Søk i nettsamfunnet

Dagen var torsdag 14/7-06. Vi (jeg og madamen) stod tidlig opp denne morgene. Spør meg ikke om når men det føltes i hvertfall tidlig nok. Været var meldt usikkert... Mulighet for snøbyger over 1500 m... og det skulle vise seg og stemme. Etter en rask frokost i Lom satte vi kursen mot Leirvassbu. Da vi runnet Flåklypa nede i Bøverdalen, var det bare å fastslå at metereologene for en gangs skyld hadde rett. Galdhø og Storgrovhømassivet hadde fått ett umiskjennelig streif av tørt melislag noen hundremetere over tregrensa. Videre opp Leirdalen kunne det fastslås at det nok ikke hadde dreid seg om bare en liten byge. Det vi så av Nordvestre Jotunheimen og Breheimen var i samme forfatning. Været ellers var i grunnen helt greit. Det var opphold og det kunne virke som sola var i nærheten av å titte frem. I ti tida var bilen parkert og utstyret på plass. Vi labbet i vei retning Spiterstulen sammen med en rekke tilsynelatende "vanlige" fotturister. Forundringen stod å lese i panna på det danske paret da vi skar opp i lia rett øst for det vesle vannet med navn Troget. I begynnelsen var det lettgått og vi kunne glade registrere at det snøhvite belegget høyere opp i lia mot Tverrbytthornet var i ferd med å få en blassere tone. Vi tok oss raskt og greit opp til det litt flatere framspringet rett sør for toppen. Derifra så det bratt ut videre til topps. Noen meter høyere og ett par enda brattere partier åpenbarte seg. Vi tok en sjangs på å holde høyre kant av ei løs renne. Dvs løst var det hele veien opp til ryggen. Jeg erindret å ha lest ett sted at noen hadde tatt feil renne opp så spenningen var der hele veien. De få veivalgene opp hadde nok vært riktige for vi kom opp som andre rutebeskrivelser sier, rett vest for hovedtoppen. Herfra gikk det i 100 de siste metrene opp den ikke alt for smale ryggen til topps på Tverrbytthornet på 2102. Herfra er jo utsikten upåklagelig men de høyeste toppene var som oftest inhyllet i tåke. Nå var det meste av nysnøen borte men det bekymret en smule at en ny byge (sludd denne gangen) kom sveipende inn fra nord. Bekymret siden jeg hadde tenkt meg videre bortover ryggen til vesttoppen. Marit ble parkert rett nedenfor der vi kom opp på eggen. Jeg la glad i vei med de sedvanlige sommerfuglene i magen som rører seg når jeg går solo. Først passertes ett kort parti av breen som strekker seg helt opp til ryggen ca 50 meter vest for stortoppen. Videre bortover var eggen overraskende smal. Enkelte steder valgte jeg å "ri" på eggen. I tørt vær og vindstille(re) ville det vært en grei rusletur. Dvs helt fram til det gjenstår 10-15 meter til vesttoppen. Her vurderte jeg seriøst å snu men etter å ha roet meg litt fant jeg en grei opgang på nordsiden av "hammeren". Ut på ei hylle og ett par klyve tak til topps. Luftig men rasjonelt sett høy odds for å glippe. På toppen kikket jeg videre vestover men der går grensa for mitt vedkommende. Heldigvis satt alibiet mitt og ventet så det var en selvfølge å snu. Grudde meg en smule for returen ned det litt leie punktet men som vanlig gikk det strålende. 15 minutter etter Vesttoppen var gjenforeningen med Marit og vi kunne stabbe oss sakte nedover den bratte steinura like til Visdalen. Det gikk sakte for de mosegrodde steinene var gjennomtrukket av såpeglatt vann. Hele sju og en halv time senere var bilen nådd og målet fulført.

Nå har jeg vel aldri meldt meg på dette prosjektet, men jeg kommer hjem til helga (21.-25.) og er klar som et egg! Passer det for noen andre denne helga?

Ut i fra bildene å dømme (mye skygge i dalen), ble det vel en lang dag ja Hvor gikk returen ? Mange på tur ? Er det forresten fortsatt noe interesse for ekspedisjon "Bakdør '06" ?

Siste uka i juni, og første uka i juli i år var satt av til Alpene. Vi (Sondre på 19 og Lars-Petter på 11) ville gå noen enkle turer over 4000 m, og lære områdene litt å kjenne. Vi ville også kjenne hvordan stor høyde virket på kroppen. Vi hadde mål om å bestige Mt Blanc, men dette ble forkastet da erfarne lokale fjellfolk klart advarte mot å ta med barn på denne turen. Planleggingen Jeg er svært grundig av natur, og benyttet våren til å lese masse på nettet om området. Det var lite å finne på norsk, men med engelsk og tysk fant jeg informasjon i overflod. Særlig var disse sidene nyttige: http://4000er.de/ og http://www.summitpost.org/ Jeg savnet imidlertid oversikt i form av kart, inntil det virkelig STORE FUNNET på nettet ble gjort: http://www.swissgeo.ch Denne sida hadde en eksportfunksjon, som ga kart i A4-størrelse i pdf-format. Målestokken kan man selv velge, helt ned til 1:25000. En kjemperessurs – helt gratis! Ypperlig i planleggingen av fjellturer i Alpene. Vi sleit en stund med å ta et valg i forhold til reisemåte, men det avgjørende ble at Ryan Air hadde økt bagasjekvoten til 30 kg. Vi fikk gode priser på turen Torp-Bergamo, og prøvepakket noen sekker og bagger for å sjekke vekta. Det var positivt, og vi fikk med oss alt utstyr (se utstyrsliste nederst) innenfor kvotene. Ryan Air tar 60 kr per bagasjekolli hver vei… Vi leide bil hos Hertz på flyplassen i Bergamo (forhåndsreservert). Fiaten var ikke stor (Panda), men med bare en 11-åring i baksetet fylte vi opp bilene til randen med bagasje – det gikk bra! 2580 kr for 14 dager var mye billigere enn å leie i andre land i nærheten!!! Turen i korte trekk Torsdag 22/6: Landing i Bergamo. Kjørte motorveien forbi Milano, til Aosta, og gjennom Mt Blanc tunnelen (snaut 300 kr t/r) til Chamonix. Framme ca kl 21. Overnatta på dårlig campingplass (2 stjerner) noen km etter tunnelen. Fredag 23/6: Turistkontor i Chamonix. Handla klatreutstyr: MYE billigere enn i Norge (opp mot halv pris!) Kan få igjen momsen (nesten 20%) ved å be om eget omstendelig skjema – men får dette aldri igjen på flyplassen fordi vi ikke reiste hjem med alt utstyret samtidig (Sondre dro en uke før). Taubane til Montenvers, og bretur til Leshaux-hytta (egen turartikkel). Lørdag 24/6: Div trening på breen, og Montenvers-banen tilbake til Chamonix. Finner ny og FLOTT CAMPINGPLASS (3 stjerner) litt utenfor Chamonix, i Les Praz. Anbefales! Søndag 25/6: Trener lett klippeklatring på det flotte treningsfeltet nesten i Chamonix by. Mandag 26/6: Aiguille du Midi og bestigning av Mont Blanc du Tacul (egen turartikkel) Tirsdag 27/6: Kjører til Cervinia og ser Mt Cervinio (Matterhorn) fra italiensk side. Dårlige campingmuligheter her => lite hotellrom. Onsdag 28/6: Labert vær gjør at vi kjører helt til Bergamo, og finner en campingplass 1 t fra byen, ved innsjøen Lago Iseo. Håpløs varm og fuktig natt i telt. Torsdag 29/6: Sondre reiser hjem. Lars-Petter og jeg kjører over til Saas i Sveits, og tar taubanen opp til Hohsaas på 3200 m. Fredag 30/6: Går klettersteig på Jegihorn. (se egen turartikkel) Kjører til Visp, der vi finner flott campingplass like ved et utendørs badeland. Lørdag 1/7: Reiser til Zermatt, og går Breithorn. (egen turartikkel) Resten av dagene kjørte vi til - og rundt på - den franske rivieraen og slappet av på stranda! Erfaringer utover det som er nevnt til nå: · Kjekt å ha på biltur: Engangsutstyr (tallerkener, kniver, gafler, teskjeer, krus) · Italia var ikke alltid så lett å finne fram i. Motorveiene effektive, men dyre (regn med minst 50 kr per 100 km). Du har alltid en som ligger i baken på deg og vil forbi – de kjører ikke akkurat pent. Italia har de beste veiene. Mange i Nord-Italia kan verken tysk eller engelsk – var noen ganger et problem. · Bensinprisene i Italia, Sveits og Frankrike omtrent som i Norge. · Frankrike har små og trange veier (i sørøst), og skiltingen av motorveiene (blå) har akkurat motsatt farge av Italia (I Italia betyr grønne skilt motorvei klasse A, mens de blå er mindre veier) · I Sveits kjører folk penest, men det går også langsomst. Engangsavgift for all bruk av motorvei er kr 200. Da får du et oblat å feste på frontruta. (Kan kjøpes på bensinstasjon.) Liste over utstyr vi tok med: Klatre- og breutstyr: Hjelm, sele, hodelykt, klatresko, klatretau, skrukarabiner, isøkser, slynger, stitch og åtter, isskruer, tauklemmer, karabinkroker, stegjern og gamasjer, fotløkker, kiler/kamkiler. Overnatting: Sovepose, liggeunderlag (+ pute), 3-mannstelt Stormkjøkken (kjøper noe engangsutstyr) + konsentrert spylevæske i flaske Ett kompass + div kart Solbriller og solkrem + shorts og caps Toalettsaker, barbermaskin, håndkle, litt dopapir, letherman Tøy: Superundertøy – over- og underdel, tykke og tynne sokker, vindtett bukse/jakke, varm genser, vinterlue + votter, ekstra tøy for skift, fjellstøvler Pass, bankkort, internasjonal førerkort (for leie av bil – ble aldri etterspurt) Strømomformere/adaptere, fotokamera, videokamera, mobil Vottene polstra isøksa i en stor bag på reisa, og stor varm genser ble rullet rundt stegjerna. Se gjerne de 4 turartiklene knyttet til denne turen!

I juni gick jag en 18-dagars tur i italienska Alperna. Det var en bra tur, speciellt början och slutet men inte i yppersta toppklass. Jag använde tält så mycket det gick. Det finns iaf en berättelse och 136 bilder på http://www.huthyfs.com Scrolla förbi "Detta är mitt liv" och vidare till den sista länken på Reseberättelser.

Vassdalseggi med sine 1658 moh er Rogalands høgste topp og ligg heilt nord i Ryfylkeheiane, på grensa mellom Rogaland og Telemark fylker. Både toppen og naturen i området er verkeleg verdt turen. Tidleg laurdag morgon bar det innover Ryfylke. Vi kom oss med første ferje over Høgsfjorden og parkerte ved Sandvatnet, inn av Nesflaten i Suldal kommune. Sola stod høgt på himmelen og det var varmt oppover mot Holmavatn. Etter snaue to timar var vi ved turisthytta Holmavassbu og her vart det meste i sekkane lagt igjen. Planen var å gå til Vassdalseggi og deretter returnere til hytta om kvelden. Å finna informasjon om ei grei rute opp frå sør var ikkje så lett, då dei aller fleste tar denne toppen frå nordsida. I ei av Stavanger turistforenings årbøker var det nevnt ein umerka sti frå Holmavatn mot Kvanndalen og denne passa det greit å følge eit stykke. Vi starta rett opp bakken frå hytta og såg aldri noko til denne stien, men vi fann likevel ein temmeleg grei rute mot toppen. Etter å ha runda vestsida av Fitjanuten, haldt vi høgda forbi Djupe tjørnane og Isvatnet. Deretter gjekk vi vest for vatn 1364 og aust for vatn 1352 før vi satte kursen rett mot toppen. Terrenget var småkuppert heile tida og det bar nesten konstant opp eller ned, slik det ofte er i Ryfylkeheiane! Og fint var det iallefall i desse traktene. På avstand var det ikkje så lett å sjå kva for rute opp til toppen som var best. Det løyste seg imiddlertid veldig greit, siste stykke mot toppen var det enkelt å ta seg opp på ein liten rygg, rett aust for fylkesgrensa. På toppen Den store varden på toppen hadde vi gått å sett på lenge og utsikten derfrå var ganske fin. Vi kom til toppen omtrent klokka 18, etter litt under fire timar frå Holmavassbu. Litt skyer kom sigande og ein liten bris var det også der oppe. Nødlinga/vardinga mot Haukeliseter var godt synleg, men ruta frå den kanten er vel bare delvis merka etter det eg forstår. Mot Kvanndalen var det også varder som gjekk nedover, så eg reknar med at det er fint å gå opp sør-vest flanken også. Etter nokre brødskiver, samt litt sjokolade og tørka aprikoser var det klart for returen. Sidan ruta rundt Fitjanuten var relativt småkuppert, fekk vi lyst til å heller gå ned litt sør for Turistskaret og ta den t-merka stien tilbake til hytta. Rett ved punkt 1410 tok vi sør-austover og her var det også nokre vardar. Det var enkelt å ta seg ned, men vi kunne nok med fordel ha gått utanom det einaste bratte partiet nedover, spesielt sidan det var godt synleg på kartet. Heile dagen hadde det vore relativt varmt og utpå kvelden forsvann også skyene. T-skjorte og shorts var absolutt å fortrekka denne dagen! Holmavassbu På turisthytta til Stavanger turistforening var det kome oppe eit par frå Sandefjord som var på sin første reale fjelltur. Dei hadde tatt turen opp frå Haukeliseter og syntes det hadde vore langt inn, men også opplevingsrikt i det fine vèret. I turistskaret var det fortsatt ein del snø og eit par småelver måtte vadast fortalte dei. Etter ein fin kveld på hytta, vakna vi opp til nok ein fin dag. Utpå formiddagen kom eit sveitsisk par forbi hytta. Dei hadde vore på 14 dagars tur opp frå Lysebotn! Vi satt alle utpå trappa beundra utsikten; Frå dei grøne grasslettene rundt hytta til det store Holmavatnet og resten av den store fjellheimen. Flott vandretur frå Holmavasshytta til Bamsebu Bamsebu er eit lita steinbu som vart bygd av nokre av tungtvassabotørane under i 1943. Den dag i dag står steinbua der fortsatt, omlag 6km frå Holmavasshytta heilt nord i Ryfylkeheiane Frå Holmavassbu la vi kursen ned mot eit par hytter som er avmerka på kartet. Her vada vi over elva og fortsatte sør om Dyrskarnuten og punkt 1187. Vi holdt stort sett høgda, då det var vanskelgare å gå nede lags vatnet. Til tider var det nokre vardar og ein svak sti, men det var lett å finne vegen. Då vi stod nede ved vatnet ikkje langt frå bua ifølge kartet, tok vi til å speide etter hytta. Den var ikkje så lett å få auge på med ein gong. Hytta er fortsatt i god stand, men den er i privat eige og det var ikkje mogleg å gå inn. Inn vinduet kunne vi skimte eit par senger og ein ovn, rikitg kosleg virka det til. Ved å besøke hytta får ein eit visst inntrykk om korleis det var å gøyme seg langt til fjells. Fleire bilde, kart og meir om turane på breogfjellsport.no: Turen til Vassdalseggi Bamsebu

Sota Sæter arrangerte for andre år på rad nattur til Tverrådalskyrkja. I år var det 20 personar som vandra oppover skogen kl 21:30 medan den årlege fjellfesten var igang på tunet. Vi gjekk den vanlege ruta inn Steindalen, og opp aust-ryggen til toppen. Det er utruleg fint og lyst heile natta på denne tida av året. All snøen hadde smelta og turen til toppen gjekk greit. Det vart ein times venting på at sola stod opp ca 03:40. Litt skyer i horisonten gjorde at vi måtte vente eit kvarter ekstra før ildkula sette igang fargespelet sitt Vi var nede til en frokost på Sota Sæter ca kl halv 8.

You know what's intriguing? In that Dutch text I quoted here ( ".....was op haar eentje op trektocht en wilde de hellingen Besseggen en Glittertind bezoeken. "), it literally says: Now as for the Besseggen Ridge, and my knowledge only coming from viewing lots of photos lately, I think that's a misunderstanding: you do not hike "the slopes" of Besseggen, but the ridge itself. Of course with the mountain Glittertind that máy be an entirely different thing: making plans to climb your way up, yet without really wanting to reach the summit (for whatever reasons she may have had). Maybe she knew in advance there might be (would be) too much snow still? Maybe it's for that same reason she stárted to climb Galdhøpiggen, yet without the idea ever to summit it? So that's why she turned back half way??? I still didn't manage to find out where that more detailed information suddenly, on the Dutch website, came from. And I suppose it's all none of my business anyhow. But how they described it, in Dutch, could be really remarkable: the slopes of. Depending on whó gave them that information, it may provide an answer/explanation re. her adventure on Saturday June 3. But at the same time it may answer, Julia, why she perhaps still would have hiked into the direction of Glittertind, though not to make an attempt to summit it all on her own, and then use an eastern hikingtrail to go south towards Lake Gjende and the Besseggen Ridge. PDF (zoom in, zoom out by changing the %) map of Jotunheimen: http://english.dirnat.no/archive/attachments/01/67/NPmap016.pdf .

Regjeringen har satt av et fond på 20 milliarder til å utvikle "grønn kraft", blant annet kraftutbygging i bekker og småelver. Jeg synes dette er veldig opprørende, og ser for meg veier og infrastruktur i utallige nye områder. Et søk på "minikraft" på Google gir over 1400 treff, mange av disse er firmaer som skal tjene penger på denne vandalismen. "I LÆRDAL KOMMUNE, ved Eldrevann, søkes det i dag om konsesjon for et minikraftanlegg som et supplement til tidligere kraftutbygging i området. I en høyde av 1300 m.o.h. skal man fra ulike mindre vannkilder som ligger spredt over et større areal, legge kilometerlange rørgater med svakt fall frem til en felles kunstig mottakerstasjon eller betongdam over terreng. Hvis dette skal bli malen for «små vannkraftverk» i norsk fjellnatur, vil fremtidens turgåere og skiløpere miste gleden ved å gå i tilnærmet uberørt terreng. De som tar beslutningene om slike «vidtfavnende» kraftverk i høyfjellet i dag, bør tenke på hvordan de selv vil bli bedømt om 50-60 år, når tørrlagte elveleier, nedlagte anleggsveier, steinfyllinger og ikkereparerbare terrengflater ligger tilbake som vitnesbyrd om en fullstendig marginal og meningsløs kraftutbygging." www.dagbladet.no/kultur/2006/06/29/470148.html Og nå er det definitivt på tide å melde seg ut av statkirken, synes jeg: http://n24.no/arkiv/article1227154.ece Senterpartiet er visst motoren bak vandalismen: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1220741.ece

Slik kan det gå dersom ein fyller sprit medan det framleis er fyr: http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/06/22/469629.html

Hei old_hand, I guess the problem is hat LP is not a trekking-guide but rather a travel-guide for people whom basically travel with rucksack. So the informations about Jotunheimen and other nationalparks are rather common than special. So if you want go hiking in that area it is really not enough to use this book. You get too little information about all the important things you should have to know. The information in the section “travel season” “From May to September Norway… the most hotels and touristy highlights are open, but still not overflow… With shorter business hours you have to reckon in the early season from the middle of May until middle of June...” could her, who is first time in Norway, suggest that all huts are open. Especially when she spent the night at a fully served Spiterstulen. I think that would be a very important information in the LP to inform about the opening times of the huts in Jotunheimen. As I said she could adopt that “from may to september the most hotels … are open.” Only for Bøverdalen Vandrerhjem the opening times are quoted in LP. Fewest in the preamble for the “Jotunheimen” chapter there should be clues about the opening times of the huts. Instead of that only this information is typed: “The DNT farmed huts at the most trails through the wilderness… For information about the park you have to contact the tourist office in Lom.” I don’t know about the opening hours of the tourist office in Lom in the beginning of June. In LP is typed: “Middle of June – Middle August, Monday – Friday 9 – 21 h, Saturday&Sunday 10 – 20 h. In the rest of time shorter opening hours… the stuff feed everyone with tips, brochures and answers to questions yourself don’t hit on it before.” Susanne

You, and a great many other people here, know that part of the world and the options or conditions it may provide to survive, or not. But with the uncertainty ánd the hope probably hurting the most, I suppose many can understand if even more attempts would be made to try and find her back. As for what you say about "running away for a while", in my opinion that is not what a mentally stable doctor would do: bring lots of other people in direct danger because of course they will go searching for you, and even in the most difficult and dangerous terrain. The Gudbrandsdølen Dagningen put another article online this morning about the situation and developments. http://www.gd.no/artikkel.asp?Artid=185937 "Nye søk når isen har gått " - Lørdag 24. juni 2006 Two quotes from their publication: Regarding the searches on June 21 when a reporter and photographer of the NRK could join a helicoptercrew to fly over Hellstugubreen, people can still listen to an audio interview with Jan Erik Hellerens, straight from the chopper. => Click this link (interview of 1:20 minutes; starts with a little bit of advertising) .

"west" if you own this board, I apologise. If you don't, I don't. Thank you ahb, reser and rogers for your clear explanations of that mountain-rule about digging yourself into the snow. People who are disoriented and in deep trouble can sometimes take entirely the wrong decisions re. how to behave while waiting for help/rescue. With nobody knowing where the woman might be, does anyone know if she would have "snow" around to try and make a sort of cave to be better protected? That's why I brought it up. - - - - - - - - - - - - Dutch press as well as Norwegian press are reporting this morning that the searches have ended. Some report that this would be definite. Other media say it is for the next ± three weeks. Naturally the Norwegian Police and SAR-teams cannot keep searching forever and, as Police (according to what I read) explained, they are now waiting for the snow to melt first because that raises the chances of finding her back indeed. http://www.ad.nl/rotterdam/article423695.ece http://www.telegraaf.nl/binnenland/45199491/Noren_zoeken_niet_meer_naar_Nederlandse.html http://www.nieuwnieuws.nl/archives/2006/06/noorse_politie_stopt_zoektocht.html http://www.gd.no/artikkel.asp?Artid=185672

It's off-topic but personally I cannot remember a more memorable "Midsummer Night" in my life than this one: June 21, 2006. Watching the photos NRK publishes in above link, posted by Susanne, is deeply moving and downright touching. "Politiet søker etter den savnende nederlandske kvinnen i området ved Helstuggubreen i Jotunheimen. Uklar merking kan ha ført henne inn i det farlige området." . . . . Where is she, and "how is she"? Watching (from both photos) people risking their lives, and the lives of their dogs. And naturally I'm reminded of a remark that was apparently made during last night's press conference: about stronger rules for tourists in Jotunheimen, and for the staff at the accomodations there, regarding the requirement to write down what your next destination will be for the end of the day. Somebody should ask NRK about the copyright situation of these photos, particularly the one with the men, and the dog, tied together on the Hellstugubreen glacier: searching for the missing woman. I imagine that that photo could help a lot and "do a lot of good" in any (promotion) campaign, inside or outside of Norway, to make tourists/hikers better aware of dangers of trekking solo (on your own) in mountains, and how you shouldn't jeopardize your life and the lives of rescuers. That is nót to say that Marijke Vervoort went out on a glacier indeed and all alone. Nobody knows. The reason of her disappearance may be due to something that nobody can blame her for, ever. Don't forget that! - - - - - - - - - - - - - - - - For those who manage to understand (a little bit of) Dutch, at present you can listen to a short radio interview (2:02 minutes) with her brother Tom via the website of "L1", a newssource in the province of Limburg where Marijke was born. "Weinig hoop dat Marijke Vervoort levend wordt gevonden" - click on the "headphone" icon to hear her brother tell about the searchoperations in Norway. The interview was recorded on June 19, and he says that the family has been warned by the Lom Police to prepare themselves for the realistic chance that Marijke will not be found back alive. Her brother had meanwhile returned home, unable to cope any longer with the stress and the whole situation of witnessing all the efforts made to find his sister back. His mother, however, still seems to be in (near) Jotunheimen. edited to correct the spellng of the glacier's name

A few hours later the article was taken offline, or at least with my computer the link meanwhile leads to the homepage of the online Gudbrandsdølen Dagningen. And no mention there, now, of the long publication with news from the press conference. Also no message saying the article is "archived". That decision will have a reason, and I'm glad I saved a copy of the original full text in time. A few hours ago the Dutch national press agency ANP released a report about the press conference in Lom. Several Dutch newspapers put it online already. But fact is that the ANP item is much less detailed than the one initially made available by GD. Here is a link to the publication by www.vg.no "Utvider søket etter Marijke" Edit June 21 - It turns out the full article is back online, only its URL has changed. Here it is: http://gd.no/artikkel.asp?Artid=185373 - "Leter videre fra Spiterstulen" MARIJKE-FORSVINNINGEN: Forklaringene fra polakken som Marijke Vervoort haiket med, styrker politiet i troen om at hun befinner seg i fjellområdet innover fra Spiterstulen. .

Legger ved et - bare delvis vellykket - bilde som i går morges ble tatt ut av vinduet på Widerøes Københavnfly over Sylane. Dette viser vel et inntrykk av snøforholdene i Sylmassivet, men husk at dette er tatt nordfra og viser nordsidene av fjellene. Ellers er dette "nattflyet" en prøvelse, elsker ikke akkurat å stå opp kl. 04:00 for å dra til flyplassen for å nå et fly 06:05

Nå er jeg tilbake igjen. Gjennomførte turen på mandag/tirsdag. Bedre sent enn aldri...! Tok bussen til Hønefoss og syklet derifra. Tok RV7. langs Krøderen og 52 over Hemsedal. Syklet så å si identisk som denne ruten(http://www.viamichelin.co.uk/viamichelin/gbr/dyn/controller/ItiWGHomePage?strStartLocid=1b0lREP_TA_257803000019396SERREP1110&strDestLocid=1141szy18&dtmDeparture=15%2F06%2F2006&intOneCountryCheck=true&isAvoidFrontiers=false&intItineraryType=5&isAvoidLNR=false&isAvoidPeage=false&isAvoidVignette=false&isFavoriseAutoroute=false&strVehicle=0&productId=42000), foruten at jeg tok ferje fra Lærdal til Kaupanger, og måtte sykle rundt noen tuneller mellom Borlo(!) og Lærdal. Ble en veldig hard tur for min del. Hadde kun syklet to turer på 40km hittil i år. Syklet på en Everest Climber, offroadsykkel med sånn hybriddekk, og hadde minimalt med bagasje. Startet fra Hønefoss ca. kl.11 på mandag, noe senere enn planlagt... Hadde to punkteringer før jeg kom til Flå og det var varmt i sola! Begynte å miste litt motet da. Rundt 18 kom jeg omsider fra til Gol. Der hadde jeg en times stopp, spiste og sov litt. Følte meg utmattet. Så startet jeg på stigningen oppover fjellet, og jeg er helt enig med Torodd, det var en stigningen som gikk greit. Så gikk det forsåvidt greit mot Hemsedal, men begynte å bli veldig sliten, hadde ikke sykkelcomputer, men regner med at jeg syklet rundt 20km/t på flata... Kom til Hemsdal 21:30, stoppet og hadde en liten matpause der. Ettersom jeg kun hadde sommersovepose måtte jeg komme meg ned fra fjellet for å sove. Syklet greit i 1 time etter Hemsedal, men så stivnet jeg helt, var totalt utmattet. Syklet i gangfart, satt meg ned og tok noen pauser. Var ikke langt i fra å haike med en trailer! Men jeg bet tennene sammen og etter ytterligere to timer kom jeg til nedfarten mot Borlo. Da fikk jeg ny energi og ble motivert på ny. Veien hellet slakt nedover hele veien til Lærdal, så jeg forstatte å sykle helt til jeg kom fram til Lærdal kl. 2:30. Der la jeg meg ved ferja og tok den til Kaupanger kl. 8:30. Fra Kaupanger var det en litt større kneik over til Sogndal. Fra Sogndal til Hella syklet jeg rolig langs fjorden og nøt den fantastiske naturen. Fra Hella tok jeg ferga til Dragsvik og syklet den siste lille milen til Balestrand. Kom fram kl. 14, relativt utmattet, men akk så stolt Felte et par tårer da jeg så Balestrand-skiltet. Da gikk det opp for meg hva jeg hadde gjort! Så fant jeg kameraten min som bor der, og han trodde knapt sine egne øyne da han så meg komme syklende. (Nesten litt romantisk, hehe) Erfaringer fra turen: - ikke dra ut på langtur uten tilstrekkelig trening - Oslo er ikke Norge... Det sanne Norge finner man i Sogn og Fjordane (og sikkert andre steder). Naturen var virkelig overveldene, viste at det skulle være fint der, man allikevel, det tok taka. Og menneskene var snille og hjelpsomme, dog de hadde noen uforståelige gloser for oss østlendinger!

Er 100% blank når det gjelder fjellturer, men nå har jeg tenkt meg en tur til Rondvassbu området i månedsskiftet juni-juli. Kunne tenke meg å starte en høydemetersamling jeg også, og innbiller meg (uvisst hvorfor) at Rondane vil være et greit sted å slippe løs en nybegynner på egenhånd. Er det noen som kunne tenke seg å fortelle litt om hva jeg kan vente meg av temperatur & føreforhold, og eventuellt noen turer/topper som anbefales?? Planen så langt er å begynne med Veslesmeden (event ta med Storsmeden i samme runden) og Storronden, men jeg er veldig åpen for andre ideer eller forslag. Lytt til erfarne fjellfolk heter det jo, og det synes jeg høres lurt ut

7 søstre på langs er en voksen tur. Breitinden / Stortinden (910), Kvasstinden (1010), Tvillingene (945 og 980), Skjæringen (1037), Grytfoten (1019), Botnkrona (1072 m.o.h.). Sist Lørdag tok jeg hele turen sammen med venner. 7 fine fjelltopper, 2900 høydemeter og 21 km senere synes jeg det var verdt slitet. Vi var de første som gikk denne ruten i år, og det er i tidligste laget, siden det er mye våt snø. En tur hit anbefales! Les hele tur-rapporten på http://kjiver.no/7sostre.htm

Tok en liten søndagstur i bilen innover Rv 252 Tyin-Eidsbugarden som åpna på fredag. Veien var veldig bra, og selv om sommeren ikke helt har nådd høyfjellet enda var det ganske spesielt å stå ved kanten av Tyin i 21 varmegrader og speide mot Uranostind som speila seg i isvannet..

Da var våren kommet til fjells og jeg måtte oppå Trollheim taket for handfast å se og lukte den nye sommer ! Første tegn, etter en heftig og berusende kjøretur oppover Rennebu i strålende sommersolmorgen med absolutt all hegg i sin mest fantastiske blomstring med en usedvanlig rikt utslått løvetanneng omkring også på sitt beste, med hvitveis ennå flekkvis i store driver oppover Holsbakkan ovom Ramsan nesten til Kreklingen, var sau på fjellbeite oppi Skardalen !! Jeg stoppa ved bommen ved Håkkårsetra oppi Skaret og så med engang motivet "Sau i motlys med Nonshøa attom". Nærmet meg de ullkledde, da kom hele gjengen brækende mot meg, lamma i full sprett og tiksene mer sedat luntene, og alle samlet de rundt meg i en stor flokk -- de ville vel ha salt må vite. Alt jeg hadde var en dvask Pepsi. Da den værste ståhei var over gikk lamma tilbake til patting på mor og jeg kunne fotografere hjorden i fred, bilde 1. Kjørte så veien videre oppi Grønadalen, riktig vakkert fjellvær, blå himmel og steksol og musører på all bjørk å snøfritt i dalen. Parkerte som jeg pleier ved den låste bommen oppund Svahø ved bruddet, snørte fjellstøvlene og gtx gamasjene og gikk på skrå ned til og kryssa Grøna der ho er som smalest like øst for Grøntjønna og dermed bilde 2. Videre på skrå opp i fjellbjørkeskogen og opp mot salen mellom Grønhø og Høghøa. Heroppover ventet jeg i lengsel på å se fjellnøkleblom i vakker blomst som siste år i siste mai, men de sto bare i sped knopp å nesten ikke stilk ennå. Så da ble det fotografering av praktfullt blomstrende gullmyrklegg i myra oppunder salen, bilde 3, også den kun i fåtall, noe som bar bud om sen vår her i fjelle. Nå var jeg kommet til tregrensa, og dermed mindre løsavsetninger oppå berget og nærmere skiferen og nå kom rødsildra for fullt!! Den blomstra overalt i fete, vakre tuer, prøvde litt forskjellige vinkler og bilde 4 er med litt Grønhø i bakgrunnen. Under all denne heftige blomstringen fortsatte jeg oppå skaret, tok bilde av hele Høghø foran meg i vest, bilde 5, rødsildra farget alle knatter bortetter skarlagen, så da var magen også klar, egg, brunost og 2 skiver med fårepølse ble således inntatt ved 1180 moh med nydelig utsikt til Svahø, Snøhetta og Storhornet - bilde 6 -- oppå en del fine rødsildre turer ! Med mat og en aldri så liten dupp i det vakre fjellværet, luntet jeg videre oppover. Dryas octopetala, reinrosa, var overalt meg nå, store fine busker med fullt utsprotte blad og fete blomsterknopper, men akk ingen utslåtte blomster, og fremdeles ingen fjellnøkleblom, jo det er sent i år! Alltid moro å komme på toppen av Høghøa og få den mektige stortopp utsikten vestover mot Blåhøa og Gjevillvasskammen -- bilde 7, nedover Gjørdøldalen og Gjevilvatnet med Kamman, Okla og Kråkvasstind -- bilde 8, og Svarthetta i nord med den digre Trollhetta attom -- bilde 9. Satt lenge ved varden -- bilde 10 - og kikte lenge og vel på sola på Sylan, Ruten og Fongen, Vassfjellet og Gråkallen, Ilfjelle, Grefstadfjelle og Resfjellet, Omnsfjelle og Ruten og Blåøret og Brattskarven og Innerdalsfjella. Luffet så ned til framtoppen -- bilde 11 - og så enda nærmere på det storslåtte panoramaet over Svarthetta, Kjølen og Minnildalsmyren, Sørøyåsen, Granasjøen og Nerskogen med Ramsfjella, Nørdstfjelle, litjBrattskarven og Kinna rundt omkring med Ilfjelle som mektig bakgrunn for det hele -- bilde 12. Dagen var på hell, og fra oven trakk nordvesten sterk og bunnsvart over, så det ble nå nedtur, med rødsildre i vakker blom hvorhen jeg trødde -- bilde 13, og greplyngen nå allesteds -- bilde 14. Var nå kommet nedigjen på salen mellom Grønhøa og Høghøa, og skrellet meg en diger banan og en brunostskive med te varmet godt i den nå kalde vestatrekken, heldigvis ble de aldri vått utfall av det. Rundet over kanten mot Grønadalen og trakk ned samme lei ned mot skogen som jeg kom opp. Myrulla sto i vakker blom, litt ugreit motiv for et puslete Canon kompaktkamera, men etter en del knips så ble det da bilde - bilde 15. Ved Grøna og kryssingen ble det påtenkt aftensbilde med aftenssol, men den trakk seg bort igjen, istedet minnet jeg dagens sol som nå var for alltid historie med en deilig gul og stor appelsin, spansk, den var riktig saftig og stor og gjorde godt i skrotten, før jeg lusket videre ned mot Grøna, freste over den og gikk opptil Jeepen som var blitt stående parkert ved ei lita fonn ved bommen til Steinbruddet punn Svahøa. 4t tur, forbruk 8 timer, ca ei mil http://www.krovoll.net/Hoghoa/2006b/

Hei Ragnar - tusen takk for svar og tips! God hjelp. Det hørtes ut som en fin tur den andre veien óg. _ Hadde ikke tenkt meg helt til Innset, men ruta ligger ikke så langt unna, ihvertfall sommerstid... Du krysset kanskje Altevatn vinterstid? Takk for tips ang Ofotbanene, får ringe dei og høre om ruta er aktuell for juli óg. Det virker som om det kan bli ganske god glid i overgangene.... tog fra Bjørkliden 12, framme i Narvik 13:21, flybuss fra Narvik 14:20, fly til Stavanger kl 16:05.... Får satse på ein dusj eine eller andre venteplassen, hehe. Ang Tromsø-Kilpisjärvi, går visst kvar morgon kl 07:30... _ igjen takk. helsing Kenneth

http://vg.transact.no/Item.asp?GroupID=132&Group=Politikk+%2D+Norsk&ThreadID=1023685&Thread=Syklister%21&Page=-1 Tror alle som er interessert i forholdet mellom bilister og syklister kan ha en del morsom lesning her.

Jeg vet ikke om jeg poster på riktig sted nå, men jeg prøver. Familien min har hytte i Rondane, og jeg har fortsatt ikke vært på alle toppene i Rondane over 2000 meter, selv om jeg skulle klare det før jeg ble 20 (Mangler Sagtinden, Veslesmeden, Storronden og Vinjeronden)Er 21 altså! Grunnen er vel at jeg har stilt krav til været, gidder ikke gå en topp uten utsikt, da føles det liksom ikke som noen belønning. Planlegger å få tatt alle utenom Veslesmeden i sommer. Men tilbake til det jeg lurer på; Planlegger å få tatt alle utenom Veslesmeden i sommer. Hvor mange timer tar det fra Rondvassbu, opp på Storronden og Vinjeronden og ned igjen til Rondvassbu? Og turen fra parkeringa nede ved atna og inn til Rondvassbu, hvor lang er den?

Tenkte meg en topptur 27/5-06 til en av disse toppene.Er det noen som har vært der de siste dagene og kan rapportere om forholdene???