Søk i nettsamfunnet

Kombinasjonen havkajakk og topptur passer ypperlig for turer langs Bygdin og Gjende. Denne gangen gikk turen fra Eidsbugarden, og følgende topper ble besøkt: Slettmarkkampen, Slettmarkpiggen, Galdebergtinden, Kvitskardoksle og Kvitskardtinden. Turartikkel og bilder finner du på http://www.nfo2000m.no (legger ikke ut hele artikkelen her, da det neppe er noen fare for at nfo2000m.no skal forsvinne med det første).

Langt i fra, kikket nettopp på bilder jeg tok fra en tur til Nøvedalstinden, Lisjedalshornet og Dalegubben 21.august i fjor. Snø/isdekkede vann, fortsatt mye snø i fingersida ved Kolåstinden, Dukhornet har mye snø i nord- og østsida (der har det i år vært bart lenge...). Jeg ser også at bilde fra samme turen viser at der var en god del snø i dalsøkket mellom Kopphornet-Klovtinden-topp 1221-Sakshornet. Der var jeg nå for ei uke siden, ikke noe snø der da.... Vet ikke om jeg vil være med på at det var "normalt" på høsten heller... ser av et bilde tatt av Saudehornet fra Bjørnastighornet 23.oktober at der låg litt snø i Skålaskaret. I det skaret gikk jeg nå i slutten av juli, der var heller ikke noe snø i år....... 3 mnd tidligere!! Det kan sikkert være lokale forskjeller.

31 - Drammen Galdhøpiggen- isen piggen fra spitersulen 1982 Jeg har aldri telt alle seriøst, og mener jeg bruker 30 meteren, men jeg ligger på godt over 40. Min flotteste tur er kansje den jeg opplevde mest med. Galdhøpiggen i begynnelsen av august 05. På tur med bror og hans på 9 og 7. Værest slår til og vi ser ikke fra t til t på veien ned under 2000. Ruta er enkel så alt var helt trygt. Men det å få oppleve hvordan været snur. +signatur.. Det og var en fin tur:) Jeg har alltid fassinert meg av mål, og jeg er født på fjellet(foldal). og nytelsen av å komme på toppen er stor. Derfor er det litt kjedelig med noen av disse over grensa.. eks, spiterhø... Men når en først er der, så må en jo ta de og Jeg vil gjerne opp på storen, langs kanten. Har begynt å klatre inne. Men er ikke kompetent til å feste bolter ute. Det er en "liten" utfordring. Men det er mange som kan tas før den. Skal bli kompetent på bre neste sommer! Født i fjellet, slekt i bøverdalen...piggen som 7 åring, jobba på spiterstulen som 16 åring... Må bare bli slik da. Og fy for en følelse en god topp er.

ENELOOPen skulle har vært på plass i Tyskland så tidlig som 23. juli 2006 men det var de ikke. -> 24.7.2006: Kom rett fra en av MEDIA MARKTene her i Hamburg. Eneloop er enda ikke i hyllene. Skal leveres tidligst i begynnelsen av august. Så var ENELOOP-siden litt for tidlig ute med reklamen. Skal prøve på nytt. -> 2.8.2006: Har vært inn hos Media Markt i Kiel, fikk høre at de ikke skal selge ENELOOP. Var etterpå en gang til inn hos Media Markt i Hamburg Hummelsbüttel snakket med en annen ekspeditør enn forrige uke og fikk høre det samme som i Kiel, selv om Media Markt annonseres ENELOOP for tiden på sine sider. Skulle snakke med Media Markt men fikk dessverre ingen kontakt via telefon som nevnes under kontakt linken på Media Markt sidene. Synes det blir litt stressende å få kjøpt ENELOOP her i Tyskland. -> 3.8.2006: Fikk i dag kontakt med MediaMarkt-sentralen og fikk høre at ikke alle Media Markt-ene vil selge ENELOOP. Media Markt-ene er selvstendige enheter som er selv ansvarlig for produkter de skal selge. Da er det bare flaks å komme inn i en Media Markt som selger ENELOOP. Da er det kjempefint med medlemstilbud fra forumet. Tusen takk skal du ha, Otto. her finnes hele tråden: -> http://www.navigate3d.no/mbbs22/forums/thread-view.asp?tid=453&posts og her finnes flere informasjoner: -> http://www.navigate3d.no/mbbs22/forums/thread-view.asp?tid=531&posts

http://go.dagbladet.no/ego.cgi/dbforsideT/http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/08/01/472777.html Enda en produsent av norks friluftslivsutstyr flagger ut produksjonen. Om 10 år er det vel kun meget spesielle nisjeprodukter som lages i dette landet.

Motivasjonen var langt borte da vekkerklokka ringte kl. 02:30 natt til lørdag. Litt bedre stod det til da vi var padleklare på Fagerstrand ved Bygdin rundt kl. 05. Ved Beitostølen var veiene dyvåte av regnbyger og det så i det hele tatt mørkt ut. Litt vind i lufta var det dessuten, men innen vi var godt utpå Bygdin la speilet seg langsomt men sikkert. Jeg måtte padle en raskt tur i land for å hente frem kameraet. Det så ikke ut som om vi skulle få bruk for det da vi startet, men nå bredte de nydeligste stemninger seg utover Bygdins vannspeil. Med litt om og men, fotografering og annet tøys var vi fremme ved Nybui etter ca. 2,5 timer. Vi hadde ingen stor planer for dagen. Julia ville titte litt etter fjellblomster og jeg vill undersøke Langedalsbandet fra sør. Hadde gått her noen ganger på vinteren før, men om sommeren er det litt mer kronglete, spesielt når snøfonnene smelter, så dette var en slags rekognoseringstur. Denne sommeren er jo meget snøfattig og nå 29.07 er det ikke mer snø enn det som ligger langt uti august etter en normal snøvinter. Jeg hadde lest og hørt om ekle sva på vestsiden av det øverste tjernet, rett før man drar seg opp på Langedalsbandet, jeg ville derfor prøve den angivelig lettere steinur runden på østsiden. Jeg trasket i vei og drøyt halvveis rundt vannet var det tid for å bytte sko. Joggeskoene måtte av og fjellstøvlene på, pga. bratte harde snøfonner som lå ned mot vannet. Jeg var sikker på at jeg kom samme vei tilbake og gjorde den tabben å legge igjen gåstaven og joggeskoene på en stein. Ura ble stadig brattere og den siste biten innunder den bratte skrenten sør for Søre Svartdalspiggen lå steinura stablet nesten loddrett opp fra vannkanten. Jeg kløv meg forsiktig forbi her, hadde liksom ikke noe lyst til å dra ut alle tonnene med stein som var stablet så pent oppå hverandre her. Sannsynligvis lå de mye tryggere enn det jeg innbilte meg. Jeg fortsatte så helt til draget der skiløypa går opp om vinteren, selv om man fint kunne tatt seg opp i løsura tidligere. Herfra var det greit, men noe løst opp til bandet. (Ligger trolig en del snø her i normale somre, nå vare det bare små rester igjen). Bortsette fra hyllegallerier høyt oppe i fjellsiden så det ved første øyekast klin umulig å gå på vestisden av vannet, en delvis overhengende vegg stupte rett ned i vannet. Ved nærmere øyekast så det ut til å være en mulighet. Ved å liste meg ut på den siste resten av snøfonna (vannet var grunt under denne, så det var ingen fare om den skulle briste) kom jeg meg bort til ei hylle som jeg kunne klyve på forbi det bratteste, og med ett var jeg forbi første og tilsynelatende største hindring. Litt lenger borte ble det imidlertid verre enn jeg trodde. Et sted stupte svaene loddrett ned i vannet som her var brådypt. På hyller dekket av grus og løsgods tok jeg meg forsiktig bortover, men ble stadig tvunget høyere opp før jeg omsider kom meg ned en løs bratt grusbakke. Et svafelt til krevde litt forsiktighet før det stadig ble lettere og vips så var jeg rundt. Problemet nå var jo bare at joggeskoene lå på andre siden av vannet, så det ble en god omvei Jeg hadde vel noe fordel av en liten snøfonn, men forøvrig var turen nå så snøfattig som man omtrent kan få den. Det var altså mulig å ta seg frem, om enn med noe stor forsiktighet, på begge sider av vannet. Har tegnet inn rutene på et av bildene, er spent på om andre har gått her og gått andre varianter og hvordan det ev. var? De blå strekene på bildet er passasjer langs vannet hvor snøfonnene ikke var brukandes på grunn av dypt vann under. Rød er fargen der jeg gikk og de andre fargene er passasjer jeg vurderte som mulige, men jeg hadde ikke lyst til å komme for høyt opp. Hele flanken hadde veldig mye løsgods - og jeg hater løsgods på sva som omtrent det verste som finnes i fjellet. Er det noen som har noen utfyllende informasjoner til området? På forhånd stor takk!

Det var strålende meldinger også for søndagen, så jeg planla en ikke altfor lang tur pga et ørlite trøblete kne... Vurderte å slenge meg med Arnt mfl, men jeg fant ut at det var bedre å gå i eget tempo alt etter hvordan formen til leddet midt på venstre fot føltes. Siktet meg dermed inn på Lisjetinden (1239) ved Bondalseidet. Samtidig ville jeg også ta med 2 andre toppunkt på samme rygg, Eidstuva (782) og Grøthornet (1058). Enkelt terreng til Eidstuva fra Kvanndalssætra, litt einer og bjørkeskog underveis men ikke noe som voldet særlige problemer. Eidstuva har flott utsikt, og kan godt være et turmål i seg selv. Videre mot Grøthornet (1058) er det også bedagelig terreng. Jeg følger ryggen videre mot Lisjetinden, som nå ser ut som en liten pyramide - men den ruver ikke i terrenget pga de bakenforliggende toppene, bl.a Storetinden (1408). Enkelt til topps, må såvidt bruke hendene noen steder. På returen prøver jeg østryggen (jeg hadde studert kartet på forhånd, kotene sto ikke altfor tett..), det er såpass bratt nedover at jeg ser ikke mange meterne om gangen. Kort fortalt, en del mose, bratt, klatring grad 2-3 i de nedre delene lettere klyving i øvre del. En bør ha med seg en taustump på denne ruta... vurderte å gå opp igjen sørryggen (den såg enkel ut), men lot det være, det var nok høydemetere for kneet for denne gang. Litt luftig å gå egga videre sørover, men også denne enkel. Nydelig utsikt fra alle tre toppene, interessant terreng i nærområdet med mange spennende rutevalg Mer om turen på http://www.fjellinordvest.net/content/view/37/32/

Siste uka i juni, og første uka i juli i år var satt av til Alpene. Vi (Sondre på 19 og Lars-Petter på 11) ville gå noen enkle turer over 4000 m, og lære områdene litt å kjenne. Vi ville også kjenne hvordan stor høyde virket på kroppen. Vi hadde mål om å bestige Mt Blanc, men dette ble forkastet da erfarne lokale fjellfolk klart advarte mot å ta med barn på denne turen. Planleggingen Jeg er svært grundig av natur, og benyttet våren til å lese masse på nettet om området. Det var lite å finne på norsk, men med engelsk og tysk fant jeg informasjon i overflod. Særlig var disse sidene nyttige: http://4000er.de/ og http://www.summitpost.org/ Jeg savnet imidlertid oversikt i form av kart, inntil det virkelig STORE FUNNET på nettet ble gjort: http://www.swissgeo.ch Denne sida hadde en eksportfunksjon, som ga kart i A4-størrelse i pdf-format. Målestokken kan man selv velge, helt ned til 1:25000. En kjemperessurs – helt gratis! Ypperlig i planleggingen av fjellturer i Alpene. Vi sleit en stund med å ta et valg i forhold til reisemåte, men det avgjørende ble at Ryan Air hadde økt bagasjekvoten til 30 kg. Vi fikk gode priser på turen Torp-Bergamo, og prøvepakket noen sekker og bagger for å sjekke vekta. Det var positivt, og vi fikk med oss alt utstyr (se utstyrsliste nederst) innenfor kvotene. Ryan Air tar 60 kr per bagasjekolli hver vei… Vi leide bil hos Hertz på flyplassen i Bergamo (forhåndsreservert). Fiaten var ikke stor (Panda), men med bare en 11-åring i baksetet fylte vi opp bilene til randen med bagasje – det gikk bra! 2580 kr for 14 dager var mye billigere enn å leie i andre land i nærheten!!! Turen i korte trekk Torsdag 22/6: Landing i Bergamo. Kjørte motorveien forbi Milano, til Aosta, og gjennom Mt Blanc tunnelen (snaut 300 kr t/r) til Chamonix. Framme ca kl 21. Overnatta på dårlig campingplass (2 stjerner) noen km etter tunnelen. Fredag 23/6: Turistkontor i Chamonix. Handla klatreutstyr: MYE billigere enn i Norge (opp mot halv pris!) Kan få igjen momsen (nesten 20%) ved å be om eget omstendelig skjema – men får dette aldri igjen på flyplassen fordi vi ikke reiste hjem med alt utstyret samtidig (Sondre dro en uke før). Taubane til Montenvers, og bretur til Leshaux-hytta (egen turartikkel). Lørdag 24/6: Div trening på breen, og Montenvers-banen tilbake til Chamonix. Finner ny og FLOTT CAMPINGPLASS (3 stjerner) litt utenfor Chamonix, i Les Praz. Anbefales! Søndag 25/6: Trener lett klippeklatring på det flotte treningsfeltet nesten i Chamonix by. Mandag 26/6: Aiguille du Midi og bestigning av Mont Blanc du Tacul (egen turartikkel) Tirsdag 27/6: Kjører til Cervinia og ser Mt Cervinio (Matterhorn) fra italiensk side. Dårlige campingmuligheter her => lite hotellrom. Onsdag 28/6: Labert vær gjør at vi kjører helt til Bergamo, og finner en campingplass 1 t fra byen, ved innsjøen Lago Iseo. Håpløs varm og fuktig natt i telt. Torsdag 29/6: Sondre reiser hjem. Lars-Petter og jeg kjører over til Saas i Sveits, og tar taubanen opp til Hohsaas på 3200 m. Fredag 30/6: Går klettersteig på Jegihorn. (se egen turartikkel) Kjører til Visp, der vi finner flott campingplass like ved et utendørs badeland. Lørdag 1/7: Reiser til Zermatt, og går Breithorn. (egen turartikkel) Resten av dagene kjørte vi til - og rundt på - den franske rivieraen og slappet av på stranda! Erfaringer utover det som er nevnt til nå: · Kjekt å ha på biltur: Engangsutstyr (tallerkener, kniver, gafler, teskjeer, krus) · Italia var ikke alltid så lett å finne fram i. Motorveiene effektive, men dyre (regn med minst 50 kr per 100 km). Du har alltid en som ligger i baken på deg og vil forbi – de kjører ikke akkurat pent. Italia har de beste veiene. Mange i Nord-Italia kan verken tysk eller engelsk – var noen ganger et problem. · Bensinprisene i Italia, Sveits og Frankrike omtrent som i Norge. · Frankrike har små og trange veier (i sørøst), og skiltingen av motorveiene (blå) har akkurat motsatt farge av Italia (I Italia betyr grønne skilt motorvei klasse A, mens de blå er mindre veier) · I Sveits kjører folk penest, men det går også langsomst. Engangsavgift for all bruk av motorvei er kr 200. Da får du et oblat å feste på frontruta. (Kan kjøpes på bensinstasjon.) Liste over utstyr vi tok med: Klatre- og breutstyr: Hjelm, sele, hodelykt, klatresko, klatretau, skrukarabiner, isøkser, slynger, stitch og åtter, isskruer, tauklemmer, karabinkroker, stegjern og gamasjer, fotløkker, kiler/kamkiler. Overnatting: Sovepose, liggeunderlag (+ pute), 3-mannstelt Stormkjøkken (kjøper noe engangsutstyr) + konsentrert spylevæske i flaske Ett kompass + div kart Solbriller og solkrem + shorts og caps Toalettsaker, barbermaskin, håndkle, litt dopapir, letherman Tøy: Superundertøy – over- og underdel, tykke og tynne sokker, vindtett bukse/jakke, varm genser, vinterlue + votter, ekstra tøy for skift, fjellstøvler Pass, bankkort, internasjonal førerkort (for leie av bil – ble aldri etterspurt) Strømomformere/adaptere, fotokamera, videokamera, mobil Vottene polstra isøksa i en stor bag på reisa, og stor varm genser ble rullet rundt stegjerna. Se gjerne de 4 turartiklene knyttet til denne turen!

Vassdalseggi med sine 1658 moh er Rogalands høgste topp og ligg heilt nord i Ryfylkeheiane, på grensa mellom Rogaland og Telemark fylker. Både toppen og naturen i området er verkeleg verdt turen. Tidleg laurdag morgon bar det innover Ryfylke. Vi kom oss med første ferje over Høgsfjorden og parkerte ved Sandvatnet, inn av Nesflaten i Suldal kommune. Sola stod høgt på himmelen og det var varmt oppover mot Holmavatn. Etter snaue to timar var vi ved turisthytta Holmavassbu og her vart det meste i sekkane lagt igjen. Planen var å gå til Vassdalseggi og deretter returnere til hytta om kvelden. Å finna informasjon om ei grei rute opp frå sør var ikkje så lett, då dei aller fleste tar denne toppen frå nordsida. I ei av Stavanger turistforenings årbøker var det nevnt ein umerka sti frå Holmavatn mot Kvanndalen og denne passa det greit å følge eit stykke. Vi starta rett opp bakken frå hytta og såg aldri noko til denne stien, men vi fann likevel ein temmeleg grei rute mot toppen. Etter å ha runda vestsida av Fitjanuten, haldt vi høgda forbi Djupe tjørnane og Isvatnet. Deretter gjekk vi vest for vatn 1364 og aust for vatn 1352 før vi satte kursen rett mot toppen. Terrenget var småkuppert heile tida og det bar nesten konstant opp eller ned, slik det ofte er i Ryfylkeheiane! Og fint var det iallefall i desse traktene. På avstand var det ikkje så lett å sjå kva for rute opp til toppen som var best. Det løyste seg imiddlertid veldig greit, siste stykke mot toppen var det enkelt å ta seg opp på ein liten rygg, rett aust for fylkesgrensa. På toppen Den store varden på toppen hadde vi gått å sett på lenge og utsikten derfrå var ganske fin. Vi kom til toppen omtrent klokka 18, etter litt under fire timar frå Holmavassbu. Litt skyer kom sigande og ein liten bris var det også der oppe. Nødlinga/vardinga mot Haukeliseter var godt synleg, men ruta frå den kanten er vel bare delvis merka etter det eg forstår. Mot Kvanndalen var det også varder som gjekk nedover, så eg reknar med at det er fint å gå opp sør-vest flanken også. Etter nokre brødskiver, samt litt sjokolade og tørka aprikoser var det klart for returen. Sidan ruta rundt Fitjanuten var relativt småkuppert, fekk vi lyst til å heller gå ned litt sør for Turistskaret og ta den t-merka stien tilbake til hytta. Rett ved punkt 1410 tok vi sør-austover og her var det også nokre vardar. Det var enkelt å ta seg ned, men vi kunne nok med fordel ha gått utanom det einaste bratte partiet nedover, spesielt sidan det var godt synleg på kartet. Heile dagen hadde det vore relativt varmt og utpå kvelden forsvann også skyene. T-skjorte og shorts var absolutt å fortrekka denne dagen! Holmavassbu På turisthytta til Stavanger turistforening var det kome oppe eit par frå Sandefjord som var på sin første reale fjelltur. Dei hadde tatt turen opp frå Haukeliseter og syntes det hadde vore langt inn, men også opplevingsrikt i det fine vèret. I turistskaret var det fortsatt ein del snø og eit par småelver måtte vadast fortalte dei. Etter ein fin kveld på hytta, vakna vi opp til nok ein fin dag. Utpå formiddagen kom eit sveitsisk par forbi hytta. Dei hadde vore på 14 dagars tur opp frå Lysebotn! Vi satt alle utpå trappa beundra utsikten; Frå dei grøne grasslettene rundt hytta til det store Holmavatnet og resten av den store fjellheimen. Flott vandretur frå Holmavasshytta til Bamsebu Bamsebu er eit lita steinbu som vart bygd av nokre av tungtvassabotørane under i 1943. Den dag i dag står steinbua der fortsatt, omlag 6km frå Holmavasshytta heilt nord i Ryfylkeheiane Frå Holmavassbu la vi kursen ned mot eit par hytter som er avmerka på kartet. Her vada vi over elva og fortsatte sør om Dyrskarnuten og punkt 1187. Vi holdt stort sett høgda, då det var vanskelgare å gå nede lags vatnet. Til tider var det nokre vardar og ein svak sti, men det var lett å finne vegen. Då vi stod nede ved vatnet ikkje langt frå bua ifølge kartet, tok vi til å speide etter hytta. Den var ikkje så lett å få auge på med ein gong. Hytta er fortsatt i god stand, men den er i privat eige og det var ikkje mogleg å gå inn. Inn vinduet kunne vi skimte eit par senger og ein ovn, rikitg kosleg virka det til. Ved å besøke hytta får ein eit visst inntrykk om korleis det var å gøyme seg langt til fjells. Fleire bilde, kart og meir om turane på breogfjellsport.no: Turen til Vassdalseggi Bamsebu

Ett år gammel Landcruiser kjørte 300 høydemeter ned fjellet og endte som vrak.. http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/07/05/470745.html Les intervjuet Sitat: "Blir det forandringer på sikkerhetsrutinene på Alomar etter uhellet? - Nei, det er ikke farlig verken å kjøre opp eller ned."

You know what's intriguing? In that Dutch text I quoted here ( ".....was op haar eentje op trektocht en wilde de hellingen Besseggen en Glittertind bezoeken. "), it literally says: Now as for the Besseggen Ridge, and my knowledge only coming from viewing lots of photos lately, I think that's a misunderstanding: you do not hike "the slopes" of Besseggen, but the ridge itself. Of course with the mountain Glittertind that máy be an entirely different thing: making plans to climb your way up, yet without really wanting to reach the summit (for whatever reasons she may have had). Maybe she knew in advance there might be (would be) too much snow still? Maybe it's for that same reason she stárted to climb Galdhøpiggen, yet without the idea ever to summit it? So that's why she turned back half way??? I still didn't manage to find out where that more detailed information suddenly, on the Dutch website, came from. And I suppose it's all none of my business anyhow. But how they described it, in Dutch, could be really remarkable: the slopes of. Depending on whó gave them that information, it may provide an answer/explanation re. her adventure on Saturday June 3. But at the same time it may answer, Julia, why she perhaps still would have hiked into the direction of Glittertind, though not to make an attempt to summit it all on her own, and then use an eastern hikingtrail to go south towards Lake Gjende and the Besseggen Ridge. PDF (zoom in, zoom out by changing the %) map of Jotunheimen: http://english.dirnat.no/archive/attachments/01/67/NPmap016.pdf .

Måkebestandene i Norge er stadig i endring. Fx er Sildemåke (larus fuscus), som tidl. var en vanlig utbredt måke i Norge, nå snart en truet art, der bestanden har nesten kollapset og er rakt på veg ned - ukjent av hvilke grunner. Samtidig har Hettemåke (larus ridibundus), som for 50 år siden nesten ikke fantes i landet, blitt en helt vanlig fugl over alt, innlandet og fjellet inklusive. Kan her nevne at idet jeg sto på min aller første 2k-topp, stortoppen på Snøhetta i juli -78, så fløy en hettemåke over hodene på oss! For denne arten har nemlig flyttet tyngdepunktet for hele sitt utbredelsesområde nordvestover. Tidl. var den mest utbredt øst i Middelhavsområdet, der den nå minker stort i antall, og hele Europabestandens tyndepunkt ligger nå nærmere Nord-Europa m/ Skandinavia. Og senest i oktober -05 ble den høyarktiske arten Sabinemåke (larus sabini) observert i Mjøsa v/ Biri. Denne finnes normalt i N-Canada, N-Sibir og Grønland. Videre er måker generelt et meget vanskelig tema i felt. Det er mange relativt like arter, der fuglene kanskje ikke får fullfarget og artskarakeristisk voksendrakt før etter fire år, og alle årsdrakter/mellomstadier og ikke minst vinterdrakter gir minimale særtrekk og feltkjennetegn. Men noen "Trøndermåse" finnes nok ikke! Evt. måtte den fått svarte barter og hvite sokker i sitt 4. leveår, vært svært brei i nebbet, og hatt tilhold på Karskøya i et vann laaangt inni Namdalen!

Jeg la i vei fra Ljosland i 13.00 tiden og vandret med godt mot, men med en alt for tung ryggsekk. Målet med turen var klar: Kun vandre der hjertet ønsket, og ingenting annet. En guttunge i sommerferien trenger ikke haste Etter å ha fulgt en av turistforeningens stier mot Lakkenstova, ble jeg lei, og satte kursen utenom mot Kvernvasshei (935 MOH) og videre herifra mot litle øyvatnet. Senere på dagen satte jeg kursen innom hytta. En kort visitt på 20 minutter før jeg fannt meg en teltplass for natta. Etter en lang morgen med god frokost og boklesing styrte jeg støvlene mot Skore. Denne lille fjelltoppen er en av de høyeste i området med sine 1041 MOH. Etter en kort rast med potetmos og fisk på toppen, gikk kursen nedover mot Søtavatnet, og krokevatnet. Her slappet jeg av under den skyfrie himmelen i noen timer. Når det lidde mot kveld sniglet jeg meg videre i retning Ljosland, og slo leir noen kilometer fra hyttefeltet, et godt stykke unna turiststien fra knaben til ljosland. I 23 tiden fikk jeg naboene på besøk: Nemlig en søye og noen lam. De glodde fælt på teltet mitt, intetanende om karen som satt innenfor nylonen. Da jeg stakk hodet ut, stakk samtlige ullpelser vekk fra leiren. Neste morgen gjaldt det å pakke utstyret og traske de siste kilometerene mot Ljosland, for å rekke å komme til frisøren. En sekstenåring skal aldri få fred!

Algemeen Dagblad, Rotterdam, late on June 23 http://www.ad.nl/rotterdam/article426034.ece Edit June 26 - virtually the same article got a new URL in addition to the existing one, and features "prime headline" for the Rotterdam-area news at present since Sunday June 25 http://www.ad.nl/rotterdam/stad/article428006.ece .

(Read the posts at the end of page 2) In this post there is a copy of some pages in the german edition of the travelguide "Lonely planet Norway" Edit: Just a copyright remark: The pages belong to Lonely planet and will be removed when not relevant for this thread Edited 09.10 2006: Lonely planet page copies has been removed beacuse they are no longer highly relevant in this thread, as indicated when posted. --------- A quick read-trough give me the impression that Spiterstulen-Gjendebu-(possible boat to Memrubu)-Bessegen-Gjendesheim would be the most interesting hiking trip to do. Gjendebu's season this summer is 23 June – 17 September, so it was closed around 4th of june. When not serviced, there are a self-service hut. Normally this kind of huts are often locked with a "DNT standard key" and this one is marked as locked, but I know by own experience that this hut wasn't locked this winter, so it could have been open. Anyhow, one could easily get the impression that the huts generally were serviced in Jotunheimen at the time, due to the fact that Spiterstulen was fully served, and therefore not worrying about the possibility of closed tourist huts. As the above NRK article states, one theory is that she could have misstakenly turned up towards Hellstugubreen, instead of Urdadalen. It's only about 2km between thoose two tracks, so a wrong turn here might be possible I think. -----------

Legger ved et - bare delvis vellykket - bilde som i går morges ble tatt ut av vinduet på Widerøes Københavnfly over Sylane. Dette viser vel et inntrykk av snøforholdene i Sylmassivet, men husk at dette er tatt nordfra og viser nordsidene av fjellene. Ellers er dette "nattflyet" en prøvelse, elsker ikke akkurat å stå opp kl. 04:00 for å dra til flyplassen for å nå et fly 06:05

Hei Ragnar - tusen takk for svar og tips! God hjelp. Det hørtes ut som en fin tur den andre veien óg. _ Hadde ikke tenkt meg helt til Innset, men ruta ligger ikke så langt unna, ihvertfall sommerstid... Du krysset kanskje Altevatn vinterstid? Takk for tips ang Ofotbanene, får ringe dei og høre om ruta er aktuell for juli óg. Det virker som om det kan bli ganske god glid i overgangene.... tog fra Bjørkliden 12, framme i Narvik 13:21, flybuss fra Narvik 14:20, fly til Stavanger kl 16:05.... Får satse på ein dusj eine eller andre venteplassen, hehe. Ang Tromsø-Kilpisjärvi, går visst kvar morgon kl 07:30... _ igjen takk. helsing Kenneth

Forklaringen på at det bare er godvær her i nordvest, bønneflagg Ozzi har allerede svart godt. I Romsdal har Kyrkjetaket samme status, men også Skjorta, Fløtatind, Nonstind, Skjervan og Ytstetind er blant de godt besøkte. Når Trollstigveien åpner i slutten av mai (i år 23.) er det folkevandring til Finnan og Alnestinden. Men hundrevis av topper får du gå aleine på de fleste dager i året. Er det ikke herlig ?

Hvordan er forholdene i dette området i slutten av Juni mon tro? Jeg tenker da på Væktarstua, Nedalshytta og Storerikvollen. Jeg har 4 dager i slutten av Juni (23 til 28 ) jeg vurderer å bruke i dette området sammen med poden. Hytte til hytteopplegg.

Ja slitne er de... Er også gått langt tid nå, og man skulle forvente at de ga mer lyd i fra seg, men ut i fra hva som står på Everestnews så er det vanskelige radioforhold der for tiden (last few days) Les en mer detaljert og bedre fremstilling: http://everytrail.net/blog/tomas/2006/05/tomas_and_tormod_are_safe_acco.php Tomas Olsson (Sweden) and Tormod Granheim (Norway) reached the summit on May 16, a little later than Olof Sundström and Martin Letzter (both from Sweden). Olof and Martin skied down the North East Ridge and then on to the North Col, followed 30 minutes later by Tomas, while Tormod allegedly skied down all the way to the Central Rongbuk Glacier, probably via the Norton Couloir! Tomas joined the other 2 Swedes in camp 1 at the North Col. Tormod reached the British Army camp at the bottom of the West Ridge. If this information is correct, this is a great relief! We have been very worried about them, and we are very happy to hear that they appear to be safe! But please note that this information is coming from one source only and has been relayed indirectly (from Martin, to his parents, to me). I will try to get a confirmation from Tomas and Tormod, but a careful congrats may be in order!

De er rapportert i fin form... http://www.mounteverest.net/news.php?id=1995 "And then there was silence. The guys home media and ExWeb began to worry (check previous story), but that's when an email arrived - from a proud dad of two other Viking skiers, Olof Sundström and Martin Letzter who also summited Everest Tuesday and also skied down the North side. The email reads: "My son Martin Letzter called this morning (05:30 Swedish time) on the satelite phone from 7000m camp and told us that both Tomas and Tormod are OK!!! As far as I understood they are at diffrent camps.... and they skied different routes..."

Da var toppen nådd, men skikjøringen er ennå ikke bekreftet eller avkreftet: http://www.dagbladet.no/sport/2006/05/16/466362.html

Hehe! Joa, akkurat så sleip er jeg! Bildet viser toppen av Steindalsnosi/2025, tatt snaue 3 timer etter det forrige quizbildet, nemlig den 27.04.2004 kl. 14:01.

Det er i år svært lite snø i dette området i år. Hvor vidt denne turen er mulig eller ikke avhenger av hvor langt ut i mai man venter og været fram til da. Pr. 23/4 er det gode forhold. En indikator om snøforholdene er snømangden på Mjølfjell (se http://met.no/observasjoner/snodybde.html ). Når det ikke er mer snø på Mjølfjell er det kort tid igjen før det ikke er spesielt gode forhold å gå til Grindafletene

Jeg synes du er en sporty far!!! Jeg tror du har gitt svaret selv. Uansett er det litt sent å teste -17 blå nå, våren har kommet til Norge nå. -1 burde den holde til, det er ingen som fryser ihjel da. Hadde jeg vært deg ville jeg tatt med ekstra ullklær. Da har du en backup løsning dersom noen fryser på natta. Jeg safer alltid selv med masse ekstra ullklær og det har hjulpet godt når gradestokken kryper under -20. Jeg har selv en Ajungilac Tyin Artic som den gangen jeg kjøpte den ble annonsert med komforttemp -35. 'Dream on' sier jeg!!! Jeg ser at Ajungilac nå har tatt i bruk EU standard for måling av komfort temp og at denne posen nå er annonsert med komforttemp -14, noe som nok er et mye mere realistisk og riktig tall for oss vanlige folk. Dvs at det virkelig ER komfortabelt med et et sett undertøy helt ned til -14, deretter må en kle på seg mere... Ros til Ajungilac for at de endelig presenterer riktige tall som vanlige folk kan forholde seg til. For noen år siden var jeg på fjelltur med en far som hadde kjøpt inn Ajungilac vinterpose med 'gamle' komforttemp -10, de frøs noe jævlig på natta når gradestokken visste -7. De hadde det garantert IKKE komfortabelt og måtte opp midt på natta og hoppe og sprette for ikke å fryse ihjel. Et annet alternativ er å kjøpe ekstra fleese pose som du kan ha som backup løsning, påstås å holde 8 grader ekstra, men de koster også..... Jeg anbefaler at du hører med butikken om HVILKEN standard de har brukt for å sette grensen på -17. Jeg er ganske sikker på at dette er en pose som kan holde noen minus grader men kanskje ikke -17 akkurat. Dersom du velger å kjøpe den så bør du kjøpe en stk. og teste den ut selv. Ikke glem at når du ser på værmeldingen så får du oppgitt dag/kvelds temp, noe som er høyere enn temp midt på natten kl 05:00. Du må gjerne trekke fra 5 grader for å få riktig temp. Dvs at dersom det er meldt -3 for kvelden så må du regne med -8 midt på natten. Jeg har faktisk vært med på at temp har sunket 10 grader fra kvelden. DA er det problematisk dersom du har dårlig pose Anbefaler også at du tar med gradestokk og ha den liggende oppå sekken på natten for å følge med. Det er viktig at du får et riktig bilde av dette for deg og barna dine. Fint at du er litt ydmyk og forsøker å orientere deg litt slik at du ikke tar fra barna all gleden før dere får kommet riktig igang med 'villmarkslivet' Lavvo med ovn varmer antagelig godt. Men det forutsetter at du finner godt med tørr ved. Jeg har selv opplevd å ikke finne ved og dermed være avskåret fra bålvarme til matlaging og for å varme skrotten. PS! Min erfaring er også at JEG fryser før barna mine når vi er på vinterturer og sover under åpen himmel. Husk også at det er tærne og senere beina som fryser først. Ta derfor på deg det du måtte ha av ullsokker før du legger deg om kvelden. Ikke legg deg med våte klær, de bør ligge separat i posen evt. ha dem på utenpå tørt ull. Jeg har et par dunsokker til 30kr som jeg kjøpte på OBS, anbefales. Husk også å ha på lue og noe varmt i halsen, gjerne finlandshette. Sjekk også om soverposen har egen hette for hodet og at denne har grei passform til hodet. Uten slik hette vil du miste mye varme unødvendig. Da gjenstår det bare å ønske deg lykke til. Blir spennende å høre hvordan det gikk, regner med at du gir oss resten av historien