Søk i nettsamfunnet

Oppsummering uke 23: Mandag: Kveldstur Sotra Vest, 25km Tirsdag: Kveldstur i Loddefjord - Fana t/r, 80km Onsdag: Sofakosekveld... Torsdag: Tur på Ulriken, 520hm, ny pers (22sek bedre enn etter trd-osl 2003) Fredag: Hvile-/reisedag Lørdag: Trappeløpet i Høyanger, 11:42 (ny pers) Søndag: 2xStoltzekleiven, ny pers (21sek bedre enn etter trd-osl 2003) Lite sykling denne uka, men skal ta det igjen kommende uke. Da blir det mye sykling i Nord-Norge, i området Harstad/Narvik/Bardufoss. Formen er bedre nå enn etter Trondheim-Oslo i 2003 Tellerstand søndag kveld: 1388 km

priser og data skal selfølgelig være omvendt: Ajungilak Kompakt summer (195): 890 gr 25/12/9/-4, Kr 990 ,- og Ajungilak Altitude summer (195): 710 gr 23/7/2/-12 , Kr 2698 ,- Beklager typo =)

Hei Har en case med en sekk som jeg har vanskeligheter for å få ned under 30 kg. Jeg planlegger en ukestur til Lofoten i slutten av Juli i sommer, og som amatør-naturfotograf er jeg nødt til å dra med meg ekstra med utstyr (det er derfor jeg skal på turen i utgangspunktet). Sekken i seg selv, uten mat og fuel for primus har jeg fått ned til rundt 22 kg, dette er helt greit å bære, faktisk føles det ganske lett. Jeg har en Bergans Trollhetta (95L) sekk, men lurer på om jeg skulle gått for Bergans Viking I eller Alpinist I isteden, i og med at vekten uansett ser ut til å krype over 25 kg. (på vinteren ser jeg ikke ut til å slippe unna 30kg). Trollhetta har jeg lest (og opplevd) som litt sluggish og småvond med 26kg og opp pga. Cflex bæresystemet, utrolig god når vekta er under dog. Videre; Problemet er at fotoutstyret veier ca 8.4 kg(!), dropper jeg monopoden veier det 7.3kg (kamera m.batteri, blitz, telelinse, wideangle, tripod og hode). Da har jeg minimum av påkrevet kamerautstyr for de aller fleste situasjoner (dekker brennviddeområdet fra 10mm-20mm og fra 50mm til 500mm). Jeg eier en Helsport Jotunheimen sovepose (vintersovepose), her kan jeg kutte ca 2 kg ved å bruke en superlett sommersovepose på sommeren. De alternativene jeg har sett på hittil er Ajungilak Kompakt summer (195): 710 gr 23/7/2/-12 , Kr 2698 ,- og Ajungilak Altitude summer (195): 890 gr 25/12/9/-4, Kr 990 ,- Er det noen som har erfaring eller synspunkter på disse soveposene? Jeg skal gå ved kysten og erfaringsmessig, er tidspunktet for turen den varmeste i dette området. Jeg er ikke spesiellt godt trent enda, har hatt noen få trenings/erfaringsturer på senvinteren og våren og vet at jeg sliter litt når vekten kryper over 25 kg og terrenget er kuppert. Ellers har jeg prioritert vekt på teltet ved å kjøpe Helsport Isfjell 2-camp og droppet en del plugger på sommeren. Alt av utstyr som tåler pakking ligger i poser, kun omnifuel primusen ligger i en plastboks. Går ut fra at det blir mye suppeposer/tørrmelk ol på denne turen. Nok om det, noen som har synspunkter på disse soveposene, andre tips? MVH Ole

Spørsmål om adkomst Skeie: Jeg ser av rutebeskrivelser at egga opp til Skeie fra øst huser noen hammere som kan være vanskelige. Vil mye snø (som nå) gjøre egga lettere - eller kanskje verre? Videre beskriver Etojm.com et annet veivalg opp, nemlig ei snøflanke i sørsida av egga. Snøflanken kan gås opp til egga, hvor man da havner på egga ovenfor de nevnte hamrene. Hva med denne flanken nå, er den fx trygg for ras utfra snømengdene? Og kan man fra laveste/bandet på egga øst for Skeie, komme seg over fra Leirbre-sida til flanken i sørsida, eller må man opp i denne fra Smørstabbreen? Et siste alternativ kan vissnok være ei snørenne opp nordsida av Skeie...? Noen som er oppdatert på snøforholdene oppi der nå (primo juni -05), inkl. adkomsten over Leirbreen? Toppen tenkes gått kun med isøks/stegjern.

Her er siste oppdatering på saken: http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/05/30/433236.html Den omkomne døde momentant, mens den skadde var så skadd at hun kolapset på sitt eget rom. Hun ble funnet der av medstudenter dagen etter.

http://go.dagbladet.no/ego.cgi/dbforsideT/http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/05/30/433150.html

"28-åringen fra Østerrike var på skitur i 2000 meters høyde, sammen med en landsmann og en danske, da han plutselig falt utfor fjellsiden. - Han har havnet på feil side av Soleibotntind, på nordsiden. Der har en snøskavl plutselig gitt etter, sier operasjonsleder Wenke Hope ved Sogn og Fjordane politidistrikt til bt.no. " http://www.bt.no/lokalt/sf/article370912 http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/05/25/432765.html

Den ble laget 23. april, av meg:) Vi gikk inn til Sandvatn fredagskveld ( gikk fra bilen - Lortabu i 22-tiden), og tok en lang tur på lørdagen. Opp til Stråalausheia, og en tur opp til Sinneskula. Nydelig vær. 3. april var vi på Kjerag, tok en søndagstur fra Langavatn uten store sekker. Så du tror det lar seg gjøre med en skitur til Langavatn ennå? Vurderer en tur til helgen.

Her er det iallfall en som gjerne skulle hatt dekning... http://www.dagbladet.no/dinside/2005/05/23/432505.html

Sommar? I dag har det snøa masse her i Hemsedal og sikkert på Lærdalssida og! Jippi! Slik såg forresten Bleia ut frå aust 23. april: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=492 Og slik ligg Bleia i forhold til Høgeloft: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=495

Eg og ein kamerat var på Austabotntind laurdag. Heilt ut på Store. Me gjekk på ski frå skihytta i Fardalen (Årdalssida), så det vart ein dryg tur med vel 17-1800 høgdemeter alt i alt... Men Å SÅ FANTASTISK! Me sikra heilt frå rapellen ned frå vestre og til topps. Fire snøboltar og eit anker gjorde susen. Me var seint ute pga den lange innmarsjen, men fordi me var godt utstyrt tok me sjansen. Var oppe på Vestre att kl 22, og turen ned til skihytta i Fardalen att var lang. Vart litt tryning i mørket, men hovudlykta gjorde forsåvidt susen. Ein utruleg tur eg kjem til å minnast leeeeenge Var i seng kl 01 med eit STORT smil kring munnen! Tora

Oi, tenkjer nok mange, det går ikkje an å vera så dum................. Gjennom mange år som fjellvandrar har eg, til skilnad frå nestan alle andre fjellvandrarar gått med terylensbukse i fjellet, og det kun under gode forhold som godt sommarvêr i 10-25°C utan fare for regn. (Elles går eg i bevernylonsbukser ved fare for regn, og tjukke vadmelsbukser på kalde vinterdagar). No er ingen gammal kar i den aldersgruppa som er vant med terylensbukser i det daglege. Eg er faktisk kun straks 39 år, og med "mange år" med terylensbukse i fjellet, nemner eg at eg har brukt terylensbukse på fjelltur sidan eg var i slutten av 20-åra. Folk på min alder og yngre er slett ikkje vant med terylensbukser, men eg er vant til å gå mot straumen, og har gått med slike bukser heilt frå då eg var tidleg i 20-åra. Det var berre litt til å byrja med, men eg trivest så godt med det at no går eg nestan ikkje med noko anna, såvel i arbeidet midt som bussjåfør der den inngår i uniformen, og på fritida. Nok om akkurat det. Kvifor går eg så med terylensbukser på fjelltur, (seinast 8/5-05)? Det er rett og slett fordi eg opplever det som alle andre bukser eg har prøvd, blant dei buksene eg kan tenkja meg å bruka. Gore-tex, m.m. har eg aldri brukt, sjølv om eg er klar over at det er mykje bra på marknaden. Livet mitt i fjellet har likevel overbevist meg at eg ikkje treng moderne turtøy, og står fjellstøtt på det. Bruken min av terylens-bukser i fjellet er slik eg ser det ei vidareføring av tidlegare tiders bruk av heimalaga vadmelsbukser på gardane rundt om, som karane brukte under ute-arbeid, slått i utmarka og under kløvjing til fjells, m.m. Likeeins er det med dei tjukke vadmelsbuksene som det finns mange forsvarsmodellar av i dag. Dessverre er ingen terylensbukser på marknaden i dag like solide som vadmelsbuksene før i tida, og det meste er tynne kvalitetar som kun duger som finbukser. Styr unna desse. Det er ikkje mange som tilbyr solide terylensbukser i dag. I Oslo trur eg eg ville høyrt med Herremagasinet eller Follestad, då desse fører klassiske og tradisjonelle bukser, og det i alle storleikar, også for feite folk som meg. Terylensbuksa som eg skal gå med til fjells, skal vera sterk, grov, kraftig og slitesterk, og tåla ein skikkeleg støyt. Den skal ha god passform og sitja som støypt, samt vera såpass ledig at ein kan ta høge oppsteg i bratte motebakkar, utan at buksebeina strammar noko særleg. Det er forutsetjinga for buksa, og den skal sjølv om den ved første augekast ser ut som ei finbukse, vera ein solid kvardagsbukse. Det er lov å spørja butikkpersonalet om råd, men det er ingen vits i å ta turen innom butikkar til dei store kleskjedene. Sjølv om gode nok terylens-bukser er dyre, ofte over 1000 kr., er det verdt det. Justering ved målsaum kan vera lurt med tanke på passformen. Buksa skal brukast ute i terrenget, og bør ikkje skli for langt ned når ein går. Dei som har stor pondus som meg, må ha lågt liv i buksa, under magen. Fjellfolk flest vil nok synast at terylensbukser i fjellet er noko tull. Det skal verta interessant å høyra frå fjellfolk. Skulle det finnast fleire som brukar terylensbukser i fjellet, er det berre å koma med innlegg. De som synest at terylensbukser er tull i fjellet, må óg koma med innlegg. Er det 1 eller 3 som vil prøva ut terylensbukser til fjells, og brukar ei bukse som held mål, er det berre å koma med dykkar røynsler (erfaringar) i innlegg her. For meg er valet om terylensbukse til bruk i fjellet teke for mange år sidan, eit val eg står ved så lenge eg kan klara å gå til fjells. Det er ikkje meininga å skapa ein terylensbukse-klan i fjellet. Dette er rett og slett for å få fram synspunkt frå fleire sider. Eg viser til innlegga mine under namnet "Stuttjukken" (og henvisning til gjest) under "Hvilken fjellbukse??", "Ny fjellbukse", "Nickers?" og "Olabukser......". Etter årevis med bruk av terylensbukser i fjellet, har eg røynt (erfart) at det for meg ikkje finns betre fjellbukser å gå i, når forholda høver. Det starta som ein smaksak, men jo meir eg brukte terylensbukser i fjellet, desto meir enn ein smaksak vart det, og det vart meir som ein livsstil. Helsing Stuttjukken. Eg oppfyller det namnet på meg fullt ut.

Litt kjølig i luften til mai å være. Det var varmere i påska, men våren er her likevel!! Tre bilderapporter er lagt ut på Bergtatt, se www.bergtatt.net

Try contacting Mørebil AS. E-mail: [email protected] Phone: +47 70 27 34 01 Fax: +47 70 27 01 28 Best regards; Peder K.

Fine all-round båt, solid skrog som tåler en skrape, billig og veldig bra som nybegynner/kurs/klubbbåt. Avhengig av bruk vil jeg vurdert størrelsen på lukene, som er små. Har du effektivt beintråkk i padletaket ville jeg vurdert pedalsystem med fast plate og sparkebrett. Har du høyt padleisett på åra, så husk at båten er ganske bred og i tillegg har fester for dekk utrustning som stikker ut (dvs mulighet for mye kantslåing). Skal du frakte båten mye på biltaket så tenk over at den veier 23 kg, som er mer slepbart. Når det gjelder konstruksjon så er vannlinja veldig kort pga høye stavner foran og bak, kombinert med bredde gir dette flere ulemper : vindtak i stavn, lav marsjfart (dvs som du lett kan holde lenge), og stumpete gange i motsjø. Har kompisene dine lengre og smalere båter (som kan være like stabile) vil du måtte jobbe for å holde følge.

Litt impulsivt bestemte jeg og Julia oss for å reise opp på Valdresflya i går kveld før veien stengte (offisielt er den nattestengt fra 20-08, men det dundret vogntog over der lenge etter mørkets frembrudd). Klar himmel, men sur vind var bakteppe da vi som de ekte villmarkingene vi er slo opp teltet 0,9 meter fra asfalten, oppe på brøytkanten like ved vandrerhjemmet. Kl. 01:00 peip vekkersignalet etter en noe urolig natt. Teltleir ble revet ned og en kort, tørr frokost ble inntatt før vi skled innover flya på det herligste skiføre. Tørr, fast og fin snø. Vel halvfullmånen lyste godt opp der den hang over Rasletinden mens vi ruslet innover mot Raslet. På denne tiden av året er det svært lenge fra den første antydning til grålysning (før kl. 03.00) og til sola faktisk står opp nærmere 06:00. Vi nådde topp 2178 på Kalvehøgde uten alt for mye strev, og puslet litt småfrosne rundt der oppe en snau time før vi skled ned igjen. Etter en kort skiftepause på Flya var det bare å rulle ned til dalen og gå rett på jobb (gjesp!) Ville bare si at den tidlige åpningen av flya har gitt lett tilgang til flott skiføre.. Akkurat nå er det mer påskeføre enn vårskiføre.. Rett og slett deilig. Det er mye snø i lehellingen, nok men ikke spesielt mye på flya. Oppe på Kalvehøgde er det stedvis temmelig avblåst og hardt. I lia opp mot Raslet minnet det hele mer om puddersnø. En kule til med mildvær og så er det vekk, men kanskje noen har anledning til å ta seg en tur med det første? Anbefales!!

Ajungilak kommer i år med med flere nye modeller. Jeg kastet meg på et godt kjøp av en Ajungilak Altitude Summer. Denne blir en fast følgesvenn i sekken i sommer. Posen veier kun 620 gram/ 3 liter og samtidig tåler den en kald natt (+23 /-1 komfort/ -9 ekstrem). Jeg sendte noen spørsmål til en nettbutikk (de hadde de fleste nye modellene) ang. denne posen. Det endte tilslutt med at jeg fikk et godt tilbud som jeg ikke kunne si nei til. Posens fyll er i dun og yttertrekket er "vanntett"- avstøtende. Skal du ha en dunpose, bør den ikke bli bløt under turen Jeg har prøve-ligget i den hjemme, og den er helt lækker. Nettbutikken var www.steggen.no Lykke til og jeg ønsker dere mange fine turer i sommer!

Gjest over, var meg..... Skrevet: Søn Apr 10, 2005 13:01 Tittel: Re: Koble Garmin GPSmap 76S til pc

Tung start Jeg har en stund tygget på en tur til Trollsteinshømassivet nord for Glittertind. For en gangs skyld hadde jeg i år fri hele påsken, og hadde tenkt å ta turen tidlig i uka. Men så tråkket jeg skikkelig over med høyre ankel fredag før påsken, så jeg måtte pent drøye noen dager. Påskeværet var stadig like bra som værmeldingen lovte, så på påskeaften (lørdag) fór jeg endelig av sted kl. 0230 som vanlig. Jeg hadde snakket med Spiterstulen dagen før, og de sa at det fantes parkeringsmuligheter langs vegen inn Visdalen. Jeg fant en slik ved brua over Gokra, og satset på å gå derfra opp den bratte skogslia til Gokkeroksle. Jeg parkerte der kl. 0650, og det første jeg hørte når jeg åpnet bildøra, var ei ringdue som sang oppi furuskogen. Så var våren også kommet hit opp (760 moh)… Og det fikk jeg til gangs merke opp lia. Det var 3 cm skare, og en meter med sukkerløs snø under. Denne bar intet, så jeg sank djupt nedi. Skia kunne ikke skyves innunder skaren, for da fikk jeg ikke tuppene opp igjen. Et stempelliknende ganglag var løsningen, og jeg måtte prøve å holde skituppa noenlunde oppå skaren. Når da bakskia sank 40-60 cm nedi, så sto jo skia dobbelt så bratt som terrenget. Dette var anstrengende, for lia er jammenmeg bratt nok som den er! Videre ligger noen gransnar tette som piazawa-koster langs lia, og sjølsagt går skogen ekstra høgt her i den varmekjære vesthellinga… Jeg brukte nesten 2 timer bare for å nå snaufjellet her! Rypeland Endelig nådde jeg så snaua, og der ble forholdene umiddelbart perfekte! Litt lite snø ytterst på Gokkeroksle, men dette rettet seg snart. Og jeg vasset i ryper, både li- og fjellrype. De fløy omkring meg over alt, og det kaklet og skarret over alle hauger. Jeg så nok 50 ryper på de første 1,5 km oppover snaua. Og sola skant, det var direkte varmt, og fullstendig klapp vindstille. Herliiig! Jeg så nå oppover den digre høyderyggen som Gokkeroksle danner, og 7 km der framme lyste dagens første mål under himmelen, Trollsteinshø N/2201. Ryggen er drøy, men jeg brakk den opp med et par små pauser. Det lå et perlet vannlag oppå snøen, og sola bakte mens jeg sakte vant høyde. Det må ha vært 15 varmegrader, så man ble jo litt tørst innimellom… Vannlaget ble ikke borte før oppunder 1800 moh. Sør for meg glinset viddene mot Smuigjelsholet, og bakenfor reiste Glittertind seg stolt og diger i sola. Stemmer Omsider dukket en liten hvit varde opp mot horisonten, og dagens første topp, Trollsteinshø N/2201, var nådd. Jeg gildret opp mobilen i stavhempa, og tok et bilde med selvutløser, av meg selv stående oppå varden. Dette for å erte opp fjellkamerater som måtte befinne seg hjemme i finværet… Det var tid for en matbit. Sittende ved varden hører jeg plutselig stemmer, men ingen er å se. Et par minutter senere høres de igjen, og enda noe senere kommer to jenter gående opp mot toppen fra sør. Det viste seg å være Oslodamer på påsketur, og de hadde gjort en imponerende runde, med 23 kilos sekker, og ligget i telt halve Jotunheimen rundt. Nå kom de fra siste leir ved Grotbreahesten/2018 innunder Glittertind. De skulle gå ned igjen til bilen ved Solegga nord for Kvitingskjølen, og så hjem. Tøffe damer dette! Toppimellom Etter rasten dro jeg videre øst til Trollsteinshø Ø/2090. Denne var merkelig nok nesten snøbar, så jeg gikk på bena de siste flate 400 metrene mot varden øst på ryggen. Denne ryggen har også en jamnhøg ”Lion King-aktig” topp i vestenden, som stuper tvert 300 hm ned i Finnhalsen - se bilde. Men det er nok under 10 m PF mellom disse, så jeg tviler på at dette er to selvstendige topper. Flott utsikt SØ mot Stornubben og Nautgardstind her oppe. Derfra gikk ruta tilbake på fint føre, i sørøstsida på N/2201 ut til S/2161. Der var det både harespor og haremøkk! Obligatorisk landskapsfotografering, og på’n igjen vestover mot Gråhøe/2154. Fra denne skulle jeg nå til Svartholshøe/2067. For å unngå bratta, måtte jeg da først noe videre vestover, for så å snu og slippe meg ned på bandet i Svartholsglupen/1854. Derfra oppover igjen i snøfattig stenur til toppen. Mens jeg står og myser 50 hm under toppen, kommer en diger kongeørn seilende ut fra himmelranda, ror med langsomme tunge vingeslag over hue på meg, og seiler nordlig tvers over Svartholsglupen i retning toppene jeg kom fra. Himmel så lettvint! Hadde man bare hatt vinger… Fra Svartholshøe/2067 gjenstår nå kun dagens sjette og siste totusenmetring - Trollsteinsrundhø/2170. Et noe misvisende navn synes jeg, idet denne sukkertoppen er adskillig spissere enn alle de andre jeg hadde vært på til da. Herfra er max utsikt inn i Grotbrean og nordstupene på Glittertind. Praktfullt! Også her var det dyrepor ved varden, røyskatt denne gangen! Helikoptertrafikk Det lakket nå mot kveld, men jeg hadde jo ikke akkurat stresset heller. Stående der oppe på Trollsteinsrundhøe/2170, hører jeg fjerne stemmer i retning Glittertind / Austre Glittertindoksle. Det er klokkestilt, og brebotnene fungerer som de reneste paraboler, og kaster lyden langt. Men jeg kan ikke se noen. Nesten hele dagen hadde jeg observert helikoptre i skytteltrafikk over breen rundt Glittertind / Austre Glittertindoksle. Både røde og hvite sådane, sannsynligvis både ambulanse og politi. ”Hmmm - øvelse kan hende, de skal nok overnatte her oppe.”, tenker jeg. Men det viste seg å være mer reelt enn som så. Senere leser jeg i avisene at en person hadde falt 17 m ned i en bresprekk deroppe! Sola nærmer seg nå horisonten over Hestbrepiggene, og i motsatt retning hildrer Rondane lyserødt i avdagslyset mot øst. Tung start - og enda verre avslutning Så gjenstår kun nedfarten hjemover til bilen, 8 km og 1400 hm fall. Av med fellene, og på perfekt føre med 10 cm sukkersnø på fast underlag, suser jeg i solnedgangen over ubrutte snøflater uten en sten, ut langs hele Smiugjelsoksle nordvestover mot Visdalen. Planen var å gå ned lia fra enden av Smiugjelsoksle, langs Smiugjela. Dette for å få kortere skaustrekning ned igjen, enn ved å følge traseen jeg basket med under oppstigningen mot Gokkeroksle. Jeg visste at lia var brattere her, men det viste seg også å være pinntett bjørkekratt, og lenger nede like tett furuskau, med småskrenter og stenur i søkkløs djupsnø. Jeg måtte av med skia idet jeg nådde bjørka. Med disse på sekken, begynte jeg å gå på bena utover i djupsnøen. Etter dagens varme i solhellinga, gikk jeg rett til bunns, ofte til oppå magen. Stavene ble jo da altfor lange, så jeg måtte holde i disse omtrent midt nedpå. Med skia fastbundet på sekken, stakk disse ned til legghøyde, og pløyde derfor djupt i snøen bak meg, både fordi landskapet var styggbratt, og fordi jeg sjøl gikk med snø til skrevs. Samtidig satt jo skituppa fast i enhver fordømt kvist over hue meg. En gang tok jeg faktisk salto utover en liten pynt, fordi jeg gikk tvers gjennom kantskavla i djupsnøen, samtidig som sekk/ski slo nedi og løftet meg bakfra! Fra landingshølet kom jeg nesten ikke opp att, to rykk med benet, og det var som å sitte faststøpt i glass… Søkkvåt av både kramsnø og svette, sto jeg til skrevs i snøen i mørket nedi furuskauen, og stirret opp på to bleke stjerner, som blunket stumt gjennom et høl i grentaket loddrett over hue på meg… Vágt kunne jeg ane Smiugjela klukke under isen i juvet et sted til høyre for meg. Ellers stappmørkt og totalt stille… Da spurte jeg høgt meg sjøl: ”Hva i helsike er det du driver med!? Du kan da ikke være helt vettug…” Så også nedatt gjennom skauen brukte jeg nær 2 timer ned til vegen - på skarve 800 meter og 400 hm! Endelig nede kjørte jeg på spik holke i vegen de snaue 2 kilometrene nordover til bilen på … 30 sekunder! (virket i hvert fall slik). Det gikk så det hvinte om øra! Jeg var ved bilen igjen etter 14 timer, hvorav 3,5 - 4 timer var brukt i skauen! Seks totusenmetringer var unngjort, ca. 24 km og 2100 hm. Og da var det godt å ha tørt tøy i bilen! Men ble jeg lei av strevet? NOPE! Det er som med militæret - etterpå er det bare moro!

Har tenkt meg en tur på disse to utpå vårparten, mest sannsynlig en skitur i mai. Starter på Bødalseter, og vet at det finnes en turartikkel fra denne turen et sted (2004/ørjan?). Fant også en nettside som kan være relevant; http://www.sande-camping.no/boedalseter/ Noen som er skikkelig lokalkjent oppi der? Når blir veien kjørbar helt opp til Bødalseter? Regner med at det har kommet mye snø i år, slik at breen kan gås rimelig trygt på ski..? All praktisk informasjon er av interesse Fullmåne 24. april og 23. mai, skulle ikke Morten & Co på måneskinnstur..?

Du bør vektlegge følgende: Ski: * Skia bør ha en viss bæreevne i snøen, dvs. en bredde på ca. 75-85 mm (foran). * Spennet bør ikke være for stivt, da blir skia vond å kjøre med i skavler og staup. * Spennet bør ikke være for mjukt heller (rent telemarkspenn), da sliter du av evt. smurning for fort. * God innsving gir god manøvreringsevne. Ca. 18-23 mm er passe (breddeforskjell front/midten). * Ikke for lange, da er de vanskelige i kratt og fjellbjørk, samt vanskeligere å svinge. * Med ovennevnte bredde, bør ca. 170 cm passe din lengde/vekt. * Pass på at stålkanten er heltrukken rundt tuppen. * Gjerne metallbeslag tversover bakenden på skia også. * Skias bredde på midten er ideelt 2-3 mm bredere enn fellene du vil kjøpe. Bindinger: * En wirebinding i NN75 gir mye bedre støtte enn en BC-binding (fx Riva3 / Cobra). * En stødig binding kompletteres med en solid hælkappe med godt bett. Staver: * Unngå fiber/karbon-staver. En ørliten skade (som lett skjer i is/ur) blir en bruddpåvisning, der staven senere tvert og uten varsel kan ryke. * Kjøp stålstaver med stor trinse, fx Swix Mountain. Øk lengden m/ 5 cm fra løypestavene dine. Feller: * Helsyntetiske feller (nylon) gir max feste, er slitesterke, men gir elendig gli (tunge å skyve på flatene). * Ikke-syntetiske feller (mohair) gir dårligere feste, men skapelig gli. Slites raskere. * Blandigsfeller m/ fx 70% nylon / 30% mohair er normalt ideelle. Sko: * Skoene bør gå godt over ankelen, 6-10 cm. For høye/stive sko gir dårligere flex/bevegelse. * Plastsko gir max støtte/kjørecomfort, men er ikke gode å gå langt i. * Lærsko (stive m/ tjukt lær) er best allround. Må smøres/vokses ofte. * Skoene må romme 2 par syltynne sokker + et par tovede riktig tjukke ullsokker. Med ull - alltid varm. Og kjøp samtidig en god ryggsekk i 35-45 l klassen. Dette er viktig, den skal ikke merkes engang under gange/kjøring. Sekker (gjerne Norrøna/Bergans - kjøp norsk!) i prisklassen 1000-1300 kr. er supre. God tur! Dette vil du aldri angre...

Vet ikke om dette er noe for deg, men tilfeldigvis fikk jeg tilbud fra Hvitserk via Sportsnett i dag. Tøfft opplegg, men kanskje dyrt.. http://www.hvitserk.no/wsp/hvitserk/webon.cgi?session=EA9mIOg8DNe6mwwWUGEPYhjyORN9wb&func=show&table=PUBLISH&func_id=000-01-11&template=main&include=publish&inc_table=PUBLISH&inc_id=000-01-11&function=show

Vurderte også fjellene som eaa nevner over, men kom til at de må være for lave uten å ha regnet nærmere på det. Tror vi må gå tilbake nærmere 100 år i tiden, og se hva som dengang ble skrevet om "Utsigten fra Høgevarde paa Norefjeld. Utsikten herfra er jo sammenlignbar med den fra Gråfjell, ihverfall i nordlig retning. Professor ved Kristiania Observatorium, Hans Geelmuyden, var deroppe med en liten teodolitt med 13x forstørrelse den 21. august 1907 (artikkel i DNT's årbok 1908). Se forøvrig mer om Geelmuyden: http://www.observatoriemuseet.uio.no/Utstilling/hansteensEtterfolgere.html Geelmuyden skriver:Rondane er lidt vanskelige at faa greie paa efter de gamle amtskarter. Den i listen opførte vestlige Ronde ligger i toppen af den rette vinkel, som fjeldryggen danner ved bunden af Verkesdalen. Ifølge velvillig meddelelse fra kaptein K.S.Klingenberg, som ifjor var sektionschef i Opmaalingen, blev dette punkt i 1826 under navnet Ronden benyttet som trigonometrisk punkt af den senere general Th.Broch, og det er de af ham opgivne koordinater, jeg har benyttet ved beregningen; dog er høiden ubekjendt. Et par grader tilhøire for denne Ronde har jeg noteret en nærmere kolle, som jeg imidlertid ikke har kunnet identificere. Af de egentlige Ronder synes nr. 1 at være Rondeslottet, nr. 2 er maaske Storronden* (*dette navn forekommer ikke paa amtskartet, men er anført her efter en artikel af doktor Thoner i Turistforeningens aarbog for 1907) og det er under denne forudsætning, at afstanden er anført. De viste sig begge som snetopper. Henimod aften kom endnu en tredje snetop frem lidt tilhøire for de to andre; det har maaske været Høgronden, hvis afstand er 185 km. Med utgangspunkt i "Gausta, Topvarden", oppgir Geelmuyden følgende retninger og avstander til Rondane: Gausta, Topvarden 0 gr. 0' 67 km Nord 136 gr. 58' Vestlig Ronde 140 gr. 21' 178 km Ronde nr. 1 143 gr. 23' 182 km (Rondeslottet) Ronde nr. 2 143 gr. 39' 182 km (Storronden) For dere som lurer på hvilke fjell dere måtte se i den fjerneste horisont, vil jeg anbefale å ta en kompasskurs mot det/de ukjente fjell samt en ekstra kurs til et annet "sikkert" fjell som referanse. Da er det langt færre valgmuligheter hvis man på et senere tidspunkt skulle ønske å identifisere objektet

lenge siden jeg har besøkt fjellforum. hadde en rekke fine turer de siste månedene men COTOPAXI var nok det høydepunktet. november 2004 Etter et bomforsøk med en høydesyk kjærste og en sliten mor på tauet i et sinnsvakt møkkavær var alt håp borte. Men siden jeg ikke liker å gi opp så ble det et forsøk til. solo og i tett tåke begynnte jeg å gå kl 23:00. så skjedde det utrolige. skyene forsvant og motivasjonen min ble så stor at jeg var først (og alene) på toppen. grunnet vulkanismen lukter det svovel på toppen. utsikten er helt rå. menneskene snille i ecuador. den turen kan virkelig anbefales. februar 2005 det må da være norges lengste nedkjøring? fra galdhøpigen til elveseter, 1800 høydemeter. jeg tok av skiene bare en gang, nemlig ca. 5 meter. resten var bare en pudderdrøm. se bildede (dere ser nok hva som er cotopaxi og hva som er galdhøpiggen...)

Kartutsnittet du viser et bilde av, er hentet fra amtskartserien i målestokk 1:200000. Kartet er delt i 3 blad, og het opprinnelig "Christians Amt II. Forfattet af S.C.Gjessing, Artillerie-Capitaine, 1849". Av andre opplysninger kan nevnes at kartet er "Revideret i Marken 1904-06. Ajourført 1934" og "Terrain omgraveret af Kingo 1880 efter Ltnt. O.Wergeland. Skrift og Kontur af A.Heimburg". De var flinke til å ære den som æres bør når det ble utgitt kart i gamle dager I 1919 ble amtsbetegnelsen endret til fylke, og kartet fikk dermed fra 1/1 1919 navnet "Opland Fylke II". En annen kuriositet er at kartets lengdegrader refererer til Ferro, en meridian som krysser øya Hierro på Kanariøyene og ligger pr. definisjon nøyaktig 20 grader vest for Paris meridianen. Da unngikk man nemlig negativ lengdeverdi i hele Europa. På kartet er det forøvrig også oppgitt at Ferro = 28 grader 23 minutter 8,6 sekunder vest Oslo meridian som går gjennom Observatoriet og Lindøya meridianvarde. Eller Q-Melkedalstind