Gå til innhold
  • Bli medlem

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for '춘천출장샵예약『카톡: po03』(goos20.c0m)출장샵추천출장미인아가씨Y╨➚2019-01-23-05-50춘천╛AIJ➼출장만족보장출장서비스출장맛사지➨콜걸후기₪출장마사지♂춘천'.

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinteraktiviteter
    • Kano, kajakk eller packraft
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Barn på tur
    • Helse på tur
    • Foto/Video
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon og elektronikk
    • Kniv, sag og øks
    • Kano, kajakk og packraft
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Podcasts om friluftsliv
    • Åpne hytter
  • Turer og treff i Oslo-regionen sine Hva skjer
  • Utfordringer sine Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Finn resultater i...

Finn resultater som inneholder...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Min blogg 📰


MSN


Skype


Interests


Sted

  1. I denne artikkelen http://www.cicero.uio.no/cicerone/06/1/cicerone06-01.pdf#page=22 Skisseres muligheten for at 1600 av Norges breer (dvs. nesten alle) er smeltet bort i løpet av 100 år. At breene våre smelter bort er vel ikke noe nytt, men så mye. Det må ikke bli slik selvsagt, men det er en tankevekkende artikkel skrevet faglig ekspertise, men baserer seg naturligvis på forutsetninger som ikke er garanterte (f.eks. en temperaturhevning på vel 2 grader i løpet av 100 år).
  2. Min kjære Linn Mærrie og jeg kom skrubbsultne til Lom i 23-tiden etter en tur i sommer. Men da var til og med benser'n stengt, og vi hadde et mareritt av en tur gjennom Sjodalen og over Flya. Men så kom vi til Beito mellom 24 og 01, og jammen sto ikke Onkel Mustafa og stekte de herligste retter på kebabhjørnet sitt. Deilig å være hjemme i Valdres igjen.
  3. Kanskje jeg endelig skal skrive meg inn her, jeg også. Skal vi se... 1) 23 år, bor i Trondheim, men kommer fra Lillestrøm. 2) Min første 2000-metertopp var Stortoppen på Snøhetta. Dette var sommeren 1989, og jeg var altså 6 år gammel. En opplevelse jeg aldri vil glemme! 3) Jeg samler på toppene med primærfaktor 30 eller større og er da oppe i 140 stykker. Målet er å bestige alle over 2000 moh i Norge med denne primærfaktoren. I tillegg har jeg vært på ca. 30 "Røyne-knauser" (pf<30), men disse er jeg ikke særlig interessert i, og jeg kommer neppe noen gang til å bestige alle disse. 4) Hm! Først vil jeg nevne familieturene da jeg var mindre. Som sagt var Snøhetta-turen en stor opplevelse. To år senere var jeg på Galdhøpiggen og Glittertind, og det er også sånn man aldri glemmer. I 1995 var jeg på min tiende totusing da jeg og storesøsteren min besteg Veslesmeden en vakker solskinnsdag etter flere dager i fjellet med regn og drittvær. Jeg bør også nevne turen til Storstygge Svånåtind en nydelig augustdag i 2000 sammen med faren min. De siste årene har det blitt mye vandring alene og mange flotte turer...av de flotteste vil jeg trekke frem Bukkeholstraversen, Midtre Heillstugutind, "Trollsteinkvolven rundt", Mjølkedalstinden...og Store Austabotntind, som var min første virkelig bratte og luftige fjelltopp. Og så var det feiringen av min hundrede totusenmetertopp i august 2004 på Store Memurutinds østtopp! 5) Hvorfor samle? Dette har det blitt skrevet så mye om at jeg tror jeg dropper å svare. Jeg vil bare legge til at en "topp-nerd" har litt moro med en fjelltopp ETTER å ha besteget den også, og ikke bare når han/hun faktisk sitter der oppe. Jeg må innrømme at det er litt artig å sitte hjemme i stuen med "statistikken" og se hvordan kryssene blir flere og flere. I tillegg gir det meg en god følelse å sitte på toppen av en fjelltopp og slappe av mens jeg kjenner igjen den ene toppen etter den andre i det fjerne. Noen av disse toppene har jeg kanskje vært på, og minnene fra turene dit strømmer på. 6) Jeg har ingen planlagt progresjon, men jeg har konstatert at antallet bestegne totusenmetere er blitt ganske høyt allerede, og at det nok ikke vil ta så mange år før jeg blir ferdig dersom jeg fortsetter med samme hastighet. Skjønt, de som står igjen er gjerne de som krever brevandring eller klatring, og det blir ikke så lett å få tatt disse i og med at jeg kjenner få som har den samme hobbyen. Min "strategi" i kampen med totusingene så langt har som regel vært ukelange turer i sommerferiene, da helgeturer og dagsturer resten av året gjerne har vært reservert til fjellområder nærmere der jeg bor. Områdene med totusenmetertopper er aldeles ikke de eneste fjellområdene i landet som er verdt å besøke! 7) På mine aller første turer over 2000 moh, hadde jeg ikke hørt om 2000-metersamling. Storesøstrene mine samlet i en periode på 2000-metertopper, og det var vel dette som fikk meg til å begynne. Thommessens bøker ble studert nøye. I 1995 var jeg på familietur til Storronden, som var min sjette totusing. Der oppe lærte jeg meg navnene på de andre totusenmeterne i Rondane, og bestemte meg for at jeg skulle opp på alle disse. Senere samme år var jeg tilbake i Rondane sammen med søsteren min og tok de fleste resterende toppene. I 1998 var jeg på min siste totusenmeter i Rondane, Vestre Midtronden. Lenge hadde jeg det inntrykket at å samle på totusenmetere med det mål å bestige absolutt alle var forbeholdt ultrabarske "gærninger". I løpet av de senere årene har jeg imidlertid innsett at målet burde være fullt oppnåelig også for meg.
  4. Det er et par ting du misforstår. For det første: Fjellfølelse er en følelse, nemlig følelsen av å være på fjellet. Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke har et helt følelsesspekter når jeg er på fjellet. Følelsene dør ikke ut når man kommer dit, snarere tvert imot. For det andre: Jeg har ingen målsetning om å kun gå i ett område. Det er mange områder jeg kan tenke meg, både områder "på fjellet" og topper og daler i fjord-Norge. Jeg vurderer både Store Trolltind, Slogen, Skåla, Ceciliekrona med flere, for å nevne noen nydelige fjell nærmere kysten. Vestlandet har alltid vært noe jeg setter meget, meget høyt. Tror ikke det er så mange 18-åringer som drar avgårde alene i bil, med sovepose og madrass i bagasjen, bare for å nyte naturen der borte. Det gjorde jeg da jeg var 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27 og 28 år. Til sommeren som kommer er jeg 29, og med mindre jeg dør eller blir hardt skadet før den tid drar jeg over igjen.
  5. Har vært på tur i området og det var flott... Litt bæring og stryk må du regne med, men på våren (juni/juli -05) når vi var der slapp vi med to-tre små bære-etapper... Pass på når du padler Tinnhølen, den har masse små/store steiner som du ikke vil treffe å stå fast på... Fiske er ikke tillatt i Langesjøen, men vi fikk fin fisk til middag Håper dette kan være til informasjon... Skal opp igjen til sommeren, men tar nok en ny rute i år...( oppdagertrang) Gjedda 90125
  6. Jeg har gått tur på fjellet med 20 minus, synes selv det gikk greit. Men med tung oppakning på ryggen kommer en fort i varmen uansett... Det var ikke planlagt å gå tur i slik kulde, men værforandringen kom over oss raskere enn vi ønsket. Vi hadde rett og slett ikke noe valg dersom vi skulle rekke toget på andre siden av fjellet. Hadde ikke noe problem med pusten. Noen ganger har jeg merket at jeg begynner å hoste når jeg trekker inn kald luft, men har ennå ikke opplevd dette når jeg har gått på ski. Kan det ha noe med at jeg er varm i skrotten kanskje? Jeg har også vært ute på treningstur og holdt litt høyere tempo og blitt overrasket over sterkt fallende temperatur, var nok nærmere 20 minus da også. Dette var litt ubehagelig da kroppen etterhvert ble nedkjølt og jeg måtte gå på skikkelig for å holde varmen til jeg kom hjem. Da var det bare å hoppe rett inn i en varm dusj!!! Vil tro jeg var ute ca.3 timer. Dette ønsker jeg ikke å gjøre om igjen. DERSOM du skulle ramle og knekke beina tar det ikke lange tiden før en fryser seg ihjel. Min mening er at : -rolige fjellturer burde gå greit i -23 så lenge du ikke føler noe ubehag selv. Dersom du er på tur over flere dager blir det svært kjedelig å sitte rolig i soveposen døgnet rundt. Da er det bedre å komme seg ut på tur, lettere å holde varmen når du rører på deg. Da får du heller slakke på tempoet. -Raske skiturer trening/konkurranse bør du unngå i -23, det kan umulig være sunt. Her utsetter du hals og lunger for ekstreme påkjenninger. Kan hende diverse hjelpemidler som er nevnt over hjelper, det har jeg ingen erfaring med. Det er ikke tilfeldig at det er en øvre grense for konkurranser på 18-20 minus. Men også her blir det syndet, jeg husker jeg så et skirenn på TV hvor de målte -24... Lykke til! Antagelig er det noen få mennesker som takler dette lett men den vanlige mann bør nok unngå dette. Da får en heller dra frem noe bra lesestoff og slenge seg på sofaen. Noen nevner -15 som en grense, det høre fornuftig ut for trening/konkurranse dersom målet er at skrotten din skal bygges opp og holdes sunn og frisk. Ha en god skitur
  7. Svein har et vesentlig poeng her. I skikkelige kuldeperioder er det som regel kaldere i lavere strøk enn på toppene. Om en da i tillegg legger turen i soleksponert terreng kommer en godt ut av det. Har et godt eksempel fra februar noen år tilbake. Ved start i Skorgedalen (ca. 300 m) nord for Ørskogfjellet var det -23. Et par timer seinere satt vi og spiste på vestryggen av Trolltind i 1000 m høyde med bare hender Langrenn er noe annet, da synes jeg det det er kaldt nok med 5 minus. Er i allefall forsiktig med hardtrening om det blir noe særlig kaldere. Husker Marcialonga i fjor.....-15 på start, og nærmere -20 og frostrøyk langs elva innover Val di Fassa. Det blei noe hosting og harking etterpå ja Hmm, ikke ski på beina sier du. Bor ikke du i Norges snøhøl nr. 1 i vinter ?? Grensa for langrennskonkurranser er såvidt jeg husker -18, men der blir det nok brukt litt skjønn. Luftfuktighet, varierende temperatur gjennom løypa o.s.v. Var det forresten ikke -18 på start i Birken i fjor ? Huff, var som å gå i potetmjøl
  8. Ute skinner solen blank og klar, ikke ei sky å se, piperøyken driver litt i den svake vinden. Himmelen er knallblå og over det hele hviler en perfekt hvit snø, med faste fine løyper og en usansynlig lekker puddersnø !! Og skia er nysmørte, i sekken er 6 store brødskiver og en liter varm drikke. Gradestokken viser tre og tyve --- 23 minus. Intet mangler av gode klær; anorakk og fjellbukse, tykke ullunderklær, bladvotta og skinnlue for å nevne noe. Men skitur ? Man skal jo puste inn disse tre og tyve !! Dette er vel individuelt som mangt annet, hvor setter du grensa ?
  9. Eg er veldig fornøyd med min Lowe 80+15 L Cerro Torre (fra ca. 1997). Enkelt å justere bæresystemet (som er likt det som er på dagens sekker). Faste puter i reimer og hoftebeltet, i motsetning til de norrønasekkene eg har prøvd (men de er noen år gamle). Bærer greit 23 kg. Det er beina som blir trøtte, ikkje ryggen. Uansett MÅ du prøve med 15 kg i butikken.
  10. Strålende vær og fine forhold for toppbestigninger. Se bilder og beskrivelse her http://www.mitandi.com/omoss/utpatur/lom_breheimenfeb06/?imagegalleryid=1760&imagegalleryback1760=1
  11. Dette bildet er tatt i Grøndalen ved Hemsedal i desember 05. Jeg vil ha bildet lysere, men når jeg justerer dette i photoshop blir jo solen også lysere og det er det liksom ikke rom for. Finnes det noen enkle triks for å få sneen hvit og generelt litt lysere bilde uten at solen tar noe større plass? Peder
  12. En annen ting til ettertanke: http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/01/30/456215.html Det norske flagg brennes, og nordmenn blir truet. Generelt til muslimforsvarerne: Jeg kan godt ramse opp et titalls slike artikler daglig for å vise all den faenskap muslimer skaper verden rundt. Men det kommer jeg ikke til å gjøre, for dette er et fjellforum. Jeg håper den verste debatten rundt muslimer roer seg ned i løpet av noen dager.
  13. Morten, For utdyping les mitt innlegg Tir Jan 24, 2006 10:01
  14. Da har debatten havnet i DB: http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/01/28/456107.html Hva er problemet med å møte mennesker på tur? Gjensidig respekt er viktig, det er intoleransen som avler vold.
  15. Telt: Har et helsport børgefjell 2 sl og er veldig fornøyd. Lite fortelt gjør at det er trangt til to+bagasje, men luksus for en. 100% vanntett og myggtett. Dette gjelder alle helsport telt jeg har prøvd. Sjekk også denne: http://www.padleforbundet.no/forum/index.php?topic=88.0 Sovepose: Har bl a Ajungilak kompakt. Veldig lett og veldig behagelig stoff. Helt grei i fjellet juni-aug. Holdbar - JA. Har brukt min ca 50 døgn i fjellet/padleturer + 1 år nesten hver natt i Kina, Tibet, Nepal, Mexico og Guatemala. Er fremdeles nesten som ny. Anbefales. Regntrekk: Mitt dekker underlaget på siden av sekken. Evt kan du ha underlaget i en bossekk. Mitt therm-a-rest har et eget trekk som nok holder det helt ok uansett. Forressten et MEGET bra underlag. Sekk: Min er Love alpine et eller annet på 80 L og bæresystemet er genialt. 23 kg (litt mindre mot slutten) - 14 dg i Jotunheimen uten en eneste sår rygghvirvel.
  16. Her er iallefall en annen artikkel som handler om akkurat det samme som Dagbladet sin, dvs den handler om samme svensk/russeren. http://www.ltz.se/artikel_standard.php?id=229631&avdelning_1=102&avdelning_2=218 og her fant jeg jammen igjen Dagbla'artikkelen også, han heter Leonid Kuzmin: http://www.dagbladet.no/sport/2006/01/11/454496.html Vet ikke helt om jeg er enig i argumentasjonen, men må prøve med skøyteskiene mine som ser helt hvite ut under etter manglende vedlikehold de siste årene. Sånn går det når klassisk blir første-pri. Og går det bra er det klassisk-skia neste
  17. Noe sånt burde vi jo fått i Norge også! Du verden for en prestasjon av han finnen. Over 90 km pr. dag i 23 dager. Har padlet den distansen på EN dag en gang, og var satt ut i 14 dager etterpå.... Men, nå hadde han jo varmet opp skikkelig, men likevel... Hyggelig å se at det var noen unge på listen også! Hvis Norge etablerer rødt bånd, og Finland hvitt, så kan jo folk padle seg til norskeflagget! -lars
  18. Jeg var med på Turistforeningens fellestur i Tatrafjellene juni 05, og du kan sikkert få info der, turen deres går i år også. Vi starta fra Zakopane, og gikk en variert ukestur m overnatting på forskjellige hytter, noe i likhet med betjente DNT-hytter. Hele området er nasjonalpark med "styrt" trafikk. Stiene er opparbeidete, og man skal holde seg til dem. Nødvendig pga svært stor slitasje, mye større trafikk enn i norske fjell. Dette som apropos til oppgradering av stiene til/fra Besseggen. Rutene var svært varierte, og de beste kartene inneholdt symboler som viste evnt. vanskeligheter på ruta, klatring etc. Forøvrig godt tilrettelagt m bollter etc. Flotte ruter over grenserygger (til Slovakia), og opp på spennende topper. Morski Oko er et must - svært vakkert. Og fjelltoppen Giewont, Zakopanes vokter. God tur! Hilsen Kari
  19. Hei Julie Jeg har gått med en billig hodelykt fra Biltema (ca 50kr) med vanlig lyspære (ikke lysdiode, de gir ikke helt det samme type lys i mørket som glødepære). Det ligger også med en ekstra lyspære inne lampa. Denne gir helt greit lys for meg som går i trikkespor i Oslomarka på kveldstid der det ikke er lys. Jeg er glad i å gå på ski og tar meg gjerne en tur på kvelden selv om det er mørkt. Jeg har også vurdert det samme som deg. Alle selgere vil gjerne overbevise deg om at du MÅ ha ditten og datten, noen ganger har de rett men slettes ikke alltid. I dette tilfellet vil jeg anbefale deg å kjøpe en billig lykt og se om det duger. Billige bra batteri får du på Ikea. Jeg har alltid ett ekstra sett med batteri i lomma når jeg går på ski. Det er lett å skifte batteriene på min lykt, det er viktig i mørket. Husk å skifte batteriet når du merker at det begynner å bli dårligere lys. MEN det er klart at har du kontoen full av grunker kan du gjerne kjøpe inn flombelysningen du ble anbefalt, sikkert kjekt å imponere andre med Dersom du har noen venner som har noe lignende så vær litt frempå og spør om deres erfaring og spør om du kan få låne/teste det selv en kveld. PS! Bare slik at ikke noen misforstår, jeg skjønner at noen få som jager på ski nesten hver dag bruker noen flere kroner mere på slikt utstyr, DA er det verdt det. Men det er altså ikke alle som har like store behov. 20/1-05: Denne lykta som jeg bruker heter 'Sport Man' og sluker ikke mye batteri. Jeg går ca. 1,5 timer på ski hver tur og bruker lykta kanskje 45 minutter. Husker ikke nøyaktig hvor mange turer det går før jeg må skifte batteriet, men det er helt akseptabelt.
  20. Gjest

    Hvor skal du i 2006?

    Lägger just nu upp ett antal turer; sedan får vädret och snöläget bestämma vad det blir. Eftersom jag gjorde en lång tur i Pyreneerna 2005 (31 dagar) är jag sugen på en lika lång i Västalperna, närmre bestämt Piemonte. Har varit mycket i de sydliga delarna, vill få mer med av de nordliga, alltså norr om Susa-dalen. Just nu ser det ut att vara mycket lite snö i Alperna, men de värsta månaderna är väl mars-april, sen ser jag vad som är möjligt. Givetvis vill jag använda tältet så mycket det går, vilket kan bli knepigt. Om jag återvänder till Pyreneerna har jag funderingar på att göra flera rundturer (05-turen gick från ena änden till den andra, dock ej kust till kust) och då helst med ENBART tält (i somras hade jag 18 fria övernattningar av 30 nätter). Jag funderar starkt på att gå i pension i sommar (lagom före min 62-årsdag) och då kan det tänkas att det blir en sensommartur därnere. Jag har gjort en sydnorsk tur varje sommar sedan 1997, de senaste somrarna med enbart tält. 05 blev det inte så långt, 7 dagar i Trollheimen. jag har tidigare här diskuterat ett projekt som skulle börja i Finse (tredje gången i Skarvheimen!) dra en västligare rutt än tidigare, genom Utladalen, fröbri Hurrungane, genom Breheimens östligaste del mot Bismo (proviant), upp i Reinheimen och Tafjordfjella, på nya varianter och överlag en hel del utanför lederna. Det skulle bli i augusti. FInse-Bisdom får inte ta mer än 10 dar, mer mat vill jag inte bära om jag ska hålla säcken under 16 kg.
  21. Falling rocks kill 3 climbers on Mt. Kilimanjaro: http://today.reuters.com/news/newsarticle.aspx?type=scienceNews&storyid=2006-01-05T094445Z_01_MOL533006_RTRUKOC_0_US-TANZANIA-KILIMANJARO.xml
  22. Jeg har fikset alle julegaver i år, bortsett fra èn som er til min bror på 23 år. Han liker sånne snowboardfilmer og slalomfilmer hvor de kjører ned fjellsider i løssnø og sånt. Ikke så voldsomt mye metall-rails, mest nedover bratte fjellsider. Men jula er jo snart. Rekker ikke å kjøpe over nettet. Noen som vet hvor jeg får kjøpt sånt i trondheim? Noen tips til titler? Vanlige cd/dvd-butikker som free record shop hadde ikke.. Han har fra før; *yearbook *white balance
  23. Har ikke kartet her, men legger ved dagboknotatene mine fra turen, forhåpentlig til inspirasjon ! Smørstabtindan, Storebjørn Sto opp 02:15, starta 03:15. Fin nattekulde med skare. Oppe under Kniven/Geiti 05:15. Fra breen litt bratt, men lett på skare opp i skaret mellom Kniven og Geiti. Litt bratt, men lett til Kniven, så ned i skaret og opp på Geiti i snøbakke øst for eggen. Retur til skiene. Så Saksi via ryggen fra nord. Bratt, litt utsatt, men greit på god skare. Ned skaret mellom toppene, - Søndre er høyest. Fint ned skaret (45 grader) på skare . Her kan det gå både tørre og våte skred. Obs, også skred fra over hamrene langs fjellet. Bregleppa kan her være farlig og brei, nå var det en som hadde gått igjennom ! Ingen hadde gått ryggen, alle over gleppa og opp renna. Ville ikke selv gått den på ettermiddagen dersom mer snø. Videre over Bjørnebreen mellom Saksi og Veslebjørn, - stygg bregleppe til høyre, - hold venstre, men unna våtsnøskredene. Greit opp Bjørnebreen til Storebjørn på skare som begynte å smelte på overflaten. Mye ganske fersk nysnø på Bjørnebreen, var ikke omdannet da den lå nordvendt (feller). Kunne gått lett til Veslebjørn, men valgte å gå den fra skaret mellom Skeii og Veslebjørn. Tilbake i skaret, opp innunder Veslebjørn, over sprekk på snøbru i forlengelsen av fonn, - stedvis litt luftig, men greit opp på Veslebjørn. Ryggen videre mot Skeii, klyving med litt småproblemer, stedvis litt utsatt videre opp mot Skeii. 2064 er garantert ingen topp, se bilder. Smakte litt på snøbakken videre, men vurderte en eventuell utglidning som for risikofylt (berg nedenfor). Likte heller ikke en viss, - meget liten risiko for våtsnøskred i og med at sola hadde stått på noen timer (kl 08:30). Også usikker på mulig bregleppe. Kom inn på en avstikker på snøbakkene, litt ned og opp igjen. Så OK ut, - risikofylt ved ev utglidning. Greit til toppen. Retur, - forstår ikke at de hadde gått snøbakken over steinene, - OK, men en hadde gått igjennom med en fot i bregleppa. I ettertid vurdert som på grensen. Videre på ski innunder og vest for Skeii og opp på begge Kalven-toppene (den østre er høyest). Retur med praktfullt nedrenn på hard skare med litt løsnet overflate, - nydelig glid, skøytet opp til Sognefjellshytta. Tilbake 10:30 7 topper knut
  24. thrill

    Nytt telt

    Takk for innspela, men eg kan ikkje spandere godt over 4000 på eit telt. Eg har fått ein særs gunstig pris (50%) på North Face Roadrunner 23, og dette ser ut til å passe alle mine krav: http://www.thenorthface.com/opencms/opencms/tnf/gear.jsp?site=EU&model=APE3 Teltet har to store fortelt, er godt under 3 kg og med god høgde under taket. Til Jordbu: Gamleteltet er for slitt, og burde vore bytta før.
  25. Siden de enno itj har blitt nå skitura i Strindamarka den her sesongen, lægg æ ut et par bilda fra hhv 22. og 23. november i fjor. Været va like fint i dag, men snøen mangla Ei god helg te aill
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.