over Korsika. Står skrevet en artikkel om denne turen i det siste nummeret til "utemagasinet". Er det noen her på forumet som har gått denne turen, og som kanskje har noen tips å gi. Er selv i god form, og med en militærtjeneste med ganske mye gåing så tror jeg det skal gå fint, men som sagt, hvis noen har noen tips! Bring it on!!!

Dette temaet er utskilt frå turrapporten "Trillemarka 21-23.04.06 - vårloffing i verneverdig skogsområde" https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=5252 Mod Trillemarka er ikke det store, uberørte området man forbinder med et verneområde. Går man innover der sommerstid tar det ikke lang tid før man må forsere hogst- og hyttefelt. Dype spor av firhjulinger (og scooterspor vinterstid) som fører inn til hyttene ødelegger noe av sjarmen man kanskje forventet når før man stakk på tur. Trillemarka har gjennom lange tider blitt brukt til skogsdrift og det vil nok ta lange tider før det er grodd igjen. Du finner noen fine bilder her: http://www.trillemarka.no/

Skogsområdet mellom Eggedal og Numedalen kalles Trillemarka og er i følge naturvernorganisasjonene et av Øst-norges siste uberørte områder under tregrensa. Dette området måtte selvfølgelig utforskes. : Bilder, kart og tekst her Turhilsen

Redningshelikopteret fløy over oss i går kveld rundt kl. 21, det kom fra dette området. Har vært litt for mange ulykker her oppe i det siste. Artikkelen skriver at høyeste punkt i Regndalstindane er 1540m. Det er ikke helt korrekt, høyeste punkt er Råna (1586). Men det betyr kanskje at ulykken skjedde på/ved midtre Regndalstind (1540) ???

Noen bilder fra påske 06. Etter noen turer i lavlandet i østerrike (2000 og 3000 topper) dro vi til sveits. Som vanlig var vi heldige med været og hadde knallforhold tre dager. Dag 1: Saas Fee-Mittel Allalin med gondol (3.500)- Allalinhorn (4.027) på ski - Vannvittig fin nedkjøring og utrolige omgivelser - overnatting Britanniahütte. Dag 2: Opp og ned Rimpfischhorn, 4.198m- spennende vintertopp, klyving de siste 200 meter. Dag 3: opp Strahlhorn (4.190m) og 2.400 meter nedkjøring til Zermatt. Denne nedkjøringen er en av de fineste jeg har vært med på. For de som har lyst å gjøre det samme: Hytta: Grei nok men ikke mer, www.britannia.ch Område: Et av de kuleste i alpene Priser: helt forferdelig høye priser. Det er nok bare Sveits som slår Norge med tanke på høye priser. Sprekker: på våren kan man droppe tau på breene. i hvert fall under gode forhold. på sommeren derimot er disse breene svært oppsprukkne Folk: veldig folksomt

Det har etter hvert blitt tradisjon å ta toget opp til en vårskitur i Skarvheimen. Dette er 6 året. Jeg og Rødtopp fikk med oss 4 andre turglade folk. Etter å ha kontaktet Finsehytta skremte de oss bort med at Skarverennet skulle gå samme helg vi skulle dit. Dermed ble det Hallingskeid og Geiterygghytta som fikk besøk i år. Steder vi enda ikke har vært på, men det er også fine og trivelige hytter. Lørdag 22.04 Våknet til stålende vær på Hallingskeid og bra skiføre. Gledet meg til å sette i gang under hele frokosten. Jeg hadde som mål å komme opp på Såta (1558 moh) - en markant topp midt i Såtedalen. Det ble bare meg som kom til topps, det viste seg å være vrient å finne vei opp vinterstid. Østsiden er den slakeste, men den var det mye fokksnø i og dermed vurdert som rasfarlig. Østsiden og nordflanken ble vurdert til å være for bratte. Dermed var det sørflanken toppstøtet måtte gå opp. Det var tynt snødekke og greit å komme til ca 10-15 høydemeter under toppen. Der var det ett usatt punkt som krevde klyving, men jeg klarte å svinge meg rundt. Det var flott utsikt som toppet dagen. På ettermiddagen begynte det å blåse opp og det var ganske frisk vind når vi kom frem til Geiterygghytta. Søndag 23.04 Ble veldig preget av sterk motvind, snødrev, dårlig sikt og ett par varmegrader. Vi valgte å gå Kyrkjedøra alikevel. Det ble stående lunsjbuffé på Kyrkjedørsvannet. Vinden begynte å løye og snøværet roe seg ned når vi nærmet oss Finse, dermed stoppet vi i lia 500 m unna stasjonen, koste oss og drakk kakao.

Hehe! Joa, akkurat så sleip er jeg! Bildet viser toppen av Steindalsnosi/2025, tatt snaue 3 timer etter det forrige quizbildet, nemlig den 27.04.2004 kl. 14:01.