Søk i nettsamfunnet

I dag så ble det tur til Skjeggen 904 moh. i Meløy kommune. Oppstart fra Museet i Dalen ved Reipå, tett ved foten av fjellet. Så her var det kort anmasj til fjellet. Lengde t/r 6 km, 3-4 timer. Det var varmt i dag, sol og over 20 grader, derfor var det slitsomt med så mye stigning på så kort distanse. Fra startpunktet. Toppen er midt i bildet, med litt hvit farge i seg: Fra toppen, utsikt øst mot Storvik: Vest, mot Kunna: Mot sør, startpunktet er langs veien, langt der nede:

Hei, Skal over dammen snart og tenkte å ta med meg et telt hjem. Nå er jo kursen dårlig, men slipper toll og moms i hvertfall. Teltet blir ikke brukt om vinteren, men skal kunne tåle vår, sommer og høst på fjellet. Har sett en del på Hyperlite Ultamid 4 med hel eller halv insert, men dette er i overkant dyrt. Har dere forslag til noe tilsvarende bra og lett telt ? Teltet bør ha god plass til 2 voksne😊

Da har jeg landa på en turrute:) Alle turene finnes i UT-appen. 1. Ville, vakre Utladalen ( 17,9km, 2-3 dager) 2. Fortun til Fuglesteg, kanskje videre opp til Berdalen. 3. Topptur til Molden (fra Krossen eller Marifjøra, ser ann beina og været) 4. Fottur til Flatbrehytta og Flatbreen. (6,7 km, 5t) Fra Manheller til Fodnes med ferje. 5. Lærdal: Sjønosi, Fagerset eller Torsteinen? 6. Stegastein i Aurlandsvangen. Tar gjerne imot andre forslag til turer i disse områdene. Kommer til å gå fra Hjelle i morgen formiddag. Tusen takk for god hjelp:)

Du begynner normalt med legetime, blir henvist til fysio og så betaler du egenandeler frem til egenandelstaket. Fysio utgjør skjelden en stor forskjell med en gang, så du må regne med alt fra 3 timer i uka til 1 i måneden en god stund fremover. Men når skaden er slik du beskriver den regner jeg med at du vil bli henvist til røntgen først og så eventuelt spesialist senere. Fysio kommer først inn i bildet etter at legen har forsikret seg om at det ikke er feks et brudd.

Jeg var nok maksimalt heldig. Her jeg bor, er det skikkelig mangel på fastleger. Jeg måtte velge den eneste legen som hadde ledige plasser - og ja; det var en grunn til at h*n hadde ledige plasser... for å si det slik. Men er man desperat nok, så tar man jo det man får - og når alternativet er å stå uten fastlege, eller reise 3 timer. Så jah.... MEN; dette "elendige" legekontoret - har sommerferie. Så på nettsidene sto det: "Ta kontakt med XXX legesenter dersom noe haster.." Som sagt så gjort. Og det er sjelden jeg har fått såpass god oppfølgning.... tror legen brukte 20 min, ved å stille masse spørsmål å gå gjennom en og en diagnose, for å se om jeg hadde "rett" symptom på det og det. Så det var vel utelukkingsmetoden hun brukte. Og - jeg liker leger som tørr å si at dem er usikre... Jaggu fikk jeg ikke en SMS fra legen kl 20.00 samme kveld også, med litt info om ditt og datt. Trist at det skal være så stor forskjell på kvalitet når det gjelder helsehjelp i Norge. Røntgen neste fredag.... tror jeg venter med fysio tok jeg har gjort det.

Dagens turmål var Høgstjerna 820 moh. i Gildeskål kommune. Lengde 12 km t/r , 5 timer. Pent vær, sol, over 20 grader og vindstille. Startet på Forstranda, ved havnivå. Turmålet stikker opp i bakgrunnen: Turmålet var pukkelen til høyre: Litt nærmere, måtte på baksiden av toppen til venstre: Nesten oppe, puh, her var det mye motbakke: Fra toppen, utsikt mot vest: Mot nord, Fugeløya. Til vestre skimtes såvidt Christian Radich som har ankret opp: Fjellet sett fra sør, fra fv. 17:

+ 1 på denne. Minusgrader og snø i sommarfjellet er noko som oppstår rett som det skvett i heile landet. Skal eg vere i fjellet lenger enn eg lit på vermeldingane (som stort sett er semipålitelege maks 2-3 dagar) så vel eg ein pose som går nokre grader ned på minussida. Kanskje med unnatak av dei få gongane ein er inne i ein langvarig stabil varmeværsperiode. Skal eg opphald meg meir i skog eller langs kysten så vel eg gjerne lettare pose.

Hei, vi er en gjeng på 4 stk som skal ta en ukestur til Børgefjell i slutten av Juli. Vi skal ta tog fra Trondheim til Namsskogan sentrum, hvor vi tenker å fortsette videre øst ved å bruke ATB sitt buss/taxi tilbud til Røyrvik. Vi ønsker å komme oss bort til Stekenjokk på svenskesiden som startspunkt, og ender turen ved Majavatn. Har dere noen tips på hvordan vi kan komme oss til Stekenjokk fra enten Røyrvik eller Namsskogan ved bus/taxi?

Personlig velger jeg 3-sesongspose (eller sommerpose som vi kaller det i Finnmark) som har comf-temp et par grader ned på minusssiden. Her kan vi fort få ned i 0 på fjellet selv på sommeren Jeg bruker ikke dunposer og har da noen litt tyngre, men også greit billige soveposer fra Mountain Hardware. Til høst- og vårturer bruker jeg gjerne med comf-temp rundt -8. Fordi vi her fort får noen minusgrader selv tidlig i jakta (sept-okt). Så kommer anbefalingene litt an på hvilke temperaturer du vil oppleve i dine turområder når du skal på tur dit. Det er fullt mulig å lese fornuftig temperaturstatistikk på yr.no enda tror jeg. Det er også fornuftig å vite at temperaturverdier for soveposer tar utgangspunkt i at man sover med tynt ullundertøy på. Dersom jeg tenker at en gitt tur vil ligge i grenseland for soveposens egenskaper tar jeg gjerne med tykt ullundertøy og tykke sokker å sove i. Jeg har da også som opsjon å fylle en flaske med varmt vann for å hjelpe på i posen. Skal du ha oppblåsbart underlag så anbefaler jeg et som kan brukes ikke bare om sommeren når man strengt tatt ikke trenger særlig isolasjon. Et superlett skumunderlag delt av på midten er et godt tillegg. Superlett oppblåsbare med lav isolasjonsverdi kan du heller gå for når du finner ut at turene blir veldig lange og du ønsker å minimalisere vekt ytterligere. Til det er det fornuftig med utstyr med bredere bruksområde selv om det kanskje gir bittelitt tyngre sekk... God tur!!!

For min del skjedde dette hos XXL for noen år siden, har også opplevd det med Amerikanske mega-nettbutikker. At eposter av og til handler i spam-filteret er faktisk noe som skjer av og til. Og for min del er det veldig naturlig å slå på tråden hvis jeg ikke har fått svar på 3-4 dager. Det må jeg gjøre ofte.

Kjøp begge deler. Jeg var mye på kanotur med faren min når jeg var yngre, og kjøpte packraft for å prøve å gjenskape noe av den magien. Og for å si det rett ut, packraft er noe dritt. Og det kommer fra en person som eier 3 stykk. Jeg kjøpte først en liten og lett på 1,6 kg for å teste. Den var ikke god nok å padle i men tok allikevel mye plass hvis jeg skulle ha den med meg. Så kjøpte jeg en til, den var god å padle i men tung og tok enda mer plass. Så kjøpte jeg en ultralett packraft, Anfibio Nano, packraft + åre veier ikke mer enn 1,3 kg totalt. Helt fantastisk å ha i sekken, men ikke noe jeg vil padle langt i. Og etter å ha kjøpt 3, så måtte jeg tyvlåne en kano for å få løsnet oteren min som hadde satt seg fast. Padlet bare et par hundre meter men det var en vekkelse. Det er så ufattelig mye bedre glid og retningsstabilitet i en kano enn en packraft. En packraft er faktisk så dårlig at en 4 grams spinner kastet fra packraft er nok til å totalt forandre retningen på båten. I tillegg sitter du lavt så du blir konstant våt, det er ikke som en kano hvor du sitter på et sete og vannet flyter rundt skoene dine. Det betyr ikke at jeg fraråder å kjøpe en packraft, det er et helt utrolig verktøy. Av og til kan det jo faktisk være slik at en 15 minutters padletur i packraft kan spare deg for mange timer med vandring. Det åpner opp nye områder og turmuligheter. Men vær klar over fordelene og ulempene. Hvis du faktisk skal padle et par dager er en kano en mye hyggeligere opplevelse.

Denne er dyr, men er dobbel i strørrelse. 4 mm isteden for 3, men den er kostbar. https://www.widforss.no/exped-doublemat-evazote?gad_source=1&gclid=Cj0KCQjwhb60BhClARIsABGGtw_5xSNlQ22TKxpaFMXv2KD7ca8clZlDbH7XZz0r_TKVX5F23rmaZ7YaAnv0EALw_wcB Har du tid til å vente kan du benytte deg av extremetextile, men her får du moms og frakt i tillegg. https://www.extremtextil.de/en/evazote-ev-50-4mm-sheet-200x100cm.html

Jeg kjøpte Mountain Equipment Heliium 600 på salg i vinter til 2599,-. Den veier 1030g og har i mine nordnorske øyne en perfekt komforttemperatur for 3-sesongsbruk: -5°C. God passform, og veldig pakkbar. Ser Milrab har den til 2999,-. Usikker på veil pris, men den koster 5999,- på Fjellsport nå.

Jeg ville holdt meg til komforttemp på -1/0 området til ditt bruk. Det er ikke så stas å bli for varm og klam i posen heller. Under årets 12-dagers langtur i påskefjellet ønsket jeg at jeg hadde tatt med 3-sesongsposen og ikke vinterposen. Det var rett og slett for varmt. Blir det kjøligere temperaturer kan du kle på deg litt mer i soveposen, eventuelt forsterke den med en billig sommerpose inni/utenpå. Når turgleden din blir enda sterkere (når er nøkkelordet), så kommer du til å ville ha en dedikert sovepose for vinterbruk også, da er det greit å ikke ha landet på en som er litt mellom to verdener først. Jeg er blitt veldig glad i Norrøna Falketind (t-comf 0) soveposen min. Veier relativt lite (960g) og tar opp lite plass. Veldig god og romslig passform for meg (183/80kg). Glidelås på midten og tre glidelåsdragere er en instant hit. Da kan du enkelt lage en "lufteluke" midt på posen på de varmere dagene, uten å bli kald på overkroppen. Prisen er dog ganske ekstrem og du får nok vel så gode poser til mye mindre.

Jeg har selv Rago Down Winter (vet ikke om den selges lengre) Denne er -10 og jeg bruker jeg som 3 sesong sovepose. Det blir fort ned mot 0 grader på vår og høst. Da er ikke en 0 pose god nok. Du blir kald, eller må kle mye på deg eller bruke varmeflaske

noe a la gossamer gear thinlight eller Skalmo Gramlite 3. lett og lett og finner ikke noe alternativ i norge. brukte en en 3mm vindues isloering til bli fra clash ohlson men etter 10 dagers bruk er skummet nesten helt kompakt. syntes bruksoråde for den er helt prima! ente det er til ryggstøtte i sekken eller en kort pause eller vind beskytter tuk primus! link til min ryggsekk vis dere driver med slikt her: https://lighterpack.com/r/jx6qib 3.9kg totalt ikke inkludert mat og drikke

Takk for det. Totaldistansen målt på kartet ble ca 40 km, fordelt på 3 hele og 2 halve dager. Reelt har vi nok gått litt lenger. Denne turen kan fint gjøres på 3 dager også. Vi tok oss god tid.

Dagens turmål var Eidetinden 1020 moh. på Kjerringøy i Bodø. Lengde t/r ca. 6,4 km, jeg brukte litt over 4 timer. Det var fint vær, 18 grader, vindstille og sol. Her får man flott utsikt for relativ liten innsats. Eidetinden: Mange flotte tinder mot øst: Mot sør: Mot vest, Strandåtinden nest nærmest. Den er kjent i klatremiljøet som en utfordrende topp å bestige:

Hei. Gikk caminoen for 7 år siden. Gikk ut til Finisterre. Fin tur. Ca 90 % ikke kristene som jeg møtte. Ingen andre nordmenn, bortsett fra ei som snudde på 1.etappen. Ikke mange skandinaver heller. Brukte ca. 30 dager, med 3 hviledager.

Dag 1: Da fridager og godvær på Dovrefjell endelig står i en gunstig sammenstilling er det ikke noe å lure på; tursekkene pakkes og togbilletter fra Oslo til Kongsvoll bestilles. Jeg lover kona rolige dagsetapper, godsaker i sekken og mye moskus. Hun biter på. Dette skal bli fem deilige dager i fjellet. I strålende vær og akkurat passe vind går oppstigningen gjennom bjørkeskogen fra Kongsvoll og opp på snaufjellet som en lek. De 200 høydemetrene går i bedagelig og sindig tempo. Klok av skade vet jeg at det kan være en fordel å la kona diktere marsjfarten i motbakkene. Det er et nydelig og åpent landskap oppover Stroplsjødalen. Praten går om løst og fast og terrenget er enkelt å gå i. Plutselig, noen hundre meter foran oss, får vi øye på en gruppe på fem moskus. De går og beiter, nesten midt på stien, og det ser ikke ut som de bryr seg noe særlig om oss. Denne gangen har jeg med kikkert og kan se at det er en kalv sammen med flokken. Vi tar ingen sjanser og går derfor i en stor bue rundt. Det er selvsagt håpløst å få gode bilder av dyrene på denne avstanden med kameraet på telefonen. Flere steder får vi øye på dotter av moskus-ull i vegetasjonen. Etter at vi har krysset bekken fra Kaldvellsjøen bestemmer vi oss for å slå leir. Allaken reises og hjemmetørket pasta bolognese rehydreres. I mens maten putrer i gryta sjekker jeg om radioen får inn signaler. Moskusen er etter sigende glad i jazz, så litt dempede blåtoner setter den riktige stemningen. Da vi spiser middag kan vi se at flokken har flyttet på seg og beiter nå oppi skråningen på den andre siden av bekken. Det er en fantastisk opplevelse å ligge i teltet og spionere på moskusen med kikkert. Dag 2: Godværet fra dagen før har ikke endret seg. Videre oppover dalen ser vi en ny flokk på 7 dyr som har slått seg ned på ei snøfonn på den andre siden av Stropla. Jeg går i tynn ullskjorte og shorts, så det er sikkert alt for varmt for moskusen i dette været. Når vi nærmer oss Reinheimen kjenner både jeg og kona at det er på tide med lunsj. Crocs er en liten skatt av en luksusartikkel å ta med på tur. Både i leir og i lange lunsjpauser er det herlig å ta av fjellsko og legge både sokker og såler til tørk, og i stedet luske rundt i Crocs. Det blir stekt bacon og kokt potetmos, med Snøhetta rett bak ryggen. I stedet for å satse på topptur, bestemmer vi oss heller for å ta en rundtur. Etter at vi kommer til Reinheim setter vi derfor kurs for Leirpullskardet og videre mot Åmotsdalen. Nesten på toppen av skardet, i ly av en stein, står en stor og tett klynge med planten Rosenrot. Det er fascinerende hvordan fjellplanten greier å klore seg seg fast i den karrige grusen her oppe. På den andre siden av skardet ligger en stor snøfonn. Det er bratt og føles litt for risikabelt å krysse den der stien går, noe som fører til omvei og kaving i grov ur. Både stemning og blodsukker er i fritt fall. Vi bestemmer oss for å slå leir så snart vi finner et fint sted. Landskapet her er langt mindre grønt og frodig sammenlignet med Stroplsjødalen, men vi finner likevel en super plass for teltet, med en smeltevannsbekk rett ved. Dag 3: Vi våkner av lett tromming fra regn mot teltduken. Jeg kikker ut og ser at tåka ligger som et grått ullteppe rundt oss. Det er ikke noe dekning i dette området, så vi får hverken sjekket værmelding eller brukt radioen. Det blir derfor lang frokost i teltet med knekkebrød, spekepølse, kaffe og litt sjokolade. Vi hører litt på podcast og løser kryssord. I 12 tiden slutter regnet, og i løpet av 20 minutter er tåka i ferd med å lette helt. Været blir bare bedre og bedre på vei ned mot Åmotdalshytta, og når vi kommer dit er det full sommer i fjellet. Fra Åmotdalsvannet er planen å gå opp skardet mellom Store Langvasstinden og Larstinden. Før vi kommer dit passerer vi vann 1416 og får øye på en utrolig flott leirplass. Her har landskapet forandret karakter. Vi er omgitt av store dramatiske topper og det er stort sett stein over alt rundt oss. Her slår vi leir. Jeg måler på kartet at vi har gått 8 km denne dagen, noe som må sies å være en rolig etappe. Det er en fin strand like ved og før middag tar vi en kattevask og en rask dukkert. Det blir en deilig ettermiddag og kveld i storslåtte omgivelser. På natten blåser det opp. Teltplassen som var så luftig og fin i sommerværet ligger nå utsatt til. Allaken sine 101 glidelåsdragere rasler som et overpyntet juletre i vintervind. Jeg lurer på om det er en god idé å klippe av disse og erstatte de med bardunsnorer? Etterhvert må jeg ut for å etterstramme barduner og legge steiner på de mest utsatte forankringspunktene. Teltet står støtt og takler vinden bra, men det det blir oppstykket søvn i alt lurvelevenet. Dag 4: Vinden løyer ikke. Det blåser friskt fra sør og dagsmarsjen starter med skalljakke, lue og hansker. Vi skal opp skardet mellom Larstinden og Store Langvasstinden. Det blir en times tid oppover ura. Klyvingen går greit, men periodevis langsomt der steinblokkene er store. Midt i røysa åpner det seg plutselig et lite felt av mose og Is-soleie. En utrolig fascinerende kontrast til omgivelsene. Langvasstinden har fortsatt en liten tåkedott hengende over toppen, og vi kan se at isen akkurat har gått på vannene her oppe. Et gudsforlatt og alpint landskap. Vi finner en lun plass der vi tar lunsjpause, og etter litt pasta carbonara disker fjellbaristaen opp med en nydelig tindekaffe. Skydekket bryter nå helt opp og vi kommer inn i turens kanskje mest storslåtte område; Svånå-massivet med den steile Bruri og de magiske blå-grønne vannene like ved. Vi koser oss nedover Svånådalen, tar oss god tid og tar lange pauser. Den siste leiren bli i skråningen under Istjørni. Dag 5: Vinden herjer fortsatt. Nå har vi dekning igjen og yr viser at den veksler mellom 10 og 11 m/s. Det er også hissige regnbyger denne morgenen som kommer og går. Toalettbesøk må derfor times og gjennomføres resolutt. Vi tar på skallbekledning og stålsetter oss for de siste kilometrene til Snøheim i kuling og regn. Utrolig nok uteblir regnet. Det lysner og vi ankommer Snøheim med blå himmel, og er sesongens aller første gjester. Vi blir tatt godt imot og det smaker himmelsk med fiskesuppe, Munkholm og gulrotkake. Vi avslutter i peisestuen, mens vi venter på bussen ned til Hjerkinn og ser tilbake på bilder fra en flott tur der både været og Moskusen viste seg fra sin beste side.

Fremdeles fornøyd @tshansen? Etter og nettopp ha blåst opp 4 stk Thermarest LW fikk jeg akutt lyst på pumpe.

Jeg er selv ateist. Det er lite Jesus-faktor å se på caminoene. De aller fleste jeg møtte var ikke-religiøse. Litt var det selvfølgelig, men mitt inntrykk er at folk flest holder sin religion for seg selv. Det er ganske vanlig å gå en camino av spirituelle, personlige årsaker. Veldig mange går fordi de har vært gjennom en stor endring i livet, type dødsfall i nær familie, kreft, samlivsbrudd, for å "tenke gjennom livet" - og noen går, helt uten å ha en spesiell årsak til å gå. Du kan velge om du ønsker å bo på private alberger, eller de offisielle/kommunale "albergue municipal" som oftes styres av frivillige, nonner, munker - og andre Jesus-folk. Der er det mer konservativt enn på de private, og det arrangeres daglige messer, og andre aktiviteter - slik at at presten stikker innom og sier hei. 😜 En gang fikk jeg kjeft av ei nonne fordi jeg bevegde meg inn på kvinneområdet. Men selv der; er det lite Jesus-fakter å se blant folk. Noe hører jeg jo. Et par historier: - Ei ung jente (18?) som hadde reist fra USA til Europa alene for første gang, jeg kunne se kultursjokket i hele ansiktet hennes, stakkars, hu forsøkte å "gjemme seg" under en trapp for å ringe hjem for å spørre etter mer penger. Og som argument, brukte hun følgende sitat: "But I just had a very strong religiouse experience". - Overhørt på en kafe: En lege fra USA fortalte til to andre, også fra USA at han nettopp hadde vært i en kirke for å be. Like etter besøkte han en butikk, der han fant en krem han hadde lett etter et par dager. Og da satte han sammenheng med denne hendelsen; og at han nettopp hadde vært i bønn. De andre to damene fra USA utrykte et stort "WOOOOW" ovenfor dette store mirakelet. - Jeg tilbragte noen dager sammen med to fullstendig nusselige søte eldre damer, også disse fra USA. Forsto raskt at disse var av det religiøse slaget, men de spurte meg aldri om mitt livssyn, og det var aldri et samtaletema. Men på en av våre siste middager sammen; ble jeg fortalt at ei av dem skulle sette meg på den personlige "pray list" - og for all del; det er jo veldig hyggelig gjort. Så jeg sa ydmykt tusen takk for det. Det er vel nesten alt av religiøse ting jeg var borti, på disse fire ukene... Selv som ateist, syns jeg jo det historiske elementet med disse pilgrimsrutene er vesentlig mer interessant enn noe annet. Og gamle bygg, arkitektur og kirker er jo spennende det også. Samme for meg om det tilhører kristendommen, islam, buddhismen, hinduismen eller hva det nå måtte være. Appalachian Trail står høyt på min liste, har lest mye om den. Er nok litt av samme fellesskaps-kulturen du møter på caminoen som der, noe vi ikke har tilsvarende av her i Norge. Jeg prøvde meg på leden mot Trondheim fra Oslo for noen år tilbake. Skuffende greier. Gjengrodd, dårlig skiltet og opplyst. Mye trasking på asfalt, telt er et must; da det er lite overnattinger på veien, og jeg møtte - 1 - annen pilgrim på min vei opp til Dovre, da jeg skadet foten og måtte reise hjem igjen.

Høres ut som musklatur som har fått kjørt seg sikkelig i kjelleren, Så du trenger nok bare litt ekstra med restitusjon (par uker kanskje?). Høres ut som en heftig tur for bein, lår med tilhørende musklatur som har fått kjørt seg. Husker at jeg var pinnestiv i lår, kne og rygg i 2-3 mnd etter ett opptaket på befalskolen. Tok av mellom 5-10 kg etter 3 ukers hardkjør, dette var nokså mye vekt med tanke på at jeg utgangspunkt var nokså tynn før opptaket. Flere på opptaket som hadde samme problem og vi fikk høre av at dette var helt normalt Har bikka 40 og føler ikke at jeg "holder igjen" og gir ofte gass, men fått mye mer erfaring og kjenner kroppen mye bedre enda da jeg var 20 Har du ikke "tråkka på" da du var 20, tror jeg ikke det er så lurt å teste dette ut når du bikker 40, så jeg er enig med utsagnet ditt

Kult å lese om! Selv er jeg nok bare blitt veldig sikker på at caminoer i Europa ikke er noe for meg som syntes 3 dager på Laugavegur i Island ble for meget 😅 Da var det snakk om å stå opp grytidlig og komme seg avgårde for å kunne gå (nesten) helt alene, og forhåpentligvis komme frem til neste leir akkurat i det alle der har gått videre til neste. (Laugavegur er en tur igjennom et veldig fint, turistpakket område. Man må følge stiene og telte på bestemte hytteplasser)

Hei! Jeg og 3 andre kompiser skal gå Bergensstien denne sommeren. Alle gutta er i tidlig 20års alderen og i god form med litt turerfaring, derimot ingen langturer lik denne, men andre turer i vidda og på marka. Vi hadde noen spørsmål til enten noen som har gjennomført turen eller andre erfarne turgåere: - Hvordan planlagde dere med mat (tørke mat, DNT-hytte matlagere, bære all maten)? - Vi har tenkt og gjort litt research angående kalorier og hvor mye vi trenger og brenner osv, har dere noen erfaringer rundt det? - Om vi skulle ha tørket mat, har noen av dere tips på hva slags mat, hvordan gjennomføre og hva vi burde passe på? - Klærne vi skal gå med blir så og si kun ull, og minimalt mtp vekt. Her tror jeg vi derimot har litt mer peiling, men har noen fortsatt gode tips som kanskje vi ikke har tenkt på? Vi setter pris på alle svar!