Søk i nettsamfunnet

Har vært i Hemsedal i helgen, fredag på svarthetta, lørdag på skurvefjellet. Ingenting å si om snøkonsistensen, fantastisk, upåvirket pudder. Men dårlig med såle, så det ble noen skrap på skiene. Det trengs et mildvær nå at det danner seg et godt grunnlag. Skurvefjellet opp direkte fra hemdedal sentrum er virkelig å anbefale. Fin kjøring, både oppe på de store flatene og nede i skogen. Sov i telt i minus 21, men takket været North Face Extreme sovepose var det ikke kaldt i det hele tatt

Øyer fjellstyre har endel enkle hytter som står åpne og er gratis å benytte. http://oyer-fjellstyre.org/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=21&Itemid=23

Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 21. Fritak for skyteprøve Personer som er fast bosatt i utlandet trenger ikke avlegge skyteprøve dersom de fyller kravet til å kunne jakte storvilt i sitt bopelsland. Dokumentasjon for dette må kunne fremvises, jf. § 4.

Det er vel ikke så ofte du handler på DNT? til den summen så bør jo gå ann og finne. logg inn på spot sin side (https://login.findmespot.com/) og trykk på billing da får du rimlig grei info. Det her er fra pappa sin... Finn ca datoen du aktivert den på og gå 1 mnd tilbake på nettbanken din så bør du finne den der,(går ut fra du ikke har den i skuffe 1 mnd etter du har kjøprt den da får du rimlig detaljert melding på nettbanken din og kan få til DNT og be dem hente den frem,da har dem jo akuratt klokke slett du kjøpte den på,finner dem den ikke da syns jeg dem er lite service instilit 08/10/2011 Advanced Payment €138.00 08/01/2011 Click here to see your billing Invoice. €0.00 08/01/2010 Click here to see your billing Invoice. €0.00 07/03/2010 Advanced Payment €138.00

Har brukt de siste 2 timene av kvelden til å prøve å ikke la irritasjonen over "skytefeltet" på Hjerkin gå utover rapporten, og skal prøve å ikke nevne det...... Endelig ble det torsdag, og det var klart for nye eventyr. Værmeldinga var, som vanlig, strålende, og Snøhette var målet. Hadde ikke bestemt meg for hvor vi skulle starte, men hadde flere alternativer. Kongsvold, Grønbakken & Hjerkinn, men skulle forhøre meg ang forholdene først. Kjørte fra hjemmefra ca 10:30 , og kjørte hjemmefra igjen ca 1050. Hadde glemt GPSn, og måtte hente den. Oppdal var førset mål, og der skulle jeg kjøpe nye frontfester til fellene. har G3 exp.skins, men frontfestet er litt i breisete laget, slik at ved løs og tung snø, så kommer det lett snø melleom fella og skisålen. Gutta på MxSport på Oppdal fiksa det, og gav meg tips om å starte fra Hjerkin. I og med at jeg skulle drasse på pulken, ville det være en mye lettere rute. Da valget ble tatt, var så Snøheim neste mål, og teltet ble pakket ned i pulken sammen alt annet jeg skulle ha med. I min iver ettter å komme avgårde, la jeg ingen plan for turne, annet enn at jeg skulle gå "rett frem, samme hve jeg støtet på". Dvs korteset vei til Snøheim. Klokka hadde rukket å bli 14:30 da jeg tok de førset takene ut fra parkeringa ved Skyteadm., og allerede etter ca 100m, ante jeg konturene av en tung tur. Snøen var pill råtten, bløt, og det var et slit fra førset stavtaket. Jeg slet meg over Haukbergsmyrin, med kurs for Svanålægeret, og må ærlig innrømme at det gikk på motivasjonen løs. Til tross for breie ski, 78-56-60, så ble det en kamp mot alle de kreftene som ville skia mine til livs....Vel fremme ved en barflekk ved Svanålægeret, ble det en skikkelig pause, og klokke hadde rukket å bli "fantastiske" 17:30. Sola steika godt ennå, og både jeg og Phil, tok oss en dupp i solen....30 min senere var det på`n igjen, og vi fortsatte videre. Vi fulgte skispora , og fulgte Stridåi-dalen opp den siste biten. Da vi endelig kom frem til Snøheim var klokka ca 20:00. Dvs 5,5timer på ca 13-14km. Teltplass ble etablert, og så var det bare å sette i gang med snøsmelting. Vi spiste kveldsmat, og Phil slukna ca 21:30, mens jeg måtte nyte kvelden og knipse litt bilder. Det var et nydelig vær, og ikke et vindpust, og det lå an til å bli en kald natt. Og kald natt ble det, men jeg lå trygt og varmt inne i min Helsport Raudfjorden i bare undertøye, mens Phil lå som vanlig på dunjakka. I tillegg hadde vi både reinskinn og 14mm underlag, så vi hadde ingenting å sutre over. Neste morgen våkna jeg allerede ca 5:30. Måtte ut å sjekke forholdene, og som ventet, iskladt. Sola var på vei opp, og foran meg stod Snøhettamassivet og ventet på oss. Vi skulle opp på Stortoppen, og det skulle vi gjøre tidligst mulig, slik at forholdene skulle være best mulig. Ca 7:30 satte vi kursen for Snøhetta, og tror du fa...meg ikke at snøen var like råtten her, som lengere nedenfor Snøheim. Turen bortover forbi Stridatjørning og mot stigningen brukte vi nesten en time på, og turen fra i går satt godt i kroppen. Da vi begynte å "klatre", ble det litt bedre forhold, men tungt var det uansett. Vi tok en pause på ca 1700moh, og noe unødvendig utstyr ble lagt igjen. Vi fortsatte videre oppover, og flere og flere "konturer" av fjell snek seg frem. Det så ut til at Snøhetta var det eneste fjellet som ikke lå inne i morgendisen... Ved 1900moh, ble det en ny pause, og her ble det helt seriøst vurdert å bryte. Beina var helt døde, og vi hadde dårlig med drikke igjen. Men det ble raskt besluttet at her skal vi jammen meg ikke gi oss nei. Like ved der "stiene" fra Snøheim & Reinheim møtes, ble skiene satt igjen. Det så ut til at det kunne bli litt kronglete nedkjøring, og jeg fortsatte uten skia. I og for seg et greit valg, men fra ca 2000moh og oppover, ble det litt "fokkete" og jeg sank litt ned for hvert steg. Jeg syntes jo at stigningen opp Langfjellet var lang og bratt, men denne var ikke noe dårligere den heller. Jeg måtte virkelig jobbe med motivasjonen, og vi kom oss til topps ganske så nøyaktig klokka 9:47. Da hadde jeg ca 0,5liter vann igjen, som vi delte broderlig. Det første som slo meg da jeg var opp, var : Dette kunne jeg ha spart meg....maken til drittfjell.......og hvilken IDIOT har plassert hytta si her ????!!!!! For å være litt seriøs så må jeg ærlig innrømme at Snøhetta ikke vil havne blant mine favoritter. Selve toppen er jo totalt ødelagt av "hytta", fjella rundt er ikke av de helst spektatuklære, og desuten var føret bedritent.....men det skal ikke ødelegge følelsen av å stå på toppen av det høyste fjellet utenfor Jotunheimen. Slik jeg ser det er Snøhetta vakrere jo lengre unna den du er...men her er det vel mange som er uenige, og det er jo helt ok for meg. På toppen ble det lett etter motiv, men den berømte disen lå rundt over alt, med unntak av de aller nærmeste. Da vi hadde fått tatt de vi trengte og skrevet oss inn i boka, satte vi kursen nedover igjen. Nedturens høydepunkt var selvfølgelig å få kjørt en del telemarksvinger nedover, og ca klokka 12:00 var vi tilbake ved teltet ved Snøheim. Der ble det en liten pause, og vi spiste litt lunch. Pulken var pakket og klar til avgang ca 13:30, og planen var å skli ned på ca 1,5timer. Hadde håpet at sola ikke hadde fått gjort nok skade for dagen, men der tok jeg feil. Snøen var håpløs, og Phil gikk gjennom hele tiden. Jeg bestemte meg derfor for å følge veien ned og tilbake til bilen. Veien var delvis snøfri, og der det lå litt snø, ver det mye fastere, så Phil ikke gikk gjennom. Dermed kunne ha bruke vegen, mens jeg gikk på ski utenfor. De første 3-4km gikk kjempegreit, men etter hvert føltes det ut som om vi gikk, og gikk, og gikk, og gikk, uten at noe kom nærmere. Og de siste 2-3km, var snøen pill råtten. Tilbake til bilen ca 15:30, hadde vi vært "borte" i 25 timer, og GPSn viste 41km. I bilen hadde jeg 1,5liter iskald pepsimax, og 1liter vann til Phil, som gikk ned på høykant.... Vi pakket inn i bilen, og satte kursen for Trondheim igjen, og fikk god tid til å tenke gjennom turen på nytt..... Og konklusjonen ble da som følger: Føret var dritt, og det satte sitt preg på turen, og trivselen. Greit at det er tungt, men når man må bruke såpass mye krefter på å holde skia på eller i sporet, går det over til frustrasjon og til tider sinne. Dette er noe jeg burde tenkt på på forhånd, og ikke latt det prege opplevelsen så mye. Snøhetta er bedre på avstand, og utsikten er sikkert super, så lenge de fjellet du skal se vises..... Tragisk at Forsvaret har ødelagt den mest naturlige innfallsporten til Dovre, og også satt sitt preg på toppen i tillegg. Tror nok også at Dovre, med sine fjell kan by på mange utrolige turer, og at man ikke må la føret, og skytefelt osv få "ødelegge" all moroa. Til tross for all denne negativiteten, så var det en fin tur, som gav meg en del nye erfaringer. Tror nok det er en flott tur med godt føre. Det å sove i telt på ca 1500moh var nytt, og gav mersmak. Om det blir flere turer til Dovre, vet jeg ikke, men i så falll blir det ikke gjennom råttten snø fra Hjerkinn... Hvis jeg har bomma helt på bildene, så gi beskjed...

Det er hovedsaklig to paragrafer i Lov om friluftsliv av 28.6.57 med senere endringer, som regulerer dette. § 9 sier: (Rasting og telting.) Plass til rasting, solbad, overnatting eller liknende må ikke tas i innmark uten eierens eller brukerens samtykke. I utmark må plass som nevnt i foregående ledd ikke tas til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Rasting eller telting må ikke skje når det kan medføre nevneverdig skade på ungskog, eller skogforyngelsesfelt. Telt må ikke settes opp så nær bebodd hus (hytte) at det forstyrrer beboernes fred og i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter. Reglene om avstand fra bebyggelse gjelder likevel ikke på område som særskilt er innredet for telting. Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Samtykke til lengre opphold trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, medmindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe. For tidsrommet umiddelbart før og under villreinjakten kan departementet på nærmere avgrenset høgfjellsområde forby eller regulere teltslåing som kan være til ulempe for villreinjakten. Telting og ferdsel må skje på eget ansvar for skade som dyr kan påføre personer, telt og andre eiendeler. Endret ved lover 21 juni 1985 nr. 88, 21 juni 1996 nr. 37. Videre sier § 15: (Regulering av ferdsel på visse friluftsområde) Til regulering av ferdselen på område hvor utfarten er stor, kan kommunen med samtykke av eieren eller brukeren fastsette atferdsregler som enhver som ferdes på området plikter å følge. Reglene skal særlig ta sikte på å opprettholde ro og orden, verne dyre- og plantelivet og fremme helsetiltak og sanitære forhold. Kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen. Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 21 juni 1996 nr. 37. Altså er det regler for dette som for alt annet, ikke eget forgodtbefinnende som gjelder. For Memurubu f. eksempel vet jeg flg: 1. Innen en avstand på 0.2- 1 km fra turisthytta er telting eller overnatting med tilsvarende innretning ikke tillatt. 2. All overnatting i telt innenfor dette området henvises til opparbeidet campinplass ved turisthytta. 3. Reglene gjelder ikke når hytta er stengt eller når det er nærmere avgrenset ved oppslag ved hytta. 4. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av disse adfersregler kan medføre straffeansvar, jfr. Lov om friluftsliv §39. Dette er da hjemlet i lovens §15. Dette er vedtatt av Direktoratet for Statens skoger, Gudbrandsdal skogforvaltning. Dette viser at det ikke bare er lokal råderett som gjelder, loven er i utgangspunktet lik overalt.

vi (Bjørn-Even, Ånund, Carl Fredrik og Sondre) dro fra Eidsbugarden klokka 10:30 i greit vær med litt lavt skydekke. Etter en time langs Bygdin var vi ved høystakkbroa med et smil om munnen, etter som vi visste hvilken flott topp som ventet oss, skydekket var fortsatt lavt men det skulle vise seg at sikten ville bli bedre utover dagen. Etter 2 timers gange tok vi en liten pause ved oksedalen, foran oss lå slettmarkkampen ruvende som en svær koloss. Opp til kampen brukte vi cirka en time og gledesrusen kom fort når vi så piggen foran oss. Ånund tok en liten pause på kampen men vi andre kunne ikke vente. Vi gledet oss til å se hvordan klyvepartiene ned fra kampen kom til å være, og ikke mer en et par meter mot sør fra kampen begynte vardene nedover å dukke opp. Først kom en skrå hylle med en liten stein midt i som man måtte åle seg over, dette gikk veldig greit uten sikring men Carl F og Ånund valgte å sikre ned. Carl hadde heldigvis tatt med tau.. Under nedstigningen fikk vi øye på noen merkelige steinformasjoner. Ryggen opp mot piggen var brei og det tok ikke lang tid før vi var på piggen. Toppunket var litt luftig men veldig flott med utsikt i alle retninger. Vi gikk litt nedover hyllene mot eggen som fører til slettmarkhøe og tittet litt nedover. Det så greit ut, men med noen luftige og utsatte punkter. Tilbake til kampen ble det lunsj i godværet som plutselig kom og så sto galdebergstind for tur. Vi gikk opp nordsiden over en snøfonn og så var det ikke mange meterne til toppen. Når vi nådde toppen kom tåka over oss og vi så ikke en dritt. Ned galdebergstindens østvegg gikk vi nedover stupet og ble overrasket over at det faktisk gikk an å ta seg ned her uten å bruke sikring, helt i bunn av stupet så vi en hammer som så svært overkommelig ut. På tilbaketuren fikk vi akt ned snøfonner på galdeberget og tok turen innom høystakka. Og vi var tilbake rundt klokka 21:00. neste gang vi går fra torfinnsbu til eidsbugarden må østveggen opp galdeberget prøves.

Har jo også Naxo NX-21 som alternativ. Har bare hatt et par turer i fjellet med dem, men de virker veldig solide. Lettvinne å skifte modus på (bruker staven).

Fredag – leting etter leirplass: Carl Fredrik hadde fått fri fra jobben på Oslo Sportslager og spurte om jeg og Bjørn-Even var keen på en siste fjelltur før skolestart. Selvfølgelig var vi det, Men Bjørn-Even kunne ikke være med denne gangen. Veldig synd med fjelltur uten ”moroklumpen” og entusiasten Bjørn-Even! Vi var heldige, Onkel Halvor skulle over fjellet for å delta på Skåla Opp lørdag så vi satt på med ham til Valdresflya. Han kunne også hente oss søndag siden han skulle på hyttetur til Homborsund på mandag, perfekt for oss! Sekkene var godt pakket med klær, telt, mat, gassapparat og annet utstyr. Vi plukket opp Carl Fredrik i Sandvika, i bilen hadde jeg en badevekt vi kunne veie sekkene. Min lå på 14 kg og CF sin på 20 kg! Riktignok hadde CF 3-mannsteltet i sin sekk. Da vi passerte Bagn var vi som vanlig spente på om vi kunne skimte Galdebergstind og Slettmarkpiggen i det fjerne, de var borte i skyene, men yr.no hadde lovt oss to solrike dager både lørdag og søndag, optimismen var der. Etter å ha gaflet i seg noen boller fra Statoil ble vi sluppet av ca. 1 km sør for Heimdalsmunnen. Det var 8 C ute og småregn, Halvor var glad han ikke måtte ut av den varme, trivelige bilen. Klokken 20.00 var vi i gang, og etter bare 5 minutter måtte vi passere noen bekker. Steinene var glatte og Carl Fredrik fikk en våt start på turen da han plumpet i bekken. Sekken ble heldigvis ikke våt så turen var ikke ødelagt. Etter noen kjipe passeringer av Raslebekkene var vi oppe på bandet sør for Raudhamran. Leirungsdalen var vakker, men toppene rundt var badet i tåke. Det var nytt for begge å gå innover denne dalen og begge var spente på hvordan elvekryssingen av Leirungsåe ville gå. Elva var ikke spesielt stri heldigvis, men vi gikk oppover et stykke for å finne et gunstig vadested. Omtrent der elva fra ”Steindalsbreen” kommer ut prøvde vi oss på en vading, det tok litt tid for å finne det beste stedet. Av med skoa og krysse fingrene. Huttetu, for en kald elv! Med sekken på ryggen ble det enda verre. Midtveis, på en av sandtakene tok vi på oss skoene for å prøve å hoppe fra stein til stein resten. Det gikk delvis bra, men til slutt var vi så våte at vi like gjerne vadet med skoa på. Nå var det bare å gå så langt oppover dalen som mulig, og finne en teltplass før vi mørknet ute. Carl Fredrik fant noen fine leirsteder, men jeg ville helst gå så langt som mulig denne dagen. Grunnen var å få en kortere fjelltur neste dag. Vi ble enige om at vi skulle lete til klokken var 22.00. Til slutt fant vi en fin teltplass, slo opp teltet, spiste noen skiver og satte klokka på 07.00. Lørdag – Tjørnholsoksle og Leirungskampen: Dagens plan om været var bra var å ta Tjørnholsoksle, alle Skarvflytindene, Skarvflyløyfttinden, Austre Leirungstind, Midtre Leirungstind og Leirungskampen. Men da vi våknet hørte vi regnet dryppet på teltduken, ute var fjellene enda mer tåkefylt enn gårsdagen! Huff, vi unnet oss heller mer søvn og satte klokken på 08.30. Da vi våknet hadde regnet stanset, men skyene var der stadig. Vi kokte oss havregrøt og spiste noen skiver, og la i vei fra teltet med friskt mot og håp om klarning i været. Etter 1timer og 30minutter stod vi på toppen av Tjørnholsoksle (2145) i tåke og snø på bakken. CF hadde lovet faren sin å ikke gå på Skarvflytindene om det var tåke, men det var det. Planen ble da å gå ned Skarvflyen for så å runde ryggen og gå opp til Nørdre Skarvflytind, kanskje skyene forsvant til da. Men etter hvert da vi kom ut på Tjørnholsoksle sin nordrygg ble vi møtt med snø opp til knærne. En kombinasjon av gjennomslagsnø og tåke gjorde at vi snudde og gikk ned til Leirungsdalen igjen. Når vi kom under tåka begynte det utrolig nok å klarne mer og mer, etter hvert fikk vi øye på Leirungskampen, så Vestre Kalvehøgde, Kvitskardstind og Austre Leirungstinden! Kanskje vi kunne ta en til topp likevel. Vi tok oss GOD tid til å gå opp mot Svartdalsbandet. På veien tok vi en bedre lunsj ved Leirungstjønnin, pent ved stranda. Tre karer med fulle sekker på vei mot Svartdalen passerte oss mens vi lunsjet. Da vi kom til 1678-vannet rundet vi opp nordsiden av Leirungskampen, gikk i løs ur før vi var oppe på nordvestryggen. Etter noen hundre høydemetre stod vi på toppen av Leirungskampen N-2. Skyene drev forbi, og etter hvert dukket Torfinnstindane opp, et fristende mål for neste år! Herfra var det bare å kruse bort til Leirungskampen N-1 og Leirungskampen, litt lett klyving, men langt fra vanskelig. Det går en renne med løs grus siste stykket til hovedtoppen. Da vi fikk tatt noen photos spiste vi litt niste på Leirungskampen N-2, her fikk vi også telefondekning! På nedturen var steinene sleipe, så vi tok det helt piano. Lenger nede så vi en fyr med gul/svart jakke på sikker kurs mot oss, men da vi kom lenger ned var fyren borte, ikke hadde han passert oss heller! Turen tilbake til teltet gikk raskt da vi pratet oss bort, fremme var vi klokken 18.00. En akkurat passe tur, neste dags værmelding er sol og i natt skulle det være ned mot -7c på toppene. Det låter bra hvis det blir skareføre! Da jeg skulle til bekken for å hente vann hører jeg noen lyder bak meg, det er Carl Fredrik som roper. Jeg hører ingenting pga bekken og prøver å åpne ørene, han trodde jeg prøvde å holde meg for ørene! Han skulle fyre primusen, og da fyrstikken ble tent flerret en gedigen flamme opp. Han var redd gassboksen skulle sprenge og kastet apparatet bort fra seg. Ingen var sikre på grunnen så vi lot boksen brenne opp. Selve brenneren var smeltet i stykker da det hele var over. Det rare var at gassen ikke ville slukne da han prøvde å skru gassen ned. Heldigvis skjedde dette etter vi hadde kokt vann til middagen. Men frokosten neste dag bestod av havregryn, vann, salt og syltetøy (ukokt), det var ikke like godt når den var kald. Søndag – Tjørnholsoksle (igjen!), Tjønnholstind NV-2, Tjønnholstinden, Steinflytinden, Tjørnholstinden NØ og Høgdebrotet. Utpå kvelden forsvant skyene, til slutt var himmelen skyfri. Endelig var været på vår side! Da vi stod opp kl. 07.30 neste dag var det fortsatt ingen skyer og sola steikte over Heimdalshø! Etter å ha pakket teltet og sakene var det på med SOLKREM! Nå bar CF teltduken og jeg stengene. Så bar det i vei med minst 15 kg sekker rett opp til Tjørnholsoksle, utrolig nok gikk det raskere med tung sekk (riktignok gikk vi mer rett på toppen i dag, det lønte seg)! 1 time og 10 minutter brukte vi opp hit, 20 minutter raskere enn med lette sekker! Men så dukket det nye skyer opp på himmelen, og minutter senere hadde nesten alle 2K-topper i Jotunheimen en skydott på seg. Hvorfor skal det nesten alltid bli slik!? Da vi var på ca. 2235 moh vest for Tjørnholstinden la vi fra oss sekkene og gikk bort på de to sekundærtoppene tinderangling.no har målt opp. Det er riktignok bare pkt. 2208 som er sikker (p.f 15). Da vi var kommet tilbake til sekkene hadde sola fått tak og snøen som hadde så fint og hardt skarelag forvandlet seg til våt, glatt gjennomslagsnø! Noe dritt å gå i, men pent å se på. Det var deilig å stå på en av Jotunheimens fineste topper, Tjørnholstinden (2331)! Men da vi sto på toppen kom en for j… sky over oss som skjermet den fine utsikten. Vi ville helst komme oss over til Steinflytinden så fort som mulig, denne biten anbefales IKKE med tunge sekker på glatt snøføre Usikre var vi på hvor ruta til Steinflytind gikk, Carl Fredrik var på Steinflytind i mai og mente at et turlag gikk et stykke mot sør først. Nedover i ura var det vanskelig å finne noen gode veier, så vi fulgte etter hvert en hylle med noen utsatte punkter (med sekk på ryggen) bort mot Midtre Tjørnholstind, en usikker kandidat. Herfra var det mange ekle sva og hamre nedover, og jeg var nær ved å ramle utfor et sva da jeg hoppet ned på en hylle, heldigvis fikk jeg tak i et godt grep i berget. Det er virkelig vanskelig å beregne slike ting med tung sekk. Etter mye krungling, av med sekk og levering av sekk til hverandre kunne vi runde Steinflytinden og gå opp på den fra øst. Deilig å være ferdig med det, men uten sekker ville denne passasjen gått nærmest som en lek i forhold! Vi brukte 2t 45 min til Tjørnholstind (+sekundærtopper), men vi brukte hele 1t 15 fra Tjørnholstind til Steinflytind. Fra Steinflytind til Tjørnholstind NØ og Høgdebrotet var det snødybder til låret på det verste. Fra den usikre kandidaten Høgdebrotet NV var det ganske ferske fotspor vi kunne følge. Personen har nok gått opp fra Kvassryggen virket det som. Vi tok en god lunsj da vi var under snøgrensa på østsiden av Høgdebrotet. Nå hadde også skylaget steget noen meter høyere og vi kunne skimte Rondane, Valdres og Nautgardstind med mer! Rart nok var det ikke noe snø på Besshøe selv om det er 32 meter høyere enn Høgdebrotet! Så vi er nok i snøskillet! Vi skulle egentlig bli hentet på Vargbakken kl. 18.30, vi hadde god tid, så resten av turen gikk nokså rolig for seg. Halvor måtte heller kjappe seg, og han fikk ikke lov til å spise pølse og pommes frites på Lemonsjø denne gangen! Nedover Steinflye så vi en reinsdyrsflokk, men det er vel ikke noe ”big deal” å ha sett det i denne delen av Jotunheimen. Da vi traff på stien gikk det fort rundt Semelhøe, over Leirungskloppa og bort til Vargbakken. Vi fikk god tid til å skifte og spise resten av sjokoladen før Halvor kom. Deilig var det å få på seg nye klær og sko, og ikke minst smakte burger`n på Fagernes godt, men Carl Fredrik foretrakk heller boller fra Statoil. Men, det får nå være lov å unne seg litt fast food etter en slik tur? Tusen takk for turen og følget Carl Fredrik, gleder meg til nye turer i høstferien. Men først er det Tryvann Opp og Birken 20. september, møt opp! Fredag: 9 km 2 timer 280 ascent Lørdag: 19 km 8 timer 1470 ascent Søndag (15-20 kg sekk!): 21 km 8t 15min 1485 ascent

Også i fjor dro jeg på fjellet alene, en tur som ble litt ampurtert i forhold til planlagt . Som dere etter hvert vil skjønne så blir det litt "learning by doing", så får dere skikkelig garvede fjellfolk trekke på smilebåndet . Da var det igjen tid for ”årets tur”. I år føltes det veldig mye senere på året enn i fjor, selv om det var samme dato, 21.september . Grunnen til det, er nok at vi ikke har hatt sommer i år, så høsten kom på en måte før. Hvor jeg skulle dra, var en tilbakevendende utfordring. Det ble også i år tatt litt på sparket og endte på Kalhovd. Sjekket ut på nettet og det skulle ta 3,5 timer å kjøre. Etter erfaring i fjor, blir det mørkt 20:00. Så for å rekke å komme fram og finne plass i tide, tok jeg en halv dag ferie på jobben og dro 12:00. Jeg kjørte mye av den samme ruta som i fjor bare en del lenger. Øst for Rjukan ligger det et sted som heter Atrå. Der stoppet jeg og handlet litt mat og ”lang under ” på tilbud til 50,-. Fant den nemlig ikke da jeg pakket dagen før. Derfra går det en heller dårlig og trang vei opp på fjellet/hardangervidda. Den gikk 3 mil før man kom til Kalhovd turisthytte. Den ligger 1100 m.o.h. og er et utgangspunkt for mange turer. Bilveien fortsetter derfra enda lenger og jeg fulgte den i ca 6 km før jeg parkerte. Det ble der hvor Kalhovdfjorden streifer Mårvannet. Veldig vanskelig første gang man er et sted å finne den beste plassen å slå leir. Det tok ca 40 minutter å gå fra bilen og til leirplass. Derfor var ikke teltet satt opp før 18:30. I god tid til å lage middag før mørket i hvert fall. Middagen besto av tomatpølsegryte med 2 stk røkte kjøttpølser i, som smakte fortreffelig. Jeg liker å ligge nær vannet, så det ble vel 5 meter unna denne gangen også . En litt merkelig ting jeg oppdaget da jeg skulle tenne på stormkjøkkenet, var at rødspriten hadde ligget så lenge i beholderen at den ikke tente mer! Vi har jo bare brukt det store stormkjøkkenet de siste årene, så den må ha ligget der flere år. En annen utfordring for å kunne holde kontakt med omverdenen var at det måtte være mobildekning (kona må ha livstegn ), og det var faktisk full dekning der jeg lå. Etter middag var det å orientere seg litt i nærområdet. Det skulle vise seg at det var et par ting jeg ikke hadde tenkt på i år, hastverk er lastverk. Det ene var at jeg lå jo over tregrensa, så å lage bål ville bli en utfordring. Jeg fant vel 2-3 halvvåte plank et sted, så det var ikke mye å skryte av. Men hvis jeg fikk fisk, skulle jeg vel klare å fyre opp noe småtteri. Det andre jeg ikke hadde tenkt på, er at så høyt så sent på året, kan været være litt så som så. Det skulle jeg oppleve i løpet av natten. Ca 20:00 ble det som sagt mørkt så da krabbet jeg inn i teltet for kvelden. Da ble det å tenne lys og ligge å høre på radioen. Det begynte også å blåse da, og det ble bare verre og verre. Jeg var ganske trøtt og sliten så jeg prøvde å legge meg til å sove 21:00, men da blåste det så mye at jeg lurte på om teltet skulle fly av gårde. Det begynte å regne også, samt at jeg hadde gått litt lenge med for lite klær så jeg klarte ikke helt å få varmen. Dette endte i at jeg lå og småfrøs og ventet på å få teltet i hodet. Det ble mye smådurming denne natten, og jeg husker best da det midt på natten begynte å tikke på en annen måte enn regn. Da begynte det å snø, og jeg så for meg at jeg ble liggende værfast der : . 07:30 neste morgen sendte jeg en melding til kona hvor jeg ba henne sjekke været, da spesielt vinden. Det blåste nemlig like mye, og jeg hørte på radioen at det var stiv kuling. Selv om det var sol så ville 2 grader og stiv kuling bli i kaldeste laget. Etter en stund, fikk jeg melding tilbake om at det var meldt bra, og bra ble det. Solen strålte og vinden løyet såpass at det var deilig å sitte i teltåpningen og nyte. Livet så litt lysere ut… Frokosten besto av 5 stk skiver med makrell i tomat på tube. Veldig godt og enkelt på tur. Jeg la også 2 stk øl ned i en liten bekk, som skulle nytes når det passet sånn. Jeg hadde i år med en liten sekk i tillegg til den store, for å kunne dra på litt småturer. Den pakket jeg med kaffe, sjokolade, kikkert og fiskesaker. Kalhovdfjorden er en forholdsvis stor fjord, så fisket burde være greit. Men fisken skal som kjent ikke være lett å få has på. På veien bort til teltplass dagen før, hadde jeg stoppet og snakket med en i ei hytte. Han satt og renset flere garn. Det sto nemlig ved turisthytta at det ikke var lov å bruke annet enn stang i fjorden. Han sa at fiskekortsesongen var over for i år. Jeg sto og fisket bortover vannet og måtte kaste mellom alle garnene som var satt. Etter en del kast og noen sjokoladebiter, kom det en båt bort med 2 karer. Det skulle vise seg at den ene av dem var grunneieren. Fikk da beskjed om at det ikke var lov å fiske mer der. Jeg lurte da på om det kom av alle garnene, men fikk ikke noe vettugt svar. Da dro jeg litt på det og spurte om det skadet at jeg kastet litt. Han sa da at jeg tømte vel ikke fjorden, og smilte. Hans samtykke skulle ikke hjelpe. Nappet uteble… Da sulten begynte å melde seg, gikk jeg tilbake til standplass og laget meg en velsmakende nuddel. Satt meg så i skråningen nedenfor teltet med liggeunderlaget og koste meg i solen. Nesten så jeg kunne sovne. Så begynte det å skye på, igjen. Og etter hvert skulle det begynne å regne, igjen. Til å begynne med var det ikke alverdens med nedbør men det økte på etter hvert. Det ble såpass at jeg måtte inn i teltet for å holde meg tørr. Etter å ha sittet stille en stund, kjente jeg snev til litt hutring igjen og skyene og regnet skulle ikke bli borte med det første skjønte jeg. Da slo tanken meg. Skulle jeg måtte sitte i teltet resten av dagen og småfryse med frostrøyk ut av munnen? Jeg begynte å pakke sakene mine, og følte en lettelse da jeg så bilen. Jeg lærte et par ting av årets tur. Å dra så høyt, så sent på sesongen, gjør at man risikerer å møte på snø og blå grader. En annen ting, er at det ikke er kvist nok til å ha bål. Ok temperatur og ikke minst bål, er noe av de viktigste ingrediensene ved en tur for meg. Derfor vil neste års tur bli lagt noe lavere og kanskje noe tidligere på året . I’ll be back!!!

Kom noe info her nå.. Tillater meg å linke til Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap... http://www.dsb.no/Article.asp?ArticleID=2994&oppslag=1 Sitat:Omsetningsforbudet omfatter salg fra et hvert omsetningsledd for følgende produkter: · Gassgrill Z-466/Camp-6 – CE typenummer BRS-6 · Moonwalker Z-447/Camp-6 - CE typenummer BRS-6 · Himalaya Varifuel Z-388-2 – CE typenummer HM166-L6 · Himalaya Gassbrenner Z-388-1 – CE typenummer HM166-L6 · Gassbrenner sammenleggbar Z-481 · Gass Brenner 3000W Z-482 · Gass Brenner 2800W Z-358 – CE typenummer HM166-L3 · Gasslykt Z-387 · Gasslykt m/reflektor Z-497 – CE typenummer BRS-21 · Booster multifuel Z-498 - CE typenummer BRS-8 Produktene er solgt i blant annet sportsforretninger og gjennom annonsering i magasiner og på internett. Alle nevnte produkter som er kjøpt av forbruker bes levert tilbake til utsalgssted eller importør. Importør er S. Tyldum AS, Tyldum Store, 7977 Høylandet. E-post: [email protected]

Innenfor linjene springer det 21 mann, 2 står i ro og sparker i gresset, og 2 løper fram og tilbake utenfor banen.

Når det gjelder utlendinger på toppen av Beerenberg så fikk jeg en oppklarende e-post i fra Johan Hustadnes. Det er en god del utlendinger som har vært på toppen. Han var der blant annet i 97 sammen med en nederlandsk gruppe: http://hustadnes.net/Tur/Jan_Mayen/Expeditie.htm Samme året var det en fransk gruppe der. Ellers har det vært ymse folk - polakker og engelskmenn. Colin Samuels var der i 2007 - franskmann. Han har en webside med en del bilder - lite i fra jan mayen så langt jeg kan se http://www.powdermag.com/media/photo/Colin-Samuels/index1.html For de som liker litt spesielle turrapporter fra Jan Mayen, så er jo også skituren de gjorde i 2006 noe for seg selv. februar! http://www.atlecm.com/Bilder/Jan%20Mayen/05-06/JM2006.02.26%20Beerenberg/jan_mayen_260206.htm Edit: ja så har vi jo vår islandske venn Runar som selvsagt også er utlending

Denne problem stillingen kan løses matematisk. Det er i telt med skråvegger i ligge lengden som man får redusert liggelengde etter høyde på liggeunderlaget og loft på soveposen. Gitt: L=teltets opprinelige liggelengde; hl=liggeunderlag høyde; hs=sovepose loft; V=telttakvinkelen da blir ny lengde Lny= L - 2*((hl+hs)/tan(V)). eksempel for Hilleberg Soulo, L=220cm, takvinkel ca 65 grader, liggeunderlaghøyde 9cm, sovepose loft 21cm. Lny=220-2*((9+21)/tan(65)=220-28=192cm som betyr at det skal mye gjøres for at en person på 190 ikke blir liggende med enten føttene eller hodet i kontakt med telttaket. Reduser man liggeunderlaget til 1 cm får man ny liggelengde ca 199,5cm og dette kan kansje være ok for enkelte men for undertegnede bruker jeg nå telt som har rette vegger i liggeretningen og dermed er liggelengde uforandret med variasjonen på liggehøyde.

Sitter her nå i en varm lesesal, og ikke noe annet enn gårsdagens tur klarer å være tydelig for meg. For den som var redd for at desemberbestigningene var over finnes det en gyllen mulighet den 20. og 21. desember. Den som måtte finne tid til dette så nært julaften må gjerne si ifra. Det blir nok som Nils sier; du må ikke være for glad i å nyte tiden på toppene under langt mer bekveme forhold fordi det blir sparsommelig med pauser og stopper pga manglende dagslys. Jeg vil uansett anbefale alle som kan å ta seg en tur ut i fjellet nå, det er absolutt verdt det når du ser solen titte frem mellom andre 2000 meter topper i både fjernt og nært, og du vet du kanskje er en av de få som besøker topper på denne høyden i Norge denne dagen.. Neste prosjekt er som sagt den 20. og 21. desember da eksamenene er ferdig for denne gang.. Hva er ikke koseligere enn å være på tur på årets korteste dag..?

Bruker neoprenmaske på skutertur! Mulig det kan brukes? http://www.choppers.no/nyheter/2007/05/neopren_ansiktsmasker.html http://www.choppers.no/shop/mc-tilbeha-r/balaklava-coolmax-med-neopren-maske/prod_996.html http://www.zett.no/sm%C3%A5ttogstort__til_salgs.html?objectId=1356306

Dette innslaget får vel neppe FF's tinderanglere til å skjelve i buksene, men siden jeg ikke fant noe treff på dette, tenkte jeg å legge inn noen ord. National Three Peak Challenge er en populær greie i UK, og omhandler å bestige Ben Nevis (1344, Skottland), Scafell Pike (978, England) og Snowdon (1185, Wales) på under 24 timer. En går ca. 4mil, og det er ca. 3000 høydemeter. En SKAL kjøre i minst 10 timer, ellers regnes det ikke som "god sport". En har da 14 timer på å bestige de tre toppene. Utganspunktet er at Nevis og Scafell tar 5 timer hver, og Snowdon 4 timer. Det holder for de fleste som er i en rimelig form. Det finnes organiserte helger hvor en kan delta, men flesteparten deltar i private lag. Jeg deltok i et privat lag helgen 16-17 Aug 2008, og selv om fjellene var de enkleste en kan tenke seg, var det temmelig moro. Det ligger en del arbeid i planleggingen, og turen skal tross alt gjennomføres uten uhell. Dess flere, dess større er utfordringen. En skal også sørge for at en ikke blir sittende fast i en trafikkork, eller har andre uhell med bilen. Vi hadde et bra lag, med 1 sjåfør, 2 som sørget for maten og 4 som gikk turen. Vi hadde ingen uhell av noe slag, annet enn et stygt fall midt på natten, og en glohet suppekasserolle som veltet utover to personer og midtkonsollet på leiebilen. "Shit, it's in the electronics!!" ble en setning jeg neppe kommer til å glemme, da jeg så det kom røyk ut av sigarettenneren.. For oss som ikke er så opptatt av "beste tid" (og dermed må løpe) er dette et bra prosjekt. Vi brukte 21 timer og 40 minutter, noe som jeg tror er en ganske bra tid. Vi holdt et godt tempo (etter norsk standard) og skal en gjøre det mye raskere tror jeg vi snakker om tisseflasker og jogging. Turloggen: 17:05...Start Nevis 19:10...Nevis summit 20:40...Nevis trailhead (3:40) 02:50...Start Scafell 04:40...Scafell summit 06:20...Scafell trailhead (3:30) 11:30...Start Snowdon 13:05...Snowdon summit 14:45...Snowdon trailhead (3:15) ------- 21:40 Turrapport finnes her: http://www.westcoastpeaks.com/Peaks/Scotland/3pc08.html.

Hei hadde tenkt å få til en skitur til Store Ringstinden rundt Kr. Himmelfartsdag.dvs 21 - 23 mai Er dette greit eller er det litt sent på sesongen for perfekte forhold?? trondv

Ja tusen takk for turen Morten! Denne kommer jeg til å huske i evigheter. Novemberfjellet er så vakkert og urørt. Dette er et område jeg sannsynligvis ikke kommer til å bry meg særlig om på våren eller sommeren, men nå på denne tida er det akkurat som jeg ønsker meg, øde og en anelse arktisk. Jeg hadde trodd at Jotunsesongen var over for i år, og at høsten bare ble en uforrettet sak, men så skjedde altså en slags parallell til Gjertvasstind på tampen av mai 05 etter en heller miserabel vår. En traurig høst full av uinnfridde forventninger endte plutselig opp med å servere meg/oss en av tidenes mest minneverdige turer! Man føler seg bare så ufattelig heldig når man er på fjellet på sånne dager, kvelder og morgener. Heldig fordi man har blitt velsignet med det normale folk kaller galskap. Så utrolig kjedelig et liv uten denne galskapen hadde vært! Så ufattelig meningsløst! Det er de andre som er gærne, ikke oss, vi vet å unne oss den luksus å oppleve fantastiske ting som dette Klart man må ofre litt, fryse litt og mest sannsynlig sove litt så som så, men selvfølgelig glemmer man det når naturen gir det hundredobbelte igjen for innsatsen med motiver som dette! Har ellers gått tom for superlativer for Jotunheimen, særlig på denne årstida. Men de trengs heller ikke, for det blir bare komentar overflødig. Jotunheimen er Jotunheimen, man trenger ikke si mer Gleder meg til å se andres rapporter fra storfjellet på denne tida, dette unner jeg alle toppentusiaster å oppleve! Til slutt må jeg si at det må være få vinterfjell som egner seg bedre på fjellkalender enn Smørstabbtindene. Jeg svever på skyene!

" Fra Grua syklet vi opp til Mylla som er nordre innfallsport til Oslomarka, for så å sette snuta rett sørover til Skansebakken i Sørkedalen, via Pershusvannet, Spålen, Svarten og Langlivannet. Denne løypa går gjennom Spålen-Katnosa reservatet, hvilket innebærer at skogsveier er en saga blått, ei heller er det lov å sykle på de merkede stiene, så planen var å trille syklene et par av etappene. Det høres vel ut som en smart plan ? " Eller kanskje ikke. Les turrapporten her -> http://rotehodet.norblogg.net/2009/06/01/over-stokk-og-stein-i-solsteika-pinsehelga-2009/

Jeg regner med at de fleste av oss har vært ute i det fine pinseværet? Det var i alle fall jeg og Bjørn-Even på blant annet Skardstinden (2373) søndag. Helt fantastisk vær og varme, kommer aldri til å glemme det! Les her: http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/05/solfylt-pinsefeiring-til-skardstinden.html

Uansett hva vi måtte mene så er situasjonen den at velferdsstaten vil stille opp med leteaksjon dersom familie eller venner melder deg savnet. Og det er familien/venner som først tar vurderingen av om "at du sikkert er ok, du er jo så fjellvant" eller ei, og velger å melde deg savnet. Deretter tar politi og redningsaktører en vurdering (litt forskjellig hva slags "aktører" vi snakker om alt etter hvor du er i landet) av om de skal sette i gang leting. Dette gjelder imidlertid bare innenfor landets grenser, er du i Himalaya eller andre steder har myndighetene ingen plikt til å foreta seg noe som helst, selv om de ofte gjør det likevel. (http://www.dagbladet.no/2009/05/27/nyheter/utenriks/mount_everest/fjellklatring/leteaksjon/6428938/) Det hører også med at du kan bli nødt til å betale en egenandel dersom du har vist deg å kalle på hjelp uten grunn. Jeg mener det vil være riktig å starte søk dersom noen har en avtale som ikke er til å misforstå, slik som i dette tilfellet. Nettopp fordi ulykker i vinterfjellet kan skje den mest erfarne fjellfarer, også i godvær. og 12 timer - vente og se- kan være mer enn nok til at man fryser ihjel, dersom man feks har mistet utstyret sitt etter et fall etc. Må forøvrig si at når velferdsstaten stiller opp med det beste landet kan skilte med av leger og utstyr for folk som skader seg etter å ha kjørt som idioter (feks er kravet om sikrere tuneller når noen er drept etter å ha kjørt i 185 km/t galskap), folk som røyker eller som på annen måte har oppført seg uansvarlig, så er det ikke noe galt i å stille opp for den som har kommet ut for noe i fjellet. Jeg mener faktisk til overmål at det er riktig at staten stiller opp i alle disse tilfellene (bilulykker, livsstilsykdommer og søk i fjellet), og alt alt dette er god bruk av skattepenger.

Dypt tragisk dette, forferdelig for foreldrene som mistet sine sønner etter kun 21 og 23 år.

Torsdag 21. mai, skulle jeg og noen andre fra Gjøvdals Friluftslag merke en turløype til Åmlis høyeste toppunkt, Trongedalsnuten. Den er 929 moh og ligger mellom Gjøvdal og Tovdal. Vi merket løype fra Smelandsfjella, siden dette er den fineste ruten fra kommunal bilvei. Vi var seks stk som reiste avgårde kl 09.00 med malingspann, øks og sag. Brukte totalt 13 timer på turen. Ble stablet mye stein og kvistet mange små trær til merkingen. Denne turen er estimert til ca 8-9 timer tur retur. Følg de lyseblå merkene så finner du toppen

Mr. Støre snakker litt om saken og generelt om økonomiske etterspill. http://www.dagbladet.no/2009/05/27/nyheter/utenriks/mount_everest/fjellklatring/leteaksjon/6428938/