Søk i nettsamfunnet

Heisan! Ser at flere er interessert i detaljert beskrivelse av en vandre-trase mellom våre to største byer. Vår tur startet i Oslo via Tryvann, pause i Sørkedalen og første overnatting på Løvlia i Nordmarka etter 8 timer. Pause 2. dag: Norderhov kirke og Museum 2. overnatting: Hovinkoia Pause 3. dag: Grønnknutkoia 3. overnatting: Krødern Kro og Motell (toppsuiten) Pause 4. dag: Noresund 4. overnatting:Høgevarde Pause 5 dag: Toveseter (her sluttet Eirik & Eirik sine hyttebokskriblerier - se innlegg over) 5. overnatting: Haglebu Pause 6 dag: Sverigesetri (via en snarvei over fjellet til Dalabu) 6. overnatting: Dalabu (beste selvbetjente hytte syntes vi) Pause 7 dag: Langedrag 7. overnatting: Dusehesten Pause 8 dag: Torsetlia 8. overnatting: Ulvelilegret (meget spartansk) Pause 9 dag: ingen 9. overnatting: Rauhellern Pause 10 dag: Sandhaug 10. overnatting: Hadlaskard Pause 11 dag: Fagradal 11. overnatting: Stavali (herfra og til Bergen skal du ha gode knær) Pause: ingen 12. overnatting: Kinsarvik Camping Ferje over til Kvanndal, buss til rett før Fyksesund bro (livsfarlig å gå på en smal riksvei 7 langs Hardangerfjorden). Seigthseeingbåten Peer Gynt inn til Botnen innerst i Fyksesund. (denne båtens rutetider fåes ved å kontakte turistinform på Norheimsund, båten går nemlig ikke så ofte) Herfra bratt opp til dagens pause ved Hamlagrø. 13. overnatting: Høgabu, via Li (Alexander Grieghytta er ikke åpen for privatpers.) Pause 14. dag: Vassenden nedenfor Kvitingsvatnet 14. overnatting: Bjørkheim Motell ved riksvei 7 helt innerst i Samnangerfjorden - etter 13 km på asfalt Pause siste dag: Gullfjelltoppen (ta av fra riksvei 7 ved Gullbotten Turistheim - bratt stigning) Fra Gullfjellet gikk veien ned til Unneland og opp til "Vidden" og Ulriken og ned til Bergen. Vi bodde på DNT hytter hver natt og medlemskontingenten tjente vi inn bare etter et par netter. Sekkene veide 10 og 14 kilo - vi hadde som mange andre i fjor sommer noen herlige dager - kun 3 timer med regn i løpet av 14 dager, og godt og varmt vær. Vi hadde selvfølgelig med oss klær for all slags vær fjellet kan by på - men det gikk mest i shorts og bavac-trøyer, så sekkene var nok noen kilo unødvendig tunge selv om vi ved Høgabu kl. 01 på natten måtte trekke på oss stillongs, ullundertøy og regntøy. Sovepose, liggeunderlag (for varme sommernetter under åpen himmel) og lakenpose - en liten primus og noe mat/snacks og drikke som vi handlet inn underveis var fint å kose seg med på dagens pauser. Dagsetappene ble 7-9 timer, unntaket var etappen fra Rauhellern via Sandhaug til Hadlaskard på 13,5 timer. Jeg har hørt om folk som har gått på asfalt langs Hardangerfjorden til Norheimssund over Kvamskogen, ned til Trengereid og Sørfjorden ved Osterøy og via Indre Arna og opp Byfjellene til Fløyen. Denne siste biten er nok en flott tur, men distansen før dette, på mange asfaltmil er drepen) Tror vi valgte en fornuftig og variert og stort sett den korteste veien, synd at vidda ble forsert så alt for fort. Arnt J. Cederholm

Vi bodde på DNT hytter hver natt og medlemskontingenten tjente vi inn bare etter et par netter. Sekkene veide 10 og 14 kilo - vi hadde som mange andre i fjor sommer noen herlige dager - kun 3 timer med regn i løpet av 14 dager, og godt og varmt vær. Vi hadde selvfølgelig med oss klær for all slags vær fjellet kan by på - men det gikk mest i shorts og bavac-trøyer, så sekkene var nok noen kilo unødvendig tunge selv om vi ved Høgabu kl. 01 på natten måtte trekke på oss stillongs, ullundertøy og regntøy. Sovepose, liggeunderlag (for varme sommernetter under åpen himmel) og lakenpose - en liten primus og noe mat/snacks og drikke som vi handlet inn underveis var fint å kose seg med på dagens pauser. Dagasetappene ble 7-9 timer, unntaket var etappen fra Rauhellern via Sandhaug til Hadlaskard på 13,5 timer.

Vi er et par stykker som har gått 2003/04/05/06 fra Ulstein (Sunnmøre) til Hallingskeid (4 sommeruker). Nå står bare finalen eller sjarmøretappen, igen: (Hallingskeid-Bergen). Det er kanskje slik at denne delen er den minst opplagte av Oslo Bergen? Mye rart å lese om merkelige veivalg langs riksveiene - fy så kjedelig! Vi planlegger slik; 1. Hallingskeid - Ulvik. Turlagssti og deretter via buføringsvegen m. stiskille i Ossete (lengste etappe kan muligens deles?) Overnatting: Bragenes hotell? 2. Ulvik - Granvin. Fjellveier/sti, greie overnattingsmuluigheter i Granvin 3. Granvin - Rong. Fjellveier/sti. (Driver å sjekker Rongastovo for overnatting) 4. Rong - Torfinnsheim (th). Greit fjellterreng delvis uten sti. Turlagssti siste halvdel. 5. Torfinnsheim - Vending, (ny th) turlagssti, fjellveier, greit fjellterring delvis uten sti, turlagssti.. 6. Vending (th) - hviledag 7. Vending - Høgabu. turlagssti 8. Høgabu - Gullbotn. (overnatting - ikke avklart, tips her?) I en nesten rett linje mot s.v. lengre sør enn Herfendalen. Bra fjellterreng? (lang spennede etappe) 9. Gullbotn-Redningshytten-Liavarden- Totland, Kubakkane, Nesttun. Sti/turveg hele veien. Litt asfalt i Fana. (Privat overnatting ) 10. Nesttun - Bergen sentrum. Gangveg.. sjarmøretappe Når en ikke har tilgang på privat overnatting kan en gå etappe 9 via Osevatn m. overnatting i Arna - samt dag 10 over vidden - mot Fløyen til Bergen. Kan gi nermere beskrivelse av resten av turen og disse etappene 2007 på epost..? Spennende om noen har kommentarer til denne traseen.. God tur..

Planlegger telttur til Norefjell neste helg 19 - 21 januar. Er det noen som vet om det er brukbart skiføre der opp ? Planlegger å starte fra Tempelseter. Noen som har forslag om en fin rundtur, leirplass etc. ?

Her kommer noen bilder fra juleferien. Som i Norge var det alt for varmt i desember. Det var utrolige 3 uker uten sky på himmelen fra 8.desember til 31.desember. Så kom det litt snø men den er borte igjen siden snø smelter fort i 15 varmegrader. Nå er det mer høyfjells-topptur enn skisesong. Har gitt opp håpet om å møte vinteren i år...

Glasiologi har jeg ikke mer enn beskjeden greie på. Er kjent med en del bretyper som platåbre, dalbre, botnbre, "hengebre", utløpsbre osv., men synes har ikke funnet noen klare definisjoner som helt entydig avgrenser dem. Så jeg håper det er noen "eksperter" der ute som kan hjelpe, eller i alle fall komme med synspunkter. Hva med stilleliggende snøfonner i nedsenkninger og brattheng. Hvor går skille mellom disse og hhv. botnbreer og hengebreer / dalsidebreer? Her følger en oppsummering av en del aktuelle breer og klassifisering, ev. forslag til klassifisering. Er usikker på veldig mange. Breene på østsiden av Svartdalen 01.Bratt brerest øst for Østre Rasletind - Dalsidebre / Hengebre 02.Sørøstvendt bre fra bandet mellom Rasletind og Rasletind Ø - Botnbre? 03.Sørvendte breer (2 stk) fra Kalvehøgde - Botnbre i dagens tilstand blir det vel feil å snakke om dalbreer? 04.Nordøstvendt bre nordøst for Mugna / Munken - Dalbre 05.Den østligste av Leirungsbrean - Dalbre? Er usikker, er stort sett bare en botn som er kilde og utløper er relativt kort. 06.Den vestligste av Leirungsbreane - Botnbre? Delvis to botner som er kilden, men utløpet nedenfor er marginalt og følger ingen dalformasjon. 07.Breen innunder Vestre Leirungstind på sørsiden - Botnbre 08.Breen sørvest for Austre Leirungstind - Bare ei snøfonn / isflak, ingen ordentlig bre? 09.Skarvflyløyftbrean - Dalbre? Delvis to separate botnbreer som fortsatt så vidt henger sammen? 10.Brerest sørøst for Tjønnholsoksle - Et nesten stillestående isflak uten bevegelse- Bre? 11.Steinflybreen - Botnbre? Breen er relativt flat og stor i ustrekning. Er dette en botnbre? 12.Breen øst for Høgdebrotet - Botnbre 13.Breen nord for Høgdebrotet - Botnbre 14.Breen i N.Tjønnholet - Botnbre 15.Breen øst for Skarvflytindane - Dalbre eller Dalsidebre? 16.Knutsholsbreen - Dalbre - Utløpet er ikke sååå langt, men føles feil å karakterisere den som botnbre 17.Bratt bre i Knutsholstindens østflanke - Hengebre / Dalsidebre 18.Bre der nordlige Knutsholsryggen deler seg i to - Botnbre? Breene på vestsiden av Svartdalen 19.Breen rett nord for Torfinnstindane - Botnbre eller hengebre? 20.Breene sør og nordvest - Botnbre / dalsidebre / knapt bre 21.Breen nord for Kvitskardtinden - Botnbre 22.Svartdalsbreen / breen nord for Langedals- / Mesmogtind - Dalbre? 23.Breklatt i østflanken oppunder Svartdalspiggane - Dalsidebre / hengebre? 24.Langedalsbreen - Dalsidebre / Botnbre? 25.Slettmarksbreen - Dalbre Blir vel feil å kalle denne for botnbre? 26.Breen nord for Galdebergstinden - Hengebre / Dalsidebre Denne er det ikke mye igjen av men 27.Breen sør for Galdebergstinden - Botnbre? Andre breer i aktuelt område 28.Besshøbreen - Botnbre Hva med ellers i Jotunheimen, vil noen av de større brekompleksene som Smørstabb / Leirbreen og Memurubreen kvalifisere som platåbre? Og hva er Fannaråkbreen? Er det noen andre bretyper i Jotnheimen? Setter stor pris på innspill på dette. mvh Morten Helgesen

Er selv på jakt etter nytt digitalkamera, og noe av det viktigste er "bredden" på linsa synes jeg. 98 % av de digitale kompaktkameraene har en vidvinkel på ca 35 mm (omgjort til good ol' filmformat). Dette gir et ganske begrenset utsnitt. Noen få har derimot vidvinkel på ca 28 mm, feks Canon Digital Ixus 850 IS, Panasonic Lumix DMC-FX 01 og Leica C-LUX 1. Er det noen her som har teset noen av disse?

Se bilder og kart på ifriluft.net 1.juledag ble Bletoppen besøkt fra et noe uvanlig utgangspunkt. Bletoppen er den høyeste toppene på Blefjell med sine 1342 moh. Vinteren 06/07 har vært usedvanlig varm og snøfattig mange steder i landet. Toppen ble derfor besteget på beina og på et vårlig føre. 3 timer tok turen tur/retur Sandvatn. Det er nok ikke mange turfolk som har besteget Bletoppen fra denne kanten, selv om toppen nåes raskest fra denne siden ved veien fra Bolkesjø til Tinn. Jeg ville utnytte denne strålende 1.juledagen til å endelig komme meg ut på tur igjen. I løpet av senhøsten og tidlig på vinteren blir det naturlig nok ikke så mange turer som vanlig. I tillegg har ikke akkurat været eller snømengdene innbytt til noen større eventyr i det siste. Vinteren har så langt mange steder sett ut som når våren er i anmarsj. Det var derfor med stor iver jeg tok fatt på bakken opp til Bletoppen fra Sandvatn. Nok en gang i nokså ukjent terreng.. Formen var heller laber da jeg startet på de 1000 høydemeterne opp til toppen. Det var lenge siden større fysiske utskeielser.. Jeg valgte et "rakt på" veivalg ved å gå over fjellryggene "Flæun". Været var strålende med knallblå himmel og vindstille. Nede i dalene lå tåka. Det var et flott skue der jeg gikk i lyngen oppover. Like under Svartufs kom jeg inn på den "rød merkede" stien oppover mot toppen. Stien var tydligvis ikke så tett traffikert, for jeg mistet den flere ganger oppover lia. Da jeg passerte tregrensa kom jeg etter hvert inn på flere og flere snøflekker. Snøen var hard og det var vanskelig å finne feste for fjellskoa. Jeg la derfor om kursen og gikk rett opp på ryggen sør for toppen. Vell oppe på topplatået var det nærmest skøytebane. Issvullene lå tett. Jeg stabret meg bort til toppvarden. Lunsjen ble inntatt der med flott panoramautsikt mot Knutefjell, Skrim, Telemark og Gaustatoppen og videre nordover langs Blefjell-ryggen. Etter å ha sittet ved toppvarden i rundt 40 minutter tok jeg fatt på returen. Snøen i solhellingen var fortsatt hard, og jeg vurderte det som høyst risikabelt å benytte meg for mye av snøflekkene nedover. Rundt på alle kanter lå steiner klare til brått å bremse et eventuelt fall. Dette førte til at jeg kom litt skjevt ut og bommet fullstendig på veivalget ned lia. Stien mistet jeg fort og jeg rotet meg etter hvert inn i et gammelt hogstfelt i den bratteste delen av lia. Hinderløypa på hogstfeltet ble omsider forsert før jeg kom meg inn på den merkede stien ned mot veien inn Køytedalen. Veien ble fulgt tilbake til bilen. 3 timer på tur viste klokka da jeg var tilbake ved bilen. Årets vårligste desembertur. Turhilsen

Må vel ut noen turer og se om svenskerypa har kommet over grensa. Mulig det blir 2-3 dager i telt i slutten av februar, er iallefall planen. (btw skjønner ikke at alle her sier det er så lite rype i år... har da skutt og sett mye fugl både 05/06 og høsten 06 men dem er ikke der dem bruker være)

Tenerife var målet i julen. Sol, varme, masse god mat og drikke er vel det de fleste kommer hit for. Vi også selvsagt. Siste gang jeg var her var for nesten 30 år siden. Alt har utviklet seg, men ikke blitt bedre. Det er etter min mening nå en 100% turistfabrikk der kun penger og egocentrisme teller. Korrupsjon også: særlig i leiebilbransjen. Jeg har heller aldri sett en større forsamling av over-fete mennesker på ett sted. De minnet sterkt om hvalrosser der de lå på solsengene. Av og til ble det rullet rundt om for å få den andre siden bakt i solen. Men det var jo egentlig ikke dette jeg skulle skrive om da. Et viktig mål for meg var selvsagt Teide. Spania’s høyeste fjell. Rutinen for å ordne permit er ikke forandret siden beskrivelsene gitt av Endresen og senere Olsen. Kontoret til nasjonalparken i Santa Cruz ligger på samme sted og man får fremdeles kun permit for 1 dag med en tidsramme på kun 2 timer for å nå toppen. Hvis kabelbanen riktignok ikke er i bruk pg.a. hard vind, gjelder permitten en dag til. Min permit hadde jeg ordnet for klokken 13.00 – 15.00. Meningen var å starte tidlig om morgenen 27 desember for å kunne ta det med ro og nyte utsikten. Det ble det ikke noe av. Bilutleien + resepsjonen hadde sammen klart å rote noe utrolig med bestillingen. Først klokken 10.30 kommer jeg meg av gårde fra Playa de Las Americas. Med en liten men sprek Ford Focus går det heldigvis fort oppover. Diverse ’pensionados’ blir kjørt forbi: jeg følere meg som en Schumacher-klon. Men det er for mange pensionados og for mange svinger så det tar likevel 55 minutter opp til den lille parkeringen ved veien opp til Montana Blanca. Her er det nå selvsagt fullstappet av biler. Heldigvis finner jeg en fin plass 100 meter videre på høyre side av veien. Klokken er 11.30 og jeg må nå kontrollpunktet for permitten 1200 meter høyere og divere kilometer videre innen 3,5 time! Først går det lett via en grusvei til ’passet’ mellom Montana Blanca og hellingen oppover mot Teide. Deretter i masse svinger og med masse støv litt brattere videre. Kjedelig og endeløst. Endelig kommer jeg opp til toppen av hellingen og Refugio Altavista. Ikke åpent. Nå går det mellom brune vulkanstensformasjoner og nesten uten utsikt. Jeg har ikke tid til skikkelige pauser. Det blir bare et par slurker vann og 5 minutter av og til. 14.30 (etter tre timer) når jeg kontrollpunktet. Temmelig sure folk der. Prøv ikke med noen spøk (det gjorde jeg): de skjønner nesten ikke noen engelsk og blir (derfor?) fort irriterte og aggressive. Nå er jeg temmlig utkjørt. Opp til toppen trenger man ikke mer enn 20 minutter, men jeg tar igjen alle pausene jeg skulle hatt tidligere og bruker presis det dobbelte. Etter 3.40 står jeg på toppen an Spania’s høyeste fjell: 3718 meter over havet på en topp med en primærfaktor (som selvsagt også er) 3718. Og er ærlig talt litt skuffet. Jo da: pen nok utsikt. Jeg ser hele øya og toppen av de andre Kanari-øyene stikker opp av skyene. Men er dette alt? Jeg ser ingen andre fjell på lignende høyde eller breeer eller elver eller noen form for liv. Det er ikke rart at Star Wars og Panet of the Apes er tatt opp her. Og turen opp var kun kjedelig, støvete og slitsom. Etter 10 minutter i svovel-dampene har jeg fått nok. Ned igjen i fint tempo og bortom sekundærtoppen Montana Blanca. Jeg konstaterer samme høydemålinger som Olsen tidligere: Altavista 3280 (kart 3260) og Montana Blanca 2780 (kart 2748). Måler 20 meter PF. Er det noe som ikke stemmer helt med målingene her på Tenerife? Etter totalt 6 timer er jeg tilbake ved bilen. En uke senere vil jeg igjen stikke av fra latmannslivet i Playa de Las Americas. En kollega har fortalt meg at Montana de Guajara er en mye finere tur enn Teide. Nå bruker jeg Hertz for bilen og alt går bra. Det er en fin stor parkering ved informasjonssenteret ved Parador-hotellet. Det er ikke mulig å ikke finne dette. Det eneste bygg av størrelse oppe på slettene under Teide. Teide-området ligner litt på en slags sombrero med Teide selv som toppen og en krum fjellkjede som rand. Montana de Guajara (2718) er den høyeste toppen i denne kjeden. Fra informasjonssenteret går det en liten sti rett mot passet på sydvestsiden av toppen. Merkelig nok står det ingen ruter til denne toppen på informasjonspanelet ved begynnelsen av stien. Stien går greit mot syd ned til en vei og når denne ca. 100 meter til høyre for en liten bu. Det er nå to ruter til toppen. Jeg velger den mest interessante (den andre bruker jeg for tilbaketuren) og går rett frem (d.v.s. krysser veien) og forsetter oppover en fin sti videre mot det tidligere nevnte passet. Litt før dette tar det av en sti til venstre. Denne går først over en helling og senere over en hylle med til dels overhengende fjellside. Jeg kommer opp til kanten av et Besshøe-aktig topp-platå og derfra er man kjapt på toppen (2718, bruker denne til kalibrering av høydemeteret). Fin utsikt mot Teide og sydover. Perfekt vær også og kun brukt 1,5 time til toppen så jeg bestemmer meg for å fortsette videre over kammen mot øst. Nedover til passet på østsiden (2374, selv måler jeg 2395) går det fort og greit. Herfra er det på kartet anngitt en merket sti videre til Montana Pasajron. Det stemmer til rett under toppen. Der forsvinner stien. Det er ellers greit nok opp til det store fine topp-platået (2529 i følge kartet, egen måling 2550). Mot øst ser jeg den bratte flotte nordvestsiden av Roque de la Grieta. Virker som det er mulig å klatre langs kammen, men kanskje er det lettere fra sydøst-siden? Videre finner jeg rester av en sti. Den går ikke rett ned til neste pass (ca. 2410 på kart), men følger kanten bortover. Via en grei helling kommer jeg ned en stykke under passet selv ved et punkt der stien er lett å se. Denne følger jeg rundt sydøstsiden av Roque de la Grieta og ser at følelsen min stemte. Fra denne siden er det lett gåing opp til toppen (på kart 2576, egen måling 2600). Nå er det bare å nyte stillheten og roen. På Teide var det forholdsvis rolig opp til endepunktet for kabelbanen og deretter travelt. På Guadajara traff jeg også totalt vel ca. 10 mennesker underveis og på toppen, men videre østover er det ingen. Slik jeg liker det best. Tilbakeveien går jeg nå i en videre bue rundt og over Montana Pasajron. Igjen forsvinner stien halvveis, men det er forholdsvis greit og finne veien. I passet mellom Pasajron og Guadajara kommer den andre stien (ruten) til Guadajara opp. Denne er ideal for nedturen. I lett ’slepe-jogging’ sklir jeg nedover stien i fint tempo. Den kommer ned på en vei som følges greit i store svinger tilbake til den tidligere nevnte buen og stien til Parador. Rundtur med lange fine pauser tok meg 7 timer. Denne turen synes jeg var finere enn Teide selv. Som tidligere nevnt hadde jeg ganske store avvik ved høydemålingene. Jeg brukte Teide og Guadajara som referanser og hadde avvik fra ca. 20 – 35 meter for andre topper og pass. Er det andre som har lest noe om topp - og pass-høyder på Tenerife? Er kartene ikke bra nok (jeg brukte Kompass nr. 233, Teneriffa, 1: 50.000 og et detaljert kart for nasjonalparken med 10 meters høydekoter).

Wow. Det var jo et omfattende og imponerende arbeid Ikke så lett å skille 21 meter pf fra 19 alltid, men jeg er i alle fall imponert.

Med utgangspunkt i ulike kartverk over Nordmarka, en haug med fotturer samt Pål Schages hjemmeside har jeg forsøkt å lage en liste over alle toppene i Nordmarka over 500 meter PF 20. Jeg håper denne oversikten er komplett, men er egentlig ikke helt sikker. Noen topper med pf på omtrent 20 har vært vanskelige å beregne. 1. Svarttjernshøgda 717 meter 2. Lamannshaugen 705 meter 3. Helgehaugen 705 meter 4. Opkuven 704 meter 5. Ringkollen 702 meter 6. Bislingen 693 meter 7. SV for Opkuven 692 meter 8. Juthaugen 692 meter 9. Kolleren 688 meter 10. Såta 688 meter 11. Gyrihaugen 682 meter 12. Rughaugen 681 meter 13. Sør for Lamannshaugen 681 meter 14. Gjørudshaugen 679 meter 15. Nyseteråsen 679 meter 16. Ballangrudkollen 679 meter 17. Åssjøbrenna 678 meter 18. Skjennumsflaka 676 meter 19. Stigsrudåsen 669 meter 20. Såta NØ 669 meter 21. Høgvolltoppen 663 meter 22. Storflåtaflaka 663 meter 23. Langvassbrenna 663 meter 24. V for Rughaugen 675 meter 25. SV for Rughaugen 665 meter 26. Øyangsrøysa/Steinbuhaugen 658 meter 27. Fjellsjøhøgda 659 meter 28. Svarthaugen 655 meter 29. Brennåsen 654 meter 30. Småflaka 651 meter 31. Pershusfjellet 650 meter 32. V for Østerdamssetra 649 meter 33. Storflaka 649 meter 34. Seksputthøgda 648 meter 35. Vambuhaug 643 meter 36. Gjelleråsen (Opkuven) 643 meter 37. Abrahamshaugen 643 meter 38. Kristibrenna 642 meter 39. Grasdalsberget 642 meter 40. Branntjernshøgda V 639 meter 41. Fjellsjøhøgda S 639 meter 42. Storflåtaflaka sør 639 meter 43. Roensæterhøgda 632 meter 44. Gråbergshaugen 632 meter 45. Langvassbrenna SØ 632 meter 46. Spålsberget 628 meter 47. Kjerkeberget 629 meter 48. Kjerkeberget N 627 meter 49. Syversdalsbrenna 625 meter 50. Rolihaug 624 meter 51. Porthøgda 621 meter 52. Lortholkollen V 621 meter 53. Høgåsen/Kjerkeberget 620 meter 54. Revshammeren 620 meter 55. Løvliseterbrenna 620 meter 56. Uglehaugåsen 618 meter 57. Sandbekkmana 618 meter 58. Langvassbrenna Ø 618 meter 59. Høgåsen/Kjerkeberget NV 617 meter 60. Vangshaugen 616 meter 61. Kulpåsen 616 meter 62. S. Branntjernhøgda 614 meter 63. Lortholkollen 614 meter 64. Kikut 614 meter 65. Sandungskollen 610 meter 66. Kustein 609 meter 67. Sør for Ugla 608 meter 68. Høgåsen/Kjerkeberget NØ 608 meter 69. Sovarodden 608 meter 70. Grasberget 607 meter 71. Aklangsbrenna 607 meter 72. Stubdalskampen 605 meter 73. Nord for Djupvatnet 605 meter 74. Lundberghaugen 605 meter 75. Askehøgda 604 meter 76. NV for Djupvatnet 602 meter 77. Djupvasshøgda 601 meter 78. Klantefjell 598 meter 79. Øst for Uglesætra 597 meter 80. Sørøst for Ugla 597 meter 81. Gråberget 596 meter 82. Tørkerudhaugen 595 meter 83. Nautsundkollen 594 meter 84. Bærumskollen 593 meter 85. SØ for Djupvatnet 593 meter 86. Tvetjernshøgda 586 meter 87. Rolihaugen 586 meter 88. Kjerringkollen 585 meter 89. Øst for Gagnumsæter 585 meter 90. Rolighaugen 584 meter 91. Ø for Karlstjern 583 meter 92. Katnosfjellet 580 meter 93. Abbortjernshøgda 580 meter 94. Torpåsen Ø 580 meter 95. Bakåsen 579 meter 96. Velohøgda 578 meter 97. Spålshøgda 575 meter 98. Fagerliflaka 575 meter 99. Katnoshøgda 574 meter 100. Søttjernshøgda 574 meter 101. Mørkreiåsen 574 meter 102. Kampeknerten 574 meter 103. Knippehaugen 573 meter 104. Evjeåsen 570 meter 105. Katnosakollen 570 meter 106. Høgkollen 569 meter 107. Heikampen 569 meter 108. Ristirevfjellet 569 meter 109. Brentebråtåsen 567 meter 110. Johannestjernsbrenna 564 meter 111. Jørnsbrannhaugen 564 meter 112. V for Karussputten 561 meter 113. Vidvangen 559 meter 114. Prekestolen 559 meter 115. NØ for Ølja 558 meter 116. Tange Ø i Mosjøen 558 meter 117. Torpåsen V 558 meter 118. Damhaugen 556 meter 119. Ingeborgseteråsen 553 meter 120. Nord for Elgstøa 551 meter 121. Skinnskattberget 550 meter 122. Aklangshøgda 548 meter 123. Viggerhaugen 548 meter 124. Abboråsen 547 meter 125. Varingskollen 547 meter 126. Gopletjernsåsen 546 meter 127. Tange Ø i Mosjøen SØ 546 meter 128. Håvardseteråsen 545 meter 129. Torpåsen NV 545 meter 130. Slottsåsen S 544 meter 131. N for Finnerudseter 542 meter 132. Slottsåsen 541 meter 133. Øskjevallsbrenna 538 meter 134. Slottet 538 meter 135. SØ for Stuevannet 538 meter 136. Barlindåsen (Krokskogen) 537 meter 137. Kjørvenseterhøgda 537 meter 138. Mellomkollen 536 meter 139. Styggedalsmana 534 meter 140. Otertjernsåsen nord 534 meter 141. Olsknappen 534 meter 142. Tupperen 533 meter 143. Tryvann 532 meter 144. Otertjernsåsen Sør 531 meter 145. Nybrenna 531 meter 146. Haukåsen 529 meter 147. Styggedalsmana S 529 meter 148. Råkollen 528 meter 149. Skansen 528 meter 150. Ved Sandungskroktjern 527 meter 151. Glotjernsåsen 525 meter 152. Kobberhaugen 525 meter 153. Burudbrunåsen 525 meter 154. V/ Fagerlisetra S for Katnosa 524 meter 155. Gaupekollen 524 meter 156. Barlindhøgda 524 meter 157. Ø for Fagerlisetra 523 meter 158. Stubberudseterhøgda 523 meter 159. Tømmeråsen 522 meter 160. Morlikåsen 522 meter 161. Knappa Ø 521 meter 162. Middagskollen 520 meter 163. Storhaugen 520 meter 164. Skarpsnoåsen 520 meter 165. Skinnskatthøgda 519 meter 166. Midtkollen 519 meter 167. Bjønnputtåsen 518 meter 168. Vittenbergåsen 517 meter 169. Eriksknatten 517 meter 170. Kobberhaugen Ø2 514 meter 171. Kavlebruhaugen 512 meter 172. Ormtjernshøgda 511 meter 173. Knappa 511 meter 174. Fiskebekkhøgda 511 meter 175. Svaraberget 510 meter 176. Rundtom 506 meter 177. Tange i Gjerdingen 506 meter 178. Hornet 506 meter 179. Daltjuvmana 505 meter 180. V for Katnosfjellet 504 meter 181. Almedalshøgda 504 meter 182. Skollerudhaugen 504 meter 183. Nordre Karlshaug 503 meter 184. Varden 502 meter 185. Hytteåsen 502 meter 186. Bukkehøgda 502 meter 187. Furuberget 501 meter 188. Voksenåsen 501 meter

Bilde 1: Tror at høyeste toppen er Vesoldo og den andre Tørrviknut. Vannet blir da Krokavatnet. Var på Vesoldo i høst for første gang. Klarte å lirke bilen opp til Gullvotni og gikk opp derfra. Nedturen gikk på den siden vi ser på bildet. Bilde 2: Til venstre tror jeg vi ser Solhellenuten (var der på fredag) og til høyre Geitafjell. Ser så vidt toppen av Vallandsgjelet til høyre for Geitafjellet og da føler jeg meg sikker. Bildet tror jeg er tatt fra et sted 4 minutters kjøring fra Sjusete. Dette må da være fra verandaen til Robin M.! Siden det er blå himmel på et bilde fra Hordaland og dersom det ikke er mer enn 2 mnd gammelt må det være tatt torsdag 28/12/06, samme dagen som jeg var på Haukåsfjellet.

Like før jul så hadde Oslosportslager en annonse i Aftenposten hvor de reklamerte for Ajungilak Tyin Winter... For det første synes jeg at 1199,- var en god pris ) For det andre la jeg merke til at de oppererte med to forskjelling komf.temp... En komf.temp for mann (-15) og en komf.temp til kvinner (-7) Annonsen kan sees her: http://www.oslosportslager.no/artikkel/420947/SPORTSGAVER_ER_JULEGAVER%21.html Vurderer faktisk denne posen selv.... Lykke til fra Audun JG

HVSKS kan sikkert gi deg info om hvor du skal henvende deg, kanskje kan de svare deg direkte også Heimevernets Skole- Og Kompetansesenter 2660 Dombås 61 21 75 00

Var sist i august da vi var på jakt i Lordalen / Lesja kommune. Vi kom til å starte retur til bilen ca kl 21 og det ble helt mørkt da vi var på vei ned til bilen og vi trengte likevel lykter for å lykkes til å nå bilen. Synes vel da at en skal ha lykt i ryggsekken "nesten" året rundt.

I Norge er det vinter lenge før 21. desember, så denne definisjonen blir det reneste sprøyt.

Det er temmelig klart at hvor krevende en tur/rute er ikke noedvendigvis "stemmer" med definisjon av vinter/sommer. Den eneste måten å gjøre dette temmelig objektivt er nok å definere vinter, slik at denne begynner ved vintersolhverv (idag) og slutte ved vårjevndøgn (ca 21. mars). Tilsvarende på den sydlige halvkule.. Jeg er nok også enig i at man bør gjennomføre hele turen, feks. definert fra Base Camp, i vinterperioden. Det kan ikke være nok å komme til toppen akkurat idet det blir vinter. Jeg har noen kjente som gjorde første vinterbestigning av Hvitserk (Grønlands høyeste), der er det jo på et sett vinter hele året, men klart verre forhold om vinteren enn ellers. De fleste av oss har vel hatt vinterlige forhold (minst!) også på tider som ikke er vinter. Forholdene vil variere sterkt med hvor man er uansett. Dersom man ikke bruker kalenderen ville "winter climb" bli svært subjektivt. En topptur med "tøft/dårlig vær" kan selvsagt være mye mer krevende enn en vintertur med fine forhold. Petter

Jeg leste nettopp en interessant artikkel om hva som egentlig kan regnes som vinterbestigning: http://mounteverest.net/news.php?news=15383 Det var egentlig nytt for meg at man regner vintersesongen fra 21.des. Jeg trodde i min uvitenhet at vinteren startet 1.des.... Overført til norske fjell: Prestasjonsmessig tør jeg påstå at det er en større utfordring å klatre et teknisk fjell i midten av desember kontra slutten av mars (både hva gjelder lys og snøforhold). Det er vel derfor at det fleste første vinterbestigninger er registrert nettopp i mars. Jeg ser også at bestigninger gjort f.eks mellom 21.mars og 31.mars også regnes som vinterbestigninger i Norge, ja endog bestingninger til langt uti april måned. Da blir jeg ytterligere forvirret. Kan dette egentlig regnes som vinter, hvis man regner 3 måneder fra 21.des?

Fjellene rundt Stryn er lett tilgjengelig for toppturer på ski. Man kommer forholdsvis enkelt opp til snøgrensen, selv på milde vintre som denne. Utgangspunktet for turen til Natakupa (1400m) er enten parkeringsplassen på vinter-skisenteret eller hvis vegen tillater det, Bøasetra. Sistnevnte ligger på ca 600m, og der er det som oftest godt med snø på denne årstiden. Dagen startet meget bra, til tross for diverse dystre spådommer om lavtrykk. Jeg kom fort over skoddehavet i Stryne-dalen, og da forvandlet dagen seg fra dystert mørke til en krystallblå himmel. Slik er det heldigvis ganske ofte på nordvestlandet.... For å slippe å brøyte spor, kan man med fordel følge skitraseen i alpint-løypen. Trekket er ikke åpnet for sesongen, så her var det fremdrift for egne krefter. Nytt for 2006-sesongen er at skitrekket er bygd ut, og nå fører alpinister langt opp i Steindalen, ved foten av Natakupa. Det som tidligere var en strabasiøs tur, burde nå være en formalitet selv for "late" topptur-"entusiaster". Man kan mene hva man vil om utbygging, men jeg synes nå det er litt trist at alpintanlegget har satt sine varige spor i Steindalen. Det som tidligere var en flott topptur i nesten uberørt natur, blir nå en vesentlig annerledes opplevelse med utallige høye master av metall spredt utover et stort område. Andre vil vel kanskje hevde at det er gull verdt for Stryne-regionen at man nå har utvidet tilbudet betraktelig også for vinter-alpinister (og ikke bare sommerski). Investeringen i skianlegget har også medført at det for tiden er stor aktivitet på bygging av nye hytter i området. Heller ikke det er særlig gunstig utifra hensynet om vern av naturen. Jeg må nok likevel innrømme at det hadde sin fordel å kunne følge den preparerte skitraseen til langt inn i Steindalen, forholdene tatt i betraktning. Det var skikkelig bryteføre, og det ble altså litt for fristende å holde seg til skitraseen, fremfor å slite i vanskelige snøforhold. Fra øverste mast, tar man rett til høyre og følger ryggen opp til Småeggene og videre til Natakupa. Det som tidligere var bryteføre, ble nå knallhardt skareføre. Utsikten fra denne ryggen er rett og slett storartet, og dette gjør at man fort glemmer den kalden vinden og tiltakende melkesyre i beina. Og med mp3-toner fra Queen's "Who want's to live forever" får man virkelig et ønske om at livet skal vare evig på denne rygg. Dessverre lå det en kuldetåke på toppen av Natakupa, som reduserte utsynet betraktelig. Men hva gjør vel det, når det er nedkjøringen som frister mest i et sådant øyeblikk. Dessverre fortonet nedkjøringen seg som et mareritt av ukontrollerte slag på skikkelig hardt vaskebrett-føre. Ikke altfor gunstig for en stiv muskelatur, med heller få skidøgn i løpet av inneværende år. Jo det kunne selvsagt være ønskelig med pudderføre, men man kan ikke få i både pose og sekk. Det flotte veret og opplevelsen av å komme seg høyt til fjells, var mer en nok for en underernært frilufts-sjel i denne omgang.... Noen bilder følger vedlagt, men hele bildeserien finner du her: http://distantpeak.com/simpleviewer/index.php?set=72157594431821548

Data fra www.visveg.no: Oslo (by/sted) - Norefjellstua Krødsherad: 111,7 km / 2:28 timer Drammen (by/sted) - Norefjellstua Krødsherad: 88,8 km / 2:06 timer Fakta kan ødelegge enhver god diskusjon

Fredag kveld var vi tre personer som la avgårde i bil oppover Gudbrandsdalen. Vi parkerte ved Maurvangen i åtte-tida på kvelden. Derifra gikk vi noen km inn til Gjendesheim, hvor vi la oss inn på det åpne kvarteret som var til rådighet. Det blåste og var bare noen få minusgrader. Snøforholda var bra, med mye nysnø langs veien inn til hytta. Dagen etter var vi oppe kl 06:00 for å utnytte dagslyset mest mulig. Det blir ikke noe særlig lys før i halv-ni tida, så vi hadde god tid på å komme inn i morgenrutinene. Vi starta i skumringen med oppstigningen fra Gjendesheim i retning utløpet av Bessvatn. Det blåste friskt fra sør-vest og det var kankje minus fem grader. Det var bare delvis skydekke, så når sola kom opp ble fjelltoppene rundt omkring lyst opp og fine farger oppstod. Vi fortsatte videre ned til Russvatnet og gikk innover til vi fant en fin teltplass i bakken ved Blåtjønnåa. Det ble en lang kveld i teltet. Noen av oss påstod til og med å ha fått liggesår når vi kom oss ut av teltet dagen etterpå etter 18 timer på liggeunderlaget. Søndag ble en kort ettappe. Først gikk vi opp skaret mellom Austre og Vestre Hestlægerhøi for så å renne ned til Glitterheim. Der la vi oss inn på en av de selvbetjente hyttene. Det hadde ifølge besøksprotokollen ikke vært folk innom her på over to måneder. Også i dag var det delvis skya, vindig og noen få minusgrader. Mandag morgen var nydelig. Stjerneklart og lite vind. Ingen tvil om at dette skulle bli en toppturdag. Målet ble Glittertind. Ingen av oss hadde fra før av vært på noen som helst av toppene i Jotunheimen, så vi tenkte dette var en grei en å starte med. Etter å ha lagt ut fra hytta i halv-ti tida gikk det ikke lange tida før det skya til og vinden blåste opp. Men har man først lagt ut på tur, skal det litt til før man snur. Det kunne jo tenkes det ble bedre igjen... Vi ble gående oppover i dårligere og dårligere sikt. Vi hadde etterhvert absolutt ingen utsikt. Når vi endelig kom oss til toppen, var det bare GPS'en og en svak kontur av en topp som fortalte oss at vi faktisk var på toppen. Nedoverkjøring ble det heller ikke noe snakk om. Fellene ble beholdt på nedover også, da vind, dårlig sikt, hardt- og tynt føre hadde gjort det ukoselig å renne noe særlig fort nedover. Tirsdag var det veldig sterk vind ute. Stiv kuling til liten storm. Vi bestemte oss for å gå ut av heimen og tilbake til bilen. Heldigvis for oss var vinden med oss, så det gikk fort unna på hardt føre og med vind i ryggen. Vi gikk stort sett samme vei tilbake som vi gjorde inn. Vi rant ned ved Bessåa til veien og fulgte den de siste km til Maurvangen hvor bilen stod og venta. Vi brukte 6,5 timer fra Glitterheim til Maurvangen. Da vi starta turen hadde vi egentlig sett for oss en liten rundtur i en ukes tid. Ruta var ikke spikra i detalj før vi starta, men det at Gjende ikke var frosset til gjorde at rundtur-alternativene ble litt begrensa. Dette kombinert med at været ble dårligere (kraftig vind og mildvær) resulterte i at vi korta litt ned på turen og endte opp med å avslutte etter fem dager. Det merkelige var at når vi avslutta turen på tirsdag ettermiddag var det pluss fem grader øverst i Sjoadalen. Når vi hadde en stopp på Vinstra i Gudbrandsdalen på turen hjem var det der minus sju grader. Dette var kaldere enn hva vi hadde hatt på hele turen oppe i Jotunheimen.

Takk Tiri, Dagbladet synes også jeg er ganske morro http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/01/28/456107.html

Det er flere som synes jeg er god underholdning, diesel. http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/01/28/456107.html

Ifølge Forskrift om jakt- og fangsttider fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning er det følgende som gjelder: Mårhund: hele landet, hele året Bisamrotte: hele landet, 21/08 - 15/05 Ingen statlig finansiert skuddpremie på mårhund