Søk i nettsamfunnet

Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Skriv gjerne en egen turrapport! Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi stor pris en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Har du oppdatert bloggen? post oppdateringer i "Jeg har oppdatert bloggen min" De gamle "hvor har du vært på tur" trådene finner du her: https://www.fjellforum.no/topic/53774-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2021/ https://www.fjellforum.no/topic/50489-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2020/ https://www.fjellforum.no/topic/47471-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2019/ https://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag/ Nytt år, nye turmuligheter!

Morakniv 130-year Anniversary - Factory Tour (Morakniv, Dec 21, 2021) www.youtube.com/watch?v=j02OFV5jC5k

Veldig relaterbart! Jeg som ikke er noen ski-person (enda) har gått mye fotturer på vinteren i "tvilsom" dyp halvskare-snø. Den værste turen tror jeg må bli dagsturen jeg tok i april 2019 fra Åneby, opp til Varingskollen og litt ymse ruter ned mot Skar i Maridalen og Oslo by igjen. En tur som kanskje ikke skulle tatt mer enn 4-5 timer ble fort til 8 på grunn av kne/lårdyp snø med skare som ikke på langt nær holdt like godt som "i forrige uke". Uten gamasjer ble det også en ganske våt affære for skoene, og jeg byttet vel sokker minst 3 ganger på turen fordi det ble så vått. Den turen ble det mye banning og svetting🙄. Truger er på mulig kjøpsliste i år... : )

I denne artikkelen fra 2019 er rekorden ei fjellbjørk på 1404 meter over havet: https://www.nrk.no/innlandet/norges-hoyestvoksende-tre-skaper-bekymring-blant-forskere-1.14653798 Grana kan også trekke høyt opp, den kan danne skog på 1000 m.o.h., og enkelttrær er observert på godt over 1300 meter. Forskere sier at tregrensen visse steder i Norge har økt med 131 meter de siste 100 år. Skoggrensen ca 90 meter i samme tidsrom. Hundre år til så er Dovre dekket av skog...

Takk for det Håkan! Takk for gode spørsmål. Her er forsøk på svar :-) - Jeg kan ikke huske noe spesiell lyd fra bobleplast, men på senere turer har jeg nå gått over til å bruke et veldig tynt liggeunderlag som ekstra bunn i innerteltet i stedet. Jeg synes det har fungert bedre enn bobleplast da det blant annet gjør det lettere å holde teltet rent for snø. -Til Hardangervidda-turen i 2018 hadde jeg et telt uten snømatter, noe som ikke er ideelt vinterstid. Som du sier så kom det snø inn mot innerteltet. I tillegg tok vinden mye tak inn under innerteltet når det var stek vind. Jeg har etter denne turen kjøpt meg et nytt vintertelt med store snømatter og doble stenger som fungerer mye bedre i dårlig vær vinterstid. Jeg har blant annet brukt dette nye teltet på to langturer i Finnmark i 2019 og 2020. Du kan finne noe bilder av det teltet i i senere tur-rapporter som jeg har lagt link til under. -Pulken jeg brukte var en Fjellpulken 144. -Jeg brukte Åsnes kort-feller på hele turen (ca 70cm lange) Når det gjelder vinterutstyr så har jeg oppgradert en del utstyr til mine senere turer. Deriblant to vinterturer til Finnmark i 2019 og 2020. Du kan se litt mer detaljer om dette i de to siste tur-rapportene mine fra 2019 og 2020 i linkene under. Hilsen Haavard

Jau, da var bildene fremkalt og mørket tilsier at skrivetid er på sin plass. Kartene er funnet frem og turen er mimret tilbake. Rapporten omhandler en tur over nydelige Saltfjellet! Jeg hadde planlagt fra julaften at jeg skulle ta en lengre ferie. 2 måneder var avtalt og jeg skulle tilbringe storparten i nord og oppdage nytt beite. Saltfjellet og børgefjellet stod for tur og min nykjøpte yaris 2006 modell med litt rust og sjarmlyder skulle føre meg dit. Jeg og min gode venn svartmetall-lasse skulle gå sammen. Vi har gått lange turen før sammen så det var ingen tvil om at dette skulle gå bra. Han kom fra Bergen onsdag 30. juni. Jeg hadde da min siste dag på jobben og vi pakket sakene våre. Vi gjorde storhandelen på Rema1000 vulkan og handlet mat for 12 dager. Matmessig ble det relativt likt som forrige langtur i femundsmarka, men med noen forbedringer selvsagt. Frokost; Havregrøt med valnøtter smør og sukker og kanel eller smørstekt pannebrød (beste absolutt). Lunsj; 50 gram kokesjokkis, 50 gram nøtter og frukt, 4 bixit kjeks og 3 knekkebrød med majones og saltpølse. Middag; tomatsuppe m makaroni og tørke pølse, potetstappe blandet med toro fiskesuppe og fisk, linser ris og tørke pølse. Målet var å spise 2500-3000kcal per dag. Gjerne mer! Sekkene veide vel rundt 30kg. For min del en knallfull 105 liter. Torsdag kl 14:30 tok jeg Covid vaksine numero unos og klokken 16:00 var vi kjørt. Om jeg ble dårlig ville jeg ligge ved et vann på Rondane på veg til bodø, ikke i en leilighet på Løkka og grine. Men jaggu gikk det fint. Vi campet først på muvatnet på Rondane, deretter kjørte vi grytidlig og kom oss til et vann mellom majavatn og trofors, Dagen derpå igjen kjørte vi til Bodø lufthavn, la igjen bilen på langtidsparkering og tok bussen til turens startpunkt Børelva. Dag 1 - Børelva- Lufjellhytta Vi hadde værgurdene med oss. Starten av Juli var nydelig i nord. 25 grader og knallsol! for en start. Turen langs børvatnet var fint med litt skygge mot den verste solen. Vi valgte forresten å starte her da vi trodde at turen gjennom Åselidalen ville bli for vanskelig med tung oppakning. Dette var jo selvfølgelig et bomvalg. Vi skulle gått mellom de magiske tindene, men det får rett og slett bli neste gang. Etter noen timers gange med badepause stoppet vi ved broen en drøy kilometer nord for lurfjellshytta. Her buktet elven seg og vi fant en nydelig campspott! Dag 2 - Lurfjellhytta-Trollvatnan Etter en grom frokost og myggsatanisme tok vi bena fatt til lurfjellshytta. Dette var den varmeste dagen uten tvil! Vi gikk forbi mange elvedrag med kaldt. frist vann vi dukket hodet i og dynket capsene i hele tiden. Turen gikk langs ryggen til lurfjellet og ned og over FV813 før vi traff tverrbrennstua. Lasse hadde ny sekk og måtte stille denne inn ofte denne dagen. Skuldrene var heller ikke vant med så tung oppakning så et par inngåingsdager trengte vi nå. Da vi kom til camp var vi veldig sliten" Dag 3 - Trollvatnan-Smågåsvatnan Minnes relativt lite fra dette strekket utrolig nok. Lasse fikk to små ørret vi stekte til potetmosfiskesuppen ala plukkfisk vi lagde ved siden av. Herlig! Dag 4 - Smågåsvatnan-Øver oksvatnet Dette strekket var veldig flott med ungbjørkeskog, over fjellpass og ned i daler. Myggen fulgte etter men det gikk selvfølgelig veldig fint! Vi campet ved utoset, fantastisk sted! Det ble med et bad her også! Dag 5 - Øver oksvatnet-Nordre bjøllåvatnet Denne dagen var eneste dagen med litt vind og regn. Forsåvidt helt forbanna greit etter 25 dager med svette og mygg. Vi gikk først til Bjellåvasstua. Her gikk vi inn og tok lunsjen. Kokte masse kaffe selvfølgelig. Videre bar det innom statskoghytte før vi fant en nydelig plass langs stiend sørvestlig ende. Det tok ca 5 minutter etter at teltene var oppe før det begynte å regne. Vi spente opp tarpen mellom teltene også slik at vi haddde en koselig oppholdsplass. Vi fisket masse men ingen napp. Mye vind kan ha forringet bettet! Møtte en kar senere på turen som sa at her må man ha tung sluk og kaste langt ut for å komme forbi mardjupet. Tips til følket! På kvelden satt jeg deigen som vi stekte til frokost. Dag 6 - Nordre bjøllåvatn-Bjøllåga (punkt langs elven mellom saltfjellstua og krukkistua.) Etter den beste frokosten på turen med smørstekt pannebrød (1 pers; 3 dl mel, 1,5 dl vann, salt, litt tørrgjær, bland sammen, la stå over natten, stek som tynne kaker 3 minutter totalt per side, 2+2+1+1) bar det videre sørover forbi søre bjøllåvatnet og nedover en nydelig topografi med flott fauna. Utsiktpunktene var heller ikke så verst med ungbjørkeskog langs bjøllådalen. Campen vi så fant var aldeles nydelig. Vi gikk av stien og fant et utkikkspunkt langs elven hvor den bukter seg. Dag 7 - Bjøllåga-Tespvatna Dette strekket var aldeles nydelig hvor vi også hadde fått skikkelig gåform. Stien tok oss nedover dalen og over passet til tespvatna. Ruten var preget av nydelige utsiktspunkter og flott fjellformasjoner rundt oss. Campestedet var også vakkert. Vi campet på vestsiden av vannet og støtte på flere turgåere som kom fra sivilasjonen nedi dalen. Dag 8 - Tespvatna-Bjøllånes Nå var det altså sjarmøretappen igjen. Det som var litt morsomt var at vi hadde gått turen 3-4 dager for fort. Planen var at min samboer skulle flyt til bodø, plukke opp bilen og hente oss på sørsiden av parken før vi skulle dra til sommerhuset på helgelandskysten. Den gang ei! Vi vurderte om vi skulle deige oss til i heimen i 3 dager eller om vi skulle ned, hente bilen på et vis og campe på sandhordnøy hvor jeg hadde vært en gang tidligere. Øl og saltvannsfiske fristet for mevet! Ned ble det! Veien ned var i og for seg grei, noe myrete men veldig ok. Vi støtte på en hyggelig jente som gikk alene. Hun hadde gått fra lindesnes siden 01.april. Målet var Nordkapp! Dødskult og veldig inspirerende! Rett før vi ankom sivilisasjonen slang vi av oss klærne, hoppet i bekken, vasket oss til og tok på de reneste klærne vi hadde. Vel nede i dalen var det et arrangement i et lokale. Frekk som jeg var stoppet jeg en bil og spurte hvordan i huleste vi kom oss til bodø. Det stakkars eldre ekteparet på nærmere 80 i en kokvarm bil kjørte oss til Dunderland stasjon. Her fikk vi kontakt med en morsom dame med hatten på snei og gliset på stell. Hun mumlet fram noen ord og brumlet litt i telefonen. Jaggu skulle hun ikke klare å stoppe toget kun for oss selv om det ikke pleide det. Vår sjåfør var forferdet over stilen til damen og mente hun hadde fått solstikk grunnet sjargongen (selv har jeg mine anelser av hva det gikk i!) Tror dere ikke vi rakk ølsalget med 10 minutter. Bilen hentet vi, kjørte litt over èn time til langstranden på sandhornøy, fant oss en odde og knertet tusen øl, fisket torsk og spiste grønnsaker. Helsike! All honnør til turområdet og svartmetall-lasse for å være slik en god kar på tur. Neste langtur skjer om 3 uker fra denne dagen av, 10 dager og gjett om jeg måtte gå den alene! Rapport kommer.

En flott vintertur. Etter et par kjappe – og korte turer etter hjemkomsten fra «Syden» var det på tide med en litt lengre tur. Vi gikk jo over en mil og noen gagner ganske mye mer enn det, på turene i på Gran Canaria, og burde være vandt med litt lengre turer. Jo mer du trener på noe, jo bedre blir du nettopp på det. Vi trente mye i varmen og jeg burde være i form for litt lengre turer. Spesielt lange og flare turer, som i «syden». Været hjemme, er langt fra det sammen som i «syden». Det kom snø, og selv om den forsvant ganske kjapt, hang kulden i. Vi hadde rundt null grader, og det kunne være glatt enkelte plasser. Det kunne på mange måter passe greit med en strandtur. Nå har vi noen strender å velge i, og det er mulig å gå både lange og korte turer. En «langtur» jeg gikk for første gang i 2019 går fra parkeringsplassen ved Hellestø og sørover langs sjøen til Orre.. Av alle ting viser det seg at i både 2019, 2020 og i år, så har turen fra Hellestø til Friluftshuset på Orre gått rundt 1. desember. Har dette nå blitt en tradisjon? De forrige gangene jeg var på samme tur, var været det aller beste. Vintervær, men med sol over land og sjø. Denne gangen var det mørke og tunge skyer i sør. De trakk seg sakte unna, men vi gikk fortere enn skyene, og vi fikk aldri sol. Selv om YR mente det ville bli bedre vær ut over dagen. Det første strekket kjenner både Sigbjørn og jeg godt. Dette er den vanlige plassen for den kjappe «lufteturen». Mellom Hellestø og Sele er det også nesten alltid andre på tur. Denne gangen traff vi en gjeng andre ved sjøhusene på Sele. Selvsagt var det kjentfolk, og vi måtte stoppe for en liten «radel». Fra Elvenes, på andre siden av Figgjoelva, er det sandstrand et godt stykke sørover. Borestranden må være nesten 3 kilometer. I hvert fall nå, fordi et langt stykke i sør var nå sandstrand, i stede for rullesteinstrand. Som det pleier å være. Stranden endrer seg hele tiden. Storm og stor sjø gjør at sanden dekker rullesteinen, eller graver de fram igjen. Sand-dynene blir «spist» av sjøen og etter den stund dukker det opp nye i front av den gamle kanten. Stranden er aldre den samme lenge. Vi nådde Fuglingene, som ligger halvveis etter omtrent en og en halv time. Helt i tråd med tids-skjema. Det ble ikke noen pause før vi kom til Reve havn, og der trakk vi inn i et båthus for pausen. Det ble fort kaldt, og vi gjorde pausen ganske kort. Vi hadde trekken i ryggen, og fikk egentlig en ganske bra tur sørover. De vi traff som var på vei nordover, var godt kledd, med jakken helt oppe, og ansiktet bare så vidt synlig inne i hetta. Nå går ikke hele turen på sand. Et stykke fra Reve havn og sørover er det jorder og traktorvei, men det er likevel sandstrand for det meste. Denne gangen var sanden flott å gå på. Vi hadde ikke problemer med å komme fram. Likevel kunne jeg kjenne at vi hadde gått 15 kilometer og i tre timer, da vi kom til Friluftshuset på Orre. Ikke alle synes muligens at en tur langs flate stranden er «tung», men jeg var i hvert fall temmelig stiv i beina. Likevel hadde det vært en skikkelig flott tur.

Frem til Lailafossen er det stort sett grei til god fart på elva så man kan holde godt tempo om man ønsker det. Var veldig lav vannstand når jeg var der i 2019 og varmt. Dette gjorde at ørretfisket var dårlig. Gjedde og abbor fikk vi enorme mengder av. Etter Beivasgieddi er det mye rolige partier der farten er alt etter hvor hardt du padler, opp til litt over maksfart på stille, flatt vann. Motvind er en faktor her. Er det like lav vannstand som når vi var der så blir det til tider vanskelig å komme seg frem i de nedre delene av elva siste stykket mot Assebakti. Blir så grunt at packraften subber i bunn og du må ut å line. Har ikke noen tall på hvor stor vannføringen var, men det var lavt siden det ikke hadde vært regn av betydning på evigheter. Dere kan enten gå inn til utløpet, eller nærliggende områder fra Sihccajavri fjellstue. Beregn noen dager på det. Skal være relativt tunggått deler av denne distansen. Dere kan gå inn fra finsk side fra Nakkala via Poyrisjavri og nordøstover derfra, som også vil ta minst 1,5 til 2 dager, eller bli kjørt inn hele eller deler av veien av Nakkala Safaris på ATV. De kjører ikke hele veien selv, men kan sette dere i kontakt med en samisk bosetning der inne som tar dere siste stykket. Koster en del totalt, 1000 euro for 2 personer i 2019. Dere kan gjøre som oss og fly inn med Mosquito Air Taxi, enten til Boulza eller det vi valgte - til Havgajavri vest for nasjonalparken og så gå inn til der sidevassdraget begynner. Da padler dere en sideelv som heter Dapmotjohka, som går fra Vuolit Dapmotjavri til Lulimus Guhkesjavri. Den sideelva er vanvittig fin og var padlbar hele strekket bortsett fra en 20-40 meter som var overgrodd av vier. Møtte ingen mennesker før rett ovenfor Boulza. Og så 2 andre grupper på veien videre nedover, i siste halvdel av juli. Angående søppel så var det en god del av det rundt de samiske hyttene vi gikk forbi på fisketur en dag, og lenger nede i elva (nedom en del av fossene) var det mye vrakrester etter havarerte kanoer med tapt last. Velger dere å fly med Mosquito så ikke nevn noe om at dere har gass i sekken, for da har de ikke annet valg enn å si dere må legge det igjen. I 2019 var prisen 5000 kr per flytur, og flyet tar 2 passasjerer pluss 250 kg bagasje tror jeg det var. Bare si i fra hvis du har flere spørsmål, eventuelt send en PM om ønskelig.

Om solid røyefiske på vidda mellom Kautokeino og Kvænangen. På loffen gjennom røyeland. https://veidemannsblod.no/2021/11/21/pa-loffen-gjennom-royeland/

Jeg gikk fra Hjerkinn til Rondablikk/Furusjøen i påska 2019. Det året var ekstremt snøfattig, det har jeg igrunn inntrykk av at det oftere er i dovrefjell. Ble mye gange med skia på ryggen, spesielt på distansen grimsdaleshytta-dørålseter. Ett par km etter dørålseter kom det seg betraktelig, før grimsdalshytta gikk det også greit, bortsett fra ett par km fra togstasjonen til j fant snø. Mellom Rondvassbu og lillehammer er det nok enda gode forhold i påska, men kan jo være litt råtten snø. Absolutt en kjempefin tur, men jeg ville nok vært innstilt på litt/endel bæring og pakka deretter. J sov i telt hele turen, og hadde utstyr deretter. første bilde er tatt like før rondevatnet, i retning rondvassbu, andre bildet er fra en snøfattig leir i grimsdalen.

Jeg har brukt Ingstad (forrige modell) veldig mye, de lengste dagsturene har vært opp til 5mil.. Utenfor spor og kvistet/der folk har gått før. Fra 1100m og høyere, altså på fjellet. De er egentlig relativt stive, men lomma er ikke så høy. Det er en ypperlig "break trail ski", dvs gå der ingen har gått før. Da er smørelomma egentlig av akademisk interesse, slitasjen på smurning er minimal, fellefestet streker ikke, og 45mm mohar glir greit, og har godt feste til å komme opp de fleste steder (uten pulk selvsagt). Hvis jeg mot formodning skulle gå ved en kvistet, velger jeg å gå på siden der jeg kan finne bittelitt løs snø. Er du av de som er som en magnet på eksisterende spor du skal nedi, er ikke det skien for deg. Styremessig er det det å få bakskiene med rundt som det skorter på når snøen er litt dyp. Det kan like godt være jeg som ikke er tøff nok, og å gi på litt mer hadde gjort det bedre. På godt føre styrer jeg de greit (Voile 3pin/Svartisen) +10cm på kroppshøyde. Har også Amundsen +21 på kropshøyde. De er ikke så mye brukt, litt fordi BC gir gnagsårproblematikk, og at de ikke har like gode break trail egenskaper (imo), spennet gjør det vanskeligere å få feste på løst underlag. Ved gode forhold er de selvsagt raske. På mange måter er Ingstad (dagens combat nato) best å gå først med, og Amundsen best å gå i sporet bak en med Ingstad. Regner med de har videreført dette til den nye modellen, men med en litt mer moderne utforming. De andre diskuterte modellene kommer nok kanskje litt midt mellom dette, der noen har bedre styring, og andre litt mere gåegenskaper. Tenk godt gjennom hvilket underlag og føre du helst kommer til å ha under skiene, det kan hjelpe deg å velge hvilke egenskaper du skal vektlegge.

Jeg har ikke gått der vinter, men på sommer. Terrenget er nok altfor bratt og ulendt under tregrensa for å gå utenom veien. Det finnes en flere grusveier og traktorveier som går til Veslesetersætri på sydsiden av fjellet. Setern var en Airbnb i 2019, ganske koselig. Derfra kan man ta sette kurs mot Tosætrin og ta veien ned til Otta fra Hjellum eller Tokampen. Det er nok bare sjanse på den veien du tror har best snøforhold. Vi datt ned på veien til Gråvamellom pga feilnavigering og gikk siste biten mot Otta på vei 2616 - det blir nok kjipt på ski. 71 grader nord kjendis gikk også der i 19 eller 20, hvis du finner noen opptak derfra kan du se hvordan det ser ut.

Volumet på lokket er 4 dl. du kan koke 3,5 dl NB! Ikke bruk denne i teltet. MEGET HØY CO ( har skrevet om det inne her før) ellers så er det en egen svea tråde her inne; se bla. min post fra 1/5 2019 om en forvarmingsveke.

Er det Fischer Excursion 88 du tenker på? I så fall er den ca, 6mm bredere enn Ingstad og kom godt ut i test på Utemagasinet: https://www.utemagasinet.no/fjellski/test-fjellski/test-av-fischer-excursion-88-crown-skin?userToken=b46d7e41-e8b1-43e8-84e7-f7dad4ccd3b5 Det er dog en ski som uansett ikke passer i spor, men er fin for turer og svinger i dyp snø. Alternativt så finnes også Transnordic 82, som er samme som/arvtageren til E109. Jeg har E109 og det er ikke en ski for spor og den gamle jeg har syns jeg ikke er så stabil på fast/hardt underlag, men fin i løs snø. Den nye utgaven var testvinner i Utemagasinet i test av brede fjellski for variert terreng i 2019.

Det skjulte friluftslivet – med Marius Nergård Pettersen 15 Oct · Podkasten Uteliv (Randulf Valle) 01:18:30 https://podtail.com/en/podcast/uteliv/det-skjulte-friluftslivet-med-marius-nergard-pette/

Köpte ett par Aj 21 Alpenheat värmesockar var utan batteri. Har någon byggt ersättning till BP8-2600 av ett 1865 med kontakt och ev styrning av värmeuttag orginal 3.7v 2.6Ah/9.6Wh Batteri kostar 400 kr st + laddare orginal

En ting er hva tyskerne sier at de skal gjøre, en annen ting er hva de gjør. https://energiogklima.no/nyhet/fem-paa-fredag/fem-pa-fredag-tyskland-fyrer-opp-nytt-kullkraftverk/ https://enerwe.no/tysklands-gronne-skifte-pa-blindspor/164789 https://www.nettavisen.no/nyheter/vindkraft-keiserens-nye-kraftkilde/s/12-95-3423988850 https://resett.no/2019/05/04/tyskland-kollaps-i-installasjon-av-ny-landbasert-vindkraft/ https://www.europower-energi.no/nett/tysk-nett-infarkt-stopper-vindkraft/1-2-275515 https://www.europower-energi.no/vindkraft/tror-manglende-grunnrenteskatt-skaper-vindkraftkonflikter/2-1-1090431?utm_source=email_campaign&utm_medium=email&utm_campaign=2021-11-01&utm_term=europower&utm_content=daily&fbclid=IwAR0lnl62WUwSxU7b4n7jSyPTZZIsRQFUsEPAyiX42O-z8yQuY10GwYsgDH0

Mange som har eksperimentert med ulike måter å fyre kvistbrennere på. For eksempel for å slippe å måtte mate den hele tiden, og for at du skal klare å lage maten ferdig før den har brent seg tom. Den måten som vises i Savotta videoen, er en kjent måte å lage bål med lang brennetid på. Og kjært barn har mange navn: Swedish Torch, Schwedenfackel, Swedish log candle, Canadian Candle, Canadain log Candle. Har du ikke tilgang til en kubbe i høvelig størrelse, så kan du også forlenge brennetiden i kvistbrenneren ved såkalt top-down fyring i stedet for bottom up. Dvs at da fyller du brenneren så tettpakket med tørr kvist som tennes fra toppen og brenner seg nedover. Her er noen videoer som viser ulike måter, har noen tips osv. How to Pre-Load Your Firebox Stove For Fuss Free Cooking (Firebox Stove, Sep 6, 2014): www.youtube.com/watch?v=4QTcc7KEGJU Upside down fire in the Bushbox LF (Redswede Outdoors, May 28, 2019): www.youtube.com/watch?v=xUN_FG2sAmE Tips & Tricks For Fueling Your Wood Burning Camp Stove! (Firebox Sove, Jun 10, 2016): www.youtube.com/watch?v=pTGxbp-X0Oc Wood Burning Test Of 5 Methods! Wood Cooking Camp Stove Performance Test! (Firebox Stove, Jun 16, 2016): www.youtube.com/watch?v=6eQCKCSu5vs Swedish Fire Torch with a Wood Burning Campstove! Pre-Fueling For Maintenance Free Outdoor Cooking. (Firebox Stove, Mar 3, 2015): www.youtube.com/watch?v=fGhyoNS0ydw

Flott område det der! Angrer fortsatt på at jeg ikke tok med fiskestang når jeg var å jobbet der med å sette opp autovern langs veien ved vannet, senhøsten 2019! Kunne se fisken vake mens man jobbet

Jeg har ikke sett noe slikt. En ting du bør vurdere før du eventuelt velger en trykklampe (også for gass) på tur er at de har et glødenett som blir veldig skjørt, omtrent like skjørt som aske av papir straks det er tatt i bruk. Det er ikke uvanlig at dette ryker under transport eller håndtering. Det kan selvsagt veldig enkelt byttes, men kan bli litt krøkkete om det er så kaldt at man mister førligheten i fingrene, og de koster en del. Lamper der glødenettet knytes fast i begge ender tåler håndtering bedre. Petromax har noen lamper (for eksempel HK500 som jeg har) der du kan åpne toppen og sette ned i en slags kjelestøtte og sette en kjele oppå. Jeg har ikke prøvd dette da det er lite aktuelt å dra med seg den svære lampa på tur. Den lyser imidlertid veldig bra. I bakhagen hos oss blir det veldig mørkt om vinteren., og vi har pleid å henge den opp der ute på solsnu-natta (21. desember). Da er det omtrent dagslys der ute i hagen midt på natta, spesielt hvis det er snø. Petromaxen bråker imidlertid ganske mye, og den avgir veldig mye varme, så det er ikke noe jeg ville ha tatt inn i et telt, ei heller inn i ei hytte annet enn for kort tid. Men på en leirplass ute vil den lyse veldig opp.

Hei! Jeg gikk for en Mammut Protect Down -18 sovepose, veldig fornøyd med denne og superpraktisk med mulighet for åpning til armene, i hengekøye, telt etc. Posen virker også veldig robust og virker av svært god kvalitet! Denne finnes også i dameversjon om du er lavere en 180cm, -21 limit rating (dama kjøpte denne og er storfornøyd) Helsport sin Rago x-trem er også en meget bra pose! Kjøpte meg også en Helsport Rago Superlight 185cm til en meget god pris på finn og denne oppleves veldig varm og samtidig utrolig lett for en 3-sesongs pose, er tydelig at Helsport kan dette med valg av dun/materiale, for kvaliteten merkes! Dog er dette en pose en må være meget forsiktig med ved lukking/åpning av glidelåsen og generelt mtp glør fra bål osv. Ville fulgt litt med på finn og prisguiden, klarte å karre til meg Mammut Posen på salg hos VPG til snaue 3000,- kr.

Hvis du skal ned Karasjohka så kan jeg kanskje gi deg noen tips, bare å sende en PM. Padla ned der i juli 2019 og undersøkte de aller fleste ruter inn til elva før vi gjorde valget vårt. Turrapporten for turen finner du ved å trykke på "Mine turrapporter" under navnet mitt på siden her.

*Denne rapporten skrives over litt tid, så denne vil oppdateres jevnlig* Førstereisgutt i Femundsmarka. Jeg hadde et par tre år drømt stadig mer om en tur i dette området, og gjerne alene. Vinteren 20/21 ble litt rar med avslutning i en jobb jeg hadde hatt i 10 år, med siste dag satt til 30. april, begynte planleggingen ganske fort etter jul. Med fri fra mai ble snødybderapporter, turrapporter og YouTube-videoer gransket daglig. (En stor takk til alle som deler turene sine med beskrivelser og videoer. Dere er til stor inspirasjon!) Ettersom kalenderen var åpen, kunne jeg være stand-by og følge med på værvarselet for avreise. Og plutselig, var det meldt stødig oppholdsvær, snøen var borte og avreisedato bråbestemt til 27. juni. Ruta var godt planlagt, men det viste seg at isen på Femunden ikke helt hadde slipt taket, så kvelden før avreise ble startpunkt endret og jeg reiste til Jonasvollen der de sjøsatte båten når jeg kom. Isen gikk i vika den morgenen jeg kom! En humpete snau halvtime senere ble jeg slipt av i Nordvika, og plutselig stod jeg der mutters alene. Og apropos alene. Jeg har vært mye alene, på kortere turer. Aldri alene på overnatting på skogs. Så jeg må innrømme jeg var ganske spent på hvordan jeg ville takle det. Og hvertfall helt alene uten umiddelbar exit. Og nå stod jeg der, alene med tre netter og noen mil villmark foran meg. Følelsen da var… deilig! Endelig! Men virkeligheten innhentet meg kjapt. Arrogant som jeg hadde vært med pakkingen, hadde jeg ikke testet sekken, eller veid den, med alt i. Pokkern og tung den var! For sikkerhets skyld fylte jeg opp to liter(!) med vann, før jeg begynte stigningen mot Røvoltjønnan og nasjonalparkgrensen. (Jada, jeg har lært… litt) Jeg veide når jeg kom hjem, og trolig hadde jeg mer enn 35 kilo tung sekk, for fire dager i passe fint vær. Lykkefølelsen steg like kjapt som høydemeterne og synkende mobildekning. Til tross for svette og bannskap over idiotpakking. Etter kort tid var jeg ved røvolltjønnan. Det ble ingen fisking der da jeg var litt for ivrig på å komme meg videre innover. I stien kunne jeg konstantere kun ett sett fotspor, trolig noen dager gamle. Jeg gikk rundt tjønna på nordsiden og fortsatte mot Skogtjønna før jeg tok inntok middagen. I det jeg begynte siste etappen ned mot Øvre Roasten begynte jeg å bli klar for teltet og fant et tjern som kunne bli en fin teltplass. Ikke akkurat lett på tå, men til sinns stabber jeg meg ned på tjernet, og selvfølgelig, der var det et telt! Etter å ikke ha sett tegn til liv hele dagen, skulle jeg hvertfall ikke legge meg oppå en annen. Det skulle også vise seg at det var eneste tegn til liv jeg skulle se disse dagene. Så dermed stabber jeg videre til Øvre Roasten, noe som var millimeter på kartet, men laangt for en sliten kropp. Vel nede ved vannet var det ikke vanskelig å finne seg en idyllisk plass. Teltet ble slått opp i en fei og litt kveldsmat ble inntatt før fiskestanga måtte prøves, dog uten ønsket resultat. Våknet lørdag morgen til et nydelig vær. Frokosten gikk ned på høykant og sekken pakket etter at fiskestanga nok en gang fikk prøvd seg. Derfra gikk jeg inn i enden av vannet der elva kommer ned. Der var det fanstastisk plass for fiske, så jeg tilbrakte naturlig nok litt tid der i en resultatløs kasteorgi. - langs Øvre Roasten - Der Røa går ned i Øvre Roasten. Det er nok flere enn meg som har kastet mang en sluk her! Jeg ønsket å fortsette langs Røa og ikke gå litt lenger inn i «hovedstien». Med altfor grovt kart ble det litt spennende navigering, men rett over åsen fra har, gikk jeg inn i …? For et område! Jeg ble stående å måpe ei stund for å ta inn skuet. Det lar seg jo vanskelig fange på et bilde. De som har vært der vet. Dette området skulle jeg gjerne tilbrakt mer tid i. Videre tuslet jeg inn på «halvøya» i Røa og rundt oppsynshytta. Tok meg en lunsj og fisket litt. Lunsjpause. Røa som kommer ned. Full av real turmat, sjokkis og kaffe tøffet jeg videre oppover Røa. Det var ganske strabasiøst, men vel verdt slitet. Stoppet og fisket litt her og der, men hverken så eller kjente noe. Tilbake til grovt kart - for her kom første bommen. Jeg ble forrvirret av forsvinnende stier, for mange venstresvinger og manglende referanser i terreng. Så i stedet for å stole på kart og kompass fikk jeg en times strafferunde bort til den andre stien og tilbake før jeg innså at kanskje beste terreng referansen jeg hadde var … elva! Jaja, heldigvis ingen andre å skylde på eller krangle om veivalgene med… Likevel var det grådig fint der jeg gikk meg bort og da, hehe. Målet for dagen var Storbuddhåen. Der hadde jeg sett noen youtubere campet på en odde, et sted jeg var gira på å finne. Røa går jo igjennom Stobuddhåen, så her var det bare å følge på rundt langs vannet. En liten kikk oppom frysihjeltjønna og utpå odden i Storbuddhåen. Her fant jeg Plassen. Aah. Gleden var stor da jeg fikk satt opp telt og kastet ut markstanga i god tid før middag. Så satt jeg i sola, fisket, spiste og koste meg fra kl 16 til 23. Bak odden mot Frysihjltjønna ligger en liten morenetopp. Øverst der fikk jeg sporadisk telesignal og fikk sendt livstegn hjem etter et døgn med radiostillhet. Og nevnte jeg på at jeg koste meg? Stille, helt stille! Ikke et fly, mygg eller en lyd. På tur langs Storbuddhåen. (Mener jeg bildet er fra) Teltplass på odden Og her ble jeg sittende. Helt greit å våkne til dette. For været var like bra dag tre. Kaffen måtte kokes på bål. Skikkelig gris med furu-nedfall, men alltids fint med bål. Steinfyllinga var der fra før av, bare så det er sagt. Morentoppen mot Frysihjeltjønna. Der var det så vidt telesignal. Teltplassen på odden - med vann på begge sider. Utsikt fra moreneryggen. Teltet ligger ute på toppen midt i bildet. Morgenen etter fisket jeg litt rundt på odden, men måtte konstatere at selv med ei markstang ute i timesvis, og over natta… og de fleste slukene og spinnerne prøvd, ble det real turmat nok en dag. Jeg pakket sammen litt etter frokost og satte kursen mot Storfisktjønna/DNT-stien. På veg gjennom skogen kom jeg forbi en høy morenerygg, kastet sekken og klatret opp. Der var det fantastisk utsikt, og såvidt 4G dekning. Jeg kostet på meg noen villmarksskrytemeldinger og obligatoriske livstegn før jeg krabbet ned igjen. Lurer på om denne toppen heter mobiltoppen? Jeg var ikke førstemann til topps der… Fortsetter*

Her står det faktisk enda en interessant msetning etter sitatet fra rapporten til FHI, så tydeligvis har de ikke funnet selve bakteriekilden: "Men prøvetaking av dyreavføring fra terrenget over høydebassenget var imidlertid negative for Campylobacter." https://askoy.kommune.no/aktuelt/europeisk-artikkel-om-campylobakter-utbruddet-i-2019 Får håpe de har faset ut det vannverket, eller at alle som deg har gått over til Cola.

Og her er konklusjonen i FHIs rapport etter undersøkelsene på Askøy (hendelsen 6. juni 2019) som lyder litt annerledes enn det du legger frem her: Jeg tror ikke man skal være overnervøs for dette her. Det skjer selvfølgelig at noen får magasjau av campylobacter på grunn av forurenset vann (hvert eneste år tror jeg) , men det er slett ikke vanlig, og som oftest er symptomene milde hvis man ellers er frisk og sunn. Med sunn fornuft unngår man de fleste situasjonene der man kan få magasjau tror jeg.