rayun

Hyggelig at du likte den @Kjetil E.. Lettere og raskere enn fottur, i hvert fall på kjerre/grusvei og god sti. Litt mer pes utenfor, men det gikk egentlig overraskende bra. Kan virkelig anbefales.

Tror mesh eller hel duk har litt med hvordan teltet lufter. Høyt skåret duk, eller ventiler. Dernest hvor du pleier å være på tur. Jeg har telt med mesh og telt med hel duk og er mest begeistret for hel duk der jeg telter mest.

Overhodet ikke kjent i området, men en mulighet er vel Ulriken og så mot Haukeland. Ta opp mot Livarden og sette kurs mot Gullfjellet og Gullbotn/Langavatnet. Du må nok ned i sivilisasjonen noen steder, men det er greit siden du da kan skaffe forsyninger for neste legg. Kanskje mot Samnanger og så opp mot Raudvatnet og videre mot Gråfjellet. Ned igjen mot folk og så kurs mot Norheimsund. Dette blir bare synsing da jeg ikke har gått der selv. PS! Det er mye raskere og du bruker mye mindre energi på å følge stier, selv om de tar en omvei i forhold til din kurs. Stier er ofte der de er nettopp fordi det er det beste stedet å gå. Bruk Norgeskartet og se om du ikke kan finne en farbar vei. Fra Kinsarvik er det mange beskrevne ruter over vidda og stier hele veien til Geilo.

Fuktig/våt bomull blir iskald noen sekunder etter du har stoppet og fått av deg sekken. Men veldig godt å trekke på seg tørr t-skjorte etter endt dusj/dag. Under vandring er bomull mitt sistevalg😉

Popcorn time! .... Nei det er ikke piratstrømming jeg snakker om. Her kommer del 1 av min aller første bikepackingtur. Ja jeg vet, den kunne vært kortere, men,,,,,,,

Ja dette var en fin tur @martin.m og en helt grei gjennomkjøring før lengre tur. Det ble heldigvis gjort noen nye erfaringer så jeg kan tilpasse til neste tur.

Takk for det @Walle. Jeg ble litt tent etter turen gjennom nordmarka i fjor. Da skulle jeg krysse marka på tursykkel og opplevelsen av å sykle på grusveiene med telt og sovepose satte spor. Det gikk helt fint med tursyklingen, men sidevesker er ikke ideelt om en skal ut i terreng. Derfor ble det vesker beregnet for denne typen sykkeltur. Jeg våger påstanden om at jeg ikke hadde kommet fram et par av stedene på denne turen med standard sidevesker. Får nyte asfalt, grus og sti og kommer langt på kort tid. Kan virkelig anbefales.

Jeg både leser og ser på nyhetene at alle vil på tur i disse koronatider. Folk går i kø, alt for mange på sykkel og vanskelig å finne teltplass da det meste er opptatt. I det hele tatt, folk over alt. En helt ukjent problemstilling en snau time øst for hovedstaden. Strava viser at jeg på 2 dager har syklet drøye 80 km. og på denne tiden «så» jeg 4 personer. (Ikke medregnet de som satt i biler før og etter grus/sti starter) Resten av turen og timene var jeg dønn aleine. Dag 1 25 mai og sykkelen er pakket. Jeg skal prøve Bikepacking for første gang. Opplegget er å bruke en sykkel jeg allerede har + å kjøpe noen rimelige vesker. Jeg vil finne ut om man kan komme seg på tur på denne måten uten at det koster skjorta. Liker jeg denne formen for sykkeltur er planen en lengre tur litt senere. Jeg svinger meg på sykkelen kl 10 denne mandag formiddag og setter kursen sydover på Linna. Etter at Tertitten hadde sin siste tur her i 1960 er banen gjort om til gang og sykkelvei her i kommunen. Linna fører meg i landlige omgivelser til Skullerud. Dette var endestasjon for toget den gang Urskog-Hølandsbanen ennå var i drift. Fra Skulerud stasjon måtte gods og personer over i båt for ferden videre nedover Haldenvassdraget. En kar (person 1) holder på med plenklipping og jeg svinger bortom for en prat. Stedet holdes ryddig og pent og her passer det å ta pause. Jeg spør om stedet har et tilbud for dagens turister, og i dag spesielt oss syklister. Å ja da, sier han, her er det vannkraner å finne på flere av bygningene. Toalett (og dusj etter avtale) og masse grønt gress å hvile på. Litt lengre bort langs veien er det også en fin badeplass med sandstrand, bord og benk. Jeg takker for praten og setter kurs for badeplassen og en 5 minutter på benken der. Nå må jeg ut på asfalt og følger Fv125 med lite trafikk og etter noen kilometer svinger jeg av mot Opsal. Grusveien leder meg til bommen ved Krokselva. Jeg skal ikke ut på asfalt igjen før i morgen og er fornøyd med det.. Nå begynner turen for alvor. Krokselva pludrer og klukker og fuglene kappes om den beste sangen. Våren er i sannhet en deilig tid. I nordenden av Vegatjern skal jeg følge den gamle Presteveien. 2 tømmerstokker leder over elva, men viser seg å bli for smal for meg og sykkelen. Jeg tar rett og slik ikke sjangsen. Det blir å fortsette og via en omvei er planen å komme inn igjen på Presteveien fra nord. Det blir en strevsom tur i bratt terreng med mye vindfall. Ved demningen i sydenden av Damvann er jeg igjen inne på Presteveien, som ikke er en vei, men snarere en sti. Her sammenfaller den også med en av Flyktningerutene mot øst og den gang den var i bruk, friheten for de som trengte det. Litt grus, men mest sti som delvis trilles, delvis sykles før jeg omsider kommer ut på ny grusvei og tar til venstre ved Engemåsakoia. Nå bærer det rett nord i mange kilometer på fin grusvei med stø kurs for vannet Vortungen. Vortungen er et stort vann med viker, odder og øyer. Jeg passer på å fylle flaskene før stien starter bratt opp mot Branntårnet. Dette er egentlig en skikkelig omvei, men jeg har ikke vært her før og vil opp å se. Her og der kan det sykles, men for det meste dytter jeg sykkelen. Det gamle Branntårnet er i dag DNT hytte og heter Haukenestårnet. Jeg hadde ventet å møte folk her på en så fin dag, men det er bare meg og fuglene som har funnet veien hit i kveld. Flaskene er på ny tomme men kan heldigvis fylles fra en gammel håndpumpe. Etter adskillige «pump» kommer endelig vannet, krystallklart og iskaldt. At vann kan smake så godt! Jeg er skikkelig sulten og bestemmer meg for Storfegryte og kaffe her på verandaen. Greit å få det unna mens jeg har lett tilgang på godt rent vann. Jeg skulle gjerne blitt her i natt, men finner ikke plass til teltet. Det drar seg mot kveld og jeg vil sette camp før det blir mørkt så jeg må videre. Det går radig unna ned fra Haukenesfjellet på sti, kjerrevei og grusvei. I et kryss ser jeg tilfeldigvis et skilt som peker mot «Hotellet» og slår inn på den. Ned en ny bratt skråning hvor stien skjules under tørrkvist fra et gammelt hogstfelt. Jeg ser en grusvei i bunnen av feltet og bakser meg frem i kvisten. Godt det går nedover. Kommer ut til Vortungen igjen, lengre nord enn jeg var tidligere i dag. Finner en perfekt plass i vannkanten og bestemmer meg tvert. Rigger camp og tørker tøy. Fyrer opp primusen og det blir "rett i koppen" og kaffe mens jeg ser sola dale ned over åsen i vest. Det er helt vindstille og kvelden og natta bringer med seg mange lyder. Svarttrosten er den siste jeg hører av småfuglene. Med Tranens fjerne trumpetlyd og Storlomens kveldsang kommer både mørket og villmarksfølelsen snikende. Et måkepar ute på øya holder det gående på måkers vis nå og da gjennom hele natten. Dag 2 Opp med glidelåsen og frisk sval vind klarner tankene. Det er tidlig og jeg fyrer primusen fra posen og tar første kaffekopp mens jeg kikker ut døra. Drøyer lenge, men så er det tid for frokost og kaffe ute. Trekker den friske lufta dypt inn mens blikket hviler på en kruset vannflate. Setter sykkelen i bevegelse klokka 10 i dag også, og kke lenge etter kommer jeg til «Hotellet» som skiltene viste vei til i går. Vakkert beliggende på Vortungens østre bredd ligger Rømskog Spa & Resort. Det står et par biler her, men om det er åpent i disse koronatider vet jeg ikke. Den eneste jeg ser, kjører en gressklipper (person 2) på plenen utenfor. Under andre omstendigheter kunne det sikkert vært en bra plass for en stiv syklist, men jeg får ha det tilgode. Etter en liten høyde triller jeg ned til Sagtjenn og tar skarpt til venstre. Løfter sykkelen over bommen og begir meg mot Bottdalen der en ny bom må forseres. Vel oppe på flatene er det tid for vann og en Anton Berg. Har pause ved ei gammal stue og tar bilder av den når en bil plutselig ankommer. Litt overraskende egentlig, men det passer i grunnen bra. Jeg trenger tipps for veien videre og regner med han er kjent siden han har passert minimum 2 låste bommer. Han er nok litt skeptisk til hva jeg har fore, men svarer hyggelig når jeg spør om han er kjent i området. Han (person 3) er godt kjent her kan han fortelle; Jeg er født i den stua der, og peker mot stua jeg nettopp tok bilde av; men da var den bare halvparten så stor og av tømmer. Vi finner tonen og har en lang hyggelig prat om livet før og i dag, vilt og rovvilt og skogen som rekreasjon og virke. Som skogeier her vet han hvor det er best å komme seg fram med sykkel på slep. Han rister på hodet, men gir meg gode anvisninger for strekket som må forseres etter at kjerreveien er slutt. Det er ikke mange hundre meter, men ganske ulendt og med tett skog. Stien er heller ikke mye i bruk i nyere tid og kan være vanskelig å se. Det blir mange detaljer og jeg trodde jeg husket det meste. Men etter et hogstfelt mellom to koller finner jeg ikke stien han nevnte og roter skikkelig rundt. Kjenner knærne protestere og beslutter ny pause og kartsjekk. Det er da jeg oppdager at kartet er borte. Ingen stor krise, men verre er det at kameraet også mangler. Jeg må gå sporet tilbake, men hvordan finner jeg det lille svarte kameraet i all denne skauen. Jeg vet når det sist ble brukt, men det har vært mye kryss og tvers etter det. Jeg lar sykkelen stå og begynner på baksporet. Noen ganger skal man ha flaks og det har jeg i dag. Etter rundt 20 minutter finner jeg kameraet, men kartet ser jeg ikke. Dropper videre kartsøk og setter raskeste kurs tilbake til sykkelen og en velfortjent pause Etter vann og Snickers er det på´n igjen. Havner opp på Grevlingkulknatten som viser seg å være for bratt i den retningen jeg skal og finner ingen vei videre. Legger fra meg sykkelen og bruker beina på kryss og tvers i håp om finne en farbar vei videre. Endelig ser jeg noe som kan minne om en sti, eller nærmest et tråkk. Min kamp mot elementene ved Grevlingkulknatten er over etter nesten 2 timer og så er villnisset forsert og jeg er ute på et nytt veisystem. Ned fra åsen går det unna på fin grus og snart er jeg nede i nordenden av Gåsefjorden og en helt nødvendig pause på den deilige sandstranda. Hadde vannet vært varmere hadde jeg dyppet kroppen, men jeg nøyer meg med en kattevask. Entrer sykkelen og etter et par kilometer befinner jeg meg på Kjersundveien og har asfalt under hjulene. Ved Kjersund bru stopper jeg for et bilde og en kar (person 4) på landeveisykkel kommer susende. Han har skikkelig dårlig tid, eller så bare glemte han å hilse tilbake tenker jeg der jeg ser det blinkende røde baklyset bli borte rundt neste sving. Jeg passerer Halsnes friluftssenter hvor det forøvrig også er fint å ta en pause. En liten perle ved Mjermens bredd, med grønn gressmatte, gapahuk , badebrygge og badeplass samt toaletter. Men i dag sykler jeg forbi og snart etter forlater jeg asfalten til fordel for nok en grusvei. Når bommen er passert er det ikke lange biten til søndre Lambergtjenn til venstre og straks etter, nordre til høyre. I enden av nordre stiger grusveien bratt før det roer seg noe innover Trundalen. Ved Vesle Auretjenn kommer jeg igjen inn på Flyktningeruta og følger denne på småkupert grus mot Amundtjenna. Knærne har fått nok nå og jeg må av å trille i selv den minste bakke. Det blir sjokoladepause i skyggen av et tre på vei opp mot Vardehøgda. Drikker den siste skvetten med vann før utforkjøringen starter. Det går grådig fort nedover og snart etter står jeg ved bommen før Nyveien mellom Bjørkelangen og Hemnes. Krysser denne og på grusvei mellom gårdene tråkker jeg rolig det siste kvarteret hjem. Min første Bikepackingtur er gjennomført og det var så gøy at ny allerede er under planlegging.

Husker ikke om det allerede er nevnt, men om du ikke har kjøkken, er colaboks ovn noe av det minste og letteste og du kan lage den selv. Men du kommer ikke utenom ei flaske rødsprit, som tar plass. Av den grunn foretrekker jeg gass. Selv om det blir litt større volum er det likevel kompakt og svært enkelt i bruk. Boks og brenner eventuelt fot til boks og fyrstikker+ vindskjerm, alt går inn i kjelen med lokk. Da er det ikke behov for tallerken, da du spiser fra kjelen eller "lokket" Det eneste du mangler er en skje som du kan hente fra skuffen hjemme. Tenk volum og vekt. Kjøp ferdig, eller lag din egen frokostblanding med basis av havregryn. 2/3 deler av lettkokte havregryn går i blendern og blir som grovt mel. Den siste 3 del forblir hele. Blandes med diverse frø/kjerner, rosiner, tørket frukt etc. Selv blander jeg inn melkepulver og sukker og en anelse kanel. Ingen frokost gir like mye og tar så lite plass som havregraut. Lunsj kan være det samme, eller sjokolade, nøtter, barer etc. Er du i nærheten av et sted mat kan kjøpes så benytt det som variasjon, eller for å drøye maten du selv har. Volum og vekt. Tenk flerbruk i alt du tar med. Kan et plagg eller ting kombineres eller brukes på flere måter er det mer fornuftig enn noe som ikke kan det. Tror det er viktig å ikke overkomplisere dette med å dra på tur, men heller gjøre det enkelt. MÅ jeg ha noe, så kjøper jeg det, ellers bruker jeg det jeg har. Det er forøvrig mye billigere å impregnere tøy du allerede har, enn å kjøpe nytt. De aller fleste her inne har pakklister, og noen jobber med dem kontinuerlig. Lag en pakkliste og legg den ut her, så får du helt sikkert mange gode råd som kan spare deg for både penger og vekt. Forumet bobler over av kreative og kunnskapsrike folk.

Skal ikke mene så mye om hva folk har med på tur, vi har tross alt forskjellige behov. Problemet er som regel vekt og omfang da sykkelvesker ikke rommer all verden. Må du i tillegg bruke sekk for å få det med er behovet inne for å redusere pakklista. (sekk er greit på dagstur, ikke 1-2 uker) Jeg har ikke fasit, men jeg har mange år med tursykling langs vei og 2 til 4 vesker + styreveske. Etter å ha prøvepakket mine nyinnkjøpte vesker for bikepacking måtte en mager pakkliste reduseres ytterligere. Kom hjem fra 2 døgnstur i går kveld og dette er hva jeg hadde av klær: 1 par tynne strømper (til sykling) 1 sykkeltruse m/padding 1 tynn langbukse (brukes sammen med sykkeltruse og når dagens sykling er over. Rulles opp til piratshorts ved behov) 1 shorts (brukes sammen med sykkeltruse og når dagens sykling er over) 1 tynn kortermet ulltrøye (til sykling) 1 fleecegenser (til sykling og fritid) 1 lett vann og vindtett skalljakke m/hette (til sykling og fritid når været krever det) 1 tynn langermet ulltrøye (brukes kun etter sykling og i sovepose ved behov) 1 par ullstrømper (i sovepose) 1 buff På en ukestur eller mer ville det bli +1 sykkelbukse m/padding, +1 fleecegenser (Den ene vaskes og tørkes mens den andre brukes) Den ene fleecegenser er litt større enn den andre og ved behov brukes begge (sammen med skalljakke) Jeg velger tøy som tørker fort og helst ull pga lukt. Det er ikke artig å ta på fuktig tøy på morgenen, men det er kortvarig. I stedet for truse bruker jeg en eller annen shorts etter endt sykling og i posen ved behov. Mitt råd vil være å lage en pakkliste med antall og vekt. Dernest finne fram det du skal ha med deg og så prøvepakke. Det vil gi en veldig god indikasjon på hvor lite plass du har til rådighet. Om turen varer et par dager, eller et par uker vil basisutstyr være det samme. Vann og mat vil derimot variere og bestemmes etter hvor du kan få tilgang neste gang.

Regn, høy luftfuktighet, lite vind skaper naturlignok kondens i varierende grad i teltet. Kondens avsettes på kald/varm overflate som gjerne er innsiden av yttertelt. Nå er dette teltet lavt, spesielt i fotenden og der er det ikke særlig bredt heller. Vist du kan avskrive overflatevann pga terreng tipper jeg at soveposen har kommet borti duken, både i fotende og langs side. Dette skjer av og til og når inner og ytter kommer i kontakt med hverandre får du gjennomslag og fukten trenger inn. Det kan selvfølgelig være fra sømmer, men heller mest til gjennomslag. Har du mulighet så la teltet stå i regn uten at dere ligger der. Får du vann inn da så har du en lekkasje et sted og kan ta det derfra.

Gratulerer med fine vesker, noe bedre får du ikke tak i. Ellers istemmer jeg det @Arcticpeak alt har nevnt. Om du får problem med sykkelen er det mest sannsynlig med en punktering, men det mestrer du. Skulle du være så uheldig at kjedet ryker trenger du en kjedekutter og splint, eller en kjedelås. Pass på å få rett splint/lås til ditt kjede, 8, 9, 10-delt etc. Minimalistisk kjøkkenløsning kan være Colaboks og rødsprit og varme vannet i en egnet "kaffi"-kopp, og er vel det som tar minst plass. Selv foretrekker jeg litt tyngre alternativ og bruker det settet fra Biltema som @Arcticpeak linker til, både kjelesettet og brenner. Ønsker du å se settet litt mer inngående så har jeg en presentasjon av Biltemakjøkkenet her. Ellers er et kaffé besøk et hyggelig avbrekk som en bør unne seg innimellom, men kaffidråpa om morgenen ordner jeg allerhelst selv. Sovepose bør ut fra vekt og komprimering være dun. En svak pose kan bedres ved å ligge i langt ullundertøy og ullsokker (strømper) og er særlig aktuelt om du skal campe på fjellet. Jeg har brukt Bamseunderlag inntil for noen år siden på vanlige sykkelturer. Det er billig, men veldig plasskrevende til Bikepacking og kan være utfordrende å finne plass til. Kan kanskje stroppes på styreveske, eller seteveske. Det beste vil være et isolert oppblåsbart som er både pakkvennlig og komfortabelt.

Ser at rammeveska på nettsiden til xxl nok vil passe din sykkel bedre enn den jeg kjøpte. Tror ikke min rammeveske hadde passet triangelet på din sykkel. (Forøvrig så jeg senest i dag at xxl på Strømmen hadde 2 igjen av den jeg har) Seteveska fra White er på 10 liter (jeg sier 9 i filmen, men det er feil) og i den får jeg stappet sovepose, pute, liggeunderlag og litt ekstra tøy. Som du ser har jeg valgt å ha teltet på styret og valgte å kjøpe bare holderen og står da friere til å bruke så stor eller liten drybag jeg vil. Seteveska og styreholderen er det jeg så langt er mest fornøyd med.

Jeg har gjort som deg @Arcticpeak og handlet fra xxl. Vil rett og slett teste om det er mulig å komme seg på tur på budsjett. Som deg fikk jeg problem med feste av bag på styret pga kabler og grep for hendene. Prøvde å lage til noe, men endte opp med å kjøpe en løsning og det fungerte mye bedre. Som jeg viser i filmen i forrige post endte jeg for totalt oppsett på 1.335,- som jeg syns er helt greit og det er samme pris som 1 veske fra Ortlieb. Uten sammenligning for øvrig.

Støtter forslaget om BA copper spur hv1 eller 2 ul. Lett gjennomtenkt telt som brukes av mange. De har vel også en utgave som er dedikert syklister og om jeg ikke husker feil har litt kortere stangsegmenter. Selv bruker jeg dette på mine turer. 1 persons med gedigent fortelt. Lite fotavtrykk der du skal sove gjør det lettere å finne flat mark. Ellers er jeg helt i starten av Bikepacking selv og har nettopp lagt ut denne video som presenterer et rimelig alternativ. Er mulig du for seriøs langtur burde gå for noen dyrere/bedre, les gjennomprøvde bagger og vesker. Litt kjedelig om fester etc ikke holder mål. Har ikke nok bruksdøgn på mine til å si noe om det pr i dag. Kom gjerne med tilbakemelding om hva du ender opp med. Lykke til.

Da det dukket opp et par pent brukte Brooks B17 på FINN greide jeg ikke å styre meg. Så disse forlot Trøndelag og har funnet et godt hjem i Akershus. 792BDF0B-4AF3-4A94-80B1-21CD2D74F4F0.heic Fine begge 2 og det ene litt mer brukt enn det andre. 2B24CB7F-844C-4473-A8C2-F4B755D2F513.heic

Kanskje ikke for alle, men jeg har som regel med brødskive m/peanøttsmør, nøtter, rosiner, snickers, marsipanbrød, eller kransekake. Brødskive når jeg tar pause og det andre har jeg i muleposen.

Dagstur i nærmarka i dag. YR hadde lovet godvær så da var det bare å sette sykkelen i gir. Etter 15 minutter på asfalt slo jeg inn på grusvei med kurs for skogen. Jeg er så heldig å ha milevis med grusveier i skogene her omkring og de fleste er stengt med bom. Bare en snau time fra Hovedstaden kan du regne med å ha disse veier og stier ganske for deg selv. Helt utrolig, selv i disse koronatider. Grusveiene henger sjelden sammen, men de forbindes noen ganger med sti av variabel kvalitet. Heldigvis byr naturen også på hyggelige blå speil innimellom alt det grønne. Hadde det ikke vært for at båten lå i myra hadde den garantert ligget på bunnen. Sikkert fra tiden det var mer populært med tre enn plast. Nå kunne en tro at jeg tok planken, men jeg har prøvd den før med dårlig resultat. Manglende sykkelspor viser at jeg trillet på den tørre siden Vel halvveis og lunsjtid. Lunt og godt mellom trærne. Dobbel blings med geitost og Anton Berg til dessert. Godt å komme i gang etter matpausen, men en fotostopp til unner jeg på meg. På noen av myrene jeg passerer kan du oppleve Orrfuglens spill en tidlig morgen. En og annen Trane likeså, men nå ligger myra helt stille. Drikkepause ved Abbortjenn som er det siste vannet jeg passerer i dag. Turen nærmer seg slutten og jeg er ute av skogen og nærmer meg sivilisasjonen igjen.

Spennende ! Når det gjelder rutevalg kan du kanskje bruke Rondanestien, i hvert fall på første del fra Oslo. Det vil sikkert være mulig å finne en fortsettelse på siste strekket mot Trondheim. Grensesømmen er et annet alternativ. Som navnet antyder er det ei rute som går langs / på begge sider av grensa mot nord. Usikkerheten her er om de vil lempe på grensepassering/karantene innen du planlegger avreise. Gjør et lite søk på "Nybegynner" her på forumet så finner du mange tråder som gir tips om turutstyr som kan være bra å ha. Lykke til 👍

Jeg ville som andre også sier, prioritert bredde. Det skal ikke mye til enten i fotende, eller under hodet på underlaget som er 185 før det er langt nok.

Er 180 og bruker 196/64. Har prøvd smalere underlag, men det passer ikke meg. Jeg ligger ikke ofte på rygg, men de få gangene (før jeg sovner) har armene en tendens til å havne utenfor undelaget med smalt liggeunderlag. Armene blir kalde selv om de er i posen. Under søvn er jeg sideligger, type lett fosterstilling. Da er det rumpe og knær som blir utenfor. Problemet er mindre med et bredere underlag og jeg skulle gjerne hatt det ennå bredere, men ikke lenger. Du kan utstå mye dritt på dagen, vist natta er behagelig.

Sjekk FINN for telt. Kan hende du finner et til grei pris hvor duken går helt ned til bakken og tett innerduk. Jeg har telt med hel mesh og andre med tett duk og foretrekker helt klart tett inner (helt greit med litt mesh i toppen dog). Vil heller ha det lunt og selv bestemme luftgjennomstrømning. Tipset om kjøkken i annen tilsvarende tråd, men gjentar det her. Fra XXL får du dette komplette kjøkkenet som pakker lite, lav pris og lett i vekt. Finner neppe noe rimeligere selv du kjøper delene hver for seg.

Til bruk på fjellet kan det bli vel luftig vist innertelt er Mesh, som @martin.m også nevner. Det hjelper mye om i hvertfall nedre halvdel er tett duk. Ellers er prisen helt grei. Mener noen her inne har Salewa og kanskje kan si noe generelt om teltmerket. Visst du velger dette teltet og tar det med på vidda kan du jo ta hensyn ved oppsett. Det er uansett ikke behaglig å ligge på eksponerte plasser. Om ikke teltet sliter, vil du selv slite med søvnen pga blafring i duken. Etter hvert vil du erfare styrker og svakheter og bli tryggere på hvor du kan sette camp.

Hei @Weedle. Spørsmålet ditt er veldig generelt og for å få gode tips bør du være litt mer spesifikk. I mens kan et søk her på forumet kanskje gi deg svar på noe av det du lurer på. F. eks. ga ordet "nybegynner" 38 sider med diverse spørsmål og svar, hvorav noen av trådene kan være av interesse. Lykke til👍

Det var et par forslag i posten fra @ost, Naturehike og Bergans. Teltet fra Bergans er tyngre, men da har du et litt lunere telt samt et helt greit fortelt til bagasje og matlaging. Av disse 2 hadde jeg nok gått for Bergans. Under forutsetning av at sekken passer er ikke dette så ille pris. Rimelig telt, sovepose, etc tar mer plass en dyre, så det kan hende en sekk hvor du får ting oppi er bedre enn å henge ting på utsiden. Velger du denne mangler du bare gassboksen. Skal vannskelig gjøres å komme ut med en lavere pris for komplett kjøkken.