Søk i nettsamfunnet

Hei igjen Jacobsen, Du skriver at du startet med å rapellere på egen hånd, og det kan man nesten se av det du skriver.... Det kan virke litt rart, men de fleste klatre ulykker skjer på veien ned, ikke på veien opp. Å kunne trygg rapellering er derfor en vesentlig del av det å klatre, og læring av dette bør derfor tas alvorlig. En ulempe med å gi og motta råd om et så viktig område på nett, er at den som gir råd, ikke vet så mye om den som spør, og den som spør ikke vet så mye om den som svarer. Du etterlyser hvilke feil du gir i dine svar. Jeg har allerede pekt på en: Du sier at dette er noe som ikke er så farlig og som man kan lære seg på egenhånd. En annen feil er at du sier at prusik ikke er nødvendig, en tredje at man skal feste karabinen i alle hempene på selen (og en fjerde at man må kunne åttetallsknute for å rapellere...). Dette med at prusik er unødvendig mener jeg er en alvorlig feil av flere grunner: 1. Er man uerfaren er prusiken en veldig fin måte å stanse rapellen på. Det kan skje om man blir redd eller om man får et illebefinnende. Og om du er usikker og ønsker finne ut hva som skjer om du slipper taket f eks om du skulle bli truffet av en stein? Har du prusik kan du henge trygt og kjenne trygghet i at sikringen fungerer - og at man kan fortsette rapelleringen i sitt eget tempo. 2. Siden du er en erfaren klatrer (?) vet du at det er et sentralt punkt i metodelære for klatring at man alltid søker å ha to uvhengige sikringer. Dersom hempen på selen skulle ryke eller karabinen åpne seg eller gå til h....... så henger du på prusiken. 3. Om uhellet skullet være ute og tauet er for kort slik at du må klatre opp igjen, da henger du på prusiken mens du monterer slynger for å klatre opp igjen på tauet. Det hadde du visst om du hadde startet karrieren din med et kurs. Jeg ser med glede at han som startet denne tråden - bernt 21 - har bestemt seg for å starte med litt instruksjon og inneklatring, han bor i Stavanger og da bør det være god råd å få på Apeberget klatresenter.

Doktoravhandling? Vet jeg er pratsom innimellom , men noen slik har jeg ikke hørt om? Please explain... Ellers har jeg sett på bildene dine Coni, i full størrelse på min 21" widescreen (1600x1050). Og det gir sannelig trøkk med motiver som dette! Spesielt "Fløta5" er et kongebilde, og "Fløta6" gir følelse av flukt og høyde så det holder! Sol, løs tørrsnø, lett snødrev, kaldt og blå himmel - kan det bli bedre? Sukk - gjett om jeg ble skisjuk nå'a Apropos "Fløta5" - er "sprekkene" i snødekket kryssende gamle skispor, eller er de vitterlig brister i snødekket? Ellers brukes vel ikke gromskia så mye på street'en som navnet tilsier, skulle jeg mene..! Takk for stor inspirasjon! Vi har allerede en turplan for vårvinteren til dette Svein og "gi" sitt rike... Det blir en ny erfaring som vi gleder oss til. Men jeg aner låra surne alt nå, bare ved tanken alene – Og til slutt: Du har en tydelig mørk flekk i bildene mot høyre bildekant, ca. 40% ned fra øverkanten, og ca. 10% inn fra høyre bildekant. Særlig synlig mot lys bakgrunn i bildene "Fløta2,6,7" (men den er der på alle). Muligens noe skitt på optikken (så korte faktiske brennvidder som dette er følsomt for slikt), eller i verste fall noe bøss på bildebrikka (dog mindre sannsynlig grunnet ikke utbyttbar optikk).

Kære Alle For nogle dage siden fik jeg muligheden for at teste noget udstyr på fjeldet ud for Ustaoset. Turen gik opad med min 25 kg rygsæk og jeg slog teltet op ved siden af Ustetind. Jeg gravede en kuldebrønd (efter anbefalinger her på forummet) som - sammen med min trangia brænder - fungerede fremragende. På trods af at det frøs 21 grader kunne jeg sidde oven på soveposen i teltet og læse i min fleece trøje. Fantastisk! MEN - og her er mine spørgsmål til jer erfarne rotter: Spørgsmål 1: Jeg lagde mig til at sove varm og dejlig, men vågnede omkring 0600 tiden om morgen, kølig, græsende til at fryse i min sovepose. (Soveposen er Helsports "Jotunheimen" som har komfort temp på -25 og max på -35). Det samme fænomen, altså at jeg vågner kold om morgenen. oplevede jeg i Jotunheimen for et par år siden, hvor det kun var minus 15.) Har I samme erfaring? Og har I nogle foreslag til hvordan man kan afhjælpe dette problem? Spørgsmål 2: Som det måske kan ses på billederne dannede der sig en del rim på teltets inderside og - dette bekymrer mig mere - på soveposen. Soveposen mister jo sin isoleringsevne når den bliver våd og hvis man skal på en flere dages tur (fx en uge) risikerer man jo at måtte bruge en sovepose som bliver vådere og vådere som dagene skrider frem). Dette kan vel blive et problem? Mit telt - Helsports Rondane - har udluftsningskanal, hvilket burde modvirke kondensdannelsen. Har I oplevet det samme med telt og sovepose - og har I gode forslag til at undgå det? På forhånd tak for svarene! Jakob Her er nogle billeder fra turen: Bemærk spor i venstre side:

Ingen problem med å sende turutstyr til postkontor/post i butikk rundt om i landet (eller om aktulelt, også til Sverige). Har gjort det fleire gonger, har alltid gått knirkefritt (tommel opp for Posten Norge!) Du adreserer pakken slik: Ditt fulle navn, "poste restante", Postkontorets navn, Postkontorets adresse, Postnummer/stad. Skriv gjerne på når du har planer om å hente pakken og at den ikkje skal returneres før du har henta den. Merk den svært tydeleg! Dette med å avtale på førehand trur eg er ein svært sovande praksis, bare ein gong har eg høyrt postkontoret omtala dette ved innlevering (og då sa dei det var unødvendig), men det skader jo ikkje å ta ein telefon. Vanlegvis kan pakkar ligge i opptil 14 dagar, etter dette blir dei returnert (21 dagar for brev). Adressen til postkontoret/Post i butikk finn du på posten.no. Alternativt er det jo mogleg å adressere til eit høgfjellshotell eller likande om det finnes slike i området, men då må dette avtalast på førehand. Når det gjeld lading av mobil, så har eg ymse erfaringar med solcellepanel. Mogleg dei nyare utgåvene er bedre enn dei eg har prøvd. På min Norge på langs tur forrige vinter nytta eg imidlertid ein ladedings som bruker AA batterier til å lade opp mobilen. Dette fungerte brukbart, men det trengs 3-4 AA batteri til ein opplading. Selges her på utinaturen.no til 199,. (http://212.33.144.35/index.asp?languageid=1). Bilde av ladaren og liten omtale omtrent midt på denne sida:http://breogfjellsport.no/npl/utrustning/pages.php?pageID=79

Jeg har en Jahti jakt pro 06 og er meget fornøyd med denne. Mulig jeg ikke er så alt for kravstor, men har aldri vært kald værken på høstjakt eller vinterjakt etter rypa! Jeg synes jeg fikk utrolig mye for pengene.

Når det gjelder klimaendringer, det eneste som er sikkert er at vi har hatt en global oppvarming de siste årene. Dernest strides de lærde om trenden vi har nå er naturlig eller unaturlig. Og i tillegg er det noen som mener at vi vet for lite til å konkludere på om vi i det hele tatt har noen trend om at vi går mot en varmere periode. Det er bevist at første del av 1900-tallet ga temperaturøkning, de midtre delene av 1900-tallet ga en temperaturnedgang, mens nå den siste del av 1900-tallet + begynnelsen av 21.århundre er temperaturen økende. Vi er fortsatt innenfor en 50-års trend med temperaturøkning som startet rundt 1960. Og hvem husker vel ikke de stabile og kalde vinterne vi hadde på 70- og 80-tallet? Allerede om få år kan vi være på vei mot en kaldere periode. Ja, innholdet av co2 i atmosfæren har økt. Men har det påvirkning på klimaet? Ja, mener IPCC's klimapanel som også sier at de har politiske motiver, "å påvirke politiske beslutninger". IPCC ikke er noe forskningsorgan: The IPCC does not carry out research nor does it monitor climate related data or other relevant parameters. It bases its assessment mainly on peer reviewed and published scientific/technical literature. Igjen, dette er grunnen til at IPCC blir kritisert. De er ikke så objektive som de skal være, de framhever ikke usikkerheten i sine konklusjoner.

Jeg anerkjenner selvfølgelig drivhuseffekten som er en viktig årsak til at det er beboelig her på jorda. Uten den hadde det vært altfor kaldt her. Full oversikt har jeg ikke, men jeg vet at CO2, H2O og CH4 er naturlige drivhusgasser og det er sikkert flere slike gasser. Øker man mengden av noen av disse gassene er det sannsynlig at isolert sett vil temperaturen på jorda øke. Det jeg ikke skjønner er at CO2 som ikke er en giftig gass nå betraktes som verdens største miljøproblem. Hvis havet skulle stige pga nedsmelting av Grønlandsisen skjønner jeg at det blir et stort problem for menneskeheten, spesielt den industrialiserte delen, men for mange andre vil det være en stor fordel. Naturen og livet på jorda vil definitivt endre seg etter noe slikt, kanskje til noe bedre siden nedbøren sannsynligvis vil øke mange steder på jorda. Hvis menneskene på noen måte skal desimere seg selv må dette være en bra måte å gjøre det på fremfor en del andre alternativer. Jeg synes også at fokuset på drivhuseffekten tar oppmerksomheten vekk fra andre miljø- og naturproblemer som: • Ødeleggelse av natur- og skogsområder som for eksempel regnskog og villmarksområder. Ikke minst i Norge hvor veibygging, hyttebygging og skogsdrift har ført til reduserte villmarksområder. •Miljøgifter, blant annet dieselpartikler som den rødgrønne regjeringen synes er bedre enn harmløs CO2. •Reduksjon av artsmangfoldet i naturen pga menneskelig aktivitet. •Ikke at jeg er veldig bekymret, men oppmerksomheten på CO2 vil føre til flere atomkraftverk på bekostning av gass, olje og kull. England skal visstnok bygge et nå – det første på flere tiår. Om fokuset på drivhuseffekten gjør at forbruket av olje, kull og gass blir redusert synes jeg det er positivt ut ifra at forurensingen blir redusert ved mindre utslipp av NOX, partikler, støv og generelt den forurensningen som maskinene som forbruker disse naturressursene fører til. At vi også får en reduksjon av CO2 og H2O som er de viktigste forbrenningsproduktene fra olje, kull og gass synes jeg er mindre viktig. Det vil jo også være positivt om forbruket av disse naturressursene blir redusert med tanke på at de skal vare lenger for fremtidige generasjoner. Jeg tror at fremtidige slekter først og fremst vel se tilbake på det 20. og 21 århundre som sløsingens tidsalder og da spesielt de ikke-fornybare energiressursene. Og i mellomtiden fortsetter jeg å kjøre privatbil og ta 4-5 flyturer i året rundt omkring i Europa (ikke til Syden riktignok) inntil flyprisene blir vesentlig høyere pga avgifter eller ekstrem høy oljepris. Jeg har litt dårlig samvittighet for det, man tar litt igjen ved et lav energiforbruk i den lille boligen min. En konspirasjonsteori som jeg ikke har hørt er at det er USA som har igangsatt kampanjen mot menneskeskapt drivhuseffekt for å redusere verdens oljeforbruk slik at oljeprisene kan gå ned og gi lavere drivstoffpriser. Det hadde vel vært smart av den amerikanske presidenten !

Ettersom forespørselen ble så stor: Startet ved Nerskogsveien i 10 tida, ikke brøyta Heldalsvei, nydelig vakkert lettskya søndagsvær, sprettkaldt (10 minus droppet til nesten 20) og absolutt vindstilt. Som førsttemann (og eneste i fjellet..) så fikk jeg ekstra arbeid med å brøyte meg løype oppover. Fulgte min tradisjonelle trase via Badartjønna, under Langjørgen, nesten til Telvatnet, rett vest til Turistlinja og så rett nord til Topps. Nyydelig skiføre på myrene, en 5- 10centi fast helt slett puddersnø oppå dypskaren og mye snø, oppi fjellet hardere og drevbårat, alt av eksponert fjellhei fullstendig avblåst og kun dekt av 2-4 cm løs snø. Nedkjøring som slålom via åpen fjellhei, steinrøys liker jeg ikke, selv om jeg fant et styggbratt bekkefar med masse hard puddersnø, så jogga jeg heller ned fra toppen ned til myrene og det supre skiføret. 2 mil, 8 timer superflott toppskitur til ett av øst-Trollheimens absolutt beste utsiktpunkt med Trollhetta, Snota, Svarthetta og Blåhø kun på en "armlengde" unna! Videre detaljer, kart og fylldig turrapport på krovoll.net - alltid oppdatert om Trollheimen! Jeg savnet virkelig en student mm oppå der - så intenst gøy det var om søndagen å se igjen de kjente storfjell i vinterdrakt!!

Et lite panoramatips for å sette sammen bildene: Bruk AutoStitch. Da slipper du alle disse overgangene du har i bildet ditt. Eksempel: mitt panoramabilde fra Torino, http://folk.ntnu.no/anderfo/pics/2006-02-01-Torino-panorama/index.htm

Vi er et par stykker som har gått 2003/04/05/06 fra Ulstein (Sunnmøre) til Hallingskeid (4 sommeruker). Nå står bare finalen eller sjarmøretappen, igen: (Hallingskeid-Bergen). Det er kanskje slik at denne delen er den minst opplagte av Oslo Bergen? Litt trasig å vandre på asfalt langs riksveiene- Vi planlegger siste del mot Bergen slik; 1. Hallingskeid - Ulvik. Turlagssti og deretter via buføringsvegen m. stiskille i Ossete (lengste etappe kan muligens deles?) Overnatting: Bragenes hotell? 2. Ulvik - Granvin. Fjellveier/sti, greie overnattingsmuluigheter i Granvin 3. Granvin - Rong. Fjellveier/sti. Overnatting - Rongastovo? 4. Rong - Torfinnsheim (th). Greit fjellterreng delvis uten sti. Turlagssti siste halvdel. 5. Torfinnsheim - Vending, (ny th) turlagssti, fjellveier, greit fjellterreng delvis uten sti, delvis turlagssti.. 6. Vending (th) - hviledag 7. Vending - Høgabu. Turlagssti 8. Høgabu - Gullbotn. (usikker overnatting - ute?)Har studert dette ganske nøye, mener det sakl gå greit å gå i en nesten rett linje mot s.v. lengre sør enn Herfendalen. Bra fjellterreng? (litt lang spennede etappe, 25-30 km i fjellterreng) 9. Gullbotn-Redningshytten-Liavarden- Totland, Kubakkane, Nesttun. Sti/turveg hele veien. Litt asfalt i Fana. (Privat overnatting ) 10. Nesttun - Bergen sentrum. Gangveg.. sjarmøretappe Når en ikke har tilgang på privat overnatting kan en gå etappe 9 via Osevatn m. overnatting i Arna - samt dag 10 over vidden - mot Fløyen til Bergen. Kan gi nermere beskrivelse av resten av turen og disse etappene 2007 på epost..? Spennende om noen har kommentarer til denne traseen.. God tur..

Noen som så Top Gear i dag? 21. januar. I innslaget om Audi RS4 kjørte han omkap med to klatrere. Nydelig terreng. Fikk ikke med meg navnet på plassen, men det er i sør-Frankrike

Helt inn -- helt inn til de innerste Storligårdene/ Bortistu (de med lammelåret du vet..) Så det er greie skiturer til Kråkvasstinden, Okla (fra Bårdsgården) Tohatten, Nonshøa og Storbekkhøa (fra Bortistu) for å nevne noen av de mest aktuelle på denne tida, etterhvert blir det jo mer påske og turer til Midtre Gjevillvasskamm og Neådalssnota. Så de va du som for å trødd onsdag den 17 ??? Jeg startet dagen etter ved Kåsan, men etter en prat med en åbøgg forsto jeg at Resfjelle kunne bli drygt med all løssnøen oppover skogen til Vidmyrene og Ogjerheilua. Stor ble min glede da jeg så at noen hadde brøytet løype oppover ! Det gikk da flott oppover bakkan, litt rar trase forbi Snonsetra tenkte jeg, men så kom sporet rett igjen. Helt til nederste høyløa under Vidmyrene. Plutselig gikk løypa rett vest, ned og over bekken, Da tenkte jeg at det var nok en hytteier borti Eldalen, så da ble det bare å vade seg ny løype oppover. Overaskelsen ble stor oppå Vidmyrene, da krysset samme sporet over skitraseen og gikk rett østover Vidmyrene og mot Blautsetra. Jeg måtte forandre teori fra hytteier til rypejeger, men jeg så ingen hundspor Videre fram til Ogjerhøylua gikk det stadig greiere, her oppå Vidmyrene var snøen fastere og ikke så dyp. Nå trakk været kraftig over, det snødde fra ca 900 moh og opp, jeg hadde brukt for lang tid hit opp til Fjelldalen, så jeg avrundet dagen med en runde oppå Fjelldals"fjellet" og koste meg ned løssnøen i skogen. Mulig at jeg er lite oppfinnsom angående Resfjellet og skitur, den traseen jeg går vinterstid er slik: http://www.krovoll.net/Resfjellet/Oversiktskart/slides/Resfjellkart2.htm en hyggelig tur hele året, også i jula, som regel i fine spor helt til topps, og alltid gøyal nedkjøring i brede fine heng, dette er Elhenget uberørt: http://www.krovoll.net/Resfjellet/2006a/slides/P8.htm Ved siden av Svarthetta er Resfjellet mitt absolutte favorittfjell i Trollheimen, litt synd at Resfjellet ikke ble med i landskapsverneområdet, men det skyldes vel Resdalsveien og den intense hytteutbygginga på begge siderav den. Det var jo tenkt Nasjonalpark på alt dette, men det løpet er vel kjørt ? PS: Turforslag til Studenten imorrra søndag 21 -- det er meldt godvær og sol ! http://www.krovoll.net/GrafjellTrollheimen/Oversiktskart/slides/Graafjellkart.htm Kjør til Rennebu, ta av ved Stamnan (Sandbrekka) og kjør Holsbakkan til Nerskogen, over demningen på Granasjøen, ta OPP Heldalsveien, betal de 50 kr for en sikker og alltid godt brøyta vei og parkering, parker ved RødeKors hytta (hvor jeg har markert med blå P) og gå veien opptil Badartjønna og følg min rødmerka trase i myrene under Langjørgen (ei stor steinblokk under Pikfjellet) rett på Telvatnet. Videre i sørkant av Storbekkøyan og så rett opp i høyre/sørkant av fjellet etter min rødmerka trase. Neatt velger du selv avhengig av snøforholdene ned til Storbekkøyan, normalt en usedvanlig lang og passe bratt puddersnøutfor trase! Jeg kommer etter engang utpå formiddagen, har problem med noen organer som ikke våkner like raskt som hauuet.... God tur - så skal du få Svarthetta senere når vi får studert snøforholdene i Trollheimen grundig herfra:-)

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/01/20/489438.html Valdres er dypt beklagelig rammet av en forferdelig bilulykke. Jeg vet at mange her har et nært forhold til Valdres, og flere bor der. Jeg anser saken derfor som relevant for Fjellforum. Veldig trist og tragisk.

Heisan! Ser at flere er interessert i detaljert beskrivelse av en vandre-trase mellom våre to største byer. Vår tur startet i Oslo via Tryvann, pause i Sørkedalen og første overnatting på Løvlia i Nordmarka etter 8 timer. Pause 2. dag: Norderhov kirke og Museum 2. overnatting: Hovinkoia Pause 3. dag: Grønnknutkoia 3. overnatting: Krødern Kro og Motell (toppsuiten) Pause 4. dag: Noresund 4. overnatting:Høgevarde Pause 5 dag: Toveseter (her sluttet Eirik & Eirik sine hyttebokskriblerier - se innlegg over) 5. overnatting: Haglebu Pause 6 dag: Sverigesetri (via en snarvei over fjellet til Dalabu) 6. overnatting: Dalabu (beste selvbetjente hytte syntes vi) Pause 7 dag: Langedrag 7. overnatting: Dusehesten Pause 8 dag: Torsetlia 8. overnatting: Ulvelilegret (meget spartansk) Pause 9 dag: ingen 9. overnatting: Rauhellern Pause 10 dag: Sandhaug 10. overnatting: Hadlaskard Pause 11 dag: Fagradal 11. overnatting: Stavali (herfra og til Bergen skal du ha gode knær) Pause: ingen 12. overnatting: Kinsarvik Camping Ferje over til Kvanndal, buss til rett før Fyksesund bro (livsfarlig å gå på en smal riksvei 7 langs Hardangerfjorden). Seigthseeingbåten Peer Gynt inn til Botnen innerst i Fyksesund. (denne båtens rutetider fåes ved å kontakte turistinform på Norheimsund, båten går nemlig ikke så ofte) Herfra bratt opp til dagens pause ved Hamlagrø. 13. overnatting: Høgabu, via Li (Alexander Grieghytta er ikke åpen for privatpers.) Pause 14. dag: Vassenden nedenfor Kvitingsvatnet 14. overnatting: Bjørkheim Motell ved riksvei 7 helt innerst i Samnangerfjorden - etter 13 km på asfalt Pause siste dag: Gullfjelltoppen (ta av fra riksvei 7 ved Gullbotten Turistheim - bratt stigning) Fra Gullfjellet gikk veien ned til Unneland og opp til "Vidden" og Ulriken og ned til Bergen. Vi bodde på DNT hytter hver natt og medlemskontingenten tjente vi inn bare etter et par netter. Sekkene veide 10 og 14 kilo - vi hadde som mange andre i fjor sommer noen herlige dager - kun 3 timer med regn i løpet av 14 dager, og godt og varmt vær. Vi hadde selvfølgelig med oss klær for all slags vær fjellet kan by på - men det gikk mest i shorts og bavac-trøyer, så sekkene var nok noen kilo unødvendig tunge selv om vi ved Høgabu kl. 01 på natten måtte trekke på oss stillongs, ullundertøy og regntøy. Sovepose, liggeunderlag (for varme sommernetter under åpen himmel) og lakenpose - en liten primus og noe mat/snacks og drikke som vi handlet inn underveis var fint å kose seg med på dagens pauser. Dagsetappene ble 7-9 timer, unntaket var etappen fra Rauhellern via Sandhaug til Hadlaskard på 13,5 timer. Jeg har hørt om folk som har gått på asfalt langs Hardangerfjorden til Norheimssund over Kvamskogen, ned til Trengereid og Sørfjorden ved Osterøy og via Indre Arna og opp Byfjellene til Fløyen. Denne siste biten er nok en flott tur, men distansen før dette, på mange asfaltmil er drepen) Tror vi valgte en fornuftig og variert og stort sett den korteste veien, synd at vidda ble forsert så alt for fort. Arnt J. Cederholm

Vi bodde på DNT hytter hver natt og medlemskontingenten tjente vi inn bare etter et par netter. Sekkene veide 10 og 14 kilo - vi hadde som mange andre i fjor sommer noen herlige dager - kun 3 timer med regn i løpet av 14 dager, og godt og varmt vær. Vi hadde selvfølgelig med oss klær for all slags vær fjellet kan by på - men det gikk mest i shorts og bavac-trøyer, så sekkene var nok noen kilo unødvendig tunge selv om vi ved Høgabu kl. 01 på natten måtte trekke på oss stillongs, ullundertøy og regntøy. Sovepose, liggeunderlag (for varme sommernetter under åpen himmel) og lakenpose - en liten primus og noe mat/snacks og drikke som vi handlet inn underveis var fint å kose seg med på dagens pauser. Dagasetappene ble 7-9 timer, unntaket var etappen fra Rauhellern via Sandhaug til Hadlaskard på 13,5 timer.

Vi er et par stykker som har gått 2003/04/05/06 fra Ulstein (Sunnmøre) til Hallingskeid (4 sommeruker). Nå står bare finalen eller sjarmøretappen, igen: (Hallingskeid-Bergen). Det er kanskje slik at denne delen er den minst opplagte av Oslo Bergen? Mye rart å lese om merkelige veivalg langs riksveiene - fy så kjedelig! Vi planlegger slik; 1. Hallingskeid - Ulvik. Turlagssti og deretter via buføringsvegen m. stiskille i Ossete (lengste etappe kan muligens deles?) Overnatting: Bragenes hotell? 2. Ulvik - Granvin. Fjellveier/sti, greie overnattingsmuluigheter i Granvin 3. Granvin - Rong. Fjellveier/sti. (Driver å sjekker Rongastovo for overnatting) 4. Rong - Torfinnsheim (th). Greit fjellterreng delvis uten sti. Turlagssti siste halvdel. 5. Torfinnsheim - Vending, (ny th) turlagssti, fjellveier, greit fjellterring delvis uten sti, turlagssti.. 6. Vending (th) - hviledag 7. Vending - Høgabu. turlagssti 8. Høgabu - Gullbotn. (overnatting - ikke avklart, tips her?) I en nesten rett linje mot s.v. lengre sør enn Herfendalen. Bra fjellterreng? (lang spennede etappe) 9. Gullbotn-Redningshytten-Liavarden- Totland, Kubakkane, Nesttun. Sti/turveg hele veien. Litt asfalt i Fana. (Privat overnatting ) 10. Nesttun - Bergen sentrum. Gangveg.. sjarmøretappe Når en ikke har tilgang på privat overnatting kan en gå etappe 9 via Osevatn m. overnatting i Arna - samt dag 10 over vidden - mot Fløyen til Bergen. Kan gi nermere beskrivelse av resten av turen og disse etappene 2007 på epost..? Spennende om noen har kommentarer til denne traseen.. God tur..

Planlegger telttur til Norefjell neste helg 19 - 21 januar. Er det noen som vet om det er brukbart skiføre der opp ? Planlegger å starte fra Tempelseter. Noen som har forslag om en fin rundtur, leirplass etc. ?

Her kommer noen bilder fra juleferien. Som i Norge var det alt for varmt i desember. Det var utrolige 3 uker uten sky på himmelen fra 8.desember til 31.desember. Så kom det litt snø men den er borte igjen siden snø smelter fort i 15 varmegrader. Nå er det mer høyfjells-topptur enn skisesong. Har gitt opp håpet om å møte vinteren i år...

Glasiologi har jeg ikke mer enn beskjeden greie på. Er kjent med en del bretyper som platåbre, dalbre, botnbre, "hengebre", utløpsbre osv., men synes har ikke funnet noen klare definisjoner som helt entydig avgrenser dem. Så jeg håper det er noen "eksperter" der ute som kan hjelpe, eller i alle fall komme med synspunkter. Hva med stilleliggende snøfonner i nedsenkninger og brattheng. Hvor går skille mellom disse og hhv. botnbreer og hengebreer / dalsidebreer? Her følger en oppsummering av en del aktuelle breer og klassifisering, ev. forslag til klassifisering. Er usikker på veldig mange. Breene på østsiden av Svartdalen 01.Bratt brerest øst for Østre Rasletind - Dalsidebre / Hengebre 02.Sørøstvendt bre fra bandet mellom Rasletind og Rasletind Ø - Botnbre? 03.Sørvendte breer (2 stk) fra Kalvehøgde - Botnbre i dagens tilstand blir det vel feil å snakke om dalbreer? 04.Nordøstvendt bre nordøst for Mugna / Munken - Dalbre 05.Den østligste av Leirungsbrean - Dalbre? Er usikker, er stort sett bare en botn som er kilde og utløper er relativt kort. 06.Den vestligste av Leirungsbreane - Botnbre? Delvis to botner som er kilden, men utløpet nedenfor er marginalt og følger ingen dalformasjon. 07.Breen innunder Vestre Leirungstind på sørsiden - Botnbre 08.Breen sørvest for Austre Leirungstind - Bare ei snøfonn / isflak, ingen ordentlig bre? 09.Skarvflyløyftbrean - Dalbre? Delvis to separate botnbreer som fortsatt så vidt henger sammen? 10.Brerest sørøst for Tjønnholsoksle - Et nesten stillestående isflak uten bevegelse- Bre? 11.Steinflybreen - Botnbre? Breen er relativt flat og stor i ustrekning. Er dette en botnbre? 12.Breen øst for Høgdebrotet - Botnbre 13.Breen nord for Høgdebrotet - Botnbre 14.Breen i N.Tjønnholet - Botnbre 15.Breen øst for Skarvflytindane - Dalbre eller Dalsidebre? 16.Knutsholsbreen - Dalbre - Utløpet er ikke sååå langt, men føles feil å karakterisere den som botnbre 17.Bratt bre i Knutsholstindens østflanke - Hengebre / Dalsidebre 18.Bre der nordlige Knutsholsryggen deler seg i to - Botnbre? Breene på vestsiden av Svartdalen 19.Breen rett nord for Torfinnstindane - Botnbre eller hengebre? 20.Breene sør og nordvest - Botnbre / dalsidebre / knapt bre 21.Breen nord for Kvitskardtinden - Botnbre 22.Svartdalsbreen / breen nord for Langedals- / Mesmogtind - Dalbre? 23.Breklatt i østflanken oppunder Svartdalspiggane - Dalsidebre / hengebre? 24.Langedalsbreen - Dalsidebre / Botnbre? 25.Slettmarksbreen - Dalbre Blir vel feil å kalle denne for botnbre? 26.Breen nord for Galdebergstinden - Hengebre / Dalsidebre Denne er det ikke mye igjen av men 27.Breen sør for Galdebergstinden - Botnbre? Andre breer i aktuelt område 28.Besshøbreen - Botnbre Hva med ellers i Jotunheimen, vil noen av de større brekompleksene som Smørstabb / Leirbreen og Memurubreen kvalifisere som platåbre? Og hva er Fannaråkbreen? Er det noen andre bretyper i Jotnheimen? Setter stor pris på innspill på dette. mvh Morten Helgesen

Er selv på jakt etter nytt digitalkamera, og noe av det viktigste er "bredden" på linsa synes jeg. 98 % av de digitale kompaktkameraene har en vidvinkel på ca 35 mm (omgjort til good ol' filmformat). Dette gir et ganske begrenset utsnitt. Noen få har derimot vidvinkel på ca 28 mm, feks Canon Digital Ixus 850 IS, Panasonic Lumix DMC-FX 01 og Leica C-LUX 1. Er det noen her som har teset noen av disse?

Se bilder og kart på ifriluft.net 1.juledag ble Bletoppen besøkt fra et noe uvanlig utgangspunkt. Bletoppen er den høyeste toppene på Blefjell med sine 1342 moh. Vinteren 06/07 har vært usedvanlig varm og snøfattig mange steder i landet. Toppen ble derfor besteget på beina og på et vårlig føre. 3 timer tok turen tur/retur Sandvatn. Det er nok ikke mange turfolk som har besteget Bletoppen fra denne kanten, selv om toppen nåes raskest fra denne siden ved veien fra Bolkesjø til Tinn. Jeg ville utnytte denne strålende 1.juledagen til å endelig komme meg ut på tur igjen. I løpet av senhøsten og tidlig på vinteren blir det naturlig nok ikke så mange turer som vanlig. I tillegg har ikke akkurat været eller snømengdene innbytt til noen større eventyr i det siste. Vinteren har så langt mange steder sett ut som når våren er i anmarsj. Det var derfor med stor iver jeg tok fatt på bakken opp til Bletoppen fra Sandvatn. Nok en gang i nokså ukjent terreng.. Formen var heller laber da jeg startet på de 1000 høydemeterne opp til toppen. Det var lenge siden større fysiske utskeielser.. Jeg valgte et "rakt på" veivalg ved å gå over fjellryggene "Flæun". Været var strålende med knallblå himmel og vindstille. Nede i dalene lå tåka. Det var et flott skue der jeg gikk i lyngen oppover. Like under Svartufs kom jeg inn på den "rød merkede" stien oppover mot toppen. Stien var tydligvis ikke så tett traffikert, for jeg mistet den flere ganger oppover lia. Da jeg passerte tregrensa kom jeg etter hvert inn på flere og flere snøflekker. Snøen var hard og det var vanskelig å finne feste for fjellskoa. Jeg la derfor om kursen og gikk rett opp på ryggen sør for toppen. Vell oppe på topplatået var det nærmest skøytebane. Issvullene lå tett. Jeg stabret meg bort til toppvarden. Lunsjen ble inntatt der med flott panoramautsikt mot Knutefjell, Skrim, Telemark og Gaustatoppen og videre nordover langs Blefjell-ryggen. Etter å ha sittet ved toppvarden i rundt 40 minutter tok jeg fatt på returen. Snøen i solhellingen var fortsatt hard, og jeg vurderte det som høyst risikabelt å benytte meg for mye av snøflekkene nedover. Rundt på alle kanter lå steiner klare til brått å bremse et eventuelt fall. Dette førte til at jeg kom litt skjevt ut og bommet fullstendig på veivalget ned lia. Stien mistet jeg fort og jeg rotet meg etter hvert inn i et gammelt hogstfelt i den bratteste delen av lia. Hinderløypa på hogstfeltet ble omsider forsert før jeg kom meg inn på den merkede stien ned mot veien inn Køytedalen. Veien ble fulgt tilbake til bilen. 3 timer på tur viste klokka da jeg var tilbake ved bilen. Årets vårligste desembertur. Turhilsen

Må vel ut noen turer og se om svenskerypa har kommet over grensa. Mulig det blir 2-3 dager i telt i slutten av februar, er iallefall planen. (btw skjønner ikke at alle her sier det er så lite rype i år... har da skutt og sett mye fugl både 05/06 og høsten 06 men dem er ikke der dem bruker være)

Tenerife var målet i julen. Sol, varme, masse god mat og drikke er vel det de fleste kommer hit for. Vi også selvsagt. Siste gang jeg var her var for nesten 30 år siden. Alt har utviklet seg, men ikke blitt bedre. Det er etter min mening nå en 100% turistfabrikk der kun penger og egocentrisme teller. Korrupsjon også: særlig i leiebilbransjen. Jeg har heller aldri sett en større forsamling av over-fete mennesker på ett sted. De minnet sterkt om hvalrosser der de lå på solsengene. Av og til ble det rullet rundt om for å få den andre siden bakt i solen. Men det var jo egentlig ikke dette jeg skulle skrive om da. Et viktig mål for meg var selvsagt Teide. Spania’s høyeste fjell. Rutinen for å ordne permit er ikke forandret siden beskrivelsene gitt av Endresen og senere Olsen. Kontoret til nasjonalparken i Santa Cruz ligger på samme sted og man får fremdeles kun permit for 1 dag med en tidsramme på kun 2 timer for å nå toppen. Hvis kabelbanen riktignok ikke er i bruk pg.a. hard vind, gjelder permitten en dag til. Min permit hadde jeg ordnet for klokken 13.00 – 15.00. Meningen var å starte tidlig om morgenen 27 desember for å kunne ta det med ro og nyte utsikten. Det ble det ikke noe av. Bilutleien + resepsjonen hadde sammen klart å rote noe utrolig med bestillingen. Først klokken 10.30 kommer jeg meg av gårde fra Playa de Las Americas. Med en liten men sprek Ford Focus går det heldigvis fort oppover. Diverse ’pensionados’ blir kjørt forbi: jeg følere meg som en Schumacher-klon. Men det er for mange pensionados og for mange svinger så det tar likevel 55 minutter opp til den lille parkeringen ved veien opp til Montana Blanca. Her er det nå selvsagt fullstappet av biler. Heldigvis finner jeg en fin plass 100 meter videre på høyre side av veien. Klokken er 11.30 og jeg må nå kontrollpunktet for permitten 1200 meter høyere og divere kilometer videre innen 3,5 time! Først går det lett via en grusvei til ’passet’ mellom Montana Blanca og hellingen oppover mot Teide. Deretter i masse svinger og med masse støv litt brattere videre. Kjedelig og endeløst. Endelig kommer jeg opp til toppen av hellingen og Refugio Altavista. Ikke åpent. Nå går det mellom brune vulkanstensformasjoner og nesten uten utsikt. Jeg har ikke tid til skikkelige pauser. Det blir bare et par slurker vann og 5 minutter av og til. 14.30 (etter tre timer) når jeg kontrollpunktet. Temmelig sure folk der. Prøv ikke med noen spøk (det gjorde jeg): de skjønner nesten ikke noen engelsk og blir (derfor?) fort irriterte og aggressive. Nå er jeg temmlig utkjørt. Opp til toppen trenger man ikke mer enn 20 minutter, men jeg tar igjen alle pausene jeg skulle hatt tidligere og bruker presis det dobbelte. Etter 3.40 står jeg på toppen an Spania’s høyeste fjell: 3718 meter over havet på en topp med en primærfaktor (som selvsagt også er) 3718. Og er ærlig talt litt skuffet. Jo da: pen nok utsikt. Jeg ser hele øya og toppen av de andre Kanari-øyene stikker opp av skyene. Men er dette alt? Jeg ser ingen andre fjell på lignende høyde eller breeer eller elver eller noen form for liv. Det er ikke rart at Star Wars og Panet of the Apes er tatt opp her. Og turen opp var kun kjedelig, støvete og slitsom. Etter 10 minutter i svovel-dampene har jeg fått nok. Ned igjen i fint tempo og bortom sekundærtoppen Montana Blanca. Jeg konstaterer samme høydemålinger som Olsen tidligere: Altavista 3280 (kart 3260) og Montana Blanca 2780 (kart 2748). Måler 20 meter PF. Er det noe som ikke stemmer helt med målingene her på Tenerife? Etter totalt 6 timer er jeg tilbake ved bilen. En uke senere vil jeg igjen stikke av fra latmannslivet i Playa de Las Americas. En kollega har fortalt meg at Montana de Guajara er en mye finere tur enn Teide. Nå bruker jeg Hertz for bilen og alt går bra. Det er en fin stor parkering ved informasjonssenteret ved Parador-hotellet. Det er ikke mulig å ikke finne dette. Det eneste bygg av størrelse oppe på slettene under Teide. Teide-området ligner litt på en slags sombrero med Teide selv som toppen og en krum fjellkjede som rand. Montana de Guajara (2718) er den høyeste toppen i denne kjeden. Fra informasjonssenteret går det en liten sti rett mot passet på sydvestsiden av toppen. Merkelig nok står det ingen ruter til denne toppen på informasjonspanelet ved begynnelsen av stien. Stien går greit mot syd ned til en vei og når denne ca. 100 meter til høyre for en liten bu. Det er nå to ruter til toppen. Jeg velger den mest interessante (den andre bruker jeg for tilbaketuren) og går rett frem (d.v.s. krysser veien) og forsetter oppover en fin sti videre mot det tidligere nevnte passet. Litt før dette tar det av en sti til venstre. Denne går først over en helling og senere over en hylle med til dels overhengende fjellside. Jeg kommer opp til kanten av et Besshøe-aktig topp-platå og derfra er man kjapt på toppen (2718, bruker denne til kalibrering av høydemeteret). Fin utsikt mot Teide og sydover. Perfekt vær også og kun brukt 1,5 time til toppen så jeg bestemmer meg for å fortsette videre over kammen mot øst. Nedover til passet på østsiden (2374, selv måler jeg 2395) går det fort og greit. Herfra er det på kartet anngitt en merket sti videre til Montana Pasajron. Det stemmer til rett under toppen. Der forsvinner stien. Det er ellers greit nok opp til det store fine topp-platået (2529 i følge kartet, egen måling 2550). Mot øst ser jeg den bratte flotte nordvestsiden av Roque de la Grieta. Virker som det er mulig å klatre langs kammen, men kanskje er det lettere fra sydøst-siden? Videre finner jeg rester av en sti. Den går ikke rett ned til neste pass (ca. 2410 på kart), men følger kanten bortover. Via en grei helling kommer jeg ned en stykke under passet selv ved et punkt der stien er lett å se. Denne følger jeg rundt sydøstsiden av Roque de la Grieta og ser at følelsen min stemte. Fra denne siden er det lett gåing opp til toppen (på kart 2576, egen måling 2600). Nå er det bare å nyte stillheten og roen. På Teide var det forholdsvis rolig opp til endepunktet for kabelbanen og deretter travelt. På Guadajara traff jeg også totalt vel ca. 10 mennesker underveis og på toppen, men videre østover er det ingen. Slik jeg liker det best. Tilbakeveien går jeg nå i en videre bue rundt og over Montana Pasajron. Igjen forsvinner stien halvveis, men det er forholdsvis greit og finne veien. I passet mellom Pasajron og Guadajara kommer den andre stien (ruten) til Guadajara opp. Denne er ideal for nedturen. I lett ’slepe-jogging’ sklir jeg nedover stien i fint tempo. Den kommer ned på en vei som følges greit i store svinger tilbake til den tidligere nevnte buen og stien til Parador. Rundtur med lange fine pauser tok meg 7 timer. Denne turen synes jeg var finere enn Teide selv. Som tidligere nevnt hadde jeg ganske store avvik ved høydemålingene. Jeg brukte Teide og Guadajara som referanser og hadde avvik fra ca. 20 – 35 meter for andre topper og pass. Er det andre som har lest noe om topp - og pass-høyder på Tenerife? Er kartene ikke bra nok (jeg brukte Kompass nr. 233, Teneriffa, 1: 50.000 og et detaljert kart for nasjonalparken med 10 meters høydekoter).

Wow. Det var jo et omfattende og imponerende arbeid Ikke så lett å skille 21 meter pf fra 19 alltid, men jeg er i alle fall imponert.

Med utgangspunkt i ulike kartverk over Nordmarka, en haug med fotturer samt Pål Schages hjemmeside har jeg forsøkt å lage en liste over alle toppene i Nordmarka over 500 meter PF 20. Jeg håper denne oversikten er komplett, men er egentlig ikke helt sikker. Noen topper med pf på omtrent 20 har vært vanskelige å beregne. 1. Svarttjernshøgda 717 meter 2. Lamannshaugen 705 meter 3. Helgehaugen 705 meter 4. Opkuven 704 meter 5. Ringkollen 702 meter 6. Bislingen 693 meter 7. SV for Opkuven 692 meter 8. Juthaugen 692 meter 9. Kolleren 688 meter 10. Såta 688 meter 11. Gyrihaugen 682 meter 12. Rughaugen 681 meter 13. Sør for Lamannshaugen 681 meter 14. Gjørudshaugen 679 meter 15. Nyseteråsen 679 meter 16. Ballangrudkollen 679 meter 17. Åssjøbrenna 678 meter 18. Skjennumsflaka 676 meter 19. Stigsrudåsen 669 meter 20. Såta NØ 669 meter 21. Høgvolltoppen 663 meter 22. Storflåtaflaka 663 meter 23. Langvassbrenna 663 meter 24. V for Rughaugen 675 meter 25. SV for Rughaugen 665 meter 26. Øyangsrøysa/Steinbuhaugen 658 meter 27. Fjellsjøhøgda 659 meter 28. Svarthaugen 655 meter 29. Brennåsen 654 meter 30. Småflaka 651 meter 31. Pershusfjellet 650 meter 32. V for Østerdamssetra 649 meter 33. Storflaka 649 meter 34. Seksputthøgda 648 meter 35. Vambuhaug 643 meter 36. Gjelleråsen (Opkuven) 643 meter 37. Abrahamshaugen 643 meter 38. Kristibrenna 642 meter 39. Grasdalsberget 642 meter 40. Branntjernshøgda V 639 meter 41. Fjellsjøhøgda S 639 meter 42. Storflåtaflaka sør 639 meter 43. Roensæterhøgda 632 meter 44. Gråbergshaugen 632 meter 45. Langvassbrenna SØ 632 meter 46. Spålsberget 628 meter 47. Kjerkeberget 629 meter 48. Kjerkeberget N 627 meter 49. Syversdalsbrenna 625 meter 50. Rolihaug 624 meter 51. Porthøgda 621 meter 52. Lortholkollen V 621 meter 53. Høgåsen/Kjerkeberget 620 meter 54. Revshammeren 620 meter 55. Løvliseterbrenna 620 meter 56. Uglehaugåsen 618 meter 57. Sandbekkmana 618 meter 58. Langvassbrenna Ø 618 meter 59. Høgåsen/Kjerkeberget NV 617 meter 60. Vangshaugen 616 meter 61. Kulpåsen 616 meter 62. S. Branntjernhøgda 614 meter 63. Lortholkollen 614 meter 64. Kikut 614 meter 65. Sandungskollen 610 meter 66. Kustein 609 meter 67. Sør for Ugla 608 meter 68. Høgåsen/Kjerkeberget NØ 608 meter 69. Sovarodden 608 meter 70. Grasberget 607 meter 71. Aklangsbrenna 607 meter 72. Stubdalskampen 605 meter 73. Nord for Djupvatnet 605 meter 74. Lundberghaugen 605 meter 75. Askehøgda 604 meter 76. NV for Djupvatnet 602 meter 77. Djupvasshøgda 601 meter 78. Klantefjell 598 meter 79. Øst for Uglesætra 597 meter 80. Sørøst for Ugla 597 meter 81. Gråberget 596 meter 82. Tørkerudhaugen 595 meter 83. Nautsundkollen 594 meter 84. Bærumskollen 593 meter 85. SØ for Djupvatnet 593 meter 86. Tvetjernshøgda 586 meter 87. Rolihaugen 586 meter 88. Kjerringkollen 585 meter 89. Øst for Gagnumsæter 585 meter 90. Rolighaugen 584 meter 91. Ø for Karlstjern 583 meter 92. Katnosfjellet 580 meter 93. Abbortjernshøgda 580 meter 94. Torpåsen Ø 580 meter 95. Bakåsen 579 meter 96. Velohøgda 578 meter 97. Spålshøgda 575 meter 98. Fagerliflaka 575 meter 99. Katnoshøgda 574 meter 100. Søttjernshøgda 574 meter 101. Mørkreiåsen 574 meter 102. Kampeknerten 574 meter 103. Knippehaugen 573 meter 104. Evjeåsen 570 meter 105. Katnosakollen 570 meter 106. Høgkollen 569 meter 107. Heikampen 569 meter 108. Ristirevfjellet 569 meter 109. Brentebråtåsen 567 meter 110. Johannestjernsbrenna 564 meter 111. Jørnsbrannhaugen 564 meter 112. V for Karussputten 561 meter 113. Vidvangen 559 meter 114. Prekestolen 559 meter 115. NØ for Ølja 558 meter 116. Tange Ø i Mosjøen 558 meter 117. Torpåsen V 558 meter 118. Damhaugen 556 meter 119. Ingeborgseteråsen 553 meter 120. Nord for Elgstøa 551 meter 121. Skinnskattberget 550 meter 122. Aklangshøgda 548 meter 123. Viggerhaugen 548 meter 124. Abboråsen 547 meter 125. Varingskollen 547 meter 126. Gopletjernsåsen 546 meter 127. Tange Ø i Mosjøen SØ 546 meter 128. Håvardseteråsen 545 meter 129. Torpåsen NV 545 meter 130. Slottsåsen S 544 meter 131. N for Finnerudseter 542 meter 132. Slottsåsen 541 meter 133. Øskjevallsbrenna 538 meter 134. Slottet 538 meter 135. SØ for Stuevannet 538 meter 136. Barlindåsen (Krokskogen) 537 meter 137. Kjørvenseterhøgda 537 meter 138. Mellomkollen 536 meter 139. Styggedalsmana 534 meter 140. Otertjernsåsen nord 534 meter 141. Olsknappen 534 meter 142. Tupperen 533 meter 143. Tryvann 532 meter 144. Otertjernsåsen Sør 531 meter 145. Nybrenna 531 meter 146. Haukåsen 529 meter 147. Styggedalsmana S 529 meter 148. Råkollen 528 meter 149. Skansen 528 meter 150. Ved Sandungskroktjern 527 meter 151. Glotjernsåsen 525 meter 152. Kobberhaugen 525 meter 153. Burudbrunåsen 525 meter 154. V/ Fagerlisetra S for Katnosa 524 meter 155. Gaupekollen 524 meter 156. Barlindhøgda 524 meter 157. Ø for Fagerlisetra 523 meter 158. Stubberudseterhøgda 523 meter 159. Tømmeråsen 522 meter 160. Morlikåsen 522 meter 161. Knappa Ø 521 meter 162. Middagskollen 520 meter 163. Storhaugen 520 meter 164. Skarpsnoåsen 520 meter 165. Skinnskatthøgda 519 meter 166. Midtkollen 519 meter 167. Bjønnputtåsen 518 meter 168. Vittenbergåsen 517 meter 169. Eriksknatten 517 meter 170. Kobberhaugen Ø2 514 meter 171. Kavlebruhaugen 512 meter 172. Ormtjernshøgda 511 meter 173. Knappa 511 meter 174. Fiskebekkhøgda 511 meter 175. Svaraberget 510 meter 176. Rundtom 506 meter 177. Tange i Gjerdingen 506 meter 178. Hornet 506 meter 179. Daltjuvmana 505 meter 180. V for Katnosfjellet 504 meter 181. Almedalshøgda 504 meter 182. Skollerudhaugen 504 meter 183. Nordre Karlshaug 503 meter 184. Varden 502 meter 185. Hytteåsen 502 meter 186. Bukkehøgda 502 meter 187. Furuberget 501 meter 188. Voksenåsen 501 meter