Søk i nettsamfunnet

Volumet på lokket er 4 dl. du kan koke 3,5 dl NB! Ikke bruk denne i teltet. MEGET HØY CO ( har skrevet om det inne her før) ellers så er det en egen svea tråde her inne; se bla. min post fra 1/5 2019 om en forvarmingsveke.

Er det Fischer Excursion 88 du tenker på? I så fall er den ca, 6mm bredere enn Ingstad og kom godt ut i test på Utemagasinet: https://www.utemagasinet.no/fjellski/test-fjellski/test-av-fischer-excursion-88-crown-skin?userToken=b46d7e41-e8b1-43e8-84e7-f7dad4ccd3b5 Det er dog en ski som uansett ikke passer i spor, men er fin for turer og svinger i dyp snø. Alternativt så finnes også Transnordic 82, som er samme som/arvtageren til E109. Jeg har E109 og det er ikke en ski for spor og den gamle jeg har syns jeg ikke er så stabil på fast/hardt underlag, men fin i løs snø. Den nye utgaven var testvinner i Utemagasinet i test av brede fjellski for variert terreng i 2019.

Det skjulte friluftslivet – med Marius Nergård Pettersen 15 Oct · Podkasten Uteliv (Randulf Valle) 01:18:30 https://podtail.com/en/podcast/uteliv/det-skjulte-friluftslivet-med-marius-nergard-pette/

Köpte ett par Aj 21 Alpenheat värmesockar var utan batteri. Har någon byggt ersättning till BP8-2600 av ett 1865 med kontakt och ev styrning av värmeuttag orginal 3.7v 2.6Ah/9.6Wh Batteri kostar 400 kr st + laddare orginal

En ting er hva tyskerne sier at de skal gjøre, en annen ting er hva de gjør. https://energiogklima.no/nyhet/fem-paa-fredag/fem-pa-fredag-tyskland-fyrer-opp-nytt-kullkraftverk/ https://enerwe.no/tysklands-gronne-skifte-pa-blindspor/164789 https://www.nettavisen.no/nyheter/vindkraft-keiserens-nye-kraftkilde/s/12-95-3423988850 https://resett.no/2019/05/04/tyskland-kollaps-i-installasjon-av-ny-landbasert-vindkraft/ https://www.europower-energi.no/nett/tysk-nett-infarkt-stopper-vindkraft/1-2-275515 https://www.europower-energi.no/vindkraft/tror-manglende-grunnrenteskatt-skaper-vindkraftkonflikter/2-1-1090431?utm_source=email_campaign&utm_medium=email&utm_campaign=2021-11-01&utm_term=europower&utm_content=daily&fbclid=IwAR0lnl62WUwSxU7b4n7jSyPTZZIsRQFUsEPAyiX42O-z8yQuY10GwYsgDH0

Mange som har eksperimentert med ulike måter å fyre kvistbrennere på. For eksempel for å slippe å måtte mate den hele tiden, og for at du skal klare å lage maten ferdig før den har brent seg tom. Den måten som vises i Savotta videoen, er en kjent måte å lage bål med lang brennetid på. Og kjært barn har mange navn: Swedish Torch, Schwedenfackel, Swedish log candle, Canadian Candle, Canadain log Candle. Har du ikke tilgang til en kubbe i høvelig størrelse, så kan du også forlenge brennetiden i kvistbrenneren ved såkalt top-down fyring i stedet for bottom up. Dvs at da fyller du brenneren så tettpakket med tørr kvist som tennes fra toppen og brenner seg nedover. Her er noen videoer som viser ulike måter, har noen tips osv. How to Pre-Load Your Firebox Stove For Fuss Free Cooking (Firebox Stove, Sep 6, 2014): www.youtube.com/watch?v=4QTcc7KEGJU Upside down fire in the Bushbox LF (Redswede Outdoors, May 28, 2019): www.youtube.com/watch?v=xUN_FG2sAmE Tips & Tricks For Fueling Your Wood Burning Camp Stove! (Firebox Sove, Jun 10, 2016): www.youtube.com/watch?v=pTGxbp-X0Oc Wood Burning Test Of 5 Methods! Wood Cooking Camp Stove Performance Test! (Firebox Stove, Jun 16, 2016): www.youtube.com/watch?v=6eQCKCSu5vs Swedish Fire Torch with a Wood Burning Campstove! Pre-Fueling For Maintenance Free Outdoor Cooking. (Firebox Stove, Mar 3, 2015): www.youtube.com/watch?v=fGhyoNS0ydw

Flott område det der! Angrer fortsatt på at jeg ikke tok med fiskestang når jeg var å jobbet der med å sette opp autovern langs veien ved vannet, senhøsten 2019! Kunne se fisken vake mens man jobbet

Jeg har ikke sett noe slikt. En ting du bør vurdere før du eventuelt velger en trykklampe (også for gass) på tur er at de har et glødenett som blir veldig skjørt, omtrent like skjørt som aske av papir straks det er tatt i bruk. Det er ikke uvanlig at dette ryker under transport eller håndtering. Det kan selvsagt veldig enkelt byttes, men kan bli litt krøkkete om det er så kaldt at man mister førligheten i fingrene, og de koster en del. Lamper der glødenettet knytes fast i begge ender tåler håndtering bedre. Petromax har noen lamper (for eksempel HK500 som jeg har) der du kan åpne toppen og sette ned i en slags kjelestøtte og sette en kjele oppå. Jeg har ikke prøvd dette da det er lite aktuelt å dra med seg den svære lampa på tur. Den lyser imidlertid veldig bra. I bakhagen hos oss blir det veldig mørkt om vinteren., og vi har pleid å henge den opp der ute på solsnu-natta (21. desember). Da er det omtrent dagslys der ute i hagen midt på natta, spesielt hvis det er snø. Petromaxen bråker imidlertid ganske mye, og den avgir veldig mye varme, så det er ikke noe jeg ville ha tatt inn i et telt, ei heller inn i ei hytte annet enn for kort tid. Men på en leirplass ute vil den lyse veldig opp.

Hei! Jeg gikk for en Mammut Protect Down -18 sovepose, veldig fornøyd med denne og superpraktisk med mulighet for åpning til armene, i hengekøye, telt etc. Posen virker også veldig robust og virker av svært god kvalitet! Denne finnes også i dameversjon om du er lavere en 180cm, -21 limit rating (dama kjøpte denne og er storfornøyd) Helsport sin Rago x-trem er også en meget bra pose! Kjøpte meg også en Helsport Rago Superlight 185cm til en meget god pris på finn og denne oppleves veldig varm og samtidig utrolig lett for en 3-sesongs pose, er tydelig at Helsport kan dette med valg av dun/materiale, for kvaliteten merkes! Dog er dette en pose en må være meget forsiktig med ved lukking/åpning av glidelåsen og generelt mtp glør fra bål osv. Ville fulgt litt med på finn og prisguiden, klarte å karre til meg Mammut Posen på salg hos VPG til snaue 3000,- kr.

Hvis du skal ned Karasjohka så kan jeg kanskje gi deg noen tips, bare å sende en PM. Padla ned der i juli 2019 og undersøkte de aller fleste ruter inn til elva før vi gjorde valget vårt. Turrapporten for turen finner du ved å trykke på "Mine turrapporter" under navnet mitt på siden her.

*Denne rapporten skrives over litt tid, så denne vil oppdateres jevnlig* Førstereisgutt i Femundsmarka. Jeg hadde et par tre år drømt stadig mer om en tur i dette området, og gjerne alene. Vinteren 20/21 ble litt rar med avslutning i en jobb jeg hadde hatt i 10 år, med siste dag satt til 30. april, begynte planleggingen ganske fort etter jul. Med fri fra mai ble snødybderapporter, turrapporter og YouTube-videoer gransket daglig. (En stor takk til alle som deler turene sine med beskrivelser og videoer. Dere er til stor inspirasjon!) Ettersom kalenderen var åpen, kunne jeg være stand-by og følge med på værvarselet for avreise. Og plutselig, var det meldt stødig oppholdsvær, snøen var borte og avreisedato bråbestemt til 27. juni. Ruta var godt planlagt, men det viste seg at isen på Femunden ikke helt hadde slipt taket, så kvelden før avreise ble startpunkt endret og jeg reiste til Jonasvollen der de sjøsatte båten når jeg kom. Isen gikk i vika den morgenen jeg kom! En humpete snau halvtime senere ble jeg slipt av i Nordvika, og plutselig stod jeg der mutters alene. Og apropos alene. Jeg har vært mye alene, på kortere turer. Aldri alene på overnatting på skogs. Så jeg må innrømme jeg var ganske spent på hvordan jeg ville takle det. Og hvertfall helt alene uten umiddelbar exit. Og nå stod jeg der, alene med tre netter og noen mil villmark foran meg. Følelsen da var… deilig! Endelig! Men virkeligheten innhentet meg kjapt. Arrogant som jeg hadde vært med pakkingen, hadde jeg ikke testet sekken, eller veid den, med alt i. Pokkern og tung den var! For sikkerhets skyld fylte jeg opp to liter(!) med vann, før jeg begynte stigningen mot Røvoltjønnan og nasjonalparkgrensen. (Jada, jeg har lært… litt) Jeg veide når jeg kom hjem, og trolig hadde jeg mer enn 35 kilo tung sekk, for fire dager i passe fint vær. Lykkefølelsen steg like kjapt som høydemeterne og synkende mobildekning. Til tross for svette og bannskap over idiotpakking. Etter kort tid var jeg ved røvolltjønnan. Det ble ingen fisking der da jeg var litt for ivrig på å komme meg videre innover. I stien kunne jeg konstantere kun ett sett fotspor, trolig noen dager gamle. Jeg gikk rundt tjønna på nordsiden og fortsatte mot Skogtjønna før jeg tok inntok middagen. I det jeg begynte siste etappen ned mot Øvre Roasten begynte jeg å bli klar for teltet og fant et tjern som kunne bli en fin teltplass. Ikke akkurat lett på tå, men til sinns stabber jeg meg ned på tjernet, og selvfølgelig, der var det et telt! Etter å ikke ha sett tegn til liv hele dagen, skulle jeg hvertfall ikke legge meg oppå en annen. Det skulle også vise seg at det var eneste tegn til liv jeg skulle se disse dagene. Så dermed stabber jeg videre til Øvre Roasten, noe som var millimeter på kartet, men laangt for en sliten kropp. Vel nede ved vannet var det ikke vanskelig å finne seg en idyllisk plass. Teltet ble slått opp i en fei og litt kveldsmat ble inntatt før fiskestanga måtte prøves, dog uten ønsket resultat. Våknet lørdag morgen til et nydelig vær. Frokosten gikk ned på høykant og sekken pakket etter at fiskestanga nok en gang fikk prøvd seg. Derfra gikk jeg inn i enden av vannet der elva kommer ned. Der var det fanstastisk plass for fiske, så jeg tilbrakte naturlig nok litt tid der i en resultatløs kasteorgi. - langs Øvre Roasten - Der Røa går ned i Øvre Roasten. Det er nok flere enn meg som har kastet mang en sluk her! Jeg ønsket å fortsette langs Røa og ikke gå litt lenger inn i «hovedstien». Med altfor grovt kart ble det litt spennende navigering, men rett over åsen fra har, gikk jeg inn i …? For et område! Jeg ble stående å måpe ei stund for å ta inn skuet. Det lar seg jo vanskelig fange på et bilde. De som har vært der vet. Dette området skulle jeg gjerne tilbrakt mer tid i. Videre tuslet jeg inn på «halvøya» i Røa og rundt oppsynshytta. Tok meg en lunsj og fisket litt. Lunsjpause. Røa som kommer ned. Full av real turmat, sjokkis og kaffe tøffet jeg videre oppover Røa. Det var ganske strabasiøst, men vel verdt slitet. Stoppet og fisket litt her og der, men hverken så eller kjente noe. Tilbake til grovt kart - for her kom første bommen. Jeg ble forrvirret av forsvinnende stier, for mange venstresvinger og manglende referanser i terreng. Så i stedet for å stole på kart og kompass fikk jeg en times strafferunde bort til den andre stien og tilbake før jeg innså at kanskje beste terreng referansen jeg hadde var … elva! Jaja, heldigvis ingen andre å skylde på eller krangle om veivalgene med… Likevel var det grådig fint der jeg gikk meg bort og da, hehe. Målet for dagen var Storbuddhåen. Der hadde jeg sett noen youtubere campet på en odde, et sted jeg var gira på å finne. Røa går jo igjennom Stobuddhåen, så her var det bare å følge på rundt langs vannet. En liten kikk oppom frysihjeltjønna og utpå odden i Storbuddhåen. Her fant jeg Plassen. Aah. Gleden var stor da jeg fikk satt opp telt og kastet ut markstanga i god tid før middag. Så satt jeg i sola, fisket, spiste og koste meg fra kl 16 til 23. Bak odden mot Frysihjltjønna ligger en liten morenetopp. Øverst der fikk jeg sporadisk telesignal og fikk sendt livstegn hjem etter et døgn med radiostillhet. Og nevnte jeg på at jeg koste meg? Stille, helt stille! Ikke et fly, mygg eller en lyd. På tur langs Storbuddhåen. (Mener jeg bildet er fra) Teltplass på odden Og her ble jeg sittende. Helt greit å våkne til dette. For været var like bra dag tre. Kaffen måtte kokes på bål. Skikkelig gris med furu-nedfall, men alltids fint med bål. Steinfyllinga var der fra før av, bare så det er sagt. Morentoppen mot Frysihjeltjønna. Der var det så vidt telesignal. Teltplassen på odden - med vann på begge sider. Utsikt fra moreneryggen. Teltet ligger ute på toppen midt i bildet. Morgenen etter fisket jeg litt rundt på odden, men måtte konstatere at selv med ei markstang ute i timesvis, og over natta… og de fleste slukene og spinnerne prøvd, ble det real turmat nok en dag. Jeg pakket sammen litt etter frokost og satte kursen mot Storfisktjønna/DNT-stien. På veg gjennom skogen kom jeg forbi en høy morenerygg, kastet sekken og klatret opp. Der var det fantastisk utsikt, og såvidt 4G dekning. Jeg kostet på meg noen villmarksskrytemeldinger og obligatoriske livstegn før jeg krabbet ned igjen. Lurer på om denne toppen heter mobiltoppen? Jeg var ikke førstemann til topps der… Fortsetter*

Her står det faktisk enda en interessant msetning etter sitatet fra rapporten til FHI, så tydeligvis har de ikke funnet selve bakteriekilden: "Men prøvetaking av dyreavføring fra terrenget over høydebassenget var imidlertid negative for Campylobacter." https://askoy.kommune.no/aktuelt/europeisk-artikkel-om-campylobakter-utbruddet-i-2019 Får håpe de har faset ut det vannverket, eller at alle som deg har gått over til Cola.

Og her er konklusjonen i FHIs rapport etter undersøkelsene på Askøy (hendelsen 6. juni 2019) som lyder litt annerledes enn det du legger frem her: Jeg tror ikke man skal være overnervøs for dette her. Det skjer selvfølgelig at noen får magasjau av campylobacter på grunn av forurenset vann (hvert eneste år tror jeg) , men det er slett ikke vanlig, og som oftest er symptomene milde hvis man ellers er frisk og sunn. Med sunn fornuft unngår man de fleste situasjonene der man kan få magasjau tror jeg.

Følgende blogg-post fra en Amerikansk våpenbutikk vil kanskje være av interesse her, De fikk et uavhengig laboratorium (i følge dem selv. BCS Laboratories, om jeg leser rett) til å teste et utvalg vannfiltre og vannrensere. Testen ligger i bloggen her: "Survival & Backpacking Water Filter Tests" (Posted on August 30, 2019) www.wideners.com/blog/water-filter-tests-for-survival/

Dette har Magasinet og Widforss også gjort flere ganger, noe som alltid blir besvart med "Jeg har videresendt henvendelsen din til vår mann på det området. Om jeg får en tilbakemelding så skal jeg formidle den videre til deg! :-)" - type bullsh*t Det er også tidvis noe muffins med hvordan mange produkter fra dem dukker opp i Prisguide på en måte som gjør at man ikke klarer å se prishistorikken til produktet/produktene. Man kan ikke lenger gå inn på produktet, man finner det, men det er kun direktelink til nettsiden. Det værste eksempelet jeg kom over var "Härkila Metso vadmelsjakke" som Magasinet selger. I November 2020 lå denne ute til tilbudspris rundt 1600,- lik den gjør i dag på "restesalg" hos Magasinet, til samme pris per i dag. Dagen før tilbudsavisen ble sendt ut hadde den en førpris på 4599,- i ett døgn, og før denne igjen var den enda lavere (1095,-). I følge prishistorikken skjedde akkurat det samme i September 2019 hvor de også kjørte "tilbud" på produktet ved å plusse på nesten 2000,- i ett døgn før "salget". Og svaret fra Magasinet når konfrontert? Jo det ser du kopi av lengre oppe i saken.. skuffende.

En MRS Microraft L er definitivt noe av det beste jeg har investert i, omtrent på nivå med leilighet😁. Geografi og sporlegger-nerden i meg har virkelig blomstret i år. Drømmen var å ta hele Vorma, tog til Eidsvoll, taxi til Mjøssamlingene og cruise ned til Årnes, men strake kursen der, ville bli ca 35 km. Det hadde gått fint på en dag det, men det er jo stas og ta litt avstikkere også, så ble start ved brygga ved siden av stasjonen. Får helle ta fra Minnesund med litt Mjøscruise og ned til Svanfoss f.eks ved senere anledning. Går det buss/tog.... I'm there. #Ruter/VY... I LOVE YOU😍. Alltid kult å padle under bruer man har vært over, og forrige helg, sykla jeg fra Lillehammer og hjem (skikkelig DIGG.. 21 mil😁😁) Første avstikker, var inn Andelva til fossen ved Bårlidalen (?)... sykla der på nevnte tur....og ut igjen. Ikke så mange andre stor avstikkere videre, men noen små huker her og der, før jeg gikk til kais ved Svanfoss sluser. Godt å reise seg opp etter 17 km på baken. Spiste matpakke på brygga, bar stæsjet over til nedsiden av slusa, kikka litt rundt og rusla bort til Brårud og kjøpte en en is og en Farris. Det lå i planen, den Joker'n har man besøkt før på landeveisturer. Videre ferd nedover, med noen små avstikkere igjen. Ved en gård jeg passerte, var et en kalv, som var veldig nysgjerrig, rusla ned til vannet, og fulgte meg noen meter. Men enda kulere, itt lenger ned på Nordbyholmen, var det en haug med geiter. Et par av de kom ned fra toppen og nesten ut i vannet... jeg padlet rolig langs øya, og de fulgte etter gjennom busk og kratt... en krabat, gikk langs stranda. De fulgte meg helt til enden av øya,.. nesten så jeg fikk lyst å gå i land og se om de var like tamme som dyra på Hardangervidda, ovafor Lofthus... (koselig med dyr som ikke blir skremt) Ny avstikker, litt lengre denne, inn Hovinevja, til det sa stopp, før man cruiser under E16 ved Vormsund, der har man også sykla (og kjørt over ørten ganger på vei til hytta).. Liten avstikker inn ved Vormsund gård, før siste etappe inn mot Årnes. Der var planen å kjøpe middag i ferskvaren på Mega.. (ikke så mye annet fristende på Årnes for øyeblikket)... så da ble et bedre måltid på rådhusplassen, før en bitteliten sightseeing før toget tok hjem til storbyen. Det fine med turer som dette, er at det igjen gir inspirasjon til ytterligere turer og mer utforsking i forholdsvis ukjent terreng. Romerikets landlige side har for det meste blitt betraktet fra sykkelsetet, men det er så utrolige mye snacks som har blitt lagt til ønskelista, som blir lengre og lengre for hver tur jeg er på. Nå ble jo ikke total-padlinga ikke så langt unna 35 km likevel... ble drøyt 32 km, men det var jo med avstikkere. (7 km til sammen til fots ved Brårud og Årnes kommer i tillegg). Har erfart nå, at med ideelle forhold, som i dag, null vind, og så og si blikkstille vann, er ca 3 mil maks med padling på en dag. Terningkast 100 er kanskje litt for snaut etter en sånn dag som dette. Spor fra turen (google maps suger til turbruk, bruker selv Garmin Oregon med TopoPremium) https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/612d31fdb11d4c1a6bbe7d8f (Noen bilder er feil vei, skjønner ikke hvorfor.. alle er tatt med kamera rett vei. )

Start Abisko Turiststation mot Kårsavagge relativt brant stigning på smal stig delvis spångad upp igenom björkskogen,går förbi bästa Foto plats för ´Lapporten´Tt Tyvärr ligger min kamera Cannon G12 som anv till nästan alla bilderna i ryggsäcken utan tagen med telefon på 21 mp men mkt sämre än med 10 MP på kameran bästa bilderna tas i September med minimalt soldis som jag har på många av bilderna. Jag är fortfarande inne i Abisko Natioalpark med tältnings restriktioner och går vidare upp mot där björkskogen glesar ut och myggen skingras något vid rasterna som får tas ofta då jag har nära 30 kg i startvikt på ryggsäcken och träningen med ryggsäck på 15 kg hemma ej var nära verkligheten nu. Här i en glänta blir första lägerplatsen lite orutin och några extra myggbett före man är inne i tältet. Går längre in i Kårsavagge och utsikten blir bättre ovan björkskogen och rasterna blir ej samma myggplåga längre jag har med myggmedel men anv det aldrig då jag ej har så väldigt ont av betten om man avhåller sig från att klia och mindre fula sårskorpor som resultat jag hade med damasker som snöskydd men dessa låg i botten på ryggsäcken som skydd så isyxan ej går igenom botten av säcken trots gummi skydd,damaskerna skulle varit på när man tar på sig lägerskorna som skydd för fotleden över anklarna. Sel vid Vuolimus Gorsajervi Kårsavagge är en fin dalgång med blandad natur och fin utsikt. Mycket varmt och utan nyköpta hatten med stora brätten som när myggskydd behövs passar den bra med mygghuvan. Utsikt från tältplats 2 upp mot Kårsavaggestugan. Går över vadet vid stugorna och tar på mina skor märkta med supergripp men de har ej använts så mkt och blivit lite hårda i sulan och mygget alger på stenana och skorna känns som skriskor och med stugvärdens referens från samtalet han hade med våran nyblivna dubbla världmästare på 5000m och 10000m Nils van der Poel i minnet så gäller det att koncentrera sig trotts att jag har gångstavar för att hålla balansen. Tills nästa vad har de blivit bättre men torkar fortfarande sakta då de har bollstrad kant mot fotleden vid ankeln de flesta visar sig ha enklare tofflor med hälrem men de fungerar säme som lägerskor och fler myggbett men som bra komplement,tidigare har jag gått barfota eller i skalkängor utan strumpor och sockar. Vadet vid Kårsavaggestugan. Går upp leden mot Abiskojaure stugorna som är upp 450m på ca 2km. Utsikt från tältplats 3 ned mot Kårsavagge,tar en vilodag då det börjar göra ont lite över allt. Sover ut och passar på att tvätta kläder och äter lite extra och planerar rut nästa dag. Jag hade planerat för start i Kiruna och buss till Nikaloukta och gå upp mot Tarfala och vidare upp mot Högfjällsomådet men pga sämre väder där än runt Abisko som är bland det torraste områdena i Sverige krävs en ny plan för vandringen och endast karta och utan mobiltäckning med turförslag får man lägga lite tid på egen planering.

Hei. Jeg har maange bukser. Klattermusen, Fjellraven, bergans, Norrøna. De er alle gode til forskjellige ting, men det jeg begynte med var Friluftsmagasinet sin "classic" Det er en bukse som koster 300 kroner. Med den kan du finne ut om turlivet er noe for deg. Buksa er relativt slitesterk og jeg har den fortsatt, selv om den ble kjøpt i 2014 og har vært med på mye av både speiderturer, hagearbeid og friluftsliv generelt. Den var den eneste turbuksa jeg brukte fra 2014-2019. Den er i dag hagebukse og har blitt bøtt på flere steder etter ublide møter med skarpe redskap og mye treklatring. Det er en av de buksene som gir deg mest verdi for pengene i min mening og et godt sted å begynne.

Gøy å lese om godt gammelt utstyr som fortsatt blir brukt og vedlikeholdt. Jeg har noen gamle travere i utstyrsboden jeg også, men det er nok først de siste årene at jeg har blitt mer bevisst på holdbarhet og at utstyr bør vare lenge. Mye av det gode gamle ble solgt til fordel for mer moderne, lettere og mindre holdbare alternativ. Norrøna Para Ranger kjøpte jeg sommeren 2000. Den har vært med på veldig mye og det er nesten ikke mulig å se. Lett er den ikke, men ingen Norrøna sekker jeg har hatt senere har vært i nærheten. Ett eller annet har gått i stykker. Ofte etter ganske kort tid, men PR er like hel etter 21 år med tunge bører. Leatherman Wave fikk jeg til bursdag ett par måneder før jeg kjøpte Para Ranger. Den har vært med på mye, både turer og annet, og selv om lærvesken har utviklet en flott patina som vitner om lang tjenestetid, så er selve Wave'n like god som da den var ny. Noen måneder før der igjen, kjøpte jeg min første ordentlige kniv for egne penger. Jeg hadde fra før en Brusletto som jeg fikk i ung alder, men jeg var i førstegangstjeneste på denne tiden og følte vel at jeg måtte ha noe litt mer egnet. Jeg snakket med en kjenning i den lokale jaktbutikken, som jeg også hadde jobbet litt i fra tid til annen, og ble anbefalt Fällkniven. Valget falt på WM-1 uten at jeg husker hvorfor. Ett godt valg var det i alle fall, for slirekniver har kommet og gått, men det er fortsatt denne lille kjempen som henger i beltet 90% av tiden.

Er selv på jakt etter quilt, har ikke brukt quilt før. Vurderer EE enigma 20 og Katabatic Palisade. Etter å ha lest meg opp en del på nettet så virker katabatic til å være bedre. Sydd mer etter formen, dynamic tension control og horisontale fyllkammer. Men den er litt tyngre. Prisen blir omtrent lik med mine endringer på EE quilten (long, wide, 7d/7d, 950fp). Har sett flere som mener Palisade som er rated til 30 F skal være like varm eller varmere enn EE i 20 F. EE har i nyere tid (2019 tror jeg) økt fyllmengden med 30%, så mulig de er varmere og har mindre problem med dun som flytter seg i kammeret.

Er det bare meg eller ser prisene på telt ut til å stige noe helt hinsides? Sjekker f.eks: Exped Orion II Extreme på prisjakt som nå er ca. 2000,- dyrere enn for 2 år siden Hilleberg Staika har gått opp fra ca. 8000,- i 2019 til nesten 12 000,-. Helsport Reinsfjell SL 2 lå til rundt 5 400,- i 2020, nå er laveste pris ca. 9 000,- Flere andre populære telt har gått opp mellom 2-4k eller mer de siste par åra. Covid-relatert eller melking av friluftsinteresse?

Det er nok ikke bare i disse dager tror jeg, men koronaen gjør at folk drar mer på tur i Norge i stedet for der de pleide å dra før koronaviruset slo til. Dermed er det også her hjemme at søplet deres havner: https://www.spaniaidag.no/2020/03/02/turistene-er-noen-skikkelige-miljosvin/ https://www.wwf.no/nyheter/ny-rapport-middelhavet-drukner-i-plast https://www.vg.no/forbruker/reise/i/kJKO0v/ny-wwf-rapport-saa-mye-bidrar-turistene-til-plastforsoepling-i-middelhavet

Hei igjen, bestilte 21 juli. Sjekket nettet over lengre tid og det var ikke på lager frem til den 20. Mulig det kom noen få på lager som gikk ut raskt. Tore

Det er 2 turer som står høyt oppe på lista mi det liksom hviler en forbannelse over: Dovreturen og Finseturen. Hver gang det er 4 dager ledige på kalenderen så slår været seg vrangt. Dagevis med regn. Styrtregn. Lyn til og med. Yr forteller at nordnorge tar over finværet nå. Jeg kjenner at jeg ikke orker 4 dagers kamp med å holde sovepose og klær tørre og bestiller meg en tur til Tromsø. Der er det derimot grått og regnvær når vi lander på flyplassen. Det skulle lette utover dagen. Eller i løpet av natten sier plutselig yr oppdateringen. Så da er det på med regnklær og regntrekk på sekkene likevel. Det er lavt skydekke og alt av fjell har tatt hatten på der jeg og kona mi labber over broa til Tromsdalen. Planen er å følge den bratte stien sør for tverrelva opp på fjellet og et stykke videre inn til vi finner vann. Her går tregrensa på 400 meter, og på 500 så går vi så vidt jeg skjønner i en steinørken. Store steiner. Små steiner. Jeg føler jeg er i et landskap på 1600 meters høyde. Hvordan landskapet egentlig ser ut er jeg ganske spent på. Skodda ligger som en tjukk grøt over hele fjellet. Bra at de har merket denne ruta hver 5. meter. Ved Krokvatntjernan passer det å slå leir. Det begynner å bli utrivelig å gå med regn, 8 grader og kjølig vind. Neste morgen bryter skydekke heldigvis opp og det er som å komme ut et helt annet sted når jeg åpner teltdøren. Det er flott oppunder Skarsfjellet. Jeg tar kikkerten frem og speider etter reinsdyr. Med 320 gram ekstra kikkertvekt har jeg sannelig fortjent å se noen. Men nei. Ingenting i sikte. Vi er på vei mot DNT hytta Skarvassbu og får en herlig utsikt når vi begynner nedstigningen mot Skarvassvatnan. Vi har selvsagt ikke tenkt å overnatte der, men tar oss en lang lunsjpause et stykke unna hytta. Deilig vær og temperatur og akkurat nok trekk til å holde insekter i sjakk. Etterpå følger vi T-stien nordøstover mot Tønsvikdalen. Ved enden av det store Skarvassvatnet må crocsene på. Dette er andre gang vi må vade denne dagen. På denne turen har vi egentlig ikke noe planlagt rute, og nedi dalen ser jeg på kartet at turiststien stort sett vil lede oss i lavere og lavere terreng. Vi bestemmer oss for å gå av stien. Vann 615 under Langlitinden blir valgt ut som dagens leirplass. Det ser fristende ut å følge det bratte stupet opp mot Langlitinden neste dag. Men før vi kommer så langt må crocsene på og bekker vades 3 ganger til. Et øyeblikk vurderer jeg å gå resten av turen i crocs. Men den siste kneika opp mot vannet er bratt. Og den utkårede leirplassen er aldeles super. Fin utsikt til et vann som ligger 200 meter lavere: Vikvatnan. Vinden stilner nå nesten helt, og da kommer fleksibiliteten til Allaken til sin fulle rett. Paneler kan rulles ned slik at halve teltet da består av myggnetting. Taket, eller hatten om man vil, skrelles bort, og dette gjør at temperaturen i teltet ikke blir for høy. En stor kontrast til forrige natt, der alle luker måtte skalkes for å holde varmen. Neste dag er temperaturen høy, og all vind er stilnet helt. Vi tenker å følge høydene oppover til 844 og så gå, i sikker avstand, langs stupet opp til Langlitinden. Vi svetter oss oppover men blir belønnet med utsikt både til Lyngsalpene, Hamperokken og de andre fjellene nedover Tromsø fastland og Kvaløytoppene i det fjerne. Og når vi nærmer oss den flate toppen på Langlitinden stikker Tromsdalstinden hodet opp. På vei nedover krysser vi en stor snøfonn som ligger i nordhellingen. Med dette været trenger man jevnlig påfyll av vann og salt, så mens vi fortsatt er i høyden blir det steking av pølser, koking av nudler etterfulgt av kaffe og sjokolade. Vi finner et sted med litt skygge og tar lunsjpause i 1 og en halv time. Det gjør susen. Vi får nye krefter til å fortsette nedstigningen. Nede i fra Langlitinden går vi inn på merket sti igjen og fortsetter sørvestover, rett mot Tromsdalstinden. Varmen begynner nå å bli ganske slitsom. En liten armada av fluer henger over oss. Vi blir fristet til å ta en kjapp dukkert i et lite fjellvann. Det blir et lite kuldesjokk, men fantastisk å få kjølt seg ned. Men fluene er fortsatt med oss. Og omkring klokka 16 gidder vi ikke gå lenger. For varmt. For mange fluer. Vi slår leir ved Tromsdalstindens skulder. Toppen av Skarsfjellet vil skjerme for sola om en stund. Og kanskje skygge for soloppgangen klokka 01:30....? Når vi våkner til den siste dagen vår på tur så ser vi at det ligger et lokk av dis over Tromsdalen og videre utover Tromsø. Vi bestemmer oss for å dukke ned i tåkehavet og opp igjen på fjellet på den andre siden av dalen. Vi kan avslutte turen på Fjellstua, med vaffel og kaffe foreslår kona mi. Det er heldigvis litt kjøligere i dag og temperaturen synker enda mer da vi nærmer oss tåka. Nesten litt småtrolsk å dykke ned i skyene. Det blir 400 høydemeter nedover Bjørkeskogen. Og 400 høydemeter oppover Bjørkeskogen på den andre siden. Etterhvert som vi nærmer oss Fjellstua tar matfantasiene overhånd. Vaffel og kaffe har blitt til Reinsdyrstek og øl. Kaker og espresso. Det ene med det andre. Vi kommer akkurat høyt nok til å bryte over tåkelokket og vi får større og større avstand til Tromsdalstinden. Og mindre og mindre avstand til Fjellstua der det blir etegilde. Da vi kommer ut av kafeen er plutselig all dis over Tromsdalen fordampet og vi kan gi en liten avskjedshilsen til Tinden før vi tar fatt på de 1200 trinnene på sherpatrappa ned til byen. En ting er sikker: De har en utrolig natur her oppe i Nord. Når jeg speidet utover til Kvaløya fikk jeg veldig lyst til å gå på tur der. På kartet er det derimot ikke noe særlig med stier å se. Kanskje er fjellene for bratte til annet enn toppturer?

Hei! Har lenge lusket på forumet og lest og fått svar på mye rart endelig min tur til å spørre. alle mine soveposer har Tcomfort på mellom +3 og -3, de er og gamle, syntetiske og enorme. Etter å ha flyttet fra Tromsø sørpå, tenkte jeg «endelig kan jeg kjøpe en deilig sommerpose til bruk i varme sør-Norge», og dro ut for å finne den minst mulige posen. Jeg kjøpte en fiberpose med comfort +13 som mannen i butikken overbeviste meg var mer enn varmt nok. Nei. Det var aldri det. Jeg tvang meg gjennom utallige nettet inntil noen nevnte at man alltid burde ha en varmere pose, og at Tlimit ikke nødvendigvis betydde at det ville være varmt nok. Så! Nå har jeg sett på dunposer, og siden jeg først skal ha en i dun kom spørsmålet opp; er det lurt å rett å slett kjøpe en varm en? Å ofre litt vekt på sommeren ( kan alltids glide opp om varmt), i bytte mot å kunne bruke den i høyfjellet på vår og høst? Jeg har sett på Mammut’s protect og perform for jenter. Den ene har comf -3 og lim -13, den andre -13 og -21(deromkring). Fristet å kjøpe den varmeste, men begynner å lure på om jeg bare et merkelig her og overkompenserer. jeg skal bruke den både i Nord-Norge og sørpå, så spørsmålet et vel: hvis dere skulle velge EN dunpose, et det over the top å gå for den varmeste selv på sommeren, eller bør man bare kjøpe den varmeste med en gang og sikre seg? Har noen erfaring med denne serien fra mammut forresten? beklager rot, men takk for svar på forhånd :)