Søk i nettsamfunnet

Har noen erfaringer med begge modeller? Skal brukes med i hovedsaken meg + 2 barn hele året. Blir den ekstra kiloen som Spitsbergen veier verdt det? Liker rette vegger og størrelse på Spitsbergen men Fjellheimen ser jo strålende ut det også. Problemet er at jeg aldri har sett noen av dem oppslått. Noen med erfaring og tips?

Hei, Lurer på tips til beste 2-3 dagers telttur i Rondane med utsikt og mulighet for noe fiske? Takk for hjelpen!

Det er ikke tvingende nødvendig å planlegge mye for å sykle en tur til Bergen. Men for egen del har jeg stor glede av både planlegging og forberedelser i forkant av turene jeg tar. Det spiller ingen rolle om turen går på beina, eller som her, på sykkel. Forberedelsene kan gå på utstyr, mat, reiserute og kanskje er det greit med litt trening også, før man legger i vei. Jeg koser meg og bruker relativt mye tid på dette og når ting ikke går som planlagt setter det noen følelser i sving. Det er ingen skam å snu, heter det, men det er neimen ikke artig å gi seg heller. Det er selvfølgelig en lettelse når et problem kan løses, men likevel føler jeg på litt av den nederlagsfølelsen ved å ikke komme i mål. Det er mye lettere å dele sine vellykkede turer med andre, men innimellom har vel de fleste av oss opplevd at det kan butte i mot noen ganger. Etter en del fram og tilbake har jeg kommet til at jeg skal dele mine forsøk på å nå Bergen. Det er tross alt en del av turopplevelsen, om enn ikke den hyggeligste. Så her kommer nok en sakte film fra meg.

I går kom et Orion III UL 2019 modell i posten fra Fjellsport, hadde ligget som en restordre en stund før de fikk inn et telt for å sende meg. (Faktisk mistenker jeg at nettopp dette teltet ble returnert tilbake fra @Memento mori) I dag ville jeg finne ut om jeg skulle beholde det, eller om jeg skulle fortsette med min gamle 2017-modell. Utover fornyet garanti, var endringene nok til å rettferdiggjøre kostnadene ved en oppgradering? Tja - de ser i hvert veldig like ut, her er 2017 til venstre og 2019 til høyre: Den beryktede ventilasjonsglipen var 7-8 cm høy ved mønestangen på begge to (2019 nærmest) med rimelig tørr duk: Målt lengde, med godt utspente telt, var 221 cm i 2017-modellen (venstre) og 229 cm i 2019-modellen (høyre). 8 cm ekstra er jo ikke mye, men det er viktige cm... Ellers er det endret oppheng av dører, fra en "strammekrok" til en "strammeblokk" - jeg liker kroken best, slipper å tre strammere gjennom løkken. På ytterdøren er det redusert fra to oppheng til ett - for så vidt greit nok, jeg har vel stort sett bare benyttet et av dem uansett. Stengene er også endret fra å ha like ender, til at enden som skal tres inn i kanal er blitt buttere. Syntes for øvrig en av kanalene på 2019-teltet var uvant tung å få inn stanga i, tror jeg må sjekke om det er noe feil der. Så - blir det retur til fjellsport, eller blir det nytt telt på meg? Forskjellene er ikke store, så jeg føler ikke at det er et must. Antar at jeg snart vil legge ut en "vurderes solgt"-tråd på 2017-modellen, og hvis jeg kan få halve av veiledende nypris for det, så heller jeg nok mot at oppgraderingen er rimelig nok. Såvidt

Hei Noken som veit forskejllen på den før og etter 2018. Og om noken som fortsat har innertelt fra før 2018. Ser alle eg har funne er utseldt.

Hej! Håper dere kan tolerere litt dansk. Vi er 4 danskere der planlægger at tage på vandretur i Norge første uken i august. Rondane er nok det nordligste vi er villige til at tage til for at ikke køreturen skal blive alt for lang.. Jeg har kigget litt på turforslag på ut.no og trekanten i Rondane synes jeg lyder som en trivelig tur for os. MEN - jeg er bekymret for at der vil være meget crowded på stierne først i august.. Har jeg ret i dette? Vi vil nemlig gerne have så meget fred og ro som muligt når vi er på tur og helst ikke møde for mange mennesker. Medmindre jeg tager fejl omkring trekanten i Rondane, vil jeg sætte stor pris på hvis dere har nogle forslag på andre turer som ikke er like populære. Vi kører som sagt i bil, så det skal meget gerne være en rundtur som starter samme sted som den slutter, alternativt med nem offentlig transport fra slutsted og tilbake til bilen. Vi overnatter gerne i hytte første dagen efter køreturen, men ellers vil vi gerne sove i telt en dag eller to. Total turlængde skal ligge mellem 3 og 5 dager. Vi er alle i god form og har vandret før, men kun dagsturer. Personligt vil jeg gerne se lite dramatiske fjell på turen, jeg er vant til svenske fjell som ikke er så dramatiske Men få mennesker er 1. prioritet. Håper det danske har vært forståelig och ser frem til noen gode forslag til turer. Vennlig hilsen Johan

Noen som har efaring (eeeller synspunkter) med disse teltene og kan si litt om følgende. Vinterbruk i høyfjellet, intill to personer over flere dager. Kajakturer, inntil to personer. Basecamp for toppturer. Slik jeg leser tegningene så har Staika 2 x 5 cm dypere fortelt, og Allak 3 20 til 30 cm bredere innertelt. (Staika har sterkere duk og 10 mm stenger. Allak 3 Staika (Hilleberg oppgir forøvrig 3.4/4.0 kg på Staika, overstående info er fra FS.) @tubbs, må selge et annet "vintertelt" fra produsent som begynner på "H" før det er aktuelt å kjøpe Allak/Staika 😄 Og disse modellene er interessante siden de også dekker kajakkturer ++ etter at Orion flyttet ut.

En kjekk tur – nesten som i gamle dager. Det å gå tur er nesten alltid kjekt. Jeg kan ikke huske mange turer jeg syntes var «dårlige», muligrens ubehagelige, men ikke direkte dårlig. Selv i regnvær, sludd og temperatur ned mot null, i sterk vind har det vært kjekt å gå tur, men ubehagelig. Det å gå våt, blir aldri en vane. Den siste tiden, har det blitt lite søndagsturer. Det har blitt mer søndagstur på mandagen. Denne uka var det søndag som ble turdag. I tidligere tider – for tre-fire år siden, var det vanlig at jeg gikk til Blåfjellenden på fredag, med retur på lørdag, og så tok mot Sandvatn på søndagen. Turen til Sandvatn gikk alene eller i lag med broderen. Det har blitt noen skikkelig fine turer innover heia mot Mangædne og Sandvatn. Jeg husker likevel en tur fra Lortabu en høstdag i regn og 2 grader, sammen med broderen. Vi kom fram til hytta etter et par timer, godt nedkjølt. Turen læret meg noen om hypotermia. Søndag var faren for nedkjøling ikke særlig stor. Det var meldt om sol og «nesten» sommer. Jeg hadde ikke vært innover mot Sandvatn til nå i år, og så for meg tur til Sandvatn. Broderen mente det ville bli for mye etter tre turer tidligere i uken. Bestyrerinnen mente turen ville bli for tøff. Jeg var langt fra sikker på om det ville bli en grei tur. 16-17 kilometer på god sti, vil si omtrent 4 timer på beina, og bakken opp fra Lortabu er også ganske drøy. Broderen og jeg hadde hatt en del timer på beina denne uka, og det var helt greit å bare trene styrke på lørdagen. Likevel var lysten til å prøve meg på turen til stede. Jeg ville i så fall bli alene, men regnet med at det ville være andre på tur innover denne dagen. Både Sandvatn og Mohidler et turmål for flere enn meg. Det var flere enn meg på tur denne dagen. Både fedre med sønner og telt – og stor oppakning, og folk som ville til Mohidler. Uten å finne fram. Og som vanlig traff jeg Willy. Han er medlem av fadderlaget på Sandvatn og er ofte inne for å gjøre en innsats på hytta. Denne gangen var det et eller annet med båtopptrekket. Han hadde glemt å ta bilder, så den oppgaven fikk jeg. Det var ingen andre på hytta da jeg kom dit. Siden jeg hadde stoppet og snakket med Willy på veien inn, ble det bare en kort stopp inne. Etter en halv time var jeg på vei tilbake. Det gikk forbausende bra på tilbaketuren. Jeg hadde ventet at det skulle bli tungt – spesielt opp bakkene, men også ned bakken langs Lysebrekka. Det gikk greit. Jeg var myk og grei i beina helt til bilene. En kjekk opplevelse etter noen «tunge» turer i vinter. Nede ved veien var det sau. Det sto to biler langs veien og lesset av sau, og det var mye folk og flere bikkjer som skulle gjete disse innover heia. Sauene på Blåfjellenden kom inn for 14 dager siden, men oppe på 1000 moh starter sesongen noe senere. Det var fortsatt en enslig liten fonn på stien. Jeg sjekket bildene fra 2015. Da var det like mye snø (helst mer) i begynnelsen av september. Les hele artikkelen

Hei! jeg har et fiskestangdilemma. Jeg tenker å skaffe meg en shimano forcemaster(9 fot) men klarer ikke å bestemme meg for 3-14g eller 7-21gr. Jeg bruker hovedsaklig monofilament da jeg også fisker en del med dupp(0.20mm). Den minste sluken jeg bruker er 6gr. Hvordan vil det være å kaste denne med en 7-21 stang? og evt. hvordan vil det være å kaste en liten isopordupp med en 7-21g stang? bør jeg bare gå for den klassiske 3-14g? Fiskes bare etter ørret, både i elv og innsjø.

Noen som har erfaring med denne og kan anbefale den fra tidlig vår til sen høst? Hvis ikke, noen andre anbefalinger? Komprimerbarhet og vekt er viktig

Hei! Tenker å kjøpe telt, og har fått et tilbud på et brukt Helsport Sarek 3+ tunneltelt. Noen som har noen erfaringer med teltet? Både på sommertid, og vintertid?

Jeg er så glad at jeg har meld meg på Ti på Topp. Har blitt kjemt med flere fine ruter. Skardtjern. Ønsker man å då til Gyrihaygen eller Mørkogna så anbefales å gå gjennom Skardtjern.

Jeg er ny i Fjellforum, planlegger å gå indre Troms og Finnmarksvidda vest i sommer, 7 juli til 21 juli 2019. Har gått lite i Finnmark. Så hensikten med dette innlegget er å få nyttige kommentarer/innspill fra medlemmer av Fjellforum som er kjent i området. Planlagt rute: Buss Tromsø til E8 i Skibotndalenl 1 Fra E8 (Helligskogen) til Loassohytta 2 Loassohytta til Somashytta 3 Somashytta til Nedrefosshytta 4 Nedrefosshytta, opp av dalen ved Imojohka elv (alternativ Livdiidjohka eller Lagosjohka) til teltovernatting i nærheten av Njargavarritoppen. 5 Njargavarritoppen til telt 3 kilometer øst for Njivlojohka. 6 3 kilometer øst for Njivlojohka til nordvest av Soagnojavri (og øst av Bolihatt) Litt vei og litt sti underveis i området nord for Biddjovagge 7 På østsiden av Carajavri vannet starter en sti/vei østover retning Bolihat. Følgende natt: teltsoving på- vestsiden av, nord av Soagnojavri. 8 De to siste dagene før Masi gås på sti videre fra Bollihatt til Stueroaivi 9 neste dag fra Stueroaivi til Masi. Buss til Alta, evt Tromsø I Masi vil det bli tatt avgjørelse om turen går 5-6 dagsetapper videre til Stabbursdalen Naturpark. Nedenfor listes opp estimerte dagsdistanser 10 Masi – Savostanjavri 20,4 km, teltovernatting. 11 Savostanjavri - Joatkajaoure fjellstue 23 km målt, helårs betjent proviantsalg Joatkatjavre Fjellstue - teltplass N. Stabbursdalsvannet (Vuolit Rævttosjavri), 21 km 12 N. Stabbursdalsvannet - Telt ved Njåkajavri 23 km. 13 Telt ved Njåkajavri – Telt ved Stuorra Binalvarri 21km målt 14 Telt ved Stuorra Binalvarri - Stabbursdalen Nasjonalpark ved Austmo, 13 km målt Buss til Alta eller Tromsø Viktig informasjon/valg: Første usikkerhet er om det er noe å tjene på ved å følge finskegrensen fra Loassohytta i en halvsirkel nord, og nordøstover og sørøstover til Somashytta? Langs reingjerde?(Da går vi hele tiden i Norge). Eller , om er det lettere/raskere å gå gjennom Finnland fra Loassohytta til Somashytta ? Dette er en steinet etappe, lite stimerking sies det. Underveis i Finnland er det er i hvert fall 2 finske hytter som er åpne. Pihtsushytta og Komakihytta. Er det trygt/mulig å gå direkte fra Somashytta og ganske rett ned til Nedrefosshytta som beskrevet her? Somashytta til Nedrefosshytta. Vil gå ØSØ mellom Hårvvesjavri og Raikojavri og krysse Gånesjohka så høgt som mulig. Deretter nord for Doaresvarri og gå ned til Dahkojohka. Vil følge Dahkojohka frem mot det bratte partiet ned til Raisaelva (?). Begge sider av denne elva skal være gangbare ned til Nedrefosshytta. Finnes det kjentfolk som kan anbefale hvor langt sør på den merkede stien fra Nedrefosshytta jeg bør gå før man begynner oppstiging på østsiden av Reisadalen? Er det 4 km til Imojohka eller 6km til Livdiidjohka eller 9 km til Lagosjohka? Det burde det stå skilt som anviste retning for å gå til Masi. Har benyttet GPS som heter Satmap, active 10, og ønsker nå mere kart i Finnmark/Troms. Min er faring er at det kun er engelskspråklige representanter med rar dialekt å få i tale. Kartene finnes på små chip som kan lastes inn i Active 10. Hvis noen har god kontakt med Satmap er jeg interessert i å skaffe meg mere kart i Troms Finnmark. Har laget meg dekningskart, men spør likevel om det er det noen som vet noe nyttig om telefondekning langs den planlagte løypa ? Alle kommentarer er velkomne. Arne Linjordet

Det nærmer seg årets langtur og da er forberedelsene selvfølgelig i gang. Det er jo i så måte ikke så mye som kreves siden dette blir mitt 3 forsøk på å nå samme mål. Veien mot målet, bokstavlig talt, er stort sett den samme, men noen endringer har det blitt. Når det gjelder ruta velger jeg i år å krysse Nordmarka fra øst til vest. Ikke for å spare tid og krefter, tvert i mot, men mer for å få litt variasjon i forhold til tidligere turer. Selv om jeg er født og oppvokst i Groruddalen i Oslo´s utkant er Nordmarka stort sett et uskrevet blad for meg. Forespørsler her på Fjellforum med tilhørende gode tips og @Memento mori sine bilder av diverse skilt både i vinterdrakt og mer sommerlige toner nå nylig, vil forhåpentlig sikre at jeg ikke roter meg helt bort. Vist det står Hønefoss på skiltet når jeg kommer ut av skauen passer det bra med planen om å følge 7´ern videre opp Hallingdalen og over vidda mot vest. Når det gjelder utstyret, dvs sykkelen, har jeg også foretatt noen endringer. Tidlig i våres skiftet jeg til lettere gir etter gode råd fra @kardam. Prosjektet er beskrevet og ligger her på forumet under Sykkel for de som måtte være interessert. Et nytt sete ble det også når originalsetet ble erstattet av et Brooks B17. Husker ikke (jeg er snart 64) om jeg har skrevet noe om det på forumet, eller om det ligger her. Og for å toppe det hele ble nytt speil montert til applaus fra min kjære som ikke liker at jeg sykler på trafikkerte veier. Det gjør i og for seg ikke jeg heller, men noen ganger må man. Resten er stort sett gammelt og velkjent og trenger bare en siste sjekk før det forsvinner ned i sykkelveskene. Teller litt på knappene om jeg skal ta med et ordentlig kamera, eller om jeg skal satse alt på Gopro Hero 6. Er veldig fristet på bare Gopro, men lyden bekymrer meg. Skal telle noen fler knapper før jeg bestemmer meg. Foreløpig ser samlingen av elektronikk slik ut. Jeg velger egen lader til mobilen siden det er den som trenger påfyll oftest. Radio, kamera og hodelykt går sammen på USB-pluggen. Solcellepanelet får duge når jeg ikke har annen strøm i nærheten. Liggeunderlag og pute er pumpet opp for å sjekke om de holder på lufta. Thermarest NeoAir Xlite Large og pute fra JR Gear. Den gamle posen blir med i år også siden jeg ikke finner noen god erstatter. Posen har mange gode kvaliteter, særlig vist jeg ser bort fra dun og fjær. Men siden dunposer ofte rangeres nettopp for sine dun og fjærkvaliteter henger ikke denne helt med. Omvendt av min vektutvikling har denne posen lettet sin vekt med hele 412g. ja kanskje ennå mer. I sin ungdom veide den 1790g og på kjøkkenvekta nå idag klokket den inn på 1378g inkludert kompresjonsposen. Jeg har tidligere mistenkt at den var fylt med dun og fjær fra trekkfugl, nå vet jeg. Kommer til å oppdatere tråden med småplukk fram til turstart.

Jeg har funnet ut at solbrillene jeg har benyttet til generellt fjellbruk i vinter ikke holder mål hva lysblokkering angår. Beveger meg mest på høyder på 1100m eller mer, og er lenge ute dvs. 6-8t. De jeg har brukt har vært Cat 3, men har ikke detaljert spec for dem. Det er lett å tenke at etter en lang dag så blir man litt sliten av mange høydemeter og lange distanser, men jeg har altså konkludert med at noe skyldes generelt for mye lys. Når jeg byttet til et annet par som strengt tatt er en rimeligere brille, som også er Cat 3 så utgjorde dette en merkbar forandring. Kontaktlinsene jeg bruker har også UV blokkering Kortversjonen er at jeg trenger Cat 4 briller, spørsmålet er om da fotocromatiske er å foretrekke for å få en regulering mellom 2-4, eller jeg skal gå for briller med fast Cat 4. Fotocromatiske har større bruksområde, men hvor bra er "reguleringen"? Jeg må ha noe som funker, så er heller ikke fremmed for å ha 2par. Siden jeg er i aktivitet må jeg også ha noe som ikke dugger ned hvis jeg ikke har hvilepuls. Er det noen som har erfaringer med forskjellige Cat 4 briller og merker?

Hei. Er det noen som har erfaring med det nye ringstind pro 2-teltet fra Helsport (2019-utgaven)? Veldig interessert i å høre eventuelle tanker og erfaringer rundt dette teltet (plass, diverse praktiske løsninger, tåleevne mot vind/snø etc.). Takk!

Relevante lenker for podkasten uteliv: Hør på Spotify Hør I iTunes Følg Uteliv på Facebook Følg meg på Instagram Podkasten Uteliv på nett Relevante linker for episoden Følg Tonje på: Instagram Facebook Nett Intromusikk: "Palatine Light" av 1099 Brukt med tillatelse fra opphavsperson. Gå til Podcasten

Hei, Jeg og et turfølge planlegger å gå Josten 17.mai helga. I den forbindelse tenkte jeg å høre her om noen har nylige oppdateringer på forholdene ved Småttene? Er det snø eller blåis? Er det stabile snøbruer og enkle passasjer? Takker for alle svar!

På grunn av nytt familiemedlem blir vi nødt til å oppgradere våres 2 personers telt til et telt med bedre plass. Teltet skal primært brukes i sommerhalvåret, men må kunne brukes til vinterture også når junior blir stor nok. Vi har sett på Helsport Falketind Camp 3 og Bergans Trollhetta 3. Noen som kjenner disse teltene? Og hvilket ville dere eventuelt ha valgt? Lenker til teltene: https://sportsdeal.no/helsport-falketind-camp-3-5670.html?ref=prisjakt https://www.magasinet.no/bergans-trollhetta-3-telt?gclid=CjwKCAjwtYXmBRAOEiwAYsyl3NweFNl7b2v-IJSRfJmqxChGcwH8gmEPIFr-tZ-geO9H9zYdN7NKwBoC5rwQAvD_BwE

«Du skal over Strynefjellet, så kommer vi tilbake til om du skal til høyre eller venstre når du kommer til bunnen» Detaljplanleggingen er det bare så som så med når man forbereder påsketur med Fjellforumere, eller man kan vel helst si at det foreligger en del alternativer, Så bestemmer været hvor man ender opp til slutt. Nå har ikke akkurat været vært noen stor utfordring denne påsken men for en planleggingsfreak som undertegnede tar det litt tid å bli komfortabel med slikt. Enden på visa var nå i grunn å pakke hele utstyrsboden både for ski- og fotturer i bilen og kjøre mot Strynefjellet. 12. april – Transportetappe Første stopp på vegen var Lillehammer. Har inntrykk av at vi til tider driver en middels stor transportbedrift over deler av landet. Alltid noe som skal hit eller dit, et par ski, en sovepose, ei bukse osv. Så første post på turen var lunsj, hente- og levere ting- og tangstopp hos @Elisabethsk i Lillehammer. Lunsj på Egon og innkjøp av gnagsårplater på Sport1 (fikk god bruk for de i løpet av turen) før turen fortsatte oppover Gudbrandsdalen. Møtte @Sig Mani Vågå og kjørte i følge til turmål nr. 1 Follestaddalen i Ørsta, nærmere bestemt stua til @Tessatroll hvor også @graham hadde innfunnet seg i løpet av ettermiddagen. Klar (??) for tur … 13. april – Sunnmørsalpene Kjapt hopp tilbake til onsdag eller torsdag «Vil du vite hvor vi skal?» Greit å google litt slik at om man ikke er nervøs i utgangspunktet …. «Ja» «Vi skal til Kolåstinden» Google: Kolåstinden, sannsynligvis Sunnmøres mest populære skitur. Bratt, bre, pass på bregleppene, greit med isøks, høres mer og mer lovende ut for Østlandsjente med begrenset skierfaring, jaja «Appelsinhaugen er en obligatorisk rasteplass. Noen går ikke lengre opp enn til denne plassen, før de snur og går ned igjen.» Tenker målet får være å nå denne Appelsinhaugen. Vel, turen starter på Standaleidet, skia og langfellene på helt fra start. Appelsinhaugen nådd med god margin, men de lokale syntes jo i alle fall at man burde bli med over Stretet «og se det åpne seg opp» som de sa .. flere høydemeter, ski på sekk og stegjern på, klatre seg over Stretet, nervøs, nei .. livredd er vel mer rette ordet. Det ser ikke slik ut på bildene men det er bratt og langt ned! I alle fall for slike som ikke er vant med mer enn noen Østlandshumper å forholde seg til. Og når man først hadde kommet seg over Stretet så hadde man jo utsikt til dagens mål så da får man vel bli med bort til siste kneika, og plutselig var man på toppen (hvordan skjedde det?) Stod på toppen og hadde absolutt ingen formening om hvordan i all verden jeg skulle komme meg ned igjen. Tessatroll foran for å fortelle hvor man skal sette bena på de bratteste punktene og det ble å gå med stegjern hele veien ned. Aldri, aldri i verden at jeg forestilte meg at jeg skulle like oppoverbakker bedre enn nedoverbakker, men gjør altså det på ski. Øverst tv: Appelsinhaugen, mål? Øverst th: Opp til Stretet Nederst: Kolåstinden 14. april – Rullestolvennlig fottur De andre fjellgeitene fant seg en annen topp de skulle prøve å nå, mine nerver og ben (med sånn passe heftige gnagsår) tenkte man heller fikk finne noe mer rullestolvennlig (nesten i alle fall) Så mens de andre tok skia og dro på tur tok jeg fjellstøvlene og dro til kysten. Endte opp på Flø og fant en topp som het Roppehornet, som sagt .. nesten rullestolvennlig, 3 km + på grusveg 800 meter eller så på sti til toppen, og flott utsikt. Helt uten å risikere livet! Tilbake til Ørsta for meget hyggelig grillkveld. Utsikt fra Roppehornet 15. , 16., 17. april – Utvikfjellet Mandagen ble tilbrakt i Ørsta, fikse litt ting, plugge bildekk, kjøpe nye (dyre!) linersokker og diverse, noen var en tur på jobb. Videre gikk turen til Stryn for litt mer shopping, så opp til Utvikfjellet. Full ompakking til storsekk og så med storsekken opp alpinbakken og innover til Støyvastølen. Noe sen ankomst så leir ble litt nærmere utgangspunktet enn det som opprinnelig var tenkt (og turen dagen derpå tilsvarende lenger) For øvrig veldig fin støl den Støyvastølen. Turmål for dagen derpå var Snønipa, eller undertegnede hadde teltvakt og boklesedag. Flere mil skitur er sannsynligvis lite realistisk i utgangspunktet. Flere mil skitur med gnagsår føltes ganske uaktuelt. Jeg hadde en finfin dag i sola mens de andre slet seg opp alle kilometerne til toppen. Var nå relativt glad for den beslutningen når de returnerte etter 14 timer skitur eller så. Men turen må nok på lista en gang i fremtiden, får prøve den som en flere-dagers, ikke maraton tror jeg … tv: Så nær Snønipa som jeg kom denne gangen th: solnedgang på Utvikfjellet 17. april – Ut mot havet Ned fra fjellet, nok en gang Stryn hvor det ble turplanlegging på høyt nivå. Ta kartene for landsdelen man befinner seg i, legg de ut på plenen og bestem et mål … Tessa forsvant til hundekjøring i Tafjordfjella, vi andre satt kursen mot Kråkenes fyr. DNT hytte med innlagt luksus som vannklosett og dusj er ikke helt feil etter noen dager på tur, vaffel i fyrkafeen påfølgende dag var også helt greit. tv: Turplanlegging på høyt nivå th: Kråkenes fyr 18. april – Kommunetopp Med en ivrig kommunetoppsamler i følget blir det jo gjerne til at man finner noen slike og de har en i Vågsøy også. Så dagens turmål ble dermed Sankta Synneva-hornet 689 moh. Fin tur, fin utsikt og bena mine har fortsatt gnagsår, forbruket av sportstape, gnagsårplater og kompresser er betydelig denne påsken. Kveldens leirplass ble ved starten av stien, fin liten teltplass der. Sankta Synneva-hornet kommunetopp Vågsøy 19. april – Vestkapp Karene tok en kommunetopp til, denne gangen i Selje kommune. Kvamfjellet heter den og er noe slikt som 740 høydemeter fordelt på litt under 3 km tur? Jeg tok litt bilbasert turisme i stedet og dro til Vestkapp for å spise kake på restauranten der. Hvis «bratt» fikk ny referanse på Kolåstinden fikk «møkkavei» ny referanse ut til Vestkapp! Smal veg, mye trafikk og dyr kake .. turistmagnet, fin utsikt da. Graham satte kursen mot Trondheim igjen, undertegnede vurderte å sette kursen hjemover men er jo da akk så lett å overtale, så når Tessatroll lovte hundespann og ingen toppturer i Tafjordfjella så endte man jo opp der. tv: Værstasjon Vestkapp th: Inn Hamsedalen i solnedgang 19. – 21. april – Hund i Tafjordfjella Endelig fikk man brukt den pulken man har dratt på ei hel uke! Festereimene til fastdraget var søkk vekk, så taudraget måtte til pers men funka det også. Middag og ompakking i Stryn (igjen) deretter opp Strynefjellet til Hamsevika og inn Hamsedalen. Vi ble møtt med hundespann nede ved parkeringa som dro med seg mesteparten av oppakningen til undertegnede. Teltet var ferdig satt opp da jeg ankom. Ren luksus. Lørdagen fikk jeg låne en gammel traver av en trekkhund, Kilpis og av alle «Hanne gjør ting hun ikke har gjort før» hendelsene denne uka var nok snørekjøring med hund en av de bedre. Hyggelig kveld, siste kvelden på tur er jo nesten alltid litt vemodig men til alt hell regnet det hele natta så når morgenen kom var det i grunnen helt greit at det bare var 4 km å traske på ski ned til bilen og sette kursen for Grotli for frokost før man skulle utfordre påsketrafikken hjemover. Kilipis Flere hundespann på plass i helga Påsken kort oppsummert: Kjempetur, kjempeselskap, litt skummelt av og til og jeg er heldig som har venner som drar meg med på slike turer!

Trenger tips til en god og lett 3 sesongs sovepose med god comfort. Skal bruke denne på turer fra 0 grader og til gode sommerdager. Har i utgangspunktet sett på helsport Alta., men er usikker på denne. Heller litt mot dunpose Trenger lengde på min 195 cm

Jeg så først på hilleberg nallo4 gt, men med de underlagene vi har nå blir det ikke plass. Med 2 lw underlag er man oppe i 130cm bredde allerede. Så lurer på hvilken løsning dere bruker når dere er med familien på tur? Hva bør vi tenke på? Kan vi ligge alle 4 på 3 underlag hvis vi kobler de sammen med chairkit? Vi har 2 jenter på snart 9 og 5 år og en dansk svensk gårdshund.

Hei, Fikk så gode råd sist jeg spurte på dette forumet, så da prøver jeg meg igjen 😀 Siden jeg skal sove i hengekøye innimellom fra vår til høst, gikk jeg til innkjøp av en ny sovepose. Valget ble Helsport Sarek Winter V sovepose i fiber. Når jeg nå hentet pakken på posten, ble jeg ganske overrasket over hvor kompakt og svær den soveposen egentlig er. Den skal liksom veie 2,3 kilo, men med all annen oppakking, er ikke soveposen akkurat et lite bidrag. Finnes det forresten noen triks til å få den mindre...komprimere den litt? Bytte inn posen og kjøpe noe annet? Tenker at volum betyr en del i tillegg til vekt. Kanskje er det også absolutt verdt å bære de grammene ekstra for en god nok pose også 😁 Posen kan huse en person på 185 cm, og kanskje det heller så bra heller når en mangler en god del cm på å fylle posen. Jeg har også sett en del på Bergans Rondane sin sovepose. Får den i 180 cm. Veier ett par hundre gram mindre. Den har T-com til 3 grader, da. Men kanskje det holder til vår-høst i hengekøye likevel? Hvis noen slår til med noen konkrete tips på poser til meg, så kan jeg melde om at jeg ikke vil ha dun (har kanskje allergi, og jeg vil ikke utfordre skjebnen), og har makspris på en drøy tusenlapp for ny pose. På forhånd tusen takk for råd og innspill! 💐

Hei og god påske! Er det noen som har denne soveposen fra sydvang, som kunne gitt meg målene på soveposen når den er pakket sammen oppi posen sin? Står ikke mål på fjellsport sine sider.

Vi har tilbragt mye tid inne på land den siste tiden. Selve Børgefjell er som vanlig ikke så lett tilgjengelig, og det er jo en dags marsj å komme inn til et fiskevann der inne. For oss er ikke fiske hovedmålet, vi fisker mye ellers, men å komme oss på tur og lufte teltet litt som en avveksling. Det er egentlig mye styr å pakke for vintertur med 2 barn, og det tar like mye tid om man skal være ute 2 dager som 7 dager. Det er bare maten som er forskjellen stort sett. Vi har fundert på alternativer, men finner ut at vi skal klare å gå ruten Simskardet, Simskardvatnet - Måsskardvatnet, Biseggskardet og ned igjen. Så det er planen når vi legger av gårde tirsdag morgen. Vi holder god fart og er snart ved sommerparkeringen der det er drikkepause. Vi har 2 pulker som er ganske lette, og en 8 åring på pinneski og rødswix og en 10 åring på Åsnes Mountain Jr (og senere kortfeller). Ho med rød-swix holder best fart, med egen sekk og dukke i sekken. Biseggen og Kvigtinden i bakgrunnen. Vi kommer til Golverskardelva - hytta til Statsskog ligger overfor her.. Det er virkelig flott natur her inne og furuene er et flott skue. Noe å titte på når man tråkker oppover i varmen. Vi finner en teltplass en km etter hytta. Vi innser at pulkene blir for tunge for oss, for å klare runden som planlagt. Vi tenker heller å telte her og ta en dagstur inn til Simskardvatnet dagen etter. Vedlagte kart viser omtrent hvor vi gikk. Simskardvatnet er for øvrig fisketomt i henhold til Lars Monsen sin bok fra Børgefjell, men han om det... Vi tar kveld i teltet veldig tidlig og når solen begynner å varme i teltet dagen etter er det godt å få i gang primusen og kaffen. Det er frost om natta, men ikke mange minusgrader. Vi pakker en pulk med termoser og sitteunderlag og legger avgårde med mål om å se Simskardvatnet, der jeg har vært mange ganger før. Gutten med sine Åsnes Junior har en stor fordel oppover her med sine kortfeller, så vi må vente på ho med rød swix, men ingen klager! Solen steker veldig, så snøen blir stadig mykere. Etter litt mer slit er vi oppe ved Simskardvatnet - hele 920 meter står vi på, og det er med en viss stolthet jenta kaster skiene. Det er et flott skue der oppe, og vi bruker lang tid på lunsj her oppe. Full vinter enda her oppe. Det er nesten naturstridig å stå her i april og savne shorts og T skjorte. Solen er hard og vi drar på buff og luer for å skjerme solbrillene. Etter en lang pause oppå her satte vi kursen nedover igjen. Nå venter en spennende nedkjøring, og spesielt for henne med 1 meter lange ski er dette en ny utfordring. Vi holder godt driv nedover og skiferdighetene er på topp. Eller forholdene er veldig gode. Selv med pinneski går det i god fart. Neste dag renner vi ned til bilen - ca 7-8 km. Føret er skarpt på morningen etter frostnatta, men det går bra Jenta tar pulkem et godt stykke. Denne pulken er lett å trekke, i motsetning til den andre. Ved nasjonalparkgrensen er det en lang furustokk som ungene bruker å disse på, så de vil absolutt ha en pause her. Rett etter denne pausen treffer vi slekt som er på tur med 2 hunder som drar jenta med pulken på slep helt til bilen. En minneverdig og artig påsketur.