Planen var å gå nasjonal-sykkelrute som går i idyllisk natur nedover til Vennesla, på truger. Deretter skulle vi gå langs riksvei/småveier til Kjevik. Gå 1/3 på torsdag kveld, overnatte i hengekøya og gå resten på fredagen.
Det var altså planen...
Sånn her gikk det til. Vi gikk en liten mil på gamle jernbanelinjen, ca 25 cm bløt snø. Snøen pakket seg i trugene og under foten og det ble et voldsomt irritasjonsmoment. Jeg tok en prat med hunden og vi ble enige om at vi måtte legge om ruten og heller gå langs veien. Vi gikk 15km på tre timer og la oss for å sove mellom Hægeland og Skarpengland. Jeg la meg i hengekøyen med presenning over, det var et par varmegrader. Våknet utpå natten, da hadde temperaturen sunket 8 grader og det ble for kaldt i hengekøya. Jeg kvistet et par små bjørketre og pakket det inn i presenningen og la Rescue-blanket'n over. Det ble ren og skjær luksus.
Fredagen begynte med dypfryste sko og oppholdsvær. Solen tittet frem og veien var bar. Dekket i refleks kom vi oss til Skarpengland, over til Vennesla, over til Ålefjær og videre til Kjevik lufthavn. De siste kilometerene løp vi og kom 13 min for seint til kurset. Vi brukte 8 timer på de siste 4 milene og beina var ganske såre.
Hunden, som er en vedlikeholdsfri gatemiks, gjorde ikke noe av alt veisaltet. Jeg har lest en plass at de fort kan bli litt såre av alt saltet.
De store naturopplevelsene ble det altså ikke. Men jeg fikk spist mye veisalt og alsfaltstøv, og drukket litt spylervæske. Så både meg og hunden var veldig fornøyde!