Søk i nettsamfunnet

Læren om kristendommen er et fag. Kristendommen er en tro. Jeg har ikke sagt at du er kreasjonist, men vulgærdarwinist, i og med du snakket "om den sterkestes rett" (en dårlig oversettelse av "the survival of the fittest", som igjen fortsatt er en veldig enkel tolking av evolusjonsbiologi). Men å snakke om "synseboka til Darwin", stiller deg intelektuelt sett på linje med gutta i "Flat earth society", eller medlemmene av inkvisisjonen som tvang Gallileo til å innrømme at sola går rundt jorda. Påstår noen at 2+2 =5, eller at jorda er så er det lite vits i å imøtegå. Du har beveget det på samme nivå. Spørsmålene dine jeg har prøvd å svare på ovennfor er det atskillig mer mening i. Prøv å les en gang til. Det var deg jeg tilla en slik uvitenhet, oppløftende at jeg tok feil. Det som gjør meg svett er den forakt du og særlig Tom viser for kunnskap. Regner med dere går til healer eller kloke koner om dere knekker beinet på tur, og ligger langt unna legene, disse innehavere av foraktelig formalkunnskap innen medisin. At dere engasjerer en bilmekaniker til å sette opp hytta osv osv. Kunne gått langt vider på dette, men det er OT, og er sagt veldig greit i en kronikk som sto i Dagbladet lørdag: Se http://www.dagbladet.no/kultur/2005/02/05/422508.html Men - advarsel, det er skrevet av noe så foraktelig som en biolog.

Ja selv i Algerie er det hvitt. Hva blir det neste? Skiføre i Sahara? http://go.dagbladet.no/ego.cgi/dbforsideH/http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/01/27/421625.html eller denne http://go.vg.no/cgi-bin/front.cgi/0/http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=264502

Enda et tilskudd i føljetongen: "Rar vinter" http://go.dagbladet.no/ego.cgi/dbforsideH/http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/01/26/421511.html

Ja, de har skutt feil dyr. Denne ulven kom fra et såkalt fredet område, men krysset tilfeldigvis grensen! Se forøvrig på denne linken: www.dagbladet.no/nyheter/2005/01/22/421063.html _______________ Rune.

Jeg er uten tvil på ulvens side Det er jo bedrøvelig at rike Norge ikke ser seg råd til å huse mer enn 20 eksemplarer, og nå skal 25% av dem likvideres. Heldigvis har vi en nabo i øst som ser litt annerledes på sakene, ellers ville ulven her i Sør-Norge forlengst vært utryddet Og på toppen av alt så vedtar politikerne at ulven skal holde seg innenfor visse kommuner. Hvor naiv går det å bli Riktignok har ulven mange skarpe sanser, men når det gjelder å spore opp kommunegrensene, som det forøvrig finnes altfor mange av i dette "pottitlandet", er jeg redd den kommer til kort En annen ting er at hadde myndighetene visst hvor mange ulver som tas av dage på ulovlig vis, ville kanskje pipen fått en annen lyd Dessuten så er det veldig rått parti. 60 jegere i aksjon, og attpåtil er vel de fleste ulvestakkarene blitt utsyrt med halsbånd og lar seg enkelt peile inn. Slik sett har jo også forskerne bidratt til ulvens utryddelse, uten at det var den egentlige hensikten. Den første lederulvetispa som falt for ei kule ved halvtretiden sist søndag, var ihvertfall merket I forkant av forrige ulvemassakre for ganske nøyaktig 4 år siden, sendte jeg følgende melding til miljøvernministeren dengang: Date: 19. januar 2001 14:01 To: [email protected] Subject: STOPP ULVEJAKTEN i Norge! Til miljøvernminister Siri Bjerke! Jeg tar meg den frihet å be om at den tillyste organiserte jakt på ulv i Hedmark vurderes på ny! Norge som nasjon må ta seg råd til å ha en levedyktig ulvestamme innenfor sine grenser. Ulven gjør ingen skade på naturen, men er en integrert del av den, og sørger på sin måte for dens balanse. Årsaken til konfliktene er menneskeskapt ved at det er innført fremmedelementer som ikke lar seg forene med naturen. Ulven er uten skyld eller ansvar i denne forbindelse, og det er således dypt urettferdig å gi den dødsdom! Det er mennesket som er det største rovdyret her til lands såvel som i verden forøvrig, og utgjør den alvorligste trussel mot Gaia's natur! Hvordan kan vi ha råd til å ha 4,5 millioner av dem, når det ikke er plass til noen titalls ulver? Et annet forhold er at vedtaket om ulvejakt i offentlig regi vil gjøre ubotelig skade på Norges ry og rykte utenlands som en miljøvernnasjon; et rykte som forøvrig allerede er ganske tynnslitt! Jeg tror dere politikere aner svært lite om konsekvensene av dette avskyelige vedtak, for å gjøre noen få sauebønder tillags! Så derfor: LA ULVEN LEVE! Med vennlig ulvehilsen fra Trond Eilev Espelund, sivilingeniør og geodet. Knut Arild Hareide kan nok snart vente seg lignende tilsvar, fra flere enn meg får jeg håpe

Tallenes tale er klar Jeg har for en tid tilbake regnet ut sikteretninger fra Lamannshaugen (utsiktspunktet nordvestligst) til endel Jotuntopper. Se lista som er gjengitt nedenfor, bare litt forklaring til denne. Under siktepunktene kommer først toppens navn (et eller flere), deretter høyden, så nordkoordinat og østkoordinat, retningen i forhold til rutenettet (først i grader eller 360-deling, og så i gon eller 400-deling)- dvs. nord=0, skråavstand i meter (fete typer) og til slutt senitvinkel i grader og gon (flatt sikt normalt på loddlinjen i punktet har senitvinkel 90 grader/100 gon). Alle vinkler er oppgitt med 3 desimaler. Andre størrelser i hele meter, evt. med desimaler hvis så nøyaktige verdier foreligger. Feltene er kun adskilt med et blankt tegn, så man må holde tunga rett i munnen for å lese lista riktig. [beklager amatørmessig presentasjon av lista Sånn blir det når man er lat og bare limer inn tekst fra excel ] PUNKTENES KOORDINATER GITT I PLANE UTM: EUREF89 Sone: 32 WGS84 ellipsoide a = 6378137 m (store halvakse), f = 0,003352811 (flattrykning) Beregnet: 27. oktober 2003 Stasjonspunkt: Lamannshaugen nv 701,39 6679072,886 582424,51 Sikt til: Høyde ort. N E Sfærisk retning[grader] [gon] Sfærisk skråavstand Zenitdistanse[grader] [gon] Lamannshaugen nnv 703,5 6679099 582498 70,438 78,264 78 88,451 98,279 Helgehaugen 705 6679180 584200 86,548 96,164 1779 89,891 99,879 Lamannshaugen 705,5 6678923 582598 130,825 145,361 229 88,974 98,860 Svarttjernshøgda 717 6677005 583230 158,718 176,353 2220 89,606 99,562 Lamannshaugen v 700,14 6678934,331 582378,158 198,497 220,552 146 90,491 100,545 Langedalseggi,Slettmarkhø,Slettmarkhøe 2190 6807510 472280 319,389 354,876 169302 90,156 100,174 Langedalstinden s-2,Langedalsoksle 2028 6806770 474770 319,872 355,413 167121 90,197 100,219 Torfinnstinden vestre,Torfinnstindane v,Brudefølget(+M),Brurefølgjet(+M),Vestre Torfinnstind 2085 6804565 476980 319,966 355,517 164010 90,156 100,173 Langedalstinden 2206 6807510 474545 319,976 355,529 167836 90,141 100,156 Torfinnstinden Midtre,Torfinnstindane M,Brudefølget (+V),Brurefølgjet,Midtre Torfinnstind 2110 6804540 477125 319,999 355,554 163898 90,147 100,163 Torfinnstinden øystre,Torfinnstindane ø,Bruri,Østre Torfinnstind 2118,66 6804460,27 477387,65 320,051 355,613 163668 90,142 100,158 Kvitskardtinden ssv-2 2064 6806400 475875 320,081 355,646 166127 90,178 100,197 Kvitskardtinden ssv-1 2062 6806610 476000 320,161 355,734 166208 90,179 100,199 Mesmogtinden,Midtsmugtinden 2264 6807835 475110 320,195 355,773 167724 90,120 100,133 Kvitskardtinden,Torfinnstinden n,Torfinnstind n,Torfinnseggi n,Turfinnseggi 2193,25 6807020,31 476183,04 320,300 355,888 166409 90,135 100,150 Nordre Kalveholotinden,Kalveholotinden n 2019 6804180 480255 320,767 356,408 161622 90,163 100,181 Leirungskampen 2079 6806930 478700 320,953 356,615 164739 90,163 100,181 Vestre Kalvehøgdi v 2150 6806560 479360 321,051 356,724 164037 90,134 100,148 Knutsholstinden store,Store Knutsholstind 2340,13 6810121,8 476633,9 321,092 356,769 168527 90,100 100,111 Vestre Kalvehøgdi,Kalvehøgdi v,Kalvåhøgda 2208 6806610 479750 321,168 356,854 163832 90,112 100,124 Vestre Leirungstinden,Leirungstinden v 2250 6809210 477675 321,173 356,859 167161 90,121 100,134 Midtre Kalvehøgde nv,Kalvehøgdi m-nv 2108 6806200 480280 321,223 356,914 163178 90,142 100,158 Midtre Kalvehøgde,Kalvehøgdi m 2124 6806150 480415 321,249 356,943 163055 90,136 100,151 Midtre Kalvehøgde sø-1,Kalvehøgdi m-sø-1 2122 6806105 480485 321,258 356,954 162976 90,136 100,151 Midtre Kalvehøgde sø-2,Kalvehøgdi m-sø-2 2122 6806075 480525 321,263 356,959 162928 90,136 100,151 Austre Kalvehøgde,Kalvehøgdi ø-1 2178 6806435 481125 321,507 357,230 162835 90,115 100,128 Austre Leirungstinden,Leirungstinden ø 2288 6809830 478680 321,575 357,306 167019 90,107 100,119 Søre Kalveholotinden,Kalveholotinden s 1867 6804735 482830 321,605 357,339 160436 90,209 100,232 Munken sv 2148 6806800 481550 321,704 357,449 162857 90,126 100,140 Mugna,Munken? 2159 6806955 481740 321,790 357,545 162861 90,122 100,136 Kalvehøgdi ø-2 2088 6806190 482460 321,823 357,581 161813 90,140 100,155 Skarvflyløyfttinden 2250 6810640 479290 321,912 357,680 167277 90,122 100,135 Rasletinden sv-2 2025 6806315 483390 322,110 357,900 161337 90,159 100,177 Rasletinden sv-1 2021 6806380 483455 322,143 357,936 161348 90,160 100,178 Rasletinden 2104,65 6806837,91 483946,42 322,380 358,200 161411 90,131 100,146 Galdhøpiggen,Piggen 2468,82 6833871,928 463559,457 322,485 358,317 195294 90,243 100,270 Tjønnholstinden,Tjørnholstinden (V) 2329,04 6812381,66 481128,75 322,775 358,639 167534 90,096 100,107 Rasletinden ønø 2010 6807220 485130 322,797 358,664 160993 90,162 100,180 Besshøe,Besshøi 2257,63 6820515,78 483361,23 324,998 361,109 172790 90,158 100,175 Glittertinden bre 2000 2465,645 6835411,361 476545,271 325,898 362,108 188937 90,202 100,224 Storronden 2138 6862415 545320 348,568 387,298 187165 90,290 100,322 Som dere skjønner, er det noen siktelinjer i lista over som ikke går fysisk sett, blant annet den til Galdhøpiggen. Men i noen sammenhenger kan det likevel være greit å vite hvor landemerkene ligger

http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/01/14/420214.html De griske jævlene skulle vært knust til det ugjenkjennelige.

Sierra Nevada de Santa Marta er verdens høyeste kystfjell. Den høyeste toppen, Pico Cristóbal Cólon (Columbustoppen) er 5776 m og ligger ca 40 km fra kysten. Herfra skal man altså kunne se 23 mil til havs (avst. til kysten fratrukket) med ods' formel. Da skal sikten være god for å se horisonten... (Når den nest høyeste toppen heter Pico Bolívar, bør det være lett å finne rett verdensdel.) Burde være en spennende tur - For de som er ferdig med 2000-metersam.inga - se http://www.peakbagger.com

Like sørvest for Otta, byen ved Rondane, ligger fjellet Pillarguritoppen med en imponerende utsikt mot Rondane til tross for sin noe beskjedne høyde på 853 m o.h.: http://www.visitrondane.com/04%20severdig.html For tallfantaster som også kan like å sette pris på "harde facts" , kan utsikten beskrives som følger (siktnr., fjell, høyde, retning i grader fra rutenettsnord, avstand i meter, høydevinkel i grader). Ett blankt tegn skiller enkeltopplysningene: Nr. Stasjon: Pillarguritoppen 853 1 Sletthøe 1577,32 1,194 21257,826 88,127 2 Holepiggen 830 2,211 5316,777 90,258 3 Formokampen n 1428,156 10,533 11009,896 87,043 4 Formokampen s 1424,11 10,663 10944,871 87,046 5 Gråhøi v,Rondane 1751 13,695 21995,786 87,743 6 Formokampen øsø 1337 16,106 10831,358 87,476 7 Binghøi 1300 22,405 10155,988 87,511 8 Bråkdalshø indre ø 1838 23,092 19006,779 87,100 9 Bråkdalsbelgen,Smiubæljen,Ronden 1914,83 27,268 17332,227 86,552 10 Trolltinden,Sagtinden,Sagtind,Sagtindan,Trold-Ronden,Trollronden 2018 27,932 20582,970 86,833 11 Ljosåbelgen v 1886 29,722 17135,301 86,607 12 Smiukampen 1799 30,503 16251,214 86,723 13 Ljosåbelgen,Sukkertoppen 1948 31,631 17644,195 86,507 14 Hoggbeitet 1805 32,626 18397,943 87,102 15 Storsmeden n 2001 33,260 20703,452 86,899 16 Storsmeden,Veltsmeden 2016 33,469 20526,550 86,829 17 Veslesmeden,Rondpiggen 2015 34,329 21695,648 87,012 18 Digerronden 2015,91 36,374 27122,007 87,646 19 Veslesmeden sø 1871 37,074 21419,155 87,357 20 Randen 1397 38,657 15314,744 88,020 21 Svarthammaren 1751 38,842 20464,870 87,562 22 Midtronden vestre,Midtronden 2060 39,718 27383,078 87,578 23 Rondslottet,Rondeslottet,Slottet 2178,335 43,991 24749,970 87,024 24 Svartnuten 1840 44,107 22477,812 87,568 25 Vinjeronden 2044 45,905 23784,862 87,220 26 Kosi,Kåsen 1060 45,988 10672,513 88,925 27 Storronden 2138 49,476 23427,224 86,944 28 Rondvasshøgdi v 1951 51,293 23522,872 87,414 29 Illmannhøi fremre, v 1602 52,716 19092,214 87,823 30 Rondvasshøgdi M 1862 53,135 24496,352 87,732 31 Rondvasshøgdi ø 1923 54,228 25834,358 87,725 32 Simlepiggen,Illmannhøi fremre 1721 54,419 20834,546 87,691 33 Illmannhøi fremre,Jehanshø s 1699,17 54,447 20316,328 87,689 34 Svarttjørnberget 1053 63,906 4360,745 87,375 35 Gruvhaugen 880 64,293 2987,185 89,475 36 Svartfjellet 1034 64,700 3855,572 87,309 37 Kringsæterfjellet 1098 68,338 5345,448 87,383 38 Skjerellfjellet,Skjerillfjellet 1502,27 73,175 17771,933 87,972 39 Vetahøe 878 78,847 2508,806 89,416 40 Stugubakkpiggen 1000 89,145 4025,315 87,909 41 Gnedden 1111 114,671 6369,328 87,694 42 Løypeberget,Brennhaugen 944 131,068 4592,670 88,870 43 Torgeirkampen nnø 1181 139,387 8191,534 87,730 44 Torgeirkampen 1190 144,369 8568,359 87,773 45 Teigkampen 1035 144,563 15523,228 89,385 46 Landsverkhøa 1189 145,857 9846,300 88,077 47 Koloberget mast 770 162,830 7880,489 90,627 48 Silikampan ø 1237 169,278 15493,605 88,636 49 Silikampan 1243 172,898 15220,103 88,587 50 Olasfjellet 1271 176,253 17156,279 88,667 51 Saukampen 1658,52 196,598 15102,097 86,997 52 Raudberget 971 199,395 1421,047 85,202 53 Karibakken 990 214,127 1824,268 85,669 54 Roskarven 1290 214,392 4326,541 84,206 55 Søre Svartkampen 1366 230,250 4628,855 83,643 56 Nørdre Svartkampen 1358 241,141 4722,476 83,867 57 Ottbragdåsen? 949 247,302 1132,057 85,089 58 Nørdre Svartkampen n 1290 248,369 4391,804 84,293 59 Nørdre Svartkampen nv-1 1355 249,477 5147,375 84,412 60 Nørdre Svartkampen nv-2 1333 252,916 5589,368 85,085 61 Ranglarkampen 1262 267,899 6970,606 86,655 62 Skrivarhøe 1143 282,041 12760,883 88,743 63 Liaskarven 1125 282,330 12067,856 88,751 64 Tokampen,Thokampen 867 291,280 1020,156 89,161 65 Veggumskampen 1014 297,156 4989,772 88,159 66 Andershøe 1027 300,301 8380,328 88,836 67 Andershøe ø 1022 300,988 8212,395 88,846 68 Tolstadkampen 1043 312,280 12895,798 89,202 69 Tordkampen 1166 318,131 14964,419 88,856 70 Rundhøe,Jetta 1565,9 318,194 21988,656 88,225 71 Blåhøe M,Jetta M 1617,28 320,831 20135,078 87,900 72 Blåhøe mast 1650 320,962 20112,055 87,804 73 Pillarguri mast 845 321,340 96,351 94,167 74 Horgenose 1428,618 323,228 18303,739 88,266 75 Gauklihaugen,Åsårhøe 1038 334,654 4946,752 87,864 76 Kleivrudåsen 1005 348,760 4006,819 87,827 77 Haldorpiggen 1119 348,866 6068,212 87,502 78 Gråknarten 1369 357,257 19655,394 88,569 Man blir garantert svett i skjorta hvis bestigningen tas fra byen (565 høydemeter). For de som er litt makelig anlagt, går det bilveg opp til høyde med toppen, ca. 1 km vestenfor denne.

Hallo Knut! (Hallo - "Hei Knut!" blir litt sangtittel fra 70-tallet - Ballade - sikkert aldri hørt morsomheten før...) Regner med tallene fra GRID Arendal er nogenlunde oppdatert. Har i hvertfall ikke noen bedre kilder med mindre du kan henvise. GWP er selvsagt beregninger, ut fra absorbsjonsspekter, reaktivitet, forventet distribusjon i atmosfæren m.m. De to første kan vi måle, det siste blir teori et stykke på vei, så GWP-angivelsene vil variere over tid etterhvert som man raffinerer modellene. Nå kan jo metan ha høyt GWP100 også om det etter utslipp til atmosfæren er totalt nedbrutt på 50 år. Har det høy absorbsjon i rett (eller feil...) del av spekteret (IR) så kan det virke så effektivt de første 10 - 20 årene at selv om det er borte etter 50 år kan GWP100 likevel være høy. GWP100 er jo en verdi integrert over 100 år... Det kan selvsagt diskuteres om GWP100 for metan på 23 er mye eller ei. Andre drivhusgasser, f.eks perfluormetan og perfluoretan som naboen nede i dalen slapp ut mye av inntil de la ned Søderberganlegget i fjor har GWP100 på hhv 5700 og 11900. Nyanlegget med prebakeanoder har eliminert disse utslippene . Derved kan de nå produsere over dobbelt så mye aluminium som for et par år siden, uten at drivhuseffekten ved produksjonen totalt har økt. Karbondioksydutslippet har økt proposjonalt med produksjonen, men de er så å si helt kvitt de andre utslippene av mer potente drivhusgasser. (GWP100 for metan på 23 betyr at over et århundre har et mol metanlike stor oppvarmingseffekt på klimaet som 11900 mol karbondioksyd.)

Har brukt Ajungilak Tyin Arctic dei siste 3 åra og er fornøgd. Den er varm og god! Har prøvd den ned i ca 28 minusgrader og det gjekk greit. Den har temperaturgrense på -34/-35 grader, og eg har hørt av andre at den blir litt kald ved den temperaturen. Ved slike temperaturer må ein imiddlertid ta ein del forholdsregler (godt liggeunderlag, bruke lue, ha varme klede på seg eller tilgjengeleg ++) I andre enden av skalaen, opp til nokre få plussgrader, er posen meget god. Når det blir nokre plussgrader til, og kanskje litt fuktig, så synes eg posen blir varm og klam. Ikkje særleg god lufting pga den korte glidelåsen. Å ligge inne på "varm" hytte med den posen er ikkje noko særleg. Då hadde heil glidelås vore å foretrekka. Når det er kaldt er imiddlertid den korte glidelåsen med på å gi mindre varmetap, men det blir meir "stress" å legga seg oppi posen. Glidelåsen har ein tendens til å bevega seg litt opp (det er ikkje borrelåsreim), men det er ikkje eit stort problem. Kjenner folk som har sydd på slik borrelåsreim for å unngå problemet. Stoffet er også litt glatt, det er ikkje "anti skli"-stoff (iallefall ikkje på den eg har). Tyin Winter har vel ei temperaturgrense på 25 kuldegrader, så den er vel i mange tilfeller god nok. Den blir nok litt kaldare enn Tyin Arctic, men har ikkje prøvd den. Fordelen her er absolutt den heile glidelåsen når det ikkje er så kaldt. Kompakt winter shelter har eit vannavvisende ytterstoff (som puster) og temperaturgrense på -20/-23. Eit yttertrekk (f.eks. Grevling) kan vel gjera samme nytte på andre soveposar. Eg har brukt slikt yttertrekk ein del, med godt resultat. Det danner seg imiddlertid nesten alltid kondens mellom yttertrekket og soveposen. Oversikt over Ajungilak sine soveposar: http://www.mammut.ch/ajungilak/images/produkte.pdf Dunposar er forøvrig suverent varmast i forhold til vekta, men her kan fuktighet bli eit stort problem under ein del forhold. No er det mange andre gode soveposar på markedet. Eg hadde nok vurdert nøye andre merker også viss eg skulle kjøpt ny pose idag. Det er mogleg andre produsenter har soveposar som egnar seg bedre for høst, vinter og vår enn det Ajungilak har. Sjekk for eksempel med Helsport, Isbjørn og Nanok. Sjå også andre tråder under "Soveposer og liggeunderlag".

GWP for metan er nok omtrent som jeg anga, selv om den kan være justert - det tallet var noen år gml. Men mer vanlig enn å oppgi 20-års verdier er å bruke 100-års verdier. Da er GWP for metan 23 ca. Kilde: http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/130.htm At GWP20 er vesentlig høyere enn GWP100 for metan betyr at den fjernes raskere fra atmosfæren enn CO2. Se også http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.html#8 - og hele den ABCen dette er en del av.

På det første bildet er Torfinnstindane det bratte fjellet til venstre. Toppen til høyre er nordre Kalveholotind (2019 moh). Det andre bildet er tatt mot Munken (2105 moh). Ruta opp nordøstryggen til Munken kommer opp i venstre kant av bildet.

23% moms.. ikke toll!

Har sett litt på hjemmesiden til ITAB klær, virker som om de har et stort utvalg friluftsklær til fornuftige priser (også arbeidsklær). Noen som har erfaringer ? Finnes det norske forhandlere ? Her er hjemmesiden : http://www.idefixteko.se/ Jakka i eksempelet koster 698 kr : Funktion året runt. Vindtät - Vattentät - Andas SVART/grafitgrå, GRÅGRÖN/grafitgrå, MÖRKRÖD/grafitgrå OBS! SVART/grå jacka slut i stl S och XXL. Nya inkommer jan-05 Avancerad skaljacka med brett användningsområde året runt. Vind- och vattentät med bra andasfunktion. Förböjda ärmar. Fast huva med stabil skärm, trevägs justerbar med stretch-inlägg och single-pull-system. Huvan kan även rullas ihop till justerbar krage. Ärmhålsventilation med blixtlås. Justerbara ärmslut och linning. Tvåvägs dragkedja under vindslåar. Fyra bröstfickor; två dolda med blixtlås och två med lock och bälg. Två lägre fickor med blixtlås. Två fickor på ärmen; en med blixtlås och den andra med bälg och lock för telefon eller GPS. Innerficka med blixtlås och två stora nätfickor med resår. Längd som täcker höften. S(44/46), M(48/50), L(52/54), XL(56), XXL(58/60) Matchande byxa: 232-06 Discovery

Her kommer en liten dagbok om vårt bokprosjekt. Med tiden vil det også komme en del pekere til eksempler med mere. Tråden er første gang lagt ut 03.12.2004, men for å få hele sammenhengen, tar vi med noen momenter bakover i tid. 21.10.2005 - Første delleveranse ankommet Vi har nå mottatt 1000 eksemplarer, fått de i hus og er nå i full sving med å emballere, merke og sende ut. Dette arbeidet tar lenger tid enn først antatt, til tross for at mange tidlige forskuddsbetalinger gjorde det mulig for oss å fylle ut en diger bunke pakkelapper på forhånd. Hver bok skal emballeres i strekkfilm. Dette gjøres manuelt, og tar tid. Vi gjør dette fordi boka er hårfint for stor for bokeskene som var tilgjengelige og vi ungår på den måten at fuktighet trenger inn gjennom den mikroskopiske sprekken som er. Vi prøver å dobbeltsjekke all info, noe som også tar tid. Manuell påsetting av poser med servicepakkelapper tar tid, ja alt tar tid. De pakkene som består av både kalender og bok tar ekstremt mye tid pga. komplisert pakking. Vi sendte i underkant av 100 pakker ut i dag, og håper på å få ut snaut det dobbelte i morgen. Hvis vi lykkes med det vil så og si alle være ute. Det er litt mer styr med lapper til utlandet, så det kan hende at enkelte forsendelser først vil gå ut på mandag og tirsdag til Danmark og Sverige. Vi har dessverre ikke tid til å legge ut ting, hvis ikke skulle vi lagt ut bilder av rom og ganger fylt opp av bøker. Med dette anser jeg denne dagboka i første omgang for ferdig. PS! Det er laget en egen hjemmeside for boka, men den er ekstremt uferdig frem til 01.01.2006. På denne siden er det meningen at brukerne interaktivt kan legge inn tilleggsinfo om toppene. Håper mange vil skaffe seg boka, og at noen vil like den, Takk for nå! 09.10.2005 - Ferdig trykt Så var boka ferdig trykt, nå mangler kun perm og innbinding. Det var en artig følelse å holde rentrykket i hånda og bla gjennom alle 552 sidene. Har vel bladd gjennom 7-8 ganger allerede, og tanker om alle de tingene jeg etter hvert ville hatt annerledes dukker opp. Alle bildene som ennå tilhører den uskarpe gamle lysbildegenerasjonen. At vi var alt for konservative med å skape farge i photoshop. At valget av et matt papirslag kanskje tar litt for mye farge og glans bort fra bildene? At vi skulle hatt venstrejusterte bildetekster med fast mellomromsbredde etc. Men nå får vi ikke gjort noe mer med det. Så det får bare stå til. Det blei i alle fall ei diger bok, kanskje et par hakk for stor for et par debutanter? Legger ved et bilde av boka (uten perm og omslag). 29.09.2005 - ingen fred å få Etter levering mandag fant vi dessverre litt for mange feil. Ved å sitte oppe mang en sen time fikk vi luket de aller fleste bort, samtidig som trykkeriet pushet skikkelig på for å få utnyttet trykkemaskinene etter at andre jobber ble forsinket. Allerede tirsdag kveld begynte maskina å spy ut trykkark med våre boksider på, og onsdag morgen var vi en tur nede i trykkeriet og så det hele i aksjon. Fascinerende å se flere store ark i sekundet som fyker inn i maskinen og etter hvert gjennom hvert sitt "fargetårn" (CMYK) før det kommer ut som fedig trykkede ark. Så skal de snus, skjæres og til slutt heftes sammen. Denne forseringen har gjort at vi nå kan vente boka ferdig en snau uke tidligere enn ventet. Det gjør tiden frem til dette litt mer stresset, men samidig får vi mer tid til selve distribusjonen, og det er jo bra. Alle vanlige, og etter min kunnskap, betalbare trykkløsninger har sine begrensninger, men det tatt i betraktning synes vi de første rentrykkene lover bra. Dette blir mer enn bare enn oversikt over en haug med fjelltopper, det blir også veldig mye formidling av farger og stemninger i høyfjellet. 26.09.2005 - boka er levert!!!! Vi fikk tekstene tilbake fra de som har lest korrektur på torsdag 15. Tiden ble veldig knapt og vi fikk dessverre ikke tid til å gå gjennom så nøye som vi kunne håpet på. En god del nye feil ble funnet og mye skulle kontrolleres. Fra og med torsdag begynte det å gå døgnet rundt, med smale øyne nattestid. Natt til i dag var siste økta. Kl. 23 ble de siste bildene endret, og rundt midnatt kastet vi Tanums fordømte rettskrivningsordbok ut av kontoret, en bok som til slutt holdt på å "ødelegge" boka. Internett fungerte som last minute gramatikkopplæring, og "find / change" funksjoner ble kjørt på drøssevis med dokumenter. Rundt kl. 02 begynte endelig .pdf eksporter til trykkeriet, men rundt kl. 04 etter at alt var eksportert og halvparten brent på dvd oppdaget vi ved en tilfeldighet at noe ikke var konvertert til CMYK med riktig profil. Nye runder i Adobe Illustrator og Photoshop, nye glass med cola, enda smalere øyne, nye eksporter. Ca. kl. 06. Ble PC'ene slått av og senga ble gitt et kort besøk. Deretter var det ned på trykkeriet med USB disken under armen og levere. Nå er det "out of our hands" og med mindre plotten viser noe skrekkelig galt er vi ferdige - de feilene som nå er der, de blir der, til glede og forlystelse for de som måtte kjøpe boka. På vei ut av trykkeriet blei vi hanket inn av lokalavisa og fikk gitt vårt første intervju til en liten artikkel om bokprosjektet som kommer på trykk. Neste uke skal boka trykkes. Vi er i alle fall spente !!!! Nå skal jeg legge meg jeg, selv om det er midt på formiddagen, og i morgen er det tilbake på den normale jobben, den som gir penger på lønnskonto osv... 11.09.2005 - 13 dager til deadline Etter siste to ukers "suksesser" på turfronten med kamera i ivrig bruk begynner skuldrene nå å senkes litt. Riktignok har det bli kuttet litt i enkelte hjørner, men vi er rimelig fornøyd, ja egentlig relativt sett svært fornøyde med det endelige resultatet. Alle sidene er nå på plass. Boka er "ferdig"!!!!!! Gjenstår bare korrektur og litt flikking. Kan egentlig ikke vente på å holde den ferdige "mursteinen" i hånda, men det går nå uansett fort nå. 28.08.2005 - 23 dager til deadline August har vært en møkkamåned i fjellet hva været angår. Masse drittvær, lite turer, og ikke minst ustabilt vær slik at det omtrent har vært umulig å planlegge noen ting. Tidsfristen har imidlertid ikke vært mulig å forskyve. Resultatet av dette er at enkelte mindre bra bilder ikke lar seg bytte ut slik vi hadde håpet, og noen få sekundære rutebeskrivelser må enten utgå eller beskrives ved hjelp av tredjehåndsinformasjon. Håpet er selvsagt at vi en vakker dag vil få anledning til å lage en 2. utgave, der feil, enkelte dårlige bilder kan lukes bort og flere beskrivelser kan legges til - men det er noe som tiden vil vise. I dag, en søndag formiddag hvor fjellet heller ikke innbyr til tur, har vi gjort noe spennende. For første gang er alle sidene i boka nummerert. Hittil har det bare vært en haug med dokumenter som alle har startet på side 1. Nå er alt sammen fortløpende nummerert. Det betyr at den morsomme jobben med å lage registre, tabeller, krysshenvisninger med mere kan ta til, en jobb som alene tar mange fulle dager. For de som er interessert er den foreløpig endelige innholdsfortegnelsen lagt ut på nettet i en liten, men lesbar versjon. http://www.glittertindforlag.net/images/Bokinnhold.jpg 552 sider blir det endelige sidetallet, og det er ENDELIG. Alle budsjetter hva økonomi og sidetall har sprukket med supermargin, men en panisk angst for å overskride 500 grensa har holdt prisen på 499.- Blir nok en av de norskproduserte bøkene med det laveste forhold mellom pris / volum som har kommet på lenge. Så akkurat en annonse for nyutgaven av Ryvardens Norges Nasjonalparker, i litt større format på 384 sider - der de allerede er oppe i en veiledende pris på 599.- Markedsføring har vi ikke råd til noe særlig av, så jeg håper vi kommer oss sånn noenlunde greit inn i de fleste bokhandlerne. Det eneste vi har tatt oss råd til er ei halvsides annonse i julenummeret av Fjell & Vidde. Ikke akkurat billig nei, må nok selge temmelig mange ekstra bøker på den for å få det att. Så nå blir det å grave seg ned foran pc-skjermen og krysse fingrene for fint turvær i september. 07.08.2005 - 44 dager igjen til deadline Om 44 dager skal alle tekster være skrevet. All korrektur skal være lest. Alle rettelser være foretatt. Alle bilder må være tatt, bearbeidet og satt inn. All registre må sys sammen. Alle sidetall og henvisninger må stemme. Alle prøvetrykk være gjennomført. For da skal alt leveres trykkeriet. Tursesongen har vært meget bra så langt med 16 stort sett temmelig lange fotturer siden 25.06. Juli bød på mye flott vær, så vi var heldige sånn sett. Kneet krangler mer enn på lenge, men samtidig er det nå bare en håndfull turer igjen pluss eventuelle bonusturer. Sidetallet har igjen økt og kryper nå mot 550. Vi vurderer igjen å legge på prisen på bakgrunn av dette. Alle toppene er nå inne i boka og vi endte opp med 185 hovedtopper og foreløpig 165 sekundærtopper. Sistnevnte er ikke helt endelig. 10-12 sider er alt som gjenstår å skrive i tillegg til registre og tabeller bak i boka. For øvrig er det bare flikking, men god tid har vi langt i fra, så det blir en hektisk innspurt. Nedenfor følger noen flere sideeksempler: Temakpittel: Temakapittel, eks. 2 Områdeinnledning med kart Rondane med eksempel på "fotoalbumside" 13.07.2005 - Begynner å ta form Vi har fått prøvetrykket nesten 500 bilder fra boka hos trykkeriet og resultatet har stort sett blitt bra. Vi er også meget fornøyde med hvordan kartet ser ut på papir, selv om det i enkelte tette fjellmassiv kan bli vel mye tekst noen ganger. Ca. 90% av toppene er beskrevet og det meste av øvrige artikler er ferdig. Alt er løpende ombrukket og designet, så den biten er stort sett ferdig, selv om vi aldri går av veien for å bytte ut eldre bilder om vi klarer å ta noen bedre. Trykkeriet klarte å regne feil på første prisoverslag samtidig som vi nå i siste runde gikk opp fra 504 til 536 sider. Vi lurte lenge på å ta inn dette ved å øke prisen fra 499.- til 549.- men siden det er mye hyggeligere å selge mange bøker enn å tjene så bra pr. solgt bok valgte vi å avstå fra dette. Klarer vi å selge hele opplaget så kommer vi ned på jorda med begge beina, selv om det er litt skummelt å skulle forskuddtere så vanvittig mye penger. Borti 13.000 kg papir går med til dette opplaget, og leveransen kommer på ca. 30 paller. Ved første øyekast kommer vi sikkert til å klø oss i hodet over hvordan i alle verden vi skal kunne bli kvitt alt dette! For øvrig begynner vi å få en veldig god følelse i forhold til kvaliteten. Perfekt blir det langt fra, men temmelig grundig og gjennomarbeidet. Prisen er høy ja, men sammenlignet med andre norske nyutgivelser innen sjangeren fjell- / natur er det knapt noen andre bøker som koster mindre pr. gram papir. For å ta et eksempel: I totalt volum blir boka nå omtrent like stor som hele trilogien FjellNorge av Ryvarden / Lauritsen som enkeltvis kostet nesten 1200.- til sammen og som pakketilbud 999.- ved lanseringen. Ca. 1 / 3 av boka er korrekturlest, men hovedfokuset nå om dagen er jobben med det avsluttende feltarbeidet. En vanvittig fin værperiode i månedsskiftet juni / juli ga en rekke flotte turer etter en tåketur til Hestdalshøgde noen dager tidligere. Vi var på Galdebergstinden ved solnedgang og klatret den spennende østeggen. Vi hadde en nydelig tur til Steindalsnose fra Sognefjellssiden. Vi hadde en spennende tur til Store Skagastølstinden med fører fra Norgesguidene for å lage en artikkel om føreropplegget. Vi hadde en flott tur til Dovrefjell med bl.a. Buri og vi fikk gått resten av Smørstabbtindtraversen, samt østeggen på Sokse. Vi fikk gått over hele Skardstindmassivet fra Illåbandet til Dumhøe og Urdadalsryggen viste seg fra sin beste side. Så mye fint vær som det har vært i det siste kan man nok ikke regne med, men vi er parat og drar på tur, nedlesset i kamerautstyr så raskt anledningen byr seg igjen. Vi har forskjøvet innleveringen til trykkeriet en del, men samtidig har vi kortet ned på produksjonstiden ved å utføre alle prøvetrykking løpende på forhånd. 21. september er vår endelige deadline for avlevering av ferdig ombrukket manuskript og senest 28.oktober håper vi å kunne ta fatt på distribusjonen. Vi kommer tilbake med mer informasjon når sommersesongen ebber ut og innspurten for alvor tar til. 08.03.2005 - Tiden flyr Det er skremmende hvor fort tiden flyr. Om vel 5 måneder skal manuset være helt ferdig. Uff, det er laaaangt igjen dit. Ennå er det ikke lest endelig korrektur på så mye som ei side. Samtidig så eser boka ut. 504 sider sprakk glatt, nå er det vel 540 sider som er neste grense. Noen ganger kunne det vært en fordel med et forlag som sa: ikke en side til, kutt! Vi klarer ikke å kutte, og siden vi ikke tør øke prisen driver vi egentlig bare å barberer avansen vår hele tiden Mer og mer tyder på at det blir den største fjellbokaen som er utgitt i Norge. Ikke det at det er så mye å skryte av, men kanskje det blir det eneste vi kan skryte av? Til tross for at det er mye som gjenstår så gjør vi små fremskritt. Julia har designet innholdsfortegnelsen som jeg synes ble ganske så pen. Dessuten er forordet (det man egentlig skriver helt til slutt) ferdig. Det samme er det korte innledningskapittelet i ferd med å bli. Nå er dessuten Jotunheimkalenderen 2006 ferdig. Vi har fått de første 100 eks. fra trykkeriet for en tid tilbake og på torsdag kommer resten (2400 eks). Hvordan vi skal få solgt dem er en gåte, men vi finner vel på noe? Det er i alle fall en trøst at de ble riktig fine. 01.02.2005 - Karteksempel Her kommer et utsnitt av et karteksempel fra boka. Vi har bare laget tre kartblad sånn halvferdig, så det er fortsatt mulig å endre på noen elementer. Dersom noen har noen konstruktive synspunkter på kartet, er vi kjempetaknemmelige for alle slags tilbakemeldinger... Karteksempelet er fjernet 07.08.2005 24.01.2005 - Jotunheimkalenderen 2006 er avhendet trykkeriet Kalenderen ble i dag levert til trykkeriet og de siste justeringene ble gjort. I løpet av 2-3 uker er den ferdig, så det skal blir spennende å se hvordan vårt første trykte produkt blir seende ut i virkeligheten, og om noen i det hele tatt vil ha det. Boka har stått litt stille i det siste. Noen nye sider er laget, men det går dessverre litt for tregt. Kanskje ikke så rart som regnskapsfører i disse tider Etter litt forsinkelser fikk vi endelig kartgrunnlagene til boka, og de ble minst så fine som vi hadde håpet på. Nesten synd å nedforstørre de til 1:66.666 målestokk, men det er nødvendig for å få plass på sidene. Så nå er målet at alt det vi skal tegne oppå ikke ødelegger kartene. Det vil etter hvert komme et karteksempel fra boka. 03.01.2005 - Sidene www.glittertindforlag.no er "offisielt" lansert. Vi har lagt til en god del bilder i bildedatabasen, samtidig som de 12 foreløpige månedsbildene til Jotunheimkalenderen kan ses. 15.12.2004 - Første sideeksempel, bildedatabase og første portrettintervju Her i forgårs ble første portrettintervju gjennomført, og neste venter til onsdag. Det er i grunnen overraskende hvor velvillige folk har vært, så bare de utvalgte godkjenner det vi klarer å sammenfatte på papir, så blir det en del av boka. På www.glittertindforlag.no har vi gjort visse forbedringer, og vi har begynt arbeidet med å legge inn og indeksere fjellbilder. Det er en stor jobb, så det vil ta ganske mye tid, og foreløpig er det hele litt uferdig. Vi har også lagt ut det første eksempele på sidelayout: (flere kommer) 07.12.2004 - Forside og intervjuobjekter Personpresentasjonene begynner å falle på plass. Forsiden har dessuten vært på plass en stund, men den må nok småjusteres litt i samarbeid med en designer, men betaversjonen av fremsiden ser slik ut: (Noen som kjenner igjen motivet?) 03.12.2004 - Nye idéer Det er rart hvordan et prosjekt man jobber med over tid, stadig endrer form! Fra den første ambisiøse disposisjonen har vi kuttet mange momenter. Sidetallet er underveis økt med nesten 70%. Det mest spennende er likevel hvordan nye idéer stadig dumper ned i hodet i alle slags situasjoner: Ved frokostbordet, i lysløypa, i badekaret - osv. Den siste idéen var et sett med personpresentasjoner - ikke noe revolusjonerende i seg selv, men den miksen vi har funnet er litt annerledes enn det som har vært i andre bøker. Julia har gjort en kjempejobb med å få folk på "limpinnen", så dette skal bli bra! 02.12.2004 - Kartene kommer Ingen tur- og fjellbok uten kart. De travle folkene hos Ugland IT (tidl. kartverket), ser endelig ut til å ha fått tid til kartene våre, og den første prøven er ankommet. Boka skal få spesialdesignede kart. Ugland IT leverer kart med egne farger, og en viss 3D skyggelegging til oss, før vi legger på ruter, navn og symboler. 16.11.2004 - Glittertindforlag.no En gang på sommeren ble domenet registrert, men som så ofte ellers: Ting tar tid! En tidlig testversjon av våre nye hjemmesider ble lagt ut, men ferdig er den ikke. Her vil det etter hvert komme en del informasjon om produktene våre. Samtidig arbeides det med et bildebyrå. Her vil de fleste bildene fra gamle etojm.com gjengis i noe større format, sammen med en mengde nye bilder. Disse vil bli organisert i en database, slik at man raskt skal kunne finne frem til bilder av det man ønsker å se. Det vil bli et nisjebildebyrå for fjell- og fjellrelaterte motiv. Denne basen er tenkt både for de som ønsker å kjøpe fjellbilder til et eller annet formål, men vel så mye for vanlige "surfere" som kun ønsker å titte litt på fjellbilder. 01.04.2004 - Jotunheimkalenderen 2006 Vet ikke helt hvor ideen kom fra, men samtidig som vi jobbet med bokprosjektet var det tydelig at idéflommen ingen ende ville ta. I løpet av kort tid skrev vi noterte vi ned konseptet til en håndfull andre bøker, og vi bestemte oss også for å lage en kalender dedikert Jotunheimen, for 2006. Etter en salgsturné, med middels resultater, holder vi fortsatt på denne planen, og på nyåret 2005 skal etter planen kalenderen være ferdig. Det første trykte produkt fra det unge forlag, og en fin test før den langt mer omfattende boka skal i ilden neste høst. 01.02.2004 - Glittertind Forlag AS dannes Vi bestemte oss for å lage et forlag, men hva skulle barnet hete? Julias forkjærlighet for Glittertinden vant frem, og forlaget ble til Glittertind Forlag AS. Planer ble lagt arbeidet igangsatt. Vi investerte i nytt kamerautstyr, og programvare for redigering av bok. Arbeidsgivere var velvillige og innvilget oss reduserte stillinger. 01.04.2003 - Ideen om en bok dukker opp. Etter å ha avvist flere som, mest på spøk, sa at vi burde lage ei bok, med at dette ikke var aktuelt, må tanken likevel ha jobbet i underbevisstheten, for april 2003 dukket et konsept opp i hodet. Epostforespørsler til forlag ga positiv respons, men konseptet var dyrt, og stort mer enn ideer, tanker og disposisjoner hadde vi ikke å vise til, så etter mange og lange runder med to forlag, satt vi igjen med to avvsininger. Droppe prosjektet eller stå for det 100% selv var spørsmålet. Vi valge det siste. 26.12.1999 - Vi leker for første gang med html og internett. Resultatet blir etojm.com (Experience Tours of Julia & Morten) februar 2000. Sidene utvikles gradvis og får etter hvert en større og større vridning mot toppturer, inntil prosjektet helt legges på is våren 2004. Her vil det bli løpende oppdateringer med små dagboknotater etter hvert Noen korte faktaopplysninger: Tittel - Norges Fjelltopper, over 2000 meter eller Norges Fjelltopper, toppene over 2000 meter. Endret fra Norske som står i illustrasjonen ovenfor. Forside - Betaversjon, se ovenfor. Format - Høyde 280 mm x Bredde 210 mm (relativt stort) Antall sider - Ca 510 sider. Den største fjellboka utgitt eller planlagt så langt? Papir - Arctic Volume 130g bestrøket papir Omslag - Laminert smussomslag utenpå sort omslag. Emne - Norske fjelltopper over 2000 meter. Pris - 499 kr. Forventet utgivelse - Ultimo oktober 2005. Forhåndsbestilling - via www.glittertindforlag.no Mer informasjon kommer. www.glittertindforlag.no

Takker og bukker, Ragnar, siden jeg fikk så rask respons på mitt forlag om å opprette et nytt temaforum "Utsiktspunkt"! Jeg er vel dermed også forpliktet til å bidra med noen "facts": Oversikt over retningsskiver i Norge. Andre betegnelser som også blir benyttet er: peileskive, utsiktsskive, sikteskive og sikteplate. Uttrykket sikteskive brukes for øvrig oftest om en hvitmalt skive eller plate som senkes ned i vann for å måle siktedypet. Derfor bør man helst holde seg unna denne formuleringen når det gjelder innretningen for identifikasjon av fjerntliggende siktepunkter/-objekter. Nedenfor følger en liste over steder hvor retningsskiver er oppsatt og planlagt. Følgende data er angitt i denne rekkefølge for hver retningsskive (i den grad opplysninger fins): nr., sted, område, høyde, evt. trig.punkt, bygd dato, laget/oppsatt av, materiale, antall sikt, merknad/beskrivelse, [kilde]. 1.Galdhøpiggen, Jotunheimen, 2469 m, E30T0004, jern og messing med siktekikkert 2.Høgevarde, Norefjell, 1460 m, bronse?, faststøpt på steinblokk nær høgste topp 3.Ringkollen, Nordmarka-Ringerike, 702 m, G34T0122, rustfritt stål og jern, stor stålskive 70-80 cm Ø fastboltet i fjellet med tre jernstag 4.Bjønnåsen, Østmarka-Rælingen, G35T0444, 396 m, 01.09.2002, Bjønnåsens venner v/Svein O.Arnesen, Arne Bjørnsgaard og Per Øivind Skarphol, bronse? og stål, 25 sikt, plate på sentrisk stålfot faststøpt og boltet til fjellet nær høyeste punkt, [web(mange linker)] 5.Verskeid/Værskei, Gausdal Vestfjell, 971 m, ny skive planlegges til erstatning for eksisterende, [Johan Kofstad] 6.Binabben, Grimstad, 58,42 m, 50 sikt, [selskapet for Grimstad Bys Vel (internett)] 7.Grønsennknipa/Knippa, Vestre Slidre, 1368 m, E32T0055, planlegges bygd 2005?, Vestre Slidre fjellstyre, 75 sikt beregnet 13.04.2004 av Trond Espelund, [Harald Ranum, Trond Espelund] 8.Neverfjell, Lillehammer, 1089 m, [Johan Kofstad] 9.Gribba/Gribbe 1, Golsfjellet/Tisleidalen i Valdres, før 1939, skipsreder Jahre, skifer, plata er nå ødelagt. Gribba,Gribbe 2, september 1993, rustfritt stål, brødrene Nils Gjevre,Hallvor Gjevre og nevøen Per Gjevre på Leira i Valdres, rustfri skive ca. 90 cm Ø og 3 mm tykk, [Johan Kofstad, Gunnar Heltne] 10.Melshornet, Hareid, 668 m, B27T0149, 668 m, Hjørungavåg turlag, messing, planlagt oppsatt 2. pinsedag 2005 - lages av Henry Skeide fra Hjørungavåg, ca. 100 retninger og evt. nummerert sikteliste med ca. 260 sikt utarbeidet av Gunnar Heltne, [Vikebladet Vestposten] 11.Tømmeråsen, Krokholmarka i Ski, 313 m, ca. 11.11.2004, Lions Club Langhus - Siggerud, gave til kommunens innbyggere i anledning klubbens 25-års jubileum, [ski kommunes hjemmesider, Østlandets Blad, artikkel 18.11.2004] 12.Tverrfjellet/Sulafjellet,Vardane Sula, B27T0152, 776 m, på en av de mange vardene på toppen, [Fotograf P. O. Dybvig (internett)] 13.Matøskja 1, Sunnmøre/Austefjorden – Kilsfjorden, B28T0234, 1332 m, sommeren 1954, Maurits Følsvik, tre med innbrente data og lokk over, [Gunnar Heltne] Matøskja 2, 13.10.1991, Magnar Høydal fra Høydalen i Austefjorden, aluminium, erstattet den eldre skiven nr. 1 [Gunnar Heltne] 14.Felden, Sunnmøre/Bjørkedalen – Dalsfjorden, B28T0431-6, 1272,282 m, 06.10.1973, rustfritt stål, Ragnvald Hjelle, innmålt av Gunnar Heltne 26.06.1986, [Per Pilskog, Gunnar Heltne] 15.Aksla/Rundskue, Sunnmøre/Ålesund, 195 m, september 1949, 34 (hvorav 20 fjelltopper), plassert på toppen av utsiktstårnet på Rundskue – utsikten like ved radiomast og nordvest for Aksla stadion - gave fra sunnmøringer utvandret til Amerika etter initiativ fra den lokalpatriotiske foreningen "Ålesunderen", [Gunnar Heltne] 16.Varden (Moldevarden, Litlevarden), Sunnmøre/Molde, 404 m, C26T0020, 1937, messing, byingeniør Ingar Findahl, 40, montert på solid steinsokkel like ved Vardehytta - tegneren og forfatteren Sophus Høegh laget i 1875 den første panoramaskissen sett fra Varden, [Gunnar Heltne, Asbjørn Ørjavik] 17.Melshornet, Sunnmøre/Ørsta – Volda, B28T0069, 807 m, 1992, Magnar Høydal fra Høydalen i Austefjorden, [Gunnar Heltne] 18.Dalsnibba, Geiranger/Stranda, D28T0114, 1476 m, 2004, Asbjørn Ørjavik fra Molde, oppsatt innendørs, [Gunnar Heltne] 19.Sukkertoppen (Heissa), Sunnmøre/Ålesund, B27T0151, ~310 m, [Gunnar Heltne] 20.Rekneshaugen 1, Reknesparken i Molde, 73 m, 1889, Selskabet for Molde Byes Vel, tegnet av kaptein Reinhold Ziegler, [Gunnar Heltne, Ola Gjendem] Rekneshaugen 3, 1996, messing, Bergmoprodukter ved Omar Øverland, erstattet den eldre skiven nr. 2, [Gunnar Heltne, Ola Gjendem (Molde kommune)] 21.Storhaugen, Ålesund, B27T0285, 52,16 m (58,5 m ? øk), 1960-tallet, messing, [Gunnar Heltne, Einar Gustavsen (Ålesunds Museum)] 22.Turtagrø, Sognefjellet ved Oskarshaug, 1171 m ?, ved rasteplassen ved Oscarshaug ca. 1 km i retning mot Turtagrø mellom Sognefjellshytta og Turtagrø, [statens vegvesen Sogn og Fjordane, Gunnar Heltne] 23.Sognefjellshytta, Sognefjellet, 1400 m ?, ved rasteplass i Oppland fylke vest for Sognefjellshytta og om lag 1 km fra fylkesgrensa, [statens vegvesen Sogn og Fjordane, Gunnar Heltne] 24.Varden/Utsikten, Feplassen i Etnedal kommune, juni 1994, Jorulf Folden fra Dokka for Jotun vandreklubb fra Lenningen, kobber, 24 sikt, kobberplate 72x72 cm på sokkel av armert betong, [Gunnar Heltne] 25.Utsikten, Synnhallia i Oppland, Torpa fjellstyre ved fjelloppsynsmann Arnulf Slåen, rustfritt stål, Ø ca. 60 cm på betongsokkel, [Jan Wollan, Gunnar Heltne] 26.Vetafjell, Revsjøvegen i Nord-Torpa i Oppland, Torpa fjellstyre ved fjelloppsynsmann Arnulf Slåen, [Jan Wollan, Gunnar Heltne] 27.Skardåsen, Valdres, 1050 m, januar 1987, Skrautvål IL ved Olav Bakkene og Ivar Skaar, stål, 45 sikt, [Jan Wollan, Gunnar Heltne] 28. Bødalsfjell, Fjellstølen i Valdres, 1153 m, november 2002, 34 sikt, [Jan Wollan, Gunnar Heltne] 29.Gråhø, Espedalsvannet - Strand fjellstue, 1443 m, 30 sikt, [Jan Wollan, Gunnar Heltne] Ville sette stor pris på om dere som sitter inne med supplerende opplysninger, fotografier, GPS-posisjoner etc. kunne publisere dette på Fjellforum etterhvert! Mvh TrondE

Et lite stemningsmotiv fra en fjelltopp på Vestlandet juni 2004 kl. 23:20 ..... NB: Bilde er noe uskarpt p.g.a. feil Asa. ___________________ Rune.

Norefjell er supert det, men er det virkelig sant at det har vært skiføre der 23.oktober Det ser ikke så veldig attraktivt ut på webkameraet som skiheisen på Norefjell har. Jeg har ringt til Tempelseter som ligger på 900-1000 m og de sier at det ikke er nok snø. Har du virkelig gått på ski Fra der jeg bor er det bare en drøy time til Norefjell. Så hvis dette er sant betyr det at jeg har gått glipp av tre helger med skigåing, og det er det som er mest irriterende med slike meldinger Er det noen som kan komme med litt mer nyanserte meldinger om Norefjell og skiføret.

Norefjell er topp. Parkering på 800 moh. Skiføre fra 1000moh og opp til toppen 1400 moh. nb bom 40kr for å kjøre opp. Var der første gangen den 23 oktober. i nydelig solskinn og nysnø Merket skiløype inn til Høgevarde. ca 12 km

Vel,du har gjort meg en smule nysgjerrig,trodde jeg hadde gått de fleste egger blant 2000 metrene i Rondane,men denna har jeg oversett. Må nok prøve i 05 jeg au.

Fest er gøy for de som er med. Men på en turisthytte skal det mye til at alle er med. I så fall bør det være om vert/vertinne drar i gang festen og det er klart for alle gjester at det faktisk er fest, og at det er vertskapet som har styringa slik at det ikke tar av til fortrengsel for de som vil ha det rolig. Skjønner det er uteulvene som herjer her i forum - pussig at ingen har fått med at turisthyttene til DNT har et regelverk som sier at fra 23 til 7 skal det være ro på hytta... Da har folk misforstått kapitalt når de sutrer over "sure vertinnemegger" som stopper festen klokka 23. Om det er gjester på hytta som ønsker å sove fra 23 til 7 så skal faktisk resten ta hensyn til det. Eller dra seg ut og fortsette festen så langt unna at de som er på hytta ikke sjeneres. Utenfor sesong går det for mange TFs vedkommende an, om man er en gjeng, å "reservere" en selvbetjent hytte for et festelig lag. Dvs man må akseptere at andre kommer innom, men turistforeningskontoret vil da advare andre som forhører seg om hytta. Og kommer det likevel "outsidere", får man inkludere dem i festen på en hyggelig måte. Inklusive spandering av ildvann og festmat, som dissse neppe har med seg. Slik funka det i gamle dager i TT i alle fall, vi var en gjeng som feiret nyttår på Dindalshytta en del år. Så vidt jeg vet har flere andre gjenger fortsatt den trad. Ved Gjendebu blir det visst forresten lagt ut ei hytte for salg snart... (se tråden https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1783 ) Må jo være en ypperlig festplass, akkurat passe unna Gjendebu.

Nå med 16 høyoppløselige bilder (Se nederst i innlegget) Værmeldingene var plutselig veldig bra for torsdag / fredag, men turfølge var vanskelig å få gravet frem. Heldigvis klarte Peder K. å komme fra, og selv om det bare ble en (laaaang) turdag, tror jeg ingen av oss angrer på den. Det ble en dag av den typen man trolig husker leeeeeenge. Peder K. ankom onsdag kveld og torsdag morgen kl. 04 ringte klokka. Noen timer senere kjørte vi over Berdalsbandet i den første grålysningen. Hurungane kritthvite, og ikke en sky på himmelen. Veien inn til Nørdstedalsseter var et nytt bekjentskap for meg. En spennende vei, uten bomavgifter, men med noen store steiner som var rast ut og lå delvis i veibanen, noe som vitnet om begrenset vedlikehold. Vi parkerte ved demningen i Nørdstedalen og fulgte stien et stykke innover, før vi kom oss greit over elva. Dyrhaugsryggen lyste flott i morgensola i sør, mens vi selv vandret i skyggenes dal. Det varte imidlertid ikke lenge før vi kom ut i sola - bokstavelig tal fra rim og kulde til sol og varme på et blunk. Jakka måtte kastes og en deilig morgenpause kunne nytes. Vi fulgte Steineggen oppover. Fra mellom 15- og 1600 meter møtte vi nysnøen og fra 1700 moh lå den dyp og vinterlig. Snøkrystallene blinket i sola og dagens smøretips ville vært blå swix dersom vi hadde vært så heldige å ha noen ski tilgjengelige. I sør var Hurrungpanoramaet nå komplett og forlokkende. Peder uttrykte til stadighet sin overmåtelige begeistring, og jeg kunne ikke annet enn å være enig. En spennende betraktningsvinkel mot Hurrungane. Holåtinder, Hestbrepigger og et stadig økende antall Jotuntinder gledet oss også med sitt visuelle nærvær. På ca. 1700 moh passerte vi et delvis islagt vann, med et flott speil. Etter hvert ville jeg ha Peder til å spassere foran vannet mens jeg tok bilder, men han klarte å tråkke utfor snøkanten og gikk rett i bassenget. Han tok det heldigvis med godt humør. Se bilde. Å traske slik i løssnø tar ikke bare tid, det tapper kreftene på en utrolig ubarmhjertig måte. Vi gikk og gikk, og kom liksom aldri opp. Vi kom etter hvert bort til kanten ut mot den østvendte breen nord for Steineggi. Det var et flott brefall, med utrolig mye sprekker og tårn i. Ennå var ikke Tverrådalskyrkja å se, men vi fikk i alle fall for første gang se et skikkelig delmål: Høyde 2018 moh., men før vi kunne ta den i nærmere øyesyn, var det en lang vei å gå. Breen var for farlig rett ut, så vi gikk over den høyden som på en del kart feilaktig er oppgitt til 2018 moh før vi gikk ut på breen. (I virkeligheten er den bare vel 1860 moh). Langt om lenge nådde vi 2018. Vi hadde liksom bestemt oss for å vente med pausen til vi kom opp hit, men det var kanskje en tabbe, fordi innen vi var så langt var vi både slitne og utmattede. Energipåfyll skulle nok vært gjort tidligere. Dessuten den stekende varmen vi hadde opplevd i snøhellingene lenger borte var erstattet av en kald vind. En time tidligere hadde vi spøkt med at dette var påske et halvt år på forskudd. Det er jammen ikke hvert år påska bringer med seg en slik påskestemning som det vi opplevde. Men i stedet for å nyte den, satt vi altså på topp 2018 moh blant vindens og snøens mange forskrudde formasjoner og frøs oss gjennom en rask lunsj. Skjønt tidsmessig var det vel snart middag. Peder begynte allerede å få problemer med kneet sitt, men han er ikke den som gir seg så lett, så vi ruslet videre. Under oss hadde vi den oppsprukne Forunsdalsbreen, et av mange flotte brefall i området. Ikke noe rart det heter Breheimen, med 3-4 breer som alle hver seg er betydelig større en Jotunheimens største. Nå hadde vi også god utsikt mot Tverrådalskyrkja, men først måtte vi ned nesten hundre høydemetre, opp på neste topp og enda litt ned igjen før vi kunne ta fatt på den siste stigningen. Nede til venstre lå Tverrådalsbreen, med en front som lå langt tilbake for kartets versjon. Et stort, mørkegrønt brevann hadde tittet frem og i front på breen stod en 10 meter høy isvegg kant i kant med vannet. Det snøkledde høgfjellet dannet en skarp kontrast til den blå himmelen og ikke minst de høstfargede dalene og den lavereliggende delen av fjellet som ennå ikke var kledd i vinterdrakt. Det er vel ingen årstider i høyfjellet som kan by på slike fargekontraster som det høsten kan når den første snøen har lagt seg. Vi jobbet litt med et bratt opptak på eggen. Det var glatt og snødekt, men etter å ha ryddet litt snø og gravd frem det som var av tak og sprekker gikk det greit. Det er sikkert en smal sak om sommeren, men eggen var litt luftig noen steder. Snøen var dyp, gjennomsnittlig minst halvmeteren, men varierende fra 10-20 cm. opp til meteren, og i enkelte hull som vi dessverre fant alt for mange av, kunne snøen ligge 2 meter dyp. Det er vel lettere å gå en slik egg på vinteren, når snøen har fått satt seg litt mer. Nå var alt så løst at vi til stadighet forsvant ned mellom sprekker i steinene. Det tok så på at det siste 100 meterne til topps gikk vi i god Evereststil (les slow motion). Det var likevel ikke noe problem å glede seg over toppen. Utsikten var utsøkt, ja overveldende. Superlativene haglet, og et hvert snev av dårlig samvittighet jeg måtte ha hatt for å dra ham vekk fra familie og syke barn, var nå borte. Jeg hadde en fotojobb å gjøre og jobbet flittig (320 bilder på en tur, det er ganske mye jobb det!), mens Peder var litt hastighetsredusert på grunn av kneet. Tiden snurret av gårde og tilbake på 2018 moh var lyset allerede ganske flatt. Ingen tvil om at det kom til å bli i allefall mørkrig innen vi nådde bilen (det skulle vise seg å bli mer enn det). Den neste timen til halvannen vil stå som et av de ubetingede høydepunktene. Vandrende høyt oppe, i et fullvinterlig landskap mens solen skled ned bak Jostedalsbreen. Et fargeshow, så hurtig endrende at det var som en animasjonsfilm. Vi var akkurat riktig plassert i forhold til fjellene i sør og øst, slik at himmelen fikk de mest intense farger. Det fortsatte lenge etter at sola gikk ned med intense fargemalerier på himmelen. De mange slørskyene som var kommet forsterket effekten. Da vi litt senere, i halvmørket opplevde en nydelig måneoppgang bak Hestbrepiggane var vi enige om at vi hadde opplevd "alt" på en slik tur. Jeg drømte naturligvis om stativ og flere minnekort, men det får rekke med minnene i hodet. Man kan ikke få til alt. Nede i dalen gikk jeg "plutselig" helt tom. En kombinasjon av komplett dehydrering, alt for tung sekk (bl.a. tau og sikringsutstyr som vi aldri benyttet) og en kondisjon som ikke er på maratonløpernivå akkurat gjorde vel sitt til det, men dårlige unnskyldninger til side. Det var litt ekkelt, det var nesten som en fyllevandring, jeg sjanglet og falt og hyperventilerte til stadig. Peder som også hadde hatt sine tunge stunder virket nå kvikkere igjen. Han gikk først, og da vi omsider fant stien ble det hans oppgave å ikke miste den, siden han var den eneste innehaver av et stykk hodelykt. Nå vel, vi kom til bilen. Vi var begge enige om at ny langtur i løssnøen på fredag ikke var aktuelt og kjørte hjem. Jeg var hjemme kl. 02 (22 timer in action), mens Peder tappert kjørte videre hjem, og jeg håper han kom hel hjem. Spørsmål til Tverråtindane: Noen som har gått nordryggen? Noen som har gått opp ryggen som løper nordvestover på nordsiden av breen nord for Steineggi? Noen som har gått andre varianter på Tverrådalskyrkja? Foruten den vi gikk? Har ikke lagt ut så mange bilder på nett det siste halve året, men tenkte jeg skulle gjøre et unntak denne gangen for å formidle litt av stemningene: PS Bildene er stort sett 1600 x 1200 pixels, og nedkomprimeter til mellom 300 og 600 kb 01:Delvis islagt vann på vel 1700 moh. Ytre Gjelhøi og to av Holåtindane speiler seg. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Speilvann.jpg 02:Peder skulle være modell for meg og elegant gå bortetter snøen foran vannet, men han var heldig og tråkket utenfor kanten og forsvant ned i bassenget. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Pedergaarigjennom.jpg 03:På vei oppover Steineggi. Flott brefall på nordsiden. Fortundalsbreen ute til høyre med Tundradalskyrkja bak. Ryggen mellom breen i forgrunnen og Fortundalsbreen er den jeg lurer på om noen har gått? http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Krumelbre.jpg 04:Peder nyter utsikten mot bl.a. Holåtinder og Hestbrepigger. Fortundalsbreens islompe er også med. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Pederlookout.jpg 05:På topp 2018 moh, for første gang fikk vi se dagens turmål, Tverrådalskyrkja. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Forstegangmottoppen.jpg 06:Utsikt vestover mot Rivenoskulen og Jostedalsbreen. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Rivenoskulen.jpg 07:Litt sør for Tverrådalskyrkja med utsikt bl.a. mot Sekkebreen i bakgrunnen. Tverrådalsbreen i forgrunnen. Legg merke til brevatnet i forgrunnen. Sammenlignet med inntegninger på kartet har breen trukket seg ganske mye tilbake http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Gronnbrevann.jpg 08:Peder på toppen av Tverrådalskyrkja. Noen som lurer på hvorfor han ser så fornøyd ut? http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Pederpaatoppen.jpg 09:Espen. Don't try this "at home". Klatring på varder kan være farlig, men ikke på en dag som denne http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Vardeklatrer.jpg 10:Utsikt sørover mot Fortundalsbreen og Jotunheimen, med Hurrungane sentralt. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Fortundalsbreen.jpg 11:Like under Tverrådalskyrkja sørover mot en liten fortopp og sørtoppen i forgrunnen. Peder agerer liten mann i storslått natur. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Toppene.jpg 12:På vei nedigjen. Vi ser tilbake mot 2018 moh i bakgrunnen. Ganske vinterlig kveldsstemning : http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Paavegned.jpg 13:Siste solstråler mot Hurrungane. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/HurrunganeSolnedgang.jpg 14:Sola har gått ned over Jostedalsbreen, men fargene henger igjen over Jotunheimen, enda mer intenst. Vi ser bl.a. mot Galdhøpiggen og Smørstabbtindane. I forgrunnen ser vi ned mot det vannet som var opptakssted for tidligere bilder http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Jotunheimenesolnedgang.jpg 15:Hurrungane etter solnedgang. Ganske vinterlig ikke sant, hadde noen trodd meg dersom jeg sa bildet var tatt i april? http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/HurrunganeEtter.jpg 16:Siste bildet i denne lille utdragsserien. Holåtinder som speiler seg i vårt kjære speilvann et lite kvarter etter solnedgang. http://fjellsiden.no/Bilder/Tverraa/Speilvannkveld.jpg

OBS! Noe av innholdet kan virke støtende på enkelte personer og må ikke leses ved inntak av mat Etter en august måned uten fjellturer, fant jeg endelig en åpning for å dra til fjells, om enn bare i 24 timer. Været så ut til å bli bra i østlige fjellstrøk, så jeg bestemte meg for et gjensyn med Rondane i høstlige omgivelser for å plukke noen 2000-metre. Jeg satte meg i bilen (Oslo) fredag kl 2200 og jeg var ikke fremme på Dørålseter før klokken hadde passert 0200 (33 mil senere). Å sette opp noe telt i bekmørket var utelukket, så jeg fant i stedet en komfortabel plass bak i stasjonsvognen og sov frem til 0745. Det er ikke vanskelig å våkne når man ser den flotte ryggen mellom Høgronden og Digerronden. Fra bilen så det ut til å være en temmelig drøy travers, men ifølge Thommesen guiden skulle dette visstnok la seg gjennomføre på 8-10 timer. Da jeg pakket sekken fant jeg fort ut at dette lignet mer og mer på en impulstur. Jeg hadde bl.a. bare en påbegynt cola-flaske til rådighet med ca 1 liter igjen. Men det fikk holde, og dessuten var det sikkert rikelig tilgang på vann lenger oppe. Klokken 0845 startet jeg fra bilen. Etter en liten stund passerte jeg dødisgropene, og jeg ble ikke videre imponert av synet. Skulle dette liksom være ett av dagens høydepunkt? Jo da, mulig man blir litt blasert etter å ha sett litt for mange av verdens underverker de senere år (Gran Canyon etc) Et stykke lenger opp vurderte jeg å fylle på litt vann. Men etter å ha foretatt en nøye vurdering av tarmbakterie innholdet i elva, med både beitedyr, rein, jegere og en og annen Panda vandrende rundt omkring avstod jeg. For et par år siden var jeg immun mot alt av tarmbakterier etter å ha tilbrakt 7 måneder i India/Nepal. Der er det skikk og bruk å tørke seg i rompa med venstrehånden, uten papir og påfølgende håndvask. Så de som lager maten har sannsynligvis gjensittende rester fra toalett besøket både under neglene og langt oppover fingrene. Men hva vet jeg. I lengden er det sikkert bare sunt å spise gjødslet mat med tanke på alt mineral tilskuddet. Men dette var som sagt lenge siden, og immuniteten min mot tarmbakterier har sikkert forsvunnet for lengst. Så jeg avstår derfor drikkevannet. Colaen får duge….. Fra starten har jeg hatt fjellvandrere på rekke og rad bak meg. Men på vei opp mot Høgronden er det meste av konkurranse forsvunnet. De siste 100 meterne er litt tunge men jeg klarer likevel å nå toppen kl. 1145 (etter nøyaktig 3 timer). Dagens utsikt fra Høgronden var ikke mye å skryte av med masse skyer og tåke i horisonten. Men jeg ser i det minste veien videre til Midtronden. Så etter 10 minutts pause setter jeg kursen ned i skaret. Når jeg starter stigningen mot Midtronden føles beina veldig tunge. Stålkondisen jeg hadde i sommer er tydeligvis borte, det samme gjelder alle blodcellene jeg fikk etter oppholdet i Alpene. Etter en august måned fri for fysisk aktivitet og med >60 timers arbeidsuke, 5 timer søvn i snitt, firmafester, ukentlige jobbreiser til Helsinki med fri flyt av forforfriskninger i SAS-loungen, flyet og hotellet, setter tydeligvis sine spor. Denne prisen må jeg betale på vei opp mot Midtronden. Men jeg kommer meg omsider opp til øst-toppen etter en kortere pause halveis for å fylle på med sjokolade og cola og dermed øke tilførselen av glukose til beina. Veien videre mot vest-toppen ser litt mer spennende ut. Først over 2 småknauser, den ene med tydelige spor av dyktig murer-arbeid av Kim tidligere i sommer. Jeg tar ikke sjansen på å omgå denne i tilfelle den ved en senere anledning kommer inn i Torgeir’s liste. Vel nede i skaret til Vestre tar jeg sikte på terrassene i høyre kant for å gjøre klyvingen litt mer interessant. Men utfordringene og kicket uteblir. På vei opp mot den ene av vesttoppens småknauser (den med en hvit høyreist stein), innhenter tåken meg fullstendig. Sikten reduseres til 10 meter men jeg mener at jeg klarte å famle meg frem i blinde til alle knausene etter hvert. Jeg tar en liten pause på det høyeste punktet av vesttoppen og i mellomtiden reduseres sikten ytterligere om mulig. Men å følge ryggen videre burde vel ikke være noe problem så jeg lar GPS’en forbli i sekken. Det jeg ikke vet er at ryggen etter hvert deler seg i 2, den ene mot Digerronden og den andre rett ned i Vidjedalsbotnen. Det går en stund før jeg med hjelp av GPS’en oppdager at jeg har valgt feil rygg. Jeg plotter inn Digerronden med det samme på GPS’en og med denne for hånd går jeg et lite stykke opp igjen og foretar en løs travers ut på riktig rygg. Ryggen videre mot Digerronden viser seg lett å følge selv i tykk tåke, og uten videre behov for GPS. Ved varden kan jeg fastslå at jeg kun har bommet med 10-15 meter på GPS’ens posisjon. Rasjoneringen av cola’en har ikke fungert som planlagt. Flasken er tom og kroppen formelig skriker etter væske, etter å ha blitt foret med vanndrivende ”kaffe” i hele dag. På vei ned igjen fra Digerroden velger jeg å stole på min egen teft fremfor å bruke GPS’en. Men det går ikke så lang tid før jeg begynner å betvile min egen teft, og når jeg tar frem GPS’en viser det seg at jeg er på en nesten sydlig kurs, og ikke nord-vestlig som var planen. Er det mulig å være så omtåket!!! Jeg dirigerer meg inn på riktig kurs, og bestemmer meg heretter for å følge GPS’en. I ca 1700 meters høyde er jeg endelig ute av tåkehavet og kan legge bort GPS’en for godt. Steinura er drøy og det tar sin tid før mine føtter når et mer lettgått terreng. Etter hvert kommer jeg til den første elva. Om det hadde stått 10 indere på huk lenger opp i elva og vannet hadde vært brunere enn Ganges, så hadde det ikke hatt noen betydning nå. Vann må jeg ha, og jeg slurper det i meg som en kamel etter 10 uker på vandring i ørkenen. Jeg ankommer omsider bilen kl 17.00 etter å vært ca 8 timer på tur. Etter en del mat og en liten høneblund bærer det videre den lange veien mot Oslo. Dagens høydepunkt kommer litt lenger nede i dalen. En lite dådyr stopper og står urørlig i veien. Jeg stopper bilen, og i 10 sekunder har vi magisk øyekontakt, mye mer magisk enn de man måtte oppleve på et utested i Oslo. Så forsvinner dådyret ut i skogen. Jeg ser meg om etter jegere, men heldigvis er ingen å se. Hadde det stått en jeger der med løpet klart, så hadde jeg sporenstreks hoppet ut av bilen, tatt rifla og kjørt kolben hardt i skrittet på ham. At noen jegere skal ha noen selvtilfredsstillelse av å skyte disse vakre dyrene, ja det har jeg vanskelig for å forstå… Klokken 23 er jeg tilbake i Oslo, etter å ha vært et døgn på tåketur i Rondane. Jeg bestemmer meg for å logge på Bergtatt.net og se hvordan utsikten ville ha vært på en flott dag. Det var nok langt mer givende……

På Spiterstulen er de forresten noen drittsekker som nekter å ta deg imot hvis du ikke rekker å stå på døra til klokken 23. De er helt gale. Sorry, men det er min erfaring. Jeg ringte en gang og sa at jeg ikke kom avgårde før ganske sent fra Oslo, og fikk til svar at "det var mitt problem". Dette er bare en av flere totalt hårreisende episoder jeg har hatt med det stedet. Ligg heller i Lom eller på superkoselige Leirvassbu.