Søk i nettsamfunnet

Er det denne dere tenker på?: http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/01/28/456107.html

Hallo K, sendte en forespørsel til Norsk Språkråd og de hadde samme oppfatning som deg. Men har også tidligere lest min betydning av Løbergdalen, som det f.eks spekuleres i på Hinnøy i linken nederst. Svar fra Norsk Språkråd: I 'Norske Gaardnavne' av Oluf Rygh står dette: "Er vistnok opprinnelig *Loduberg, sammensatt med 'lada', som forekommer som første Led i saa mangfoldige Gaardnavne." Det norrøne ordet 'lada' betyr 'låve'. Vennlig hilsen Svein Nestor http://www.hinnoy.no/Liste/01-Fjellnavn.htm

Det er hovedsaklig to paragrafer i Lov om friluftsliv av 28.6.57 med senere endringer, som regulerer dette. § 9 sier: (Rasting og telting.) Plass til rasting, solbad, overnatting eller liknende må ikke tas i innmark uten eierens eller brukerens samtykke. I utmark må plass som nevnt i foregående ledd ikke tas til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Rasting eller telting må ikke skje når det kan medføre nevneverdig skade på ungskog, eller skogforyngelsesfelt. Telt må ikke settes opp så nær bebodd hus (hytte) at det forstyrrer beboernes fred og i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter. Reglene om avstand fra bebyggelse gjelder likevel ikke på område som særskilt er innredet for telting. Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Samtykke til lengre opphold trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, medmindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe. For tidsrommet umiddelbart før og under villreinjakten kan departementet på nærmere avgrenset høgfjellsområde forby eller regulere teltslåing som kan være til ulempe for villreinjakten. Telting og ferdsel må skje på eget ansvar for skade som dyr kan påføre personer, telt og andre eiendeler. Endret ved lover 21 juni 1985 nr. 88, 21 juni 1996 nr. 37. Videre sier § 15: (Regulering av ferdsel på visse friluftsområde) Til regulering av ferdselen på område hvor utfarten er stor, kan kommunen med samtykke av eieren eller brukeren fastsette atferdsregler som enhver som ferdes på området plikter å følge. Reglene skal særlig ta sikte på å opprettholde ro og orden, verne dyre- og plantelivet og fremme helsetiltak og sanitære forhold. Kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen. Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 21 juni 1996 nr. 37. Altså er det regler for dette som for alt annet, ikke eget forgodtbefinnende som gjelder. For Memurubu f. eksempel vet jeg flg: 1. Innen en avstand på 0.2- 1 km fra turisthytta er telting eller overnatting med tilsvarende innretning ikke tillatt. 2. All overnatting i telt innenfor dette området henvises til opparbeidet campinplass ved turisthytta. 3. Reglene gjelder ikke når hytta er stengt eller når det er nærmere avgrenset ved oppslag ved hytta. 4. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av disse adfersregler kan medføre straffeansvar, jfr. Lov om friluftsliv §39. Dette er da hjemlet i lovens §15. Dette er vedtatt av Direktoratet for Statens skoger, Gudbrandsdal skogforvaltning. Dette viser at det ikke bare er lokal råderett som gjelder, loven er i utgangspunktet lik overalt.

Aalberg Skoservice, Fjæregt. 3, Trondheim. 73 52 57 06. Meget trivelig og imøtekommende kar. Spesialiteten er reparasjon av telemarkstøvler som løsner fra sålen, men han tar det meste. 500 meter bortenfor (Innherredsv. 92) ligger en forretning kalt Sko og Nøkkelservice (Roger Berg). Trivelig han og. Han som sendte meg videre til Aalberg med telemarkstøvlene mine. Har sydd en bagatell på en koffert for meg en gang.

Hvis du tar en gradpeiling fra der du sto da du tok bildet, skal kursnåla vise ca. 246 grader for å peke retningen mot Surtningssui. Det er ca 35 km i luftlinje fra der du står og tar bildet, til Surtningssui. Tilsvarende for Nautgardstind er 256 grader og 25 km i luftlinje. Stornubben 260 grader og 21 km. Jeg tror nok det er Nautgardstinden til venstre. (Grader og avstand fra digitalt kartverk.)

Kjell-Erik, man trenger ikke nødvendigvis ha jobbet internasjonalt for å vite å begrense spøk i jobbsammenheng, men så var det dette med å ikke ta med seg jobben hjem da. Spøk på et ganske uskyldig diskusjonsforum som dette, skaper nok ikke de helt store konsekvenser Veldig enig Babysnupp! Er ganske sikker på at hytter kan være en stor bidragsyter til at flere skal oppdage fjellets gleder. Kliss våt i ei uke i telt er neimen ikke mye motiverende! Heller ikke særlig tøft. Egentlig er det bare ubehagelig..... Nå trenger jo ikke en fam på 5, med 3 Gnagere være blant de stilleste heller da Julius. Det skal liksom være så fordømt korrekt at denne gruppen skal settes som mal for korrekt adferd. Da kan liksom alt tollereres... Eller han 50åringen som må på toalettet 2 ganger pr natt, selv om det ble inntatt kun en bayer Eller de som freser avgårde kl 0400 på morran for dagens langtur.... Og ikke for å snakke om de som snorker som et sagbruk Ikke alltid like stille disse gruppene heller, men la oss skylde på ungdommen som tar seg noen øl på kvelden. Det er så enkelt det NB, er ikke noen forkjemper for disse panserfestene natta gjennom på hyttene, men litt morro og latter fra 21-23 må tåles

Har brukt de siste 2 timene av kvelden til å prøve å ikke la irritasjonen over "skytefeltet" på Hjerkin gå utover rapporten, og skal prøve å ikke nevne det...... Endelig ble det torsdag, og det var klart for nye eventyr. Værmeldinga var, som vanlig, strålende, og Snøhette var målet. Hadde ikke bestemt meg for hvor vi skulle starte, men hadde flere alternativer. Kongsvold, Grønbakken & Hjerkinn, men skulle forhøre meg ang forholdene først. Kjørte fra hjemmefra ca 10:30 , og kjørte hjemmefra igjen ca 1050. Hadde glemt GPSn, og måtte hente den. Oppdal var førset mål, og der skulle jeg kjøpe nye frontfester til fellene. har G3 exp.skins, men frontfestet er litt i breisete laget, slik at ved løs og tung snø, så kommer det lett snø melleom fella og skisålen. Gutta på MxSport på Oppdal fiksa det, og gav meg tips om å starte fra Hjerkin. I og med at jeg skulle drasse på pulken, ville det være en mye lettere rute. Da valget ble tatt, var så Snøheim neste mål, og teltet ble pakket ned i pulken sammen alt annet jeg skulle ha med. I min iver ettter å komme avgårde, la jeg ingen plan for turne, annet enn at jeg skulle gå "rett frem, samme hve jeg støtet på". Dvs korteset vei til Snøheim. Klokka hadde rukket å bli 14:30 da jeg tok de førset takene ut fra parkeringa ved Skyteadm., og allerede etter ca 100m, ante jeg konturene av en tung tur. Snøen var pill råtten, bløt, og det var et slit fra førset stavtaket. Jeg slet meg over Haukbergsmyrin, med kurs for Svanålægeret, og må ærlig innrømme at det gikk på motivasjonen løs. Til tross for breie ski, 78-56-60, så ble det en kamp mot alle de kreftene som ville skia mine til livs....Vel fremme ved en barflekk ved Svanålægeret, ble det en skikkelig pause, og klokke hadde rukket å bli "fantastiske" 17:30. Sola steika godt ennå, og både jeg og Phil, tok oss en dupp i solen....30 min senere var det på`n igjen, og vi fortsatte videre. Vi fulgte skispora , og fulgte Stridåi-dalen opp den siste biten. Da vi endelig kom frem til Snøheim var klokka ca 20:00. Dvs 5,5timer på ca 13-14km. Teltplass ble etablert, og så var det bare å sette i gang med snøsmelting. Vi spiste kveldsmat, og Phil slukna ca 21:30, mens jeg måtte nyte kvelden og knipse litt bilder. Det var et nydelig vær, og ikke et vindpust, og det lå an til å bli en kald natt. Og kald natt ble det, men jeg lå trygt og varmt inne i min Helsport Raudfjorden i bare undertøye, mens Phil lå som vanlig på dunjakka. I tillegg hadde vi både reinskinn og 14mm underlag, så vi hadde ingenting å sutre over. Neste morgen våkna jeg allerede ca 5:30. Måtte ut å sjekke forholdene, og som ventet, iskladt. Sola var på vei opp, og foran meg stod Snøhettamassivet og ventet på oss. Vi skulle opp på Stortoppen, og det skulle vi gjøre tidligst mulig, slik at forholdene skulle være best mulig. Ca 7:30 satte vi kursen for Snøhetta, og tror du fa...meg ikke at snøen var like råtten her, som lengere nedenfor Snøheim. Turen bortover forbi Stridatjørning og mot stigningen brukte vi nesten en time på, og turen fra i går satt godt i kroppen. Da vi begynte å "klatre", ble det litt bedre forhold, men tungt var det uansett. Vi tok en pause på ca 1700moh, og noe unødvendig utstyr ble lagt igjen. Vi fortsatte videre oppover, og flere og flere "konturer" av fjell snek seg frem. Det så ut til at Snøhetta var det eneste fjellet som ikke lå inne i morgendisen... Ved 1900moh, ble det en ny pause, og her ble det helt seriøst vurdert å bryte. Beina var helt døde, og vi hadde dårlig med drikke igjen. Men det ble raskt besluttet at her skal vi jammen meg ikke gi oss nei. Like ved der "stiene" fra Snøheim & Reinheim møtes, ble skiene satt igjen. Det så ut til at det kunne bli litt kronglete nedkjøring, og jeg fortsatte uten skia. I og for seg et greit valg, men fra ca 2000moh og oppover, ble det litt "fokkete" og jeg sank litt ned for hvert steg. Jeg syntes jo at stigningen opp Langfjellet var lang og bratt, men denne var ikke noe dårligere den heller. Jeg måtte virkelig jobbe med motivasjonen, og vi kom oss til topps ganske så nøyaktig klokka 9:47. Da hadde jeg ca 0,5liter vann igjen, som vi delte broderlig. Det første som slo meg da jeg var opp, var : Dette kunne jeg ha spart meg....maken til drittfjell.......og hvilken IDIOT har plassert hytta si her ????!!!!! For å være litt seriøs så må jeg ærlig innrømme at Snøhetta ikke vil havne blant mine favoritter. Selve toppen er jo totalt ødelagt av "hytta", fjella rundt er ikke av de helst spektatuklære, og desuten var føret bedritent.....men det skal ikke ødelegge følelsen av å stå på toppen av det høyste fjellet utenfor Jotunheimen. Slik jeg ser det er Snøhetta vakrere jo lengre unna den du er...men her er det vel mange som er uenige, og det er jo helt ok for meg. På toppen ble det lett etter motiv, men den berømte disen lå rundt over alt, med unntak av de aller nærmeste. Da vi hadde fått tatt de vi trengte og skrevet oss inn i boka, satte vi kursen nedover igjen. Nedturens høydepunkt var selvfølgelig å få kjørt en del telemarksvinger nedover, og ca klokka 12:00 var vi tilbake ved teltet ved Snøheim. Der ble det en liten pause, og vi spiste litt lunch. Pulken var pakket og klar til avgang ca 13:30, og planen var å skli ned på ca 1,5timer. Hadde håpet at sola ikke hadde fått gjort nok skade for dagen, men der tok jeg feil. Snøen var håpløs, og Phil gikk gjennom hele tiden. Jeg bestemte meg derfor for å følge veien ned og tilbake til bilen. Veien var delvis snøfri, og der det lå litt snø, ver det mye fastere, så Phil ikke gikk gjennom. Dermed kunne ha bruke vegen, mens jeg gikk på ski utenfor. De første 3-4km gikk kjempegreit, men etter hvert føltes det ut som om vi gikk, og gikk, og gikk, og gikk, uten at noe kom nærmere. Og de siste 2-3km, var snøen pill råtten. Tilbake til bilen ca 15:30, hadde vi vært "borte" i 25 timer, og GPSn viste 41km. I bilen hadde jeg 1,5liter iskald pepsimax, og 1liter vann til Phil, som gikk ned på høykant.... Vi pakket inn i bilen, og satte kursen for Trondheim igjen, og fikk god tid til å tenke gjennom turen på nytt..... Og konklusjonen ble da som følger: Føret var dritt, og det satte sitt preg på turen, og trivselen. Greit at det er tungt, men når man må bruke såpass mye krefter på å holde skia på eller i sporet, går det over til frustrasjon og til tider sinne. Dette er noe jeg burde tenkt på på forhånd, og ikke latt det prege opplevelsen så mye. Snøhetta er bedre på avstand, og utsikten er sikkert super, så lenge de fjellet du skal se vises..... Tragisk at Forsvaret har ødelagt den mest naturlige innfallsporten til Dovre, og også satt sitt preg på toppen i tillegg. Tror nok også at Dovre, med sine fjell kan by på mange utrolige turer, og at man ikke må la føret, og skytefelt osv få "ødelegge" all moroa. Til tross for all denne negativiteten, så var det en fin tur, som gav meg en del nye erfaringer. Tror nok det er en flott tur med godt føre. Det å sove i telt på ca 1500moh var nytt, og gav mersmak. Om det blir flere turer til Dovre, vet jeg ikke, men i så falll blir det ikke gjennom råttten snø fra Hjerkinn... Hvis jeg har bomma helt på bildene, så gi beskjed...

Mandag 21.april hadde jeg lykkelig fått innvilget avspasering, og tok med gutta på skitur på Flya. For gutt nr 2 var det en milepæl å være med på slikt, og fri fra skolen, flott vær og løfter om en rolig og enkel tur fikk lokket han med. Han angret ikke! Toppen er også høyest i Nord-Fron, så vi kunne nok snart notere en kommunetopp i samme slengen. Kl 9.50 la vi i vei fra en p-plass ved rv 51 sørvest for toppen. Vindstille, skare og spor å følge gjorde turen grei nordøstover, sør for Brurskardknappen. På rundt 1400 meter tok vi feller på, og vår gutt nr 2 frydet seg over framdriften, mens nr 1 var mer opptatt av utsikten, ikke minst inn mot Leirungskampen, som vi hadde gått på to dager tidligere i løssnø (!) Nå var det flott skare! På 1550 moh følte vi oss som grillkyllingene på Spar, og spadde til en sittebank, og tok en god lunsj og rikelig med drikke. Så satte vi igjen sekkene, og gikk på rett opp motbakkene. Med feller gikk det rett opp til topps. 3 timer var nå gått. Utsikten var flott, med en uvant vinkel på Rasletind, Tjørnholstind og andre kjenninger. Det var omtrent vindstille på toppen. Så suste vi nedover og hadde en god stopp på rasteplassen vår igjen, før vi fortsatte i stadig bløtere snø ned til bilen. 4,5 timer, 14 km og fornøyde gutter, som ville på Peppes Pizza på Beitostølen – innvilget!

Veldig bra innlegg, essem! Jeg poster to linker på nytt som tidligere har vært postet i tråden "klimahysteriet nå igjen" https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=10968&postdays=0&postorder=asc&start=50 http://tierneylab.blogs.nytimes.com/2008/01/10/a-spot-check-of-global-warming/ og: http://www.bt.no/klima/article517013.ece Jeg er blitt veldig skeptisk til påstandene om at vi har et klimaproblem. Debatten er på ingen måte over. Verden har jo vært varmere enn den er i dag tidligere, det har til og med vært skog på Svalbard. Her er også et interessant leserinnlegg i Teknisk Ukeblad: "Den globale temperaturen synker". http://www.tu.no/meninger/leserinnlegg/article148564.ece Russiske klimaforskere spår en kaldere periode i tiden fremover: allerede i 2012 begynner det å bli kaldere. Det blir skikkelig kaldt når solaktiviteten kommer på sitt minimum i 2040, og den perioden vil vare i 50-60 år eller lengre. Sitert og oversatt fra: http://en.rian.ru/analysis/20080103/94768732.html

Regner med at SatMap'n faktisk vil sørge for sol, kortere vei mellom hyttene, penere damer PÅ hyttene og dermed mye hyggeligere fjellturer... Eller kanskje ikke? Men før dere fastholder at Garmin er verdensmestre, ta en titt på SatMap i alle fall, og vent til den blir ordentlig testet med kartene til Ugland, så kan vi avgjøre dommen da. Og til skeptikerne som kritisrerer SatMap, eller Ugland, for at de lages kart som man MÅ ha for at den skal funke som den skal, og særlig spørsmålet om dette er lov. Klart det er lov - det er jo det samme som at Kenwood lager mixmastere som må ha spesielle visper for å virke. Slikt er produsentenes valg. Det vil bli laget forskjellige dekningskart. Først og fremst deles landet i 4 (eller var det deler. Deretter vil det lages kart som tilsvarer de røde mappene vi i dag kjøper på papir. Dermed kan man jo kjøpe de 4,7,13 eller 21 (bare for å ta noen tall) kartene man behøver. Selv har jeg full TOPOpakke til Garmin (selvsagt kjøpt og betalt!), men hva F! skal jeg med kart over Alta?? Eller Bergen?? T

Det er noe helt spesielt med nasjonstopper. Det er liksom ikke bare nok et kryss i boka, men ofte et drøss av nye opplevelser som følger med på kjøpet, og ikke minst, et møte med fremmede kulturer. Det å nå toppen blir bare en liten og nesten ubetydelig del av den totale opplevelsen, og veien til målet er ofte mye mer interessant en selve målet. Så også med Jebel Toubkal i Atlasfjellene i Marokko. Jeg har hatt hundrevis av flygninger til utlandet de senere år, men aldri på et charterfly. Den rekorden var nå på tide å bryte, om noe motvillig. Men prisen tur/retur Agadir til bare 1450 kr var en drømmepris jeg ikke kunne la gå upåaktet hen. Jeg prøvde også å rekruttere noen reisepartnere (bl.a. via Fjellforum) men en ukes forvarsel ble nok litt i minste laget. Så det ble til at jeg reiste alene, som så mange ganger før. Her følger beretningen om min lille uke i Marokko og Atlasfjellene: Dag 1 / 29.mars (Oslo - Agadir) Jeg har nå alltid syns at sydenturister er et underlig folkeslag, men utifra statistikker å dømme er det vel heller jeg som er avviket fra normalen. Det var derfor med litt spenning i luften jeg gikk ombord i charterflyet Oslo-Agadir. Ville jeg føle meg fremmed blant erfarne sydenfarere? Ville de se på meg som en novise, en som aldri har vært i syden før, og som nå mutters alene var ute etter en ukes fyllefest på stranden? Ville de klappe i hendene når vi landet? Ja her var det en rekke sosiale skikker og normer å stifte bekjentskap med. På flyet havner jeg ved siden av en overvektig kvinne i slutten av 20-årene. Hun skal sikkert ned og ha seg med en ung marokkaner, tenker jeg. Vi har heller lite å snakke om, så jeg faller raskt i søvn. ”Prepare for landing”, støyer det gjennom høytaleranlegget på flyet. Jeg våkner umiddelbart, og banner nesten høylydt over at vi har passert Atlasfjellene, uten at jeg fikk sett noe fra min glimrende seteposisjon på flyet. Det er ingen applaus eller øredøvende jubel, idet vi lander på den lille flyplassen i Agadir. Egentlig forløp hele flyturen seg som en helt ordinær ruteflygning. Vinterbleke og stressede nordmenn stormer ut av flyet og igjennom passkontrollen. Visum utstedes på flyplassen, og er en enkel formalia for oss europeere. Ute av terminalbygget følger jeg strømmen av nordmenn i retning Apollo sine busser. Jeg blir først avvist av den søte kvinnelige reiselederen ettersom jeg bare har en reise av typen kun-fly, så jeg blar opp 100 dirham for å komme med. Bussen stopper ved flere hoteller, og jeg velger litt tilfeldig å hoppe av ved ett av dem. Jeg tar frem Lonely Planet og prøver å finne frem til et billig sted. Det tar meg over en time å gjøre meg kjent i de navnløse gatene, og finne et ledig og billig hotell i bydelen Nouveau Talborjt. Ikke akkurat behagelig i den trykkende varmen, med 20 kg på ryggen og med flere irriterende selgere/svindlere diltende hakk i hæl. Men slik er livet som backpacker uten trygghet i form av et reservert hotellrom. Man blir rimelig eksponert for kommisjons-haier i en sådan stund. Best å bare overse dem. Etter å ha sjekket inn usett på det skitne og illeluktende rommet på Hotel Canaria (80 dirham), kjøper jeg en bussbillett med CTM til Marrakech (90 dirham), slik at jeg er sikret et sete til neste dag. Deretter bærer det rett ned til sandstranden for å dyppe stortåa i det iskalde havet. Kvelden i Agadir tilbringes ikke sammen med berusede charterturister, men heller på en lokal kafeteria blant fotballelskende muslimer med en felles interesse, engelsk fotball på tv. Her drikkes det te i store mengder, samt en og annen øl. Dag 2 / 30.mars (Agadir - Marrakech) Den nye busstasjonen i Agadir er nesten tom for både busser og mennesker. Har taxisjåføren brakt meg til feil sted? Neida, bussen kommer, og jeg stiger ombord. Av ren tilfeldighet havner jeg i nabosetet til den eneste utlendingen ombord i bussen. I løpet av den 4-5 timer lange bussreisen til Marrakech, passerer vi både fjell og tørre stepper. For mange millioner år siden var dette landskapet faktisk en del av Nord-Amerika. Men platen rev seg løs, og i sin drift østover støtte det på Afrika. Den voldsomme kollisjonen mellom to plater dannet det vi i dag ser av Atlasfjellene. Bussturen var lærerik på mange måter. Jeg får bl.a. mange tips fra den fastboende engelskmannen, som nå er på vei til Casablanca. Jeg hopper imidlertid av i Marrakech, nesten litt skremt av alle turisthistoriene han forteller om dette stedet. Ute av buss-stasjonen møter jeg på de sedvanlige taxiene som skal ha ti ganger høyere pris enn vanlig taksameter. Best å bare ta til fots til jeg kommer til et område hvor jeg har et mye bedre forhandlingsgrunnlag. Det ender opp med at jeg likegodt rusler hele veien til bydelen Medina (40 minutt inklusiv drikkepauser). Her ligger severdighetene og billighotellene som perler på en snor. Heldigvis får jeg rom på det første hotellet jeg oppsøker. Svetten renner i strie strømmer mens jeg sjekker inn på Hotel de Foucauld (250 dirham). Resepsjonisten ser underlig på meg, og lurer sikkert på om jeg er syk. En dusj er det første jeg trenger før jeg rusler en tur til Djemaa el-Fna, en gigantisk plass midt i hjertet av Marrakech med eksotiske markeder og et yrende folkeliv. Selv om jeg har sett mye av tilsvarende markeder i Asia, er det ingenting som kan måle seg med dette. Settingen er også helt unik med de snøkledde Atlasfjellene ruvende i horisonten. Dette må bare oppleves! Dag 3 / 31.mars (Marrakech - Imlil) Jeg står opp tidlig for å komme meg til landsbyen Imlil i Atlasfjellene. Etter å ha hørt flere skrekkhistorier om andre som har hyret taxier fra 500 til 700 dirham for den 65 km lange strekningen fra Marrakech til Imlil, velger jeg i stedet systemet med felles taxi, dvs som alle andre marokkanere. Men det har sin pris det også, i form av kjedelig ventetid. Først tar jeg en liten taxi (10 dirham) fra hotellet og til Bab er-Rob i Marrakech, hvor alle langdistanse-taxiene holder til. Der stiger jeg ombord i en maxi-taxi (20 dirham) til Asni. Men det går nesten en time til denne blir fylt opp og vi kommer oss av gårde. I Asni skal jeg liksom bytte til en annen maxitaxi, men blir i stedet utsatt for svindel (dog av en snillere art). En hyggelig mann forteller meg at den røde maxitaxien ikke kommer før om ca en halvtime, og jeg følger ham til en kafé for å vente og spise litt mat. Det går ikke lange stunden før han tar frem smykker etc for salg, og han blir etter hvert svært pågående. Flere av hans venner dukker også opp for å selge meg smykker og dårlige kart over Atlasfjellene. Her sitter jeg altså ganske bundet midt i et lite måltid, med disse idiotene rundt meg. For et mas. Det ender opp med at jeg kjøper et smykke, prutet ned fra 500 til 100 dirham. Tydelig misfornøyd med handelen, og innforstått med at det ikke er mer penger å hente fra denne kjipe nordmannen, sender han meg rett bort til en gammel Mercedes stasjonsvogn. Den røde maxitaxien var tydeligvis en bløff, og bare ett påskudd for å holde meg tilbake en halvtime i Asni for å kjøpe smykker. Mercedesen derimot går til Imlil så snart den er fylt opp. Jeg betaler 20 dirham og det tar ikke lang tid før den er overfull. Jeg deler ukomfortabelt baksetet med 4 muslimske kvinner, hvilket ville vært meget uanstendig i en del andre muslimske land. Men enda verre er det at 3 stk sitter i passasjersetet og 2 stk i førersetet. Føreren sitter altså oppå en passasjer. Alt har sin pris som nevnt. Det tar ikke lange stunden før vi ankommer Imlil. Til en samlet pris av 50 dirham fra hotellet mitt i Marrakech og helt til Imlil, har jeg gjort en glimrende handel. Men så har det også gått med minst 3 timer, mer enn dobbelt så lang tid som en direkte taxi. Men jeg hadde aldri noen planer om å starte vandringen før neste dag uansett, så jeg hadde egentlig massevis av tid på å komme meg til Imlil. Jeg sjekker inn på Hotel Aksoual (80 dirham) og nyter resten av ettermiddagen og kvelden i landsbyen, som for tiden har skikkelig vårstemning i luften, med vakre fargerike planter og fruktblomstrende trær. Jeg provianter også noe mat og snacks for de påfølgende dager i fjellet. Dag 4 / 1.april (Imlil – Toubkal Refuge) Jeg står opp tidlig for å komme i gang med den 10 kilometer lange vandringen fra Imlil (1740m) til Toubkal Refuge (3210m). Mens jeg gladelig gjør opp for meg etter frokost, er det litt verre med 4 israelere på samme hotell. De insisterer at frokosten kun skal koste 5 dirham og ikke 25 dirham (som jeg har betalt, og som også står oppført i prislisten). Jeg er godt kjent med denne problemstillingen fra tidligere reiser i India og Nepal. Israelske backpackere har et svært dårlig rennomé, og flere hoteller og gjestehus i bl.a. India nekter nå å ta imot unge Israelere. Og det er ikke ufortjent, ei heller noe slag av rasistiske undertoner i dette. I Annapurna Circuit for eksempel nekter den hasjrøykende ungdommen å betale for annet enn Dal-Bhat (middag), og krever gratis overnatting. Snyltende gratispassasjerer har jeg lite til overs for, spesielt ikke når vertskapet er fattige folk i et fattig land, som jo Nepal og Marokko er. Min sleng kommentar ”Agree price before you eat, and not after”, faller i heller dårlig jord blant israelerne, med mørke suspekte blikk over skulderen om en mulig nazi tilhørighet. Det ender heldigvis med det, uten at jeg trenger å redegjøre for mitt politiske ståsted, at jeg faktisk er mye mer Israel vennlig enn de venstrevridde journalistene i Akersgata, som betingelsesløst støtter palestinernes sak. Jeg går gjennom gaten i Imlil (1740m) inntil jeg kommer til en bred esel-sti i enden av landsbyen. Denne fortsetter oppover dalen og etter hvert bratt opp i fjellsiden på høyre hånd. Rett før landsbyen Aroumd (1960m), kommer stien inn på bilveien igjen. Fra Imlil kunne man egentlig bare fulgt grusveien helt til Aroumd, men dette alternativet er litt lenger til fots. Fra Aroumd fortsetter jeg langs veien en halv kilometer, før en sti tar meg ut i et steinete og tørt elveleie. Så krysses elven, og stien fortsetter opp langs fjellsiden på venstre hånd. Etter hvert krysser man elven igjen rett før den lille landsbyen Sidi Chamharouch (2310m). Her er man ca halvveis, så jeg setter meg ned og kjøper en cola. Jeg kommer også i snakk med et ungt par fra London. På samme måte som meg er de selvstendige, uten guide og bærehjelp, mens de fleste andre ser ut til å være i guidete grupper. Esler går i skytteltrafikk med turistenes bagasje. Jeg antar at bortimot 100 stk er på vei oppover dalen, men en del av dem er heldigvis kun på dagstur fra Imlil. Så jeg bekymrer meg ikke altfor mye om manglende reservasjon på hytten. Stien fortsetter bratt opp fjellsiden til høyre for landsbyen. Så blir det mindre bratt innover dalen. Når 3000m passeres, fortsetter stien delvis på snø. Jeg ankommer hytten etter 4 timer og 15 minutter fra Imlil. Det er egentlig 3 hytter her, men kun 2 av dem tilbyr overnatting. Den nederste er en helt ny privateid hytte, og jeg blir så imponert over standarden at jeg likegodt sjekker inn her (80 dirham). Rett bakenfor ligger Toubkal Refuge, drevet av den franske fjellforeningen, med 80 sengeplasser og omtrent på samme størrelse som den nederste hytten. Det betyr at den totale sengekapasiteten er på ca 150. Mer enn nok på denne tiden av året, men sannsynligvis ikke alltid tilstrekkelig i høysesongen (Mai-Sep). Så da bør man nok reservere plass et par dager i forveien. Jeg blir sittende noen timer utenfor hytten i den varme solen, for å tørke svette klær og sko. Solen forsvinner bak fjellet i firetiden, og det blir raskt kjølig både ute og inne. Heldigvis har jeg en varm dunvest som gjør nytten. Andre benker seg inne i den store stuen med pledd over seg. I syvtiden blir det servert middag, nasjonalretten Tajines (50 dirham), til de ca 20 gjestene på hytten. I den andre hytten (Toubkal Refuge) ser det ut til å være litt flere gjester. Resten av kvelden byr på sosialisering med vertskap og gjester, før de fleste går til ro i nitiden. Dag 5 / 2.april (Jebel Toubkal – Marrakech) Hele hytten vekkes til frokost litt før kl 06:30. Selv spiser jeg et brød fra i går, før jeg pakker og gjør meg klar. Stegjerna tar jeg på meg rett utenfor hytta, og deretter beveger jeg meg opp bratthenget bakenfor hytten. Det er en god sti i snøen så stegjern er strengt tatt ikke nødvendig denne dagen. Men jeg beholder dem likevel på for å ha bedre feste i den harde snøen. Etter bratthenget fortsetter man inn i et lite dalføre med behagelig stigning. Etter hvert ser jeg et markant skar i det fjerne (Tizi n’Toubkal), og stien har retning mot dette. Jeg passerer flere andre på vei til skaret, og når jeg ankommer dette i ca 3940m høyde, har jeg bare 2 stk foran meg. Her tar jeg av stegjerna og svinger til venstre oppover den brede nordøst-ryggen av Jebel Toubkal. Denne ryggen er ganske slakk, og jeg følger stien delvis på snø og delvis på grus og stein. Vinden tiltar i styrke, og jeg er glad jeg er godt kledd i den iskalde vinden. Etter drøye 2 timer fra hytten ankommer jeg den lett synlige pyramide figuren på toppen av Jebel Toubkal (4167m). London-paret fra i går er der også, så vi tar bilder av hverandre og nyter utsikten i alle retninger. Himmelen er helt blå, men syns-rekkevidden er begrenset av dis og støv fra Sahara ørkenen. London-paret ser ut til å fryse, og forlater toppen etter få minutter, og da har jeg hele toppen for meg selv. Det tar 20 minutt før jeg selv starter returen. Vel nede i skaret bestemmer jeg meg for å traversere bort til nabotoppen. Det tar meg en liten halvtime ekstra, og fra laveste punkt i skaret måler jeg nabotoppen til 70m i primærfaktor. Etter en halvtimes matpause forlater jeg nabotoppen og begynner nedstigningen. Jeg treffer flere andre på sin vei oppover, og jeg estimerer at bortimot 40 personer forsøker seg på toppen denne dagen. Langt flere enn jeg hadde drømt om i mine villeste fantasier. Etter det jeg hadde hørt fra andre, skulle jeg liksom ha fjellet nesten helt for meg selv på denne tiden av året. Det er derfor tydelig at turismen i Atlasfjellene har økt betraktelig de senere år. Dessuten er det en del ski entusiaster her også, og de har gode forhold til mange toppturer i området. To av dem jeg snakket med hadde besteget 5 topper på 2 dager. Vel nede igjen i hytta får jeg meg en lunsj og forfriskninger. Aller helst har jeg lyst til å tilbringe en natt til oppe i fjellet, med en påfølgende topptur til en av de andre 4000-meterne som omkranser hytten i alle retninger. Men vel vitende om at jeg er nødt til å skaffe meg en bussbillett tilbake til Agadir senest fredag, velger jeg å gå rett ned igjen. Jeg tar ingen sjanser på å miste flyet fra Agadir, på grunn av fulle busser i Marrakech. Men til gjengjeld får jeg en dag ekstra i Marrakech, og det trenger jeg for å oppleve mer av byen. Det tar meg 2.5 timer å gå de 10 km tilbake til Imlil, og jeg er ganske sliten i beina etter en lang dag. Ettersom jeg sparte masse penger på billig transport opp til Imlil, velger jeg nå å bare ta en egen taxi ned igjen. Jeg får fikset en til 300 dirham, en helt akseptabel pris. Sjåføren, en hyggelig berber, gjør bilturen til en morsom opplevelse, til tross for hans begrensede ordforråd på engelsk. Kvelden tilbringes på den spennende markedsplassen i Marrakech, med nypresset appelsin juice i store mengder, samt et dusin velsmakende og saftige grillspyd. Dag 6 / 3.april (Marrakech) Jeg står tidlig opp for å dra innom CTM-kontoret, og skaffe meg en bussbillett til Agadir påfølgende morgen. Resten av dagen benyttes til sightseeing i Marrakech. Dag 7 / 4.april (Marrakech – Agadir) Buss fra Marrakech til Agadir (som ble benyttet til å skrive denne turrapporten med en Sony Ericson P1i). En hel ettermiddag og kveld tilbringes i Agadir, før jeg drar tilbake til Oslo påfølgende dag. NOEN TIPS: Økonomi Hele turen kostet meg ca 4000 kr alt inkludert, dvs bortimot en tiendedel av hva for eksempel Kilimanjaro ville kostet. Mye på grunn av billige restplasser på fly til Marokko. Sjekk Apollo sine restplasser til Agadir. For tiden er det ingen nasjonalparkavgift, men det ryktes at dette vil komme om ikke så lenge. Enkel overnatting får man til rundt 100 dirham i Marokko. Noe dyrere i Marrakech. 100 Marokkanske dirham er ca 70 NOK. Sesong Jeg anbefaler at man reiser i uken(e) etter påske da det fremdeles er levelige temperaturer der nede, og flotte vårlige farger. Dessuten finnes det mange billige restplasser på denne tiden av året. Sommer anbefales ikke på grunn av den trykkende heten. Høst er et godt alternativ, mens vinter ofte kan bli litt håpløst uten ski eller truger. Utgangspunkt Å fly rett til Marrakech innebærer minst logistikk, men Agadir og Casablanca er også glimrende utgangspunkt, hvis man kommer over billigere fly til disse stedene. I alle tilfeller må man innom Marrakech, om ikke annet for å se denne praktfulle byen. Det går en snarvei direkte fra Agadir til Asni/Imlil, men denne må over et høyt pass (Tizi n’Test), og er dårlig dekket av kollektive reisemidler. Så også her anbefales det at man først drar til Marrakech, med mindre man har egen eller leid bil. Passet kan ofte være stengt i den kaldere årstid pga snø. Utstyr Stegjern er normalt nødvendig, og det gjelder alle sesonger utenom sommer. Isøks er normalt ikke nødvendig. Ta med varme og vindtette klær, det kan bli isende kaldt hele året igjennom. Ski og/eller truger er ofte nødvendig fra november til april. LINKER TIL EKSTERNE BILDER http://picasaweb.google.no/lyngve/0324AgadirMorocco http://picasaweb.google.no/lyngve/0325MarrakechMorocco http://picasaweb.google.no/lyngve/0326AtlasMountains

Skal ha meg ny bukse og jakke for brukt på kanoturer og fjellvandring. Primært for bruk i den varmere årstiden (april til september) Jeg har ikke så enormet store krav til utstyret annet at det er godt å gå med, litt slitesterkt og noe vannavvisende. Jeg vil heller ha en tynn bukse som jeg kan ha ha ekstra under enn en tykk som jeg dør av varme i om sommeren. Hadde egentlig bare tenkt til å kjøpe bukse til rundt 1500, så fant jeg denne, og trenger igrunn jakke også. Noen som erfaring med denne dressen? http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=01&prodid=1309 Har fått godt omtale i vi menn og jakt og fiske. Prisen er jo ihvertfall meget bra. Eventuellt anbefaling av bukse maks 1500, og gjerne med seler. Hva med Bergans Skogshorn II selebukse? Eller er den for varm til sommerbruk? Bergans breheimen? Takk for tips hilsen nybegynner på forumet

Etter PM fra kjiver har jeg undersøkt saken nærmere. Jeg legger ved to skisser av terrengprofilene sett nordover fra Oksskolten. Av programtekniske årsaker er de 15 gradene til venstre og høyre for rett nord blitt to skisser. På begge har jeg lagt inn solgangen (solsentret) for sommersolhverv (21/6) og 14 dager senere (5/7). Dette er den rent geometriske solposisjonen, men her skal en være klar over at atmosfære-refraksjonen utgjør ca 0.5 grader når solen står helt nede i horisonten. Det betyr at selv to uker etter solhverv (og før solhverv) vil en kunne se midnattsola stryke fjellene i nord. På den aktuelle lengdegraden står sola i nord ca kl 0100 og beveger seg ca 15 grader i timen. (dobbelklikk på figurene for å se dem i større målestokk).

Hei! I går kveld i 21-tiden ruslet jeg en tur i skogen og fikk høre en merkelig, langtrukken og klagende lyd som ble gjentatt med jevne mellomrom. Jeg skjønte fort at det måtte være en ugle. Perleugle er utelukket, for jeg vet hvordan perleugler høres ut, og det er ikke slik. Jeg gikk etter lyden og før jeg visste ordet av det sto jeg nesten rett under treet der uglen åpenbart satt, selv om jeg ikke kunne se den. Jeg sto der en stund, og fuglen fortsatte å utstøte sin "nifse" lyd med jevne mellomrom. Plutselig fløy den lydløst av gårde over meg, og da fikk jeg et glimt av den. Jeg vil anslå at den var omtrent som en liten kråke i størrelse, med temmelig brede, butte vinger. Spurveugle er altså utelukket. Virker det som en kattugle, dette her? I dag var jeg i området igjen og fant noen gulpeboller under treklyngen hvor fuglen hadde sittet. I halvmørket var jeg først redd jeg hadde tatt med meg hjem gammel hundebæsj, men i disse klumpene var det både pelsrester i massevis, bittesmå knokler og små musekranier. Legger ved et par (dårlige) bilder av gulpebollene. Kattugle?? Må nevne at jeg også så en nydød mus i snøen like ved. Når jeg tenker tilbake har jeg sett påfallende mange døde mus i området også tidligere. Men disse, i alle fall ikke den jeg så i dag, har ikke vært spesielt maltrakterte. Hvorfor tar uglen livet av mus og slenger dem fra seg uten å spise på dem?

her i Kanada sier man: 'skiing is cheating' , og det er egentlig Goran som sa at jeg skulle skrive dette; i tillegg nevnte han Joffree Peak og fjellet Matier (nord - ost side), og to flotte skiturer man kan faa seg paa 50 graders berg naar forholdene er tilstedet: 1. http://www.zone-2000.net/arhiv/06/033joffr/pict01.jpg 2. http://www.zone-2000.net/arhiv/06/033joffr/pict02.jpg 3. http://www.clubtread.com/forumPix/129000/129482.jpg 4. for mer om hele turen: http://www.clubtread.com/sforum/topic.asp?TOPIC_ID=21923 saa, velkommen velkommen skal dere vaere

Hei. Har hatt Tubbs Altitude 36'' siden 2001. Jeg veier 85-90 kg (jojo-slanker). Lastet med sekk (15-20 kg) etc synes jeg trugene må ha den bæreflaten de har. Jeg bruker de mye og er svært godt fornøyd. Prisen synes jeg ikke det er noe å si på. Nå koster de ca 1000-lappen mindre enn hva jeg betalte for de i 01. Anbefales!!

Med forhåndsbestilt rom og full pensjon på Spiterstulen, bar det til fjells på Skjærtorsdag. Været var ikke akkurat det beste. Verken på torsdag eller fredag, men småturer i skogen, kos i basseng og badstue og et behagelig ferieliv med god mat og no stress var ikke akkurat å forakte. På fredag kveld var det imidlertid meldt om både oppklarning og temperaturer som skulle falle i kjelleren. I tillegg var det fullmåne, så jeg øynet muligheter for en soloppgangstur til Galdhøpiggen. Det ble en liten rekognoseringstur opp i lia i kvitut'n på fredag ettermiddag før jeg køyet samtidig med 2-åringen før kl. 21. Alltid det samme Det slår aldri feil - legger jeg meg i visshet om at jeg har en svært ufullstendig natt foran meg, blir det bare tull og humpete soving. Når vekkerklokka jamrer midt på natta, er jeg aldri klar til å stå opp. Det er alltid det samme! Men det var ingen unnskyldninger (er ofte flink til å finne dem) for å snike seg tilbake til sengs. Ute var det stjerneklart og månelyset flommet over hele fjellsiden. En kald natt og forfrysninger Etter en mild vinter i Sør-Norge, var det nå kulda skulle komme på en snarvisitt. Og jeg som hater å fryse! I etterkant kunne meterologene berette om kaldeste natten så langt i vinter flere steder i Sør-Norge, men det var jeg lykkelig uvitende om der jeg tuslet alene opp gjennom bjørkelia. Snøen og bindingene knirket om kapp mens tankene vandret fra alt til ingenting. Det var jo egentlig ganske allright da, når man først var i gang. Ikke noe stress, god tid - utfordringen var egentlig å ikke gå for fort. Jeg fulgte omtrent ruta mot Juvasshytta, sikk-sakk oppover før jeg rundet opp på fjellryggen øst for Svellnose. Vinden tiltok fra nord etter hvert som terrenget ble mer åpent og utsatt. Jeg befant meg i måneskinnet og kunne ane motlyskonturen av månen der oppe foran meg. Over den neste kammen snøføyka iltert, og i måneskinnet var det en uvirkelig skjønnhet over det hele. Bare man kunne tatt bilder med netthinna. En vellykket fotografering av motivet ville vært så omfattende at jeg vurderte det ikke en gang. Småtrøtt og sløv la jeg ikke spesielt merke til vinden som konstant pisket inn fra høyre. Små snøkorn i en uavbrutt kanonade av mitt høyre kinn, og en litt for åpent hettekant. Ingen god kombinasjon. Det var da det var noe galt ved berøringen mellom kinn og hette at jeg våknet. Dette kan da ikke være riktig? Ryggen mot vinden, votten av - kjenne etter. Stort som et 5-krone stykke var en bit av kinnet omgjort til en hard isklump. Skal si det ble satt i gang opptining av hud og forbedring av antrekket. Dagen virket uendelig langt unna og jeg bestemte meg for å snu hvis det ikke ble mye bedre. Det ble langt bedre, men i ettertid har jeg fortsatt en brun flekk på stedet. En finlandshettelignende lue gjorde det tungt å puste, men ansiktet holdt seg varmt, og opp mot Svellnose var det dessuten mindre vind. Turen forbi Svellnose og over Keilhaus husker jeg lite av. Konsentrerte meg vel mest om å holde så mye av toppen som mulig inne i hettelua, men i skaret mellom Keilhaus og Piggen fosskokte det Drevsnøen hadde det bråtravelt med å komme seg av sted, der den skjøt forbi meg i rasende fart og virvlet ut i et luftig svev over Svellnosbrean. Ny dag og nytt mot Kamp mot trøtthet, kulde og indre spørsmål om hvorfor jeg gjør dette ble glemt nå. En bakke igjen. Og i ryggen: Sikre tegn på at en ny dag var i anmarsj. Oppe ved hytta forsøkte jeg først å ta på dunjakka og sette meg inne i vindsekken, men det var alt for kaldt. Tærne sa farvel den ene etter den andre i raskt tempo. Eneste som funket var bevegelse. Jeg laget ei lita joggeløype rundt på Piggen, men var alt for slapp til å jogge, så det ble en form for lumping. Men for hver runde seg månen lenger ned i vesthorisonten, mens en stadig rødere stripe bredte seg i øst. Ikke blåste det så ille på toppen heller. Gleden over alt som skjedde på kort tid, ga nytt mot. Kulde - Kamerabatterier: 3-0 2 kameraer. 3 batterier, hvorav to så nær kroppen som mulig var klare til handling. 200 mm linse med 2x telekonverter. Autofokusen lette forgjeves etter månen mens batteri tømtes i rekordfart. 5 minutter - kamera1 dødt. 15 minutter senere det samme med kamera2. Kamera1 får nytt batteri og holder heldigvis i 20 minutter til, men så er det slutt. Resten av turen må jeg bare la alt av motiver fare. Prøv å bytte et metallobjektiv i 25 minusgrader og stiv vind, uten handsker: Det biter! Vind og vindstille De enorme kontrastene i fjellet er utrolig fascinerende. Fra nord feier snøfokket med stor hastighet over platået på Keilhaus topp før den står som damp under koktrykk i en enorm stråle ut i lufta. I motlyset ser det ordentlig ullent ut på alle fjellkammene. Jeg velger å skli ned på Styggebrean via brearmen mellom Keilhaus og Svellnose. Nede på breflata ligger det puddersnø. Sola varmer og jeg kjenner ikke et vindpust. Snakk om to ulike verdener! Fra tur til frokost Jeg kjører som krøkke og bruker en del tid ned bratta til Spiterstulen. På Visa like nedenfor brua møter jeg dagens fellestur. De skal gå den såkalte 4-breersturen rundt Galdhøpiggen. De har fått ordnet ekstra tidlig frokost og starter allerede kl. 8. "God morgen, god tur". Noen kommer, andre går. Inne på rommet blir det rask klesskift (stilongsen under goretextbuksa var fortsatt stivfrossen i baken) før familien gikk til frokost. På Spiterstulen er det ca. 20 kalde, og det føles mildt i forhold til der oppe. Det ble ikke mange bildene. Det ble en liten frostskade på kinnet. Men det ble en herlig naturopplevelse som aldri vil bli glemt. Med god samvittighet nyter jeg en rolig lørdag på skitur med 2-åringen, som tilskuere på det fargerike påskeskirennet på Spiterstulen og til sist i svømmebassenget.

I forbindelse med en artikkel om ulykker og redningstjenesten i Jotunheimen, samler vi litt kildemateriale. Bl.a. forsøker vi å kartlegge så mange av dødsulykkene som har vært i Jotunheimen som mulig. Da utelukkende dødsulykker relatert til fjellturisme. En drukningsulykke i forbindelse med Gjendebåtene er derfor bl.a. utelatt. Kildene er en kombinasjon av muntlige kilder, diverse litteratur og for mange av ulykkene siste ti år også norsk klatring sin ulykkesdatabase. For en del av ulykkene har vi en god del mer informasjon, for andre igjen er informasjonen veldig mangelfull. Riktig tidsangivelse mangler for en del, og enkelte ulykker er nok definitivt ikke med. Det ville vært oppsiktsvekkende om det ikke hadde skjedd noe mer på 1960, 70 og 80-tallet f.eks. Har du mer informasjon om eller korreksjoner til de opplistede ulykkene er vi kjempetaknemmelige for informasjon. Har du informasjon om dødsulykker i Jotunheimen som er uteglemt - det samme. Skulle du ha ekstra god kjennskap til fjellredningstjenesten og ulykker generelt, vil vi veldig gjerne ta en prat. Skulle du kjenne svært godt til en konkret ulykke, eller kjenne noen som gjør det som du tror kunne vært villig til å ta en prat hadde det også vært meget interessant. Formålet med artikkelen er flersidig. På den ene siden er det meningen å fortelle om hvordan fjellredningstjenesten fungerer og den kjempejobben flere (mange på frivillig basis) gjør for å redde liv, eller hente ut omkomne fra krevende steder i verste fall. Det er viktig å få frem at tragiske ulykker skjer, men også litt om hvorfor, og litt om hvilken lærdom som kan trekkes fra enkelte ulykker. Vi skal prate med flere folk de kommende ukene, men vil veldig gjerne komme i kontakt med flere som har informasjon å komme med. Ta gjerne kontakt pr. epost: [email protected] eller tlf. 47907848. Nedenfor følger noe informasjon om de dødsulykkene i Jotunheimen vi har notert. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Antall omkomne i den aktuelle ulykken står i parantes etter "ulykkesnummeret" 01. - (1) - 1867, student omkommer under jakt ved Besseggen, men utenfor det som i dag er stien. 02. - (1) - 1873, student drukner ved vading av elva fra Kalvåbreen nær Bygdin. 03. - (1) - 14.07.1881, en Tønsberg faller i dårlig vær på Storen etter at førernes forsøk på å få ham til å snu mislyktes. 04. - (1) - 1914, Fredrik Arentz forsvinner på sin vandring fra Leirvassbu mot Sogn. Trolig druknet i Utla nær Guridalen. 05. - (1) - 1930-tallet, mann omkommer i rasulykke (vinter) da skavl ved Visbrean brekker. 06. - (1) - 23.03.1948-påske, kvinne på tur fra Spiterstulen til Glitterheim fryser i hjel i uvær oppunder Glittertinden. 06B.-(2) - 28.07.1948, to menn omkom under bolteklatring i østveggen på Store Knutsholstinden. Faller ca. 150 meter. 06C.-(2) - 1948, to svenske klatrere omkommer i fall fra nordøstkammen på Austanbotntinden. 07. - (2) - 1945, Par forsvinner i området rundt Smørstabbrean, funnet omkomne i 1978 av brefører. 08. - (1) - 1950-tallet, tidlig på 50-tallet - kvinne faller i sprekk på Styggehøbrean? På turen mellom Memurubu og Glitterheim. 09. - (1) - 11.07.1957, dansk jente forsvinner fra Juvasshytta. Falt i sprekk. I Kjelbreen. Funnet etter ca. 14dg? Stor medieoppmerksomhet den gang. 10. - (1) - 1950-tallet?, kvinne i følge med flere aker for langt til høyre ned fra Piggen og forsvinner ut sørstupet mot Svellnosbrean. 11. - (4) - 21-22.03.1967, Ulykkespåsken 67. 4 i følge på 8? fryser i hjel i uvær på tur fra sognefjellet over breen til Leirvassbu. 11B.-(1) - 1960-tallet. Usikkert foreløpig. Mann i følge på 3 faller fra nordøstryggen ned veggen mot Styggebreen. 12. - (1) - 1980-tallet?, ung kvinne sklir og faller ut i Leira i Leirdalen og blir ikke funnet igjen. 12B.-(2) - 1987-vinter, 2 menn tas av skred på vei ned fra Tindeklubhytta i Skagadalen. 12C.-(1) - 1988-påske, mann faller fra Semelholstinden i forbindelse med skitur fra Leirvassbu. 13. - (1) - 1990-august, mann omkommer under skikjøring ned renne på østsiden av Tjønnholsoksle 13B.-(1) - 1990-august, mann omkommer under rappell fra Vetle Skagastølstinden mot Mohns skard. Trolig gammel slynge som røk. 14. - (1) - 1992?-vinter, mann på DNT fellestur forsvinner fra gruppa rett før Olavsbu. Funnet senere ihjelfrossen ca. 200m fra hytta. 15. - (1) - 1992-sommer, sprek mann i forveien fra Glitterheim til Spiterstulen over tinden savnes. Funnet på Grotbrean. Falt fra toppen. 16. - (1) - 1993-pinse, mann klatrer alene på Veslpiggen fra Porten. Under returen faller han og omkommer. 17. - (1) - 1993-sommer, svensk turist faller i dyp sprekk i øvre del av Piggbrean under retur til Spiterstulen. 18. - (1) - 1993-sommer, Svensk mann alene på tur fra Visdalen. Funnet under Hellstugutindane for 3-4 år siden ved snøfonn. 19. - (1) - 1993-september, Skardstinden - mann faller under klatring i østveggen og omkommer. 20. - (1) - 31.03.1996, Torfinnstindane. Mann i følge på 3 falt under vinterklatring og omkom. 21. - (1) - 1996-sommer, mann faller under forsøk på å hopper over Sjoa ved Ridderspranget. 21B.-(1) - 04.08.1996, Jørgen Vetti faller og omkommer på rutinetur fra Vettismorki ned til Vetti. 22. - (1) - 07.08.1997, mann faller under usikret klyving på Skagastølsryggen. Falt like før Vetle Skagastølstinden ut mot Styggedalsbrean. 23. - (1) - 14.08.1997, mann faller (rappellfeste sviktet) under rappell på retur fra Søre Dyrhaugstinden mot Bandet. 24. - (1) - 01.08.1998, mann faller på ledklatring på Store Skagastølstinden. 25. - (1) - 18.08.1998, mann sklir ut under tur til Store Austanbotntinden. Nysnø. Sklir ut nordflanken mot Berdalsbreen. 26. - (1) - 1990-tallet?, kvinne faller og omkommer under tur opp eller ned Bukkelægret ved Gjende. 27. - (3) - 1995-sommer, tysk familie på 3, søkklastet kano. Får problemer som indirekte følge av bølger fra M/B Bitihorn. Ikke funnet. 28. - (1) - 1999-litt før påske, mann i følge med søster og annen mann med snøbrett på ryggen tas trolig av vindkast og går utfor øststupet på Leirhøe. 29. - (2) - 03.01.2001, to menn på vei til isklatring? omkommer i rasulykke under anmarsjen opp elvegjel. Dumma, sideelv til Leirdalen? 30. - (1) - 16.07.2001, engelsk mann omkommer på retur fra Glittertinden til Spiterstulen. Utglidning på bratt snøfonn / kollisjon med steinura. 31. - (1) - 15.07.2003, klatrer utløste ras med stor steinblokk på retur fra Store Skagastølstinden, klemt i hjel under blokk. 32. - (1) - 02.08.2003, mann i følge på to med tung ryggsekk faller i Muruelva og blir tatt av vannmassene. funnet ved elva litt ovenfor Memurubu. 33. - (1) - 02.01.2004, mann i følge på to tas av ras under vintertur på Torfinnstindane. 34. - (1) - 29.06.2005, mann funnet død på Fannaråkhytta av tilfeldig Røde Kors tur. Frosset i hjel? 35. - (1) - 18.07.2005, oppunder Leirungskampen finner man savnet dansk mann omkommet. Fall? 36. - (1) - 08.10.2005, kvinne sklir like nedenfor bandet mellom Falketind og Stølsnostind og faller 100 m ned til breen. Snø og isforhold. 37. - (1) - 04.06.2006, strekningen Spiterstulen-Gjende. Nederlandsk kvinne forsvinner. Funnet omkommet ved Gjendes bredd på sensommeren. 38. - (1) - 15.07.2006, Litauisk person i følge på 17 falt og omkom på tur nær Fannaråken, på sørsiden. 39. - (1) - 2006-sommer/høst. Engelskmann funnet død ved Russvatnet. Mysterium, ikke savnet. Trolig gått gjennom snøbru/is og druknet. Rundt 1960-tallet skal det angivelig ha vært et eller flere tilfeller av folk som har kommet feil i forbindelse med Bukkelægret, delvis som følge av dårlig merking, deretter ut i svært krevende terreng, før den eller de falt og omkom. Noen som vet noe mer? -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Du verden, utrustingen min fungerte fin fint under åpen himmel i Pasvik, -21 grader på det laveste, og med en Nalgene-flaske med varmt vann i fotenden. Jeg våknet 06:30 og følte jeg trengte å få byttet vannet på flaska, men etter å ha fornektet i en halvtime nede i soveposen hadde turkompisen fyrt opp morrabålet Jeg brukte alt jeg hadde + grevling-trekk, men ikke dunjakka.

Er det nokon som har testa sin Globalstar-telefon med norsk simkort i det siste? Med to ulike sim-kort frå henhaldvis Telenor Mobil og Ventelo får eg feilmelding både for tekstmeldingar og samtalar. Tekstmeldingane blir avvist, medan samtalene kun ender opp med ein russisk-engelsk feilmelding: "bla bla bla (på russisk) - The number you have dialed cannot be reached". No kan det jo vera noko feil med telefonen min, men på alle måter virker den til å vera heilt i orden. Gatewayen som vises i displayet er GSTAR-EU-1 og simkorta har blitt testa i telefonen tidlegare med positivt resultat. Kan forøvrig ta med at Ericsson R290 ikkje støttar ein del nye simkort, spesielt frå Netcom og chess. Det ser heller ikkje ut til at Globalstar har fått kontroll over problemet som oppstår på satelittane. I ganske lang tid no har det vore problem med downlink-systemet på mange av satelittane og det kan sjå ut som om dei har gått ned i antall operative satelittar. Rett nok har dei skutt opp 8 reserver, men det hjelp lite når det trengs minst 30-40 operative for å halde kontinuerleg dekning (48 aktive var det tidlegare). Dette fører til at det oppstår kortare eller lenger hol i dekninga. Neste generasjon Globalstar er planlagt frå 2010 og utover, men det kan fort ta tid før det blir operativt, så uansett er det snakk om lang tid før problema er over. Det spørs også om eigarane klarer å finansiera den vidare inverstering etter desse problema, her er det i alle fall usikkerheit slik eg har forstått det, sjølv om dette bare er spekulasjonar. Dei har jo lansert SPOT tjenesten og det kan jo hende eigarane har djupe lommebøker, så vi får håpe dei overlever. Globalstar-eigarar flykter i alle fall i hopetal over til Iridium, som på si side har rekordtall for tida. Også Thuraya skal ha gode salstall der dei har dekning. Dei siste dagane har eg brukt alt frå nokre få minutt til meir enn ein halv time for å få kontakt (ga opp etter den halvtimen), det kan også sjå ut som om dekningsvindua blir kortare. Under vises den perioden dekning kan oppnås i Stavanger (henta frå Globalstar). I parantes bemerka kor lang dødtid det er for ein del av oppføringane (sjølv i periodar med dekningsvindu har eg opplevd lite signal, så det er nok litt optimistisk berekna) Mar 18, 2008 4:30:46 PM Mar 18, 2008 4:44:06 PM Mar 18, 2008 4:45:06 PM Mar 18, 2008 5:00:16 PM Mar 18, 2008 5:00:46 PM Mar 18, 2008 5:12:56 PM (ca 18min) Mar 18, 2008 5:31:06 PM Mar 18, 2008 5:41:26 PM Mar 18, 2008 5:44:36 PM Mar 18, 2008 6:13:16 PM (ca 31 min) Mar 18, 2008 6:44:16 PM Mar 18, 2008 7:13:06 PM (ca 31 min) Mar 18, 2008 7:44:16 PM Mar 18, 2008 7:56:56 PM Mar 18, 2008 7:58:26 PM Mar 18, 2008 8:13:46 PM (ca 31 min) Mar 18, 2008 8:44:46 PM Mar 18, 2008 8:54:06 PM Mar 18, 2008 8:56:26 PM Mar 18, 2008 9:12:36 PM (ca 17 min) Mar 18, 2008 9:30:56 PM Mar 18, 2008 9:38:46 PM (ca 19 min) Mar 18, 2008 9:57:46 PM Mar 18, 2008 10:11:46 PM (ca 17 min) Mar 18, 2008 10:28:06 PM Mar 18, 2008 10:39:26 PM (ca 10 min) Mar 18, 2008 10:49:46 PM Mar 18, 2008 11:09:26 PM (ca 16 min) Mar 18, 2008 11:26:16 PM Mar 18, 2008 11:38:56 PM (ca 20 min) Mar 18, 2008 11:58:46 PM Mar 19, 2008 12:06:16 AM (ca 7 min) Mar 19, 2008 12:25:36 AM Mar 19, 2008 12:39:36 AM Mar 19, 2008 12:43:16 AM Mar 19, 2008 1:01:56 AM Mar 19, 2008 1:24:36 AM Mar 19, 2008 1:39:26 AM (ca 43 min) Mar 19, 2008 2:24:26 AM Mar 19, 2008 3:04:56 AM (ca 19 min) Mar 19, 2008 3:23:36 AM Mar 19, 2008 3:38:16 AM Mar 19, 2008 3:42:56 AM Mar 19, 2008 3:52:26 AM Mar 19, 2008 3:55:26 AM Mar 19, 2008 4:05:26 AM Mar 19, 2008 4:23:56 AM Mar 19, 2008 4:36:56 AM Mar 19, 2008 4:37:56 AM Mar 19, 2008 5:05:36 AM Mar 19, 2008 5:23:36 AM Mar 19, 2008 5:34:26 AM Mar 19, 2008 5:39:16 AM Mar 19, 2008 6:05:26 AM Mar 19, 2008 6:11:06 AM Mar 19, 2008 6:18:16 AM Mar 19, 2008 6:37:06 AM Mar 19, 2008 7:05:46 AM Mar 19, 2008 7:07:56 AM Mar 19, 2008 7:18:36 AM Mar 19, 2008 7:37:46 AM Mar 19, 2008 8:18:36 AM Mar 19, 2008 8:37:46 AM Mar 19, 2008 8:46:46 AM Mar 19, 2008 8:50:16 AM Mar 19, 2008 9:18:36 AM Mar 19, 2008 9:23:16 AM Mar 19, 2008 9:31:36 AM Mar 19, 2008 9:37:06 AM Mar 19, 2008 10:18:56 AM Mar 19, 2008 10:20:26 AM Mar 19, 2008 10:31:46 AM Mar 19, 2008 10:50:06 AM Mar 19, 2008 11:01:56 AM Mar 19, 2008 11:03:36 AM Mar 19, 2008 11:31:46 AM Mar 19, 2008 11:37:46 AM Mar 19, 2008 11:46:16 AM Mar 19, 2008 11:50:46 AM Mar 19, 2008 11:58:36 AM Mar 19, 2008 12:03:16 PM Mar 19, 2008 12:31:56 PM Mar 19, 2008 12:35:46 PM Mar 19, 2008 12:45:06 PM Mar 19, 2008 1:02:56 PM Mar 19, 2008 1:16:46 PM Mar 19, 2008 1:17:16 PM Mar 19, 2008 1:32:16 PM Mar 19, 2008 1:33:26 PM Mar 19, 2008 1:45:06 PM Mar 19, 2008 2:03:06 PM Mar 19, 2008 2:14:16 PM Mar 19, 2008 2:16:46 PM Mar 19, 2008 2:45:16 PM Mar 19, 2008 2:52:26 PM Mar 19, 2008 2:58:16 PM Mar 19, 2008 3:04:26 PM Mar 19, 2008 3:10:26 PM Mar 19, 2008 3:16:26 PM Mar 19, 2008 3:45:16 PM Mar 19, 2008 3:48:16 PM Mar 19, 2008 3:58:26 PM Mar 19, 2008 4:16:16 PM Mar 19, 2008 4:29:26 PM Mar 19, 2008 4:30:26 PM Mar 19, 2008 4:45:46 PM Mar 19, 2008 4:46:26 PM Mar 19, 2008 4:58:46 PM Mar 19, 2008 5:16:36 PM Mar 19, 2008 5:26:46 PM Mar 19, 2008 5:29:56 PM Mar 19, 2008 5:58:26 PM Mar 19, 2008 6:29:46 PM Mar 19, 2008 6:43:56 PM Mar 19, 2008 6:44:26 PM Mar 19, 2008 6:58:56 PM Mar 19, 2008 7:29:36 PM Mar 19, 2008 7:42:16 PM Mar 19, 2008 7:43:36 PM Mar 19, 2008 7:58:56 PM Mar 19, 2008 8:30:16 PM Mar 19, 2008 8:39:06 PM Mar 19, 2008 8:43:26 PM Mar 19, 2008 8:58:26 PM Mar 19, 2008 9:16:06 PM Mar 19, 2008 9:24:46 PM Mar 19, 2008 9:37:26 PM Mar 19, 2008 9:56:46 PM Mar 19, 2008 10:13:16 PM Mar 19, 2008 10:24:26 PM Mar 19, 2008 10:43:06 PM Mar 19, 2008 10:55:16 PM Mar 19, 2008 11:11:56 PM Mar 19, 2008 11:24:46 PM Mar 19, 2008 11:33:36 PM Mar 19, 2008 11:51:06 PM

Fjell & Vidde nr 2, mars '08 s. 68: Samtidig har Snøscooterimportørene og fått utført en spørreundersøkelse av TNS om skuterkjøring, oppgitte tall er positive: Regulering på kommunenivå: 63% Snøscooter til egen hytte: 80% Kjøring på skogsbilveier: 69% Ferdsel på islagt vann: 65% Snøscooterturisme vil gi økt sysselsetting: 66% Merking av snøscootertraséer: 75% Benyttet snøscooter sist vinter: 24% Tilsynelatende står disse i et motsetningsforhold, men ikke slik jeg ser det. Om lovgivningen i praksis ikke er nyansert nok, så er resultatene på begge undersøkelsene forenlige med mulig unntak om ferdesel på islagt vann. Lov til å kjøre på skogsbilveier er det liten grunn til å protestere på, og nødvendigheten av bedre merking av løypenettet kan understrekes med den siste ulykken i Troms hvor en 17-åring omkom når han kjørte utenfor et stup ved løypa og omkom. At skuterturisme vil gi økt sysselsetting er nesten selvfølgelig, et bedre spørsmål ville muligens være om økt man tror at snøscooterturisme vil gi nok sysselsetting til å være verdt det. Forenlig med mindre liberale regler fordi det kan bety at man innfører sammen krav til sertifisering som på motorsykkel. Ved fylte atten år kan man ta sertifikat til å kjøre opp til og med 34hk, og så over dette når man er fylt 21 eller har hatt sertifikat i to år. Ikke nødvendigvis fordi at så mange under 21/18 år forulykker, men fordi en slik sertifisering vil på samme måte som jegerprøver muligens kunne gi en mer ansvarlig snøscooterkultur. Med svært svært få unntak er alle jeg vet av som er å regne som aktive brukerere av snøscootere folk som heller vil lage broderier i fjellsidene enn folk som ser på snøscooteren som nyttetransport. De har altså mer til felles med motorsyklister enn folk som kjører minivans eller kassebiler. Omleggning og reoarganisering av løypenettverket kunne helt sikkert åpnet for mer nyttetransport med et mindre antall km. Slik det er i dag er det i mange tilfeller oppstykket og levninger etter offentlige servicelinjer som ikke er i bruk og ikke leder til annet enn ulovlig kjøring fra en stump for å komme til en annen. Like fullt ut er min personlige mening at ingens subjektive opplevelse av hva som er festlig eller morsomt er noe som kan overstyre verdien av både det å ta vare på og forstå naturen - noe som ikke nødvendigvis ikke står i et motsetningsforhold til snøscooterkjøring, men som per i dag i stor grad er unntaket framfor regelen. De fleste hytteeierne hjemme i Sør-Varanger har scnøscooter, og bruker den gjerne fornuftig, men antallet folk som eier snøscootere er langt høyere og kjører ikke på et vis som kan kalles fornuftig. Sammenlignen med fritidsbåter er populær, men også der er tilfellet at lovgivningen blir mindre liberal. Om ikke lenge vil båtførerprøver være obligatorisk for båter over 23 fot, med mer enn 10 hk eller som gjør mer enn 10 knop. EDIT: Et poeng som kanskje er vitktig å få med seg at undersøkelsen som ble gjennomført av snøscooterimportørernes forbund er begrenset til Finnmark, Troms, Nord- og Sør-Trønderlag, Buskerud og Telemark. Altså de fylkene hvor befolkningen i størst grad benytter seg av snøscooter. Sett på en annen måte er jeg derfor litt overrasket over at tallene ikke er høyere!

Tusen takk for testingen PTG! Jeg skal teste litt selv ved annledning. Dette forumet virker svært seriøst. Vårt forum er ikke alltid like seriøst: http://www.nolimits.no/cgi-bin/ultimatebb.cgi?ubb=get_topic;f=1;t=002096 Her er en nyhetsmelding om en som landet i et tre uten mulighet for å komme seg ned: http://www.telegraph.co.uk/news/main.jhtml?xml=/news/2008/03/01/woz101.xml

Det du henviser til av php setting er mest sannsynligvis php safe mode, noko som i dei fleste tilfeller vil vere PÅ. Ein anna ting er php max allowed memory size, det kan også spele inn på joomla side som brukar mykje minne! Kan omgåast med å ikkje bruke så mangen programtilleg osv. Når det gjeld saka om å diskutere joomla/teknisk osv. så ser eg ingen grunn til å stoppe med det? Det fører til aktivitet? Sida handlar om friluftsliv, og det må vere lov å gi råd og hjelp ein fjellmann til ein anna(eller fjellkvinne)! Når det kjem til det tekniske er ftp port som oftast 21, dersom ein brukar secure ftp så er den 22(SSH). Navhost har eg aldri brukt, så eg veit ikkje kvifor du ikkje får kobla til Erin?

Tenkte å hisse meg opp over dette og be dere ta den videre teknikk vekk fra dette gilde friluftsforum til et dertil egnet teknisk forum (feks en av de gode norske joomla foraene) avslutter bare med å si "port 21, /public_html" og at Joomla IKKE GÅR på disse billige webhotellene (feil php server versjon, den korrekte er "litt" dyrere å drifte som jeg har forstått..), på de litt dyrere får du Joomla ferdig installert... Edit: Joa de fungerer, men jeg kjørte mitt webhotell på et slikt billig i USA etter noen år på b-one.com. Etter et år fikk jeg merkelige krasj, det viste seg at en setting i php core var feil. Prøvde jo å få de til å endre den, for å gjøre krangelen kort så sa de nei, det ville ødelegge sikkerheten sa de. Nå er jeg igang med nytt, dyrere og norsk webhotell, med rett setting i php core. Med svakere sikkerhet? Jo, du kan jo spørre

På hjemmesiden min står det at porten er 80, kan det stemme? Jeg prøvde med både 21 og 22, men det gikk ikke. Ellers har jeg brukt infoen jeg fikk i mailen, men det virker fortsatt ikke. Grunnen til at jeg har valgt et gratis webhotell foreløpig er at jeg ikke er sikker på om siden i det hele tatt kommer til å bli noe av, og da føles det unødvendig å betale. Det beste er vel å forsette å prøve meg med Notisblokk og heller kjøpe et annet webhotell når jeg er mer sikker på at jeg skal legge den ut. Takk for tips om webhotell, de ser begge bra ut, antakelig bytter jeg heller til de etter hvert.