rayun

Nå er nok min alder litt over snittet på dette forumet, mens balansen er et godt stykke under. Kort fortalt ville jeg ikke brukt sekk om jeg kunne brukt pulk. Det eneste var om leirplassen var under 500 meter fra bilen og det var paddeflat løype. Derfor koker det ned til hva du føler er komfortabelt.😃

Jeg bruker en 3 delt Komperdell som sammenslått måler 65 og brukslengde ligger mellom 105 og 140. Brukes på sommerturer med liten kopp/trinse og på vinterturer med pulk, men da med stor trinse. Jeg har også lange armer og trodde de ville bli for korte, men det funket helt konge. Jeg er 180 på strømpelesten. Fliplock er enkelt og på disse stavene siger de ikke. Har brukt de litt til og fra siden 2012 og vurderer ikke å bytte til noe annet. Tror forøvrig ikke den jeg har produseres ikke lenger.

Ny tur i dag og uten den kalde nordavinden som vi hadde i går. Reine påskeværet har vi her i høyden og den strenge kulda har sluppet taket. Ut fra skistadion følger vi løypa østover, noen små bakker og ei myr og så er vi ved løypedelet på Fjellelva. Vi tar løypa mot Rømåsen og så inn Leindalen som vi følger til sånn ca midtveis av Sollifjell. Her tar løypa opp og klatrer over den østre kanten av Sollifjell og bærer videre mot samme ende av Mostfjell. Skikkelig utforkjøring ned mot Kopnaglen ved Snørvillens østre kam og derfra småkupert til Midtfjell med Solbærtoddy og vaffel. Med sola i ansiktet nytes mat og drikke. Vi drar ikke ut tiden og setter straks ut på de siste kilometrene hjem. Fjellelva har fortsatt noen åpne partier, men så er strømmen også hard her. Over Fjellmyra og så er det bare siste bakkene opp til stadion og vi kan klokke inn 12,5 kilometer. Og tar jeg ikke mye feil har vi fortsatt igjen et par Fastelavensboller til kvelds.

I går ble det tur til Midtfjell med fruen. Her på vei tilbake med Snørvillen i bakgrunnen. Og kvelden var heller ikke værst Blir nok tur i dag også, (etter krembollene).

Beklager, men jeg husker ikke. Baggen og jeg befinner oss på forskjellige steder så får heller ikke sjekket opp. Sorry

Ja gimmik er vel å ta i litt mye. F.eks skal Primus winter gas og Primus power gas sin blanding være identisk. Det som utgjør forskjellen er at boksen med winter gas er belagt med et papirlag som trekker til seg veske. Dette i sin tur gjør at det er et mye større areal som kan gå fra væske til gass. Derfor virker winter gasboksen ned i lavere temp og du får også mer ut av boksen, enn en boks uten dette papiret.

Kan skrive under på at sola i går var en skikkelig boost for fler av oss. Var selv ute med 26" i det fine været. Adskillig mer snø i dine nærmarker, enn hos meg. Ser skikkelig fint ut. 👍

Nydelig vær i dag og det skal nytes. Etter en kuldeperiode med ned i minus 23 på det meste kom mildvær og regn og over natta forsvant mesteparten av snøen. Er ikke så veldig glad for det, men da kan i det minste dagens tur tas uten "kuldemaske" Litt mindre trafikk øst for Øyeren. Ikke alt for mye trafikk her nei Stedvis bare holka og da er det greit å ha pigg både på sko og dekk. Den observante vil kanskje se den blå trekanten i grana til høyre. Dette er slik Flykningeruta er merket og her kommer jeg ut av skauen ved Hjellebøl i Aurskog-Høland. Nå er det bare sjarmøretappen på 5km på Linna før jeg er hjemme.

Har ikke erfaring med GT i jakker, så om det ene er bedre enn det andre tørr jeg ikke mene noe om. Jeg har bare erfaring med Forskjellige utgaver av Dermizax og Active Element, begge fra Bergans. Det er ikke til å unngå at du blir, fra fuktig til våt, avhengig av aktivitetsnivå. Jeg foretrekker likevel disse skalljakkene og alle mine har store glidelåser under armene. Dette ser jeg på som helt nødvendig i ei slik jakke. Ellers syns jeg svaret fra @Bjørn J var utfyllende og bra.

På hytte med litt varme er det også mye enklere å mekke brenner, enn i et kaldt telt.

Jeg skal ikke anbefale noen å gå lange turer uten reservebrenner. Dog har jeg aldri hatt med reservebrenner selv. Sjekker 111 bråk før tur og det har holdt til nå. Når jeg var yngre gikk det i Trangia´s rødspritfyrte, også det uten reserve. Skulle jeg hatt med reserve hadde det blitt liten gassbrenner. Ikke for å fortsette turen, men kun for å berge meg ned fra fjellet.

Splitter opp i 3 deler. Teltstenger og fiskestang (under anmarsj) på hver sin side inni sekken mot ryggen. Teltet i komp.pose og legges i nederste del av sekken. Der dytter jeg også inn pluggposen. Da er begge sekkelommene ledig til vannflaske/r, stativ, søppel etc. Er man redd for stanga under transport og vil ha den litt beskyttet brukes stangtube, eller isolasjonsrør i skum som beskytter greit og er lett.

På vinter og type skigåing (fjellet) er det oftest netting innerst, så tynn ulltrøye, alternativt fleece type Stormberg/LineOne etc om det er veldig kaldt, og tynn skalljakke av Dermizax eller Element Active. Skalljakken er jo nærmest potte tett og slipper ut mer damp på papiret enn det føles som i virkeligheten. God glidelåsåpning under armene hjelper en del, men fuktig blir en lell. Nå kan jeg som regel trekke innendørs etter skituren, men på flerdagers uten tørkemulighet senker jeg aktiviteten og går meg tørr før camp settes.

Har ingen av teltene du har vurdert. Personlig oppfatter jeg telt i en kombinasjon av mye mesh og skjørteventilering som vesentlig kjøligere enn telt med tradisjonelle lufteventiler. Skulle jeg valgt noen av de du nevner hadde det blitt Reinsfjell superlight. Jeg hadde i samme slengen tatt en titt på Fonnfjell superlight.

Har litt forskjellig av tykkelser på dunjakker, både med og uten hette. Jeg svetter fort og på tur er dunjakke kun pauseplagg. Bruker det aldri under forflytning. Brukes selvfølgelig til daglig om jeg rusler en tur på butikken etc.

RobSport Alu spade med T-håndtak. Kan deles i 3 for å pakke minimalt og måler da: 36cm. Sammenslått måler den: 65cm. fullt utslått måler den: 82cm. Selve bladet er 21 bred og 28 langt. Har brukt den noen år uten synlige skader og den veier 600g. Legger også ved et bilde av vinkelen blad/skaft.

Mener vi har hatt Ortovoxspade i en tråd her tidligere. kanskje noen år siden og kanskje ikke den du linker til. Selv kjøpte jeg en Alupade på OBS, Rob Sport med teleskopskaft. Har holdt til nå, men er ikke hardt brukt. Typisk skuffe snø opp langs teltduk. Lage levegg, lage kuldegrop i teltet, lage pauseplass etc. Om den egner seg til snøhule etc vet jeg ikke, for det er ikke prøvd. Har den i kjelleren og kan veie den visst det er av interesse.

Med støtte til gassboksen takler den også steikepanne. Jeg oppfatter det som litt fiklete med panne / stor kjele og løs klype, spesielt på toppmontert brenner. Har derfor byttet til steikepanne med fast, innfelt håndtak. Mye bedre kontroll når fisken skal snus eller gryta omrøres. Kanskje ikke så lett å få en formening om størrelse bare av nettbilder, men her er en video som viser nevnte kjøkken komplett : https://youtu.be/LoN7G5wRonU

Dagstur på vinter brukes andre brennere, men med samme kjelesett (fra Biltema) som nevnt over. Lengre tur som inkluderer snøsmelting krever dog større kjele. Resten av året har Biltemasettet som @ost linker til blitt favoritten. Jeg bruker da den toppmonterte brenneren som @Marius Engelsen linker til. Totalt får alt da plass inni kjelesettet og det hverken bygger, eller veier mye.

Og siden @ost nevnte Biltema kan du få dette kjelesettet på samme sted.

Nå aner ikke jeg hva målene på et halvveis pakket keron 3gt, men kanskje får du plass i en skipose. De få gangene jeg har pakket telt på tilsvarende måte har jeg brukt skipose til langrennski kjøpt på XXL. Den er mer enn stor nok for mitt 2 p telt.

Først og fremst takk for kommentar @ost Dette er det sikkert fler som har lurt på😀 He-he, nei blir ikke fornærmet. Tema er en gjenganger ikke bare i familen, men også blandt venner og kolleger(før AFP). Og blir gjerne gjenstand for litt latter i all vennskapelighet. Jeg har sterkt blitt anbefalt at neste tur bør bli fra bussholdeplass til bussholdeplass🤩 Nei, planen var noe helt annet enn det som ble resultatet. SPOT´en jeg fikk av kona for noen år siden gjorde at jeg fikk varslet dem før jeg fikk telefonkontakt. Da hadde de litt tid på seg før de måtte dra. Fun fact, og det er ikke tull, men både bror og svoger har skaffet seg sykkelstativ om kone og barn ikke har anledning. Jeg har vel sagt litt om det tidligere også, men det skorter litt på gjennomføringsevnen. Drømmene er like store som før i tiden og jeg planlegger som jeg gjorde for 10-15 år siden. I tillegg er det nok en noe optimistisk kartlesing som fører til utfordringer jeg ikke alltid takler lenger. Har litt vanskelig for å erkjenne at det i tillegg til alder har dukket opp noen maskinelle problemer de seinere åra. Går stort sett greit på dagsturer da.👍

Har ikke prøvd å koke det lille jeg har lagd, men det funker sikkert godt. Jeg har nøyd meg med å legge ting i lynlåspose med litt nøytral matolje. Ligger noen dager til det ser ut til å ha mettet tilstrekkelig. Vil tro den prosessen går mye kjappere med varm olje. Bra prosjekt @tshansen👍

Primusen fyres og posen fra Real plukkes fram. Setter meg på en stubbe og venter på oppkok. Merker det med en gang, et lite stikk. Tramper beinet i bakken for å få vekk myggen. I shorts og bare bein er det ikke annet å forvente når skyene skygger for sola. Ett stikk til og jeg tramper beinet hardere i bakken. Det var da som bare,,,, og enda ett, før jeg mister tellinga. Jeg kikker ned på beina. Hele stubben lever og ut av stubbe og bakke velter en armada av små, røde Pissemaur. De er skikkelig forbanna og kravler oppover beina, over og under shortsen, ja helt opp til hals og nakke har jeg dem. Dette er ikke den søte kløe, for dette svir noe hinsides. Jeg hopper og spretter og vifter og klasker. At sånne små kryp kan få en så gammal mann så aktiv… Jeg flytter hele sulamitten lengre ut på den åpne plassen og fordriver ventinga med å børste vekk krypa. Og så kommer regnet. Det viser seg å ha en god og en dårlig effekt. Den gode er at det lindrer svien, den dårlige er at jeg rekker å bli våt før jeg får på meg jakka. Når lokket begynner å vippe og slå og til slutt faller ned på grusen vet jeg at vannet har kokt lenge. Føler det er helt innafor å koke vannet fra Skjeggvolltjernet lenge. Gleder meg til mat nå og fyller vann i Real´en og resten i koppen. Glovarm solbærtoddy nytes halvveis i le fra ei buske mens jeg betrakter Real´en som står og godgjør seg. Det er småkaldt i lufta og solbærtoddy´en varmer godt. Jeg får igjen varmen i bakkene opp mot Elgenes og snart etter er jeg ved Øvre Gåsvatn. Det er her god grus ender, det har jeg sett på kartet. Det har også sett ut til at den fortsetter som kjerrevei og sti. Nå står jeg her og kan ved selvsyn se at det ikke stemmer. Der grusen slutter overtar gresset. Dette ser ut som ei skiløype og den er skikkelig våt. Å snu for å komme rundt er utelukket, det vil ta mange, mange timer. Nei jeg kommer til å gi alt for å komme meg fram her. Prøver å sykle, men dekka synker såpass nedi at jeg ikke kommer av flekken. Her er det bare å ta beina fatt. Etter et par meter er jeg kliss blaut. Skoene fra Salomon er vanntette, det skal de ha. Men det hjelper lite når vannet renner over og inn. Vann har en egen evne til å samles i bånn og denne løypa er bånn, i hvert fall i dag. Bare en åpning i skauen, naturlig anlagt langs laveste punkt i terrenget og formet av myr og ryddesag. I tillegg til at jeg går i konstant rennende vann, går det jammen meg oppover også. Etter 40 minutter er jeg ikke kommet spesielt langt selv om jeg har gått lengre enn langt. Jeg prøver å unngå de våteste partier og da blir det mye fra side til side. Ikke overraskende er det bra med vegetasjon langs kanten av løypa og det tar tid å få med sykkelen. Det er som om skauen lever og strekker sine krokete fingre etter meg. Jeg slipper noen ganger lettere unna og når de skjønner det, er det sykkelen de klår etter. Etter noe som føles som en evighet flater det ut og løypetraseen blir utydelig der myra breier seg ut. Jeg er rimelig glad i myr, det skal sies. Jeg syns de er fascinerende og pene. Altså, å se på. Jeg er ikke så glad i å bevege meg på dem. Det er egentlig ganske tungt og vått og noen ganger endog skummelt. En annen ting som forekommer på myr er bær. Mange er helt ville etter dem, men jeg syns rett og slett ikke disse gule greiene er spesielt gode. Serveres de i sosiale lag prøver jeg å unngå dem vist jeg kan. Men i dag, her og nå, er neven stadig nede. Det er virkelig mengder av dem her. De fleste fortsatt litt rød, men mange nok er gule og jeg gumler meg framover. I skyggen av Nordfjellkampen ligger Opptrekkern, 555 meter over havet. Stedet har kanskje ikke så mye å skryte av, men Opptrekkern kan skilte med et løypekryss ute på myra og ei bu i kanten. Å endelig få se krysset gleder meg, for det betyr at jeg er halvveis til Oppsangen. Å se bua gleder meg også, for det betyr at jeg kan ta 5 minutter uten å bli våt i rompa. Jeg stabler meg opp trappa spent på om den er åpen. Jeg er nysgjerrig og har lyst til å sjekke hva bua på Opptrekkern kan tilby en farane fant. Jeg åpner haspa og stiger inn. Den er finere enn jeg forventet. Langbenker langs veggene som kan tjene som seng ved behov. Noen nedfellbare plater over langbenken blir bord for 2. En vedovn er sentralt plassert midt på gulvet og selvfølgelig er det en gjestebok her. Alt man trenger for en hvil og litt kos. Her skulle jeg gjerne tilbragt natta, fått tørk på bein og sko og litt varme i kroppen. I stedet blir det til at jeg vrir opp sokkene på benken ute. Tar litt vann og tar fatt på neste strekk. Det viser seg straks etter at krysset på Opptrekkern er passert, at dette blir verre enn i stad. Både skiløypa og myrene er våtere her og jo nærmere Oppsangen jeg kommer, dess verre blir det. Det eneste positive er at det nå går nedover. Men jeg må stadig lengre ut langs kanten av løypa og det er betydelig mer vegetasjon. På siste myra før oppstigningen over vollen er jeg ganske kjørt, men også oppstemt. 31 kilometer på 2 timer? Det var slitsomt, men jeg kom fram. Oppsangen ligger fint til. Tunet består av velstelte pene bygninger, men de ser ikke veldig åpne ut. Uansett, her kommer Rondanestien inn fra syd, gjennom dette flotte tunet og fortsetter mot fjellene i nord. Et skilt peker til en drikkevannskilde. Jeg trenger vann og leter ganske lenge, men finner den ikke. Jeg er iskald på beina og gjennomvåt av svette etter å ha bakset meg fram med sykkelen. Når jeg nå står stille kommer frosten i kroppen. Jeg skjelver i perioder ukontrollert og tenna klaprer. Nei nå er det bare å komme i gang. Jeg er ei pingle på stisykling, det skal sies, men jeg har syklet litt sti og husker med glede stisyklinga på flyktningeruta. Nå gleder jeg meg til å prøve meg på Rondanestien. Kommer meg på sykkelen og tar over tunet og ut gjennom grinda mot syd. Det stopper litt opp etter noen meter. Litt vel kupert her i begynnelsen, men det bedrer seg nok. Stien er smal og litt for dyp til å få pedalene rundt. Mye stein som stien snor seg rundt er det også. Det er en stund siden jeg forlot Oppsangen. Jeg kaver meg fram og er kommet til et punkt hvor det ikke er noen retur. Jeg beveger meg vestover som er på tvers av åsryggene. Det er noen steder så bratt at jeg nesten ikke greier å dytte sykkelen opp. Så ned på andre siden over myrsøkk og opp neste. Rondanestien fra Oppsangen til Malungen er 13 km lang og jeg innser at dette kommer til å bli slitsomt og ta tid. Jeg avtaler henting med kona, men aner ikke når jeg er ute skauen. Det beste jeg kan anslå er: Ikke stress og ikke kjør fort, dette tar tid. Det er ikke plass til både meg og sykkelen i den smale stien. Noen ganger bruker jeg stien, andre ganger er sykkelen der. Krysser en vei og ser skilt til Busvollsætra. Ikke fullt så mange åser å dytte opp og ned lengre, men mye blaut myr. Jeg er sliten, men er i hvertfall på rett sti. Kona og guttungen er på vei og de vil parkere ved Malungen og vente på meg der. Kommer ut på vei ved Busvollsætra og sykler en liten stubb før det er inn på ny sti og fortsette dyttinga. Kona ringer og sier de er kommet fram og at guttungen har begynt å gå meg i møte. Jeg ringer guttungen og forteller at jeg er på stien mot Busvollsætervadkoia. Ber ham holde seg på Rondanestien og ikke miste den. Vist vi begge holder oss på riktig sti vil vi møtes. Jeg gjør samtalen så kort jeg kan for jeg begynner å fryse med en gang jeg stopper. I ti-tiden begynner det å mørkne og hodelykta må på. Jeg er sulten og sliten og flere ganger vurderer jeg å legge igjen sykkelen. En helt idiotisk tanke siden det er den som frakter alt jeg trenger av mat og klær, ja alt jeg kan tenkes å få behov for. Alt unntatt vann, for det har jeg for lengst drukket opp. Tanken på at guttungen går meg i møte og ikke kan være langt unna gjør at jeg holder en viss stil. Håper virkelig vi er på samme sti. Det er skikkelig mørkt nå og jeg bakser meg videre i lyset fra lykta. Nå og da lar jeg lyskjeglen sveipe terrenget for å få litt oversikt. Syns med ett jeg hører noen rope. Jeg stopper opp og lytter, nei,,,, jo der kommer det igjen. Og så, ut av mørket og inn i lyset fra lykta kommer han. Hvordan han har funnet fram og holdt seg på riktig sti uten lys fatter jeg ikke. Klokka 23:30 møtes vi. Han har med seg 2 bananer og vann til meg. Fantastisk, det skal virkelig smake. Han overtar sykkelen og jeg ramler nesten over ende når jeg slipper den. Vel har den vært tung å dra på, men den har også vært noe å støe seg til. Den har på en måte vært med å holde meg på beina tross alt. De siste 6,5 kilometerne bakser han med sykkelen og jeg sjangler lettet etter. 01:30 er vi endelig nede til ventende kone og varm bil. 8 timer etter at jeg gikk av sykkelen der grusveien sluttet. Dagen har vært lang og hard, men nå kan jeg endelig sette meg ned, i baksetet, i en varm bil. Jeg bråvåkner av at de rusker i meg. Vi er på Essostasjonen på Skarnes. Stasjonen jeg forlot i går. Foran meg har jeg en varm bagett og en iskald cola. Og med dette avslutter jeg mitt friluftsår 2020 og ønsker alle på Fjellforum et riktig Godt Nytt (tur) år.

Jeg har ikke gått MASSIV, men mener bestemt at noen her inne har det. Prøv om du finner noen med et søk.