LTP

Noen som vet hvor langt mot Pyttbua veien er åpen nå? Ser at det på vinteren kun er brøytet til Brøstet, men veien går mye lengre på kartet..

Fikk ikke linken din til å fungere! Men den eneste indikasjonen på overtakelse jeg fikk, var av forfall. Svært slitent, ingenting var gjort på mange år! Husker jeg tenkte at han fjellforum-fyren som tilbragte en nyttårsaften der inne hadde ganske stusselige omgivelser.

Jeg var innom Maribue i juli i fjor. Da sto den åpen, og det var intet av verdi inne, så det var strengt tatt ingenting av verdi å låse inne. Ikke var det lås der heller, såvidt jeg husker. Har ingen oppdatert info, men det fremstår merkelig hvis de plutselig skulle finne på å låse det som nå minner mest om et fraflyttet skur.

Litt sent, men til neste gang: skal du til Trollheimshytta må du kjøre over mange bekker etter vann hvis du har base på Nerskogen. Gå heller til eller opp på Svarthøa - for eksempel. Flott område med start ved Minilldalen. Fra Minilldalen kan du òg gå T/R Jøldalshytta som en rundtur rundt Gråfjellet, men da er kanskje fire timer i overkant optimistisk med normalt tempo.

Maribue lå fortsatt der i sommer, og jeg tviler på at Forsvaret har gjort noe for å stenge den. Ekstremt stusselig hytte, men fint utgangspunkt for både Snøhetta og diverse turer i og rundt Svånådalen. Og gratis...

Jeg har nettop byttet til siste modell av Nova. Er det noen forskjell på rep-settene, dvs. kan jeg bruke rep-settet til den gamle modellen på den nye?

Hvis det er et tynt/superlett underlag, tåler det lite. Inni et telt går det oftest greit, men skal du legge det direkte på bakken, skal det ikke mye til før det går hull i det. Tror det ofte står anbefalinger hos produsent (web), eller så bør ihvertfall butikken du kjøpte i, anbefale et beskyttelsestrekk hvis det er påkrevd på den aktuelle modellen.

Ènstangslavvo, altså den "vanlige" typen lavvo som selges i dag, er ut fra min erfaring ikke egnet til vinterbruk. Mest fordi de ikke tåler sterk vind like godt som et tunnel- eller kuppeltelt. En solid lavvo som f.eks. Helsports Varanger eller Finnmark vil tåle opp til kuling hvis det er tungt bardunert og med nedtyngede stormmatter, men det er ikke spesielt avslappende eller betryggende å oppholde seg der da. En januarstorm vil fort kunne bli ubehagelig vs. en hendelse i i den varme årstiden. Hva kulde angår, er jo også lavvoen mindre egnet pga. større takhøyde og varmetap. Innertelt vil avhjelpe dette betraktelig, man varmer da greit opp en ganske stor lavvo med en skikkelig bensinbrenner - så lenge det ikke er for kaldt. Ut fra dine premisser høres Svalbard 5 ut som et bra telt med nok plass til alle tre. Hvis dere er vant til å bære lavvo, veier ikke Svalbard noe mer. Har du sjekket crossover-teltet til Bergans? Mener det heter Wigloo. Har ikke fått sett noe nærmere på det, men konseptet kan kanskje være noe!

Hvis breen er tørket opp, kan du gå delvis i øverkant av breen og delvis i bregleppa. Se bilde, men merk at dette ikke er tatt i år. Breen er speilglatt når den er tørr, så hvis du ikke har jern og øks kan du ikke bevege deg på iskanten bortsett fra der det ikke ligger grus og stein som gir feste for skoene. Dette var en noe krevende passasje hvor du må gjøre grundige vurderinger (i og med at det er bre inne i bildet), så hvis du er helt nybegynner er kanskje ikke dette rett tur å satse på nå. I så måte høres omgåelsen DNT har laget, ut som et bedre og tryggere alternativ hvis det er farbart der nå.

Hvis du, som du hevder, er i god form, klarer du både Galdhøpiggen og Glittertind på samme dag - med lett sekk og utgangspunkt Spiterstulen. Vi startet med Glittertind og avsluttet med overnatting på piggen. Det vil si at vi ikke tok returen Galdhøpiggen-Spiterstulen før neste dag, men den hviletiden kompenserer du med at du slipper storsekk og overnattingsutstyr. Ingen av oss var den gang klassifisert som mer enn "God form".

Trondheim matcher ikke nord-Norge hva nære fjell angår, men jeg mener byen likevel er undervurdert hva turmuligheter angår. Trollheimen er det nærmeste større området du kommer til. Atkomst både fra Rindal, Oppdal og Jøldalshytta. Legger du i to timers kjøring, står du på Hjerkinn og har hele Dovre tilgjengelig. Sunndalsøra/Skrymtheimen med adkomst fra Sunndal er den meget bra baksiden av Dovre. Sylane er også innenfor et par timer fra byen. Meråker og områdene sør og nord har mye bra og lite brukt terreng. Liker du fjellski og/eller topptur, Storulvån rett over grensa bra saker. Drøye halvannen time fra byen.

Snota og 1562 pluss videre nordover, tatt like nord for Svartvatnet i oktober.

Angående alternativ retur via 1562: ut fra kartet skal dette etter alle solemerker være grei skuring. Inkludert det antatt mest balete partiet fra 1300 til 900 meter. Men terrenget i hele den siden av fjellet som går derfra og ut til sørsiden av Snota (inkludert stien) er ikke spesielt lettgått. Blanding av grov / løs stein, sva og små stup. Jeg prøvde meg på en klassisk snarvei her for å slippe å gå rundt 1270-koten, samme type terreng. Det viste seg (nok en gang) at det var en god grunn til at stien gikk rundt. Legger inn et bilde av partiet fra 1562 og nordøstover. Kikket selv på dette fra der bildet er tatt ifm. vurdering av retur via 1562, og det så greit ut. Kotene her er brattere enn der du tenker å gå, så alt tyder på at du fint kommer ned hvis du går rett nord fra 1562 og til vann 889 via høyde 1284. Angående telting, så er det noen fine plasser langs Gråsjøen, men jeg er usikker på hvor langt fra parkeringen du må gå. I starten av turen er det jevnt skrånende terreng og en del myr, så du må nok søke deg helt ned mot bredden av vannet.

Lit off topic, men går det greit å bruke SynMat 7 UL som stol? Altså med overtrekket/ stolløsningen som Exped selv lager.

Fjellheimen Superlight 3 veier 2 kilo alt inkludert, og har meget god plass til to mann. Plass/vektratioen er suveren, og til sommertur i Romania bør det være mer enn solid nok. Oppgitt lengde er 230 cm, vel og merke med skrånende slutt i innerende. Har hatt 1.90-personer i dette teltet, og kan ikke huske at det var noe problem.

Mye hardt på østsiden av breen i helgen, og vindpåvirket i alle retninger. Oppmyket i sørhellinger på de dagene solen er fremme, og noe innblåst tørrsnø i nordsider - men det merkes at det er lenge siste snøfall.

Offensiv rangling. Det lå fortsatt bra med snø i de to store rennene/bekkene fra Okla på lørdag, langt under 900 meter. Men du skulle snudd deg mot andre siden av dalen, der spente vi på oss skiene ved bilen og hadde fin snø ned fra Storhøa og Kråkvasstind.

Et Svalbard 3 på nærmere fem kilo som solotelt høres helt feil ut i mine ører, med eller uten ekstra takhøyde. Svea 3 likeså. Jeg ville tenkt nøye på hvor mye de nevnte andre to personene faktisk kommer til å være i teltet vinterstid. Blir det mest sommercamp og evt. vår- og høstturer på familien, duger sikkert gamle-teltet, og du kan heller konsenterere deg om et lettere telt til solobruk vinterstid. Sjekk i så fall ut Fjellheimen Extrem 2 eller Storsylen Extrem 2, for eksempel.

Det er den til høyre i bildet, ja. fallet skjedde like under toppen, omtrent i direkte linje mello fotograf og varden.

Utfyllende og mer korrekt info om ulykken, publisert i de tre avisene på Helgeland i starten av denne uken. Tråder på fjellforum.net kom til nytte under diskusjonen om vanskelighetsgrad. Faktafeil i forbindelse med Liatindulykken I forbindelse med ulykken i Aldersundet forrige lørdag, der en mann omkom etter et fall fra Liatinden, har det i media fremkommet ukorrekt og misvisende informasjon rundt hendelsen. Vi finner derfor grunn til å komme med oppklarende informasjon rundt hendelsen og selve fjellet. Liatinden består av to ganske like, kjegleformede topper. Ut fra artikler og bilder i Helgelands Blad, Helgeland Arbeiderblad og Rana Blad er det ingen kilder som bekrefter hvilken av toppene ulykken skjedde på, men det er referert både i tekst og bilder til den vestligste av de to, kalt «Omegaen» på grunn av de militære installasjonene for ubåtnavigasjon som står igjen nær toppen. Den rutinerte tindebestigeren Thor Bergersen er intervjuet i Helgeland Arbeiderblad i forbindelse med ulykken. Han referer til den vestligste Liatinden, som helt korrekt er en klatretur med svært eksponerte passasjer, og et parti før toppen som er så bratt og luftig at det helt klart er uforsvarlig å gå uten sikring. Ulykken skjedde derimot på østtoppen, som definitivt er en krevende topp, men den fordrer ikke klatreutstyr via normalruten som den forulykkede brukte. Fallet skjedde for øvrig like under toppunktet, på sørsiden, ikke nordsiden, slik det har vært hevdet. Denne ruten har et par passasjer like under toppen som er eksponerte, der et fall vil være fatalt. Som redningslederen kommenterte i media, er det svært bratt under disse partiene. Det er òg hevdet i media at ulykken var en klatreulykke, dette er faktafeil. De to brukte ikke klatreutstyr. Av de tre forfatterne av denne artikkelen, som alle har besteget østtoppen uavhengig av hverandre, hadde to med sikringsutstyr da de gikk samme rute som den forulykkede, men ingen fant grunn til å ta det frem. Liatinden er grundig diskutert på nettstedet fjellforum.net, der det er bred enighet om at vesttoppen bør gås med tau, mens bestigning av østtoppen ikke krever sikring for fjellvante folk. Det er også hevdet i politirapporten at den forulykkede gikk bakerst, dette medfører heller ikke riktighet. De to gikk sammen ned fra toppen, men var adskilt med noen meter da ulykken skjedde. Turpartneren så ikke hendelsen, det er derfor ikke mulig å si noe om hva som faktisk forårsaket fallet, annet enn at det skjedde i en ikke spesielt krevende passasje, men med et bratt parti under. Akkurat der det ikke skulle skje. Lars Thomas Poppe Steinar Kolskog Øyvind Gundersen

Utsiktene på notoriske yr gjorde at Syltraversen ble valgt vekk til fordel for Dovre og Larstind, hvilket vi ikke angret på. Og har man fornavn Lars, bør man ha vært på Larstind. Syklet til Maribue og campet i nabolaget onsdag kveld, men plagsomt mye moskusomgåelser underveis (nok en gang) gjør at det trolig blir turisttransporten til Snøheim på kommende 2K-turer. Opp 06 torsdag til rimfrost på teltet, deretter knallvær og varme gjennom hele Svånådalen. Lang anmarsj. Droppet renna og gikk rundt pga. en del snø, lur strategi da vi senere møtte et par som måtte gi opp renna og også gå rundt pga. hard snø de ikke klarte å unngå. Jern og øks ville reddet situasjonen. Fin og luftig egg før vi rapellerte ned i skaret. Lengde ca.15m (som kunne vært kortet ned), returklatringen samme vei ble av fagfolk vurdert til en liten 3'er. Tok den nederste tunnellen og kløv greit til topps. Vindstille og mygg på toppen av Larstind! Bildene beskriver resten bedre enn ord.

Den nye anbefalingen gjelder oppdrettslaks. Men generelt anbefales det ikke å spise sto fisk av arter som er karnivore, altså som spiser annen fisk. årsaken nevnes i linken over. Når det er sagt, bekymrer jeg meg mindre for de nye rådene. Èn ting hva man bør / ikke bør spise for å være 100 % home safe, det som ikke nevnes er mengden miljøgifter i annen mat. Fôret til oppdrettslaksen er noe av det mest gjennomanalyserte og strengest kontrollerte i hele Norge, mye strengere enn "ferdig" mat man kjøper hos Reitan eller Hagen.

Så du hvor langt opp snøgrensa gikk på nordsiden (mot Tjuvdalen og Sandviksdalen), og var ryggen bort til postkassa greit farbar?

Kvist og stein duger like godt som en prest. Men en fisk kan likevel fint overleve et slag mot hodet. Skal man avlive fisken effektivt og velferdsmessig korrekt, kakker man den i hodet og bløgger den. Bløgging bør være obligatorisk ved avliving, av kvalitetsmessige grunner bør den få blø ut.

Ut fra silhuett kan det godt være en spurvehauk som ligger bak (og mobber).