Søk i nettsamfunnet

Mulig det finnes virus som er så smittsomme. Man mangler egentlig data på dette i følge denne artikkelen, men det er gjort et eksperiment som viser at det er mulig å bli syk av ett enkelt virus. Riktignok var det en insektslarve og ikke ett menneske som ble syk, men teoretisk skulle vel det samme kunne skje også i et menneske: https://www.sciencedaily.com/releases/2009/03/090313150254.htm Ellers tror jeg det er generell enighet innenfor fagområdet om at jo mer virus man smittes med, jo større er faren for å bli syk, og for virus som kan gi alvorlig sykdom at jo mer virus man smittes med, jo høyere er risikoen for å bli alvorlig syk. Dette gir i hvert fall mening da mange virus inn i kroppen på kort tid vel vil stresse immunsystemet mer enn få virus. Det forutsetter dog at immunsystemet er i stand til å oppdage viruset og deretter å ødelegge det. Det samme gjelder vel egentlig alle sykdomsfremkallende organismer tror jeg. Men jeg er altså ingen fagmann på dette, så ta mine påstander med sunt bondevett. Vurder selv. ;-)

Følgende blogg-post fra en Amerikansk våpenbutikk vil kanskje være av interesse her, De fikk et uavhengig laboratorium (i følge dem selv. BCS Laboratories, om jeg leser rett) til å teste et utvalg vannfiltre og vannrensere. Testen ligger i bloggen her: "Survival & Backpacking Water Filter Tests" (Posted on August 30, 2019) www.wideners.com/blog/water-filter-tests-for-survival/

Dette har Magasinet og Widforss også gjort flere ganger, noe som alltid blir besvart med "Jeg har videresendt henvendelsen din til vår mann på det området. Om jeg får en tilbakemelding så skal jeg formidle den videre til deg! :-)" - type bullsh*t Det er også tidvis noe muffins med hvordan mange produkter fra dem dukker opp i Prisguide på en måte som gjør at man ikke klarer å se prishistorikken til produktet/produktene. Man kan ikke lenger gå inn på produktet, man finner det, men det er kun direktelink til nettsiden. Det værste eksempelet jeg kom over var "Härkila Metso vadmelsjakke" som Magasinet selger. I November 2020 lå denne ute til tilbudspris rundt 1600,- lik den gjør i dag på "restesalg" hos Magasinet, til samme pris per i dag. Dagen før tilbudsavisen ble sendt ut hadde den en førpris på 4599,- i ett døgn, og før denne igjen var den enda lavere (1095,-). I følge prishistorikken skjedde akkurat det samme i September 2019 hvor de også kjørte "tilbud" på produktet ved å plusse på nesten 2000,- i ett døgn før "salget". Og svaret fra Magasinet når konfrontert? Jo det ser du kopi av lengre oppe i saken.. skuffende.

En MRS Microraft L er definitivt noe av det beste jeg har investert i, omtrent på nivå med leilighet😁. Geografi og sporlegger-nerden i meg har virkelig blomstret i år. Drømmen var å ta hele Vorma, tog til Eidsvoll, taxi til Mjøssamlingene og cruise ned til Årnes, men strake kursen der, ville bli ca 35 km. Det hadde gått fint på en dag det, men det er jo stas og ta litt avstikkere også, så ble start ved brygga ved siden av stasjonen. Får helle ta fra Minnesund med litt Mjøscruise og ned til Svanfoss f.eks ved senere anledning. Går det buss/tog.... I'm there. #Ruter/VY... I LOVE YOU😍. Alltid kult å padle under bruer man har vært over, og forrige helg, sykla jeg fra Lillehammer og hjem (skikkelig DIGG.. 21 mil😁😁) Første avstikker, var inn Andelva til fossen ved Bårlidalen (?)... sykla der på nevnte tur....og ut igjen. Ikke så mange andre stor avstikkere videre, men noen små huker her og der, før jeg gikk til kais ved Svanfoss sluser. Godt å reise seg opp etter 17 km på baken. Spiste matpakke på brygga, bar stæsjet over til nedsiden av slusa, kikka litt rundt og rusla bort til Brårud og kjøpte en en is og en Farris. Det lå i planen, den Joker'n har man besøkt før på landeveisturer. Videre ferd nedover, med noen små avstikkere igjen. Ved en gård jeg passerte, var et en kalv, som var veldig nysgjerrig, rusla ned til vannet, og fulgte meg noen meter. Men enda kulere, itt lenger ned på Nordbyholmen, var det en haug med geiter. Et par av de kom ned fra toppen og nesten ut i vannet... jeg padlet rolig langs øya, og de fulgte etter gjennom busk og kratt... en krabat, gikk langs stranda. De fulgte meg helt til enden av øya,.. nesten så jeg fikk lyst å gå i land og se om de var like tamme som dyra på Hardangervidda, ovafor Lofthus... (koselig med dyr som ikke blir skremt) Ny avstikker, litt lengre denne, inn Hovinevja, til det sa stopp, før man cruiser under E16 ved Vormsund, der har man også sykla (og kjørt over ørten ganger på vei til hytta).. Liten avstikker inn ved Vormsund gård, før siste etappe inn mot Årnes. Der var planen å kjøpe middag i ferskvaren på Mega.. (ikke så mye annet fristende på Årnes for øyeblikket)... så da ble et bedre måltid på rådhusplassen, før en bitteliten sightseeing før toget tok hjem til storbyen. Det fine med turer som dette, er at det igjen gir inspirasjon til ytterligere turer og mer utforsking i forholdsvis ukjent terreng. Romerikets landlige side har for det meste blitt betraktet fra sykkelsetet, men det er så utrolige mye snacks som har blitt lagt til ønskelista, som blir lengre og lengre for hver tur jeg er på. Nå ble jo ikke total-padlinga ikke så langt unna 35 km likevel... ble drøyt 32 km, men det var jo med avstikkere. (7 km til sammen til fots ved Brårud og Årnes kommer i tillegg). Har erfart nå, at med ideelle forhold, som i dag, null vind, og så og si blikkstille vann, er ca 3 mil maks med padling på en dag. Terningkast 100 er kanskje litt for snaut etter en sånn dag som dette. Spor fra turen (google maps suger til turbruk, bruker selv Garmin Oregon med TopoPremium) https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/612d31fdb11d4c1a6bbe7d8f (Noen bilder er feil vei, skjønner ikke hvorfor.. alle er tatt med kamera rett vei. )

Her har vi noe som kanskje kan være relevant: https://www.nrk.no/nordland/korona_-knut-sverre-horn-ble-oppfordret-til-a-oppgi-feilinformasjon-pa-grensa-av-politibetjent-1.15617520 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-03-27-470/KAPITTEL_2#§6a

Start Abisko Turiststation mot Kårsavagge relativt brant stigning på smal stig delvis spångad upp igenom björkskogen,går förbi bästa Foto plats för ´Lapporten´Tt Tyvärr ligger min kamera Cannon G12 som anv till nästan alla bilderna i ryggsäcken utan tagen med telefon på 21 mp men mkt sämre än med 10 MP på kameran bästa bilderna tas i September med minimalt soldis som jag har på många av bilderna. Jag är fortfarande inne i Abisko Natioalpark med tältnings restriktioner och går vidare upp mot där björkskogen glesar ut och myggen skingras något vid rasterna som får tas ofta då jag har nära 30 kg i startvikt på ryggsäcken och träningen med ryggsäck på 15 kg hemma ej var nära verkligheten nu. Här i en glänta blir första lägerplatsen lite orutin och några extra myggbett före man är inne i tältet. Går längre in i Kårsavagge och utsikten blir bättre ovan björkskogen och rasterna blir ej samma myggplåga längre jag har med myggmedel men anv det aldrig då jag ej har så väldigt ont av betten om man avhåller sig från att klia och mindre fula sårskorpor som resultat jag hade med damasker som snöskydd men dessa låg i botten på ryggsäcken som skydd så isyxan ej går igenom botten av säcken trots gummi skydd,damaskerna skulle varit på när man tar på sig lägerskorna som skydd för fotleden över anklarna. Sel vid Vuolimus Gorsajervi Kårsavagge är en fin dalgång med blandad natur och fin utsikt. Mycket varmt och utan nyköpta hatten med stora brätten som när myggskydd behövs passar den bra med mygghuvan. Utsikt från tältplats 2 upp mot Kårsavaggestugan. Går över vadet vid stugorna och tar på mina skor märkta med supergripp men de har ej använts så mkt och blivit lite hårda i sulan och mygget alger på stenana och skorna känns som skriskor och med stugvärdens referens från samtalet han hade med våran nyblivna dubbla världmästare på 5000m och 10000m Nils van der Poel i minnet så gäller det att koncentrera sig trotts att jag har gångstavar för att hålla balansen. Tills nästa vad har de blivit bättre men torkar fortfarande sakta då de har bollstrad kant mot fotleden vid ankeln de flesta visar sig ha enklare tofflor med hälrem men de fungerar säme som lägerskor och fler myggbett men som bra komplement,tidigare har jag gått barfota eller i skalkängor utan strumpor och sockar. Vadet vid Kårsavaggestugan. Går upp leden mot Abiskojaure stugorna som är upp 450m på ca 2km. Utsikt från tältplats 3 ned mot Kårsavagge,tar en vilodag då det börjar göra ont lite över allt. Sover ut och passar på att tvätta kläder och äter lite extra och planerar rut nästa dag. Jag hade planerat för start i Kiruna och buss till Nikaloukta och gå upp mot Tarfala och vidare upp mot Högfjällsomådet men pga sämre väder där än runt Abisko som är bland det torraste områdena i Sverige krävs en ny plan för vandringen och endast karta och utan mobiltäckning med turförslag får man lägga lite tid på egen planering.

Hei. Jeg har maange bukser. Klattermusen, Fjellraven, bergans, Norrøna. De er alle gode til forskjellige ting, men det jeg begynte med var Friluftsmagasinet sin "classic" Det er en bukse som koster 300 kroner. Med den kan du finne ut om turlivet er noe for deg. Buksa er relativt slitesterk og jeg har den fortsatt, selv om den ble kjøpt i 2014 og har vært med på mye av både speiderturer, hagearbeid og friluftsliv generelt. Den var den eneste turbuksa jeg brukte fra 2014-2019. Den er i dag hagebukse og har blitt bøtt på flere steder etter ublide møter med skarpe redskap og mye treklatring. Det er en av de buksene som gir deg mest verdi for pengene i min mening og et godt sted å begynne.

Gøy å lese om godt gammelt utstyr som fortsatt blir brukt og vedlikeholdt. Jeg har noen gamle travere i utstyrsboden jeg også, men det er nok først de siste årene at jeg har blitt mer bevisst på holdbarhet og at utstyr bør vare lenge. Mye av det gode gamle ble solgt til fordel for mer moderne, lettere og mindre holdbare alternativ. Norrøna Para Ranger kjøpte jeg sommeren 2000. Den har vært med på veldig mye og det er nesten ikke mulig å se. Lett er den ikke, men ingen Norrøna sekker jeg har hatt senere har vært i nærheten. Ett eller annet har gått i stykker. Ofte etter ganske kort tid, men PR er like hel etter 21 år med tunge bører. Leatherman Wave fikk jeg til bursdag ett par måneder før jeg kjøpte Para Ranger. Den har vært med på mye, både turer og annet, og selv om lærvesken har utviklet en flott patina som vitner om lang tjenestetid, så er selve Wave'n like god som da den var ny. Noen måneder før der igjen, kjøpte jeg min første ordentlige kniv for egne penger. Jeg hadde fra før en Brusletto som jeg fikk i ung alder, men jeg var i førstegangstjeneste på denne tiden og følte vel at jeg måtte ha noe litt mer egnet. Jeg snakket med en kjenning i den lokale jaktbutikken, som jeg også hadde jobbet litt i fra tid til annen, og ble anbefalt Fällkniven. Valget falt på WM-1 uten at jeg husker hvorfor. Ett godt valg var det i alle fall, for slirekniver har kommet og gått, men det er fortsatt denne lille kjempen som henger i beltet 90% av tiden.

Er selv på jakt etter quilt, har ikke brukt quilt før. Vurderer EE enigma 20 og Katabatic Palisade. Etter å ha lest meg opp en del på nettet så virker katabatic til å være bedre. Sydd mer etter formen, dynamic tension control og horisontale fyllkammer. Men den er litt tyngre. Prisen blir omtrent lik med mine endringer på EE quilten (long, wide, 7d/7d, 950fp). Har sett flere som mener Palisade som er rated til 30 F skal være like varm eller varmere enn EE i 20 F. EE har i nyere tid (2019 tror jeg) økt fyllmengden med 30%, så mulig de er varmere og har mindre problem med dun som flytter seg i kammeret.

Er det bare meg eller ser prisene på telt ut til å stige noe helt hinsides? Sjekker f.eks: Exped Orion II Extreme på prisjakt som nå er ca. 2000,- dyrere enn for 2 år siden Hilleberg Staika har gått opp fra ca. 8000,- i 2019 til nesten 12 000,-. Helsport Reinsfjell SL 2 lå til rundt 5 400,- i 2020, nå er laveste pris ca. 9 000,- Flere andre populære telt har gått opp mellom 2-4k eller mer de siste par åra. Covid-relatert eller melking av friluftsinteresse?

Det er nok ikke bare i disse dager tror jeg, men koronaen gjør at folk drar mer på tur i Norge i stedet for der de pleide å dra før koronaviruset slo til. Dermed er det også her hjemme at søplet deres havner: https://www.spaniaidag.no/2020/03/02/turistene-er-noen-skikkelige-miljosvin/ https://www.wwf.no/nyheter/ny-rapport-middelhavet-drukner-i-plast https://www.vg.no/forbruker/reise/i/kJKO0v/ny-wwf-rapport-saa-mye-bidrar-turistene-til-plastforsoepling-i-middelhavet

Hei igjen, bestilte 21 juli. Sjekket nettet over lengre tid og det var ikke på lager frem til den 20. Mulig det kom noen få på lager som gikk ut raskt. Tore

Det er 2 turer som står høyt oppe på lista mi det liksom hviler en forbannelse over: Dovreturen og Finseturen. Hver gang det er 4 dager ledige på kalenderen så slår været seg vrangt. Dagevis med regn. Styrtregn. Lyn til og med. Yr forteller at nordnorge tar over finværet nå. Jeg kjenner at jeg ikke orker 4 dagers kamp med å holde sovepose og klær tørre og bestiller meg en tur til Tromsø. Der er det derimot grått og regnvær når vi lander på flyplassen. Det skulle lette utover dagen. Eller i løpet av natten sier plutselig yr oppdateringen. Så da er det på med regnklær og regntrekk på sekkene likevel. Det er lavt skydekke og alt av fjell har tatt hatten på der jeg og kona mi labber over broa til Tromsdalen. Planen er å følge den bratte stien sør for tverrelva opp på fjellet og et stykke videre inn til vi finner vann. Her går tregrensa på 400 meter, og på 500 så går vi så vidt jeg skjønner i en steinørken. Store steiner. Små steiner. Jeg føler jeg er i et landskap på 1600 meters høyde. Hvordan landskapet egentlig ser ut er jeg ganske spent på. Skodda ligger som en tjukk grøt over hele fjellet. Bra at de har merket denne ruta hver 5. meter. Ved Krokvatntjernan passer det å slå leir. Det begynner å bli utrivelig å gå med regn, 8 grader og kjølig vind. Neste morgen bryter skydekke heldigvis opp og det er som å komme ut et helt annet sted når jeg åpner teltdøren. Det er flott oppunder Skarsfjellet. Jeg tar kikkerten frem og speider etter reinsdyr. Med 320 gram ekstra kikkertvekt har jeg sannelig fortjent å se noen. Men nei. Ingenting i sikte. Vi er på vei mot DNT hytta Skarvassbu og får en herlig utsikt når vi begynner nedstigningen mot Skarvassvatnan. Vi har selvsagt ikke tenkt å overnatte der, men tar oss en lang lunsjpause et stykke unna hytta. Deilig vær og temperatur og akkurat nok trekk til å holde insekter i sjakk. Etterpå følger vi T-stien nordøstover mot Tønsvikdalen. Ved enden av det store Skarvassvatnet må crocsene på. Dette er andre gang vi må vade denne dagen. På denne turen har vi egentlig ikke noe planlagt rute, og nedi dalen ser jeg på kartet at turiststien stort sett vil lede oss i lavere og lavere terreng. Vi bestemmer oss for å gå av stien. Vann 615 under Langlitinden blir valgt ut som dagens leirplass. Det ser fristende ut å følge det bratte stupet opp mot Langlitinden neste dag. Men før vi kommer så langt må crocsene på og bekker vades 3 ganger til. Et øyeblikk vurderer jeg å gå resten av turen i crocs. Men den siste kneika opp mot vannet er bratt. Og den utkårede leirplassen er aldeles super. Fin utsikt til et vann som ligger 200 meter lavere: Vikvatnan. Vinden stilner nå nesten helt, og da kommer fleksibiliteten til Allaken til sin fulle rett. Paneler kan rulles ned slik at halve teltet da består av myggnetting. Taket, eller hatten om man vil, skrelles bort, og dette gjør at temperaturen i teltet ikke blir for høy. En stor kontrast til forrige natt, der alle luker måtte skalkes for å holde varmen. Neste dag er temperaturen høy, og all vind er stilnet helt. Vi tenker å følge høydene oppover til 844 og så gå, i sikker avstand, langs stupet opp til Langlitinden. Vi svetter oss oppover men blir belønnet med utsikt både til Lyngsalpene, Hamperokken og de andre fjellene nedover Tromsø fastland og Kvaløytoppene i det fjerne. Og når vi nærmer oss den flate toppen på Langlitinden stikker Tromsdalstinden hodet opp. På vei nedover krysser vi en stor snøfonn som ligger i nordhellingen. Med dette været trenger man jevnlig påfyll av vann og salt, så mens vi fortsatt er i høyden blir det steking av pølser, koking av nudler etterfulgt av kaffe og sjokolade. Vi finner et sted med litt skygge og tar lunsjpause i 1 og en halv time. Det gjør susen. Vi får nye krefter til å fortsette nedstigningen. Nede i fra Langlitinden går vi inn på merket sti igjen og fortsetter sørvestover, rett mot Tromsdalstinden. Varmen begynner nå å bli ganske slitsom. En liten armada av fluer henger over oss. Vi blir fristet til å ta en kjapp dukkert i et lite fjellvann. Det blir et lite kuldesjokk, men fantastisk å få kjølt seg ned. Men fluene er fortsatt med oss. Og omkring klokka 16 gidder vi ikke gå lenger. For varmt. For mange fluer. Vi slår leir ved Tromsdalstindens skulder. Toppen av Skarsfjellet vil skjerme for sola om en stund. Og kanskje skygge for soloppgangen klokka 01:30....? Når vi våkner til den siste dagen vår på tur så ser vi at det ligger et lokk av dis over Tromsdalen og videre utover Tromsø. Vi bestemmer oss for å dukke ned i tåkehavet og opp igjen på fjellet på den andre siden av dalen. Vi kan avslutte turen på Fjellstua, med vaffel og kaffe foreslår kona mi. Det er heldigvis litt kjøligere i dag og temperaturen synker enda mer da vi nærmer oss tåka. Nesten litt småtrolsk å dykke ned i skyene. Det blir 400 høydemeter nedover Bjørkeskogen. Og 400 høydemeter oppover Bjørkeskogen på den andre siden. Etterhvert som vi nærmer oss Fjellstua tar matfantasiene overhånd. Vaffel og kaffe har blitt til Reinsdyrstek og øl. Kaker og espresso. Det ene med det andre. Vi kommer akkurat høyt nok til å bryte over tåkelokket og vi får større og større avstand til Tromsdalstinden. Og mindre og mindre avstand til Fjellstua der det blir etegilde. Da vi kommer ut av kafeen er plutselig all dis over Tromsdalen fordampet og vi kan gi en liten avskjedshilsen til Tinden før vi tar fatt på de 1200 trinnene på sherpatrappa ned til byen. En ting er sikker: De har en utrolig natur her oppe i Nord. Når jeg speidet utover til Kvaløya fikk jeg veldig lyst til å gå på tur der. På kartet er det derimot ikke noe særlig med stier å se. Kanskje er fjellene for bratte til annet enn toppturer?

Hei! Har lenge lusket på forumet og lest og fått svar på mye rart endelig min tur til å spørre. alle mine soveposer har Tcomfort på mellom +3 og -3, de er og gamle, syntetiske og enorme. Etter å ha flyttet fra Tromsø sørpå, tenkte jeg «endelig kan jeg kjøpe en deilig sommerpose til bruk i varme sør-Norge», og dro ut for å finne den minst mulige posen. Jeg kjøpte en fiberpose med comfort +13 som mannen i butikken overbeviste meg var mer enn varmt nok. Nei. Det var aldri det. Jeg tvang meg gjennom utallige nettet inntil noen nevnte at man alltid burde ha en varmere pose, og at Tlimit ikke nødvendigvis betydde at det ville være varmt nok. Så! Nå har jeg sett på dunposer, og siden jeg først skal ha en i dun kom spørsmålet opp; er det lurt å rett å slett kjøpe en varm en? Å ofre litt vekt på sommeren ( kan alltids glide opp om varmt), i bytte mot å kunne bruke den i høyfjellet på vår og høst? Jeg har sett på Mammut’s protect og perform for jenter. Den ene har comf -3 og lim -13, den andre -13 og -21(deromkring). Fristet å kjøpe den varmeste, men begynner å lure på om jeg bare et merkelig her og overkompenserer. jeg skal bruke den både i Nord-Norge og sørpå, så spørsmålet et vel: hvis dere skulle velge EN dunpose, et det over the top å gå for den varmeste selv på sommeren, eller bør man bare kjøpe den varmeste med en gang og sikre seg? Har noen erfaring med denne serien fra mammut forresten? beklager rot, men takk for svar på forhånd :)

Da jeg fikk min 535 Bugout i 2019 var kiloprisen kr 27.600 inkl mva og frakt. Til sammenligning lå kiloprisen på en Becker BK2 full tang "overlevelses kniv" like under 4000. Men om det er en rimelig og relevant sammenligning er en annen sak. ). Har ikke sjekket dagens pris på Bugout, men prisen har nok ikke gått ned vil jeg tro. Fin og lett kniv, og derfor også veldig hendig da den jo er utrolig lett å ha med uansett hvor eller hvordan den "bæres". Men jeg vil ikke som Aurejeger omtale den som "deilig", for fult så godt ligger den ikke i hånden. Men "sexy"? Joda. ....eller en Fällkniven U2 eller U4, eller en Spyderco Dragonfly 2 eller Delica 4, eller en Leatherman Skeletool KB, eller en annen liten (eller større) lommekniv som er hendig å ha tilgjengelig enten man er hjemme, på jobb eller på tur. ☺️

Ny runde. 21 gulrøtter på 1900g ble til 178g gulrot. Over 90% reduksjon i vekt!!

I alle år, fra 1979 har jeg i hovdedsak startet fra Synken, ruslet opp Mårshallene og satt kursen enten mot Sletteidvaini eller valgt å gå dit via Vikbekkfjellet. Men etter den fatale proteseoperasjonen i 2017 ble det brådtopp. Riktignok slet jeg meg opp Mårshallene i fjor og gikk inn til Holken - et stunt jeg ennå har mareritt om. Men i år fikk jeg en ide. Båt. Og dermed kjøpte jeg en gummibåt med en 4 Hk motor. Den kunne jeg sjøsette på Synken og kjøre oppover mot utløpet av Vikbekken. Dermed kunne jeg unngå Mårshallene -- tenkte jeg. helt til et vettugt menneske her på forumet @TOT gjorde meg oppmerksom på at kaskje det ikke var tillatt med motor på Mår. Og det var det selvfølgelig ikke. Men jeg søkte om dispensasjon - og mot alle odds, odds, odds fikk jeg tillatelse. Men bare for en gang. Og som om ikke det var nok. På strekningen jeg skulle kjøre måtte jeg få tillatelse fra grunneiere! Tre stykker. Tilslutt fikk jeg tillatelse fra en, og siden de andre ikke svarte på telefonen sendte jeg en SMS, og skrev at om jeg ikke hørte noe så hadde jeg tillatelsen i orden. Og så slo jeg av telefonen. Dermed putret jeg oppover mot utløpet av Vikbekken og skuet opp mot Mårshallene. Etablerte leir og gjorde ingenting. Ikke fisket, ikke gikk, bare koste meg over å være der - i mitt rike! - ennå en gang! for siste gang? Men likevel, noe trist vaket i bakhode - Mårshallen vant. ---------------------------------- Hva nå? Trenger gode råd til et sted på Hardangervidda, hvor det ikke er for vanselig å gå til fiskevann. Tinnhylen frister, men det er for langt å gå. Søkte i 2019 om tillatelse til å kjøre fra Trondsbu til Byen. Avslag. Hva med å ta rutebåten over Halnefjoren? Eller er det muligheter for meg å nytte egen båt der elle andre steder. Men da trenger jeg tips lynfort - for båten er lagt ut til salgs

Går jeg på Google street view er jeg ikke i stand til å se et eneste blåmerke langs den veien. Bildene er i følge Google fra 2019, så det er ikke for gamle bilder, for kartet mitt er fra før det (2018). Så dette synes jeg er for dårlig av kartprodusenten. De burde ikke markere merket sti der det ikke finnes en merket sti eller et eneste skilt om å fortsette til xxx. Det er for dumt. Feil i kart forekommer jo flere steder da. En gang gikk jeg en sti som var tegnet som rett linje over flere km på kartet. Jeg ante jo at dette bare var tull, men jeg ville nå sjekke for å finne ut hva i verden de hadde markert som sti. Det var overhode ingen ting fysisk der som kunne tenkes å ha blitt feil merket som sti. Jeg gikk i skog og over myrer langs linja (brukte GPS). Så hva de som laget kartet hadde trodd var en sti er for meg et mysterium. Kanskje ei gammel grenselinje?

https://apps.sentinel-hub.com/sentinel-playground/?source=S2L2A&lat=60.88519442773591&lng=7.510528564453125&zoom=11&preset=1_TRUE_COLOR&layers=B01,B02,B03&maxcc=99&gain=1.0&gamma=1.0&time=2020-12-01|2021-06-27&atmFilter=&showDates=false Plukket opp denne fra en annen tråd for litt siden. Her kan du se satelittbilde fra hver dag, så finn en dag uten skyer. Siden trenger skrivebordsvisning på Android, for å se lengre nord, bytt satelitt (valg øverst til høyre).

Ta en titt på satelittbildene https://apps.sentinel-hub.com/sentinel-playground/?source=S2L2A&lat=61.16708631440347&lng=9.700927734375&zoom=7&preset=1_TRUE_COLOR&layers=B01,B02,B03&maxcc=99&gain=1.0&gamma=1.0&time=2020-12-01|2021-06-14&atmFilter=&showDates=false

Jeg testet det i hagen en natt det skulle regne en del. Merket ikke noe før jeg våknet, men oppdaget da at det dryppet inn gjennom sømmene på flere plasser og at utstyret hadde blitt vått på flere steder. MSR gikk over til en DWR de kaller Xtreme Shield for noen år siden, og dette skulle gjøre at de ikke trengte å tette sømmene. Dette fungerte ikke slik den skulle - de skal visstnok ha begynt å tette sømmene på de teltene de har produsert etter 2019/2020. Dersom du tenker å bestille teltet på nettet er kanskje ikke mulig å vite om teltet er produsert etter denne endringen ble gjort. Finner du teltet derimot i en fysisk butikk, er det fort gjort å sjekke om sømmene er tettet. Med tette sømmer, er dette et supert telt til en rimelig penge. Men skulle helst ønsket at det hadde vært vanntett uten noen egeninnsats.

XXL kjører reward tilbud på flere Nemo Equipment telt. https://www.xxl.no/campaign/no-21-dm-26-reward?sort=campaign Eksempel: Nemo Aurora 3P, før 4399,- nå 2599,-

Kan også anbefale å sjekke ut XXL-Reward tilbud denne uka, flere telt fra Nemo Equipment til gode priser! https://www.xxl.no/campaign/no-21-dm-26-reward?sort=campaign https://www.xxl.no/nemo-equipment-aurora-3p-surge-footprint-telt/p/1180860_1_style - Førpris 4399,- nå 2599,- for reward medlemmer (du kan registrere deg som dette gratis på xxl.no)

Sjekket ut Gipfel fra hektapåtur.no? Møter kanskje ikke dine kriterier for størrelse, men verdt å sjekke ut! Virker å være meget solide telt til hyggelige priser, la spesielt merke til det nye 1-manns teltet fra Gipfel, som kun veier 850 gram. Link til Camp One: https://www.hektapatur.no/gipfel-camp-one Du kan lese mer om Gipfel ved å gå inn på https://www.hektapatur.no/gipfel-fira-2-ul og trykke på "Om Gipfel" ved siden av Beskrivelse/Produktomtaler osv Kan også anbefale å sjekke ut XXL-Reward tilbud denne uka, flere telt fra Nemo Equipment til gode priser! https://www.xxl.no/campaign/no-21-dm-26-reward?sort=campaign

Som fyren skriver selv var ikke teltet satt opp riktig. Scarp teltene ble forøvrig oppgradert i 2019/20 og har nå doble barduner som hilleberg. Hvis man leser på diverse engelske forums får man litt mer info om fordeler og ulemper 😀