oasorgard

Jeg har logget flere ruter for TurkartHelgeland, og i den forbindelse fikk jeg utlevert en Nasjonal standard for Vanskelighetsgrader med kjennetegn for hva som beskriver en enkel, middels, krevende og meget krevende tur. For en enkel tur har man følgende stikkord å gå ut fra når turen skal beskrives: Nybegynnere Krever ingen spesielle ferdigheter I hovedsak kortere turer Turer egnet for bevegelseshemmet er angitt i kartet Høydemeter <300 meter Asfalt, grus, skogsvei og gode stier Stor grad av opparbeiding som gir god fremkommelighet Underlaget er fast og jevnt, og uten hindringer Ingen vad/kryssing av bekk Moderate stigninger, men ingen bratte eller vanskelige parti Mvh Odd Andreas

Flott tiltak. Venter bare på at de rutene jeg har logget i området Hundåla-Husvika skal bli lagt inn i kartet. Flere ruter skal bli logget i kommende sesong. Mvh Odd Andreas

Flotte bilder. Mvh Odd Andreas

Ok, skal kikke innom. Mvh Odd Andreas

Årets fjelltrim er avsluttet, men det kommer nye muligheter til neste år. http://www.vefsn.kommune.no/artikler/Fjelltrimmen Mvh Odd Andreas

Ser dette er et gammelt tema, men jeg håper turen ble flott. Jeg bor i området, men har aldri vært på toppen av Finnkneene, kun ved Finnknevatnet en rekke ganger. Da har jeg alltid gått opp fra Hundålvatnet. Har hørt fra dem som er kjent med landskapet mellom Sørfjorden og Storfinnkneet, at man må gå litt sørover på høydedraget opp fra fjorden for å runde enden av en litt ugrei dal. Mvh Odd Andreas

Ja, en kraftig vandrestav kan også være en god håndverge hvis større beitedyr eller ville dyr skulle bli for nærgående. Mvh Odd Andreas

Selje (Salix caprea) er fin å lage seg vandrestav av. Unge trær er fine emner til staver, stammen er passe tykk og rett, den har som regel lite med kvister, og den blir lett etter tørking. Velg en stamme med en tykkelse der gripefeltet passer godt for hånden, her må en prøve seg frem. Høyde for gripefelt er omtrent det samme som for gåstaver - http://www.klubben.no/userfiles/image/Sport_Fritid/NW_str_1.jpg Passende lengde på staven er fra skulderhøyde til hodehøyde. Når vandrestaven er kappet til i ønsket lengde, fjærnes all bark inn til treverket. Plasser så staven til tørking et tørt og luftig sted minst ett par måneders tid. Etter tørking pusses staven, og kan sikkert med fordel settes inn med en impregnerende olje. For å beskytte tuppen mot slitasje, kan den dekkes av en gummiknott, hvis man finner noe som egner seg. Andre tresorter som rogn (Sorbus aucuparia), hegg (Prunus padus), hassel (Corylus avellana), einer (Juniperus communis) etc, kan også brukes til vandrestaver. Her er det bare å prøve seg fram til noe man selv liker angående vekt og holdbarhet. Mvh Odd Andreas