rayun

I en eske Viking tørrmelk er det 3 poser som utblandet gir 1 liter ferdig melk hver. Når jeg blander frokostblandinger for turbruk tilsetter jeg 1-2 spiseskjeer tørrmelk til typisk 2,5 - 3dl vann. Da har jeg blandet frokostblandingen hjemme, som gjerne er havregryn + div fuglemat + tørrmelk i en ziplock pose. Når posen ristes godt fordeles melkepulveret og fester seg til kornproduktene og løses greit opp når du tilsetter vannet. Blandet slik blir den nok litt tynnere, men jeg synes det smaker melk og da holder det for meg.

Det går fint å få kano forbi slusene, men du må ha tralle. Legger du ut fra Skulerud nord i skulerudsjøen er det ca 80km til Tangen brygge i Tistedal. Vil du gjøre turen ennå lenger kan du flytte starten til Bjørkelangen drøye 30km lenger nord. Om dette velges må en være forberedt på utfordringer med veltede trær som kan gjøre passering litt vanskelig, men ikke umulig. Første slusesystem er Ørje hvor du tar opp på venstre side før sluse og legger ut på venstre side etter sluse. Neste er Strømsfoss, ta opp på venstre side og legg ut på høyre. Siste sluse er Brekke, ta opp på venstre side og legg ut på venstre. De siste metrene får du ikke trillet da det er trapper. Her må du løfte eller dra kano ned trappene. Velger du å bruke slusene så åpner de 25 mai. Koster 250, 200 og 300 for slusing av en kano/kajakk. Er det fler i følge blir stk pris mindre. Det fins bra med teltplasser og også noen gapahuker til fri benyttelse nedover vassdraget. Haldenkanalen er består av smalere elver/passasjer, men også store åpne sjøer hvor vinden får godt tak. Visst det er varslet kraftig sønnavind ville jeg ventet med turen til vinden kommer fra nord. På disse kanter går de fleste høydedrag nord/syd og da er det ikke noe som demper vinden.

På en husmannsplass under Søndre Mangen kom en gutt til verden i 1786. Den unge husmannsgutten skulle noen år senere bli en betydelig mann for Norsk industri. Mange, mange år senere skrev Aasmund Olavsson Vinje diktet, Ingebret Soot. Mot slutten av 1800- tallet, etter oppkjøp av sagbruk og skogeiendommer over store deler av Østlandet var Anders Olai Haneborg en betydningsfull mann. Skogene hans var full av tømmer og han trengte å få tømmeret raskere fram bl.a. til sitt eget tresliperi ved Funnefoss. Han søkte om konsesjon og statsbidrag til å bygge jernbane. 14 november 1896 ble Urskogbanen åpnet fra Bingsfoss til Bjørkelangen. ( I 1903 ble den forlenget fra Bingsfoss til Sørumsand) Et annet selskap, Hølandsbanen anla banen videre fra Bjørkelangen til Skulerud og den ble åpnet 15 desember 1898. Selskapen slo seg senere sammen og ble til Urskog-Hølandsbanen, på folkemunne kalt "Tertitten" Begge disse historiske hendelser danner bakteppe til dagens sykkeltur. Jeg sykler ut hjemmefra og etter noen hundre meter er jeg inne på "Linna" som jeg følger sydover. I begynnelsen av 1960 rullet "Tertitten" her, men i dag er det meg. 1 juli 1960 var det nemlig over for Tertiærbanen fra Sørumsand til Skulerud. Tertitten kan fremdeles oppleves fra Sørumsand og ved jernbanemuseet i Hamar hvor de begge steder kjører korte turer om sommeren. Deler av jernbanesporet er flere steder synlige også i dag. Noen steder er det omgjort til gang/sykkelvei og andre steder er det (grus)vei. Dette gjelder særlig mellom Bjørkelangen og Skulerud dit jeg nå er på vei. Jeg sykler forbi samme vannpytten som jeg syklet forbi for 11 dager siden og stopper for å se om det er liv i eggklasene fremdeles. Det er fortsatt vann der og eggene fortsetter sin reise mot å bli rompetroll. Jeg ankommer Haldenkanalens begynnelse i nord. Her ved Skulerud var det endeholdeplass for Urskog-Hølandsbanen. Den gamle Lokstallen står fremdeles. Skulle varer eller folk lenger enn til Skulerud kunne båt benyttes. Herfra til Tistedal i Halden er det 80km og takket være den nevnte husmannsgutten som ble kanalbyggeren fremfor noen, er det den dag i dag mulig å reise med båt hele vannveien ned til Halden. Man gikk rett og slett av toget og spaserte til bryggen hvor båten ventet. Et annet historisk kapittel er også forbundet med Skulerud. Under krigen gikk Timianruta over her på vei mot Sverige og friheten mange som trengte det. Men jeg fortsetter videre sydover og sykler på vestsiden av Skulerudsjøen som jeg tidvis får et glimt av. Snart etter sykler jeg inn i nytt fylke og ny kommune. Det er ikke bare i dag at dugnad og insats fra enkeltpersoner gir resultater. På fylkes/kommunegrensa er denne bauta satt opp. Vannet på min høyre side heter ikke lenger Skulerudsjøen. Etter å ha passert Kroksund vider det seg ut og heter Rødenessjøen. Landskapet er preget av gårdsdrift og både jorder og veien jeg følger landskapets bølgende form. Jeg er forøvrig nå kommet inn på Nasjonal sykkelrute 9, Villmarksruta som svinger seg ca. 825km fra Halden til Trondheim. Jeg kommer ut av et skogholt og landskapet åpner seg opp og det eneste som jeg ikke får til å passe inn er ei lang rekke med vindturbiner på åsryggen i øst. Nå er det ikke lenge igjen til jeg ankommer Ørje og på fin bro krysser jeg på en sikker måte den trafikkerte E18 mellom Oslo og Stockholm og så er jeg inne i sentrum. Noen hundre meter lenger framme svinger Sykkelrute 9 til venster og følger Haldenkanalen med dens mange sjøer videre sydover. Men nå skal ikke jeg lenger og velger heller en tur bort til slusene. Ørje sluse sto ferdig i 1860, året etter Engebret Soot døde. Her ved den øvre slusa og rett ved Slusemesterboligen er en bauta reist til minne om den store kanalbyggeren. Slusene er i drift om sommeren og betjenes fortsatt manuelt. Ørje sluser har en løftehøyde på tilsammen 10m. Etter å ha brukt litt tid her ved slusene og slusemuseet er på på tide å legge kursen hjemover. Et lite blikk nordover Rødenessjøen bevilges før jeg følger veien, denne gang på østsiden av Haldenkanalen. Jeg har heldigvis vinden i ryggen nå og det går radig unna. Etter noen mil er jeg "hjemme", eller i hvertfall i kommunen jeg bor. Snart åpner det seg opp igjen og jeg får god utsikt over Hemnessjøen. En drøy time senere svinger jeg inn hjemme og kan se tilbake på nok en fin dagstur på sykkel.

Kanskje du kan få fylt den på en LPG stasjon. De finnes spredt rundt om i landet.

Da har jeg rundet 500km på det nye Brooks setet og jeg kan såvidt se, men mer kjenne at det begynner å tilpasse seg min bakdel. I dag ble Touringsykkelen hentet fram og Brooks B17 ble flyttet over fra Offroad´en som har tjent som innkjøringssykkel for Brookssetet. Dekk ble pumpet til Max, som her er 75PSI / 5.5 Bar og så bar det ut på ny tur i nærmiljøet. Det er reine sommertemperaturer og termometeret på sykkelen viser 22 pluss, riktignok i sola, men dog... I en skyggefull skrent langs veien kjemper isen en håpløs kamp den er dømt til å tape. Men resultatet etter store is og snømengder er tydelig til stede her hvor det har tatt med seg litt av floraen ned i grøfta. Noe lenger bortetter veien åpner det seg litt opp og Hestehoven lyser gult mot meg i den grå veirenna. Visst smeltevannet ligger lenge nok i denne grøfta er det stor sjans for at disse eggene rekker å bli rompetroll og en ny generasjon er sikret. I en varm sydvendt skråning titter også Hvitveisen fram gjennom vissent fjorårsgras. Det er godt å se noe som naturlig hører hjemme i grøfta, mellom tomme øl og energibokser og annen søppel. ( som jeg med vilje ikke tok bilde av) Noen høye kraftige piiiv - piiiiiv tar fokuset mitt og jeg løfter blikket opp fra grøfta og får se en rovfugl som på stive vinger lar seg løfte av den varme oppvinden over Foståstoppen. (kan så vidt skimtes over trærne midt på bildet.) Fin tur på Langfredag.

Kan ikke svare på skylling i sjøvann, men stinkende syntetundertøy er velkjent problem under både sykkelturer og gåturer også. Har sluttet å bruke det og går nå for det tynneste ullundertøyet jeg har og henger det rett og slett opp uten å skulle annet en underbuksa. Overdelen "renser" seg selv og buksa er alt fra litt tørr til noe fuktig. Men det er tross alt bedre syns jeg.

Herlige bilder og turrapport og en fin start på dagen for meg. Satte veldig pris på orienteringen og tipsene underveis i bildekavalkaden. Rørte ved noe i langtidshukommelsen min og fikk en ordentlig mimrestund hvor tankene gikk tilbake til min tid i OMTK. Hele plassen oppstallet med Grønnlandshunder som mesteparten av døgnet var helt stille, men et svare leven ved foring og når det var tid for tur. Eget sledeverksted hadde vi også hvor sleder ble reparert og nye bygget. Mimre mimre, takk for at du delte.

Ikke i dag, men i går ble det ny tur med sykkelen. Etter flere værmessig fine dager, men med kraftig nordavind, så altså gårsdagen mye bedre ut. Har ikke tatt runden om Kroksund bru hittil i år så da blir det første tur dit nå i år. 8 minus på morrakvisten så jeg drøyde frokosten og lot sola få gjøre jobben sin. Et par timer senere la jeg i vei sydover. Det var småkjølig og den vesle vinden som var hadde jeg i ryggen så det gikk greit unna. Etter en halvtime begynte det jammen å snø, men det var over like brått som det kom. Flate fine partier langs spredde gårdsbruk på østsiden av Hemnessjøen. Ved Ydersbotn slår jeg inn på Fv123 og nærmer meg kommune og fylkesgrensa. På en høyde i nærheten av Basmo Fort forlater jeg Akershus og tråkker inn i Østfold fylke. Ved Kroksund bru er det på tide med en pause. Brua går som navnet tilsier over Kroksund. Kroksund er et smalt parti i en litt lengre del av vassdraget som nordafor breier seg ut og heter Skulerudsjøen og sønnafor blir til den store innsjøen Rødenessjøen. Rødenessjøen strekker seg helt ned til Ørje og slusene som forbinder denne gamle ferdselsåren med Øymarksjøen og vannveiene videre nedover mot Halden. Men jeg skal ikke lengre nedover i dag og stopper her for en pause med litt vann og ei ølpølse som jeg tar stående med utsikt nordover mot Skulerudsjøen. Et stadig kjølig drag i lufta sørger for at pausen blir kort og snart er jeg på sykkelen igjen. De siste kilometerne har veien ført meg østover, men i det jeg møter Fv125 bærer det nordover. Veien slynger seg gjennom skog og langs Krokselva og gir godt le for vinden som stadig kommer fra nord. Etter en stund ruller jeg tilbake igjen til Akershus fylke og tar fatt på de siste milene hjem. I nordenden av Skulerudsjøen ble det litt strandsykling. Det var morro, men både mykt og tungt så tiden ble heller brukt på nok en pause. Sola varmet fronten, men ryggen var iskald så her er det bare å komme seg på sykkelen igjen. Det siste strekket tråkker jeg på mens jeg gleder meg til en varm dusj. Alt i alt en fin tur som i følge den nye appen jeg har tatt i bruk ble på drøye 56 km.

Kanskje Sjusjøen kan være noe. Relativt sett kort avstand fra Oslo. Parkering på Sjusjøtunet hytter og caravan. Fine lettgåtte løyper i åpent flatt landskap. Skulle vinden bygge seg opp er det mange lune plasser mellom små fjellgraner. Har ikke vært der på et par uker, men ser på webkamera at det er mer enn nok snø enda. Det er riktignok mye folk i løypene særlig i påsken, men et par steinkast vekk fra løypa er du alene. Fint og trygt område for å bygge erfaring i vintercamping.👍

Kanskje mest for de av oss som har litt interesse av sykling. Men Iohan Gueorguiev er en av de beste formidlere av lange sykkelturer på nettet. Det han viser her får min kommende kryssing av Nordmarka til å fortone seg som den reneste fest. Formidlet med en ro og lunhet jeg aldri kommer i nærheten av.

Fantastisk villmark. Så ut som en strabasiøs tur til tider, men hvilken natur dere padlet gjennom. Nå hadde jeg en fin time mens jeg kom meg etter en hardøkt på sykkelen. Takk for at du delte.👍

Tipper du blir kjempefornøyd med iMovie og at det tar en tid før du vil savne noe. Programmet har nok av funksjonalitet for den jevne bruker og jeg synes ofte det er mer å hente på måten en bygger filmen på. Det hjelper ikke å ha all verden av funksjoner når lyd og bilde, eller fortellingen ikke er god. Jeg synes lyd og bilde bør inneha en viss kvalitet for at det skal være severdig. I tillegg bør filmen formidle et, eller annet. Noen liker korte, hurtige sener og seneskifter, mens andre liker den rolige fortellingen. Personlig liker jeg begge deler, men i de raskt klippede filmene fasineres jeg ofte over redigeringsjobben som er gjort, snarere enn opplevelsen. Mine personlige favoritter er nok en skildring av opplevelser hvor jeg kan fornemme en følelse av at dette så fint ut, eller at jeg får lyst til å gjøre det samme. Heldigvis er vi forskjellige i så måte og det gir oss alle en mulig arena og del gjerne dine erfaringer og filmer her på Fjellforum. Lykke til.

Kom på en annen ting også. Vist sekken har hoftestammere kan det kanskje være at disse er strammet unødig hardt.

Skjer det samme uansett hvor på hofta du plasserer belte? Nå har ikke jeg den sekken og har aldri sett innsiden av hoftebelte, men den sømmen / hulrommet markerer vel punktet som skal ligge på hoftekammen. Kan det være at problemet oppstår når beltet etter flere timers gange har seget ned, altså ikke ligger på hoftekammen lenger?

Siden du bruker Mac vil jeg anbefale deg å sjekke ut dette før du prøver noe annet. iMovie har det meste du kan ønske deg og er veldig enkelt å bruke. Har brukt iMovie i mange år og det holder i massevis i forhold til mitt nivå. (sier jo ikke så mye det da) Nei, prøv det først, siden du jo allerede har det på maskinen.😀

Ser ut som "Komputer for alle" har en test/omtale av gratis redigeringsprogrammer i nr. 3. 2019.

Tenker du redigering på PC, eller Mac? Begge leveres med videoredigering og begge er enkle i bruk. Nå har jeg ikke PC lenger, men før var het det Windows MovieMaker. Til Mac heter det iMovie og tilbyr langt mer funksjonalitet, uten å være vanskelig å bruke. Utover disse så finnes det også veldig mye gratisprogrammer av variabel kvalitet, hvorav noen av dem er veldig bra. Tilslutt selvfølgelig betal programmer, men til amatørbruk for visning på youtube mener det ikke er nødvendig.

jeg har fra tidligere en kjedemåler fra Shimano, som jeg ikke finner igjen, så da ble en ny og litt billigere handlet inn sammen med tannhjulene. På det første bilde i tråden ser du kjedemåleren fra ParkTool som jeg kjøpte. ( helt nederst på bilde, merket CC-3.2) Den har indikator for .5 og .75% slitasje og er enkel og grei å bruke.

Ja her ble samme kjede brukt. Jeg målte kjedet før start bare for å være helt sikker og det var helt ok. Har ikke noe 100% logg på det, men hele drivverket inklusiv kjede har vel rullet ca 1500 km totalt. Omtrent halvparten var med oljet kjede før jeg gikk over til voks.

For ikke å trøtte ut ivrige forumlesere med nok en lang redegjørelse om forberedelser til årets langtur skal jeg i år fatte meg i korthet. Det står forøvrig helt i stil med fjorårets langtur på 2 dager. Så, alle gode ting er tre, sies det. Ja det er mulig det, men det må nok mer enn et ordtak til for at jeg skal nå Bergen i år. Så derfor tok jeg kontakt med @kardam, siden vi har samme sykkel og han tok noen grep i fjor som jeg ikke gjorde, men helt klart burde ha gjort. Når det gjelder krankdrev, eller drev i sin alminnelighet er det side opp og side ned med valgmuligheter. Det er mye å ta hensyn til og mye å passe på og jeg ble reint svimmel av alt som ble listes opp på diverse nettsider. For å være på den sikre siden sendte jeg som sagt en forespørsel til @kardam og han kom til bake med både betegnelser og delenummer på det jeg trengte, og på toppen av det hele hadde han også sjekket at delene var på lager. Her var det bare klipp og lim for meg, og snart var bestillingen sendt. Et par dager senere kom tannhjulene og noe verktøy som jeg hadde fra før, men ikke fant igjen før jeg begynte på jobben i dag. Så her var det bare å sette igang og før kaffen var blitt kald hadde jeg funnet fram en 5mm unbrako for å løsne krankarmen som er festet med 2 bolter. Jeg løsner litt av gangen på annenhver en. Det er ikke nødvendig å skru de helt ut, men bare nok til at de er løse. Med en flat trekker skyver jeg opp plasthaken som låser. I mangel av noe bedre bruker jeg nå Shimano TL-FC16 for å skru ut krankbolten som skal sitte såpass løst at den løsner for hånd. Og da er det bare å ta tak i venstre krankarm og trekke den av. Når krankarmen er av er det lett å fjerne fettet som har samlet støv og skitt rundt kranklageret. Når det er rent og pent flytter jeg over til høyre side. Kjedet løftes av minste klinge og legges forsiktig ned på kranklagerhuset. Med håndkraft trekkes høyre krankarm inklusiv krankdrev og aksel forsiktig av. Hittil har det vært lett, men jeg venter noe mer utfordringer når jeg nå skal prøve å få løsnet krankdrevene fra armen. Til det minste drevet trenger jeg bare 5mm unbrako og det løsner greit. Litt verre er det med det midterste og største. Disse er festet til krankarmen med unbrakoskrue og mutterhylse og kan i verste fall by på en utfordring. Et bra tips kan være å nappe unbrakonøkkelen brått og kraftig, fortrinnsvis i riktig retning i håp om at mutterhylsa ikke blir med rundt. Selvfølgelig funket ikke dette for meg og mutterhylse og unbrako var helt enige og samstemte i innbyrdes rotasjonsretning. Jeg bestilte ikke Shimanos motholderverktøy TL-FC20 da jeg viste hvor den hang. Det er noen år siden den ble brukt og etter en times leting i garasjen var jeg helt sikker på at jeg ikke viste hvor den var. Siden korttidsminnet er noe bedre og det bare er et år siden jeg malte huset og malespannåpnerverktøyet hang på sin vante plass fikk den vikariere for TL-FC20. Jeg glemte også å ta bilde, men dette under viser verktøyet i bruk ved tilskruing av det nye kranksettet. Så da er alle drev av og de nye skal på. Jeg passer på å sjekke tenner og retning og setter sammen de 2 største med unbrakoskrue og mutterhylse. For å få litt mer makt bruker jeg nå den andre enden av malespannåpneren og da er den til forveksling ganske lik det egentlige verktøyet og den greier jobben med glans. For at det ikke skal råde full forvirring så brukes malespannåpneren på mutterhylsa på inn/baksiden som mothold og 5mm unbrako på ut/forsiden. Den minste klinga legges på og festes og så var kranken komplett. Forsiktig inn med med krankakslingen og på med venstre krankarm. Gir den et par slag med håndbakken for å være sikker på at den er i bunn og så på med krankbolten og strammer denne for hånd med TL-FC16. Skyver ned plastlåsehaken og strammer de 2 boltene vekselvis til rett moment. Siden jeg ikke besitter så liten momentnøkkel foretok jeg en prøvestramming helt i begynnelsen av denne seansen. I bilde nr. 2 er jeg i ferd med å skru skruen ut, men før jeg kom så langt sjekket jeg hvor mye kraft jeg måtte bruke for å skru skruen inn. Dette er moment godt nok til eget bruk. Nå nærmer jeg meg slutten og det gjenstår bare å senke framgiret og kappe kjedet. Jeg feiger ut og tar bare av et par ledd i første omgang. Er ikke mer enn 5 min arbeid om det skulle vise seg å være for lite. Løsner både gir og wire og skyver giret ned etter oppmerkingen jeg har gjort på ramma. Oppmerkingen sikrer at jeg ikke vrir giret under tilpasningen. Om det ikke er plukket av sitter det på nye sykler en plastflik i ytterkant av framgirets kjedefører. Denne tape´n er inntakt på min sykkel og nå kommer den til sin rett. Avstanden mellom tennene på det største drevet og kjedeførerens nederkant bør ligge på omtrent 1-3mm. Ingen problem å måle det, men med tape´n på plass er det bare å sikte seg inn etter det inntegnede omrisset av tennene. I underkant av det øverste røde feltet er det 1mm og ved den nederste røde streken er det 3mm. Jeg kan se omrisset av tennene i det klare feltet og legger jeg meg der har jeg gode forutsetninger for å treffe. Jeg passer på å måle etter de høyeste tennene på drevet siden tennene er litt forskjellig ut fra hvilken funksjon de har på kransen. Tusjmerket på girwire sørger for at jeg kan stramme inn like mye wire som giret ble senket. Strammer bolten på gir og wire med 5mm unbrako og da var jeg i mål. Foreløpig liten testtur viser godkjent og jeg er selvfølgelig litt spent på utfallet over tid. Det er bakkene som har stoppet meg i mine 2 foregående forsøk på å nå Bergen. Med det nye kranksettet har jeg fått et skikkelig "granny gir" som jeg håper skal funke. Jeg har trua.

Ja våren er på gang her på østlandet og da ble det ny tur på sykkelen. Må jo prøve å få noen mil på Brooks setet før sommerens langtur. Det har vært, og er, skikkelig snøsmelting nå om dagen og bekker og små elver virkelig bruser. Bildet nedenfor er litt nord for Bjørkelangen og da er vi i den øvre delen av Haldenvassdraget. Det er en stadig strøm av trekkfugler på vei nordover og de følger vassdraget oppover. Ender, svaner, gjess, hegre og stork finner sårt tiltrengt hvile og mat i oversvømte områder og på jorder. Noen beiter, noen hviler, men det alltid noen som holder vakt. At det var lavtflygning på gang påvirket ikke denne gjengen, men at jeg nærmet meg på sykkel var nok til at svanene strakk hals og fulgte med. I grøftekanten, blandt tørt fjorårsgras titter de første hestehover fram. Det er ikke mange dagene siden jeg syklet på snø og is, men i dag ser det slik ut.

Hei og velkommen til Fjellforum. Jeg har ikke, og kjenner ikke teltene du nevner, men mener å huske at disse har vært diskutert her på forumet tidligere. Vist du prøver søkefunksjonen her så vil jeg tro du finner noe info om teltene du nevner. Dessverre ikke mye matnyttig fra meg, men uansett lykke til👍

Jepp, den kjenner jeg. Jeg har skrevet litt om den som du kan lese fra linken nedenfor. Jeg har faktisk ikke brukt hverken 80 eller 130 literen etter at jeg tok denne i bruk. I dag har jeg hatt sekken på ryggen adskillig fler turer og kommer ikke til å bytte den ut med det første. Vil betegne det som et røverkjøp om den passer ryggen din og du får den til nedsatt pris. https://www.fjellforum.no/forums/topic/40701-bergans-trysil-65l/?tab=comments#comment-401036

Jeg tenkte også på armeringsnett, eller et kjettinggjerde. Øyebolter med høyde 50-60cm og kjetting tredd gjennom, siden du har utstyr til å forankre, men er jo synlig da. Armeringsnett under vegetasjon, nesten usynlig vil jeg tro.

Kjenner ikke windpro, men er veldig fornøyd med Easyfuel. Bra størrelse på brennerhode med forvarmingsbøyle så gassboksen kan snus på på hode. God på full gass og fin justering ned til lett simring.